Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger

Like dokumenter
- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

Feilfrie bygg Er det realistisk?

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

Nye krav til energibruk i bygninger Konsekvenser for tekniske løsninger Nye Byggdetaljblader. siv.ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk

Tilstandskontroll av konstruksjoner

YT-01 - YT-04 Isolerte tak

WINDPROOF DALTEX FNS 125

MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak

Trebjelkelag mot kaldt loft

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

Opprustning mot passivhusstandard

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Nye krav Fuktsikre løsninger

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus

Norsk bygningsfysikkdag , Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?


Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus?

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

MONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK

Kjøpsveileder Oppgradering av bygningskroppen. Hjelp til deg som skal oppgradere bygningskroppen.

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Skifte av vinduer ga tettere hus

Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk. Pål Kjetil Eian, Norconsult AS

MONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT

MONTERINGSANVISNING ASFALT VINDTETT

Oppgradering av bygningsmassen Valg av løsninger

Trekonstruksjoner egnet for passivhus

MONTERINGSRÅD FORENKLET UNDERTAK VENTI-TAK VENTI-TAK PLUSS FOXX PLUS VITAXX PLUS HALOTEX RS10 TAK

Byggforskserien

MULTICONSULT. BID: Løpenr. Gnr/Bnr: 3020/110. Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11. Eier: Etasje Leilighet: Tiltak påkrevet X

Fuktsikring og lufttetting i et av Norges mest energieffektive. Bellonahuset. Heine Skogseid, Veidekke Entreprenør AS

Kurs i regi av NAL og FBA: Passivhus prosjektering og utførelse. Yttervegger i passivhus metoder og utfordringer Fukt og fuktsikring

MONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK 18 / 25 HUNTON UNDERTAK TG 2190 UTNO - 01/18

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk

Gamle hus representerer store ressurser

Vil du vinne i ROT-markedet?

KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME OKTOBER 2013 BYGG

BESIKTIGELSERAPPORT LYNGVEIEN Helge Aasli HSH Entreprenør

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre

MONTERINGSANVISNING ASFALT UNDERTAK

Hvilke krav til gode løsninger?

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi

Slik oppfyller du de nye energikravene!

KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS. Når målet er bygninger med lavt energiforbruk

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes.

Tilstandsanalyse av utvendige overflater. Sverre B. Holøs, Seniorforsker, SINTEF Byggforsk.

Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo

TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning N:\501\39\ \NS3424\ NS3451 BY.doc

Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner

Lekkasjepunkter fra en bygning

HUNTON PORØSE PLATER HUNTON VINDTETT, HUNTON UNDERTAK OG HUNTON STUBBELOFT HUNTON PORØSE PLATER

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS

Energibudsjett for boliger

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Bygningsfysikk badeanlegg

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo

Energisparing i gamle murgårder

"Et nyttig verktøy som skal gjøre arbeidshverdagen enklere"

Informasjonsmøte 1.november 2012

Isolering mot utendørs støy. Nye konstruksjonsdata for tak

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

HÅNDBOK FOR HUNTON PORØSE PLATER HUNTON VINDTETT / VINDTETT PLUS HUNTON UNDERTAK HUNTON STUBBELOFT HUNTON PORØSE PLATER PPNO - 06/19

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT RANHEIMSVEIEN PASSIVHUSKONSEPT

Årstad VGS Rehabilitering for inneklima og energibruk

Etterisolering av yttervegger av tre

Nye energikrav til bygninger

Nye energikrav praktisk utførelse 10 anbefalinger for god vindtetting og fuktsikring

TEMAHEFTE TØRT BYGG. optimera.no

Er lufttette hus farlige for helsen?

Forenklet undertak Halotex RS10 Halotex W25

VINDSPERRE OG UNDERTAK. for bruk i diffusjonsåpne konstruksjoner

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo

Det er i samråd med oppdragsgiver valgt 3 ulike ambisjonsnivåer for utredning:

Praktisk TØMRERARBEID

MONTERINGSANVISNING HUNTON SUTAK HUNTON SUTAK

Halotex Tettesystem. For dampåpne undertak og vindsperrer.

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS

Transkript:

Etterisolering av bygninger Oppgradering til lavenergistandard Løsninger - Anbefalinger Trond Bøhlerengen, Byggmakker fagdag januar mars 2009 1

Byggforskserien Papir CD Internett bare må ha det. Fortløpende revisjon av aktuelle blader etter nye krav 2

3

BKS på nettet: Snart ny lay out 4

Håndbok fra Byggforsk Håndbok 50: Fukt i bygninger Teori Praktiske løsninger Skadeerfaringer Fukttekniske data 5

Ny publikasjonsserie fra Byggforsk 6

Ny publikasjonsserie fra Byggforsk 7

NYTT: Oversikt over publikasjoner fra 8

Trehus 1952 NBI 1952 Anbefaling fra NBI: 100 mm i yttervegg 100 mm i tak 100 mm i golv mot kjeller Fokus på: Isolasjon Tetthet Nøyaktig utførelse 9

Trehus 1958 NBI 1958 Anbefaling fra NBI: 100 mm i yttervegg 100 mm i tak 100 mm i golv mot kjeller Fokus på: Isolasjon Tetthet Nøyaktig utførelse 10

Trehus 1960 NBI 1960 Anbefaling fra NBI: 150 mm i yttervegg 150 mm i tak 200 mm i golv mot kjeller Fokus på: Isolasjon Tetthet Nøyaktig utførelse 11

2008 Anbefalinger: 250 mm i yttervegg 300-350 mm i tak Fokus på: Isolasjon Tetthet Kuldebroer Nøyaktig utførelse 12

Nye løsninger vil komme Passivhus Massiv -tre 13

Varmetap gjennom yttervegger Passivhusnivå Bygninger fra 1960, -70 og -80-tallet er nå modne for etterisolering 2007 14

Bedre varmeisolering av bygninger det mest kostnadseffektive tiltak for reduksjon av klimagassutslipp Tiltak og kostnader 15

Behov for energieffektivisering. Etterisolering Tetting Vinduer Klimaanlegg Egnede produkter og løsninger finnes på markedet 16

17

Kirkenes Tromsø Harstad Bodø Oslo Frostmengde [h C ] 58.000 24.000 17.000 21.000 28.000 Årsmiddeltemp [ C ] -1,3 + 1,6 + 2,9 + 2,9 + 4,3 18

Kirkenes Tromsø Drammen Hamar Oslo Frostmengde [h C ] 58.000 24.000 30.000 50.000 28.000 Årsmiddeltemp [ C ] -1,3 + 1,6 + 4,7 + 1,5 + 4,3 19

Kirkenes Mo i Rana Trondheim Steinkjer Oslo Frostmengde [h C ] 58.000 35.000 21.000 31.000 28.000 Årsmiddeltemp [ C ] -1,3 + 1,1 + 4,5 + 3,2 + 4,3 20

Kirkenes Sarpsborg Sandefjord Skien Oslo Frostmengde [h C ] 58.000 24.000 19.000 30.000 28.000 Årsmiddeltemp [ C ] -1,3 + 5,8 + 6,3 + 4,7 + 4,3 21

Kirkenes Ålesund Bergen Stavanger Kristiansand Frostmengde [h C ] 58.000 3.000 7.000 3.000 13.000 Årsmiddeltemp [ C ] -1,3 + 5,6 + 6,0 + 7,5 + 6,5 22

Et eksempel på etterisoleringsobjekt 23

Eksempel - Etterisoleringstiltak Enebolig fra 1966, Asker i Akershus, ca. 115 m² gr.flate To etasjer og kaldt, luftet loft 1. etasje og underetasje, hver på ca. 115 m² Trekonstruksjon, kjellervegger av 230 mm betong, delvis innvendig isolert Golv på grunnen, noe isolert 24

Opprinnelige konstruksjoner Tak mot kaldt loft 100 120 mm glassull U-verdi = 0,35 W/m K Yttervegg 100 mm isolert bindingsverk Vinduer, 2-lags isolerruter U-verdi = 0,43 W/m K U-verdi = 2,8 W/m K Kjellervegg 230 mm betong, dels m/100 mm Isol Golv på grunnen 50 mm isolasjon i oppvarmet rom Drensmasser av løs lettklinger U-verdi = 0,35 W/m K U-verdi =2,7 W/m K U-verdi = 0,35 W/m K U-verdi = 0,7 W/m K 25

Beregnet el.forbruk før tiltak Romoppvarming 19.145 kwh Varmebatterier 0 Vannoppvarming 5.253 Vifter og pumper 0 Belysning 3.416 Teknisk utstyr 4.380 Total energibehov 32.199 kwh Dvs. ca. 139 kwh/m år 26

Aktuelle tiltak Etterisolering av yttervegger Bytte vinduer Etterisolering av tak mot kaldt loft Bedret lufttetthet Kjellervegger Golv på grunnen Balansert ventilasjon m/gj.vinner 27

Yttervegger Utvendig isolering? Innvendig isolering? Snaue takutstikk Vinduer? Bedre tetthet?? 28

Overgang mot kaldt loft 29

Etterisolering mot kaldt luftet loft? 30

Etterisolering av kjellervegger og -golv? 31

Tiltak 1: Etterisolering av tak mot loft Opprinnelig 100-120 mm glassull U-verdi = 0,35 W/m²K Etterisolert med 300 mm, totalt ca. 400 mm U-verdi = 0,10 W/m²K 32

Tiltak 2: Etterisolering av yttervegger Opprinnelig 100 mm U-verdi = 0,43 W/m²K Etterisolert med 100 mm, totalt 200 mm U-verdi = 0,23 W/m²K 33

Ikke inntrukket dampsperre Tetting rundt el.bokser etc. Krever nøyaktighet Klemming av alle skjøter 34

Tiltak 3: Bytte vinduer Opprinnelig isolerruter Superisolerte vinduer U-verdi = 2,8 W/m²K U-verdi = 0,8 W/m²K Ønske om vindusbrett Nye vinduer i opprinnelig posisjon (nesten) 35

Vindusdetaljer..Tetting? 36

Noe endret posisjon for nye vinduer Ny tetteløsning utvendig Hvordan tette? 37

Effekt av etterisoleringstiltak Tak mot kaldt loft 300 mm, totalt ca. 400 mm U-verdi = 0,10 (0,35) Yttervegg 100 mm innv. isolering, totalt 200 mm U-verdi = 0,23 (0,43) Vinduer: 3-lags super lavenergi U-verdi = 0,8 (2,8) OBS: Forutsatt forbedret lekkasjetall fra målt 4,3 oms/h til ca. 2,0 oms./h i beregningene OBS: Fortsatt naturlig ventilasjon (ble frarådet pga. dårligere inneklima)!! Kjellervegg (ikke tiltak) Golv på grunnen (ikke tiltak) 38

Beregnet el.forbruk før og etter tiltak Romoppvarming 19.145 kwh Varmebatterier 0 Vannoppvarming 5.253 Vifter og pumper 0 Belysning 3.416 Teknisk utstyr 4.380 Total energibehov 32.199 kwh 7.948 0 5.253 0 3.416 4.380 21.001 kwh Tot. Energibruk Dvs. med ca. bal. 90 vent kwh/m år og varmegj.vinner: 18.719 kwh/år 39

Hvor mye betyr hvert tiltak alene?? Isolering av tak ca. 23 % Yttervegger o/terreng: ca. 12 % Vinduer: ca. 39 % Tetthet (n50 fra 4,3 til 2,0 oms/h): ca. 25 % 40

Effekt av bedret lekkasjetall (anslag) for dette huset Beregnet ved forbedring av n50 fra 4,0 til 2,5 oms/h: Balansert ventilasjon 2500 kwh/år Naturlig ventilasjon 2300 kwh/år Mekanisk avtrekk 1000 kwh/år 41

Transmisjonsvarmetap (anslag) Tak: ca. 14 % Yttervegger: ca. 30 % Kjellergolv: ca. 22 % Vinduer/dører: ca. 34 % 42

Plassering av ventilasjonsanlegg 43

Ventilasjon Aggregat i varmt rom Lett tilgang Kanaler i himling og bjelkelag Kanaldim. i småhus: 100 160 mm 44

Ventilasjon i eksisterende bygninger Plassert på kaldt loft Akseptabelt Rot. varmegj.vinner Ikke kondensvann X Kanaler Isoleres 45

Mer isolasjon Mindre varmetap Konsekvenser for fuktsikkerhet?? 46

Utvendig isolering Innvendig isolering 47

Kjellervegg av betong 1960 70-tallet Uisolert eller med treullsementplate el. tilsvarende innv. U = ca. 2,7 W/m²K (u.isol) U = ca. 0,8 0,9 W/m²K Isolert eller uisolert golv Alder: 30-40 år Redrenering kan være nødvendig!! 48

Utvendig tiltak Oppgraving, 2 m oppfylling Ny grunnmursplate (ev.) Etterisolering 50 100 mm Opprinnelig uten innv. isolasjon: U = 0,45 0,30 W/m²K Opprinnelig med innv. isol.: U = 0,35 0,25 W/m²K Isolasjon m/plate over terreng Innvendig flate beholdes? God fuktsikring God etterisoleringseffekt 49

Utvendig og innvendig etterisolering 2 m oppfyllingshøyde Med innv. etterisolisasjon: 50 + 50 mm U = 0,15 0,20 W/m²K Ikke dampsperre!! 50

Sokkeldetalj - prinsippløsning Isolasjon med plate eller puss over terreng 51

Tilleggsisolering Tetthetsdetalj nytt/gammelt 52

Overgang mot bjelkelag/vegg Ev. gammel vindsperre Tetthetsdetalj nytt/gammelt 53

Overgang mot golv Slisse og tette mot luft/radon fra grunnen 54

Kjellervegg Utvendig ettrisolering Over terreng: Isolasjon og plate Under terreng: Løs lettklinker 55

Innvendig isolasjon av kjellervegg Fasadeblokk Lufttetting 56

Kjellervegg av lettklinker Opprinnelig løsning: 250 mm lettklinker Pusset på hver side Grunnmursplate Drenerende masser U = ca. 0,8 W/m²K Isolert eller uisolert golv Alder: 30-40 år Redrenering kan være nødvendig!! 57

Utvendig tiltak Oppgraving, 2 m oppfylling Ny grunnmursplate (ev.) 50 mm etterisolering U = 0,32 0,45 W/m²K 100 mm etterisolering U = 0,23 0,30 W/m²K Isolasjon m/plate over terreng Innvendig flate beholdes? God fuktsikring God etterisoleringseffekt 58

Overgang mot bjelkelag/vegg Ev. gammel vindsperre Tetthetsdetalj nytt/gammelt 59

Overgang mot golv Slisse og tette mot luft/radon fra grunnen 60

Dårlig isolerte golv mot kryperom U-verdi 0,33 W/m²K 61

Sårbare for luftlekkasjer 100 + 100 mm isolasjon gir U-verdi 0,2 W/m²K 62

Fylle kryperom med løs lettklinker 63

Yttervegg og loftsbjelkelag Utvendig tilleggsisolering av vegg Etterisolering mot kaldt loft Ett eller begge tiltak Tetthet ved raft 64

Fukt fra uteluft gir kondensrisiko Kaldt luftet loft Utfordringer Ingen hjelp av vindsperre på loft til tettheten 65

Etterisolering av vegg og mot loft Begge tiltak aktuelle Isolering mot loft gir størst effekt Fortsatt luftet kaldt loft Kontroll med tett himling! Kan gi økt risiko for kondens på loft Avh av tekning (opplektet eller ikke, samt type undertak) Ev beholde eksisterende vindsperre 66

Kaldt uluftet loft Vindsperren bidrar til husets tetthet Dampåpent: Sd<0,5 m 67

Lage kaldt uluftet loft Fjerne eksisterende tekning og undertaksbelegg Isolere veggen Montere ny kombinert undertak/vindsperre på gammel taktro Diffusjonsåpent Kontinuerlig vindsperresjikt God total lufttetthet Tett himling!!! 68

Isolasjon i skråtaket Isolasjon mellom sperrene Nedforing Isolasjon Dampsperre Dampåpent undertak 69

Innvendig etterisolering av tak 70

Etterisolering Vanskelige detaljer? 71

Dampåpent undertak på taktro 72

All lufting mellom takstein og undertak 73

Etterisolering bare fra innvendig side Beholder gammel tekning og undertak Fore ned for lufting Vindsperre Isolasjon Ev. nedforing Dampsperre Himling 74

Etterisolering av kompakte tak Tørt tekning isolasjon bærekonstr. ny tekning ny isolasjon tekning isolasjon Eks. tekning? Avrenning Nytt sluk?? Nok isolasjon bærekonstr. 75

Oppfôret tretak Hvordan etterisolere? Ivareta ventileringen!! Kontroll med lufttetthet! 76

Innv. isolering Dampsperre Vindusdetaljer 77

Innvendig etterisolering Ev. fjerne gammel kledning og dampsperre!?? Husk 1:3 Kontroller tettedetalj!! 78

Murte vegger av lettklinker -tettedetaljer 79

Klemt dampsperre mot el.masse og pusset vegg 80

Utvendig etterisolering av murog betongvegger 81

Vindusdetalj Før etterisolering 82

Vindu Utvendig isolering Opprinnelig vindu 83

Beholde eksisterende vinduer Sårbart mhp lekkasjer Membran under beslag 84

Beholde eksisterende vinduer Tetting av fuger Vindsperre 85

Beholde eksisterende vinduer Tetting Over vindu Tetting Drenering ev. kledning 86

Nye vinduer Gunstig mhp. vanntetthet 87

Nye vinduer Tetting i siden To-trinns tetning mot luft og vann 88

Nye vinduer Tettedetaljer over vindu Vannbord og beslag Vindsperre Drenering av kledning Tetting av fuge 89

Teglforblending Etterisolering av mureller betongvegger Murplate Forblending Drenering Ventilering?? Isolasjon av kjellervegg 90

Alternativ sokkeldetalj Etterisolering av betongvegg Murplate Drenering Forblending Ventilering?? 91

Vindu Vindu i eksisterende vegg Utsatt mhp regnlekkasjer Ikke egnet i slagregn-utsatte strøk 92

Vindu Nye vinduer Trukket ut i vegg Enklere å løse mhp regntetting Fortsatt beskytte karm mot vann ovenfra 93

Puss på isolasjon Godt egnet mot betong og mur Detaljer viktig Nøyaktig utførelse Sårbar i værutsatte strøk 94

Vindusdetaljer Fuger i alle overganger To-trinns tetning Innpusset sålbenk Drenering i bunn? 95

Puss på utlektet kledning Bedre!! 96

Vindusdetaljer Topp: Dryppkant To-trinns tetning Side: To-trinns tetning Bunn: Jevn skrått underlag To-trinns tetning Sålbenkbeslag 97

Lufttetthet; Vinduer Hva må til for å oppnå LAVENERGISTANDARD?? God varmeisolasjon n 50 < 2,0 oms./h U-verdi < 1,0 W/m²K Ev. balansert ventilasjon m/varmegjenvinner Lønnsomhet for hvem? -(for alle) Hva er drivkraften for etterisolering? Komfortkrav fra brukere Miljøhensyn; energibruk, innemiljø 98

Referanser fra Byggforskserien Gruppe 471.011 016 U-verdier for bygningsdeler 723.312 Etterisolering av mur- og betongvegger 723.511 Etterisolering av yttervegger av tre 723.638 Utskifting av vinduer 725.403 Etterisolering av tretak 99

Takk for oppmerksomheten!! 100