Energi for framtida Enova lærerkurs 2013 Roar Hugnes Seniorrådgiver Enova SF Trine Haugaard Koordinator vgs Ungt Entreprenørskap Anna Barnwell Rådgiver Enova SF
Enovas formål miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon bidra til utvikling av energi- og klimateknologi gjennom økonomisk støtte og rådgivning å skape varige endringer i tilbud og etterspørsel etter effektive og fornybare energi- og klimaløsninger å redusere bruken av energi og øke produksjonen fra fornybare energikilder styrke forsyningssikkerheten og redusere utslippene av klimagasser
Våre resultatmål I perioden 01.01.12. - 31.12.2015.: Fondsmidlene skal bidra til energi- og klimaresultater som samlet tilsvarer minimum 6 ¼ TWh. Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet.
Enovas satsningsområder Fornybar varme Energieffektivisering i industrien Boliger Yrkesbygg Ny teknologi 4
Enova har - i samspill med markedet - utløst energiprosjekter på til sammen 16,6 TWh
Formål Enovas barn- og unge satsing Enova skal fremme økt kunnskap i samfunnet om mulighetene for å ta bruk i energieffektive, miljø- og klimavennlige løsninger.
Formål med samarbeid Ungt Entreprenørskap Enova hovedsamarbeidspartner En nasjonal og flere (11) fylkesvise gründercamper med energifokus Å øke kunnskap blant ungdommer om mulighetene for å ta bruk i energieffektive, miljø- og klimavennlige løsninger Å inspirere ungdommer til å tenke kreativt og fremtidsrettet innenfor temaene energibruk og energisparing Ungdommer har muligheten til å anvende kunnskap på en løsningsorientert måte Ungdommer tar yrkesvalg som kan ha betydning for arbeidet innenfor Enovas formål Engasjerende og inspirerende for mange ansatte i Enova
Nasjonal Gründercamp i Trondheim februar 2013
Energi- og klima utfordringer Anna Barnwell Rådgiver Enova SF
Et samfunn i endring Forsyningssikkerhet, klimaendring, økte kostnader Framtidige generasjoner tvinges til å fokusere på energi og energibruk på en annen måte Energi må utnyttes mer effektivt; stiller krav til produkter og tjenester
Utvikling i energibruken i Norge
Behovet for energi øker Underliggende drivere viser at behovet for energi øker framover: Befolkningsutvikling Gjennomsnittlig størrelse på husholdningene synker Vekst i kraftintensiv industri?? Lavere kraftpris
Energi og klima fremtidens utfordringer Hva skjer når 2,5 milliarder mennesker i utviklingsland begynner å bruke moderne energi i husholdningene? Energi basert på fossile brensler vil dominere verden også i 2030 Rikelig med tilgang på kull vil bli brukt til elektrisitetsproduksjon i utviklingsland Kina og India vil stå for 80 % av dette forbruket Hvis dagens utvikling fortsetter vil utslippene av CO2 øke med 55 % fram mot 2030.
Økt Energibehov gir klimautfordringer
Fra vondt til verre Vi kjenner problemet og løsningen Vi er på vei mot en 6-graders temperaturøkning. Hvis vi skal nå FNs 2-gradersmål har vi dårlig tid Løsningene er kjent Energieffektivisering Fornybar energi CCS Løsningen er lønnsom "I got it wrong on climate change - it's far, far worse", Nicholas Stern Handling vs tilpasning Reduserte energikostnader IEA ETP 2012 18
Bilde: Señor Codo/FlickrCC-lisens: CC BY-SA 2.0
Kilde: tograder.no http://tograder.no/
Drivkrefter bak klimaendringer Naturlig Menneskeskapt Bilde: Señor Codo/Flickr CC-lisens: CC BY-SA 2.0 Naturlig Bilde: Chevi/photcommunity.com CC-lisens: CC BY-ND 2.0
klimafilm.no
Foto: EPICA
Årslag i iskjerne fra Grønland tiny bubbles tell it all
Rekonstruerte temperatur kurver fra den nordlige halvkule år 0-2000 Middelalderens varme periode 2008 Meteorologiske data, kun fra 1850 og opp Den Lille Istid Mann et al, (Science 2008)
Graf: 400.000-0 CO2
Graf film # 2
Graf film #4
2009
2010
2011
September 1979
September 19, 2012
2011
Bilde: Peter Prokosch www.grida.no/photolib
1/3 av jordens arter kan gå tapt på grunn av klimaendringer enning Hovland 47
Konsekvenser Økt temperatur + redusert nedbør (i sør) Økt nedbør (i nord) Havstigning (globalt)
Tørkeindeks (PSDI) basert på 22 klimamodeller (SRES A1B) Ekstrem tørke Økende fuktighet Alvorlig tørke Dai, Clim. Change (2010)
Antall somre i 2080-2100 som forventes varmere enn varmeste sommer observert i perioden 1900-2006 (SRES A1B) Prosent (%) Battisti og Naylor (2009)
Kilde: World Bank, online database, 2004 http://maps.grida.no/go/graphic/national_carbon_dioxide_co2_emissions_per_capita
Kilde: World Bank, online database, 2004 http://maps.grida.no/go/graphic/national_carbon_dioxide_co2_emissions_per_capita
Kilde: World Bank, online database, 2004 http://maps.grida.no/go/graphic/national_carbon_dioxide_co2_emissions_per_capita
Kilder: IPCC; WRI/CAIT Transport
En global utfordring Hvem tar ansvaret? Byrdefordeling og rettferdighet Vesten står for mesteparten av de historiske utslippene De nye økonomiene (Kina, India mfl.) vil slippe ut mest framover. Rett til vekst og velstand Dyrt å gå foran Klimalekkasje Svake insentiver til å oppfylle forpliktelser Hvert enkelt lands bidrag er små, men kostnadene kan være høye We all know what to do, we just don t know how to get reelected after we ve done it., Jean-Claude Juncker 63
Et steg på veien Felles handling, eller bit for bit? En viktig forutsetning for å lykkes er å etablere en global pris på utslipp av klimagasser. Avgift Omsettbare kvoter (Cap'n Trade) Regulering Regionale initiativ "We cannot cede to other nations the technology that will power new jobs and new industries, we must claim its promise. That s how we will maintain our economic vitality and our national treasure -- our forests and waterways, our crop lands and snow-capped peaks", Barack Obama EUs Emissions Trading System (ETS) Australia Sør-Korea Enkelte delstater i USA Regionene samarbeider 64
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/25/obama_cop15_europeans.jpg
The International Institute for Sustainable Development http://www.iisd.ca/climate/cop18/enb/
2 målet = Redusere global utslippene med 50% 90% 2050
Investeringer for framtiden Innenfor Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode, vil Norge overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 prosentpoeng. Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 pst. av Norges utslipp i 1990. Norge skal være karbonnøytralt i 2050. Hva med Norge? Internasjonale forpliktelser gjennom Kyoto-avtalen og videreføringen av denne. Nasjonale ambisjoner gjennom Klimaforlikte i juni 2012 En del av EUs ETS (80%) CO2-avgifter Enova Skal bidra til å redusere utslipp av klimagasser Stimulere til ny energi- og klimateknologi Flumill fikk 57,7 millioner fra Enova for å bygge et fullskala anlegg i Rystraumen (Troms) 68
69
Illustrasjon: SINTEF
Foto: Nikla Passivhus og elbiler LØSNINGENE FINNES NOE I DAG ELLER MER I FRAMTIDA? DET ER LOV Å VÆRE SINT WHEN TRAPPED IN A HOLE, STOP DIGGING
«De problemene vi har skapt med vår måte å tenke på, kan ikke løses ved å fortsette å tenke på samme måte.» Albert Einstein.
Energi for framtida Roar Hugnes Seniorrådgiver Enova SF
Muligheter for energieffektivisering Store potensialer i industrien Realistisk potensial på 15 TWh Omlegging av byggmarkedene Realistisk potensial 7,5 TWh Fortsatt potensial for økt bruk av fornybar varme
Potensialer i byggmarkedet Teknisk 2010 Økonomisk 2010 Realistisk 2010-2020 Boliger 13,4 2,4 3,2 1,4 2,8 Yrkesbygg 18,6 8,7 3 4,5
Nesten nullenergi.. 18. mai 2010 stemte Europaparlamentet for å godta Europarådets innstilling om å kreve mer energieffektive nybygg i morgendagens EU-bygg. Det nye og utvidete direktivet om energi i bygg fastsetter at alle nye bygg i EU fra 2021 må bygges som "nesten-nullenergi"-bygg. Nye offentlige bygg må gå foran og oppfylle dette kravet allerede fra 2019.
Myndighetenes satsning på passivhus Soria Moria/klimaforliket Arnstadrapporten Husbanken Enova Lavenergiprogrammet Direktoratet for byggkvalitet
Enovas strategiske retning for energibruk Alle vil oppleve passivhuskvalitet I 2020 skjer all nybygging og all rehabilitering til passivhusnivå Marienlyst skole, Norges første passivhusskole Foto: FutureBuilt
Hva er et passivhus? Et bygg nesten uten behov for (aktiv) oppvarming Tallhall, Meteorologisk institutt Foto: FutureBuilt
kwh/m2 levert energi 500 Sammenligning av levert energi for 3 byggkategorier 450 400 350 300 250 200 150 Boligblokk Kontorbygning Sykehus 100 50 0 A B Byggstatistikk 2010 TEK 10 Referanse
Hvorfor bygge passivhus nå? Klima Komfort Kostnader Kompetanse Konkurransefortrinn Passivhusnivå blir standard i løpet av en 2-7-årsperiode OG Enova tilbyr investeringsstøtte og rådgivertjeneste NÅ
Markedsutvikling markedsmulighet Gulrot: Rådgivning og investeringsstøtte fra Enova eller 88
Markedsutvikling markedsendring Med regulering teknisk forskrift passivhusnivå som minimumskrav i 2015 89
Gå foran... med støtte fra Enova!
Areal [m²] Utvikling passivhus og lavenergibygg Antall m2 passivhus og lavenergibygg per 31. juli 2013 600 000 Støttet areal, passivhus og lavenergibygg 500 000 400 000 300 000 200 000 Yrkesbygg, næring Yrkesbygg, offentlig Boliger 100 000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 91
05 Lerkendal Hotel 01 Reduced glass area (13%) 02 Very good air-tightness (0,3) 03 Many small aggregates, very low SFP (45pcs) 04 Thermal shaft 05 Very good insulation (Uwall<0,12) 01 02 04 03 Bilde: Voll Arkitekter / HENT AS
Passiv solvarme: http://fornybar.no/sitepageview.aspx?sitepageid=1654
Aktiv solvarme: Prinsippskisse for solenergianlegg. Illustrasjon: Kim Brantenberg http://fornybar.no/sitepageview.aspx?sitepageid=1659
Hvilken vei kan energien gå? Energien går alltid fra høy til lavere temperatur. Diskuter med sidemannen: Hvilke overføringer skjer til luft inne i et bolighus? Hvor blir varmen av? Hvordan kan vi unngå å slippe ut varme fra husene? 10 min
Energi og energiledelse
Resultat energi i alle ledd Økodesigndirektivet: produkter med lavest mulig miljøbelastning gjennom produktets livssyklus CE-merket: minimumskrav til energieffektivitet for alle energirelaterte produkter (må være tilstede allerede i designfasen) Energimerking av bygg Energimerking hvitevarer Etc., etc., etc.
Energiledelse Samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon
Energiperspektiv i bedriften All energi har miljøbelastning All virksomhet krever energi => Energibevissthet Den mest miljøvennlige kilowattimen er den vi ikke bruker!
Fordeler bedriftsmessig Energieffektivisering er lønnsomt Energieffektiviseringstiltak viser samfunnsansvar og gir bedre omdømme => kan gi konkurransefortrinn Lokale handlinger gir globale resultat Ikke minst; påbudene/kravene fra regulerende myndigheter øker greit å være føre var
På 20 år er innsparingspotensialet til Kristiansand kommune 450 millioner kroner, mens CO 2 - utslippene kan bli redusert med 60.000 tonn. Dette oppnås med en investering på til sammen 38 millioner kroner
Tradisjonelt energiøkonomiseringsarbeid Enten Tekniske tiltak Isolering Tidsstyring Gjenbruk av varme Varmepumpe etc. Krav til nybygg Eller Holdningsskaping Brukermedvirkning Økonomiske incentiv I dag er det fine muligheter for spesialister, mens vi trenger generalister mer enn noensinne. Vi trenger folk som kan tenke langs flere akser Arne Næss
Bakgrunn - informasjonssvikt?
Behov for energiledelse Kostnaden øker er det prisen eller mengden som er årsaken? Energibruk ute av kontroll Nytt bygg som bruker mer enn gammelt/beregnet Gjenvinner som står Vaktmester som ikke bryr seg
Hvorfor energiledelse? Effektivisering av driften Lønnsomme adferds- og investeringstiltak blir identifisert og gjennomført Langsiktighet Fast organisasjon - bedre betingelser for kostnadseffektiv drift Reduserte kostnader 5-10 % reduksjon første driftsår Større på sikt Økte energipriser gir større gevinst Skatter og avgifter 8 % Utskifting 7 % Vedlikehold 10 % Drift&ettersyn 18 % Forsikringer Administrasjon 5 % 2 % Renhold 27 % Energi 23 %
Modell for Energiledelsessystem 107
Uten helhetlig plan: Ad Hoc Løsning 108
Med helhetlig plan: Energiledelse 109
6-7 TWh Potensial for energiledelse
Energiledelse i Trondheim kommune Oppstart våren 2004 2 MNOK i Enovastøtte 4 MNOK i egeninnsats 140 bygg, 440 000 m2 Kontinuerlig overvåkning og avviksbehandling Tilstandsanalyse og tiltaksplan
Energiledelse i Trondheim kommune Sluttrapport i april 2008: 13,6% reduksjon 10,6 GWh, 7-8 MNOK Tilsvarer forbruket på 11 skoler a ca 7500 m2
Energiledelse i Trondheim kommune Et langsiktig miljøarbeid Trondheim kommune vil: Bruke riktig mengde energi i våre bygg Energien vi bruker skal hentes fra energikilder som skader miljøet minst mulig Målet nås gjennom tekniske tiltak og involvering av de som bruker byggene. I 2004 brukte gjennomsnittskolen i Trondheim 190 kwh/m2. I 2009 var snittet 150,7 kwh/m2 (21% reduksjon) 3
Hvilke tanker ligger bak? Hvem er viktige aktører? Hvilke rutiner etableres rundt teknologien?
Hvem styrer energibruken
Energioppfølgingssystem (EOS)
Energiledelse samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Et styringssystem som sikrer kontinuerlig arbeid i riktig retning: Utarbeiding av politikk Kartlegging/målsetting Planlegging av tiltak Gjennomføring av tiltak Kontroll av resultater Utarbeiding av ny politikk på grunnlag av resultatene.
Energi - gruppearbeid Hva er energibruk? Oppgaver: Pers 1 skal skrive ned Pers 2 skal passe tiden Pers 3 passer på at alle deltar (ordstyrer) 5 min
Energitiltak i bolig Erstatte oljekjel med fornybar varmeløsning vedkjel, pelletskjel, ved- og pelletskaminer med vannkappe, luft/vann varmepumpe, væske/vann varmepumpe og fjernvarme Omlegging av el. oppvarming til fornybar vannbåren varme Solfanger Sentralt styringssystem
Lerkendal hotell Beregnet levert energi: 49 kwh/m2 Krav for energimerke A: 135 kwh/m2 Krav for energimerke C: 269 kwh/m2 Bygget skal utformes bedre enn passivhus samtidig som at ny teknologi og innovative løsninger benyttes til byggets energiforsyning Forsyning: Solfangere, ev. bruk av solceller, termisk sjakt for ventilering, utnyttelse av energi/lading fra returheis, utnyttelse av varme fra gråvann/spillvann, utnyttelse av spillvarme fra kondensatorer Brukerpåvirkning: Belønningsordning/bonussystem for lite brukt strøm. Kundene må også finne seg i at det ikke er varmekabler på bad og at rommene har redusert glassareal samtidig som at dagslysfaktoren ivaretas. Enovas støtte: 14 MNOK Lerkendal hotell: Voll Arkitekter AS/ Vizwork AS
Passivhus i Hardanger Blogg gjennom byggeprosessen: http://hardangerliving.blogspot.com
Norges største solfangeranlegg Solfangeranlegget to mil nord for Lillestrøm dekker et område på 12 800 kvadratmeter og skal dekke varmebehovet til over 250 husstander. Foto: Akershus Energi http://www.tu.no/energi/2013/06/20/her-er-norges-storste-solfangeranlegg
http://www.enova.no/finansiering/naring/aktuelt/enova-stottet-biogass-anlegg-apnet/250/758/ Biogassanlegget på Lindum ved Drammen ble åpnet i 2012. I anlegget forvandles kloakkslam til gass, som så omformes til varme og elektrisitet.
http://www.aeas.no/kunder/ae/mm.nsf/lupgraphics/varmesentral%20årås1_kopi.pdf/$file/varmesentral%20årås1_kopi.pdf
Tilknytting til naturfaglærerplanen Anna Barnwell Rådgiver Enova SF
Naturfaglærerplanen Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Bærekraftig utvikling Stråling og radioaktivitet Energi for framtiden Bioteknologi Ernæring og helse
Grunnleggende ferdigheter muntlige ferdigheter å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. presentere løsning / produkt å tilpasse uttrykksform, begreper og eksempler til formål og mottakere å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere å ha egne vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner å kunne skrive å formulere spørsmål og hypoteser sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder å argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid å kunne lese å forstå og bruke naturfaglige begreper å kunne identifisere, tolke, og bruke informasjon å kunne regne å bearbeide og tolke ulike typer data å bruke regning i faglig argumentasjon digitale ferdigheter å bruke digitale verktøy til å utforske, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres studier, forsøk, og feltarbeid å bruke søke verktøy, søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier, og informasjon
Forskerspiren planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet og vurdering av mulige feilkilder (y) skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser
Bærekraftig utvikling gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling (y) undersøke og beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon (y) kartlegge egne forbruksvalg og argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg som kan bidra til bærekraftig forbruksmønster (y) undersøke en global interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg (y)
Stråling og radioaktivitet forklare hvordan nordlys oppstår, og gi eksempler på hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola forklare hva drivhuseffekt er, og gjøre rede for hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt i arktiske og lavtliggende områder og drøfte ett aktuelt klimatiltak gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling, forklare fenomenene og gjøre enkle beregninger beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet
Energi for framtiden gjøre forsøk med solceller, solfangere og varmepumper, forklare hovedtrekk i virkemåten og gjøre enkle beregninger av virkningsgraden (y) forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige batterier og brenselceller gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde (y) gjøre rede for forskjellen mellom energikilder og energibærere og en aktuell energibærer for framtiden
Forberedelsen til Energi for framtida Gründercamp Anna Barnwell Rådgiver Enova SF
Energi for framtida Enova Gründercamp Enova gir oppdrag til Gründercamp i fylkene Vinnere går videre til Nasjonal Gründercamp Oppgave løses innenfor avgrenset tidsområde Målsetning: økt kunnskap om energifaglige tematikk erfaring fra arbeidslivet kunnskap om arbeidsgiver (Enova) anledning til å jobbe sammen på en kreativ og morsom måte
Forberedelser/tilrettelegging Energi for framtida Gründercamp Energi og klima hefte til Ungdomsbedrift (2010): Utarbeidet i samarbeid med Ungt Entreprenørskap Målsetning: Gi en kort innføring i energi, framtidige energiutfordringer og nye løsninger Målgruppe: Ungdommer 16-20 år
Enova-quiz Definerer energibegrepet, ser på ulike typer fornybar energi, forklarer energiledelse, energibruk, energipåvirkning m.m. Et godt verktøy i den forberedende prosessen Vi kjører Enova-quiz (20min)
Gode nettsider og tips Hvor finne de gode energikildene, dvs. kildene som gir nyttig og troverdig informasjon om energi? www.enova.no www.fornybar.no www.kraftskolen.no www.naturfag.no www.klimafilm.no http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/ressurs/br22/ www.klimaloftet.no www.energispillet.no
Eksempler tidligere problemstillinger Enova Gründercamp (1) Energiløsninger for det selvforsynte huset Målet er å bygge et nytt grønt hus som skal være selvforsynt med energi og energieffektivt. Den bærekraftige bydelen Rollespill der laget utgjør viktige kommunale verv (ordfører, rådmann, øk.sjef, miljøvernsjef). Laget skal diskutere opprettelsen av en bærekraftig og energieffektiv bydel.
Tidligere problemstillinger (2) Energi fra havet: hvordan utvinne energi fra havet? Energibruket i Norge: Hvordan få nordmenn til å bruke mindre energi i lys av ubegrenset tilgang via fornybar vannkraft? Teknologi og systemer for lavere energibruk for skolen deres: Hvordan redusere energiforbruket for skolen og bruke mer riktig energi som fjernvarme eller solvarme?
Nasjonal Gründercamp 2013 Gruppen deres tilbyr energirådgivning til industribedrifter. Rockwool AS på Leangen i Trondheim ønsker å investere i energieffektiviseringstiltak og trenger deres hjelp. De vanligste begrunnelsene blant industribedrifter for ikke å innføre energieffektiviseringstiltak er: Det koster for mye Det er veldig mange forskjellige tiltak å velge mellom Bedriftene vet ikke hvordan de skal få det til Bedriftene velger å prioritere andre saker Disse barrierene gjelder også for Rockwool. Rockwool har satt energi på dagsorden og jobber med å overvinne barrierene. Oppdrag Dere skal hjelpe Rockwool med å innføre energieffektiviseringstiltak på Leangen. Lag et produkt, tjeneste eller konsept som bidrar til å bryte ned en eller flere av disse barrierene.
Takk for oppmerksomheten og lykke til!