Fredning og vern i Kirkeparken.

Fredning og vern i Kirkeparken. I forbindelse med planleggingen av forlengelsen av Storgata som gågate, og en nødvendig opprustning av Kirkeparken, har rådgiveren for kulturminner og bygningsvern påtatt seg å redegjøre for hva som er vernet i området. Vernet vil legge sterke føringer/bindinger for hva som kan gjøres. Det blir drøftet på slutten av notatet. Automatisk fredete kulturminner. Postkort av Tromsø Domkirke, ca. 1920. Utsnitt av kommunedelplan for Tromsø sentrum, ID 0225, 2008. 1

Det automatisk fredete området er merket av med hvit, stiplet linje på sentrumsplankartet (forrige side). Det er der fordi middelalderkirkegården har ligget i området siden Håkon Håkonsen reiste Mariakapellet på Tromsøya midt på 1200- tallet. (1247, ihht. Dr. art Vidar Trædal ved UiT). Kulturminner eldre enn 1537 (reformasjonen) er automatisk fredet etter kulturminneloven av 1978. Dette betyr at det må samarbeides med arkeolog i forbindelse med alle grave- og bygningsarbeider i området. Kontaktperson Ragnhild Myrstad hos Fylkeskulturetaten. Området der grunnen er automatisk fredet er avgrenset av vegglivet på sørsida av Fredrik Langes gate mellom Bankhjørnet og østsida av Sjøgata, fasaden på Nordnorsk Kunstmuseum til østsiden av Kaigata ved havnebygget (Kirkegata 1), så langs den opprinnelige strandlinja til fortauet foran Odd Berg-bygget, der den følger fortauskanten forbi Saga hotell og til vegglivet på Strandgata 36 forbi Richard Withs plass og videre langs vegglivet i Kirkegata fram til Storgata og så tilbake til Bankhjørnet. Dette er et litt større område enn det Kirken beholdt etter at prost Schieldrop hadde avgitt grunn til opprettelse av kjøpstad i 1788: Utsnitt av marineløytnant Dues kart fra 1837. Kirkens enklave rundt kirken varte 1788-1842. Kommunen har laget en oversikt over fredete og vernede bygninger i Tromsø. I området ved Domkirka dreier det seg om én listeført kirke, en bygning i prosess med å bli vedtaksfredet og en forskriftsfredet bygning. I tillegg er det sammenhengende fasaderekker der bygningene har et vern etter plan og bygningsloven. I området ellers er det også nyere bygninger av arkitektonisk og kunstnerisk interesse, men uten et formelt vern. Til slutt er det skulpturer, monumenter og historiske gravminner som det må tas hensyn til. Fredninger etter kulturminneloven. Riksantikvaren opererer med begrepene vedtaksfredet, forskriftsfredet og listeført. Det siste begrepet brukes først og fremst om kirker, hovedsakelig fra før 1850. I Tromsø er det fire listeførte kirker, tre av dem fra etter 1850. I tillegg definerer kulturminneloven verneklasse 2, der bygninger og anlegg Riksantikvaren prioriterer, skal vernes med hjemmel i plan- og bygningsloven. 2

Listeført: Navn: Tromsø Domkirke Arkitekt: Christian Heinrich Grosch Byggmester: Ditlev Gunerius Evjen Byggeår:1861 Gårds- og bruksnummer.: 200/716 Gateadresse: Kirkegata 7 Bygningsnr.: 190658880 Plan-ID: 225 (Kommunedelplan for Tromsø sentrum)2008 Forskriftsfredet: Navn: Nordnorsk Kunstmuseum, tidligere Post- og Telegrafbygning og Politistasjon Arkitekt: Søren Wiese Opsahl, restaurert og ombygget av Telje Torp Aasen, 2003 Byggeår: 1915 Gårds- og bruksnummer:200/1240 Gateadresse: Sjøgata 1 Bygningsnummer: 190658488 Plan-ID: 0082/0225 3

I fredningsprosess: Navn: Norges Bank/Nokas Arkitekt: Christian Fosse og Stein Aasen Byggeår: 1971 Gårds- og bruksnummer:200/96 Gateadresse: Bankgata 9-11 Bygningsnummer: 11452299 Plan-ID: 0005/0225 Gjeldende reguleringsplaner med vernebestemmelser. Den første reguleringsplanen i Tromsø som hadde vern som uttrykt formål, var plan 0084 fra 1972. Planlegger var Petter Bakke, og planen ble vedtatt 11. 4. 1973. Spesialområdet med bevaringsverdige bygninger omfatter bygningene på oversida av Storgata fra nr. 46 tom. 68, med unntak av nr. 50, nåv. Egon restaurant. Formålet er ellers forretnings- og kontorbebyggelse. Disse bestemmelsene gjelder for spesialområdet (neste side): 4

Plan ID 0813 fra 1981 ble stadfestet av fylkesmannen i desember 1984. Her er fylkeskonservatoren planlegger sammen med byplansjefen. Planen omfatter Sjøgata 4 og Bankgata 5 og 7. Bestemmelsene for spesialområde bevaring er nå atskillig mer spesifikke: 5

Plan ID 0951 tas med på grunn av spesialområdet med fredet fornminne. 6

Plan ID 1659, egengodkjent 2011, er planlagt av Acona Technopole og Code arkitekter. Planen har både med bestemmelser for automatisk fredete kulturminner og bevaringsverdige enkeltbygninger. 7

Prostnesetplanen, plan ID 1517, ble utarbeidet av Alt. arkitektur, og ble vedtatt av miljøverndepartementet i juni 2013. Siden det automatisk fredete området rundt kirken, inkludert Roald Amundsens plass, er en del av planen, er den tatt med her, selv om den ikke griper inn i Kirkeparken. 8

Tidligere verneplaner for Tromsø. Et tidligere notat om tidligere verneplaner på et mere overordnet plan legges ved. Her tas det med det som direkte angår området ved kirkeparken. Den første verneplanen for Tromsø sentrum var vedlegget til generalplanen fra 1976. Den var ferdig i mai 1979, og ble aldri vedtatt. Likevel har utredningen vært fulgt, og ble videreutviklet i utredningen «Bevaring i Tromsø sentrum» fra 1995, med liste over bevaringsverdige bygninger fra 1998. Den ble heller ikke vedtatt, men tatt inn i arbeidet med Sentrumsplanen, som ble vedtatt i 2008. 9

10

Storgata 56, stadsingeniør Olav Ingstad sveitsertegning fra 1898. Propagandakiosk i Storgata 62. Perspektiv fra nord. Med ørn og hakekors på søylen og teksten Med Tyskland for et nytt Europa 11

Strandgata 36, Ebeltoftgården fra 1816. Opplysningene i vurderingene fra 1998 er kontrollert og kvalitetssikret i kommunens registreringer frs 2014.En del av opplysningene fra 1998 er feilaktige. I den grad det har vært mulig, er også arkitekt og byggmester føyet til i det skjemaet. Arbeidet vil fortsette som en del av arbeidet med en kommunedelplan for kulturminner. Kommunedelplanen for Tromsø sentrum. Som historikken over viser, tok det omtrent 30 år før Tromsø fikk en godkjent verneplan. Det er ikke å overdrive å si at konflikten vekst eller vern har preget 12

utviklingen av Tromsø sentrum, og at konfliktnivået til tider har vært høyt. Men i ser vi tilbake, oppdager vi at tankene fra generalplanarbeidet på 70- tallet har vært akseptert som retningslinje. Området ved Kirkeparken har derfor vært vurdert som verneverdig siden 70-tallet og for så vidt før det. I sentrumsplanen er også de mange bestemmelsesformuleringene i de forutgående reguleringsplanene blitt ytterligere konkretisert. 13

Det er også i sentrumsplanen at to av Tromsøs mest monumentale og viktige bygninger, Storgata 65 og Bankgata 13, har fått vernet formalisert. Arkitekt Henrik Nissens fasadetegning av Tromsø Sparebank, 1911 14

Som kartet på side 1 viser, er kategorien «bevaringsverdig bygningsmiljø» tatt i bruk innenfor hele området avsart som automatisk fredet. Det betyr at ogå bygningene i Adorf Thomsens gate, Melandbygget og Fredrik Langes gate 14, 16 og 18 inngår i dette, pluss det «nye» Telegrafbygget i Sjøgata 2. Andre kulturminner som må tas hensyn til. Gravminner i Kirkeparken 2009. Foto:ES Det er også synlige gravminner i Kirkeparken. Disse er fra begynnelsen av 1800- tallet, og kan ikke flyttes. De bør i stedet sikres, og kanskje restaureres. I tillegg er det skulpturer og monumenter både i kirkeparken og i Roald Amundsens park, som er av de viktigste i Tromsø, både historisk og kunstnerisk. Det må utvises stor pietet rundt disse. Rådgiveren for kulturminner og bygningsvern har også under utarbeidelse et notat om Kirkeparken og prostnesets historie, som viser hvordan parken har forandret seg gjennom de siste 150 200 år. Dette notatet vil drøfte hva som bør tas vare på av parkens struktur, og hva som eventuelt kan tilbakeføres eller føyes til. Tromsø, 25.11. 2014, Erling Steenstrup Rådgiver kulturminner og bygningsvern, Byutvikling 15

16