Den En sjarmbombe fra et lukket land Av HAIFAA AL MANSOUR vinner av publikumsprisen gøteborg filmfestival fredsfilmprisen tromsø internasjonale filmfestival grønne sykkelen se den på kino! www.arthaus.no www.facebook.com/arthaus.no
Den grønne sykkelen [wadjda] Et lite under av en fılm om Saudi-Arabia og drømmenes kraft Hvordan fortelle en historie fra et land der et strengt skille mellom menns og kvinners liv er satt i system i alle samfunnsfelt som tenkes kan? Hvordan skape en virkelig god fortelling fra en stat som forfekter de mest bokstavtro tolkninger av Islams hellige skrifter, og som regulerer omgangen mellom kvinner og menn i samfunnet deretter? I Den grønne sykkelen har den saudi-arabiske regissøren Haifaa Al Mansour greid bragden å lage en fortelling ladet med politiske antydninger uten å røre ved politikken rundt. «Det handler om drømmenes kraft», sier hun, vel vitende om at hennes film er en direkte årsak til at forbudet mot sykling for jenter og kvinner ble opphevet i april 2013. Filmen sparker hverken oppover, nedover eller sidelengs. Den bare ruller. Gjennom gater, inn og ut av sykkelbutikken, opp og ned hustaket, hviler på sofaen hjemme og stanser betimelig i skolegårdens kroker, særlig de som bevoktes med jernhånd av en snerten og streng rektor. Denne ferden viser hvordan normer omkring hva som sømmer seg og hva som ikke sømmer seg for kvinner oppfattes, leves etter og ikke minst gjenskapes av jentene og kvinnene selv. For også hjemmet og
«Frydefull og oppløftende» bbc kanskje særlig det er gjennomsyret av menns dominans over kvinner. Familierettslige regler tillater menn å gifte seg med opp til fire koner, og hindrer kvinner fra å skille seg med mindre hun får tillatelse fra sin mann. Som følge av dette vokser jenter og gutter opp med en forståelse av at brødre, onkler og fedre ansees som mer verdifulle enn søstre, tanter og mødre. Denne patriarkalske orden er, med varierende styrkegrad, et gjenkjennelig mønster i samtlige av de rundt tjue arabiske stater. Situasjonen i Saudi-Arabia er likevel spesiell. At landet er fødested til profeten Muhammad (ca. 570 632), og arnested til religionen Islams hellige byer Medina og Mekka er én måte å forstå det særegne. En annen er å ta tak i alliansen som ble dannet på 1750-tallet mellom farfaren til dagens etterkommere av Ibn-Saud klanen, og den puritanske vekkelsespredikanten Muhammad ibn Abd al-wahhab (1703 1792). Sammen skulle de beskytte islamsk tro fra moderne strømninger ved å forfekte den rette religiøse enhetslæren tawhid. Kongedømmet Saudi-Arabia ble grunnlagt i 1932 med denne religiøse-politiske symbiosen som base.
«Et klokt portrett av et land der handlingsrommet er lite, men mulighetene mange» Dagsavisen
En tredje måte å forstå denne konservative alliansens overlevelsesevne fram til i dag er å se på oljens betydning. I de seks oljerike arabiske Gulfstater Qatar, Saudi-Arabia, Oman, Kuwait, Bahrain, De forente arabiske emirater uae (der Dubai og Abu Dhabi er delstater) er over 90 prosent av statens inntekter karbonbasert. Inntekter fra olje og gass gjør det mulig for herskerfamilien å gi velferdsgoder som utdannelse, helsetjenester, stipender, og rentefrie boliglån uten å skattlegge befolkningen. Makthaverne gjør seg dermed uavhengige av sitt folk, noe som igjen befester et autoritært styresett. Samfunnsvitere kaller dette fenomenet for «oljeforbannelsen». Enkelte påpeker at særlig kvinner betaler en høy pris for oljerikdommen; en stor andel kvinner holdes utenfor arbeidslivet, de får flere barn enn sine arabiske medsøstre, og menns dominans i familien og i det offentlige rom er mer markant enn i resten av den arabiske verden. Til tross for høy gjennomsnittsinntekt og store investeringer i kvinners utdannelse, ligger oljestatene på bunn i internasjonale målinger på sosial, økonomisk og juridisk likhet mellom kjønn. «Grensesprengende» The Telegraph Religion, politikk og olje er altså hovedpilarer for det særegne ved Saudi- Arabia. Den grønne sykkelen tar tak i én av disse, nemlig religionen, og hvordan religiøs ortodoksi innlæres på de tidligste klassetrinn. At det står en kvinne bak den første spillefilmen fra Saudi-Arabia er tegn på at investering i kvinners utdannelse siden 1970-tallet begynner å gi uttelling. «Jeg vil vise at det er håp. Jeg vil bare fortelle en historie», sier Haifaa, og ler avvæpnende. En vever ung kvinne med utdanning fra Kairo og Sydney, og med kilovis av tæl og humor. Å overleve, og å gjøre seg synlig i en søskenflokk på tolv har nok lært henne et og annet. Blant
«Fenomenal En av årets beste filmer» Indiewire annet ikke å bli knekt av å få avslag på historien hun tilbød utallige selskaper før tyske Razor (som sto bak perlene Paradis nå og Vals med Bashir) tente på ideen. En telefon til den mektige eieren av det lokale medieselskapet Rotana og medlem av hersker-familien, al-waleed bin Talal (han takkes i rulleteksten), hjalp nok noe for å få nødvendige tillatelser. Det er likevel ingen tvil om at personlig mot, og en ukuelig vilje til å vise et glimt inn i Haifaas hjemland har vært avgjørende for å få laget dette lille underet av en film. At hun gjør alt dette med stor ømhet for sitt hjemland og sitt folk viser hvordan tro, håp og kjærlighet omsettes i praksis til tross for de strengeste regler. Hos meg traff filmens siste setning rett inn i hjertets innerste kamre: «Ta meg igjen om du kan!», roper Wadjda, filmens Pippi. I det ligger filmens vakreste og mektigste budskap. rania maktabi Førsteamanuensis og Midtøstenkjenner Høgskolen i Østfold kilder: Michael Ross: «Oil, Islam and Women», American Political Science Review, februar 2008. World Economic Forum, Gender Gap Report 2012. «Filmen forteller en helt unik historie og er utvilsomt en av tiårets viktigste. Likevel: Den vinner ikke hjertene våre ved å være politisk insisterende, men fordi den er uimotståelig sjarmerende» hederlig omtale sølvspeiljuryen, film fra sør
«En åpenbaring Viser oss en lukket verden» The Hollywood Reporter
Den grønne sykkelen Den første spillefilmen fra Saudi-Arabia, et land hvor kinoer er forbudt Den grønne sykkelen er en sjarmbombe som gir oss et unikt innblikk i et lukket land. Den regnes allerede som Oscar-favoritt i kategorien beste fremmedspråklige film og har vunnet publikums hjerter verden over. Filmen handler om ti år gamle Wadjda som ønsker seg en sykkel for å kjøre om kapp med nabogutten. I Saudi-Arabia får ikke jenter sykle i gatene, men Wadjda lar seg ikke stoppe av dette. «Morsom og rørende» Wall Street Journal haifaa al mansour er Saudi-Arabias første kvinnelige regissør. Hun tok bachelorgraden i litteratur på det amerikanske universitetet i Kairo, og fikk sin mastergrad innen film ved universitetet i Sydney. Suksessen til de tre kortfilmene hennes og den prisvinnende dokumentaren Women Without Shadows (2005) har inspirert en ny bølge regissører i Saudi-Arabia. regi: Haifaa Al Mansour Saudi-Arabia 2012 1t 37 min norske tekster med: Waad Mohammed, Reem Abdullah, Abdullrahman Al Gohani, Ahd. Tillatt for alle (egner seg for voksne og barn ned til 10 år) www.arthaus.no www.facebook.com/arthaus.no