Dialogkonferanse "Økt profesjonalisering og fremtidens teknologibehov i norsk havbruksnæring" Sted: Rica Nidelven Hotell, Trondheim Tid: 8. mai kl. 09:30-16:30 Hva er de store trendene innen teknologiutvikling og hvilke av disse har havbruksbransjen nytte av fremover? Står vi foran en økt profesjonalisering og spesifisering av havbruksbransjen, i så fall hvilke konsekvenser har dette for fremtidens teknologi og måten oppdrettere og leverandører bør jobbe sammen? Dialogmøtet satt fokus på framtidige teknologibehov. Framtidige teknologimuligheter ble presentert av andre bransjer, mens oppdrettsselskaper og leverandører presenterte sine framtidige behov og strategiske valg. Målet med dialogmøtet var å se behov for og diskutere mulighetsrom for teknologiutvikling i norsk havbruk i et skjæringspunkt mellom ulike kompetansegrupper og bransje Møtet var et samarbeidsprogram mellom akvarena, NCE Aquaculture og NCE Instrumentering Referat 1. Har Norge en teknologistrategi for havbruksnæringen, slik andre viktige næringer har? Karl Almås, SINTEF Fiskeri og havbruk Verdens sjømatkonsum er forventet å øke drastisk de kommende årene og Fiskeri- og kystdepartementet har uttalt at Norge skal være "Verdens fremste sjømatnasjon." For å komme dit må Norge sette teknologiutvikling for fiskeri- og havbruksnæringen i høysetet. Leverandørindustrien til fiskeri- og havbruksnæringen har historisk sett blitt gitt for lite fokus, noe det nå bør endres på.
Andre viktige næringer i Norge har utviklet egne teknologistrategier hvor teknologiske fokusområdet er beskrevet for å nå strategiske mål. Eksempelvis: - Petroleumssektoren OG21 - Maritim 21 - M.fl Skal Norge bli "Verdens fremste sjømatnasjon", så må det nå fastsettes en slik strategi for norsk fiskeri- og havbruksnæring. http://akvarena.no/uploads/foredrag/karl%20alm%c3%a5s_har%20norge%20en%20teknologistrat egi%20for%20havbruksn%c3%a6ringen.pdf 2. Nye teknologimuligheter av relevans for oppdrettsnæringen Vegard Hovstein, Maritime Robotics. Har over 5-6 år utviklet en UAS ubemannet skip. Dette kan fjernstyres, eller gå helautomatisert. Teknologien er nå tatt i bruk av blant annet seismikknæringen og utvikling mot nye bransjer er i stadig fokus. Maritime Robotics kan tenke seg å utvikle et nytt fartøy for havbruksnæringen, men trenger innspill på mulige bruksområder. Selv har de sett seg ut: - Lokalitetsundersøkelser i form en "vandrende målestasjon". Denne kan utformes med hvilken som helst sensor. - Inspeksjon av nøter kan f.eks. gjennomføres ved påmontering av kamera under fartøyet. Innspill fra salen: - Automatisering av notspylerprosessen kan være en anvendelse. Sigbjørn Dahle, TelCage Leverer utstyr for fjernovervåkning av lokaliteter. Kan styre fôringsanlegg, kamera, sensorer o.l. Teknologien muliggjør fjernstyring og samdrift av flere lokaliteter fra en plass. Dette letter hverdagen for personell for eksempel ved at en slipper å dra ut til værutsatte lokaliteter ved dårlig vær, helgearbeid osv. Videre vil det også kunne være lønnsomt i form av at en person kan ha ansvar for fôring av flere lokaliteter.
Teknologien er under videreutvikling og nye tjenester kan være: - Varsling av fartøy på kollisjonskurs - Varsling av anlegg ute av posisjon - mulig havari - Nivåmåling av fôrsilo - Overføring av disseksjon av fisk til eks veterinær på land. Utfordringen er at dette er ny teknologi som næringen må være moden for å motta. http://akvarena.no/uploads/foredrag/sigbj%c3%b8rn%20dahle_integrerte%20operasjoner.pdf Bård Olav Sugustad, MainTech Leverer kontroll av vedlikehold, organisasjonsutvikling, prosjektledelse, LEAN-prosjektering m.m. I forbindelse med forbedringsprosesser er det viktig å basere seg på konkrete fakta og ikke synsing. Dette oppnås med å gjennomføre målinger og danne seg et statistisk bilde av situasjonen. Ved å benytte OEE 1 som måleprosess, vil en kunne sammenligne effektiviteten fra dag til dag og deretter drive forbedring. Dette er noe andre bransjer i større og større grad allerede har implementert i driften, og noe havbruksnæringen nå bør begynne å ta etter. 1 OEE "Anleggsutnyttelse". (Overall equipment effectivness) OEE measurement is also commonly used as a key performance indicator (KPI) in conjunction with lean manufacturing efforts to provide an indicator of success.
http://akvarena.no/uploads/foredrag/b%c3%a5rd%20sugustad_hvordan%20benytte%20instrumen tering%20i%20forbedringsprosesser.pdf 3. Hvordan vil oppdrettsselskapene operere sine virksomheter i fremtiden? Hvilke krav stiller det til morgendagens teknologi? Vil næringen gå mot økt profesjonalisering og spesialisering? Hvilke oppgaver skal oppdretterne gjøre selv og hva skal de kjøpe inn av tjenester fra leverandørene? Tor Anders Elvegård, Nordlaks Nordlaks er et 100% privat-eid familieselskap hvor overskuddet i stor grad skytes tilbake i drift og videreutvikling av eksisterende og nye virksomheter. Firmaet har i dag aktivitet i hele verdikjeden for oppdrett av laks. Noe av det viktigste ledelsen kan gjøre, er å motivere og klargjøre organisasjonen for ny teknologi. Ny teknologi har vært, og vil være, svært viktig for næringen, men den må da tas i bruk på en korrekt
måte slik at den skaper nytteverdi for selskapet/næringen. Har vært nok eksempler på at ny teknologi ikke funker/ikke blir brukt korrekt, for deretter å havne på lageret som en dårlig investering. Viktig at det i framtiden utvikles utstyr som framkommer på bakgrunn av et identifisert behov i næringen, og ikke fordi leverandørindustrien har funnet ut at dette kan være lurt. Som bevis på at ny teknologi gir effekt har Nordlaks bygget sitt eget hypermoderne smoltanlegg i 2010. Smolt fra dette anlegget har ført til en redusert dødelighet, fra 2011 til 2012, de tre første månedene i sjø fra 10-12 % til 2-3 %. I framtiden vil nok de privateide selskapene trolig også drifte/styre det meste selv, også innkjøp/utvikling. Dette er noe av drivkraften i privateide selskaper. De store børs-eide selskapene opererer annerledes og vil trolig øke sin andel outsourcing i framtiden. http://akvarena.no/uploads/foredrag/tor%20anders%20elveg%c3%a5rd_nordlaks.pdf Kjell Lorentsen, Gigante/GIFAS Det er viktig at framtidens teknologi utvikles på bakgrunn av konkrete behov i næringen. 4. Hvordan vil leverandørindustrien og forsøksanlegg jobbe og organisere driften fremover for å møte kravene fra oppdrettsselskapene? Hvilke oppgaver ser de for seg å gjøre mer av i fremtiden og hva synes de oppdrettsselskapene bør konsentrere seg om? Odd Martin Solem, AKVA Group Mye teknologi er allerede tilgjengelig, problemet er ofte opplæring og bruk. I framtiden er det derfor behov for at mye videreutvikling skjer innen utvikling av tjenestetilbud som training, service og support.
AKVA Group sin rolle er å være tilgjengelig for kunden innenfor et akseptabelt tidsrom. Både ift training og service/support. Framover vil AKVA Group spisse sitt tilbud inn mot havbruksnæringen for å kunne tilby bedre tjenester. De siste årene har tilbudet vært for bredt, noe som har gått ut over kvaliteten. Ift FoU vil AKVA Group også jobbe med utviklingsprosjekter for å levere produkt og løsning basert på oppdretternes behov basert på direkte tilbakemeldinger. AKVA Group vil i større grad inngå strategiske samarbeidsallianser både med næringsaktører og FoU-institusjoner. Dette blir stadig viktigere i form av at oppdretterne begynner å bli mer profesjonelle bestillere. I framtiden vil produktene AKVA Group leverer i større grad bli utviklet i samarbeid med kunden, for deretter å fases ut til kunden. Victor Jensen, Abyss Leverer dykkertjenester til oppdrettsnæringen. Et eksempel er boring av fjellbolter til fortøyningssystemer. Ift outsourcing av oppgaver vil oppdrettsnæringen kunne dra nytte av leverandørens stordriftsfordeler og økt kvalitet på tjenesten, fordi den utføres av en spesialist. Men, det må også tas med i bildet at outsourcing av tjenester kan føre til økt smittepress ifm av at leverandørene reiser mellom forskjellige anlegg/områder og at en i tillegg kan få redusert kritisk kapasitet/kompetanse ved hasteoperasjoner. I framtiden vil trolig leverandørindustrien utføre mer tjenester innen for spesialiserte områder. På en slik måte kan oppdretterne konsentrer seg om det biologiske.
For å få utviklet den leverandørindustrien oppdrettsnæringen har behov for, er det viktig at oppdrettsbedriftene begynner å tenke langsiktig, gjennomfører klare veivalg og har åpenhet om strategi og utvikling. I tillegg må det stilles krav til leverandørene og gjerne innføres prekvalifisering. http://akvarena.no/uploads/foredrag/victor%20jensen_%c3%98kt%20profesjonalisering%20og%20 fremtidens%20teknologibehov%20i%20norsk%20havbruksn%c3%a6ring.pdf Kristian Johnsen, Helgeland Havbruksstasjon Driver FoU-virksomhet for havbruksnæringen innenfor ernæring, miljø og fiskehelse. Framtidens forsøk: - Optimalisering av produksjon ->Basert på behov/tilbakemeldinger fra oppdretterne - Implementering av funn - Utfordre etablerte sannheter http://akvarena.no/uploads/foredrag/kristian%20johnsen_biologisk%20utviklingsarbeid%20for%20 havbruksn%c3%a6ringen.pdf
5. Hvordan tenker investorer og eiere som er engasjert innen servicetjenester? Ove Løfsnes, Namsos Dykkerservice Dagens servicebåtnæring er preget av mange små aktører langs hele kysten. Her vil det i årene framover gjennomgås en profesjonalisering og strukturering av aktører. http://akvarena.no/uploads/foredrag/ove%20l%c3%b8fsnes_hvordan%20tenker%20investorer.pdf 6. Leverandør og kundeutviklingsprogram for havbruksnæringen Svein Grønhaug, Kunnskapsparken Nord Har bakgrunn som fra Statoil som innkjøpssjef, med ansvar for anskaffelser og forsyning. Jobber nå i med akvarenas planlagte leverandør- og kundeutviklingsprogram. Statoils utvikling som kunde: - Profesjonalisering av kunderollen over 30 år. o Omstrukturert med Helge Lund -> Supply Chain Management - LOOP ->Statoils program for produkt- og teknologiutvikling o Statoil lyser ut konkrete problemstillinger/-områder som de trenger løst for så å støtte de aktuelle firmaene som ønsker å løse disse.
http://akvarena.no/uploads/foredrag/svein%20gr%c3%b8nhaug_erfaringer%20fra%20oljen%c3%a 6ringen.pdf Trude Olafsen, akvarena akvarena har på bakgrunn av en bestilling fra styret i næringsklyngen startet utviklingen av et leverandør- og kundeutviklingsprogram. Programmet bygger på erfaringer fra lignende programmer i oljenæringen, men vil ikke være noe "blåkopi". Programmet har fått tilnavnet "Verdi og tid" og skal øke verdiskapingseffekten av de varer og tjenester som oppdrettsselskapene anskaffer fra sine leverandører over tid. Planlagt oppstart er høsten 2012. http://akvarena.no/uploads/foredrag/trude%20olafsen_verdi%20over%20tid.pdf
7. Innspill/diskusjon Forskningsrådet Ift "Verdi og tid" så er det viktig å få kjørt en god prosess i forkant for å sikre leverandørenes nytteverdi Nordlaks "Verdi over tid" har virkelig noe for seg. Det å spesialisere/utvikle kompetanse for utarbeidelse av kravspesifikasjoner slik de har utviklet i oljenæringen vil være nyttig. Dette vil kunne være driver for teknologiutvikling. Men, viktig at dette også gir nytteverdi for små lokale aktører. Svein Grønhaug Oljebransjen har utviklet et leverandørregister hvor kunden setter et minimumskrav for leverandører og leverandørene kan søke om å bli godtatt. Dette letter oversikten over kvalifiserte aktører og en vil ved alle utlysninger være sikret at leverandøren har minimumskvalifikasjoner. Et slikt register vil kunne være svært nyttig for havbruksnæringen Innovasjon Norge Syns dialogmøtet har vært bra og det bør gjennomføres flere slike fellessamlinger mellom relevante klynger i Norge. I tillegg bør andel samarbeid totalt sett gjennom året økes. Dette vil skape nytteverdier for medlemmene. BioMar Støtter seg til kommentarene fra Innovasjon Norge og mener at økt klyngesamarbeid er viktig. Videre syns de at det var interessant at en i dette møtet både belyste teknologi og biologi. Generell tilbakemelding fra salen Ved neste dialogmøte bør det legges enda mer press på innlederne om å være "to-the-point". Kan fort bli mye bedriftspresentasjoner og lite diskusjoner. Mulig løsning er å ta opp konkrete problemstillinger som kan diskuteres i plenum.
Vedlegg 1: Program Tidspunkt Tema og foredragsholder 9:00-9:30 Kaffepause og registrering 9:30-9:45 Innledning og velkommen v/ styreledere i NCE Aquaculture, akvarena og NCE Instrumentering 9:45-10:05 Har Norge en teknologistrategi for havbruksnæringen, slik andre viktige næringer har? v/ Karl Almås, Adm. Dir. SINTEF Fiskeri og havbruk 10:05-11:05 Nye teknologimuligheter av relevans for oppdrettsnæringen - Ubemannede fartøy for overvåking (Vegard Hovstein, Maritime Robotics) - Integrerte operasjoner i oppdrettsnæringen (Sigbjørn Dahle, Telcage) - Hvordan benytte instrumentering og overvåking i forbedringsprosesser (B. Sugustad, Maintech) 11:10 12:10 Hvordan vil oppdrettsselskapene operere sine virksomheter i fremtiden? Hvilke krav stiller det til morgendagens teknologi? Vil næringen gå mot økt profesjonalisering og spesialisering? Hvilke oppgaver skal oppdretterne gjøre selv og hva skal de kjøpe inn av tjenester fra leverandørene? Innledere: - Tor Anders Elvegård, Prosjektdirektør i Nordlaks Oppdrett AS - Kjell Lorentsen, Gigante/GIFAS 12:15-13:00 Lunsj 13:20-14:20 Hvordan vil leverandørindustrien og forsøksanlegg jobbe og organisere driften fremover for å møte kravene fra oppdrettsselskapene? Hvilke oppgaver ser de for seg å gjøre mer av i fremtiden og hva synes de oppdrettsselskapene bør konsentrere seg om? Innledere: - Odd Martin Solem, COO Technology and software AKVA group ASA - Viktor Jensen, daglig leder Abyss aa - Kristian Johnsen, Helgeland Havbruksstasjon 14:20-14.35 Hvordan tenker investorer og eiere som er engasjert innen servicetjenester? v/ove Løfsnes, daglig leder v/ Namsos Dykkerselskap 14:35-15:05 Kaffe 15:05-15:45 Kunde og leverandørutviklingsprogram for havbruksnæringen - Erfaringer fra oljeindustrien, v/svein Grønhaug, tidl. innkjøpssjef i Statoil - VERDI OVER TID presentasjon av programinititativ, Trude Olafsen, akvarena 15:45-16:15 Diskusjon - Hva har vi hørt så langt, og hva tenker vi om det? 16:15 Evaluering av dagen og avslutning
Vedlegg 2: Deltagerliste Navn Firma 1 Ragnar Sæternes Nyskaping og utvikling Ytre Namdal IKS 2 Victor Jensen Abyss AS 3 Øystein Sandvik Abyss AS 4 Finn Victor Willumsen ACE 5 Guttorm Lange ACE 6 Odd Martin Solem Akva group ASA 7 Merete G. sandberg akvarena 8 Trude Olafsen akvarena 9 Kristian Henriksen akvarena 10 Odd Roger Enoksen Andøya Rakketskytefelt 11 Gunnar Flikke Aquagen 12 Noralf Rønningen Aqualine 13 Jørgen Walaunet Aquastructures 14 Reidar Heggdal Biomar 15 Marie Hillestad Biomar 16 Knut Botngård Botngård AS 17 Kjell Braa Botngård AS 18 Håkon V. Døvre DeltaAlarm AS 19 Øyvind Prestvik Diamond Aqua Development 20 Tommy Sivertsen EIVA-SAFEX 21 Håkon Tønne EIVA-SAFEX 22 Karl Ove Reinsnes Europharma 23 Richard Torrissen Europharma 24 Paul Birger Torgnes Fjord Marin Cod 25 Eivind Sommerseth Forskningsrådet 26 Kjell Lorentsen Gigante/GIFAS 27 Kristian Johnsen Helgeland Havbruksstasjon 29 Olav Dyrnes Innovasjon Norge 30 Vidar Andreassen Innovasjon Norge 32 Magnus Stendal LEN 35 Rasmus Lindholm Maintech 36 Bård Olav Sugustad Maintech 37 Vegard Evjen Hovstein Maritime Robotics 38 Yngve Askeland MøreNot 39 Dag A. Davik MøreNot 40 Ove Løfsnæs Namsos Dykkerselskap 41 Sunniva Wannebo Kui NCE 42 Bjørn G. Nielsen NCE 43 Torbjørn Akersveen NCEI 44 Tor Anders Elvegård Nordlaks
45 Tommy Hansen Nordlaks 46 Arnfinn Torgnes Norsk Havbrukssenter 47 Alexandra Neyts NTNU 49 Anne Kath Willumsen Næringsforeningen i Trondheim 50 Alexander Sobakken Plastsveis 51 Ronald Kvalø Plastsveis 52 Solbjørg Solgård Rapp Hydema Syd 54 Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk 55 Trina Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 56 Karl Almaas SINTEF Fiskeri og havbruk 58 Jan Harald Hauvik SMN 60 Anders Dahl SMN 61 Sigbjørn Dahle Telcage 62 Frode Flægstad TelCage 63 Barth Kriens TelCage 65 Harald Tronstad Tronstad Holding 66 Robert Elliasen UiN 67 Reid Hole UiN 69 Eirik Biering Vetirinærinstituttet 70 Svein Grønhaug tidl. innkjøpssjef i Statoil