Effekter av ulike tiltak for å redusere NO 2 -nivået - modellresultater Bedre byluft forum, 13. april 2016 Britt Ann K. Høiskar og Ingrid Sundvor Gabriela Sousa-Santos og Mathias Vogt NILU- Norsk Institutt for Luftforskning Tormod Haug, Urbanet Analyse AS Arvid Strand, Lasse Fridstrøm,Harald Aas, TØI
Status for NO 2 - årsmidler Høyeste årsgjennomsnitt av NO 2 (µg/m 3 ) Kilde: www.luftkvalitet.info Forurensningsforskriften: 40 µg/m 3
Status for NO 2 - timemiddel Antall timer med NO 2 over 200 µg/m 3 Kilde: www.luftkvalitet.info Forurensningsforskriften: maks 18 timer over 200 µg/m 3
Kilder til NO 2 -konsentrasjonene Trafikkeksos er dominerende kilde, skip og havn bidrar noe Hvor og når utslippene skjer påvirker også konsentrasjonene Meteorologi og topografi avgjør spredning av utslippene Utslipp Konsentrasjon 5% 4% 12% 79%
Hvilke kjøretøy gir mest NO x utslipp? Høye utslipp: Eldre tunge kjøretøy og busser med dieselmotorer (eldre enn Euro VI, 2014) Lette kjøretøy med dieselmotor (foreløpig inklusive Euro 6 biler) NO 2 -utslipp i Stor-Oslo Lave utslipp: Nye tunge kjøretøy og busser med dieselmotorer (yngre enn Euro VI, 2014) vil gi lave utslipp av alle typer lokalt forurensende avgassutslipp Vanlige bensinbiler som er yngre enn ca. 15 år Kilde: www.toi.no
Aktuelle utredningsprosjekter
Modellberegninger Trafikk Utslipp Spredning RTM23+ Urbanet Analyse AirQUIS NILU AirQUIS/EPISODE NILU Vurderingene av tiltak har omfattet Hvor stor reduksjon gir tiltaket i antall kjøretøy og totalt trafikkarbeid? Hvor store reduksjoner gir tiltakene i NO x -utslipp Hvor store reduksjoner gir tiltaket i NO 2 -konsentrasjonene i Oslo? (årsmidler for permanente tiltak timemidler for strakstiltak) Referanse: dagens situasjon (2013)
Årsmidler for NO 2 prognose for 2020 for dagens situasjon og Dagens situasjon Referansesituasjonen 2020 Utslipp: -47% - Innfasing av tunge kjøretøy med EURO VI teknologi årsak reduksjon i NOxutslippene (ca 80% av tunge kjøretøy har EURO VI i 2020) - Fremdeles overskridelser Kilde: Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum 2015-2020
Kilde: Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum 2015-2020 Effekt av tiltakspakke på årsmidler for NO 2 Dagens situasjon (2013) Referanse 2020 Tiltakspakke 2020 Utslipp: -47% Utslipp: -25% Tiltakspakken: 20% reduksjon i trafikken i forhold til referansesituasjonen 2020 5% reduksjon i havneutslipp i forhold til referansesituasjonen 2020 20% EL-bilandel, 5% Plug-in Hybrid
Kilde: Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum 2015-2020 Tiltaksutredningen 19.høyeste timeverdi Dagens situasjon (2013) Referanse 2020 Tiltakspakke 2020 Utslipp: -47% Utslipp: -25% Tiltakspakken: 20% reduksjon i trafikken i forhold til referansesituasjonen 2020 5% reduksjon i havneutslipp i forhold til referansesituasjonen 2020 20% EL-bilandel, 5% Plug-in Hybrid
Permanente tiltak mot NO 2 årsmiddel Tidsdifferensierte bompengetakster (Dobling av bompengetaksten i rushtiden) Miljødifferensierte takster (Dobling av bompengetaksten for dieselkjøretøy) Omgjøring av bilfelt til miljøfelt for hybridbiler, elbiler, samkjøring (2+), kollektivtransport på strekninger med to eller flere ordinære kjørefelt i en retning Bedring av kollektivtilbudet i Oslo (100 prosent økning i frekvens på utvalgte linjer) Parkeringsrestriksjoner i sentrum og ved større arbeidsplasskonsentrasjoner i form av høyere parkeringsavgifter Lavutslippssone: Forbud mot enkelte kjøretøygrupper (tungtrafikk med eldre teknologi enn Euro VI) innenfor bomsnittet
Valg av to tiltakspakker Tiltakspakke 1: Miljøfelt, lavutslippssone for tungtrafikk (avgrenset av dagens bomsnitt), økte parkeringskostnader og forbedret frekvens for kollektiv Tiltakspakke 2: Miljøfelt, lavutslippssone for tungtrafikk (med utvidet geografisk område) og forbedret frekvens for kollektiv
Vurdering av tiltak mot hverandre -1,1% -1,1% -5,2% -3% -6,4% -11,8% -16,8% Trafikkmodell (røde tall=reduksjon i trafikkarbeid) Luftkvalitetsmodell
Grenseverdivurderingen - Effekt på årsmiddelverdiene Dagens situasjon (2015) Lavutslippssone (tunge kjørtøy, 2015) Tiltakspakke 1 (2015) Tiltakspakke 2 (2015)
Helsevurderingen - effekt på antall eksponerte
Rushtidsavgift i Bergen effekter Innført 1. februar 2016: bomtakster endret fra kr 25 til kr 19 utenom rush, kr 45 i rush Hele døgnet: 0-3% trafikkreduksjon Økt trafikk på omkjøringsveier (8-9%) Kilde: Notat fra Statens Vegvesen, Region Vest v/kristian Bauge
Oppsummering Best effekt oppnås med tiltak som: Er målrettet mot kjøretøy med høye NOx utslipp Gir størst reduksjon i områder med høye NO 2 nivåer og høy befolkningstetthet Tiltak som baseres på økt bompengeavgift kan gi økt trafikk utenfor/innenfor bomsnittet Effektene av tiltak bør vurderes opp mot både: Grenseverdier, helseeffekter, samt praktiske/økonomiske hensyn Forutsetninger må være like for å kunne sammenligne effekter fra ulike tiltak Viktig å evaluere igangsatte tiltak med målinger (luftkvalitet, trafikk, hastighet, reisevaner) og modeller
Strakstiltak på dager med høy luftforurensning Hensikten med innføring av strakstiltak er å: Redusere helsebelastningen for befolkningen Unngå overskridelser av timemiddelverdier for NO 2
Ti strakstiltak for Oslo -eksempler
Strakstiltak mot timemiddel - Så på en periode på 10 dager beregnet reduksjon i timemiddel
Effekt på trafikk
Redusert NO x -utslipp i Stor-Oslo
Ti strakstiltak for Oslo Effekt av strakstiltak mot NO 2 noen eksempler
Kostnadseffektivitet Bruk av høy avgift i bomringen har betydelig lavere kost for trafikantene og er å foretrekke fremfor forbud Av tiltakene som er rettet mot kun persondieselbiler kom tiltak 4 best ut (dette tiltaket ga 5-7% reduksjon av NO 2 ) I kombinasjon med en permanent lavutslippssone for eldre tunge kjøretøy får man god effekt også på NO 2 (ca 15-20 %) Kilde: Aas et al, TØI rapport 1437/2015
Nye strakstiltak for bedre byluft i Bergen Bystyret går inn for en femdobling av de tidsdifferensierte bomtakstene på dager med fare for høy luftforurensning, som et alternativ til datokjøring Samtidig vil det i samarbeid med fylkeskommunen innføres gratis buss og bybane de samme dagene for å gjøre det lettere for innbyggerne å reise kollektivt Tilleggsforslag: 1. Bystyret ber om at byrådet legger frem en sak med tiltak for å unngå at typiske omkjøringsområder blir for sterkt belastet gjennom økt trafikk og at disse områdene får kraftig forverret luftkvalitet. 2. Der slike ikke er etablert, bør det utgreies å etablere luftmålere for å følge utviklingen.
Konklusjon Permanente trafikkreduserende tiltak er nødvendig for å redusere årsmiddelet for NO 2 - og vil redusere behovet for strakstiltak Strakstiltak løser ikke forurensningsproblemet, men reduserer helsebelastningen for befolkningen ved episoder med høy luftforurensning Kommunene må ha effektive strakstiltak som kan settes inn ved behov del av beredskapsplanen Viktig med god forståelse av dagens situasjon og kildebidrag for å finne gode tiltak Viktig å evaluere igangsatte tiltak med målinger (luftkvalitet, trafikk, hastighet, reisevaner) og modeller
Takk for oppmerksomheten!
Gratis kollektivtransport - Tiltaket alene er ikke genet som strakstiltak for å redusere NO 2 - konsentrasjonen på dager med høy luftforurensning - Tiltaket bidrar lite til å redusere utslippene av NO x fra dieselkjøretøy - Uhåndterlig stor transportutfordring massiv tilstrømning til kollektivtranporten fra gående, syklende og nye reisende - Kan «sukre pillen»
Relativt bidrag fra ulike kilder til NOx-konsentrasjonen Trafikk (%) Skip og Havn (%) Bakgrunn (%) Andre (%)