abá! (aba!) (int.) Well; Hei!; Vel!; Hei! abahín (abahin) (V) inaaba, inaba, aabahin pay attention to; take care of meddele, underrette, råde



Like dokumenter
NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

Tre trinn til mental styrke

Liv Mossige. Tyskland

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Avspenning og forestillingsbilder

KoiKoi: Ritkompendiet

Til deg som er barn. Navn:...

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Alterets hellige Sakrament.

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

"Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter

Oktober Språk/lekegrupper. 20 Møtedag Lek m Klatremusbarna. 21 Turdag: Langs veien. Se på husene til barna. Språk/lekegrupper «Smartboard»

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det

1. mai Vår ende av båten

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

Fargekoder for døgnregistreringsskjema

Følge Jesus. i lydighet

Hva er lykke for deg?

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene.

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

Ordenes makt. Første kapittel

Et lite svev av hjernens lek

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Kristin Ribe Natt, regn

Tror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

Jeg kan spørre mer etter skolen, tenker Line.

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

MIN SKAL I BARNEHAGEN

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Lisa besøker pappa i fengsel

Ask barnehage. Grovplan for avdeling Dråpen. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: /

DRONNINGHUMLA VÅKNER

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Sex! Jesuskirka 13. mai Maren og Sven Weum

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

DAVID GROSSMAN. Falt ut av tiden. Til norsk ved Kjell Risvik, medlem av NO. AGORA BIBLIOTEK Utvalg ved Gabi Gleichmann

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

TOMAS ESPEDAL ÅRET ROMAN

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Preken 13. s i treenighet. 23. august Kapellan Elisabeth Lund

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Santa Lucia. et adventspill. Medvirkende:

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel:

Praten (midlertidig tittel) Håkon Halldal

IIP-64 versjon C The Inventory of Interpersonal Problems

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

TIDEN VAR EN ENGEL MOT VEST

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

LØVELOVEN VI ER VENNER.

Eventyr og fabler Æsops fabler

Tor Åge Bringsværd. Panama

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

DRONNINGHUMLA VÅKNER

Kan Du Hundespråk? En Quiz

Veileder. for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa"

7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach!

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Emilie 7 år og har Leddgikt

Eventyr og fabler Æsops fabler

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

En farlig Klatretur. Tilrettelegging for norsk utgave: Mette Eid Løvås Norsk oversettelse: Ivar Kimo

Linn T. Sunne. Margrete 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Veiledning Jeg Du - Vi

Plan for sosial kompetanse

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Sorgvers til annonse

Livmor Velsignelse med Miranda Gray

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

Bli Gå. Ikke gå et auditivt essay basert på imperative henvendelser for tre stemmer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

Transkript:

abá! (aba!) (int.) Well; Hei!; Vel!; Hei! abahín (abahin) inaaba, inaba, aabahin pay attention to; take care of meddele, underrette, råde abâ (aba) fattig, ydmyk, underdanig abaín (abain) to mistreat; to treat one badly mishandle; behandle noen dårlig abáng-abâ (abang-aba) very miserable meget dårlig fortatning kaabá-abâ (kaaba-aba) very pitiful; veldig synd; elendig, ussel, krypende kaabaán (kaabaan) Lavhet, fattigdom magpakaabâ (magpakaaba) nagpapakaaba, nagpakaaba, magpapakaaba Ydmyke enselv; gjøre enselv ynkelig pagkaaba (pagkaabâ) Fattigdom, armod, mangel, nød pagpapakaaba (pagpapakaab) Det å nedsette seg selv abaká (abaka) Abaka hamp abakada Alfabetet Abakadahin abakó (abako), ábacus (abacus) Mag-abako (mag-abakó) inaabakadahin, inabakadahin, aabakadahin nag-aabako, nag-abako, magaabako Ordne alfabetisk Et slags telleinstrument Å bruke et telleinstrument abala 1. ubehag, plage, trøbbel 2. avbrytelse, forstyrrelse abalahin inaabala, inabala, aabalahin Plage eller være noen til besvær kaabalahán (kaabalahan) Ubehag, plage maabala naababala, naabala, maababala Å bli satt i ubehagelig situasjon makaabala Å forårsake trøbbel, ubehag, forstyrrelse magpakaabala Å gå til mye trøbbel mang-abala mapang-abala nakaáabala (nakaaabala) nang-aabala, nang-abala, mangaabala Å plage eller lage trøbbel for noen Plagsom pag-abala forstyrrelse, forsinkelse, etc. pagkaabala Forsinkelse pagkaabalahan Å gå til et elle annet trøbbel pang-abala Distrasjon; noe som forstyrrer eller distraherer umabala umaabala, umabala, aabala Forsinke, hindre abalâ (abala) 1. Opptatt; 2. oppslukt, fordypet, i dype tanker mag-alabá (mag-alaba) nag-aalaba, nag-alaba, magaalaba 1. å være meget opptatt. 2. å gå til trøbbel for å gjøre noe abaloryo Dekorativt glass

abanderado, banderado Flagg-bærer uekte perler på klær, vesker, e.l. abandonado-do Forlatt forsømmelig, skjødesløs abaniko Folde-vifte abanikuhan Å vifte noen abanikuhin Å bruke noe som vifte mag-abaniko mag-ábanikuhán (mag-abanikuhan) nag-aabaniko, nag-abaniko, mag-aabaniko nag-aabanikuhan, nagabanikuhan, mag-aabanikuhan Å vifte en self; å bruke en vifte Å vifte hverandre abante! (interj.) Fortsett!! Gå videre!! abante Ledelse (i spill) iabante Å forårsake å gå fremover pakaabante 1. Å være istand til å gå fremover 2. å slå, å overvinne paabantihín (paabantihin) Å få noe eller noen til å gå fremover abáng (abang) Vakt abangán (abangan) 1. Å være på vakt eller vente på noe eller noen 2. å være skjult, klar til å angripe 3. ligge i bakhold mag-abáng (mag-abang) 1. Å være på vakt eller vente på noe eller noen 2. å være skjult, klar til å angripe 3. ligge i bakhold ábángan (abangan) Vaktsted ipag-abáng (ipag-abang) Å vente eller vokte på noen på vegne av en annen mag-abáng-abáng (mag-abang-abang) Å kretse rundt en plass (på bakken) mang-abang (mang-abáng) Å stå nær noen som spiser i håp om å få noe abasto Bagasje abát (abat) Bakhold, felle abatán (abatan) Ligge på lur eller i bakhold mot noen ábatân (abatan) Et sted hvor bakholds-angripere venter på sitt bytte mang-aabát (mang-aabat) Bakholdsangriper mang-abát (mang-abat) Ligge på lur eller i bakhold mot noen abay 1. Forlover (brudepike) 2. eskorte abayan Å eskortere noen (forlover) abay na babae Brudepike abay na lalaki Forlover (mann) abay na pandangál (pandangal) Brudepike mga abay Følge, deltakere, ledsagere

pang-abay (gram.) Adverb abay (abáy), magkaabay (magkaábay) mag-abay (mag-abáy) nag-aabay, nag-abay, magaabay Ligger eller sitter tett inntil hverandre Ligge eller sitte tett inntil hverandre abelyana Gyllenbrun, nøttebrun abenida Avenue, bred gate abentura Eventyr mag-abentura nag-aabentura, nag-abentura, mag-aabentura Å gå ut på eventyr mapag-abentura Eventyrlig, dristig, vågal abenturera-ro Eventyrer, eventyrerske abenturosa-so Eventyrlysten, vågal, dristig aberya (aberyá), aberia (abería) Mekanisk trøbbel (med kjøretøy) magkaaberia) (magkaabería magkaaberya (magkaaberyá) Utvikle mekanisk trøbbel abilidad (abilidád) Dyktighet, talent, skarpsindighet abiso Informasjon, notat; advarsel mag-abiso nag-aabiso, nag-abiso, magaabiso Informere, underrette, advare, forvarsle, advare på forhånd abisuhan Informere, underrette, advare, forvarsle, advare på forhånd paabisuhan Informere, underrette, advare, forvarsle, advare på forhånd abito (ábitó) Drakt, drakten til en religiøs orden mag-abito (mag-bitó) nag-aabito, nag-abito, magaabito Ta på seg en religiøs drakt abitsuwelas, habitsuwelas Liten type av bønne-art abla (ablá) Ørkesløs snakking, formye snakking umabla, umablá umaabla, umabla, aabla Snakke formye, hengi seg til ørkesløs snakking mag-aabla, mag-aablá Snakke formye, hengi seg til ørkesløs snakking abnormal (abnormal) abnormal abo (abó) Aske ábúhan (abuhan) Askebeger abuhín (abuhin) inaabu, inabu, aabuhin Å vaske noe med aske abuhin, abuhín Gråfarget, askefarget abok (abók) Støv, dust abokado, abukado 1. jurist, advokat 2. sakfører, statsadvokat 3. jridisk rådgiver mag-abogado abogasía (abogasia) abogasyá (abogasya) nag-aabogado, nag-abogado, mag-aabogado Studere jus; bli advokat; engasjere en jurist Lov, jus

abonado, abunado Kausjonist abono 1. gjødsel 2. betaling på forskudd mag-abono abonohan nag-aabono, nag-abono, magaabono abórsiyón (aborsiyon ) Abort 1. å gjødsle 2. å betale på forskudd abot Forbikjørt; tatt igjen; på høyde med abut-abot Kontinuerlig; kjedeabutin abutan máabutan (maabutan) mag-abot naaabutan, naabutan, maaabutan Kjøre forbi noen; å finne noen ved å rekke et sted; fange opp Å bli forbikjørt nag-aabot, nag-abot, mag-aabot 1. Å komme på høyde med en annen (innhente) 2. treffe, møte magpang-abot 1. Å komme på høyde med en annen (innhente) 2. treffe, møte umabot 1. å kjøre forbi 2. å vinne inn på 3. å ende opp med abót (abot) Kraft; kapasitet; rekkevidde Abót Innenfor rekkevidde Abót-tingín (abot-tingin) Innenfor øynenes område Abót-tanáw (abot-tanaw) Innenfor øynenes område Ábútan (abutan) Kontant ved levering Abután Å levere noe til noen Abutín (abutin) Å rekke (overrekke) noe til noen Di-abót (di-abot); di-maábót (di-maabot) Utenfor rekkevidde iabót (iabot) 1. å rekke noe til en annen 2. å strekke / rekke ut (hånden) 3. levere maabót (maabot) naaabot, naabot, maaabot 1. være istand til å bli nådd makaabót (makaabot) nakaaabot, nakaabot, makaaabot 1. å være istand til å nå 2. to reach or keep a certain speed umabót (umabot) umaabot, umabot, aabot 1. oppnå, nå; ankomme; 2. å beløpe seg til 3. å dekke (rekkevidde) 4. strekker seg (pris-område - fra/til) 5. tøye; forlenge abóy (aboy) abúy-abóy (abuy-aboy) mag-abóy (mag-aboy) iabóy (iaboy) nag-aaboy, nag-aboy, magaaboy drevet til et annet sted 1. å drive dyr til et bestemt sted 2. å sende i hast pag-aabóy (pag-aaboy) det å drive dyr osv. til et bestemt sted abrasadór (abrasador) pute til beina abrasadurín (abrasadurin) å bruke noe til pute for beina

mag-abrasadór (mag-abrasdor) nag-aabrasador, nag-abrasador, mag-aabrasador å bruke pute til beina abrasete, abrisete (adv.) gåing arm i arm abrigo en dames yttertøy abriguhan å dekke en dames yttertøy over noen mag-abrigo nag-aabrigo, nag-abrigo mag-aabrigo Abríl (Abril) (kalender) april å bruke yttertøy abrilata boks-åpner absent, absen fravær, fraværende mag-absen mag-absént (mag-absent) umabsen umabsént (umabsent) nag-aabsen, nag-absen mag-aabsen nag-aabsent, nag-absent mag-aabsent umaabsen, umabsen, aabsen umaabsent, umabsent, aabsent abses, abseso abscess abstinénsiyá (abstinensiya) abstinénsya (abstinensya) å være fraværende å gjøre seg selv fraværende å være fraværende å gjøre seg selv fraværende å være fraværende å gjøre seg selv fraværende avholdenhet absulusyón (absulusyon) absolusjon, tilgivelse absuwelto, abswelto fritatt; tilgitt (rel.) abubot småting, nipsgjenstander, smykker, osv. verdiløse ting abukado, abokado 1. avokado; alligator-pære 2. advokat; statsadvokat 3. juridisk rådgiver abúkay (abukay) hvit pagegøye abuloy 1. hjelp; finansiell hjelp 2. bidrag; tilskudd; offer 3. samlet pengebeløp gitt av mange 4. stønad, subsidie ábuluyán (abuluyan) å gi spesifikk person litt hjelp gi hjelp til visse personer iabuloy å gi noen ting til en viss gruppe personer mag-abuloy, umabuloy mag-ábuluyán (magabuluyan) aburidó (aburido) aburído nag-aabuloy, nag-abuloy, mag-aabuloy umaabuloy, umabuloy, aabuloy nag-aabuluyan, nag-abuluyan mag-aabuluyan å gi et bidrag / tilskudd å gi penger eller hjelp å gi gjensidig (innbyrdes) hjelp å hjelpe hverandre opphisset; forstyrret; bekymret nedtrykt, besatt aburiduhín (aburiduhin) å hisse opp, bekymre eller plage kaaburiduhán (kaaburiduhan) fiks idé (tvangstanke) om noe maaburidó (maaburido) naaaburido, naaburido maaaburido å være oppskaket elle bekymret over noe pagkaaburidó (pagkaaburido) tilstand av opphisselse / bekymring abusada-o fornærmende, korrupt, utnytter andre abusera-o person som utnytter andre abuso misbruk (av makt); mishandling (sex)

abusuhin umabuso mag-abuso inaabuso, inabuso, aabusuhin umaabuso, umabuso, aabuso nag-aabuso, nag-abuso, mag-aabuso 1. misbruke, mishandle 2. å mishandle seksuelt 3. å utnytte andre å foreta en mishandling eller overgrep pag-aabuso mishandling, utnytting pag-abusuhan å utnytte andre abyád (abyad) jobb for hånden, arbeid for hånden abyarín (abyarin) umabyád (umabyad umaabyad, umabyad, aabyad abyadór (abyador) flyger, pilot å ha i hånden en jobb å være tilstede på en jobb abyasyón (abyasyon) luftfart, flynavigasjon abyóg (abyog) en huske (disse) akadémiká (akademika) akademisk akademya akademi akalà (akala) ide; tro; antagelse; formodning mag-akalà (mag-akala) akalain nag-aakala, nag-akala, magaakala inakakala, inakala, akakalain akap, yakap omfavne, klemme umakap akapin iakap umaakap, umakap, aakap inaakap, inakap, aakapin akasya (bot.) akasie 1.tro; anta; 2. finne på; forestille seg 3. forutsette, betrakte som 4. ta i betrakning; overveie; tenke på 5. drømme om (i betydn. forestille seg) 6. ha i sinnet; ha til hensikt omfavne, klemme akauntant regnskapsfører, bokholder, revisor akaunting bokføring, regnskapsarbeid, revisjon akay ledet med hånden akayán (akayan) ruging, utklekking; avkom; kull akayin umakay mag-akay inaakay, inakay, aakayin umaakay, umakay, aakay nag-aakay, nag-akay, magaakay lede, føre styre; veilede inakáy (inakay) en kjylling ledet av en høne pag-aakay, pag-akay moralsk leding eller retning leding (fysisk) med hånden tagaakay guide; leder; en som leder med hånden akbáy (akbay) ha en arm rundt skulderen på noen akbáy-akbáy (akbay-akbay) med armene rundt hverandres skuldre kaakbáy (kaakbay) en person som man står med armene rundt umakbáy (umakbay) akbayán (akbayan) umaakbay, umakbay, aakbay legge armene rundt hverandre akdâ (akda) litt. verk eller roman, dikt, kunstverk, o.l. may-akdâ (may-akda) forfatter, skribent umakdâ (umakda) umaakda, umakda, aakda å lage en artikkel eller historie

akibat skulderskjerf båret fra skulderen til livet mag-akibat nag-aakibat, nag-akibat, magaakibat å bære skulderskjerf akin (eiend.pron.) mitt, min; som tilhører meg akinin inaakin, inakin, aakinin bevilge noe til en selv; tilegne seg para sa akin sa ganáng akin for meg fra mitt synspunkt (akit), akitin inaakit, inakit, aakitin sjarmere noen; fengsle noen kaakit-akit sjarmerende, fengslende maakit naaakit, naakit, maaakit 1.bli tiltrukket, bli fengslet 2. vise interesse for 3. bli lurt (av f.eks. et smil) 4. å stjele (sjarm) makaakit 1. å sjarmere 2. forlede, lokke, friste 3. ta sin elsk fra 4. å appellere til; være tiltrekkende mang-akit nang-aakit, nang-akit, mangaakit å sjarmere, å tiltrekke mapang-akit sjarmerende, fengslende nakaáákit (nakaaakit) sjarmerende pag-akit det å lure / sjarmere / fengsle pang-akit person som lurer eller fengsler umakit umaakit, umakit, aakit å trekke (publikum); å tiltrekke akklamasyón (akklamasyon) akklamasjon; bifall aklás (aklas), aklasan streik; arbeidsnedleggelse mag-aaklás (mag-aaklas) en som streiker mag-aklás (mag-aklas) umaklás (umaklas) mag-aklasan nag-aaklas, nag-aklas, magaaklas umaaklas, umaklas, aaklas nag-aaklasan, nag-aklasanmag-aaklasan å streike; legge ned arbeidet å streike kollektivt pag-aklasán (pag-aklasan) å streike mot noe aklát (aklat) bok; bind; årgang aklatan bibliotek panimuláng-aklat (panimulang-aklat) den første bok i lesning aklimatado akklimatisert akmâ (akma) tilpasset; passende; korrekt iakmâ (iakma) pag-akmain å tilpasse; justere, avpasse magkaakmâ (magkaakma) passe sammen perfekt magkáakmâ-akmâ (magkaakma-akma) pag-akmâ-akmaín (pag-akma-akmain) å passe perfekt pag-kaakmâ (pag-kaakma) overensstemmende; enighet; harmoni akmâ (akma) truende gestikulasjon / håndbevegelse

akmâ (akma) klar til å gjøre noe umakbâ (umakba) iakmâ (iakma) akmaín (akmain) umaakba, umakba, aakba inaakma, inakma, aakmain å være klar til å gjøre noe akne kvise, uren hud akó (ako) (pers.pron.) jeg (1.pers. entall) ako na rin ako mismo akong ito maakó (maako) makaakó (makaako) akò (ako) pangakò (pangako) (eks.) jeg megselv egoistisk egositisk akuin inaako, inako, aakuin å stå som garantisk for noen iakò (iako) ofre noe som garanti ipangakò (ipangako) love noe spesifikt (bestemt) løfte ipinangakò (ipinangako) verb som adj. gitt iflg. et løfte mangakò (mangako) love; sverge; gi ekteskapsløfte mapangakò (mapangako) full av løfter mapagpangakò (magpagpangako) glad i å gi løfter pangakò (pangako) løfte; ord; forpliktelse pangakuan å love noen noe akompanyá (akompanya) akkompagnement akompanyahán (akompanyahan) mag-akompanyá (mag-akompanya) akompanyadór (akompanyador) å akkompagnere en sanger med et instrument en som akkompagnerer akompanyante en som akkompagnerer akompanyamiento akkompagnement akkorde tre eller flere noter i musikk ákrobát (akrobat) akrobat ákrobatá (akrobata) akrobat akrobatik akrobatisk akrobátikó-ka akrobatisk aksayá (aksaya) avfall; sløsing; ekstravaganse aksayá ødsel; unyttig aksayahín (aksayahin) ødsle; sløse bort; miste maaksayá (maaksaya) ødsel maaksayá å bli ødslet mag-aksayá (mag-aksaya) å ødsle; kaste bort mapag-aksayá (mapag-aksaya) ødsel pag-aaksayá (pag-aaksaya) ødsling pag-aksayahán å kaste bort tiden på en person

eller prosjekt aksesorya leilighet for leie; bolig aksidentál (aksidental) uheldigvis; ikke bevisst aksidente ulykke; uhell aksis akse (f.eks. av et hjul) áksiyón, áksyon (aksiyon) aksiyón, aksyón (aksyon) handling; bevegelse skuespill; askjer (bedrifter) aksyunán (aksyunan) å ta affære; å gjøre noe pámilihan ng aksiyón askje-kurs aksiyonista, aksiyunista aksje-holder akta referat av et møte aktiba-bo aktiv; energisk aktiba (gramm.) aktiv aktibidád (aktibidad) aktivitet maaktibidád (maaktibidad) full av aktivitet aktibista aktivist akting 1. midlertidig 2. opptreden i et skuespill aktitúd (aktitud) atitúd (atitud) holdning akto 1. handling 2. akt; del av et skuespill 3. lov; påbud; bestemmelse aktuhán (aktuhan) å bli påaktet; bli "hørt" paaktuhán (paaktuhan) å påakte noe áktor, aktór (aktor) skuespiller; utøver áktres (aktres) aktrís (aktris) skuespillerske; utøverske áktwal, aktwál (aktwal) aktuell; virkellig akusado den aklagede akusasyón (akusasyon) beskyldning akústiká (akustika) akustikk akwaryum akvarium akwátiká (akwatika), akwatiks vannsport; vannplanter akwátikó (akwatiko), akwatik akvatisk (som lever i vannet) akyát (akyat) 1. stigning; heving 2. et besøk; gåing opp trappen akyatán (akyatan) å bringe noe opp trappen akyatín (akyatin) inaakyat, inakyat, aakyatin å klatre i noe (tre, e.l.) iakyát (iakyt) (v) inaakyat, inakyat, iaakyat bringe opp mang-akyát nang-aakyt, nang-akyat, mang-aakyat paakyát (paakyat) oppover å klatre ofte elle sammen med andre pag-aakyát (pag-aakyat) det å bære noe oppover; himmelfart

pag-akyát (pag-akyat) oppstigning; klartring; stigning umakyát (umakyat) umaakyat, umakyat, aakyat stige opp; klatre; gå op; klatre opp adberb, adberbyo (gramm.) adverb Adbiyento Advent adelantado 1. avansert, fremskutt;foran tiden 2. på forskudd (betaling) 3. progressiv 4. fort (klokken går for fort) 5. tidlig utviklet; for tidlig utviklet adelanto nedbetaling adelpa busk med oleander-rose adhikâ (adhika) adhíkáin (adhikain) ambisjon; ønske; adik, adikto misbruker; narkoman adisyon, adisyón addisjon, summering, addering adísyunál (adisyunal) adisyunál i tillegg administradór (administrador) administator administrasyón (administrasyon) administrasjon ádmirál (admiral) admiral adobe tung leire til å lage murstein adobo svin eller kjylling med krydder adolesens ungdom adolesent i pubertetsalderen, halvvoksen adópsyon, adopsyón (adopsyon) adopsjon adoradór (adorador) beundrer; tilbeder; kirkegjenger adorasyón (adorasyon) tilbeding; andakt adorno utsmykking; dekorasjon adornohán (adornohan) mag-adornó (mag-adorno) nag-aadorno, nag-adorno, mag-aadorno å utsmykke / dekorere ipang-adorno å bruke spesifikke ting for dekorasjon adrés (adres) 1.adresse 2. offentlig tale adresán (adresan) å adressere; skrive adresse på en konvolutt iadrés (iadres) å adressere noe til noen adult, adulto voksen person adulterado fortynnet; forfalsket adulterasyón (adulterasyon) forfalskning (adwâ) maadwâ (adwa, maadwa) adwana toller; tollsted å føle seg kvalm av noe møkket, motbytelig eller illeluktende bayad sa adwana toppplikt; toll betalt for importerte varer adyá (adya) beskyttelse og hjelp; befrielse, redning mag-adyá (mag-adya) nag-adya, nag-aadya, mag-aadya å beskytte og hjelpe; befri fra farer osv.

iadyá (iadya) ipag-adyá (ipag-adya) adyenda agenda; dagsorden adyó (adyo) pag-adyó (pag-adyo) mag-adyó (mag-adyo) umadyó (umadyo) nag-aadyo, nag-adyo, mag-aadyo umaadyo, umadyo, aadyo Adyós! (Adyos!) (interj.) Adjø! 1. gåing opp trappen 2. stikking innom et sted når man passerer forbi 1. å gå opp trappen 2. å stikke innom for en tilfeldig visitt. adyusán (adyusan) å si adjø til noen adyúsan det å si adjø til noen mag-adyúsan (mag-adyusan) nag-aadyusan, nag-adyusan mag-aadyusan umadyós (umadyos) umaadyos, umadyos, aadyos å si adjø eroplano, eruplano (aeroplano) å si adjø til hverandre aeroplan, fly aga tidlighet; det å være tidlig agahan frokost agahan å la noe skje tidlig káumagahan (kaumagahan) kináumagahan (kinaumagahan) maaga (adv.) tidlig tidlig morgen maagá-agá (maaga-aga) (adv.) litt tidlig morgenen etter maagahan å føle at det fremdeles er litt for tidlig til å gjøre noe mag-agahan nag-aagahan, nag-agahan mag-aagahan å spise frokost å ta frokost magpaaga, paagahin å fremskynde mápaagá (mapaaga) å vise seg før tiden; å være for tidlig nápakaaga (napakaaga) (adv.) meget tidlig; for tidlig umaga morning umagahin inuumaga, inumaga uumagahin å bli tatt igjen om morgenen umagang-umaga meget tidlig om morgenen agaá (agaas) rusten lyd / tone agád (agad) (adv.) 1. øyeblikkelig; straks; uten opphold 2. hurtig, lett; 3. akkurat nå agád-agád (agad-adag) (adv.) øyeblikkelig; nå ágáran (agaran) ferdig gjordt med en gang agarín (agarin) å bruke materialene etterhvert som de blir levert kaagád (kaagad) (adv.) med en gang; nå straks maagád (maagad) å være istand til huritg å bli konsumert

ag-ag, agád (agad) siktet som korn eller pulver mag-ag-ág (mag-ag-ag) ag-agán (ag-agan) agahan frokost å sikte korn eller pulver agahás, agahas gisping, tung pust umagahás, umagahas umaagahas, umagahas, aagahas å puste tungt, å puste med vanskelighet og hvislende lyd agam-agam, agamagam 1. refleksjon; meditasjon 2. engstelighet; anelse; varsel mag-agam-agam agam-agamin å føle engstelighet/anelse/varsel agap 1. hurtighet 2. forventing, forutanelse 3. forebygging, forhindring maagap 1. kvikk, hurtig; klar 2. i beredskap pagkamaagap hurtighet; raskhet umagap máágap (maagap) agapan umaagap, umagap, aagap naaagap, naagap, aaagap å forhindre noe med beredskap agapay (adv.) side ved side, langs siden agapayanan umagapay mag-agapay iagapay pag-agapayin magkaagapay magkakaagapay umaagapay, umagapay aagapay nag-aagapay, nag-agapay mag-aagapay (adv.) å være eller holde seg ved siden av å være side ved side eller langs med hverandre langs siden; på høyde med hverandre agas for tidlig fødsel; spontanabort maagasan å ha fortidlig fødsel; spontanabortere magpaagas å forårsake fortidlig fødsel eller spontanabort. agas-ás (agas-as) agasás (agasas) agat-át (agat-at) agatát (agatat) skurrende, hvinende, eller skrikende lyd 1.lyd laget med skarp kniv som treffer ben nå man huigger kjøtt 2. hvin 3. hakk, skår, innsnitt (agaw) agawan 1. å rane noen 2. å plyndre, stejele agaw-buhay i døende tilstand agaw-tulog halvt sovende agawán tevling med hverandre for noe agawin inaagaw, inagaw, aagawin 1.å snappe, grafse, tilrive seg 2. å vri (f.eks.et våpen fra hånden) 3. rykke, tvinge 4. bortføre, kidnappe kaagáw (kaagaw) kaágaw rival; opponent

maagaw naaagaw, naagaw, aaagaw å bli snappet eller tilrevet maagawan naaagawan, naagawan, maaagawan å bli berøvet eller plyndret makiagaw å tevle med noen om noe makipag-agawán (makipag-agawan) mag-agawán (mag-agawan) mag-pángagawán (mag-pangagawan) mángangagáw tyv, lommetyv pag-agaw tyveri, snapping å tevle eller kjempe med noen om noe (f.eks. i sport eller fotball) umagaw umaagaw, umagaw, aagaw å stjele, å snappe, å tilrive seg (agdón) (agdon) mag-agdón (mag-agdon) iagdón (iagdon) å kjempe hardt for å fullføre noe under vanskeligheter ahám (agham) vitenskap, vitenskapelig kunnskap agík-ik (agik-ik), agikík (agikik) umagík-ik (umagik-ik) umagikík (umagikik) umaagik-ik, umagik-ik, aagik-ik umaagikik, umagikik, aagikik fnis, knis å fnise / knise agihap sår eller utslett i munnvikene ágilá (agila) (fugl) ørn agimat 1. amulett 2. økonomi; sparsommelighet aginaldo julegave agíng-ing (aging-ing) agingíng (aginging) agít-it (agit-it) agitít (agitit) 1. trilling i sang som i tremolo 2. summing hvin, en hvinende lyd agiw 1. sot 2. spindelvev aglahì (aglahi) 1. spott, hån, parodi 2. spøk, vits umaglahì (umaglahi) mang-aglahì (mang-aglahi) aglahiin umaaglahi, umaglahi, aaglahi nang-aaglahi, nang-aglahi, mang-aaglahi inaaglahi, inaglahi, aaglahiin å være spydig; håne; spotte agnás (agnas) erosjon; forvitring agnasín (agasin) umagnás (umagnas) inaagnas, inagnas, aagnasin umaagnas, umagnas, aagnas forvitre; tære bort; etse maagnás (maagnas) naaagnas, naagnas, maaagnas å bli forvitret; å bli vasket bort av vann/bølger agnóstikó-ká (agnostiko-ka) person som tror at ingenting kan vites om Gud agos strøm av vann; flyt av vann agusan inaagusan, inagusan, aagusan å flyte over noe (oversvømme) paagusan å forårsake å flyte over noe

paagusin inapaaagus, inapaagus, papaagusin å forårsake oversvømmelse pag-agos flyt av vann, blod, eller væske umagos umaagos, umagos, aagos flyte, strømme; Agosto (tid) August agóy (agoy) 1. smertefulle bevegelser av kroppen 2. risting av en dårlig konstruert bygning umagoy umaguy-agoy umaagoy, umagoy, aagoy umaaguy-agoy, umaguy-agoy aaguy-agoy 1. å bevege seg med vanskeligheter 2. å riste (dårlig bygning) agpáng (agpang) nøyaktig; eksakt; presis agpangán (agpangan) inaagpang, inagpang, aagpangan iagpáng (iagpang) tilpasse seg mag-agpáng (mag-agpang) magkaagpáng (magkaagpang) nag-aagpang, nag-agpang mag-aagpang å utstyre noe med noe som passer det / den å tilpasse; å passe kompatibel, samsvarende maiagpang å være istand til å bli tilpasset agrabyado 1. fornærmet, krenket, såret 2. behandlet urettferdig agrabyaduhin umagrabyado maagrabyado inaagrabyado, inagrabyado, aagrabyaduhin umaagrabyado, umagrabydao aagrabyado naaagrabyado, naagrabyado, maaagrabyado å fornærme, å behandle urettferdig å bli fornærmet, å bli behandlet urettferdig agrarya-o, agrerian en som kjemper for jordbruksreform agrasyada-do å ha stipendiat-arbeid i skole agresibo aggressiv; stridslysten agrikultór (agrikultor) agronom; bonde agrikulturál (agrikultural) landbruks- agridulse bittersøt; sur-søt agrimensór (agrimensor) landmåler aguha nål; stor nål; viser på ur / klokke viser på kompass aguhilya hårnål aguhò (aguho) aguhô et tre som ligner på furu aguhon meget stor nål; passer (for å lage sirkler) (agulo) kaagulo konkubine; elskerinne; medhustru kaaguluhin å ta noen som en konkubine magkaagulo å leve som konkubine mangagulo nangagagulo, nanggagulo, manggagulo å leve i konkubinat pakikiagulo konkubinat agunías (agunias) høytidelig ringing med kirkeklokken for

agunyás (agunyas) en død agwa vann agwa-bendita hellig vann agwado smeltet agwadór (agwador) vannbærer agwahe kjølvann etter en båt (agwantá) (agwanta) maagwantá (maagwanta) mag-agwantá (mag-agwanta) agwantahín (agwantahin) pag-agwantahán (pag-agwantahan) å være istand til å bære eller hodle ut være istand til å utstå bære; holde ut; utstå agwa-plorida duftende vann agwarás (agwaras) terpentin agwardiyente, agwardyente alkohol; sterk likør agwas (mar.) fiskesort agwát (agwat) 1. avstand; plass; 2. kløft, avgrunn (abstrakt betydn.) agwatán (agwatan) magkáagwát (magkaakwat) inaagwatan, inagwatan, aagwatan nagkakaagwat, nagkaagwat, magkakaagwat 1. å lage avstand mellom ting 2. slutte å påvirke, eller gjøre noe mot noen 1. bli fremmed for hverandre 2. fjerne seg fra hverandre (abstrakt) umagwát (umagwat) umaagwat, umagwat, aagwat 1. å bli skilt, komme bort fra agwatyempo drikk (medisin elle gift) gitt til en syk person for å bli fort frisk ahas (zool.) slange, orm ahedres sjakk (spill) mag-ahedres nag-aahedres, nag-ahedres, mag-aahedres spille sjakk ahénsiyá (ahensiya) 1. byrå, kontor, billettkontor 2. pante-forretning ahente 1. agent (for en bedrift e.l.) 2. grossist 3. reisende, handelsreisende ahit 1. barbering 2. barber-salong ahitan inaahitan, inahitan, aahitan å barbere noen ahitin inaahit, inahit, aahitin å barbere noe vekk ipaahit å få noe barbert vekk ipang-ahit å bruke et bestemt instrument for barbering mag-ahit nag-aahit, nag-ahit, mag-aahit å barbere seg selv magpaahit nagpapaahit, nagpaahit, magpapaahit å bli barbert paahitan å fåt spesielt området barbert

pag-ahit, pag-aahit barbering umahit umaahit, umahit, aahit å barbere en annen ahon 1. gåing opp(over); veien opp 2. en tur fra "barrio" til byen 3. gåing hjem fra elv e.l. etter å ha vasket klær eller badet. áhúnan, ahunán (ahunan) 1. vei oppover 2. landing-sted for små båter ahunin inaahun, inahun, aahunin å fjerne noe fra ovn eller ildsted iahon å bringe noe fra landsbyen til byen makaahon mag-ahon nakaaahon, nakaahon, makaaahon nag-aahon, nag-ahon, mag-aahon å få avlasting / befrielse fra undertrykkelse / overlast / urett å bringe noe fra landsbyen til byen umahon umaahon, umahon, aahon å komme eller gå opp aíng-aing jamring, klaging, stønning umaíng (umaing) umaíng-aíng (umaing-aing) umaaing, umaing, aaing umaaing-aing, umaaing-aing, aaing-aing å klage og jamre seg aising, aysing melis-glasur (til kaker, o.l.) ala fuglevinge; fløy (vinge) på et hus Alá! (Ala!) uttrykk for overraskelse, o.l. alaala 1. minne; erindring; 2. minnesmerke; 3. sammenkomst 5. souvenir 6. kjennemerke 7. trofé alalahanin å huske noe spesielt; å fremkalle noe i hukommelsen; å anse / betrakte / overveie å anta noe, formode noe ipaalaala å minne noen om noe; å formane noen om noe máalaala (maalaala) naaalaala, naalaala, maaalaala å minnes; å huske; å fremkalle tilbake i hukommelsen maálalahanín (maalalahanin) magpag-alaala makaalaala magpaalaala nakaaalaala, nakaalaala, makaaalaala nagpapaalaala, nagpaalaala, magpapaalaala 1. engasjert; hengiven; 2. hensynsfull; oppmerksom 2. tankefull; observant å være istand til å huske 1. å minne noen om noe 2. å advare noen om noe paalalahanan å formane / påminne noen om noe pakáalalahanin å gi mye oppmerksomhet til pagpapaalaala advarsel; formaning; påminning umalaala umaalaala, umalaala, aalaala å tenke på; å huske alaalá (alaala) alalá (alala) bekymret, engstelig alahanin inaalala, inalala, aalahanin å være engstelig / bekymret

mag-alaala, mag-alala nag-aalaala, nag-alaala, mag-aalaala nag-aalala, nag-alala, magaalala alab begeistring; entusiasme maalab ærlig; glødende mag-alab nag-aalab, nag-alab, mag-aalab 1. å være i flammer; brenne med følelser. 2. å bli opphisset med sterke følelser magpaala, paalabin pag-alabin pa-pag-alabin nagpapaala, nagpaala, magpapaala nagpápaalab (nagpapaalab) som flammende (tale) 1. å bevege seg oppover 2. å hisse seg opp 3. å komme "i flammer" 4. å hisse seg opp (sterke følelser) pampaalab noe som holder oppe eller øker en følelse alabastro alabaster alabók overflate-støv; støv fra bakken maalabók (maalabok) støvet maalabukán (maalabukan) å bli støvet alabwáb (alabwab) slam; slimete grunn alak 1. vin; alkohol; grogg; drink 2. kjeller, lager av vin álákan 1. vin-utsalg 2. destilleri 3. destillasjons-apparat alak-bigás (alak-bigas) ris-vin kontrabandista ng alak en som selger vin / brennevin uten lovlig tillatelse alakalakán (alakalakan) stedet bak knærne alakbát (alakbat) kryssband fra skulderen til andre siden av hoften alakbáy (alakbay) ha en arm om hverandres skuldrer alabayán (alakbayan) umalakbáy (umalakbay) mag-alakbáy (mag-alakbay) magkaalakbáy (magkaalakbay) umaalakbay, umalakbay, aalakbay nag-aalakbay, nag-alakbay, mag-aalakbay alakdán (alakdan) (zoo.) skorpion å legge armen om skuldrene til noen å legge armen over en annens skulder med armene over hverandres skuldre alagà (alaga) noe eller noen som blir beskyttet, har omsorg for (f.eks. et kjæledyr) alagà (alaga) alagang-alagà (alagang-alaga) alagaan inaalagaan, inalagaan, aalagaan å stelle for omsorgsfult behandlet álagaín (alagain) person som blir stelt med ipaalagà (ipaalaga) å betro at noen blir stelt med av noen

mag-alagà (mag-alaga) mag-álagáan (mag- alagaan) mangalagà (mangalaga) nag-aalaga, nag-alaga, mag-aalaga nag-aalagaan, nag-alagaan, mag-aalagaan nangagalaga, nangalaga, mangagalaga andre nag--áalagà (mag-aalaga) som hjelpsom å ta vare på; å pleie; å beskytte å ta vare på hverandre 1. å beskytte 2. å være varsom når man gjør noe paalagaan å få noen stelt (tatt vare på) av en annen pag-aalagà (pag-aalaga) omsorg; beskyttelse pangalagaan 1. ta vare på; 2. å beskytte; gjøre trygg pangangalagà (pangangalaga) tagapag-alagà (tagapag-alaga) tagaalagà (tagaalaga) tagapangalagà (tagapangalaga) 1. beskyttelse 2. bevaring; vedlikehold alagád (alagad) 1. etterfølger 2. disippel; apostel 3. prest 4. hjelper; tjener person som har arbeid med å ta vare på (stelle med) en annen tillitsmann (-kvinne) (person som er ansvarlig for eiendom / interesser til en annen person, firma, e.l.) alagád ng batas representant for loven alagatâ (alagata) 1. konstant omsorg 2. konstant ønske / ambisjon alagáw (alagaw) plante sagt til å ha medisinsk innhold alahas juvel mag-aalahás (mag-aalahas) juvellér; gullsmed alahero juvellér; gullsmed alalá (alala) bekymret, engstelig mag-alalá (mag-alala) å være bekymret elle engstelig for noe alalad resonans; ekko álalaóng bagá'y (alalaong baga'y) (uttrykk) nemlig, slik er det, akkurat slik alalay 1. stempel; avstiver 2. knekt; festelabb 3. hjelpsom venn / kompanjong alalay, pag-alalay bæring eller holding med forsiktighet og omsorg umalalay, alalayan (alam), magpaalam magpáalamán (magpaalaman) umaalalay, umalalay, aalalay inaalalayan, inalalayan, aalalayan nagpaaalam, nagpaalam, magpaaalam nagpaaalaman, nagpaalaman, magpaaalaman å holde eller bære forsiktig og omsorgsfult å si adjø / farvel paalam adjø; farvel å si adjø til hverandre (farvel)

pagkápagpaalam (pagkapagpaalam) måte å si adjø på (manerer) pagpaalaman å si adjø til noen pagpapaalam det å si adjø pagpapáalamán (pagpapaalaman) adjø til hverandre pamamaalam avskjedstale; avskjedsalam, alám kunnskap alám (alam) kjendt (kjent); forstått; vitende alám na alám (alam na alam) (uttrykk) vel-kjent alamín (alamin) inaalam, inalam, aalamin å komme til å vite; å finne ut; kaalám (kaalam) selskap; parti; en som tar del i hjelp til andre kaáláman, kaalamán (kaalaman) 1. informasjon 2. investigering 3. kjennskap, kunnskap, forståelse 4. sikt; mentalt bilde; idé kináláman (kinalaman) 1. del, part 2. henvisning; respekt; hilsen 3. peiling; betydning; sammenheng 4. kontakt; forbindelse ipaalám (ipaalam) å informere; å la vite; lyse opp maalam kjennskap til klok; lærd; kyndig; dyktig makaalam nakaaalam, nakaalam, makaaalam å vite makialám (makialam) 1. legge seg opp i; blande seg opp i 2. å stikke nesen inn i andres ting 3. å forstyrre; få ut av orden makipag-alám (makipag-alam) magbigáy-alám (magbigay-alam) ipagbigáy-alám (ipagbigay-alam) å kontakte; å ta kontakt med noen 1. å informere; underrette med fakta 2. å underrette (om oppsigelse) 3. å advare; meddele 4. å bekrefte mottagelse av noe 5. å lyde (bjelle); tilkjennegi máláman (malaman) nalalaman, nalaman, aalaman 1. å bli kjendt; å vite 2. å bli informert om 3. å fortelle; å vite mapakialám (mapakialam) forstyrrende, innpåsliten pakialamán (pakialaman) å pjatte med / tulle med pakialamera-o pakialám (pakialam) pakikipag-alám (pakikipag-alám) pagbigáy-alamán (pagbigay-alaman) pagbigyáng-alám (pagbigyang-alam) opptatt sjel; klåfinger (klumse) kontakt; kontakt med andre å informere elle gi melding til noen pagkáalám 1. kjennskap; kunnskap; bevissthet

(pagkaalam) pagkáálam walang-kináláman (walang-kinalaman) alamaam overskyet uansvarlig; likegyldig; hensynsløs alamáng (alamang) 1. meget små reker 2. betydningsløs person alamát (alamat) 1. folklore; tradisjon 2. legende; myte maalamát (maalamat) legendarisk mga alamat myter; mytologi alambre metalltråd, ståltråd; ledning alambrera stålnetting; gjerdenetting alamíd (alamid) sort (svart) fjellkatt alampáy (alampay) filippinsk skulder-skjerf alampayán (alampayan) å legge et skjerf omkring noen mag-alampáy (mag-alampay) å bære et skulderskjerf alangaang stratosfærisk område alang-alang aktelse; respekt; oppmerksomhet; hensyn; omtanke alang-alang sa (uttrykk) 1. på vegne av; p.g.a. isaalang-alang 1. å ha omsorg for; vise oppmerksomhet overfor. 2. å sette pris på, respektere 3. å ta hensyn til mag-alang-alang pag-alang-alanganan å vise respekt eller hensy overfor magsaalang-alang vise aktelse for / respekt for pag-aalang-alang aktelse; respekt pagsasaalang-alang aktelse; respekt alangán (alangan) abnormal; uvanlig; eksepsjonell álanganin (alanganin) tvilsom; uviss; ufullstendig; mangel på nøyaktige mål mag-alangán (mag-alangan) mápasaálanganin (mapasaalanganin) pag-aalangán (pag-aalangan) pag-álanganan (pag-alanganan) nag-aalangan, nag-alangan, mag-aalangan nøle; vakle; ha betenkeligheter; å bli latt i en tvetydig eller tvilsom situasjon tvil om hva som skal gjøres å stusse over noe; ha betenkeligheter alangás (alangas) egoistisk; innbilsk; overmodig; uvøren; dristig alangilan tre som har aromatiske blomster alap skiftet ved skiftarbeid mag-álápan (mag-alapan) nag-aalapan, nag-alapan, mag-aalapan å ta sin tørn i arbeid sammen med andre

mang-alap nang-aalap, nang-alap, mang-aalap. å rekruttere soldatrer, arbeidere, osv. umalap umaalap, umalap, aalap å ta sin tørn i å gjøre noe alapaap 1. Cirrus-skyer (høye og hvite) 2. tvil, usikkerhet mag-alapaap ang loob (uttrykk) å være i tvil alapot ryggsekk; saltaske alapót (alapot) fillet; lurvet; ujevn; tagget; knudret alarakas oppstuss; forvirring; ståhei maalarakas forfjamset; oppkavet; heseblesende; forvirret. alarma alarmklokke; vekkerklokke may-alarma alarmalarmado 1. alarmert; redd alás (alas) "ess" i spillekort alasás (alasas) "spilene" som man lager kurver med alasuás (alasuas) trykkende eller kvelende varme alat saltinnhold alat saltholdig, salt alatan inaalat, inalat, aalatan å gjøre (maten) salt alat-alatán (alat-alatan) å gjøre (maten) litt salt maalat salt; saltholdig maalát-alát (maalat-alat) heller salt pakáalatan (pakaalatan) å gjøre (maten) for salt alatiit pipende hvinende lyd av hengsel, gulvbord, e.l. umalatiit umaalatiit, umalatiit, aalatiit hvine, pipe alawihaw tresort alay 1. offergave; tilbud; gave 2. offergave av blomster i mai til Jomfru Maria 3. offergave til Gud 4. menneske eller dyr som blir ofret til Gud alayan inaalaya, inalaya, aalayan å tilby noen noe alayán seremonien i mai om ofring av blomster til Jomgru Maria ialay å tilby noe til noen mag-alay nag-aalay, nag-alay, mag-aalay å tilby; å ofre; å ofre under andakt pag-aalay hengivenhet; entusiasme; ofring pag-alayan å tilby (ofre) noe til noen alay-ay 1. fugleskremsel; 2. arkivmappe, arkiv; kartotekskap; kjørefelt; brevordner; mappe alba lang kappe båret av en prest under en messe

albáy (albay) forstøtning på siden av et hus for å hindre at det kollapser alboroto opprør; bråk; forstyrrelse; tumult mag-alboroto nag-aalboroto, nag-alboroto, mag-aalboroto album album å ha et raseri-anfall albumen 1. hviten i egg 2. protein funnet i planter og dyr alkalde borgermester pagka-alkalde borgermester-stillingen alkaldesa borgermesterinne eller hustru til en borgermester alkalí (alkali) álkaláy (alkalay) lut; alkali; soda alkawete hallik; alfons; ruffer alkampór (alkampor) kamfer alkampurado behandlet med kamfer alkansía (alkansia) alkansyá (alkansya) sparegris, spareboks; noe som blir brukt til å spare penger i alkantarilya, kantarilya stikkrenne, avløpsrenne; avløpsledning; kloakk alkayde oppsynsmann, vakt, vokter, bestyrer alkilá (alkila) leie (husleie) alkíláhan (alkilahan) leie-service, leie-tjeneste alkilahín (alkilahin) umalkilá (umalkila) ipaalkilá (ipaalkila) magpaalkilá (magpaalkila) inaalkila, inalkila, aalkilahin umaalkila, umalkila, aalkila leie; chartre; befrakte leie ut alkitrán (alkitran) tjære; bek alkitranán (alkitranan) mag-alkitrán (mag-alkitran) alkohól (alkohol) álkohól alkohol alkoholik alkohólikó (alkoholiko) alkoholismo alkoholisme å asfaltere, å dekke med asfalt 1. alkoholisk, inneholder alkohol 2. alkoholiker aldaba slå; smekklås; fallelås; klinke aldabahan å låse med smekklås e.l. ialdaba mag-aldaba nag-aaldaba, nag-aldaba, mag-aaldaba å låse aldabís (aldabis) klapp med flat hånd; dask aldabisín (aldabisin) umaldabís (umaldabis) umaaldabis, umaldabis, aaldabis klappe med fla hånd; daske paaldabís (paaldabis) med håndbaken ale, ali 1. madam, ma'am (frue) 2. tante 3. stemor

alegasyón (alegasyon) anklage; påstand; beskyldning alegoría (alegoria) allegori alegro (adv.) allegro; kvikk og livlig (musikk) Alemán (Aleman) tysk Alemanya, Alemania Tyskland álerdyí (alerdyi) allergi alerdyik allergisk alero taksjegg; takfot; raft; gavl alerta-o álhebrá (alhebra) (matematikk) algebra 1. årvåken; rask 2. militær beredskap ali ond / diabolsk / djevelsk innflytelse umali umaali, umali, aali å øve seg på djevelsk innflytelse alibadbád (alibadbad) kvalme; sjøsyke; vemmelse; motbydelighet alibadbarán (alibadbaran) maalibadbarán (maalibadbaran) makapagpaalibadbád (makapagpaalibadbad) magpaalibadbád (magpaalibadbad) alibambáng (alibambang) alibangbáng (alibangbang) álibáy (alibay) alibi alibughâ (alibugha) 1. uansvarlig 2. ødsel alikabók (alikabok) støv å føle seg sjøsyk føle seg kvalm føle vemmelse / motbydelighet være sjøsyk / kvalm føle vemmelse / motbydelighet 1. lite tre hvor bladene blir brukt til å sette smak på kjøtt og fisk 2. art av sommerfugl alikabukín (alikabukin) å bli dekket av støv maalikabók (maalikabok) støvet magkaalikabók (magkaalikabok) alik-ík (alik-ik) halikhík (halikhik) mápaalik-ík (mapaalik-ik) umalik-ík (umalik-ik) (alikót) (alikot) mag-alikót (mag-alikot) umaalik-ik, umalik-ik, aalik-ik å bli støvet å samle støv fnis; knis; klukklatter klukke; småle for seg selv drive / slenge omkring tulle / fjase / leke omkring umalikót (umalikot) gjemme seg så man ikke behøver å arbeide. aliktiyâ (aliktiya) aliktyâ (aliktya) 1. provoserende ord slik at en annen blir sint. 2. ondskapsfull, skadefro, ondsinnet aligandó (aligando) ørkesløs; ledig; doven; lat mapag-aligandó (mapag-aligando) doven / lat holdning aligasín (aligasin) liten multefisk aligí (aligi) det fete eller ovarie av krabbe/reke

aigíd (aligid) srkle rundt; langvarig; seilflukt; glideflukt magpaalí-aligíd (magpaali-aligid) umalí-aligíd (umali-aligid) sirkle rundt; gi seg god tid; drive; drøye; slentre; trekke ut; dvele; somle aligutgót (aligutgot) 1. fanget; sammenfiltret; innviklet; forvirret; forfjamset 2. ekkel; ondsinnet; skøyeraktig; skjelmst; ertesyk alilà (alila) tjener; husholderske; hjemmehjelp alilain å behandle noen som tjener alilang-kanin en tjener som arbeider kun for maten. mag-alilà (mag-alila) mag-paalilà (mag-paalila) mang-alilà (mang-alila) (alilís) (alilis) álilisán (alilisan), álilisan alilisín (alilisin) mag-alilís (mag-alilis) nag-aalila, nag-alila, mag-aalila nag-papaalila, nag-paalila, mag-papaalila nang-aalila, nang-alila, mang-aalila (v) inaalilis, inalilis, aalilisin nag-aalilis, nag-alilis, mag-aalilis å ansette tjener å bli leiet eller ansatt som tjener å behandle som en tjener sukkermølle male sukkerrør inalilís (inalilis) saft fra sukkerrør alimango stor svart (sort) krabbe alimasag krabbe (mindre enn "alimango") med hvitflekket skall alimbukáy (alimbukay) 1. kjølvann fra båt; slippstrøm fra bølger 2. kvalme, sjøsyke 3. vending av magen opp-ned alimbuyugin farget hane med svarte flekker på vingene, og svarte (sorte) føtter alimís (alimis) stjålen; hemmelig; fordekt paalimís (paalimis) (adv.) stjålent; hemmeligt; fordekt alimapapayáw glideflukt alimpungát (alimpungat) tilstand av halvt våken og halvt sovende etter en søvn maalimpungatan naaalimpungatan, naalimpungatan, maaalimpungatan å være halvt våken og halvt sovende alimpusò (alimpuso) knott eller håndtak av tre alimpuyó (alimpuyo) alipuyó (alipuyo) alimulón (alimulon) spiss-formet virvel av vind, støv, røk, vann, e.l. alimuóm (alimuom) damp fra grunnen (etter regn) alimúra (alimura), alimurá 1. hånlig / fornærmende bemerkning 2. klander; ord med skjellsord, banning og fornærmelser, o.l. alimurahin 1. kritisere i en uvennlig tone

mag-alimurà (mag-alimura) umalimurà (umalimura) alimuwáng (alimuwang) alimwáng (alimwang) 2. å skjelle ut; å skolde med ord 3. bakvaske; snakke dårlig om noen okkultisme alín (alin) (interrog. pronomen) hvem, hva, hvilken alinmán (alinman) alín man (interrog. pronomen) 1. hvilken i all verden; hvilken enn 2. hvilken som helst, hva som helst alinagnág (alinagnag) glo av en flamme slokket med glass, papir, e.l. alindóg (alindog) 1. stor sjarm elle skjønnhet 2. vennlig og overbærende holdning maalindóg (maalindog) sjarmerende álinlangan, alinlangan di-mapag-nálinlanganan (di-mapag-nalinlanganan) mag-álinlangan, mag-alinlangan magpaálinlangan, magpaalinlangan mapag-álinlangan mapag-alinlangan nakapag-aálinlangan nakapag-áalinlangan pag-aalinlangan pag-áalinlangan pag-álinlanganan pag-alinlanganan nag-aalinlangan, nag- alinlangan, mag-aalinlangan (idiom.) som 1. tvil 2. uviss, tvilsom 1. ubestridelig; klar; udiskutabel 2. utvilsomt; avgjort 3. uimotsagt; ubestridt 4. upåklagelig; ulastelig 1. å tvile 2. å mistro; betvile 3. å stusse; å føle tvilsomhet 4. å være i forlegenhet / knipe å forårsake tvil; å forvikle; å gjøre innviklet; forvirre; sette i forlegenhet skeptisk (som ikke tror på fremtiden) 1. tvilsom 2. fordekt; uviss 1. det å tvile; stussing 2. vantro; skepsis 1. tvile på noe; trekke i tvil; betvile 2. å stille spørsmål; å undersøke 3. bestride; dra i tvil; bekjempe walang-álinlangan (adv.) uten spørsmål; bestemt; avgjort alinmán (alinman) (interrog.) hvilken som helst; uansett hva / hvem alinsangan trykkende vær; lummerhet kaalinsanganan trykkende, lummer værtype maalinsangan varmt og fuktig alinsunod (prep.) brukt med "sa" / "kay" 1. i likhet med / overensstemmelse med 2. etter vilkår fastsatt av 3. i overensstemmelse / avtale med álinsunúran, alinsunuran statutt; vedtekt; instruksjon for handling alinsunurín å handle i samsvar med lov og vedtekter ialinsunod å bringe noe i overensstemmelse med noe annet máalinsunod sa å være i samsvar / overensstemmelse med umalinsunod å være i overensstemmelse med

alintana veloverveid; ansett; godtatt alintanahin bli godtatt under passering alinugnóg (alinugnog) spinning; rulleforming alingaling upålitelig, uberegnelig, vankelmodig; ustadig; lunefull alingawaw utskilling av støtende / motbydelig lukt umalingasaw umaalingawaw, umalingasaw, aalingasaw alingasngás (alingasngas) skandale maalingasngás (maalingasngas) å gi fra seg en ubehagelig / motbydelig lukt skandaløs alingawngáw (alingawngaw) 1. ekko 2. ettervirkning; etterdønning; gjenklang magpaalingawngáw (magpaalingawngaw) paalingawngawín (paalingawngawin) umalingawngáw (umalingawngaw) å forårsake ekko / gjenklang / etterdønning 1. gi gjenlyd; kaste tilbake 2. gjenlyde; ljome; la gjenlyde 3. å lage nytt ekko alipalà (alipala) (adv.) plutselig; øyeblikkelig alipapâ (alipapa) flat (ref. til tak) aliparó (aliparo) små sommerfugler med gule vinger alipato flyvende gnister (av glødende kull) alipin 1. slave 2. tjener; krypende person; spyttslikker alipinin inaalipin, inalipin, aalipinin 1. å behandle som en slave 2. underkue; undertrykke; gjøre til slave kaalipínan (kaalipinan) kaalipnán (kaalipnan) 1. bånd; åk 2. servilitet; kryping maalipin slavebinde; underkue; gjøre til slave magpaalipin mapaalipin paalipin å arbeide som en slave pagkaalipin slaveri; undertrykking pang-aalipin parang alipin 1. slaveri 2. slavisk; passer som slave som en slave; veik; simpel; lav ugaling-alipin slave; underdanig; kkrypende; servil alíp-ip (alip-ip) 1. engstelighet 2. engstelig alipunyâ (alipunya) en fattig tjener (vanligvis en som betaler tilbake gjeld) alipungá (alipunga) en atlet's fot alipustâ (alipusta) alipustaín (alipustain) inaalipusta, inalipusta, aalipustain 1. hån; spott; fornærmelse 2. foraktet / sett ned på og dårlig behandlet p.g.a. lav stilling

mag-alipustâ (mag-alipusta) umalipustâ (umalipusta) pag-aalipustâ (pag-aalipusta) pag-alipustâ (pag-alipusta) alipuyó (alipuyo) alimpuyó (alimpuyo) umalipuyó (umalipuyo) umalimpuyó (umalimpuyo) nag-aalipusta, nag-alipusta, mag-aalipusta umaalipusta, umaliusta, aalipusta å fornerme det å fornærme noen boblebad; hvirvelstrøm; malstrøm; evje; hvirvel å forme en hvirvelstrøm / malstrøm alirang uttørket; tørket; tørket opp mangalirang å bli uttørket / tørket opp alís (alis) avgang alisán (alisan) inaalisan, inalisan, aalisan 1. kle av / berøve noen 2. demontere / ta fra hverandre 3. avdekke noe alisín (alisin) inaalis, inalis, aalisin 1. å fjerne 2. å ta bort / fjerne 3. plukke opp 4. fjerne, utelate, slette, stryke ut 5. å slippe / la falle 6. frita; hoppe over kaáalis (kaaalis) (irregulært) akkurat reist / gått o.l. ialís (ialis) å direkte forårsake at noen / noe blir fjernet. ipaalís (ipaalis) å ha noe bestemt fjernet fra noen maalís (maalis) naaalis, naalis, aaalis å være i stand til å bli fjernet makaalís (makaalis) å være istand til å reise eller forlate et sted makapagpaalís (makapagpaalis) mag-aalís (mag-aalis) nag-aaalis, nag-aalis mag-aaalis 1. å være istand til å sende avgårde, bli kvitt, eller gjøre fri. 2. å være istand til å jage bort, drive bort fra sin stilling (mil.), e.l. å forlate med jevne mellomrom å stikke av med jevne mellomrom mag-alís (mag-alis) nag-aalis, nag-alis, mag-aalis 1. å fjerne / ta bort 2. avskjedige; vise bort; la gå; sparke. magpaalís (magpaalis) mapaalís (mapaalis) nagpapaalis, nagpaalis, mag-papaalis napapaalis, napaalis mapapaalis kastge ut; sette på gaten; sende avgårde å bli kvitt; å være istand til å bli fri fra paalís (paalis) 1. utgående (f.eks. skip) 2. står på farten til å reise paalisín (paalisin) inapaaalis, inapaalis, papaalisin 1. å bli sendt avgårde; bli satt på gaten 2. å bli fordrevet / utstøtt 3. å bli avskjediget (fra arbeid e.l.) pag-aalís (pag-aalis) fjerning; borttaing; eliminasjon pag-alís (pag-alis) avgang pagpapaalís (pagpapaalis) oppsigelse; avvisende gestus

(hjemsending av menigheten etter en gudstjeneste) umalís (umalis) umaalis, umalis, aalis å gå; å gå bort; å avgå alisagâ (alisaga) lat; dorsk; slapp alisagság (alisagsag) lat, dorsk, og likegyldig alisangsáng (alisangsang) kaalisangsangán (kaalisangsangan) alís-is (alis-is) alisís (alisis) maalís-is (maalis-is) maalisís (maalisis) fornærmende / støtende / motbydelig lukt trykkende vær; lummerhet trykkende varmt: lummert alisto, alistó 1. årvåken 2. klar 3. talentfull 4. kvikk; mentalt skarp álit (alit), álítan (alitan) 1. krangel; uoverensstemmelse 2. konflikt; sammenstøt 3. en liten krangel 4. strid blandt medlemmer i et politisk parti magkáalít (magkaalit) pag-alitán (pag-alitan) nagkakaalit, nagkaalit magkakaalit pinag-aalitan, pinag-alitan pag-aalitan alitaptáp (alitaptap) ildflue krangle; strides p.g.a. forskjellige meninger å krangle eller stides om noe bestemt álituntunin lov, regel (f.eks. trafikkregel) alíw (aliw) 1. trøst; komfort; bekvemmelighet; trivsel 2. skamrosing; smiger áliwan (aliwan) 1. underholdning 2. avledning 3. tidsfordriv, morskap 4. avslapping aliwín (aliwin) 1. å trøste 2. berolige, godsnakke med 3. oppmuntre, trøste kaáliwan (kaaliwan) oppmuntring; trøst; trivsel di-maalíw-alíw (di-maaliw-aliw) utrøstelig maalíw (maaliw) naaaliw, naaliw, maaaliw å være istand til å bli trøstet eller oppmuntet makaalíw (makaaliw) å være istand til å trøste eller oppmuntre mag-alíw (mag-aliw) mag-alíw-alíw (mag-aliw-aliw) å slappe av; underholde seg selv nakaáalíw (nakaaaliw) smigrende; godsnakkende; sympatisere pag-aalíw (pag-aaliw) rekreasjon pag-alíw (pag-aliw) trøsting, smigring, godsnakking, osv. taga-alíw (taga-aliw), tagaalíw (tagaaliw) trøster (en som trøster) umalíw (umaliw) umaaliw, umaliw, aaliw å trøste / oppmuntre

aliwalas, kaaliwalasan 1. klarhet, rommelighet og luftighet av rom og bygninger. 2. renhet; klarhet (været) maaliwalas 1. lys, rommelig og vel-ventilert 2. lys, solrik 3. vennlig, ren, ikke stormfull paaliwalasin å gjøre det lyst umaliwalas umaaliwalas, umaliwalas, aaliwalas å bli lyst aliwaswás (aliwaswas) 1. skandaløs hendelse 2. onskapsfull / ondsinnet / sjikanøs sladder i hensikt å så splid 3. meget uordentlig livsførsel aliw-iw sus / brus av flytende / rennende vann umaliw-iw almá (alma) pag-aalmá (pag-aalma) mag-almá (mag-alma) umaaliw-iw, umaliw-iw, aaliw-iw nag-aalma, nag-alma, mag-aalma lage sus / brus lik den lyden av rennende vann. 1. stå oppreist på bakbena som hester gjør når de sloss 2. reise seg i protest (mennesker) 1. gjøre bukkesprang 2. reise seg i protest; lage trøbbel / bråk almagre rød oker; rødfarget jord almanake almanakk almasén (almasen) "alt-mulig" butikk (ikke mat) almendras mandel almete hjelm almirante admiral almiról (almirol) amiról (amirol) almirulán (almirulan) mag-almiról (mag-almirol) stivelse brukt etter at tøyet er vasket å gjøre tøyet stivt med stivelse almohada, almuhada liten pute eller buffer almohadón (almohadon) almuhadón (almuhadon) almuwadón (almuwadon) liten pute til sofa, stol, e.l. almoneda handel med kjøpslåing almuhasa, almuwasa børste til strigling av hester almuhasahin almuwasahin å strigle en hest almuranas hemmoroider almusál (almusal) frokost almusalín (almusalin) ha frokost; spise frokost mag-almusál (mag-almusal) ha frokost; spise frokost almuwada, almuhada liten pute elle buffer almuwadón (almuwadon) almuhadón (almuhadon) litt større pute enn "almuwada" litt større pute enn "almuwada"