HelgelandsKraft informerer REGN MED OSS www.helgelandskraft.no Nr. 1 2006 Nytt kraftverk 3 Godkjenning 2
Markedssjef Arild Markussen Kraftmarkedet i Norge er en del av det nordiske kraftmarkedet og markedet er etter hvert også påvirket av kraftprisene i det europeiske kraftmarkedet. Nedbørsmengde og temperatur i Norge påvirker ikke i like stor grad kraftprisen i dag som for bare ett år siden. Dette har ført til at kraftprisene stiger til tross for normal magasinfylling i vannreservoarene i Norden samt en relativt mild vinter så langt. Systemprisen (spotprisen) på kraftbørsen Nordpool har økt med ca 70 prosent (ca 13,5 øre/kwh) fra januar 2005 til januar 2006. I og med at vi i Markedsdivisjonen kjøper all vår kraft til våre kunder på Nordpool, får dette innvirkning på strømregningen til dere. Prisene påvirkes av flere forhold. Over tid har kraftforbruket økt jevnt og trutt (ca 16 prosent fra tidlig på 1990-tallet til i dag). Produksjon av kraft har ikke økt tilsvarende og da har vi fått et strammere marked med avhengighet av dyre produksjonsformer. Råenergiprisene er vesentlig høyere nå en tidligere. Olje, gass og kull til strømproduksjon er mye dyrere enn tidligere, noe som gir økte priser. Hovedforklaringen på den kraftige prisøkningen i 2005 er likevel innføringen av CO2-kvoter, som er et redskap for å redusere utslippet av klimagasser. Prisutviklingen reflekterer at vi behøver mer ny kraft. Det har imidlertid vist seg å være vanskelig å komme i gang med ny og særlig ny større kraftproduksjon på grunn av politiske rammevilkår. Til tross for den meget kraftige økningen det siste året viser analyser fra kraftanalyseselskap at prisen skal videre opp i 2006. Hvilken avtaleform skal jeg velge? En stor del av våre kunder har i dag fastavtale over ett, to eller tre år. Dette er greie avtaler hvis man ønsker en forutsigbarhet på sine strømregninger. Det er imidlertid alltid vanskelig å vite på hvilket tidspunkt man skal inngå en fastavtale. Hvis du ikke har fastavtale, har du en avtale som enten gir variabelpris eller markedspris (spotpris med påslag). Som din kraftrådgiver vil min klare anbefaling til deg være å velge markedspris fremfor variabelpris (hvis du ikke ønsker en fastavtale). Markedspris har over tid vist seg å gi den laveste strømprisen i forhold til variabelpris (mindre risiko for kraftleverandør gjenspeiles i kraftprisen). Først ute med godkjenning Leder måling og avregning Helle Torill Sandvik gleder seg sammen med laboratorieingeniør Øyvind Nordgård (i midten) og måleroperatør Knut Tverå over godkjenningen. Nye krav til kontroll av el-målere skal gi større trygghet for norske strømkunder. HelgelandsKraft er første energiverk som har fått godkjenning på målelaboratoriet. Flere års innsats ligger bak godkjenningen. I motsetning til en del andre energiverk som har valgt å bygge ned laboratoriene sine, har Helgelands- Kraft opprettholdt aktiviteten. Nå er HK i stand til å satse sterkere på å foreta kontroller på vegne av andre e-verk, fortrinnsvis i Nord-Norge. Det er stasjonærlaboratoriet som nå er godkjent. Hit bringes målerne inn fra husholdningene til kontroll. Hittil har målere vært tatt inn ved mistanke om feil. I tillegg har HelgelandsKraft kontrollert alle nye målere før de har blitt plassert ut hos kundene, selv om det ikke har vært krav om det. Som følge av den nye forskriften skal det gjennomføres kontroller på et utvalg el-målere med jevne mellomrom. HelgelandsKraft vil også jobbe for å få godkjenning på feltlaboratoriet, som tester målere som står utendørs. 2
Morten Gullesen (til høyre), som har vært prosjektleder for utbyggingen, gleder seg sammen med produksjonssjef Ottar Olsen over at det nye kraftverket er i gang. Her står de ved turbinen inne i den nye kraftstasjonen Produksjonssjef Ottar Olsen (t.v.) og gruppeleder Trond Borgsø med den nye kraftstasjonen i bakgrunnen. Nytt kraftverk i Langfjord Helt siden 1949 har Langfjord gamle kraftstasjon forsynt folk på Sør-Helgeland med strøm. Nå har det gamle kraftverket gjort sitt. Ny kraftstasjon er i full drift. Den nye stasjonen er mye mindre enn den gamle. Ett aggregat gjør jobben som tre gjorde i den gamle stasjonen. Foruten et renere miljø kan gruppeleder Trond Borgsø og de øvrige ansatte glede seg over at det blir mindre vedlikehold og færre feilsituasjoner. Overgangen til databasert styringssystem gir imidlertid nye utfordringer. Borgsø er sikker på at dette kommer til å gå greit. Han mener at mye av læringsprosessen er unnagjort under prøvedriften. Til kraftverkene i Kolsvik og Langfjord er det knyttet tre maskiniststillinger, en halv stilling innen renhold og en deltidsstilling som damvokter. Nye Langfjord kraftstasjon ble satt i prøvedrift 19. desember i fjor og i ordinær drift nøyaktig en måned senere. Stor fallhøyde Med 9,2 Mwh i effekt regnes det nye kraftverket som et stort småkraftverk. Produksjonen er stor nok til å forsyne 19.000 husstander med strøm. Nye Langfjord kraftstasjon er et typisk norsk kraftverk. Et høytrykksanlegg med stor fallhøyde og relativt lite vannføring. Det får vann fra to magasiner, Tettingvatnet og Storvatnet. Herfra blir vann ført ned til en inntaksdam som ligger 260 moh. Innenfor budsjettet Den gamle kraftstasjonen var i drift i nesten 60 år. Den har gjort sitt, og vel så det. Egentlig har det vært planlagt nytt kraftverk i Langfjord siden på 1980-tallet. En kontroll av vannrørene i 2000 konkluderte med at noe måtte gjøres. To år senere startet planleggingen, og i 2004 vedtok HKs styre å Skissen viser hele kraftverket, med magasinene og rørgatene. bygge det nye kraftverket i Langfjord. Anleggsarbeidene begynte i juni i 2004. Selv om de store nedbørsmengdene i fjor høst forårsaket oversvømmelser og problemer i byggegropa og en forsinkelse på seks uker, kan det knapt sammenlignes med den gang den gamle kraftstasjonen ble bygd. Byggingen ble satt i gang i 1940. Okkupasjonen og problemer med finansieringen gjorde at kraftverket ikke ble ferdig før ni år senere. Budsjettet for nybygget er på 56 millioner og ser ut til å holde med god margin. 3
Arne Petter Solvang fortalte om da han under rengjøring av en trafokiosk på Kippermoen fikk 12.000 volt i kroppen. Han kom fra ulykken uten varige men og fortalte at han ble godt ivaretatt i HelgelandsKraft etterpå. Hvor høyt må det smelle i HelgelandsKraft for at HKs ansatte skal jobbe sikkert, utfordet Odd Sevland de ansatte i HK. På bordet ligger det som er igjen av hjelmen han hadde på da han selv tok fyr. Kvalitetsleder i HK Lene Tokle (til høyre) leder satsingen. Kirsti Elsfjordstrand fra Statkraft var en av de eksterne gjestene på seminaret. Hun kjenner ikke til at andre e- verk har satset på HMS på en slik måte. Bruk hodet, vis omtanke Å bli skadet på arbeidsplassen kan sammenlignes med å vinne i lotto. Sjansen er liten. Men den finnes. I januar var avspark for en ny og annerledes satsing på helse, miljø og sikkerhet i HelgelandsKraft. I tillegg til historier fra HelgelandsKrafts egen virksomhet fikk deltakerne anledning til å høre Odd Sevland fra Sørlandets Sikkerhetssenter fortelle om egne erfaringer og erkjennelser. Tok fyr Han fortalte ærlig og med en stor dose selvironi om hvordan alt lå til rette for at han i august i 1996 kunne holde en demonstrasjon i metanolbrann helt alene og uten verneutstyr. På Sørlandets Sikkerhetssenter var det kultur både for stille avvik (en etablert praksis, slikt man gjør og ikke snakker om) og for snarveier. Driftshåndboka, med beskrivelse av arbeidsrutinene, sto bare til pynt i ei hylle. Nytilsatte og lærlinger ble lært opp i avvikene. Det var ikke kultur for å vise omtanke og å oppfordre kolleger til å arbeide sikkert. Berører mange Da Odd Sevland tok fyr, fantes det verken nøddusj eller slokkeutstyr i nærheten. Likevel ble han reddet. Han tilbrakte uker og måneder i sykesenga på Haukeland sykehus. For første gang i sitt liv ble han tvunget til å tenke. Han måtte erkjenne at han selv var skyld i ulykken. Sevland la ikke skjul på at omkostningene var store for familie og venner. Hvis du ikke har tenkt å være med i trekningen for den neste som skal bli skadd i HK, må du jobbe ordentlig. Du er den viktigste personen i noens liv, sa Odd Sevland. Sterke historier At ulykker også påvirker kolleger sterkt ble Olav Henriksens historie et eksempel på. Han var arbeidsleder ved Elkem Salten Verk da en 19-årig ferieavløser var med på rengjøring av en trafostasjon i. Unggutten forserte en hindring og fikk 80.000 volt i seg. Ulykken skjedde for 19 år siden. Jeg ville aldri ha klart en sånn situasjon igjen. Det ville ha vært umulig, sa Henriksen i et intervju som ble vist som filmopptak under seminaret. Ny satsing I HelgelandsKrafts nye satsing handler det mye om hvilke tanker folk har og om å ta ansvar for egen atferd. Programmet er utviklet etter modell av Kollegaprogrammet i Statoil. Når vi har gransket skadene, ser vi at de skyldes det som foregår oppi Montasjeleder Atle Nordberg la ikke skjul på at det skjer avvik i HelgelandsKraft. Han ga uttrykk for sterk vilje til å forbedre sikkerhetsarbeidet. I bakgrunnen sitter Harald Jørgensen. hodet på folk, sier kvalitetsleder i HK Lene Tokle. Det er betegnende at det oftere skjer ulykker under oppryddingsarbeid etter uværsperioder enn under selve uværet. Under dramatiske omstendigheter er bevisstheten om farene skjerpet. Under seminaret ble ledere og mellomledere i HelgelandsKraft utfordret til å komme med forpliktelser for å øke sikkerheten i HK. Seminaret i januar var bare starten på en lang og omfattende prosess. I løpet av det kommende året fortsetter arbeidet med å øke sikkerheten i de ulike avdelingene. 4
Med efaktura har du kontroll på regningene Frode Dorp anbefaler kunder som bruker nettbank, å prøve efaktura. Med efaktura er det mer lettvint å betale, i tillegg til at du har full kontroll. Blant HelgelandsKrafts husholdningskunder er det 2.400 som bruker efaktura i dag. Det vil si at fakturaen kommer elektronisk, rett inn på nettbanken, i stedet for med posten. Du kan også få melding om fakturaen på e-postadressen samtidig, hvis du ønsker det. Det er to måter å avtale efaktura på. Du kan enten takke ja til tilbudet som popper opp når du har betalt neste strømregning over nettbanken. Eller du kan gå på oversikten over efakturatilbydere inne på nettbanken din, og bestille derfra. ENØK-skolen: System- og avregningsansvarlig Frode Dorp anbefaler efaktura blant annet fordi det er en sikker betalingsmåte. Den elektroniske fakturaen ligger inne på nettbanken til du har betalt den. Du må selv gå inn og kontrollere den og foreta de få tastetrykkene som skal til for å betale den. Hvis du skulle slumpe til å slette efakturaen, kan du ringe kundesenteret i HelgelandsKraft og få en ny. Du sparer tid med efaktura. Du slipper å taste kid og forfallsdato. Med fakturaen inne på datamaskinen er det ingen fare for at du roter den bort. Hvis du har flere banker med nettbank, kommer efakturaen opp i alle. Du kan betale den fra hvilken nettkonto du vil. Etterpå kommer den til å forsvinne automatisk. Siden regningene kommer rett i nettbanken, kan du betale dine regninger hvor du vil, bare du har tilgang til internett. Du kan også bestemme når du vil betale regningen. I nettbanken kan du med et klikk få opp fakturaspesifikasjonene til både ubetalte og betalte regninger. Dermed har alltid du full kontroll. Oppvarming av bolig Salgsleder Stian Vikdal i HelgelandsKraft gir gode råd om hvordan vi unngår å sløse med strømmen. Denne gangen handler det om oppvarming av boligen, som i gjennomsnitt utgjør hele 56 prosent av energiforbruket. Tiltak her kan gjøre store utslag. Eksemplene tar utgangspunkt i et eldre hus (før 1985) og en strømpris på 66 øre/kwh som dekker både kraftpris, nettleie og statlig forbruksavgift. Termostat og nattsenkning på elektriske ovner! Har du en gammel panelovn uten termostat på 1000 W og bruker den i seks vintermåneder, koster det ca. 2.851 kroner. Har du derimot termostat på ovnen, vil det koste mellom 2.200 og 2.400 kroner, avhengig av blant annet inneog utetemperatur. Etterisolering av loft/vegger Dette kan være en svært lønnsom investering, særlig i forbindelse med rehabilitering av bolig. Besparelse ved å etterisolere loft ligger på ca. 2.200 kroner, og vegger på ca. 3.700. Hva koster oppvarming? En gjennomsnittlig familie (2 voksne og 2 barn) med et forbruk på 26 000 kwh i året bruker ca. 14.650 kwh på eloppvarming. Det tilsvarer 9.669 kroner per år. Fyre med ved Fyrer du med ved i tillegg til strøm, vil kostnadene bli (favnpris på 1.630 kroner tilsvarer 50 øre/kwh): Ved (50%) kr 3.663 Strøm (50%) kr 4.835 Totalt kr. 8.498 Lønnsomheten avhenger av hva du betaler for veden, men det er jo også kos med vedfyring. Stian Vikdal er salgsleder i HelgelandsKraft. Sist lærte vi: Bad eller dusj? For en familie på fire hvor alle dusjer hver dag, vil det være 1688 kroner å spare per år på å montere sparedusj. 5
Vår visjon: HelgelandsKraft en aktiv verdiskaper for regionen Vår forretningsidé: HK skal gi kunde- og eiertilfredshet ved på et forretningsmessig grunnlag drive og utvikle: virksomhet innen produksjon, overføring og omsetting av energi annen aktivitet med naturlig tilknytning Boligene skal energimerkes Norsec Norsk Systemplan og Enøk AS eies av: 21 e-verk i Nord-Norge samt Elektro AS i Bodø. HelgelandsKraft er en av de fire største eierne med sin eierandel på 11 prosent. Disse sitter i styret: Ove Brattbakk, HK (styreleder) Eivind Steinholt, Tromskraft Sten-Rune Brekke, Saltens Kraftsamband Eilif Amundsen, Hålogaland Kraft Wiggo Knutsen, Ballangen Energi Kjell Krüger er administrerende direktør i Norsec. Snart kommer energisertifikat på boliger. Tilbud om bistand innen dette er blant tjenestene som Norsec yter. Norsec driver med energirådgivning. Først og fremst er det eiere av næringsbygg bedriften henvender seg til. Men administrerende direktør Kjell Krüger ser også et marked i kravene som kommer om at boliger skal ha energisertifikat. Kravet gjelder ved salg av en bolig, og Krüger sammenligner det med energimerkingen av hvitevarer. Et dokument vil fastsette hvor på skalaen en bolig ligger i forhold til standarder for energiforbruk, inneklima og så videre. Energisertifiseringen av boliger kommer i gang fra 1. januar 2006 og skal være fullt iverksatt fra 2009. Krüger tror ikke det blir kostbart for huseierne å skaffe sertifikatet. Han mener at ordningen vil øke verdien på de boligene som har et godt inneklima. I samarbeid med HelgelandsKraft har Norsec et nytt produkt under lansering. Det gjelder energioppfølging av næringsbygg og retter seg spesielt mot kommuner. Programmet kalles E:SAVE og skal gi kundene en god oversikt over forbruket sitt, samt gi mulighet for varsling ved for høyt energiforbruk. Norsec har et stort oppdrag for Enova når det gjelder nasjonal energirådgivning. Selskapet driver også med rådgivning overfor e-verk når det gjelder utbygging av kraftnettet. Når HelgelandsKraft vurderer å bygge nye linjer for alle småkraftverkene som nå er under bygging, kan vi bistå med lønnsomhetsanalyser og konsesjonssøknader, sier Kjell Krüger. I Norsec arbeider 15 personer på hovedkontoret i Fauske og de to avdelingskontorene i Svolvær og Narvik. I tillegg skal det bygges opp en avdeling i Tromsø. Den nye satsingen på energisertifiseringen av boliger og bygg skal foregå herfra. Norsec omsetter for 12 15 millioner i året. Mens mange enøk-sentre ble avviklet i 2002, fortsatte Norsec sin virksomhet. Det har imidlertid vært vanskelige år økonomisk, men nå ser det ut til å bli en bedring, forteller Kjell Krüger. Kundesenteret svarer 1. Hva skal jeg foreta meg når jeg skal flytte? Ta kontakt med vårt kundesenter på tlf 75 10 00 33 (ha gjerne målernummer klart) og vi må ha følgende opplysninger fra deg: 1. Avlesning på måleren? 2. Ny adresse? 3. Hvem overtar huset/leiligheten, eventuelt hvem er huseier? Når du flytter, er det viktig at du gir oss beskjed om det. Hvis ikke, er du ansvarlig for den strømmen som blir brukt inntil det blir bestilt av andre. Inger Lise Wika (f.v.), Laila Sandvik og Anne- Grethe Aakvik. 2. Jeg har ikke fått faktura fra dere. Har vi fått beskjed om at du har endret adresse, fått ny postboksadresse? Husk å gi oss beskjed om endringer. 6
HelgelandsKraft eies av 14 kommuner på Helgeland, og verdiene som skapes pløyes på forskjellige måter tilbake til eierkommunene. Både direkte, i form av avkastning, og indirekte i form av innkjøp og samarbeidsprosjekter med idrett og kulturliv. Instruktør Randi Elise Valla (fra venstre), Marte Grane (?), Mathilde Ånes, Maria Emilie Nesttun Øyen og Hans Christian Wika øver i Ungdomslokalet i Mosjøen. De unge er ryggraden Å spille fiolin er ikke vanskelig for den som kan det. Det er Ane Lunde Joakimsen som presenterer denne enkle sannheten. Hun er med i Vefsn unge strykere og har spilt i tre år. Hun synes ikke det tok så veldig lang tid å lære å spille fiolin. Det er bare å øve flittig. Europeisk nivå Mathilde Ånes spiller cello og øver hver dag. Hun har lyst til å bli musiker når hun blir voksen. Det er enten musiker, eller hjelpepleier. Mathilde røper at hun tidligere ønsket å spille fiolin, men at hun ble fristet til å spille cello etter en konsert på skolen. Nå er hun selv med og holder konserter. Mathilde synes det er noe av det fine ved å være med i orkesteret. Vefsn unge strykere har eksistert siden 1997. Minst fire av de 30 utøverne har vært med helt siden starten. Den yngste gruppen er fra åtte til 12 år, og den eldste fra 12 til 18 år. Noen av de eldste er på veldig høyt nivå, på et europeisk nivå. Vi er i en veldig fin bølge nivå, med et stort solistisk potensiale, sier Trond Wika. Vidt repertoar Repertoaret spenner vidt. Kjennskap til mange forskjellige stilarter er en viktig del av skoleringen. Kulturskolen tar opp så mange det er plass til. For tiden er det venteliste. På cello er problemet å ha nok instrumenter. Kulturskolen har nesten ikke budsjett, men foreningen Vefsn unge strykere har gjort en innsats og fått kjøpt inn noen, forteller Trond Wika. Vefsn unge strykere utgjør samspilltilbudet for elevene som har individuelle timer. I tillegg kan de delta på seminarer flere ganger i året. Vefsn unge strykere står også som arrangør for en del av sommermusikkskolens tilbud. Aktive foreldre betyr mye for strykerensemblet. Viktig støtte Trond Wika legger ikke skjul på at HelgelandsKrafts sponsorbidrag kommer godt med. I tillegg til at de støtter Vefsn unge strykere går HK inn som støttespiller til den årlige solistmønstringen for hele Helgeland. Det er av uvurderlig betydning at de store bedriftene ser nytten av det vi holder på med, sier Wika. Han slår fast at de unge er ryggraden i det symfoniske orkestermiljøet i Mosjøen. Et resultat av langsiktig satsing og tålmodig arbeid. Vi er i en veldig heldig situasjon nå, ved at vi har mange unge som holder et veldig høyt nivå, sier Trond Wika. 7
KRAFTSKOLEN Hva er elektrisitet? Elektrisk strøm har blitt en selvfølgelig del av vår hverdag. Men hva er det egentlig? I denne serien vil Helgelands- Kraft prøve å dele litt av vår kunnskap med deg. Del IX: Spenningskvalitet Med begrepet spenningskvalitet menes kvalitet på spenning i henhold til gitte kriterier. Blant kriteriene er flimmer, overharmoniske spenninger og spenningens effektivverdi. Fra 1. januar 2005 innførte NVE Forskrift om Leveringskvalitet. Begrepet leveringskvalitet omfatter både avbruddsforhold og spenningskvalitet. NVEs intensjon med forskriften er at den skal «sikre en tilfredsstillende leveringskvalitet på den elektrisitet som forbrukere og næringsvirksomhet får levert fra tilknyttede nettselskaper». Gjennom forskriften er nettselskapene pålagt å overvåke og registrere leveringskvaliteten i sitt område. Spenningskvaliteten skal registreres med minst ett instrument. Normalt skal nettselskapene levere 230 V vekselspenning i tilknytningspunktet mot kunden. Det er imidlertid en rekke forhold som kan påvirke dette. Alt utstyr som koples til elektrisitetsnettet har en innvirkning på spenningskvaliteten for andre. Jo større strømuttak, jo mer innvirkning. Det mest kjente eksemplet på Helgeland er stålovnen hos Fundia Armeringsstål i Mo i Rana, som gir synlig flimmer i lyset i ugunstige situasjoner. Man har forsøkt å isolere problemet noe ved å koble fra hverandre den delen av nettet som forsyner stålovnen og det nettet som forsyner øvrige kunder i nærheten. Resultatet har da vært at problemet har forplantet seg via sentralnettet i stedet, til andre deler av Helgeland. Problemet har f.eks. i perioder vært svært merkbart i Vefsn, som dermed har vært «nærmere» stålovnen, elektrisk sett, enn kunder i Rana. Også Elkem Aluminium Mosjøen og EKA Chemicals Rana har påvirket spenningskvaliteten i perioder. De har utstyr ved sine anlegg som har til hensikt å filtrere bort såkalt overharmoniske spenninger, men det har hendt at dette utstyret har havarert. Overharmoniske spenninger gir ingen synlige virkninger, slik som flimmer gjør. Men dersom de overharmoniske spenningene blir for store, kan de føre til feilfunksjon eller i verste tilfelle havari på utstyr. Også mindre strømuttak har innvirkning, men da gjerne i mindre utstrekning. Et sveiseapparat kan for eksempel føre til flimmer for Eivind Parelius, HelgelandsKraft. nabokundene til den som sveiser. Store elektriske motorer trenger mye strøm under oppstart. Dette fører gjerne til kortvarige underspenninger, eller blunking i lyset. Andre forhold kan være tre som kommer borti strømledningene, eller fugler som lager kortslutninger. HelgelandsKraft har tatt initiativ til et samarbeid med tungindustri og andre nettaktører på Helgeland om måling og registrering av spenningskvalitet. Ved å samarbeide om dette reduserer man kostnadene. En viktig målsetting er å bedre spenningskvaliteten på sikt. Dette vil vi oppnå ved at målingene er øyeblikkelig tilgjengelig for alle samarbeidspartene. Man vil da få informasjon om hvordan ulike driftssituasjoner påvirker spenningskvaliteten. Særlig ugunstige situasjoner kan dermed unngås. Sudoku Adresse: Industrivn. 7 8657 Mosjøen www.helgelandskraft.no SENTRALBORD 75 10 00 00 MÅLERTELEFON 800 33 288 Redaksjon: KUNDESENTRET 75 10 00 33 FEILMELDING 75 10 07 51 Arild Inge Markussen Tekst, foto, layout: HA reklame, Mosjøen Trykk: Rønnes Trykk as Opplag: 37500 stk REGN MED OSS