1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport
3 Innhold Etterisolering som enøk-tiltak Metoder for etterisolering Hvordan unngå byggskader ved etterisolering Eksempler på etterisolering Illustrasjoner er hentet fra SINTEF Byggforsk, hovedsakelig Byggforskserien nr 723.312, 725.403 og 723.511 4 Forbedring av bygningers energistandard - generelt De fleste av bygningen vi bor i om 10 år er allerede bygd. Ca 2-3% av bygningene blir fornyet hvert år. Dvs. skal vi få redusert energiforbruket i bygninger raskere enn nybyggingen, må eksisterende bygninger forbedres.
5 Etterisolering som enøk-tiltak Flere mulige tiltak Etterisolering bør sees i sammenheng med andre mulige energisparetiltak Tetting av luftlekkasjer Skifte av dårlige vinduer Etterisolering av andre bygningsdeler gjensidig avhengighet mellom tiltak Kan medføre behov for tilpasning av varme- og ventilasjonsanlegg Vegger mm blir mer lufttette Dvs mindre naturlig ventilasjon Montere balansert ventilasjon? 6 Etterisolering, tilstandsanalyse Befaring Tegninger Åpning av konstruksjoner (evt. fiberoptikk) IR-Termografi Overflatetemperaturer Varmestrømsmålere Fuktinnhold, muggvekst, lukt Tetthets-/trykkprøving (n 50 ) Luftskifte, sporgass Røyk, lufthastighet Kartlegging av energiforbruk
7 Enøkpotensialet Omtrentlig utgangspunkt. Hva er/var utgangspunktet? Fra 1955: 100 mm isolasjon Fra 1980: 150 mm isolasjon Fra 1997: 200 mm isolasjon 8 Lønnsomhet ved etterisolering Kostnader energisparing Eksisterende U-verdier? Feil i anslag gir feil i økonomivurdering Avhengighet mellom tiltak Sjeldent lønnsomt alene hvis ikke vedlikeholdstiltak planlegges Vedlikeholdskostnad Enøk-kostnad
9 Metoder for etterisolering Utvendig etterisolering Innvendig etterisolering Innblåsning av isolasjon 10 Utvendig/innvendig etterisolering? Virkning på kuldebruer og temperaturfordeling Utvendig isolasjon 1. Kuldebruer ved etasjeskillere av betong blir redusert 2. Temperaturen i eksisterende yttervegg holder seg over 10 C. Utv. isol. Innv. isol. Innvendig isolasjon 1. Fortsatt kuldebruer 2. Lavere temperatur i yttervegg
11 Utvendig etterisolering Tilleggsisolere når fasaden skal oppgraderes likevel? 12 Metoder for etterisolering Utvendig etterisolering (+evt. fasadeutbedring) Eliminerer kuldebruer Innetemperatur på gamle konstruksjoner Sikreste løsning mhp fukt MEN vurder: Innvendig lufttetthet Innvendig damptetthet Utseende (vindussmyg, takutstikk, ornamenter, takutstikk, verneverdig etc.)
13 Metoder for etterisolering Utvendig etterisolering (+evt. fasadeutbedring) Problem: Balkonger o.l. Kompliserer etterisoleringen Kan utgjøre kraftige kuldebroer Dvs: fjerne og bygge nye balkonger? 14 Metoder for etterisolering Innvendig etterisolering Beholder fasader Taper golvareal Kuldebruer, luftlekkasjer?? Alltid innvendig dampsperre Ulemper for bruker/beboer
15 Metoder for etterisolering Innvendig etterisolering Lavere temperatur på gamle konstruksjoner frostskader? Undersøk frostbestandighet til teglstein eller puss? 16 Metoder for etterisolering Innvendig etterisolering Potensielle fuktproblemer?? Eks: bjelkeende i utgangspunktet utsatt pga regnlekkasjer og evt. kondens. Innvendig isolering gjør ytre bjelkeende kaldere (større kondensrisiko) og regnvann/fukt tørker senere ut
17 Metoder for etterisolering Innblåsing av isolasjonsmateriale Tilstrekkelig hulrom? Hva med kuldebroer? Hva med luftlekkasjer? Murverk: Lite erfaring i Norge Mulighet for fukt og frostskader? 18 Metoder for etterisolering Innblåsing av isolasjonsmateriale Bindingsverk fra ca 1919-55 Egner seg godt for innblåsning
19 Etterisolering av bjelkelag mot kaldt loft, kjeller eller kryperom Fører til at utenforliggende rom blir kaldere Det fører igjen til at luftfuktigheten stiger Kaldt loft: Går normalt greit, MEN viktig at bjelkelag er lufttett (slik at fuktig inneluft ikke lekker ut på loftet) Kryperom: Risikokonstruksjon i utgangspunktet, med ofte høy luftfuktighet Dvs. vær svært forsiktig! Kjeller: Forsiktig dersom kjeller i utgangspunktet har fuktproblemer 20 Eksempel: etterisolering mot kaldt loft RF og temperatur på innsiden av undertaket på det kalde luftede loftet for forskjellige isolasjonstykkelser i himlingen. 100 95 RF-100 mm RF-250 mm RF-500 mm RF-750 mm Temp-250 mm 20 Relativ luftfuktighet, RF (%) 90 85 80 75 70 10 0-10 Temperatur ( o C) 65 60 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des -20 Sted = Oslo. God ventilasjon av loftet. Middels fukttilførsel fra etasje under.
21 Utvendig etterisolering Eksempler (1/2) Isolasjon og luftet kledning Puss på isolasjon 22 Utvendig etterisolering Eksempler (2/2) Murt forblending Opplegg på betong- eller stålkonsoll Den høyre gir fortsatt kuldebru ved etasjeskiller i 1. etasje.
23 Utvendig etterisolering Murt forblending Utførelse rundt vindu Vindu i opprinnelig posisjon: Ugunstig løsning: Kuldebro Utsatt for regnlekkasjer NB! Bør flytte vindu utover 24 Utvendig etterisolering Murt forblending Utførelse rundt vindu Vindu flyttet ut: Bedre løsning!
25 Eksempel frå NTNU, Kjemiblokk Før 26 Eksempel frå NTNU, Kjemiblokk Etter
27 Eksempel frå NTNU, Kjemiblokk Etter 28 Innvendig etterisolering Eksempler Innvendig isolering av laftet vegg Innvendig etterisolering mot vegg av isolert bindingsverk
29 Innblåsing av isolasjonsmateriale (1/2) For å få mer enn 100 mm isolasjon, må det lektes ut med nytt bindingsverk, vindsperre og luftet kledning. Det kan blåses fra innsida og tilleggsisoleres på Innsida. 30 Etterisolering av reisverksvegg 1) 1850-1920 1) Riv kledning og lekt ut nytt bindingsverk. Ny luftet kledning med vindsperre. 2) Blås inn i hulrommet bak gammel kledning. Lekt så ut som i 1) for å oppnå tilfredsstillende U-verdi. NB! Vindsperre og lufting. 2)
31 Tilleggsisolasjon i tak og golv Takisolasjon Isolasjon mot uoppvarmet loft og kjeller 32 Isolering av kryperom med skade som er vanlig i ca 60% av tilfellene Skadet bjelkelag fjernes og bunnsvill skiftes Erstattes med konstruksjon til høyre.
33 Trebjelkelag, stubbloft vanlig til 1955 Kan isoleres på under-, oversiden eller innblåses. Stubbloftsfyllet kan fjernes (stor skitten jobb) for å få plass til mer isolasjon i bjelkelaget, men fører til lettere konstruksjon og dårligere lydisolering. (Kan kombineres med flytende golv og evt. lydbøyler på undersida når det er rom for varig opphold på andre sida. Varmeisoleringen er da ikke det viktigste.) 34 Tetting ved overgang vegg - etasjeskiller Utvendig vindsperre må kontrolleres og evt utbedres.
35 Oppsummering Lønnsomhet ENØK-tiltak vurderes sammen med vedlikehold Vurder kuldebroer Utvendig isolering bygningsfysisk sikrest Innvendig isolering, vurder risiko for frost og fuktskader 36 Takk for oppmerksomheten!