Et forberedende år ved Åssiden videregående skole. Fag og metoder Åssiden vgs Egil Schau
Åssiden vg skole 1150 elever fordelt på 74 klasser 250 voksenelever fordelt på 10 klasser Drøye 20% flerspråklige elever (Speiler Drammen by) Syv yrkesfaglige program og påbygg til studiekomp. Syv (8) bygninger med 0 5 minutter gangavstand 260 ansatte
Åssiden vgs Pedagogisk plattform 3.5 Vi har fokus på minoritetselever Vi er en flerkulturell skole og mangfoldet er en ressurs og en forpliktelse.
Skolens mål for minoritetselevene: Elevene er så gode i norsk at de klarer å følge undervisning på videre skole Elevene har like gode faglige prestasjoner som etnisk norske Elevene har lite fravær Elevene blir jevnbyrdig behandlet på alle måter
7 utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier- og kommunikasjonsfag Restaurant- og matfag Teknikk og industriell produksjon Allmennfaglig påbygging
Elevenes forutsetninger Åssiden vgs 11-12 10-11 09-10 08-09 Gjennomsnitt karakterpoengsum 35,0% 35,2% 35,5% 35,7% 1 Høy kompetanse (>= 50 poeng) 4,9 % 4,4 % 3,9 % 3,4 % 2 God kompetanse (40,0 < 50 poeng) 18,7 % 20,7 % 23,5 % 24,1 % 3 Grunnleggende kompetanse (30 - < 40 poeng) 51,9% 52,4% 51,1% 51,8 % 4 Enkel kompetanse (< 30 poeng) (I faresonen) 24,5 % 22,6 % 21,6 % 20,7 %
Frafall Åssiden vgs Frafall 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 Antall 83 44 48 61 51 8,1% 4,3% 4,3% 5,1 % 4,6 %
Forberedende kurs 2007 - Innsats mot frafall Tett oppfølging og samarbeid med foreldre Flerspråklige elever overrepresentert med stryk (ikke gjennomføring) 2008 - Prosjekt forberedende kurs Forberedende år null, bruker ikke av retten. Elever med kort botid (1-3 år) Frivillig, men 5 ekstra poeng Søker 1. februar 7 8 elever 2009-10: ordinær klasse 8 søkere - 12 elever Nå: 20 elever hvert år venteliste
Elevens situasjon «En utvikling i morsmålet som stanses, innebærer derfor at begrepsutviklingen forsinkes, mens beredskapen for å delta i skolens kommunikasjon senkes vesentlig.» Lars Anders Kulbrandstad og Thor Ola Engen, 2009
Elever fra «nær» og fjern Flyktninger, familiegjenforening og arbeidsinnvandring Litauen, Latvia, Polen, Angola, Somalia, Afghanistan. Burma, Thailand, Kongo, Nigeria, Irak, Palestina, Libanon, Tsjetsjenia, Eritrea. Noen gode i matematikk, noen språkmektige, en del med lite eller ingen skolegang. Felles for alle: Kort botid i Norge
Utgangspunkt Ungdommer i sårbar alder: Må reise fra: Venner, øvrig familie, status Kultursjokk, utdanningssjokk, språksjokk Isolasjon, ensomhet, savn, passivitet og frustrasjon
Hvordan møte dette? Integrering og ikke assimilering Forståelse for språkbarrieren «En elev kan være svært lett å snakke med på norsk, men forstå lite eller intet av undervisningen!» Kulbrandstad 2006 Hverdagsspråk/skolespråk For lite ordforråd!
Søkning/rekruttering God kontakt med rådgivere i avgiverskoler og introduksjonssentrene Invitere mulige søkere på besøk Administrativ ressurs til dette arbeidet i teamet.
Organisering 22,5 klokketimer undervisning pr. uke 40 lærerundervisningstimer pr. uke. To klasserom + arbeidsrom tett ved Nivådeling i matematikk, norsk og engelsk og naturfag To lærere som kun jobber i AOA Eget arbeidslag med koordinator, og 10% administrasjon Dobbel kontaktlærerressurs
Fag Matematikk (eget læreverk) 2t 15 Naturfag (eget læreverk) 2t 15 NOSA (Norsk med samfunnsfag) 9t Engelsk 2t 30 Kroppsøving 1t 30 FPTF (Forberedende ptf) 5t Aktiviteter
Læringsmiljø Foreldremøte på sommeren Foreldresamarbeid Elevsamtale før «klassestart» Tydelig klasseledelse Hospitering i ulike utdanningsprogram Bruk av tolker Godt teamsamarbeid (smittsomt)
Aktiviteter Skiskole Akedag Naturfagturer Hyttetur Museumsbesøk Middag på Restaurant og matfag Svømmeundervisning Bedriftsbesøk
Hva betyr mest for å lykkes i skolen? 1. Venner på skolen/i klassen 2. Forholdet til læreren/ne Thomas Nordahl http://media01.smartcom.no/microsite/go.aspx?eventid=5939&urlback=null& bitrate=1338853
Språklæring
Språklæring noen begreper Mellomspråk = overgangsspråk Normale fenomener er: Forenkling Bruk av han/hun for alle, bruk av bil for alle kjøretøy, bruk av kun en tempusform, osv Trekk fra morsmålet Syntaks, unngår konsonantopphopninger, vokale lyder Overgeneralisering rommer og border, bruk av «skal» «Du skal hjelpe meg nå» Fossilisering: Stopp i innlæringen, med avvik.
NEIS - modellen Naturlig representasjon - konkreter Enaktiv representasjon - handlinger Ikonisk representasjon bilder illustrasjoner Symbolsk representasjon forklaring, eksempler, synonymer Elevene skal alltid gis mulighet til forståelse av det muntlige og skriftlige språket. Alltid minst en av disse representasjonsformene Kamil Özerk
Praksis Ordlister til alle tekster Prøver, rollespill, konkurranser Ut av klasserommet Lærere som forteller, tegner og mimer Samtale og framføringer Elevene forklarer hverandre Loggskriving Leselogg lese 20 minutter daglig Klar tale (lettlest avis) Himmelblå
Lage gode muntlige situasjoner: Dialogundervisning - diskusjoner Mimelek- volleyball, aketur, ordleker og spill Organisert idrett Diskusjoner Logg: Gjort - lært lurt OBS: Også mye ordinær undervisning med tavleundervisning, oppgaver og prøver.
Klar tale: (lettlest ukeavis) dialog ordforklaringer tegne på tavle kart begreper politikk styresett Begrepskart, ordklassifisering Ordlister, ordforklaringer NEIS i alle fag Konkurranser om å lære flest ord
Begrepsdefinisjonskart Eksempel Hvordan er den forskjellig fra popcorn? Fasongen Hardhet Sprøhet Fargen Potetgull Hvilke typer finnes? Paprika Rifla Salt og pepper Hva ligner den på? Blader Gull Løv
Klassifisere ord vi har i en liste Teknologi Naturfag Planteriket Dyreriket
Flytsoneprinsippet. Hva sier eleven? Forstår ikke oppgaven eller teksten «Kjedelig» «Kjedelig» Ingen utfordring
Eksempel på ordinær norskoppgave Analyser! Eleven har ikke vært andre steder enn i Pnom Phen og Drammen. Ser hun den eplekjekke sammenhengen mellom nordmenns følelser for ren vestnorsk natur og ren frisk juice?
Morsmålet Vi oppfordrer elevene og foreldrene til å også snakke mye sammen på det språket de kan best. «Hva gjorde dere på skolen i dag?» Oppgaver der de bruker morsmål og foreldrene i forberedelsen. F.eks: Framføring om næringsliv i hjemlandet.