ZEPs anbefaling: Bygg demoprosjekt!

Like dokumenter
Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

CO 2 håndtering Offentlig satsing, forskning, utvikling og demonstrasjon

EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

Årsrapport 2007 CLIMIT ( )

CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

Navn på programmet: Program for miljøvennlig gasskraftteknologi (CLIMIT)

Scenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU

CO 2 håndtering i 7FP

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

Høringsuttalelse. Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO. Att: Mathieu Groussard

En helhetlig nasjonal plan for CO 2 -håndtering - starter med testing på Kårstø

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Økonomiske studier av lønnsomhet for CCS: En gjennomgang av CREE-arbeider

14. Desember Direktør Bjørn-Erik Haugan

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Fremtidens energiteknologi

CLIMIT prosjekter innen aminer og miljø

STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED CO 2 -HÅNDTERING

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk

Regjeringens arbeid knyttet til CO 2 -fangst, transport og lagring (CCS) anbefalinger

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

LOs prioriteringer på energi og klima

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

"Konkurransekraft norsk sokkel i endring"

Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering

VEIEN VIDERE CLIMIT FREM MOT 2020

Testsenteret for CO 2 på Mongstad Hva vil staten med det?

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Om brenselceller, gassturbiner og CO 2. -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt

10. August 2010: Månelandingen er ikke avlyst Kommunikasjonssjef Vegar Stokset. - catching our future

Carbon Capture, Utilisation and Storage

Oppsummering og vurdering av teknologier rundt CO 2 -fjerning

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Miljøteknologi og IFU

ZEP Skyggegruppemøte. Oslo 27 August Paal Frisvold, Bellona Europa

Utviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge

10. August 2010: Månelandingen er ikke avlyst Kommunikasjonssjef Vegar Stokset. - catching our future

Hvordan kan miljøet i Vestfold tjene på endringene? marius.holm@bellona.no

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Har vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Karbonfangst, transport og lagring

FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver

Skagerrak CO 2 prosjekt

Neste utlysning i EU s 7. rammeprogram. Hvilke muligheter finnes? Vannforsk årsmøte 2012

Hvorfor CO 2 -håndtering er en viktig strategi for å redusere globale CO 2 -utslipp

Hydrogen: Finansiering av utviklingsprosjekt

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien

Hva gjør vi etter Mongstad?

CLIMIT. akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon

Karbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/ Espen Olsen, 1.aman, energifysikk

Kommentarer ifm. samråd om CO 2 -håndtering på Kårstø

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

CLIMIT seminar om bioenergi og bio-ccs 28 november Introduksjon Tore Hatlen

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

GASSEN KOMMER TIL NORGE

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Hvordan direktivet vil påvirke Europa i praksis

Hva betyr CO 2 -fangst for mur- og betongbransjen?

Energi i EUs 7.rammeprogram. Beate Kristiansen, Spesialrådgiver, EU NCP Energi / SET-plan Sherpa

Sverre Aam, Styreleder Energi21

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars Jacob J. Steinmo Teknisk direktør

CLIMIT strategi

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Oversikt over CLIMIT prosjekter

Marius Gjerset Lars Haltbrekken Bård Lahn Siv.ing Energi og Miljø Leder Leder Fagansvarlig CO2-fangst, ZERO Norges Naturvernforbund Natur og Ungdom

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning

Miljøteknologiordningen

Agenda. Siri Danielssen Skogvold Gassnova SF Hva vil det si å være Statsforetak i forhold til Offentleglova og Arkivlova?

Klimatiltak: CO 2 -lagring

Gass er ikke EUs klimaløsning

CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

Sikkerheten ved CO 2 -lagring

Karbonfangst i sementindustrien et realistisk bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet?

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

VEIKART FOR FREMTIDENS INDUSTRI

CO2 konferansen KONFERANSE tekna.no. TRONDHEIM 5-6 januar 2016 KOMPETANSE NETTVERK KARRIERE

Transkript:

Skyggegruppemøte, Oslo 27. november 2008 EUs planer for kommersialisering av CCS ZEPs anbefaling: Bygg 10-12 demoprosjekt! Aage Stangeland Miljøstiftelsen Bellona

Dagens program 13.10 EU Demonstration Programme Aage Stangeland 13.50 EUs prosesser Eivind Hoff 14.15 Pause 15.00 Finansiering av CCS Eivind Hoff 15.20 EUs lagringsdirektiv Laetitia Birkeland 15.40 Bellonas planer for 2009 Aage Stangeland

ZEP ETP ZEP: European Technology Platform for Zero Emission Fossil Fuel Power Plants Etablert av EU i 2005 Formål: etablere anbefalinger for hvordan CO2-håndtering kan realiseres > 200 eksperter på CO 2 -håndtering Government Group Vice Chairman: Frederic Hauge Paal Frisvold Co-leader: Frederic Hauge Aage Stangeland Svend Søyland

Hva er nytt siden i fjor? Resultat av analyser fra ZEP og McKinsey: Kriterier for valg av demonstrasjonsprosjekter Rasjonale for antall prosjekter Veikart for realisering av prosjekt innen 2015 Analyse av finansieringsopsjoner EUs energiminister Andris Piebalgs: ZEP har gitt Europakommisjonen en god oppskrift

vorfor et demonstrasjons Program? If implemented without delay, CCS could reduce CO 2 emissions in EU by 400 million tonnes a year by 2030 CCS kan redusere EUs CO 2 - utslipp med > 50 % innen 2050

Mål ZEPs mål: Kommersialisere CCS innen 2020 2015 2020 Time

Mål ZEPs mål: Kommersialisere CCS innen 2020 For å nå denne målsetningen: 10-12 demonstrasjonsanlegg i operasjon innen 2015

Kriterier 16 Portefølje kriterier - Krav som skal møtes av de 10-12 prosjektene som en enhet Alle CCS initiativ Potensielle demoprosjekt Demo program 5 Eligibility Criteria 11 Prosjekt kriterier - Minimumskrav - Hvordan skille to ellers like prosjekt

Kriterier Eligibility Criteria: Informasjon og kunnskapsoverføring Gjennomføringsprosess som maksimerer allmenn aksept Dokumentere teknisk evne til å gjennomføre prosjektet Dokumentere sikker lagring over lang tid, inkludert uavhengig overvåkning Forpliktelse til å gjennomføre prosjektet. Økonomisk støtte gis per tonn CO 2 lagret eller per MWh kraft levert med CCS

Portefølje kriterier Kullkraftverk Ett gasskraftverk Minst en industriell kilde Retrofit Kraftverk med CCS og økt effektivitet CO 2 kilde Flere typer kull og lignitt Naturgass Biomasse (ko-fyring) Brensel Portefølje Fangst Flere variasjoner av: - Post combustion - Pre combustion - Oxyfuel Geografi Geografisk spredning Prosjekt i u-land Kommersiell struktur: risiko håndtering, fordeling av utgifter og inntekter, etc Onshore Offshore Lagring Ulike geologiske forhold Infrastruktur Akvifer (åpen og lukket) Tomme olje og gassfelt Rør Skip Cross-border

Prosjekt kriterier Krav til hvert prosjekt: Størrelse som tilsier at neste prosjekt kan bygges i kommersiell skala Utslipp av fanget CO 2 må minimeres

Prosjekt kriterier Hvis to prosjekt er like, så foretrekkes det med: Tidligst oppstart FoU program Lavest offentlig støtte pr MWh / tonn CO 2 lagret Bidrar til deling og utvikling av infrastruktur Raskest overgang til kommersiell fase Størst sannsynlighet for suksess Inkludering av flest EU firma Størst kunnskapsspredning

Rasjonale for antall prosjekt Brensel CO 2 kilde Portefølje Fangst Geografi Infrastruktur Lagring I en ideell teoretisk verden behøves minimum 7 prosjekt for å dekke alle kriteriene

Rasjonale for antall prosjekt Over til den virkelige verden: De fleste kriteriene kan dekkes av 8 prosjekter

Rasjonale for antall prosjekt For å teste alle kriterier, samt redusere risiko, trengs 10-12 demonstrasjonsprosjekt

Dele kunnskaper Maksimere kunnskapsoverføring og informasjonsspredning Tekniske data Kommersielle og finansielle data Operasjonsdata Utslippsdata og miljørapporter Prosjektplaner Kontrakter og juridisk informasjon

Dele kunnskaper Det er ikke avklart hvem som skal få tilgang til hvilke data Allmennheten Myndigheter Aktører med info å dele Aktører som deltar i demonstrasjonsprogrammet Tekniske data Finansiell info Operasjonsdata Miljøinfo prosjektplan Kontrakter

Timing

Timing Fast Track forutsetter: Industrielle aktører Byggestart for kommersielt prosjekt når demoprosjekt har vært i drift i 1-2 år Raske investeringsbeslutninger Mulighetsstudier må gjennomføres raskere enn vanlig Myndigheter: Kortere tendering-prosess enn vanlig (15-18 mnd, ikke 2 år som nå) Etablere forretningsmodell for CCS veridkjede Etablere infrastruktur Utdanne eksperter

Veien videre - CCS i 2030

Betydning for norske aktører Mulig norsk deltagelse i EU Demonstration Programme: Mongstad Kårstø BKK, Husnes og evt. andre Utsira og Johansen Deltagelse i konsortium FoU Allmenn kommunikasjon

EUs energikommissær positiv EUs energiminister Andris Piebalgs: ZEP har gitt Europakommisjonen en god oppskrift EU kommissær Andris Piebalgs. (Foto: Anne Karin Sæther/Bellona)