VERDAL KOMMUNE PILOTKOMMUNE INNEN UNIVERSELL UTFORMING 2005-2008 SLUTTRAPPORT

VERDAL KOMMUNE PILOTKOMMUNE INNEN UNIVERSELL UTFORMING 2005-2008 SLUTTRAPPORT NØDVENDIG FOR NOEN BRA FOR ALLE

VERDAL KOMMUNE: TRE ÅR SOM PILOTKOMMUNE INNEN UNIVERSELL UTFORMING, EN OPPSUMMERING AV ARBEIDET SOM ER GJORT. INNLEDNING Verdal kommune ble i 2005 valgt ut som en av landets 16 pilotkommuner i den nasjonale satsingen på universell utforming. Pilotkommunesatsingen, BU 31, er et av tiltakene i Handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne, som ble vedtatt i 2004. Miljøverndepartementet fikk oppdraget med å koordinere pilotkommunesatsingen. Målet med satsingen er å integrere universell utforming i kommunens arbeid gjennom kompetanseutvikling, gode samarbeidsrutiner, medvirkning og erfaringsutveksling. Det langsiktige målet med pilotkommuneprosjektet er at alle kommuner skal utarbeide en strategi for universell utforming som sikrer fullverdig tilgjengelighet med varige virkninger. Felles visjon for pilotkommunearbeidet er: Pilotkommuner for universell utforming gir lokalsamfunn med god tilgjengelighet, likeverd, deltagelse og valgfrihet for alle. Med status som pilotkommune er Verdal med i et nasjonalt utviklingsarbeid som skal bidra til å bringe arbeidet med universell utforming framover i Norge. NASJONALE FOKUSOMRÅDER Universell utforming skal vektlegges i planlegging og utforming av viktige samfunnsarenaer som er viktig for allmennheten. Prinsipper som legges til grunn er; Sektoransvarsprinsippet Brukermedvirkning Kontinuerlig evaluering Tiltakene og satsingen er innen for følgende viktige samfunnsområder; Transport Bolig og bygg Uteområder Informasjonsteknologi Fra 2009 også fokus på Arbeid Tiltakene skal inkluder funksjonsnedsettelser som er knyttet til; Syn Hørsel Bevegelse Forståelse Følsomhet for miljøpåvirkning 2

FORANKRING OG ORGANISERING AV PILOTPROSJEKTET I VERDAL KOMMUNE 01.10.2005 sendte Verdal kommune søknad til Miljøverndepartementet om å bli Pilotkommune innen universell utforming. Søknaden var i forkant politisk behandlet med enstemmig vedtak i, Plan - og utviklingskomiteen, Formannskapet og Kommunestyre. Politisk vedtak; Verdal kommune søker Miljøverndepartementet om å bli pilotkommune innen strategien universell utforming. Søknaden bygger på Prosjektplan for universell utforming. Eventuelle prosjektmidler tildelt fra Miljøverndepartementet benyttes helt eller delvis til lønn for engasjementstilling. Verdal kommune mottok tildelingsbrev og status som pilotkommune i november 2005. Prosjektleder ble ansatt i 40 % stilling fra juni 2006. Prosjektet ble organisert på følgende måte; PROSJEKTEIER VERDAL KOMMUNE PROSJEKTANSVARLIG Øivind Holand Fagleder PLAN og MILJØ PROSJEKTLEDER Kari Gregersen Næss Ergoterapeut - HELSE STYRINGSGRUPPE Plan og utviklingskomiteen PUK bestående av 8 politikere har utgjort styringsgruppen PROSJEKTGRUPPE - 2 representanter fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede - Leder i Verdal Næringsforum -1 fra Fylkesmannen -1 fra Husbanken i Trondheim -1 fra Helse- og rehabilitering -1 fra Teknisk drift -1 fra byggesak - Prosjektansvarlig - Prosjektleder 3

KOMMENTARER TIL PROSJEKTORGANISERINGEN. Styringsgruppen Plan og utviklingskomiteen har fungert som prosjektets styringsgruppe. Det har sikret en solid politisk forankring. Denne komiteen har alle kommunale planer til behandling og har høg bevissthet på at universell utforming skal være tydelig førende i planverk. For å kjenne på kroppen har komiteen prøvd seg med ulike funksjonsnedsettelser på rådhusområdet, og gjennom det oppdaget at hindringer kan sitte i små detaljer. Medlemmer av PUK med kikkertsynbriller, gråstærbriller, på krykker og i rullestol. Samarbeidet med PUK/styringsgruppen Prosjektleder og prosjektansvarlig har jevnlig rapportert og drøftet med Plan- og utviklingskomiteen. Prosjektplaner og rapporter sendt inn til Miljøverndepartementet, har vært behandlet i styringsgruppen før utsendelse. Leder for PUK har også vært en drøftingspartner underveis i pilotperioden. Prosjektgruppen. Det kommunale rådet for likestilling av funksjonshemmede har hatt 2 plasser i prosjektgruppen. Det har gjort at positive innspill og brukererfaringer er sikret inn i pilotprosjektet. Disse erfaringene er det også viktig å bringe videre inn i konkrete utbyggingsprosjekt. Det er summen av gode detaljer som gir helhet og inkludering. Næringslivet er representert i prosjektgruppen ved at leder i Verdal næringsforum har hatt fast plass. Vedkommende kjenner næringslivsaktører som forretningsdrivere, entreprenører m. fl. Forbindelsen opp mot næringslivet har betydning for god praksis. Fylkesnivået ved en representant fra fylkesmannen har vært en viktig bidragsyter i prosjektet. Kjennskapen til lovverket, oppfølgingsmuligheter og sikring av bruker - medvirkning er spilt inn i hele perioden. Husbanken Midt-Norge, med god kjennskap til finansieringsmuligheter både som tilskudd til konkrete tiltak og ressurspersoner innen kompetanse, har vært positive bidragsytere inn i prosjektgruppen. Husbanken er en nasjonal ressursinnstans innen feltet universell utforming. Tverretatlig kommunal deltagelse i prosjektgruppen ved at Teknisk drift, byggesak og helse/rehabilitering har hatt faste plasser. Det er en erkjennelse at dette feltet er 4

sektorovergripende og at flere avdelinger må samarbeide. Flere avdelinger har kompetanse innen feltet, og den kompetansen må tas i bruk for å få ønskede og nødvendige resultater. Prosjektgruppen har hatt 3-4 møter hvert år. Å organisere universell utforming som et prosjekt har ført til at flere har et eierforhold til strategien. BETYDNINGEN AV ØKONOMISKE STIMULERINGSMIDLER Tilskuddet fra Miljøverndepartementet I Verdal kommune er stimuleringsmidlene, i tråd med politisk vedtak, brukt til å engasjere prosjektleder. I perioden juni 2006 31.12.07 var prosjektleder ansatt i 40 % stilling. I 2008 har prosjektleder vært ansatt i 50 % stilling. Å frikjøpe person som prosjektleder gir mulighet til å holde trykket og ha en pådriver for spredning av strategien universell utforming. Prosjektleder har hatt kontorplass på Rådmannskontoret. En så sentral plassering er utvilsomt en suksessfaktor. Det gir kort vei til formell og uformell kontakt både med administrativ og politisk ledelse. Prosjektleder er rekruttert fra helse- og rehabiliteringsfeltet, og har gjennom det kjennskap til brukere med funksjonsnedsettelse og de utfordringer de møter i hverdagen. Det vurderes som en styrke å kople plan og helse tettere sammen. Prosjektleder på sin kontorplass på rådmannskontoret. 100 hindringer I 2006 ble Verdal kommune, av ordningen Fjerne 100 hindringer - innvilget 220.000 til Universelt utformet møteplass ved Verdal Skysstasjon. Møteplassen er gjennomført etter grunnprinsippene om tilgjengelighet for alle, men et spesielt fokus på ledelinjer med tanke på blinde og svaksynte. Benker, bord, murer og beplantning er også gjennomført etter prinsippene om universell utforming. 5

Møteplassen har også en skulpturell utsmykning. Odins ravner Hugin og Munin, symboliserer skysstasjonen som en møteplass for innovasjon og budbringere fra hele verden som kommer til Verdal med gode nyheter. Skysstasjonen ble offisielt åpnet 05.09.07. Husbankens kompetansetilskudd Verdal kommune har fått tilsagn om kompetansetilskudd for deltagelse på NTNU`s videreutdanning innen universell utforming. 3 personer fra Verdal deltok på videreutdanningen høst 07 og vår 08. Derav en arkitekt fra et privat firma som har mange oppdrag for Verdal kommune, en saksbehandler på byggesak samt prosjektleder universell utforming. Studiet var lagt opp med 2 samlinger, den ene på Aas og den andre på NTNU. Mellom samlingene var det miniprosjekt - jobbing som ble presentert og vurdert på samling 2. For å få nødvendige vekttall måtte det leseres en oppgave innen mai 2008. Alle kandidatene fra Verdal leverte oppgaver med utgangspunkt i problem - stillinger av betydning for god praksis i Verdal kommune. Saksbehandler byggesak satte fokus på; Saksbehandling for universell utforming Prosjektleder skrev om, Bruk av skoleutbyggingen som konkret prosjekt for bevisstgjøring og kompetanseheving innen universell utforming i Verdal kommune. Arkitekten tok konkret for seg de forstående utbygginger ved Vuku skole, med oppgaven Vukuniversell utforming. BRUK AV LOKALE RESSURSER OG MIDLER Andre ressurser i kommuneorganisasjonen Fokuset på universell utforming er sektorovergripende. Ingen alene kan i vareta og eie denne kunnskapen. Det finnes kompetanse om universell utforming i flere avdelinger i kommuneorganisasjonen. Det er viktig å erkjenne at flere har noe å bidra med, og skape arenaer for samhandling slik at den samlede kompetansen kommer befolkningen til gode. Prosjektgruppen har synliggjort at det finnes kompetanse i flere avdelinger og etater. Avdeling for Plan- og byggesak har et hovedansvar i forhold til praksis av Plan- og bygningsloven. Prosjektansvarlig har bakgrunn som landskapsarkitekt og er planansvarlig for det som er gjennomført av sentrumsutvikling de siste årene. Det 6

forligger planer for hele sentrum med jernbaneundergang, stegning av eksisterende jernbanekryssing og et fortausfritt sentrum. For å lykkes med universell utforming må flere samarbeide. Saksbehandlere på plan og byggesak er trukket inn i arbeidet gjennom plass i prosjektgruppen. En saksbehandler på byggesak har tatt videreutdanning på NTNU innen universell utforming. Kommunens byggeleder har hatt plass i prosjektgruppen. Universell utforming er tatt inn som premiss i kommunal nybygging og rehabilitering. I pilotperioden er det blitt bygget 2 nye barnehager, og arbeidet med rehabilitering og utbygging av en skole er startet opp. Byggeleder har en sentral rolle i all bygging der kommunen står som byggherre. Helseavdelingen blir mer og mer trukket inn i kommunale byggeprosjekter. Med utgangspunkt i helseavdelingens kjennskap til brukerne og de utfordringer de møter i hverdagen, har det vært viktige innspill i prosjekter. Dette har styrket brukersiden og viktigheten av å ta inn erfaringskompetanse. Å styrke koplingen mellom helse og plan har ennå et utviklingspotensiale. Skal en lykkes med universell utforming i hovedløsninger fra starten av ansees denne koplingen som vesentlig, og gjennom det unngå fordyrende spesialtilpassinger i ettertid. Leder for Drift og vedlikehold i Verdal kommune, har deltatt i et nasjonalt delprosjekt med benevnelse; Universell utforming - drift og vedlikehold av uteområder og veger. Drift og vedlikehold er av stor betydning for hvordan universell utformede anlegg fungerer over tid. Prinsippene må følges opp for å ha varig god funksjon og verdi. Økonomisk tilskudd fra Innherred vekst I pilotkommunetiden er Verdal kommune blitt innvilget kr 40.000 i støtte fra Innherred vekst. Midlene er satt på fond og vil bli brukt til roll-up og informasjonsmateriale om universell utforming. SAMARBEIDET MED RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE Samarbeidet med Rådet for likestilling av funksjonshemmede har i hele pilotperioden, vært meget fruktbart, og betraktes som en vesentlig suksessfaktor i Verdal kommune. Rådet var en pådriver da Verdal meldte interesse for å bli pilotkommune, og signerte den første søknaden sammen med Rådmannen. Representant fra Rådet deltok på invitasjonssamlingen på Gardemoen, og på alle pilotsamlinger siden har rådsrepresentant vært deltaker. 7 representanter fra Rådet er påmeldt til avslutningskonferansen på Stiklestad 4.-5. desember 08. 2 rådsrepresentanter har hatt fast plass i prosjektgruppen. Temadager har vært planlagt og gjennomført sammen med Rådet. Leder for Rådet og prosjektleder holdt foredrag på Universell utformingsdag i Trondheim. Skal vi danse var tittelen på innlegget, og vi skulle beskrive hvordan Rådet og kommunen samarbeider innen universell utforming. 7

Prosjektleder har vært invitert til alle Rådets møter vedr. informasjon og status for arbeidet som pilotkommune. Befaringsrunder som samarbeidsform mellom Rådet og prosjektleder. Fanden kan sitt i detaljene. For å konkretisere detaljer innen universell utforming har vi valgt å gå befaringsrunder sammen. 2 representanter fra Rådet og prosjektleder, utstyrt med sjekkliste, målbånd og vekt, har begitt seg ut på kartlegging. Servicekontoret/NAV Nav -kontoret i Verdal er etablert i pilotperioden. Det er lokalisert i Kinobygget og har samme inngang som Servicekontoret. Vi gjorde en kartlegging der 06.10.06, skrev rapport som inneholdt løsningsforslag og anbefalinger. Noen av våre løsningsforslag er gjennomført, andre er ikke fulgt opp. Et gjennomført tiltak er utskifting av fotrist utenfor hovedinngangen (etter at prosjektleder satte fast støvletthæl og var nær ved å falle.) Anbefalt maskestørrelse på fotrist er 10 mm x 20 mm. Dette for at hæler, krykker og staver ikke skal feste seg, og at fører hunder ikke skal skade klørne. Arken Arken, i det tidligere Fritidssenteret, er igjen blitt etablert som et dagtilbud i Verdal kommune. Vi ble forespurt om viktige og mulige tilpasninger der, og gjennomførte en runde 06.10.06. Der ble våre løsningsforslag tatt inn i nødvendige utbedringer. Arken står i dag fram i hensiktsmessige lokaler og rommer dagtilbud for personer med ulik funksjonsevne. Hotellet på Stiklestad nasjonale kultursenter Hotellet på Stiklestad nasjonale kultursenter er blitt bygget i løpet av pilottiden. Der har vi hatt drøftingsmøter og runder 2 ganger. Vi møtte en stor forståelse ved å påpeke detaljer for å få til gode løsninger. Noe er gjennomført, mens andre ting fortsatt bør utbedres. Hotellet og dets fasiliteter har god romslighet, så det er detaljer på merking som ennå kan forbedres. Et viktig poeng i det er kombinasjonen mellom det praktiske og det estetiske. Den tunge inngangsdøren til foajeen i kulturhuset og hotellet er en utfordring for alle. Vi er kjent med at det jobbes for å få til en varig og hensiktsmessig løsning vedr. inngangsdøren. Rådet på befaringen på Stiklestad 19.06.07 8

Verdal Rådhus Verdal rådhus ble bygget midt på 70-tallet. Rådhuset har trinnfri adkomst, selvåpnende ytterdører og heis opp til andre etasje. I september 2008 gikk 2 personer fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede og 1 person fra Eldrerådet, samt prosjektleder, runde på Verdal rådhus. Etter kartleggingen ble det laget en rapport som ble sendt Leder for Rådet for likestilling av funksjonshemmede. Vedkommende vil videresende den til Ordfører og Rådmann. Det ble påpekt at det savnes noen å henvende seg til når en kommer inn i foajeen. En kan føle seg uvelkommen som besøkende på rådhuset, også det et vesentlig universelt poeng. Videre er det behov for automatikk og fjerning av dørterskler på tunge mellomdører. Detaljer med merking, belysning og blending ble også beskrevet. Rapporten foreligger hos Rådet for likestilling av funksjonshemmede og prosjektleder. En detalj i inngangspartiet er utbedret etter kartleggingsrunden. Midlertidig løsning, ser midlertidig ut. Trelist i inngangspartiet. Oppfylling av mere sand under brostein, og varig god løsning er et faktum. Reinsholm Barnehage Reinsholm barnehage er blitt planlagt og bygget i pilotperioden. Prosjektleder ble tatt inn i planleggingsgruppen, men fikk ikke plass i byggekomiteen. Mange innspill er blitt tatt hensyn til. Rådet hadde også planene til uttalelse og fikk vurdere målsetting og arealer. 26.11.08 skal 2 personer fra Rådet og prosjektleder på kartleggingsrunde. Barnehagen ble flyttet inn i medio august. Den består av 2 avdelinger for små barn og 2 avdelinger for større barn. 9

Prosjektleder var på et raskt besøk tidlig i september. Fikk da tatt noen bilder av lekende barn i fargerike regnklær ute i et aktivitetsmotiverende uteområde. Sklie og klatring. Sykling på ulikt underlag. Betydningen av god samhandling mellom Rådet og ansvarlige avdelinger for planlegging og bygging av lokalsamfunnet. Rådet besitter en unik erfaringskompetanse som det er viktig at kommunen tar i bruk. Medlemmene representerer mennesker med ulike funksjonshemminger og kan bibringe hva som er viktig for disse. Samlet kan de se helhet og sammenhenger og komme med løsningsforslag som er nødvendig for noen og bra for alle. Pilotprosjektet har gitt mulighet til et systematisk samarbeid med Rådet. Bruker - kompetansen blir også verdsatt ved at det er vedtatt økonomisk godtgjørelse for deltagelse i prosjekter der en er oppnevnt gjennom Rådet. Rådet er blitt trukket inn tidligere i ulike prosjekt. I planene for den framtidige Jernbaneundergangen er det arrangert en hel dag med gjennomgang av løsninger og muligheter. Blindforbundet både fra Trondheim og Verdal var med. Likeså rullestolbruker fra Norges Handicapforbund. Det har også blitt mange telefoner og mindre møter møter underveis. 10

Modell av Jernbaneundergangen i to ulike perspektiv. Prosjektansvarlig er tydelig på at kvaliteten på planleggingen er steget betydelig ved at brukererfaringer og kompetanse på tvers er trukket inn tidlig. Dette har vært god kompetanseutveksling og læring for alle parter. KONTAKT MED UTDANNINGSMILJØET Høgskolen i Sør-Trøndelag HIST Studenter fra Ergoterapiutdanningen ved HIST har gjennomført prosjektoppgaver innen universell utforming i Verdal kommune. Kommunen har sendt inn problem - stilling, og grupper av 3. års -studenter har jobbet systematisk med disse. Den ene gruppen jobbet med Tilgjengelighet i Verdal kommune. De gjorde kartlegginger i sentrum, også med tanke på Verdal kommune kunne påta seg vertsrollen for en pilotkommunesamling. Den andre gruppen hadde fokus på Tilgjengelig kollektivtransport i Verdal sentrum. Studentene jobbet grundig ut fra teori, kartlegging, interjuv og rapportskriving. Begge studentgruppene presenterte oppgavene for prosjektgruppen og styrings - gruppen. Å bruke engasjerte studenter til å utføre oppgaver som kommunen gjerne skulle hatt fokus på, synes matnyttig. Kommunen får oppgaver belyst. Studentene opplever slike oppgaver som konkrete og en forsmak det virkelige arbeidsliv. Posters fra studentoppgavene følger som vedlegg. KONTAKT MED FYLKESNIVÅET Kontakten opp til Fylkesnivået har i hele pilotperioden vært positivt. Fylkesnivået har fulgt satsingen fra den spede start på Gardermoen. En representant fra fylkesmannen har fast plass i prosjektgruppen, og har hele tiden vært en støttende medspiller. Fylkesnivået har spilt på erfaringer og kompetanse i pilotkommunen ved sine temadager om universell utforming, og både prosjektansvarlig og prosjektleder har i den forbindelse blitt engasjert til å holde innlegg. Fylket er tidelt statlige kompetansemidler for opplæring av kommunale råd etter valget 2007. De driver også en storstilt opplæring i forbindelse med utbygging av de videregående skolene i fylket. Prosjektleder og andre er blitt utfordret i de oppleggene. 11

Nord-Trøndelag har meldt interesse som pilotfylke. Dersom det blir en realitet vil det være aktuelt å se hvordan pilotfylke event kan spille på de erfaringer og den kunnskap som finnes i pilotkommunen Verdal. KONTAKT MED NASJONALE MILJØER Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementet har hold en varm, inspirerende og styrende hånd om pilot - kommunesatsingen. 2 ganger i året har Miljøverndepartementet arrangert konferanse som har samlet alle pilotkommunene. Arrangementene har vært rundt omkring i landet, og pilotkommunene har stått som vertkommune. Samlingene har vært i Trondheim, Kristiansand, Stord, Tromsø, Gardermoen/Ullensaker, og den 6. samlingen blir på Stiklestad nasjonale kultursenter 4.-5. desember 2008 med Verdal kommune som vertskap. En så nærme kontakten med Miljøverndepartementet har gitt god oppdatering på hva som rører seg innen universell utforming. Kunnskapen om lovverk, forskrifter, veiledere innen feltet har vi blitt orientert om i tidlig fase. Det er opprettet nettsted hvor vi kan diskutere og spørre om råd og tips. Miljøverndepartementets kontaktflate opp mot andre viktige ressursinstanser har kommet oss til del, og det har vært mulig å knytte nye relasjoner. Statens bygningstekniske etat. Delprosjekt. Verdal kommune har fått en link om mot Statens bygningstekniske etat.(be) Prosjektleder har deltatt i et delprosjekt; Universell utforming Kommunalt samarbeid med eksterne aktører. BE hadde sekretærrollen i delprosjektet hvor Verdal kommune sammen med Time/Klepp var drøftingspartnere. Husbanken og Eiendomsmegler 1 var også viktige medspillere. Arbeidsformen har vært arbeid på nettet samt dagmøter i Oslo. Det foreligger en rapport fra delprosjektet som vil bli sendt ut til alle landets kommuner før jul. Rapporten inneholder mange eksempel til inspirasjon og etterfølgelse. Husbanken Ulike roller/støtte. Husbanken Midt-Norge har hatt en plass i prosjektgruppen. Det har vært en fin link opp mot et fagmiljø som innehar ressurser innen kompetanse og økonomi. En representant deltok som ressursperson sammen med Verdal i delprosjektet som er nevnt ovenfor. På bransjefrokosten om Universell utforming og tilgjengelighet i flerleilighetsbygg. stilte seniorrådgiver og sivilarkitekt Solveig Kornstad opp som foreleser. Hun formidlet både systemkunnskap og detaljkunnskap, og også det konkurransefortrinnet, å tenke universell utforming, har i et marked der utvalget av leiligheter etter hvert er stort. Kjøpere, spesielt seniorer, har økt bevissthet og vil stille større krav til hensiktsmessige løsninger når de gjør sitt siste leilighetskjøp/ sin siste investering. Både kommunen og befolkningen er tjent med at leiligheter, og muligheter for å komme inn/ut av disse, gir så selvhjulpne og aktive verdalinger som mulig. 12

Kommunal teknisk forening. Delprosjekt Avdelingsleder for kommunalteknisk drift i Verdal kommune, har deltatt i delprosjektet Universell utforming drift og vedlikehold av uteområder og veger. Kommunalteknisk forening har innehatt sekretærrollen, og det har vært deltagere fra andre pilotkommuner. Arbeidsformen har vært dagmøter, samt arbeid på nettet. Rapportarbeidet er i sluttfasen, og vil bli omtalt under konferansen i Verdal 4.- 5.desember. Gjennom arbeidet i delprosjektet er det knyttet verdifulle kontakter, og viktigheten av planer for drift og vedlikehold er synliggjort og løftet. FOKUSOMRÅDER PÅ UNIVERSELL UTFORMING I PILOTPERIODEN. Prosjektet har jobbet med og utviklet seg gjennom 3 grunnpilarer i pilottiden, bevisstgjøring, kompetanseheving og de gode eksempler i praksis. Bevisstgjøring Universell utforming er tatt inn i kommunale planverk som kommuneplanen, kommunale delplaner og reguleringsplaner. En målsetting i den nylig vedtatte rehabiliteringsplan har 2 tydelige punkter på området, Alle nye og ombygde bygninger som allmennheten skal ha tilgang til, og utearealer skal fylle kravet til universell utforming. Nulltoleranse for bygging av funksjonshemmende barrierer etter 01.01.09. Flere i kommunen snakker om universell utforming, og vet mere hva det dreier seg om. For de fleste starter det gjerne med oppmerksomhet for de behov som personer med rullestol og rullator har. Videre utvikler det seg for behov som svaksynte, hørselshemmede, allergikere og de som strever med å finne fram har. Flere kommenterer og legger merke til løsninger i lokalsamfunnet som ikke er bra, og har tanker om utbedringer. Flere underviser familien og andre når de er ute på reiser og legger merke til gode løsninger. Dvs. flere er blitt gode ambassadører for universell løsninger. Læring ved å kjenne på kroppen jevnfør utprøving av ulike funksjonshemninger med politikerne i plan- og utviklingskomiteen. Brosjyren Byrom og hjerterom er utdelt til foretningsinnehavere og innholder konkrete tips om hvordan gjøre seg tilgjengelig for alle typer av kundegrupper. Kompetanseheving i organisasjonen Det har vært en anbefalt og bevisst strategi fra prosjektleder å invitere seg inn til allerede etablerte fora og der legge fram de viktigste prinsippene innen universell utforming. Eksempel på fora er; Virksomhetsledermøte Rektormøte Vaktmestermøte Foreldreutvalgsmøter ved skoler. Kommunens driftskomitee` Internundervisning i helse og velferd. Samkommunestyre 13

Temasamlinger Det er også arrangert temasamlinger med fokus på aktivitet og prosjekter som kommunen er opptatt av. Vi har prøvd ut samlinger av ulik varighet og plassering på dagen. Bransjefrokost med fokus på tilgjengelighet i flerleilighetsbygg, vurderes som vellykket. Varighet på 2,5 time kl 8.00 en vintermorgen og servering av kaffe og bagetter, samt en god foredragsholder, var vesentlige suksessfaktorer. Universell utforming og skole, en dagsamling i november 2006 engasjerte også mange. Bestillerkompetanse med fokus på skolebygg, gav masse konkret kunnskap for hva man kan legge inn i kravspesifikasjoner når man bestiller skolebygg. Denne samlingen startet med lunsj kl 11.00 med varighet dagen ut. Videreutdanning på NTNU 3 personer fra Verdal har gjennomført videreutdanning innen universell utforming på NTNU. Deltakerne var fra privat arkitektfirma, kommunens plan- og byggeavdeling og helseavdelingen ved prosjektleder. I prosjektoppgavene ble det jobbet med temaer som kommunen har behov for kompetanse innen, Universell utforming og byggesak., Vukuniversell utforming, Bruk av skoleutbyggingen som konkret prosjekt for bevisstgjøring og kompetanseheving. Deltagelse på eksterne kurs. Ulike faggrupper har deltatt på eksterne dagskurs inne universell utforming. Dette har vært kurs på tvers av yrkesutdanninger og etatstilhørighet. Flere har fått samme påfyll, og nødvendigheten av samhandling og kompetanseutnyttelse på tvers er poengtert. Ingen alene kan eie kunnskapen om universell utforming. Forståelsen og kunnskapen må ned til alle ledd i verdikjeden. Den som legger gulvbelegg må vite at stripa i kontrastfarge er en ledelinje, og ikke en pyntelinje som det ikke er så nøye med hvor ender DE GODE EKSEMPLENE Før pilottiden Universell utforming som begrep ble kjent i Norge i 1997. Prinsippene bygger som kjent på de behovene ulike grupper av personer med nedsatt funksjonsevne har, samtidig som prinsippene er nødvendig for noen er de bra for alle. Det er ikke vanskelig for funksjonsfriske å bruke det som er universelt utformet. En bred dør kan alle bevege seg gjennom uten problemer. En smal dør utestenger noen. Ingen har vi med oss en garanti for å gå funksjonsfriske gjennom livet. Behovet for et universelt utformet samfunn kan være livsfasebetinget. Gamle vil vi alle bli samtidig vet vi at med alderdommen, reduseres sanser, balanse og hurtighet for de fleste. Hjelpemiddelsentralen opplyser at det er tildelt ca 170 elektriske rullestoler til verdalinger. Av tall fra Helsestasjonen fødes det ca 200 nye verdalinger hvert år. Disse minste er mer eller mindre i vogn de 3 første årene, altså ca 600 barnevogner til enhver tid. Antallet rullatorer er ukjent, men i bybildet registrerer vi alle at det er mange, veldig mange. 14

Stekke omsorgsenter og boliger. 1997 er det samme år som Verdal fikk bystatus, og tankene om sentrumsutviklingen tok fart. Prinsippene om universell utforming nådde også Verdal, og da Stekke omsorgssenter og boliger skulle bygges, var det en premiss i planleggingen og gjennomføringen. På beste tomta i byen ble bygget omsorgboliger, service - funksjoner og en park med sansehage der første byggetrinn sto innflyttingsklart i 2001. Området ligger idyllisk til på elvebredden, med gangavstand til sentrums - funksjoner og tilgang til flere gang og sykkelveier. En vinterdag på Stekke Nordgata og Johannes Brunsgate Disse 2 gatene sto fram i ny drakt i august 2004. Prinsippene om universell utforming var lagt til grunn. Gatene er uten fortauskanter. Det er en bevisst bruk av ulik gatestein som gir naturlige ledelinjer. Det er ryddige gangsoner langs med hus - veggene. Møbleringssoner med beplantning, sittebenker, søppelstativ og sykkelstativ er samlet i et felt mellom gangsone og trafikksone. At verdalinger setter pris på dette synliggjøres gjennom alle som benytter seg av trivselstiltakene i sentrum. Disse fornyingene er også sentral i forhold gratis parkering og det å foreta innkjøp på egen hånd. Det er også tilstrømming fra andre kommuner på grunn av god tilrettelegging for alle. Nordgata med sikt mot Veita 15

De gode eksemplene som er beskrevet og illustrert ovenfor var gjennomført i forkant av pilotperioden. De står fram som bevis på at Verdal kommune var i gang med universell utforming, og det spilte antakelig en rolle da kommunen ble valgt som pilot. GODE EKSEMPEL I pilottiden Kommuneplan Universell utforming innarbeides i kommuneplan for Verdal kommune og Levanger kommune. Planavdelingen er organisert i en såkalt samkommunemodell, og har ansvaret for begge kommunene. Planarbeidet foregår noe felles og noe paralellt. Reguleringsplaner Universell utforming tas inn i bestemmelsene i alle reguleringsplaner. Delprosjekt - rapporten Universell utforming og reguleringsbestemmelser vil bli tilpasset Verdal kommune. Den planlegges politisk behandlet i løpet av 2008. Bestemmelsene vil bli bruket i forhåndskonferanser for reguleringsbestemmelser. Verdal skysstasjon Miljøtorget ved Verdal skysstasjon ble åpnet i september 2006. Dette er en del av sentrumsplanene med vedr. Jernbaneundergangen og utbedringer av stasjons - området. Miljøtorget er laget av kinesisk stien og har ledelinjer av stein i ulike farger og kvaliteter. En kunststudent fikk i oppgave å lage bronsefigurene Hugin og Munin. Miljøtorget med Hugin og Munin. Fiskeplass ved Moparken Midt i Verdal sentrum ligger Moparken som en grønn og frodig lunge ved elvebredden. Grunnarbeidet med fiskeplassen ble gjort for noen år siden i forbindelse med utlegging av masse til Elvepromenaden, en gang og sykkelsti som går langs Verdalselva, og som flittig benyttes. I pilottiden er fiskeplassen blitt ferdigstilt med at det er lagt fast dekke og robust møblering er på plass. Fiskeplassen kan nås med rullestol og ligger der som et tilbud til alle. 16

Fiskeplassen kan nås med rullestol og ligger der som et tilbud til alle. Utbedringer av Fylkesveg 173 og gangfelt gjennom Verdal sentrum. Statens vegvesen har i perioden gjennomført et betydelig arbeid på Fylkesveg 173, Håkon den VII alle` gjennom Verdal sentrum. Gangfeltene på den nye veien fikk i første runde en uheldig utforming. Gjennom et samarbeid mellom Verdal kommune og Statens vegvesen ble dette utbedret, og gangfeltene er nå trygge krysningspunkt for myke trafikkanter på både bein og på hjul. Annet i pilotperioden: Skoleutbyggingen i Vuku oppvekstsenter. Planlegging av nødvendig skoleutbygging ved Vuku oppvekstsenter har pågått i hele pilotperioden. Brukerkompetanse er trukket inn gjennom foreldre til barn med spesielle behov og Rådet for likestilling av funksjonshemmede. Likeså har en ergoterapeut fra Helseavdelingen deltatt i hel prosessen. Ansvarlig arkitekt har i perioden tatt videreutdanning innen universell utforming på NTNU. Hun brukte nettopp utbyggingen ved Vuku oppvekstsenter i sin oppgaveskriving og fikk veiledning under veis. Det er en spesiell, men likevel ikke uvanlig utfordring at man der skal bygge sammen noe som er gammelt og nytt. Det gamle ble bygd i en tid da nivåforskjeller var in, og disse må det nå finnes elimineringsmuligheter for. Som prosjektleder kjenner jeg til denne saken mest gjennom orientering, da jeg føler at saken er behørig i varetatt gjennom kompetansen i oppnevnte byggekomite`. HVA HAR SKJEDD I VERDAL! På grunn av pilotstatusen/ på tross av pilotstatusen! Kjennskapen til universell utforming er betydelig økt i perioden. Flere snakker om det og vet mer hva det er. Bevissthets og kompetansenivået har økt ved at det er satt fokus på universell utforming. Det vi er veldig sikre på, er at det jobbet grundigere med planlagte prosjekter på et tidlig stadium ved at bredere kompetanse er trukket inn, og det gir følgende konklusjon; Kvalitetsøkning/sikring ved å ta inn brukererfaringer og kompetanse på tvers i tidlig fase, øker sjansene for å få til gode sluttresultat. Jernbaneundergangen er et eksempel på det. Både Blindeforbundet og Norges Handicaplag har vært med på drøftinger angående detaljer og løsninger. 17

Hva har det gitt Verdal kommune å være en pilotkommune!! Verdal kommune blir lagt merke til innen universell utforming. Mulighet til å frikjøpe person som kan holde trykket på universell utforming. Erfaringer fra alle pilotkommunene viser at ildsjeler må til. Mulighet til å være i front og være med å forme den nasjonale strategien innen universell utforming. Tilgang til et UNIKT nettverk av kompetanse og ressurser. Raushet kjennetegner nettverket, man gir og tar, låner fra og låner bort smarte ideer og løsninger. Tilgang til veiledere, sjekklister og verktøy som er utarbeidet i andre kommuner. Førstehåndsoppdatering fra Miljøverndepartementet vedr. nytt lovverk og forskrifter, eks Antidiskrimineringsloven og ny Plan- og bygningslov. Gjennom å delta i 2 delprosjekt har bevisstheten rundt kompetanseheving i samarbeid med eksterne aktører, og viktigheten av drift og vedlikehold, økt. Verdal kommune er satt på det nasjonale kartet innen universell utforming. Verdal kommune er vertskommune for den sjette pilotkommunesamlingen som Miljøverndepartementet arrangerer. Samlingen er på Stiklestad nasjonale kultursenter 4.-5. desember, og vil samle mellom 80 100 aktører fra hele landet. Verdal kommune innehar en kompetanse og gode eksempler som andre kan dra nytte av, og som kommunen har interesse av å dele. Det inspirerer til å søke status som ressurskommune for universell utforming. GODE RÅD fra Nytt om universell utforming gitt ut 12.11.08 Universell utforming er ikke noe politisk sprengstoff. Alle er enige om at ingen skal ekskluderes fra samfunnsdeltagelse pga. sin funksjon. Universell utforming er ikke fordyrende når en tar det inn fra starten av. Dyrt blir det når en må begynne med omfattende tilpassinger i ettertid. Fra en nasjonal undersøkelse som er gjennomført i sju norske kommuner gjengis følgende; En forutsetning for å komme prisgunstig ut er at universell utforming innarbeides som et krav når planene lages, og at kommunene har en god strategi for integrering av universell utforming i sin virksomhet. I undersøkelsen pekes det i tillegg på at kompetanse i alle ledd er nødvendig for å oppnå gode resultater. Struktur, kultur og kompetanse En vellykket integrasjonsstrategi i kommunen krever et bevisst forhold ti de tre faktorene, struktur, kultur og kompetanse. Med struktur menes systemer. organisasjon, økonomi, verktøy og rammeverk, herunder tydelig politisk vilje til å etterspørre og prioritere universell utforming. Med kultur menes organisasjonens evne til å forstå sammenhengene. Mens strukturen kan vedtas er kulturen menneskenes virkelighetsoppfatning og holdninger. Med kompetanse menes kunnskap som omsettes i gode løsninger, herunder også vilje til å trekke brukergruppenes erfaringer med i planleggingen. Det er også indikasjoner på at organisering og ansvar i driftsfasen må tydeliggjøres. Det er elles en stor fare for at funksjonaliteten vil falle. 18

SUKSESSFAKTORER I VERDAL ut fra prosjektleders erfaringer. Forankring i både administrativ og politisk ledelse. Frikjøp av person som kan holde trykket på universell utforming oppe. Prosjektleders kontorplassering på Rådmannskontoret. Tett samarbeid med Rådet for likestilling av funksjonshemmede, og respekt for brukerkompetansen. Kopling mellom plan/teknisk og helse. Erkjennelse av at det finnes nødvendig kompetanse på tvers i organisasjonen. Kunnskap om kommuneorganisasjonen og aktører det er viktig å spille på lag med. VEIEN VIDERE. Sluttrapporten 3 år som pilotkommune innen universell utforming, går til politisk behandling. Verdal kommune vil positivt vurdere en eventuell forespørsel som ressurskommune. Kommunen innehar kompetanse innen universell utforming som det er viktig å videreføre og dele med andre. Verdal kommune jobber med implementering av universell utforming på plan og systemnivå. Kunnskap må tilføres alle ledd i verdikjeden for å oppnå ønsket resultat. Den forstående skoleutbyggingen i Verdal sentrum brukes bevisst som et pilotprosjekt for å øke kompetansen innen universell utforming. Dette både i egen organisasjon og hos eksterne samarbeidsaktører. Verdal kommune opptrer som en god bestiller og legger inn i kravspesifikasjoner tydelige krav om universell utforming. SLUTTORD En bruker jeg er blitt kjent med i pilotperioden har lært meg følgende sitat; Du er ikke ferdig før alt er bra. Er ikke alt bra, er du ikke ferdig. Takk til Miljøverndepartementet som valgte Verdal kommune som en av sine pilotkommuner Takk Verdal kommune for tilliten jeg er vist ved å være prosjektleder innen universell utforming i perioden 1. juni 2005 31.desember 2008. Takk til de andre prosjektlederne for raushet og deling av kunnskap og erfaringer. Verdal 25.11.2008 Med vennlig hilsen Kari Gregersen Næss 19

Vedlegg og kommentarer; Det blir laget en nasjonal bauta Universell utforming som kommunal strategi. Det er en samling av eksempler og erfaringer som pilotkommunene har gjort i pilotperioden. En presentasjon av pilotkommunene er en del av bautaen. Innsendte presentasjon av Verdal kommune følger som vedlegg. Likeså innspill til erfarings- og billedmateriale. Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Presentasjon av Verdal kommune innsendt til Nasjonal bauta. Innspill fra Verdal til Nasjonal bauta vedr. erfaringer og resultater I Verdal i pilotperioden Posters Tilgjengelighet i Verdal kommune Posters Tilgjengelig kollektivtransport i Verdal sentrum 20

VERDAL KOMMUNE Verdal kommune ligger i Nord-Trøndelag fylke og strekker seg fra Trondheimsfjorden i vest til svenskegrensa i øst. I 2007 fikk kommunen innbygger nr. 14 000. Verdal sentrum har hatt bystatus siden 1998. Industri og landbruk er viktige næringsveier, tett fulgt av handel og tjenesteytende næringer. Både E6 og jernbanen går gjennom kommunen. Både Olav Den Hellige sitt fall på Stiklestad i 1030 og reklamen om lottobygda har vært med på å gjøre Værdal n kjent! Kommunen presenterte 10 år med bystatus under årets Verdalsmartna. Hvorfor Verdal kommune ble med som pilotkommune I Verdal kom bevisstheten på UU til syne i forbindelse med sentrumsplanleggingen og bystatusen i 1998. Flere sentrumsgater og byromprosjekter er planlagt etter disse prinsippene. Når så den nasjonale satsingen kom, var det nærliggende for Verdal å søke om deltagelse i pilotsatsingen. Dette for å videreutvikle den kunnskapen vi allerede hadde, og samtidig oppnå synergieffekter ved å være i nettverk sammen med andre kommuner og Miljøverndepartementet. Kort beskrivelse av kommunens ståsted for å jobbe med UU. Kommunen har spilt på lag med brukerne siden Rådet for funksjonshemmede ble opprettet i 1980. Rådet har utviklet en viktig rolle i det offentlige utbyggingsarbeidet i kommunen, og var medvirkende til kommunens søknad om pilotkommunestatus. Kommunen har hatt bevisstgjøring, kompetanseheving og de gode eksempel som grunnpilarer i arbeidet i pilotperioden. 21

Utfordringer Det er en utfordring å få inn forståelsen for at universell utformig handler om mer enn fortauskanter og personer på hjul! Likeså å selge inn at UU ikke koster mere når en tar det inn fra starten av. Omgjøringer i ettertid er kostnadskrevende. Kommunen er i utvikling vedr. bedre planlegging innen områdene transport og IKT. Kompetansespredning i hele verdikjeden, til minste detalj, må på dagsorden med jevne mellomrom, og læres best når en i praksis får føle på kroppen. Gjennombrudd Etter hvert som nytt sentrum tok form oppdaget alle at barnevogn og rullestol kjører side om side. Vi var i ferd med å skape et sentrum som er NØDVENDIG FOR NOEN OG BRA FOR ALLE. Kommunen er bevisst på å ta Rådet for funksjonshemmede og tverrfaglighet inn tidligere i prosesser og oppnår dermed reel brukermedvirkning. Gjennom pilotkommunestatusen har kommunen hatt muligheter til å holde trykket /fokus på universell utforming. Dette har vi lært Å være en del av et nettverk er meget inspirerende og kompetanseoppbyggende. Det har gjort oss oppdatert på hva som skjer innen UU både nasjonalt og i de andre kommunene. Det har vært en stor raushet i å dele/ låne lure tiltak av hverandre. Å organisere universell utforming som et prosjekt i kommunen med prosjektgruppe og politisk styringsgruppe, har gjort at flere har et eierforhold til strategien. Et nært og åpent samspill med Rådet for funksjonshemmede er av avgjørende betydning. Å få til et fruktbart tverrfaglig samarbeid på tvers av etater, eks helse og plan/teknisk er en suksessfaktor. Dette vil vi jobbe videre med Deltagelse i pilotsatsingen har gitt oss god starthjelp og et godt utgangspunkt for implementering av UU i videre arbeid. Vi har fortsatt behov for å spre kompetanse i egen organisasjon, men ser vi har erfaringer og gode eksempel som vi gjerne deler med andre. Forankring, tverretatlig ressursbruk og brukermedvirkning anser vi som avgjørende faktorer for å lykkes. 22

VERDAL KOMMUNE Innspill til bauta Universell utforming. 1. Skape oppmerksomhet og oppnå resultater i hele kommuneorganisasjonen på tvers av fagområder og i alle kommunens virksomheter. UU inn i planprogram. Flere snakker om UU - økt bevissthet. Bruke eksisterende fora for orientering om UU, eks virksomhetsiedermøter, rektormøte, vaktmestersamling, FAU-møter, Internundervisning helse/velferd. Arrangert temadager, UU og skolebygg. 7.nov 2008 arrangeres temadag om BESTILLERKOMPETANSE- skole/off bygg. 2. Bidra til tiltak i lokalsamfunnet gjennom samarbeid med næringsliv og andre aktører, både private og offentlige. Deltagelse på Verdalsmartnan 2008. Verdal 10 år med bystatus. Sentrumsutviklingen basert på prinsippene om UU. Illustrasjon med billedserie på stor TV-skjerm. Planskisse på vegg over jern baneundergang. Brosjyren Byrom og Hjerterom delt ut. (vedlegg) Spørrekonkurranse om UU. (vedlegg) 360 svar- derav 290 riktige. 8 kinobilletter trukket ut som premie. 5 politikere, 2 fra rådmannskontoret og 2 fra UU-prosjektet delte på vaktholdet i martnadsboden. Brosjyren Byrom og Hjerterom er i ettertid delt ut til alle forretningshaver i sentrum. Leder i Verdal næringsforum er med i UU-prosjektgrup pen. God støttespiller for hvordan få næringslive interessert. Bransje frokost- med fokus på tilgjengelighet i fierleilighetsbygg. 3. Sikre fysiske løsninger med god tilgjengelighet, sikkerhet, miljøkvalitet og estetikk. Sentrumsplanene etter prinsippene om UU. Fysisk ferdigstillelse i løpet av 5 år. Mål - skal kunne nå alle punkter i sentrum uten å krysse en enste kantstein. BRA FOR ALLE - NØDVENDIG FOR NOEN. Verdal skyss -stasjon, torg med skulpturell utsmykning er ferdigstilt. (Bilde som vedlegg) Ergoterapeutstudenter fra HIST- prosjektoppgave Kollektivtrafikk for alle?( Poster som vedlegg.) Jernbaneundergang - oppstart fysisk arbeid høst 2008. Modell3-dimensjonal, er under utarbeidelse (vil kunne sees på samlingen 4. -5. de). Fiske plass i sentrum tilrettelagt for brukere på hjul. I Verdal kan alle uti med stanga. (Bilde) Reinsholm Barnehage, innflyttet 12. august 2008. UU inn i bestillingen. (Bilde av uteområdet.) 23

4. Videreutvikle målrettet samarbeid med kommunalt råd for funksjonshemmede og andre aktuelle målgrupper. Rådsleder er med i UU-prosjektgruppen. Prosjektleder inviteres til alle rådsmøter. Felles runder Rådet og prosjektleder. (Bilde SNK) God kontakt også med Eldrerådet. God kontakt med Ungdomsrådet. Nettverk, lokal kunnskap, og et godt budskap som interesserer gir innpass på mange arenaer som skaper god samhandling og klima. 5. Bidra til økt kompetanse hos alle som er ansvarlige for planlegging, gjennomføring og drift. Ansvarlig for drift er med i delprosjektet drift og vedlikehold av uteområder. En saksbehandler bygg, en privat arkitekt og prosjektleder har gjennomført videreutdanning UU på NTNU. Planavdelingen er i målgruppen for temadagene som er/blir arrangert. 6. Være forbilde og bidra til at andre kommuner øker innsatsen for universell utforming. Verdal har mange gode eksempel å vise til. Nabokommuner inviteres til temadagene vi arrangerer. Prosjektleder og prosjektansvarlig stiller opp på informasjonsmøter om UU. Nabokommuneborgere på krykker og rullestol forteller at de drar til Verdal for handle for der er det lett å ta seg fram. 7. Gi innspill til og være dialogpartner i det nasjonale arbeidet for Universell utforming. Deltagelse i delprosjekt UU- kommunalt samarbeid med eksterne aktører Dele erfaringer med de andre piloter og MD. Pilotkommunedeltagelsen har gitt tilgang til et fantastisk kompetansenettverk- som stadig vokser. Å være BUDBRINGER er inspirerende, til tider krevende, men mest lærerikt og artig. Verdal 25.08.08 Hilsen Kari 24

BILDER SENDT INN TIL BAUTA Verdal skysstasjon Johannes Brunsgate Domuskrysset Fiskeplass ved Moparken 25

Hvor går grensen for diskriminering? Kan Verdal kommune ha pilotkommunesamling innen universell utforming? Introduksjon Verdal kommune er en av 16 pilotkommuner i Norge innen universell utforming. Pilotkommuner for universell utforming gir lokalsamfunn god tilgjengelighet, likeverd, deltaking og valgfrihet for alle. Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming (Aslaksen, 1997). Målgruppen er alle mennesker i alle aldre, størrelser og med ulike ferdigheter. Gjennom sin pilotkommunestatus er Verdal kommune med i et nasjonalt utviklingsarbeid som skal bidra til å bringe arbeidet med universell utforming fremover i Norge. Studentene har vært med på å kartlegge om Verdal kommune har ressurser og mulighet til å være vertskapskommune for en pilotkommunesamling. De skal komme med råd og forslag til tiltak for hvordan kommunen på en best mulig måte skal kunne ta i mot omtrent 70 deltakere med ulikt funksjonsnivå. Metode I prosjektet ble det sett på tilgjengeligheten fra innfartsveien der besøkende ofte ankommer Verdal, togstasjonen, forflytning til og tilgjengeligheten ved overnattingssted. Ulike områder som konferansesal, butikk, minibank og spisested har blitt vurdert, samt framkommeligheten mellom disse. Prinsippene om universell utforming har vært utgangspunkt i arbeidet med kartleggingen av Verdal sentrum. Det ble innhentet informasjon fra personer med funksjonsnedsettelse og gjennom samtaler med representant for plan og utviklingskomiteen. Resultatene fra kartleggingen har vi sammenlignet med sjekklistene i Tilgjengelighetsmalen (2005) og 26

Bygg for alle (2004). Resultat Etter endt kartlegging har det kommet fram at det er mer tilrettelagt for bevegelseshemmede enn orienterings og miljøhemmede i Verdal. Prosjektet har vist både positive og negative funn. Noen som skiller seg ut i negativ retning er diskriminering som at mennesker med funksjonsnedsettelse må hente nøkkel i en uskiltet informasjonsskranke i en annen del av bygget for å komme inn på toalett. I uteområdet er det plassert gjenstander i gangsonen. For synshemmede kan dette være en vesentlig hindring for fremkommeligheten. Flere trapper viste seg å ikke ha markerte trinn. Dermed blir det vanskelig å se hvor trappen begynner og slutter. Det har også blitt observert at flere av handikaptoalettene på Verdal blir benyttet som lagringsplass. Toalettet mister da sin funksjon, da det ikke lenger er stort nok. Til tross for dette har Verdal kommet langt i prosessen med å gjøre sentrum tilgjengelig for flest mulig. Refleksjon Kan Verdal ha pilotsamling? Hvorfor må mennesker med handikap hente nøkkel til toalett, mens funksjonsfriske kan gå rett inn? Og hvilke holdninger signaliseres når man benytter handikaptoalettet som lagringsplass for renholdere? For at Verdal sentrum skal bli mer tilgjengelig trengs det endringer i fysisk utforming, og i holdninger. De har i dag kommet langt med å gjøre endringer i sentrum og planer for jernbaneområdet er i gang. Vi har kommet med forslag til tiltak i uteområdet og innendørs i servicenæringer. Dersom en del av disse forslagene blir satt i verk vil de besøkende med ulikt funksjonsnivå få en positiv opplevelse av Verdal som en pilotkommune innen universell utforming. 27

Kollektivtrafikk for alle? Introduksjon Verdal kommune er en av 16 pilotkommuner innen universell utforming. Kommunen har fått statlig støtte for å forbedre tilgjengeligheten i byen. I fjor fikk kommunen kartlagt butlkksentre, hoteller og lignende. I år har Verdal kommune valgt å sette fokus på skysstasjonen i sentrum. Stasjonen er en gammel ærverdig bygning, som er verdt å ta vare på, men den har ikke god nok tllgjengelighet for eksempelvis orienterlngshemmede og bevegelseshemmede. Jernbanen som går gjennom Verdal deler byen I to. I den anledning har Verdal kommune planer om å lage en undergang slik at det blir perrong på begge sider av jernbanesporet, og på den måten få byen mer samlet, samt bedret sikkerhet. Når kommunen først hadde planer om å gjøre forandringer i forhold til jernbanen, falt det seg naturlig å vurdere tilgjengelighet til resten av området. Jernbanen har mange passasjerer, og derfor er det viktig at områdene rundt er tilrettelagt for de reisende. Metode Metodene vi har anvendt er kartlegging med utgangspunkt i Veileder Publikumsbygg og Tilgjengelighetsmal for offentlig transport. Prosjektgruppa har etter oppfordring fra oppdragsgiver hatt spesielt fokus på hvordan det er tilrettelagt for personer med bevegelseshemming og orienteringshemming. Resultatene av denne kartleggingen finnes i rapporten som har blitt utarbeidet. Videre har vi intervjuet en person med bevegelseshemming, en person med synshemming om hvordan de synes tilgjengeligheten ved Verdal Skysstasjon er. Dette materialet er ikke anvendt direkte i rapporten, men har ligget til grunn når vi har diskutert og reflektert over tilgjengeligheten ved stasjonen. Prosjektgruppa har også hatt intervju med forskjellige fagpersoner. De aktuelle områdene har blitt fotografert og er fremstilt i rapporten. Resultat Det har blitt bemerket flere gode løsninger for tilrettelegging i henhold til universell utforming. Blåmannbussen som har muligheter for nedsenkning, rampe samt lavt gulv, gjør kollektivtrafikken mer tilgjengelig for en person med rullestol eller rullator. Uteområdene rundt Hugin og Munin utsmykningen har vist seg å være godt anvendelig for både orienterings- og bevegelseshemmede. Vi har også og observert løsninger der det er et bedringspotensiale. Toalettet inne på stasjonen kan by på vansker for en person I rullestol. Leskuret ved stasjonen er utilgjengelig for rullestolbrukere, og er i liten grad tilrettelagt for synshemmede. Refleksjon For å øke tilgjengeligheten i fremtiden, mener vi at flere hindringer bør utbedres, slik at flest mulig kan benytte skysstasjonen, Dette kan løses på flere måter. Underveis i arbeidet med dette prosjektet har vi tenkt rundt følgende spørsmål: Er skysstasjonen diskriminerende slik den fremstår i dag? Hva tjener samfunnet på at stasjonen er tilgjengelig for alle? Vil stasjonen benyttes av flere hvis den tilrettelegges bedre? 28