RISIKOVURDERING RIE PROSJEKTERING Sykehuset Innlandet HF SI Sanderud. Nød- og ledesystemer Oppdragsnummer 21801001 Sweco Norge AS GJO Gjøvik EL Kjetil Berntsen Ove Bøyum 1 (10) repo03.docx 2012-03-29 Sw e co Mustad Næringspark, Raufossvegen 40, Bygn.nr 121, 5.etg Box 1202 NO-2806 Gjøvik, Norge Telefonnummer +47 61 13 91 00 S we co No rge A S Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Oslo K j e t il Be rn tsen Elektro ingeniør, IKT og sikkerhet Gjøvik, avd. 2343 Mobil +47 977 27 008 kjetil.berntsen@sweco.no www.sweco.no nokjeb s:\oppdrag\gjo\234\21801001 sis - brannrehabilitering\04 kontroller og avvik\03 avslutning\si sanderud. nød- og ledesystem - risikovurdering rie prosjektering.docx
1 Sammendrag 3 2 Oppgaven 3 2.1 Løsningskonsept 3 2.2 Beskrevet løsning 4 3 Vurderinger 6 3.1 Fareobjekter og vurdering av disse (hva kan gå galt) 6 3.2 Risiko (sannsynlighet for at noe går galt /uønsket hendelse) 6 3.3 Konsekvenser (hvilke konsekvenser kan uønsket hendelse medføre) 7 4 Konklusjon 9 5 Referanser 9 6 Vedlegg 10 2 (10) RISIKOVURDERING RIE PROSJEKTERING
1 Sammendrag Denne risikovurderingen er utarbeidet og sammenfatter en vurdering av detaljprosjekteringen for nød- og ledesystemer ved SI Sanderud. Hva kan gå galt Sannsynlighet for at noe går galt / uønsket hendelse Hvilke konsekvenser kan uønsket hendelse medføre Det skal installeres nytt ledesystem ved Sanderud sykehus. Det nye ledesystemet skal tilfredsstille dagens krav som følger av Plan- og bygningsloven og relevante forskrifter. Prosjektert og beskrevet løsning basert på løsningskonseptet med beskrevne redundante løsninger, er vurdert til å tilfredsstille funksjonsbeskrivelse for ledesystem i TEK-10. Det gjøres oppmerksom om at dette er et psykiatrisk sykehus, og store deler av bygningsmassen er avlåst også ved brannalarm og andre evakueringssituasjoner. Det foretas i disse avdelingene kun nødvendig assistert rømning, i form av at pasientene tas ut til sikret sted av personalet. Dette medfører at det settes store krav til organisatoriske tiltak av BR samt opplæring av personalet. 2 Oppgaven Konseptløsning er utarbeidet av Rådgivende Ingeniør Brann (RIBR) med de overordnede føringer som foreligger der. RIBR er Norconsult. Konseptløsning er utarbeidet av RIBR og godkjent av byggherre. De overordnede krav og løsninger er vurdert i konseptet, og føring for løsning foreligger som følgende: Ledesystemet skal ta utgangspunkt i et høyt montert elektrisk basert ledesystem (tradisjonelt system) bestående av elektriske retnings- og utgangsmarkeringsskilt (grønne skilt), supplert med etterlysende lavt monterte ledelinjer. Elektrisk ledelys erstattes av allmennbelysning med strømforsyning fra både nettkraft- og reservekraft, samt etterlysende lavt monterte ledelinjer. Ledesystemet skal minst omfatte flukt- og rømningsveier. Vanligvis er dette begrenset til korridorer og trapperom. 2.1 Løsningskonsept RIBR (Norconsult AS) har utarbeidet et konseptuelt løsningsforslag i samråd med byggherre og bruker. Konseptet er lagt til grunn for videre detaljprosjektering sammen med stedige befaringer sammen med RIBR og BR. Konseptet til løsning er at ledesystemet skal ta utgangspunkt i et høyt montert elektrisk basert ledesystem (tradisjonelt system) bestående av elektriske retnings- og utgangsmarkeringsskilt (grønne skilt), supplert med etterlysende lavt monterte ledelinjer. 3 (10) repo03.docx 2012-03-29 RISIKOVURDERING RIE PROSJEKTERING SI SANDERUD. NØD- OG LEDESYSTEMER nokjeb s:\oppdrag\gjo\234\21801001 sis - brannrehabilitering\04 kontroller og avvik\03 avslutning\si sanderud. nød- og ledesystem - risikovurdering rie prosjektering.docx
Elektrisk ledelys erstattes av allmennbelysning som strømforsynes fra både nettkraft- og reservekraft, samt etterlysende lavt monterte ledelinjer. Ledesystemet skal minst omfatte flukt- og rømningsveier. Generelt er dette begrenset til korridorer og trapperom. Løsningsforslaget er en kombinasjon av både elektrisk og etterlysende komponenter, og medfører at ledesystemet vil bestå av flere komponenter som oppfattes kontinuerlig, og systemet inkluderer lavt montert rømningsmerking. Løsningsforslaget drar nytte av at det eksisterende reservekraftanlegget dekker hele den aktuelle bygningsmassen. Løsningsvalget tilfredsstiller relevante forskriftskrav samt VTEK-10 sin anbefaling om at ledesystemet skal bestå av lavt monterte komponenter (etterlysende). Sanderud sykehus består blant annet av enkelte mindre boligbygg, kapellet, etc. I disse byggene kan det være behov for ledesystem i felles rømningsveier. Disse sikres med å montere desentraliserte elektriske markeringsskilt med selvtest, og tilkobles brannalarmanlegget via I/O-enheter slik at sentralt feilsignal overføres til Firewin toppsystem for brannalarmanlegget. Reservekraftanlegget dekker alle bygg med pasientbehandling. Reservekraftanlegget baserer seg på kraft fra to dieselaggregater. Ved strømbrudd vil systemet koble automatisk over på reservekraft, og det kan forutsettes normal strømtilgang/belysning innen 15-20 sekunder. Det er etablert rutiner for funksjonstesting, kontroll og vedlikehold av reservekraftanlegget. Reservekraftanlegget medfører at behovet for et separat nødlysanlegg (ledelys) ikke vurderes som like stort sammenlignet med et bygg som ikke har denne type installasjon. Sannsynligheten for at bygningene blir helt mørklagt pga. svikt i både reservekraft og normalstrøm vurderes som liten. 4 (10) 2.2 Beskrevet løsning Løsningsvalget bygger på en vurdert kombinasjon av relevante forskriftskrav basert på NS-EN 1838, NEK-EN 50172, NS 3926, arbeidsplassforskriften samt VTEK-10 sin anbefaling om at ledesystemet skal bestå av lavt monterte komponenter. Etterlysende ledelinjer iht. NS3926 skal monteres på vegg i aluminiumsskinne med 10-15 graders helning. Etterlysende markeringslys skal ha skiltstørrelse iht. NS-EN 1838. Det etterlysende materialet skal være av høy kvalitet for å oppnå god luminans og lang utladningstid. Kvaliteten på det etterlysende materialet skal tilfredsstille 10 mcd/m2 etter 8 timer med lading på 50 lux med 3000 kelvin. Sentralisert elektriskbasert nød- og ledesystem skal tilfredsstille NS-EN 1838 samt NEK 50171 og 50172. Det etterlysende systemet kompenseres med redundant løsning i form av normalbelysning forsynt fra reservekraftaggregater. Det er beskrevet at det benyttes funksjonssikker kabling for de sentraliserte elektriskbaserte nødlysene. RISIKOVURDERING RIE PROSJEKTERING
Det etterlysende materialet skal være en løs remse som føres inn i skinnen (lettere utskifting). Det etterlysende materialet skal være av høy kvalitet for å oppnå god luminans og lang utladningstid. Lavtmonterte ledelinjer på vegg ved gulv samt utmarkering ved/bak dørklinke skal leveres iht. tegninger og beskrivelse. Merking opp til dørklinker er ikke medtatt (kun linjer ved gulv), da dørmarkeringer er supplert med elektrisk gjennomlyst markeringslys over dør. Noen utvalgte arealer i trapper utstyres med sentralisert elektrisk basert ledelys i tak. All kabling for nød- og ledelys utføres med funksjonssikker kabling (60 minutter). Generelt utføres installasjonen uten fasebruddvakter, da det lave antall ledelys som er medtatt kan lyse hele tiden. Fasebruddvakter benyttes i kulverter. Elektrisk sentraliserte markeringslys skal være med LED lysteknologi samt være gjennomlyste, ikke belyste - dette for å få best mulig lysutstråling/synlighet. Noen spesifiserte steder er det benyttet etterlysende markeringsskilt, der dette er vurdert som hensiktsmessig ved befaring. Bygningsmassen ved SI Sanderud er utstyrt med et relativt nytt fulldekkende brannalarmanlegg fra leverandør Honeywell. Dette vil redusere risikoen for å måtte rømme i røykfylte arealer. Merking på utsiden av utgangsdører er vurdert til generelt ikke nødvendig, og er kun medtatt der hvor dette er tegnet inn. I de enklere byggene som ligger perifert på tomten, skal det medtas elektriske markeringslysarmaturer med lokal batteripakke og selvtestfunksjon, som tilkobles eksisterende brannalarmsløyfe for feilsignal. Brannalarmanlegget er fra leverandør Honeywell (Eltek) med toppsystem type Firewin. Det er gjennomført arbeidsmøter med befaringer underveis for hvert enkelt bygg, med deltakelse fra RIBR, BR og RIE. 5 (10) repo03.docx 2012-03-29 RISIKOVURDERING RIE PROSJEKTERING SI SANDERUD. NØD- OG LEDESYSTEMER nokjeb s:\oppdrag\gjo\234\21801001 sis - brannrehabilitering\04 kontroller og avvik\03 avslutning\si sanderud. nød- og ledesystem - risikovurdering rie prosjektering.docx
3 Vurderinger I det etterfølgende er anlegget risikovurdert for gitte punkter med følgende vurderinger Hva kan gå galt Sannsynlighet for at noe går galt / uønsket hendelse Hvilke konsekvenser kan uønsket hendelse medføre 3.1 Fareobjekter og vurdering av disse (hva kan gå galt) Nød- og ledesystemet ved SI Sanderud basert på føringer gitt i løsningskonsept fra RIBR og SIHF, er det vurdert følgende punkter på «hva kan gå galt». Bortfall av normalforsyningen av strøm ved SI Sanderud (strømbrudd). Lokalt bortfall av normalstrømforsyningen i et enkelt begrenset område. Feil på elektrisk basert nød- og ledesystem (sentraler, kabling og liknende). Brann- og eller lysbue hovedfordeling, aggregat starter ikke ved strømbrudd og liknende (komplett strømbrudd «blackout»). 3.2 Risiko (sannsynlighet for at noe går galt /uønsket hendelse) Bortfall av normalforsyningen av strøm ved SI Sanderud (strømbrudd) Dette punktet representerer strømbrudd hos den stedlige elektrisitetsleverandøren Eidsiva. Dette er en hendelse som svært sannsynlig vil kunne inntreffe (mer enn 1 gang pr. år). Lokalt bortfall av normalforsyningen i et avgrenset område Dette punktet representerer utfall av en lyskurs i en lokal elektro fordeling, eller utkobling i forbindelse med arbeider i området. Dette er en hendelse som ganske sannsynlig vil kunne inntreffe (1 gang pr. 1-10 år). Feil på elektrisk basert nød- og ledesystem Dette punktet vil kunne være lokale feil på armaturer og sløyfer, samt felles feil på sentralutstyr. Dette er en hendelse som ganske sannsynlig vil kunne inntreffe (1 gang pr. 1-10 år). 6 (10) RISIKOVURDERING RIE PROSJEKTERING
Brann- og eller lysbue hovedfordeling o.l. medførende komplett strømbrudd) Dette punktet vurderer svikt i strømforsyningen samt at reservekraftaggregat ikke starter tilsvarende brann/kortslutning i hovedtavle. Dette er en hendelse som sannsynlig vil kunne inntreffe (1 gang pr. 10-100 år). 3.3 Konsekvenser (hvilke konsekvenser kan uønsket hendelse medføre) Det anses som lite sannsynlig at det skal oppstå en uønsket hendelse som kan føre til den mest alvorlige konsekvensen (fare for liv og helse) i forbindelse med de valg som er gjort i løsningskonseptet og videreført i detaljprosjekteringen. Bortfall av normalforsyningen av strøm ved SI Sanderud (strømbrudd) Hele SI Sanderud er forsynt elektrisk via reservekraftgenerator som dekker all installasjon i bygninger som omhandler pasientbehandling inkludert utvendig belysning. Reservekraft starter ca. 15 sekunder etter strømbrudd. Løsningsforslaget er en kombinasjon av både elektrisk og etterlysende komponenter, og medfører at ledesystemet vil bestå av flere komponenter som oppfattes kontinuerlig, og systemet omfatter lavt montert rømningsmerking. Etterlysende merking vil ivareta nødvendig redundanse i systemet i tillegg til ordinær belysning, samt sikre tidsperioden til reservekraftaggregat har startet opp. Reservekraftanlegget medfører at behovet for et separat nødlysanlegg (ledelys) ikke vurderes som like stort sammenlignet med et bygg som ikke har denne type installasjon. Sannsynligheten for at bygningene blir helt mørklagt pga. svikt i både reservekraft og normalstrøm vurderes som liten. Løsningen tilfredsstiller funksjonsbeskrivelse for ledesystem i TEK-10, samt at VTEK-10 anbefaler at ledesystemet skal bestå av lavt monterte komponenter. Arbeidsplassforskriftens krav vedrørende nødlys i rømningsveier og nødutganger vurderes også som ivaretatt med denne løsningen. I bygg 05 plan 0 er det et areal som benyttes som «snekkerverksted», og her er det sammen med BR vurdert at det medtas sikkerhetslys i tak over farlige maskiner i form av elektrisk basert nødlys i tak. Løsningen medfører flere lag av sikkerhet (redundans). Allmennbelysning anses som viktigst. I tilfelle svikt i allmennbelysning vil markeringsskilt i kombinasjon med etterlysende ledelinje avgi lys og retningsindikasjon. I tilfelle spredning av røyk til rømningsvei vil ledelinje markere flukt- eller rømningsveien. 7 (10) repo03.docx 2012-03-29 RISIKOVURDERING RIE PROSJEKTERING SI SANDERUD. NØD- OG LEDESYSTEMER nokjeb s:\oppdrag\gjo\234\21801001 sis - brannrehabilitering\04 kontroller og avvik\03 avslutning\si sanderud. nød- og ledesystem - risikovurdering rie prosjektering.docx
Merking på utsiden av utgangsdører er vurdert til generelt ikke nødvendig, da utelys også er tilkoblet reservekraftforsyning og vil opprettholde normal belysning også utvendig på bygg og området. Det er kun medtatt utvendig elektrisk sentralisert nødbelysning utenfor rømningsvei i plan 0 bygg 40. Enkelte mindre boligbygg, kapellet, etc. stilles det ikke krav om ledesystem, kun krav til markering av utganger for områder i risikoklasse 2. Disse sikres med å montere desentraliserte elektriske markeringsskilt med selvtest, og skal forrigles mot brannalarmanlegget slik at man har sentral overvåkning av alle komponenter i ledesystemet. Nødvendig sikker rømning er vurdert som tilfredsstillende i denne situasjonen. Lokalt bortfall av normalforsyningen i et avgrenset område Løsningsforslaget er en kombinasjon av både elektrisk og etterlysende komponenter, og medfører at ledesystemet vil bestå av flere komponenter som oppfattes kontinuerlig, og systemet omfatter lavt montert rømningsmerking. Etterlysende merking vil supplere elektriske markeringslys. Etterlysende merking vil ivareta nødvendig redundanse i systemet i sammen med det elektrisk baserte systemet i form av høyt monterte markeringslys og ledelys i trapper. Merking på utsiden av utgangsdører er vurdert til generelt ikke nødvendig, da rømning til sikkert sted vil enkelt kunne utføres uten fare for liv og helse. Utelys er tilkoblet reservekraftforsyning og vil opprettholde normal belysning også utvendig på bygg og området. Det er kun medtatt utvendig elektrisk sentralisert nødbelysning utenfor utvalgte rømningsveier for bygg 08 og 40. Ved lokale bortfall utover 1 time, må det foretas en vurdering av BR og ansatte om tiltak må iverksettes med flytting av pasienter o.l. Dette må sees sammen med dagslys og mulighet for ladelys til etterlysende system, samt hvilke bygg og avdelinger som er berørt. Nødvendig sikker rømning er vurdert som tilfredsstillende i denne situasjonen. Feil på elektrisk basert nød- og ledesystem Allmennbelysning anses som viktigst, og som er supplert med lavt montert etterlysende ledesystem. Reservekraftanlegget dekker alle bygg med pasientbehandling. Reservekraftanlegget baserer seg på kraft fra to dieselaggregater. Ved strømbrudd vil systemet koble automatisk over på reservekraft, og det kan forutsettes normal strømtilgang/belysning innen 15-20 sekunder. Det er etablert rutiner for funksjonstesting, kontroll og vedlikehold av reservekraftanlegget. 8 (10) RISIKOVURDERING RIE PROSJEKTERING
Reservekraftanlegget medfører at behovet for et separat nødlysanlegg (ledelys) ikke vurderes som like stort sammenlignet med et bygg som ikke har denne type installasjon. Sannsynligheten for at bygningene blir helt mørklagt pga. svikt i både reservekraft og normalstrøm vurderes som liten. Løsningsvalget tilfredsstiller relevante forskriftskrav samt VTEK-10 sin anbefaling om at ledesystemet skal bestå av lavt monterte komponenter (etterlysende). Nødvendig sikker rømning er vurdert som tilfredsstillende i denne situasjonen. Brann- og eller lysbue hovedfordeling, aggregat og liknende I tilfelle svikt i allmennbelysning og at reservekraftaggregat ikke starter, vil etterlysende ledesystem i sammen med elektrisk ledesystem basert angi og sikre generell rømning Det vil også i de avlåste avdelinger kun bli foretatt rømning ved brannalarm eller annen prekær situasjon, da med assistert rømning av personell som er kjent i bygningsmassen. Denne situasjonen vil medføre rømning ut i mørkt utvendig område, da det generelt ikke er elektrisk basert nødlys utenfor utganger. Dette er stilt som krav i NS1838, men er ikke nevnt for etterlysende systemer NS3926. Det er her en løsning basert på en blanding som tidligere omtalt, og det er vurdert til at generelt kan dette aksepteres, da det er liten risiko for liv og helse samt enkelt å ta seg bort fra utganger selv ved mørke områder. Dette fordi det vil kun rømme et lite antall personell ved hver utgang, enkle utgangsområder, samt at det vil være betjening som er kjent tilstede hele tiden når det er personell i bygningene. Ved denne type hendelse utover 1 time, må det foretas en vurdering av BR og ansatte om tiltak må iverksettes med flytting av pasienter o.l. Dette må sees sammen med dagslys, samt hvilke bygg og avdelinger som er berørt. Nødvendig sikker rømning er vurdert som tilfredsstillende i denne situasjonen. 4 Konklusjon Detaljert prosjektert og beskrevet løsning basert på løsningskonseptet med beskrevne redundante løsninger, er vurdert til å tilfredsstille funksjonsbeskrivelse for ledesystem i TEK-10. 5 Referanser TEK-10 NS-EN 1838 9 (10) repo03.docx 2012-03-29 RISIKOVURDERING RIE PROSJEKTERING SI SANDERUD. NØD- OG LEDESYSTEMER nokjeb s:\oppdrag\gjo\234\21801001 sis - brannrehabilitering\04 kontroller og avvik\03 avslutning\si sanderud. nød- og ledesystem - risikovurdering rie prosjektering.docx
NS 3926 6 Vedlegg F-001. Notat. Valg av nød- og ledesystem ved SI Sanderud. 10 (10) RISIKOVURDERING RIE PROSJEKTERING