Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag Hovedtema: Inntakskvalitet 2013 Trondheim 8. november 2013
Innhold VEDLEGG... 3 FORORD... 4 MÅLING AV INNTAKSKVALITET... 5 OPPSUMMERING... 7 RESULTATER FRA UNDERSØKELSEN... 9 1. TIDEN FØR MAN BLE SØKER VED HIST... 10 1.1 Kjennskap... 10 1.2 Første gang kjennskap til HiST... 11 1.3 Søketidspunkt viktigste 2 kilder til informasjon... 13 1.4 Vurdering av påstander - informasjon... 15 1.5 Evt. kontakt via sosiale medier... 16 2. TIDEN ETTER MAN FIKK TILBUD OM PLASS VED HIST... 17 2.1 Ulike faktorers medvirkning... 17 2. OPPTAKSTJENESTEN... 18 2.1 Studentenes vurdering med hjelp/ service... 18 2.2 Aktivering av konto samt innlogging... 19 2.3 Største problemer m.h.t. aktivering/ innlogging... 20 2.4 Vurdering av informasjonen fra HiST totalt sett... 21 3. ÅPNINGSARRANGEMENTET I ERKEBISPEGÅRDEN... 22 3.1 Tilfredshet med åpningsarrangement... 22 4. FØRSTE TIDEN SOM STUDENT... 23 4.1 Vurdering av ulike områder første tiden som student... 23 4.2 Oppstart ved studieprogrammet forberedelse til studier... 33 4.3 Oppstart ved studieprogrammet godt mottatt som ny student... 35 4.4 Oppstart ved studieprogrammet godt mottatt som ny student... 37 4.5 Vurdering av oppstarten totalt sett... 39 5. QUAK! OG STUDENTPARLAMENTET... 41 5.1 Vurdering av Magasinet Quak!snakk... 41 5.2 Grad av nytte - Quak!-oppringning før studiestart... 42 5.3 Deltakelse på Quak!... 43 5.4 Vurdering av Quak!-arrangement... 44 STAND-UP KOM BEST UT I FORRIGE MÅLING SAMT I MÅLINGEN I 2011. I 2010 VAR DET IMIDLERTID GATEFÆST SOM FIKK DEN HØYESTE VURDERINGEN.... 45 5.5 Benyttelse av rabatter Quak!bånd... 46 5.6 Studentenes vurdering Quak! og fadderuka... 48 5.7 Opplevd drikkepress/ eget alkoholkonsum i fadderuka... 49 5.8 Kontakt og ivaretakelse - faddere... 51 5.9 Fadderuka Quak! evne til å skape et sosialt miljø... 53 6. TILFREDSHET REGRESJONSANALYSE... 54 6.1 Regresjonsmodell Oppstarten ved HiST totalt... 56 6.2 Regresjonsmodell Oppstarten ved HiST: AFT... 57 6.3 Regresjonsmodell Oppstarten ved HiST: AHS... 58 6.4 Regresjonsmodell Oppstarten ved HiST: AITel... 59 6.5 Regresjonsmodell Oppstarten ved HiST: ALT... 60 6.6 Regresjonsmodell Oppstarten ved HiST: ASP... 61 6.7 Regresjonsmodell Oppstarten ved HiST: Handelshøyskolen... 62 HiST - Inntakskvalitet 2013 2
Vedlegg Vedlegg 1: Bakgrunnsvariabler Vedlegg 2: Tabeller med nedbrytninger HiST - Inntakskvalitet 2013 3
Forord Norfakta Markedsanalyse presenterer i denne rapporten resultatene fra årets inntakskvalitetsundersøkelse blant nye studenter på HiST. Undersøkelsen kartlegger blant annet følgende forhold: Kjennskap til HiST Kilder til informasjon Vurdering av ulike faktorers medvirkning for valg av HiST Tilfredshet med informasjon Vurderinger av ulike faktorer m.h.t. den første tiden som student Vurderinger m.h.t. Quak!/ fadderuka Undersøkelsen er gjennomført via e-post utsending med weblink til selve undersøkelsen. Utvalget består totalt sett av 490 studenter og datainnsamlingen ble gjennomført i uke 39-44 i 2013. Uvektet utvalgsfordeling pr. avdeling: 2013 2012 2011 2010 AFT Avdeling for teknologi 185 359 329 252 AHS Avdeling for helse og sosialfag 65 145 1 215 AITel Avdeling for informatikk og e-læring 61 127 92 88 ALT Avdeling for lærer- og tolkeutdanning 40 144 151 183 ASP Avdeling for sykepleierutdanning 83 103 84 Handelshøyskolen 65 132 226 99 490 990 10 921 Antall 07.10.2013 14.10.2013 21.10.2013 Endelig Avdeling studenter Antall Svar% Antall Svar% Antall Svar% Antall Svar% AFT 970 79 8 % 123 13 % 165 17 % 185 19 % AHS 549 15 3 % 38 7 % 55 10 % 65 12 % AITeL 1 24 14 % 57 33 % 58 34 % 61 35 % ALT 441 12 3 % 17 4 % 26 6 % 40 9 % ASP 223 30 13 % 52 23 % 32 % 33 % Handelshøyskolen 298 24 8 % 55 18 % 61 20 % 65 22 % 2654 184 8 % 342 16 % 437 20 % 490 22 % Statistiske feilmarginer: inntil 4,5 prosent Ved nedbrytninger i tallmaterialet (kontroller for kjønn, alder, avdeling etc.) er feilmarginene større (eks. 10 prosent ved N=100). Så langt det er mulig, er årets resultater i denne rapporten sammenliknet med totalresultatene fra tilsvarende undersøkelser gjennomført i 2010-2012. Norfakta Markedsanalyse AS, 8. november 2013 Øyvind Sletten Prosjektleder HiST - Inntakskvalitet 2013 4
Måling av inntakskvalitet Inntakskvalitetsundersøkelsen er en del av høgskolens kvalitetssystem som består av både utvalg/forum, rapportering, undersøkelser, evalueringer og andre aktiviteter. Høgskolen har innført mål- og resultatstyring, og strategisk plan. Måltavla sier noe om hvilke mål og indikatorer høgskolen har, og hva ambisjonsnivået skal være. Måling av kvalitet kan sies å være et aspekt ved mål- og resultatstyringen. Mens indikatorene i måltavla i større grad er knyttet til volum og produktivitet (hvor mye produserer vi, for eksempel i form av studiepoeng, og hva det koster), handler måling av kvalitet i større grad om nytteverdi. Med nytteverdi mener vi hva vi leverer til våre studenter, hvordan vi leverer, og hvordan kvaliteten på tjenestene oppleves. Vi skiller mellom indikatorer for opplevd kvalitet og produksjonskvalitet, som vi i kvalitetsrapporteringen måler opp mot hverandre. Indikatorene for produksjonskvalitet er vanligvis kvantitative, mens indikatorene for opplevd kvalitet kan uttrykkes både kvantitativt og kvalitativt: HiST - Inntakskvalitet 2013 5
Opplevd kvalitet måles ved hjelp av tilfredshetsundersøkelser og andre typer evalueringer, som for eksempel emneevalueringer. Det som måles er respondentenes opplevelser og den opplevde kvaliteten. Inntakskvalitetsundersøkelsen måler den kvaliteten studentene våre opplever innenfor kvalitetsdimensjonen inntakskvalitet. Resultatene fra undersøkelsen bidrar dermed til å kartlegge hvordan og i hvilken grad høgskolens mål for studiekvalitet oppfylles. Resultatene fra inntakskvalitetsundersøkelsen må også ses i sammenheng med resultatene fra studieevalueringer på avdelingsnivå, helse og trivselsundersøkelsen og evt. andre relevante evalueringer. HiST - Inntakskvalitet 2013 6
Oppsummering Kjennskap På tross av forbedring i resultater siden 2012: Kjennskapen til HiST er fortsatt liten i perioden før man søker opptak til høyere utdanning. På spørsmål om på hvilken måte man først får kjennskap til HiST så svarer 3 av 10 studenter at de alltid har visst om HiST. Dette er på samme nivå som i undersøkelsen i 2012. hist.no 8 av 10 studenter nevner hist.no som viktigste kilde til informasjon i søkeprosessen. På hist.no er det først og fremst informasjonen om studietilbud som i størst grad ble lest av studentene. Om lag halvparten av studentene fikk kontakt med HiST via sosiale medier. Tiden etter at man fikk tilbud om plass ved HiST Som i 2012: Ønsket om å studere i Trondheim samt interessen for faget hadde størst innvirkning på at man valgte å studere ved HiST. Opptakstjenesten Studentene som har vært i kontakt med opptakstjenesten er kun middels tilfredse med hjelp og service (65 poeng). Studentene finner ikke aktiveringen av egen brukerkonto samt etterfølgende innlogging som spesielt enkel (62 poeng). 7 av 10 studenter hadde problemer med å finne ut hvordan man skulle bruke påloggingen på de forskjellige systemene på hist.no. Informasjon På tross av en liten forbedring siden 2012: Studentene er totalt sett fortsatt middels tilfredse med informasjonen fra HiST. Åpningsarrangement i Erkebispegården På tross av fortsatt forbedring sammenliknet med de to foregående år; studentene er fortsatt ikke helt fornøyde med arrangementet ( poeng). Første tiden som student Studentene er middels fornøyde med informasjon studieprogrammets faglige innhold ( poeng), tilgangen til trådløst nettverk ( poeng), brukervennlighet Its learning ( poeng), informasjon studieprogrammets forventninger til deg som student (66 poeng), semesterregistreringen på Studentweb (65 poeng) samt vekslingen mellom sosialt og faglig opplegg (64 poeng). Studentene er forholdsvis misfornøyde med tildelingen av ID-kort (60 poeng) samt tilgangen til datarom (52 poeng). HiST - Inntakskvalitet 2013 7
Oppstarten ved studieprogrammet bidrar i liten grad til at studentene føler seg godt forberedt til studiene (55 poeng). Oppstarten bidro i middels grad til at studentene følte seg inkludert i et godt sosialt miljø (70 poeng). sett er studentene imidlertid forholdsvis fornøyde med oppstarten på HiST ( poeng). Quak! og Studentprogrammet Studentene er middels fornøyde med magasinet Quak!snakk ( poeng). Oppringningen fra Quak! før studiestart vurderes ikke som spesielt nyttig (56 poeng). 8 av 10 studenter har deltatt på ett eller flere arrangementer under Quak!. Studentene er svært fornøyde med arrangementene Gatefæst (86 poeng) samt Stand-up (85 poeng). Quak!bånd-dagen (62 poeng) samt MP3-prosjektet (59 poeng) skårer lavest i årets måling. Quak!båndet ble i størst grad benyttet på utested/konserter (6 av 10). Om lag 2 av 10 studenter kjøpte for øvrig ikke årets Quak!bånd. Studentene er totalt sett middels fornøyde med Quak! og fadderuka ( poeng). Drikkepress samt for høyt eget alkoholkonsum under fadderuka ser ikke ut til å være noe stort problem. Studentene mener i stor grad at de ble ivaretatt av fadderne (78 poeng). Studentene mener imidlertid i middels grad at de fikk god kontakt med fadderne (70 poeng). Studentene opplevde i forholdsvis stor grad at fadderuka og Quak! hjalp dem med å skape et sosialt miljø for seg selv og andre ( poeng). Regresjonsanalyse 5 områder fremstår også denne gang som spesielt viktige for studentene, nemlig; vekslingen mellom sosialt og faglig opplegg, informasjonen om studieprogrammets faglige innhold, informasjonen om studieprogrammets forventninger til deg som student, brukervennligheten i itslearning samt tilgangen til datarom og liknende. Klarer eksempelvis HiST totalt sett å øke tilfredsheten på hver av disse 5 områdene med ett poeng, vil den totale tilfredsheten øke med 0,26 + 0,15 + 0,13 + 0,12 + 0,11 poeng = 0,77 poeng (fra til,77 poeng). HiST - Inntakskvalitet 2013 8
Resultater fra undersøkelsen På de neste sidene presenteres hovedfunnene fra undersøkelsen. Vi gjør oppmerksom på at resultatene er vektet med hensyn til utvalgets sammensetning i forhold til avdeling. Dette gjøres for å unngå at avdelinger blir over- eller underrepresentert i totalresultatene på grunn av høy eller lav svarprosent. Hvis ikke annet er oppgitt er alle tall i rapporten prosenttall. Resultater nedbrutt på programnivå, bakgrunnsvariabler og spørreskjema er vedlagt rapporten. Resultatene er kontrollert for bakgrunnsvariabler som avdeling, årskull, kjønn, alder og program. Resultatene er sammenlignet med undersøkelsene fra 2011 og 2012, unntatt der det er nye spørsmål. Tabellen nedenfor viser antall besvarelser pr avdeling etter at utvalget er vektet: Avdeling Antall Prosent % AFT 179 37 AHS 101 21 AITeL 32 7 ALT 81 17 ASP 41 8 Handelshøyskolen 55 11 TOTALT 490 100 Skalagjennomsnitt Studentenes vurderinger i intervjusituasjonen gjort ved hjelp av en skala fra 1 til 5. Denne skalaen er i ettertid omregnet til en poengskala fra 0-100: 1: svært misfornøyd/ svært dårlig/ helt uenig 0 poeng 2: misfornøyd/ dårlig/ delvis uenig 25 poeng 3: middels fornøyd/ verken eller 50 poeng 4: fornøyd/ bra/ delvis enig poeng 5: svært fornøyd/ svært bra/ helt enig 100 poeng I denne analysen er de som svarer «vet ikke» holdt utenfor. HiST - Inntakskvalitet 2013 9
1. Tiden før man ble søker ved HiST 1.1 Kjennskap Spørretekst: Før du skulle søke opptak til høyere utdanning, i hvor stor grad vil du si at du kjente til HiST? Base 13: 490 På tross av bedring siden undersøkelsen i 2012; kjennskapen er fortsatt å betegne som lav Figur 1.1: Kjennskap (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) 2010 2011 2012 2013 AFT 62 49 55 AHS 55 43 48 AITel 58 57 51 ALT 54 64 42 40 ASP 51 49 Handelshøyskolen 57 62 54 57 58 48 51 Resultatene tyder på en liten forbedring i kjennskap fra 2012 til 2013. Kjennskapen ser ut til å være lavest blant studenter i ALT, AHS og ASP. HiST - Inntakskvalitet 2013 10
1.2 Første gang kjennskap til HiST Spørretekst: På hvilken måte fikk du første gang kjennskap til HiST? Base 13: 490 Mest nevnt (som i 2012): Har alltid visst om HiST Figur 1.2.1: Første gang kjennskap til HiST AFT AHS AITel ALT ASP Handelshøyskolen 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Har "alltid" visst om HiST 27 28 30 35 32 23 29 HiST sine nettsider 25 22 28 20 23 18 23 Fikk informasjon om HiST på skolen 11 18 11 20 22 18 16 Hørte om HiST fra venner 16 17 13 10 14 17 15 Hørte om HiST gjennom familie 12 5 7 5 4 12 8 Har lest/ hørt om HiST i media 3 6 8 3 2 3 HiST i sosiale medier 2 3 1 1 Annet 4 5 2 3 1 8 4 Vet ikke 2 3 3 2 1 Mest nevnt ellers er HiST sine nettsider, at man har fått informasjon om HiST på skolen samt at man har hørt om HiST fra venner. Historiske sammenlikninger følger på neste side. HiST - Inntakskvalitet 2013 11
Figur 1.2.2: Historisk - kjennskap 2010 2011 2012 2013 0 20 40 60 80 100 120 Har "alltid" visst om HiST 35 30 29 HiST sine nettsider 53 18 20 23 Hørte om HiST fra venner 47 21 18 15 Fikk informasjon om HiST på skolen 29 16 16 16 Via familie 18 7 8 8 Lest/ hørt om HiST i media 13 3 4 3 Via sosiale medier 0 1 Annet 0 3 4 Vet ikke 0 1 Har alltid visst om HiST var også mest nevnt i undersøkelsen i 2011 og 2012. HiST sine nettsider samt hørte om HiST fra venner var for øvrig mest nevnt i 2010. HiST - Inntakskvalitet 2013 12
1.3 Søketidspunkt viktigste 2 kilder til informasjon Spørretekst: Da du søkte, hvilke to kilder til informasjon var viktigst for deg? Base 13: 490 8 av 10 studenter nevner hist.no som viktigste kilde Figur 1.3.1: Viktigste kilder AFT AHS AITel ALT ASP Handelshøyskolen 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Hist.no 78 77 89 76 Venner og bekjente 21 22 23 28 19 18 22 Søkerhåndboka fra Samordna opptak 18 18 13 33 18 26 21 HiSTs studiekatalog 15 11 11 10 14 18 13 Studenter ved HiST 11 11 11 8 16 15 11 Familie 13 9 5 5 9 11 10 Utdanningsmesse 6 9 7 8 11 6 8 Studierådgiver på vgs 6 8 8 3 8 8 6 HiST i sosiale medier 3 5 3 8 4 2 4 Ansatte ved HiST 3 2 2 5 1 3 Skolebesøk 2 2 4 9 2 Annet 2 2 2 3 9 3 Vet ikke 1 2 2 1 2 1 Mest nevnte kilder ellers er venner og bekjente, Søkerhåndboka fra Samordna opptak samt HiSTs studiekatalog. Kun 3 prosent nevner ansatte ved HiST som viktig informasjonskilde. Historiske sammenlikninger følger på neste side. HiST - Inntakskvalitet 2013 13
Figur 1.3.2: Historisk viktigste kilder 2010 2011 2012 2013 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % hist.no 78 79 76 Venner og bekjente 29 30 27 22 Søkerhåndboka fra Samordna opptak 27 25 30 21 Studiekatalog - HiST 17 14 11 13 Studenter ved HiST 16 15 11 11 Familie 4 10 10 Utdanningsmesse 8 7 8 8 Studierådgiver vgs 5 5 8 6 HiST i sosiale medier 2 2 3 4 Ansatte ved HiST 2 2 4 3 Skolebesøk 5 5 3 2 Annet 10 8 2 3 Vet ikke 0 2 1 Historisk sett så er det ingen større endringer i løpet av de siste 3 årene. Hist.no var også viktigste informasjonskilde i perioden 2010 2012. HiST - Inntakskvalitet 2013 14
1.4 Vurdering av påstander - informasjon Spørretekst: Du oppga hist.no som en av dine viktigste kilder til informasjon. I hvilken grad er du enig eller uenig i følgende påstander? Base 13: 3 (andel som har nevnt hist.no) Studentene leste i størst grad om HiST sine studietilbud på hist.no Figur 1.4.1: Vurdering av påstander (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) AFT AHS AITel ALT ASP Handelshøyskolen 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Jeg leste om HiST sine studietilbud 82 82 86 86 87 89 84 Jeg leste om oppstarten 85 78 80 82 77 Jeg fant den informasjonen jeg lette etter 77 77 Jeg leste om oppstartsregler 76 77 65 70 76 78 Informasjon om oppstarten samt om oppstartsregler ble også i stor grad lest. Studentene er også enige i at de fant den informasjonen de lette etter på hist.no. HiST - Inntakskvalitet 2013 15
1.5 Evt. kontakt via sosiale medier Spørretekst: Du oppga HiST i sosiale medier som en av dine viktigste kilder til informasjon. Fikk du kontakt med HiST via disse mediene? Base 13: 19 (andel som har nevnt HiST i sosiale medier). NB! Svært små utvalgsstørrelser ved nedbrytninger av resultatene. Nedbrytninger bør derfor tolkes med stor grad av forsiktighet! Om lag halvparten av studentene fikk kontakt med HiST via sosiale medier Figur 1.5.1: HiST i sosiale medier (prosentandeler) Ja Nei Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % AFT 60 20 20 AHS 33 AITeL 50 50 ALT 33 ASP 37 33 Handelshøyskolen 100 53 42 5 Av de 10 studentene som fikk kontakt svarer for øvrig kun 1 student at han/ hun ikke fikk svar på det han/ hun lurte på. HiST - Inntakskvalitet 2013 16
2. Tiden etter man fikk tilbud om plass ved HiST 2.1 Ulike faktorers medvirkning Spørretekst: I hvilken grad har følgende faktorer medvirket til at du valgte å studere ved HiST? Base 13: 490 Som i 2012: Ønsket å studere i Trondheim samt interesse for faget hadde svært stor medvirkning til at man valgte å studere ved HiST Figur 2.1.1: Ulike faktorers medvirkning (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) AFT AHS AiTeL ALT ASP Handelshøyskolen Ønsket å studere i Trondheim 87 88 87 85 96 88 88 Interesse for faget 85 91 87 85 94 80 86 Raskt i jobb etter eksamen 77 82 Studiets faglige kvalitet 70 59 70 78 Leder til yrke med god lønn 42 66 49 38 79 58 Studiets sosiale miljø 54 59 57 48 60 57 55 Leder til yrke med høy anseelse og status 62 44 53 46 49 55 Studiets varighet/ lengde 50 42 52 50 54 Leder til yrke - kombinere med å ha familie og barn 48 57 39 61 60 49 53 Mulighet til å studere i utlandet 37 46 28 30 54 48 40 Anbefalt av venner 42 32 46 33 43 40 39 Anbefalt av familie 40 34 25 26 46 32 35 Skårer på 58 poeng og lavere indikerer liten medvirkning. For 2010/ 2011 så ble dette spørsmålet stilt åpent, d.v.s. hvilke faktorer som var viktigste årsaker til at HiST ble valgt. Mest nevnt i 2010/ 2011: Ønsket å studere i Trondheim, studiet passer med karriereplaner samt studiets faglige profil og innhold. HiST - Inntakskvalitet 2013 17
2. Opptakstjenesten 2.1 Studentenes vurdering med hjelp/ service Spørretekst: Hvor fornøyd eller misfornøyd var du med hjelpen/ servicen du fikk hos opptakstjenesten? Base 13: 490 Studentene som har vært i kontakt med tjenesten er nå kun middels fornøyde med hjelp og service Figur 2.1.1: Vurdering hjelp/ service (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) 2012 2013 0 50 100 150 200 AFT 77 AHS 62 AITel 79 66 ALT 65 55 ASP Handelshøyskolen 65 65 Resultatene tyder altså på en ganske kraftig nedgang i tilfredshet fra 2012 til 2013 når det gjelder opplevd service/ hjelp. Studenter ved AFT og ASP er de mest tilfredse når det gjelder hjelp og service hos opptakstjenesten. Studenter ved ALT er forholdsvis misfornøyde. HiST - Inntakskvalitet 2013 18
2.2 Aktivering av konto samt innlogging Spørretekst: I e-post fra opptakstjenesten viser vi til nettsidene hvor studentene skal aktivere sin brukerkonto ved HiST. Hvor enkelt syntes du det var å aktivere kontoen og logge deg inn etterpå? Base 13: 490 Studenten syntes ikke at aktiveringen av konto samt påfølgende innlogging var spesielt enkelt Figur 2.2.1: Vurdering av konto/ innlogging (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) 0 20 40 60 80 AFT AHS 62 AITel 70 ALT 58 2013 ASP 60 Handelshøyskolen 62 62 Studenter ved AITeL fant imidlertid aktiveringen og påfølgende innlogging som forholdsvis enkel å gjennomføre. HiST - Inntakskvalitet 2013 19
2.3 Største problemer m.h.t. aktivering/ innlogging Spørretekst: Du har svart at det var vanskelig eller svært vanskelig å aktivere kontoen/ logge deg inn etterpå. Vi vil gjerne vite hva du opplevde som vanskeligst? Base 13: 95 NB! Små utvalgsstørrelser ved nedbrytninger pr. avdeling. Disse nedbrytningene bør tolkes med forsiktighet! 7 av 10 hadde størst problemer med å finne ut hvordan man skulle bruke påloggingen på de forskjellige systemene på hist.no Figur 2.3.1: Største problemer (prosentandeler) AFT AHS AiTeL ALT ASP Handelshøyskolen Å finne ut hvordan bruke påloggingen på de forskjellige systemene på hist.no (webmail, studentweb, itslearning) 56 91 50 59 60 66 Å aktivere kontoen og velge passord 26 8 29 10 15 Å forstå hva som trengtes av opplysninger for å aktivere brukerkontoen 3 25 17 6 10 7 Annet 15 9 25 8 6 20 12 Dette problemet ser imidlertid ut til å være absolutt størst blant studentene på AHS (9 av 10). HiST - Inntakskvalitet 2013 20
2.4 Vurdering av informasjonen fra HiST totalt sett Spørretekst: Alt i alt, hvor fornøyd er du totalt sett med informasjonen som du mottok fra HiST? Base 13: 490 PÅ tross av forbedring: Studentene er totalt sett fortsatt middels tilfredse med informasjonen fra HiST Figur 2.4.1: Vurdering informasjon totalt (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) 2010 2011 2012 2013 0 100 200 300 400 AFT AHS 70 AITel 70 ALT 62 64 64 ASP 65 Handelshøyskolen 70 Mellom avdelingene, så er det ASP og Handelshøyskolen som har de mest fornøyde studentene når det gjelder informasjonen fra HiST. ALT har de minst fornøyde. Verdt å nevne er det at tilfredsheten blant studentene på ASP igjen er forbedret med 8 poeng siden målingen i 2012, og er nå om lag på nivået med målingene i 2010/ 2011. HiST - Inntakskvalitet 2013 21
3. Åpningsarrangementet i Erkebispegården 3.1 Tilfredshet med åpningsarrangement Spørretekst: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med åpningsarrangementet i Erkebispegården? Base 13:490 Forbedringen fortsetter. Imidlertid; studentene er fortsatt kun middels tilfredse med dette åpningsarrangementet Figur 3.1.1: Vurdering av åpningsarrangement (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) 2011 2012 2013 0 50 100 150 200 AFT 33 61 65 AHS 34 59 62 AITel 42 62 56 ALT 33 60 64 ASP 44 54 65 Handelshøy skolen 33 50 60 35 59 Minst fornøyde er studentene ved Handelshøyskolen og AHS. For ASP sin del så er det vel verd å nevne at tilfredsheten har økt med hele 11 poeng siden forrige måling. HiST - Inntakskvalitet 2013 22
4. Første tiden som student 4.1 Vurdering av ulike områder første tiden som student Spørretekst: Nå følger noen spørsmål om den første tiden du var student ved ditt studieprogram. Hvor fornøyd var du med? Base 13: 490 Som i 2012: Studentene var forholdsvis misfornøyde med tilgangen til datarom Figur 4.1.1: Vurdering (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) AFT AHS AiTeL ALT ASP Handelshøyskolen Informasjon - studieprogrammets faglige innhold 60 62 70 70 Tilgangen til trådløst nettverk 62 58 61 Brukervennlighet - It's learning 60 70 57 77 Informasjon - studieprogrammets forventninger til deg som student 70 62 65 61 66 66 Semesterregistreringen på Studentweb 65 66 60 65 Vekslingen mellom sosialt og faglig opplegg 66 60 59 64 Tildelingen av ID-kort 49 66 43 79 66 60 Tilgangen til datarom 66 29 57 38 45 52 Skårer på 60 tallet indikerer kun middels tilfredshet. Historiske sammenlikninger følger på neste side. HiST - Inntakskvalitet 2013 23
Figur 4.1.2: Vurdering - historisk (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) 2010 2011 2012 2013 0 50 100 150 200 250 300 Informasjon - studieprogrammets faglige innhold 66 Tilgangen til trådløst nettverk 57 64 65 Brukervennlighet - Its-learning 66 Informasjon - studieprogrammets forventninger til deg som student 66 Semesterregistreringen på Studentweb 60 65 62 65 Vekslingen mellom sosialt og faglig opplegg 64 Tildelingen av ID-kort 64 60 Tilgangen til datarom 58 62 54 52 Resultatene tyder på en nedgang i tilfredshet på områdene tildeling av ID-kort samt tilgangen til datarom. Forbedring spores imidlertid på samtlige andre områder. På neste side følger figur med nedbrytninger pr. programnivå 2013. HiST - Inntakskvalitet 2013 24
Figur 4.1.3: Vurdering pr. programnivå: Studieprogrammets faglige innhold (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) NB! Små utvalg ved nedbrytning pr. programnivå. Resultatene bør tolkes med forsiktighet! 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Forkurs for ingeniørutdanning 78 Bachelor i ingeniørfag, bygg Bachelor i ingeniørfag, elektro Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi Bachelor i ingeniørfag, kjemi 81 Bachelor i ingeniørfag, logistikk 50 Bachelor i ingeniørfag, maskin Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi 64 Bachelor i audiologi (audiograf) 50 Bachelor i barnevern (barnevernspedagog) Bachelor i ergoterapi 59 58 Bachelor i fysioterapi 65 Bachelor i sosialt arbeid (sosionom) 65 Bachelor i vernepleie Bachelor i informatikk med spesialisering i drift av datasystemer 2013 Bachelor i IT-støttet bedriftsutvikling 61 Bachelor i ingeniørfag, data Bachelor i tegnspråk og tolking 46 Grunnskolelærerutdanning 1-7 Grunnskolelærerutdanning 1-7 med vekt på realfag 92 Grunnskolelærerutdanning 5-10 Grunnskolelærerutdanning 5-10 med vekt på realfag Tegnspråkutdanning 33 Bachelor i bioingeniørfag 80 Bachelor i matteknologi 50 Bachelor i radiografi 84 Bachelor i sykepleie Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor i økonomi og administrasjon 70 HiST - Inntakskvalitet 2013 25
Figur 4.1.4: Vurdering pr. programnivå: Studieprogrammets forventninger til deg som student (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) NB! Små utvalg ved nedbrytning pr. programnivå. Resultatene bør tolkes med forsiktighet! 0 20 40 60 80 100 Forkurs for ingeniørutdanning 76 Bachelor i ingeniørfag, bygg Bachelor i ingeniørfag, elektro Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi Bachelor i ingeniørfag, kjemi Bachelor i ingeniørfag, logistikk Bachelor i ingeniørfag, maskin Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi Bachelor i audiologi (audiograf) Bachelor i barnevern (barnevernspedagog) Bachelor i ergoterapi Bachelor i fysioterapi Bachelor i sosialt arbeid (sosionom) 56 56 55 54 59 58 55 Bachelor i vernepleie Bachelor i informatikk med spesialisering i drift av datasystemer Bachelor i IT-støttet bedriftsutvikling Bachelor i ingeniørfag, data 58 2013 Bachelor i tegnspråk og tolking 46 Grunnskolelærerutdanning 1-7 Grunnskolelærerutdanning 1-7 med vekt på realfag Grunnskolelærerutdanning 5-10 Grunnskolelærerutdanning 5-10 med vekt på realfag Tegnspråkutdanning Bachelor i bioingeniørfag 50 57 70 92 Bachelor i matteknologi Bachelor i radiografi 77 Bachelor i sykepleie Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor i økonomi og administrasjon 66 60 66 HiST - Inntakskvalitet 2013 26
Figur 4.1.5: Vurdering pr. programnivå: Vekslingen mellom sosialt og faglig opplegg (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) NB! Små utvalg ved nedbrytning pr. programnivå. Resultatene bør tolkes med forsiktighet! 0 20 40 60 80 100 Forkurs for ingeniørutdanning 56 Bachelor i ingeniørfag, bygg Bachelor i ingeniørfag, elektro 52 Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi Bachelor i ingeniørfag, kjemi Bachelor i ingeniørfag, logistikk Bachelor i ingeniørfag, maskin Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi Bachelor i audiologi (audiograf) Bachelor i barnevern (barnevernspedagog) Bachelor i ergoterapi Bachelor i fysioterapi Bachelor i sosialt arbeid (sosionom) 50 54 55 59 Bachelor i vernepleie Bachelor i informatikk med spesialisering i drift av datasystemer Bachelor i IT-støttet bedriftsutvikling Bachelor i ingeniørfag, data 59 2013 Bachelor i tegnspråk og tolking Grunnskolelærerutdanning 1-7 Grunnskolelærerutdanning 1-7 med vekt på realfag Grunnskolelærerutdanning 5-10 Grunnskolelærerutdanning 5-10 med vekt på realfag Tegnspråkutdanning Bachelor i bioingeniørfag Bachelor i matteknologi 48 62 58 58 Bachelor i radiografi Bachelor i sykepleie Bachelor i regnskap og revisjon 77 Bachelor i økonomi og administrasjon 64 66 HiST - Inntakskvalitet 2013 27
Figur 4.1.6: Vurdering pr. programnivå: Hvordan semesterregistreringen på Studentweb ble gjennomført (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) NB! Små utvalg ved nedbrytning pr. programnivå. Resultatene bør tolkes med forsiktighet! 0 20 40 60 80 100 Forkurs for ingeniørutdanning Bachelor i ingeniørfag, bygg Bachelor i ingeniørfag, elektro Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi Bachelor i ingeniørfag, kjemi 65 Bachelor i ingeniørfag, logistikk Bachelor i ingeniørfag, maskin Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi Bachelor i audiologi (audiograf) Bachelor i barnevern (barnevernspedagog) Bachelor i ergoterapi Bachelor i fysioterapi Bachelor i sosialt arbeid (sosionom) 53 58 64 65 81 Bachelor i vernepleie Bachelor i informatikk med spesialisering i drift av datasystemer Bachelor i IT-støttet bedriftsutvikling 55 58 2013 Bachelor i ingeniørfag, data 70 Bachelor i tegnspråk og tolking Grunnskolelærerutdanning 1-7 Grunnskolelærerutdanning 1-7 med vekt på realfag Grunnskolelærerutdanning 5-10 Grunnskolelærerutdanning 5-10 med vekt på realfag Tegnspråkutdanning 50 55 58 Bachelor i bioingeniørfag 62 Bachelor i matteknologi 50 Bachelor i radiografi 61 Bachelor i sykepleie Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor i økonomi og administrasjon 65 HiST - Inntakskvalitet 2013 28
Figur 4.1.7: Vurdering pr. programnivå: Tildelingen av ID-kort (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) NB! Små utvalg ved nedbrytning pr. programnivå. Resultatene bør tolkes med forsiktighet! 0 20 40 60 80 100 Forkurs for ingeniørutdanning 55 Bachelor i ingeniørfag, bygg Bachelor i ingeniørfag, elektro Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi Bachelor i ingeniørfag, kjemi Bachelor i ingeniørfag, logistikk Bachelor i ingeniørfag, maskin Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi Bachelor i audiologi (audiograf) Bachelor i barnevern (barnevernspedagog) Bachelor i ergoterapi 23 59 58 61 66 Bachelor i fysioterapi 64 Bachelor i sosialt arbeid (sosionom) Bachelor i vernepleie Bachelor i informatikk med spesialisering i drift av datasystemer Bachelor i IT-støttet bedriftsutvikling Bachelor i ingeniørfag, data 38 60 60 81 2013 Bachelor i tegnspråk og tolking Grunnskolelærerutdanning 1-7 Grunnskolelærerutdanning 1-7 med vekt på realfag Grunnskolelærerutdanning 5-10 Grunnskolelærerutdanning 5-10 med vekt på realfag Tegnspråkutdanning 28 33 33 44 52 58 Bachelor i bioingeniørfag Bachelor i matteknologi Bachelor i radiografi Bachelor i sykepleie Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor i økonomi og administrasjon 60 64 77 79 HiST - Inntakskvalitet 2013 29
Figur 4.1.8: Vurdering pr. programnivå: Tilgangen til datarom (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) NB! Små utvalg ved nedbrytning pr. programnivå. Resultatene bør tolkes med forsiktighet! 0 20 40 60 80 100 Forkurs for ingeniørutdanning Bachelor i ingeniørfag, bygg Bachelor i ingeniørfag, elektro Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi Bachelor i ingeniørfag, kjemi 56 59 78 Bachelor i ingeniørfag, logistikk 94 Bachelor i ingeniørfag, maskin Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi Bachelor i audiologi (audiograf) Bachelor i barnevern (barnevernspedagog) Bachelor i ergoterapi 31 39 46 80 Bachelor i fysioterapi 20 Bachelor i sosialt arbeid (sosionom) Bachelor i vernepleie Bachelor i informatikk med spesialisering i drift av datasystemer Bachelor i IT-støttet bedriftsutvikling Bachelor i ingeniørfag, data Bachelor i tegnspråk og tolking 25 25 25 53 58 59 2013 Grunnskolelærerutdanning 1-7 Grunnskolelærerutdanning 1-7 med vekt på realfag Grunnskolelærerutdanning 5-10 Grunnskolelærerutdanning 5-10 med vekt på realfag Tegnspråkutdanning Bachelor i bioingeniørfag 25 25 33 38 38 54 Bachelor i matteknologi Bachelor i radiografi 47 50 Bachelor i sykepleie Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor i økonomi og administrasjon 43 52 52 HiST - Inntakskvalitet 2013 30
Figur 4.1.9: Vurdering pr. programnivå: Tilgangen til trådløst nettverk (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) NB! Små utvalg ved nedbrytning pr. programnivå. Resultatene bør tolkes med forsiktighet! 0 20 40 60 80 100 120 Forkurs for ingeniørutdanning Bachelor i ingeniørfag, bygg Bachelor i ingeniørfag, elektro 79 82 Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi Bachelor i ingeniørfag, kjemi 84 Bachelor i ingeniørfag, logistikk 94 Bachelor i ingeniørfag, maskin Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi Bachelor i audiologi (audiograf) Bachelor i barnevern (barnevernspedagog) Bachelor i ergoterapi 89 Bachelor i fysioterapi 57 Bachelor i sosialt arbeid (sosionom) Bachelor i vernepleie Bachelor i informatikk med spesialisering i drift av datasystemer Bachelor i IT-støttet bedriftsutvikling 48 77 79 2013 Bachelor i ingeniørfag, data Bachelor i tegnspråk og tolking 85 Grunnskolelærerutdanning 1-7 Grunnskolelærerutdanning 1-7 med vekt på realfag Grunnskolelærerutdanning 5-10 Grunnskolelærerutdanning 5-10 med vekt på realfag Tegnspråkutdanning Bachelor i bioingeniørfag 42 59 Bachelor i matteknologi 100 Bachelor i radiografi 55 Bachelor i sykepleie 61 Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor i økonomi og administrasjon HiST - Inntakskvalitet 2013 31
Figur 4.1.10: Vurdering pr. programnivå: Brukervennligheten i itslearning (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) NB! Små utvalg ved nedbrytning pr. programnivå. Resultatene bør tolkes med forsiktighet! 0 20 40 60 80 100 120 Forkurs for ingeniørutdanning Bachelor i ingeniørfag, bygg Bachelor i ingeniørfag, elektro 81 Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi Bachelor i ingeniørfag, kjemi Bachelor i ingeniørfag, logistikk 81 Bachelor i ingeniørfag, maskin Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi Bachelor i audiologi (audiograf) Bachelor i barnevern (barnevernspedagog) Bachelor i ergoterapi Bachelor i fysioterapi Bachelor i sosialt arbeid (sosionom) 42 55 56 59 55 83 Bachelor i vernepleie Bachelor i informatikk med spesialisering i drift av datasystemer Bachelor i IT-støttet bedriftsutvikling Bachelor i ingeniørfag, data 66 2013 Bachelor i tegnspråk og tolking 33 Grunnskolelærerutdanning 1-7 Grunnskolelærerutdanning 1-7 med vekt på realfag Grunnskolelærerutdanning 5-10 Grunnskolelærerutdanning 5-10 med vekt på realfag Tegnspråkutdanning Bachelor i bioingeniørfag 50 50 59 66 Bachelor i matteknologi 100 Bachelor i radiografi Bachelor i sykepleie Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor i økonomi og administrasjon 77 77 HiST - Inntakskvalitet 2013 32
4.2 Oppstart ved studieprogrammet forberedelse til studier Spørretekst: I hvilken grad bidro oppstarten ved studieprogrammet til at du følte deg godt forberedt til studiene? Base 13: 490 På tross av forbedring: Studentene føler i forholdsvis liten grad at oppstarten bidro til at de følte seg godt forberedt til studiene Figur 4.2.1: Vurdering oppstart (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) 2010 2011 2012 2013 0 50 100 150 200 250 300 AFT 64 66 55 61 AHS 58 46 48 AITel 66 52 50 ALT 56 53 50 53 ASP 57 66 52 57 Handelshøyskolen 66 62 53 54 61 52 55 Resultatene viser en forbedring totalt sett på 3 poeng siden forrige måling. Dårligst ut kommer i denne målingen (som i 2012) AHS med kun 48 av totalt 100 poeng. AFT kommer best ut med 61 av totalt 100 poeng. Figur med nedbrytninger på programnivå 2013 følger på neste side. HiST - Inntakskvalitet 2013 33
Figur 4.2.2: Vurdering pr. programnivå: Godt forberedt til studiene (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) NB! Små utvalg ved nedbrytning pr. programnivå. Resultatene bør tolkes med forsiktighet! 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Forkurs for ingeniørutdanning Bachelor i ingeniørfag, bygg Bachelor i ingeniørfag, elektro 50 Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi Bachelor i ingeniørfag, kjemi 59 Bachelor i ingeniørfag, logistikk Bachelor i ingeniørfag, maskin Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi Bachelor i audiologi (audiograf) Bachelor i barnevern (barnevernspedagog) Bachelor i ergoterapi Bachelor i fysioterapi 44 47 48 47 44 44 55 Bachelor i sosialt arbeid (sosionom) 65 Bachelor i vernepleie Bachelor i informatikk med spesialisering i drift av datasystemer Bachelor i IT-støttet bedriftsutvikling 52 54 53 2013 Bachelor i ingeniørfag, data 47 Bachelor i tegnspråk og tolking 50 Grunnskolelærerutdanning 1-7 Grunnskolelærerutdanning 1-7 med vekt på realfag Grunnskolelærerutdanning 5-10 Grunnskolelærerutdanning 5-10 med vekt på realfag Tegnspråkutdanning 41 42 58 Bachelor i bioingeniørfag 70 Bachelor i matteknologi Bachelor i radiografi Bachelor i sykepleie 57 59 Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor i økonomi og administrasjon 52 54 55 HiST - Inntakskvalitet 2013 34
4.3 Oppstart ved studieprogrammet godt mottatt som ny student Spørretekst: I hvilken grad bidro oppstarten ved studieprogrammet til at du følte deg godt mottatt som ny student? Base 13: 490 Oppstarten ved studieprogrammet bidro i stor grad til at studentene følte seg godt mottatt Figur 4.3.1: Vurdering oppstart (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) 0 20 40 60 80 100 AFT 78 AHS AITel 2013 ALT 76 ASP 78 Handelshøyskolen 79 76 Dårligst ut kommer AHS med poeng. Handelshøyskolen kommer best ut med 79 av totalt 100 poeng. Figur med nedbrytninger på programnivå 2013 følger på neste side. HiST - Inntakskvalitet 2013 35
Figur 4.3.2: Vurdering pr. programnivå: Godt mottatt som student (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) NB! Små utvalg ved nedbrytning pr. programnivå. Resultatene bør tolkes med forsiktighet! 0 20 40 60 80 100 120 Forkurs for ingeniørutdanning Bachelor i ingeniørfag, bygg 76 Bachelor i ingeniørfag, elektro Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi Bachelor i ingeniørfag, kjemi 81 85 Bachelor i ingeniørfag, logistikk Bachelor i ingeniørfag, maskin Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi 78 82 Bachelor i audiologi (audiograf) Bachelor i barnevern (barnevernspedagog) Bachelor i ergoterapi Bachelor i fysioterapi Bachelor i sosialt arbeid (sosionom) Bachelor i vernepleie Bachelor i informatikk med spesialisering i drift av datasystemer Bachelor i IT-støttet bedriftsutvikling Bachelor i ingeniørfag, data Bachelor i tegnspråk og tolking 83 2013 Grunnskolelærerutdanning 1-7 Grunnskolelærerutdanning 1-7 med vekt på realfag Grunnskolelærerutdanning 5-10 Grunnskolelærerutdanning 5-10 med vekt på realfag Tegnspråkutdanning 77 94 Bachelor i bioingeniørfag 83 Bachelor i matteknologi 100 Bachelor i radiografi Bachelor i sykepleie Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor i økonomi og administrasjon 82 78 79 79 76 HiST - Inntakskvalitet 2013 36
4.4 Oppstart ved studieprogrammet inkludert i et godt sosialt miljø Spørretekst: I hvilken grad bidro oppstarten ved studieprogrammet til at du følte deg inkludert i et godt sosialt miljø? Base 13: 490 Oppstarten ved studieprogrammet bidro i middels grad til at studentene følte seg inkludert i et godt sosialt miljø Figur 4.4.1: Vurdering oppstart (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) 0 20 40 60 80 AFT 70 AHS AITel 2013 ALT 66 ASP Handelshøyskolen 70 70 Dårligst ut kommer ALT med 66 poeng. ASP kommer best ut med av totalt 100 poeng. Figur med nedbrytninger på programnivå 2013 følger på neste side. HiST - Inntakskvalitet 2013 37
Figur 4.4.2: Vurdering pr. programnivå: Inkludert i et godt sosialt miljø (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) NB! Små utvalg ved nedbrytning pr. programnivå. Resultatene bør tolkes med forsiktighet! 0 20 40 60 80 100 120 Forkurs for ingeniørutdanning 56 Bachelor i ingeniørfag, bygg Bachelor i ingeniørfag, elektro 48 Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi 82 Bachelor i ingeniørfag, kjemi Bachelor i ingeniørfag, logistikk 88 Bachelor i ingeniørfag, maskin Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi Bachelor i audiologi (audiograf) Bachelor i barnevern (barnevernspedagog) Bachelor i ergoterapi 64 82 81 Bachelor i fysioterapi Bachelor i sosialt arbeid (sosionom) Bachelor i vernepleie Bachelor i informatikk med spesialisering i drift av datasystemer Bachelor i IT-støttet bedriftsutvikling Bachelor i ingeniørfag, data 66 2013 Bachelor i tegnspråk og tolking 58 Grunnskolelærerutdanning 1-7 Grunnskolelærerutdanning 1-7 med vekt på realfag Grunnskolelærerutdanning 5-10 Grunnskolelærerutdanning 5-10 med vekt på realfag Tegnspråkutdanning Bachelor i bioingeniørfag 42 78 Bachelor i matteknologi 100 Bachelor i radiografi 66 Bachelor i sykepleie Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor i økonomi og administrasjon 70 70 HiST - Inntakskvalitet 2013 38
4.5 Vurdering av oppstarten totalt sett Spørretekst: Alt i alt, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med oppstarten på HiST? Base 13: 490 Studentene er totalt sett forholdsvis fornøyde med oppstarten på HiST Figur 4.5.1: Vurdering oppstart totalt sett (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) 2010 2011 2012 2013 0 100 200 300 400 AFT 76 76 AHS 80 AITel 79 76 ALT 66 ASP 78 Handelshøyskolen 82 80 79 77 Mest tilfredse er for øvrig studentene på Handelshøyskolen med 79 av totalt 100 mulige poeng. Studenter under ALT er imidlertid kun middels tilfredse med 66 poeng (nedgang på 5 poeng siden forrige måling). Figur med nedbrytninger på programnivå 2013 følger på neste side. HiST - Inntakskvalitet 2013 39
Figur 4.5.2: Vurdering pr. programnivå: Tilfredshet totalt med oppstart (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) NB! Små utvalg ved nedbrytning pr. programnivå. Resultatene bør tolkes med forsiktighet! 0 20 40 60 80 100 Forkurs for ingeniørutdanning Bachelor i ingeniørfag, bygg 76 76 Bachelor i ingeniørfag, elektro Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi Bachelor i ingeniørfag, kjemi 81 81 Bachelor i ingeniørfag, logistikk Bachelor i ingeniørfag, maskin Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi 80 Bachelor i audiologi (audiograf) Bachelor i barnevern (barnevernspedagog) Bachelor i ergoterapi Bachelor i fysioterapi 64 Bachelor i sosialt arbeid (sosionom) Bachelor i vernepleie Bachelor i informatikk med spesialisering i drift av datasystemer Bachelor i IT-støttet bedriftsutvikling 70 78 81 2013 Bachelor i ingeniørfag, data Bachelor i tegnspråk og tolking Grunnskolelærerutdanning 1-7 Grunnskolelærerutdanning 1-7 med vekt på realfag Grunnskolelærerutdanning 5-10 Grunnskolelærerutdanning 5-10 med vekt på realfag Tegnspråkutdanning Bachelor i bioingeniørfag Bachelor i matteknologi 42 77 88 Bachelor i radiografi 82 Bachelor i sykepleie Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor i økonomi og administrasjon 77 79 HiST - Inntakskvalitet 2013 40
5. Quak! og Studentparlamentet 5.1 Vurdering av Magasinet Quak!snakk Spørretekst: Før studiestart fikk du tilsendt magasinet Quak!snakk. Hvor fornøyd er du med dette magasinet? Base 13: 490 Studentene er nå middels fornøyde med magasinet Quak!snakk Figur 5.1.1: Vurdering (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) 2012 2013 0 50 100 150 200 AFT AHS AITel 70 ALT 79 ASP 65 Handelshøyskolen 77 Årets undersøkelse viser en liten nedgang i tilfredshet fra poeng i 2012 til poeng i 2013. Mest fornøyde er studentene ved ASP og Handelshøyskolen. ASP kan for øvrig vise til en forbedring på hele 10 poeng siden forrige måling. Kvinnene i utvalget er langt mer fornøyde enn sine mannlige kolleger. HiST - Inntakskvalitet 2013 41
5.2 Grad av nytte - Quak!-oppringning før studiestart Spørretekst: Før studiestart ble du oppringt av Quak!. Hvor nyttig var denne samtalen for deg? Base 13: 490 Opplevd nytte har blitt ytterligere mindre Figur 5.2.1: Grad av nytte oppringning (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) 2010 2011 2012 2013 0 50 100 150 200 250 300 AFT 60 64 56 55 AHS 64 64 60 AITel 78 59 60 ALT 66 80 65 52 ASP 57 62 55 Handelshøyskolen 56 54 64 59 56 Verdt å nevne er det at 17 prosent av studentene hevder de ikke mottok en slik samtale. Best ut kommer avdelingene AITeL og AHS (begge 60 poeng). Resultater på 50-tallet indikerer forholdsvis lav tilfredshet. Vi gjør også oppmerksom på at spørreteksten for 2010/2011 var avvikende fra spørreteksten i 2012 og 2013. Spørretekst 2010/ 2011: I hvilken grad vurderer du jumpstart-samtalen som nyttig? HiST - Inntakskvalitet 2013 42
5.3 Deltakelse på Quak! Spørretekst: Har du i løpet av fadderuka deltatt på noen av Quak! sine arrangementer? Base 13: 490 8 av 10 deltok på ett eller flere arrangementer Figur 5.3.1: Deltakelse på Quak! 2012: Ja 2013: Ja 0 50 100 150 200 AFT 81 AHS 82 AITel 86 77 ALT 88 83 ASP 84 Handelshøyskolen 88 91 78 82 Størst deltakelse finner vi blant studentene på Handelshøyskolen. Alder har betydning for deltakelsen. Blant studenter i aldersgruppen eldre enn 24 år sier 57 prosent at de har deltatt. HiST - Inntakskvalitet 2013 43
5.4 Vurdering av Quak!-arrangement Spørretekst: Nå ber vi deg om å gi en vurdering av de ulike Quak!-arrangementene. Hvor fornøyd var du med følgende arrangementer.? Base 13:404 (andel som har deltatt på arrangement) Studentene er svært fornøyde med Gatefæst samt Stand-up Figur 5.4.1: Vurdering av arrangement (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) AFT AHS AiTeL ALT ASP Handelshøyskolen Gatefæst 83 85 82 93 86 88 86 Stand-up 83 79 83 92 96 85 Immatrikuleringsfest 78 77 80 Quiz 65 77 82 77 Quak! maskeradeball 70 81 60 79 Avdelingsvise dager 58 76 80 77 Dagen med det rare i 70 80 64 Aktivitetsdag 70 60 77 Rebusløp 59 61 65 Quak! bånd-dagen 64 51 59 65 62 MP3-prosjektet 57 51 60 25 15 59 Studentene er forholdsvis misfornøyde med MP3-prosjektet. Historiske resultater følger på neste side. HiST - Inntakskvalitet 2013 44
Figur 5.4.2: Historisk vurdering (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) 2010 2011 2012 2013 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Gatefæst 85 82 86 Stand-Up 81 85 83 85 Immatrikuleringsfest 79 76 Quak! maskeradeball 78 Quiz Avdelingsvise dager 78 76 Dagen med det rare i Aktivitetsdag Rebusløp 78 65 Quak!bånd-dagen 62 MP3-prosjektet 59 Stand-up kom best ut i forrige måling samt i målingen i 2011. I 2010 var det imidlertid Gatefæst som fikk den høyeste vurderingen. HiST - Inntakskvalitet 2013 45
5.5 Benyttelse av rabatter Quak!bånd Spørretekst: Som deltaker hadde du mulighet til å kjøpe Quak!bånd. Dette båndet ga rabatter i butikker, restauranter og gratis inngang på flere arrangementer? Innen hvilke av kategoriene nedenfor benyttet du deg av disse rabattene? Base 13: 404 Som i 2012: 6 av 10 nevner utested/ konserter Figur 5.5.1: Rabatter Quak!bånd AFT AHS AITeL ALT ASP Handelshøyskolen 0 % 50 % 100 % Utested/ konserter 55 58 49 64 52 59 57 Mat og drikke 23 15 23 27 23 14 21 Klær og sko 17 25 15 21 18 14 19 Helse/ velvære 3 6 4 3 2 3 Elektronikk 3 4 1 Andre 1 4 4 3 2 Ingen 17 11 13 15 10 20 15 Kjøpte ikke Quak!båndet 18 15 23 18 19 19 18 2 av 10 studenter kjøpte for øvrig ikke Quak!båndet. Mest nevnt 2011: Utested/ konserter samt mat og drikke. Figur med nedbrytninger på kjønn og alder følger på neste side. HiST - Inntakskvalitet 2013 46
Figur 5.5.2: Rabatter nedbrytninger på kjønn og alder Mann Kvinne 18 år 19 år 20 år 21-24 år 24 år + 0 % 50 % 100 % Utested/ konserter 61 56 34 56 60 32 57 Mat og drikke 26 18 21 25 20 19 21 Klær og sko 16 21 36 18 19 21 13 19 Helse/ velvære 3 3 3 4 3 3 3 Elektronikk 2 1 1 3 1 Andre 2 2 2 4 1 2 Ingen 15 14 15 17 9 14 20 15 Kjøpte ikke Quak!båndet 16 18 15 17 14 13 38 18 Mannlige studenter benyttet i større grad rabatter på mat og drikke samt på utesteder og konserter enn sine kvinnelige medstudenter. Kvinnelige studenter benyttet rabatter i større grad enn menn på klær og sko. HiST - Inntakskvalitet 2013 47
5.6 Studentenes vurdering Quak! og fadderuka Spørretekst: Hvor fornøyd er du med Quak! og fadderuka? Base 13: 396 Nedgang i tilfredshet siden 2012: Studentene er middels fornøyde med Quak! og fadderuka Figur 5.6.1: Vurdering Quak! og fadderuka (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) 2012 2013 0 50 100 150 200 AFT 70 AHS 70 AITel ALT 79 ASP Handelshøyskolen Størst nedgang i tilfredshet finner vi blant studentene ved ALT (nedgang på 10 poeng). Mest tilfredse er nå studentene ved Handelshøyskolen som faktisk ser ut til å være mer tilfredse enn tidligere ( poeng i 2013 mot 14 poeng i 2012). I 2010/ 2011 var spørreteksten annerledes og det ble kun spurt om tilfredshet med fadderordningen generelt. Oppnådde skårer for begge disse to årene: 78 poeng. HiST - Inntakskvalitet 2013 48
5.7 Opplevd drikkepress/ eget alkoholkonsum i fadderuka Spørretekst: Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn? Base 13: 404 Drikkepress samt for høyt alkoholkonsum under fadderuka er ikke noe stort problem Figur 5.7.1: Utsagn: Drikkepress/ eget alkoholkonsum (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) Jeg opplevde drikkepress Jeg drakk for mye 0 10 20 30 40 50 60 AFT 29 27 AHS 27 25 AITel 29 28 ALT 30 16 ASP 28 19 Handelshøyskolen 26 28 28 24 Problemet med for stort alkoholkonsum er minst blant studentene på ALT og ASP. Historisk sammenlikning følger på neste side. HiST - Inntakskvalitet 2013 49
Figur 5.7.2: Historisk: Drikkepress/ eget alkoholkonsum (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) Jeg opplevde drikkepress Jeg synes jeg drakk for mye 0 10 20 30 40 50 60 70 2010 30 2011 32 27 2012 24 22 2013 28 24 HiST - Inntakskvalitet 2013 50
5.8 Kontakt og ivaretakelse - faddere Spørretekst: Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn? Base 13: 402 Studentene mener i stor grad at de ble ivaretatt av fadderne Figur 5.8.1: Faddere (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) Fikk god kontakt med fadder Ble ivaretatt av fadder 0 50 100 150 200 AFT 70 76 AHS 66 76 AiTeL 79 ALT 66 78 ASP 70 Handelshøyskolen 80 86 70 78 Studentene mener imidlertid i middels grad at de fikk god kontakt med fadderne. Handelshøyskolen kommer best ut med hensyn til begge disse områdene. Her er studentene meget fornøyde. Figur med historiske nedbrytninger følger på neste side. HiST - Inntakskvalitet 2013 51
Figur 5.8.2: Ivaretakelse - historisk (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) 2010 2011 2012 2013 0 100 200 300 400 AFT 64 58 76 AHS 56 76 76 AITel 61 81 79 ALT 56 42 82 78 ASP 55 45 82 Handelshøyskolen 62 50 81 86 53 77 78 HiST - Inntakskvalitet 2013 52
5.9 Fadderuka Quak! evne til å skape et sosialt miljø Spørretekst: I hvilken grad opplevde du at fadderuka Quak! hjalp deg med å skape et sosialt miljø for deg og dine medstudenter? Base 13: 402 Studentene er forholdsvis tilfredse Figur 5.9.1: Sosialt miljø (gjennomsnittsskårer, 0-100 poeng) 0 20 40 60 80 100 AFT AHS AITeL 77 2013 ALT 70 ASP Handelshøyskolen Minst tilfredse er studentene ved AFT og ALT. Studenter ved AITeL, AHS og Handelshøyskolen er de mest tilfredse. HiST - Inntakskvalitet 2013 53
6. Tilfredshet regresjonsanalyse Før vi presenterer regresjonsmodellen - som identifiserer hvilke områder som har størst betydning for den totale tilfredsheten med HiST - skal vi forklare noen begreper som brukes i denne sammenheng. R 2 (modellens forklaringskraft) Dette er en indikator på hvor mye de uavhengige variablene (som informasjon, hjelp/ service etc.) forklarer av variasjonen i den avhengige variabelen (tilfredshet med HiST totalt). Hvis R 2 eksempelvis er lik 0,65 betyr dette at de uavhengige variablene til sammen forklarer 65 % av variasjonen i den avhengige variabelen. Dette betyr igjen at omlag 35 % av variasjonen i den avhengige variabelen forklares av andre faktorer (variabler) enn de som inngår i undersøkelsen (modellen). Med andre ord: en modell med en forklaringskraft på 0,65 viser at det er andre faktorer, i tillegg til de som inngår i modellen, som også forklarer hva som bestemmer (eller innvirker på) studentenes totale tilfredshet med HiST - i og med at de ulike faktorene i modellen forklarer i underkant av halvparten av kundenes totale tilfredshet med HiST. Stigningstall (b-koeffisient) Forklarer den enkelte uavhengige variabels innvirkning på den avhengige variabelen i modellen - forutsatt at de andre uavhengige variablene i modellen holdes konstant. Med andre ord: Hvis tilfredshetsskåren på en uavhengig variabel øker med 1 poeng, øker tilfredshetsskåren totalt tilsvarende stigningstallets verdi. I figurene / regresjonsmodellene på de følgende sidene vil vi framstille resultatene for hver faktor / hvert område på denne måten: Total tilfredshet = 77 poeng Avhengig variabel De 3 faktorene med målbar innvirkning forklarer 65% av kundenes totale tilfredshet r²=65 KTI Uavhengig variabel 1 0,22 82 Uavhengig variabel 2 0,21 77 Uavhengig variabel 3 0,19 78 Modellens forklaringskraft Variabelens målbare innvirkning på total tilfredshet Den uavhengige variabelens oppnådde KTI-skåre HiST - Inntakskvalitet 2013 54
I de tilfellene det ikke er oppgitt et stigningstall på enkelte faktorene betyr dette at signifikansnivået er for lavt - og at usikkerheten med tanke på variabelens innvirkning på den avhengige variabelen dermed blir for stor til at vi kan ta disse med i modellen. Det vi kan kalle den «endelige» modellen består derfor kun av de faktorene (eksempelvis SERVICE) som har et signifikansnivå på 0,05, det vil si at vi med 95 % sikkerhet kan si at disse faktorene har innvirkning på den avhengige variabelen (eksempelvis TOTAL TILFREDSHET). Stigningstallet er dermed et svært pålitelig mål på denne faktorens innvirkning på den avhengige variabelen. Med andre ord: Det er kun de faktorene som har oppgitt et stigningstall som er med i den «endelige modellen». HiST - Inntakskvalitet 2013 55
6.1 Regresjonsmodell Oppstarten ved HiST totalt Total tilfredshet med oppstarten ved HiST = poeng De 5 faktorene med målbar innvirkning forklarer 37 % av studentenes totale tilfredshet r²=37 Vekslingen mellom sosialt og faglig opplegg 0,26 Informasjonen om studieprogrammets faglige innhold 0,15 Informasjonen om studieprogrammets forventninger til deg som student 0,13 Brukervennligheten i itslearning 0,12 Tilgangen til datarom og lignende 0,11 Forklaring: Klarer HiST totalt sett å øke tilfredsheten med for eksempel vekslingen mellom sosialt og faglig opphold med ett poeng, så vil den totale tilfredsheten øke med 0,26 poeng (til,26 poeng). Dette forutsetter imidlertid at innsatsen/ resultatene på de andre områdene som er med i undersøkelsen opprettholdes. Disse 5 faktorene forklarer 37 % av kundenes totale tilfredshet, noe som vil si at % forklares av andre faktorer som ikke dekkes av denne undersøkelsen. Forklaringskraften til modellen er å betegne som bra. På de neste sidene følger tilsvarende analyser pr. avdeling. HiST - Inntakskvalitet 2013 56
6.2 Regresjonsmodell Oppstarten ved HiST: AFT Total tilfredshet med oppstarten ved HiST = 76 poeng De 3 faktorene med målbar innvirkning forklarer 30 % av kundenes totale tilfredshet r²=30 Informasjonen om studieprogrammets forventninger til deg som student 0,26 Vekslingen mellom sosialt og faglig opplegg 0,21 Brukervennligheten i itslearning 0,2 Forklaring: Klarer AFT totalt sett å øke tilfredsheten med for eksempel informasjonen om studieprogrammets forventninger til deg som student med ett poeng, så vil den totale tilfredsheten øke med 0,26 poeng (til 76,26 poeng). Dette forutsetter imidlertid at innsatsen/ resultatene på de andre områdene som er med i undersøkelsen opprettholdes. Disse 3 faktorene forklarer 30 % av kundenes totale tilfredshet, noe som vil si at 70 % forklares av andre faktorer som ikke dekkes av denne undersøkelsen. Forklaringskraften til modellen er å betegne som godkjent. HiST - Inntakskvalitet 2013 57
6.3 Regresjonsmodell Oppstarten ved HiST: AHS Total tilfredshet med oppstarten ved HiST = poeng Den ene faktoren med målbar innvirkning forklarer 32 % av kundenes totale tilfredshet r²=32 Informasjonen om studieprogrammets forventninger til deg som student 0,58 Forklaring: Klarer AHS totalt sett å øke tilfredsheten med for eksempel informasjonen om studieprogrammets forventninger til deg som student med ett poeng, så vil den totale tilfredsheten øke med 0,58 poeng (til,58 poeng). Dette forutsetter imidlertid at innsatsen/ resultatene på de andre områdene som er med i undersøkelsen opprettholdes. Denne ene faktoren forklarer 32 % av kundenes totale tilfredshet, noe som vil si at % forklares av andre faktorer som ikke dekkes av denne undersøkelsen. Forklaringskraften til modellen er å betegne som godkjent. HiST - Inntakskvalitet 2013 58
6.4 Regresjonsmodell Oppstarten ved HiST: AITel Total tilfredshet med oppstarten ved HiST = poeng De 2 faktorene med målbar innvirkning forklarer 44 % av kundenes totale tilfredshet r²=44 Vekslingen mellom sosialt og faglig opplegg 0,46 Informasjonen om studieprogrammets faglige innhold 0,35 Forklaring: Klarer AITel totalt sett å øke tilfredsheten med for eksempel vekslingen mellom sosialt og faglig opplegg med ett poeng, så vil den totale tilfredsheten øke med 0,46 poeng (til,46 poeng). Dette forutsetter imidlertid at innsatsen/ resultatene på de andre områdene som er med i undersøkelsen opprettholdes. Disse 2 faktorene forklarer 44 % av kundenes totale tilfredshet, noe som vil si at 56 % forklares av andre faktorer som ikke dekkes av denne undersøkelsen. Forklaringskraften til modellen er å betegne som god. HiST - Inntakskvalitet 2013 59
6.5 Regresjonsmodell Oppstarten ved HiST: ALT Total tilfredshet med oppstarten ved HiST = 66 poeng De 2 faktorene med målbar innvirkning forklarer 28 % av kundenes totale tilfredshet r²=28 Informasjonen om studieprogrammets forventninger til deg som student 0,23 Brukervennligheten i Its learning 0,22 Forklaring: Klarer ALT totalt sett å øke tilfredsheten med for eksempel informasjonen om studieprogrammets forventninger til deg som student med ett poeng, så vil den totale tilfredsheten øke med 0,23 poeng (til 66,23 poeng). Dette forutsetter imidlertid at innsatsen/ resultatene på de andre områdene som er med i undersøkelsen opprettholdes. Disse 2 faktorene forklarer 28 % av kundenes totale tilfredshet, noe som vil si at % forklares av andre faktorer som ikke dekkes av denne undersøkelsen. Forklaringskraften til modellen er å betegne som godkjent. HiST - Inntakskvalitet 2013 60
6.6 Regresjonsmodell Oppstarten ved HiST: ASP Total tilfredshet med oppstarten ved HiST = poeng De 3 faktorene med målbar innvirkning forklarer 31 % av kundenes totale tilfredshet r²=31 Tilgangen til datarom og lignende 0,34 Informasjonen om studieprogrammets forventninger til deg som student 0,33 Hvordan semesterregistreringen på Studentweb ble gjennomført 0,23 Forklaring: Klarer ASP totalt sett å øke tilfredsheten med for eksempel tilgangen til datarom og lignende med ett poeng, så vil den totale tilfredsheten øke med 0,34 poeng (til,34 poeng). Dette forutsetter imidlertid at innsatsen/ resultatene på de andre områdene som er med i undersøkelsen opprettholdes. Disse 3 faktorene forklarer 31 % av studentenes totale tilfredshet, noe som vil si at % forklares av andre faktorer som ikke dekkes av denne undersøkelsen. Forklaringskraften til modellen er å betegne som godkjent. HiST - Inntakskvalitet 2013 61
6.7 Regresjonsmodell Oppstarten ved HiST: Handelshøyskolen Total tilfredshet med oppstarten ved HiST = 79 poeng De 2 faktorene med målbar innvirkning forklarer 56 % av kundenes totale tilfredshet r²=56 Vekslingen mellom sosialt og faglig opplegg 0,65 Tilgangen til datarom og lignende 0,3 Forklaring: Klarer Handelshøyskolen totalt sett å øke tilfredsheten med for eksempel vekslingen mellom sosialt og faglig opplegg med ett poeng, så vil den totale tilfredsheten øke med 0,65 poeng (til 79,65 poeng). Dette forutsetter imidlertid at innsatsen/ resultatene på de andre områdene som er med i undersøkelsen opprettholdes. Disse 2 faktorene forklarer 56 % av kundenes totale tilfredshet, noe som vil si at 44 % forklares av andre faktorer som ikke dekkes av denne undersøkelsen. Forklaringskraften til modellen er å betegne som meget god. HiST - Inntakskvalitet 2013 62