Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak av Simen Gjølsjø Skogforsk
Ressurstilgang Import Kostnader for veden FoU oppgaver før ovnsdøra
Skogsbrensel, TWh Bruk i dag: Mulig økt anvendelse: Sum mulig økt anvendelse: 12,4 16,2 TWh Ved 5,5 9,3 TWh Hogstavfall 4,0 TWh Massevirke 1,7 TWh 7,2 TWh Lauvtrevirke Tynningsvirke 1,2 TWh
Norges Skogeierforbund: #"! "! " # # " $ %%& % $ $!% & %' '! # ( # ) #*
Resultater frå awirkningsprognose sammenlignet med avvirket kvantum for salg 1996-1999 (Hobbelstad, 2002). Region 1 Lavlandet på Østlandet 2 Agder-fylkene samt de andre kommunene i region 1. 3 Vestlandsfylkene 4 Trøndelagsfylkene + Nordland Troms Sum Avvirkningsprognose Avvirkningsstatistikk Avvirkningsprognose Avvirkningsstatistikk Avvirkningsprognose Avvirkningsstatistikk Avvirkningsprognose Avvirkningsstatistikk Avvirkningsprognose Avvirkningsstatistikk Avvirkningsprognose Avvirkningsstatistikk Gran Mill. m3 Furu Mill. m3 Lauv Mill. m3 Sum Mill. m3 4,51 2,01 0,61 7,13 4,34 0,99 0,19 5,52 0,98 1,19 0,36 2,53 0,73 0,51 0,09 1,33 0,29 0,51 0,15 0,95 0,14 0,10 0,05 0,29 1,24 0,38 0,38 2,00 0,87 0,06 0,08 1,01 0,00 0,03 0,34 0,37 0,00 0,01 0,07 0,08 7,02 4,12 1,84 12,98 6,08 1,67 0,48 8,23 Hjemmeforbruk ikke med avvirkningsstatistikken. I følge Hobbelstad (2004) kan det avvirkes 14-15 mill m3 stammevirke.
Vedforbruk - import Totalt vedforbruk 4000000 3500000 3000000 2500000 2000000 1500000 1000000 8 7 6 5 4 3 2 Prosent improt av totaltvedforbruk 500000 0 279669 33257 64688 95254 2000 2001 2002 2003 1 0 Tot ant m3 ved Import m3 Prosent import av totalen Kilde: SSB
Import av ved m3 300000 250000 200000 150000 100000 50000 330 kr/m3 417 kr/m3 474 kr/m3 210 GWh 142 GWh 73 GWh 615 GWh 527 kr/m3 160 140 120 100 80 60 40 20 mill NOK 0 2000 2001 2002 2003 0 Kilde: SSB, 1 M3 er vurdert til 2200 kwh
Andel Norskved Millioner 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2000 2001 2002 2003 100,0 99,0 98,0 97,0 96,0 95,0 94,0 93,0 92,0 91,0 90,0 89,0 Tot ant m3 ved Nors ved som er forbrukt Prosentvis andel norks ved
Flytskjema ved 3,8 mill fm 3 50 % 50 % 1. 280 000 m 3 ble importert i 2003 2. 3,52 mill m 3 ved fra norsk skoger 1,7 mill fm 3 blir ikke emballert Salg utgjør 200 000 fm 3 1,5 mill fm 3 til eget bruk uten emballasje 1,9 mill fm 3 blir emballert Salg utgjør 1,8 mill fm 3 Eget forbruk utgjør av emballert ved utgjør 0,1 mill fm 3 700 fm 3 1,2 mill fm 3 16,5 mill sekker 60 80 liters sekker 2,0 mill storsekker 1,8 mill for salg 50 % hydrosekker 50 % eurosekker Salg utgjør 2,0 mill fm 3 i følge Norsk Ved, 1,8 mill fm 3 er dermed sjølhogst i følge Norsk Ved.
Kostnader (kr/fm3) Bjørk Furu Gran Virke 250 150 250 Vegtransport 59 59 59 Arbeid - kapping, kløving sekking 234 234 234 Strøm/drivstoff 6,25 6,25 6 Avskrivninger/renter anlegg 25 25 25 Rentetap - lagring 22 22 22 Administrasjon 12,5 12,5 13 Totale kostnader (eks mva) 609 509 609 Totale kostnader (inkl. mva) 756 632 755
Kostnader (ørekwh) Bjørk Furu Gran Virke 10 6,6 13 Vegtransport 2,4 3 3 Arbeid - kapping, kløving sekking 9,4 10,4 12 Strøm/drivstoff 0,3 0,3 0,3 Avskrivninger/renter anlegg 1,0 1,1 1,3 Rentetap - lagring 0,9 1 1,1 Administrasjon 0,5 0,6 0,7 Totale kostnader (eks mva) 24,5 22,6 31,2 Totale kostnader (inkl. mva) 30,2 28 38,7
Energipris (inkl. mva) salgspris bjørk 1800 kr/favn, furu og gran 1200 kr/favn 120,0 100,0 Bjørk Gran Furu 80,0 øre/kwh 60,0 40,0 20,0 0,0 40 50 60 70 80 90 100 Virkningsgrad
Problemstillinger/forskningsoppgaver Bedre veden konkurransedyktighet. I et høyskost land som Norge må den manuelle arbeidsinnsatsen reduseres.! " Kvalitet på ved er en forutsetning. For å oppnå høy virkningsgrad og lave partikkelutslipp må veden være tørr, dvs. under 20 % fuktighet av totalvekt. I dag tørkes nesten 50 % av veden i storsekker. Det er erfaringer som tyder på at veden i sentrum av storsekken under visse omstendigheter ikke tørker godt nok. Det er derfor et behov for å studere tørkeforløpet i storsekker. Hensikten er å lage retningslinjer for tørking av ved. Omsetning av ved skjer i dag etter volummål. Omsetningsenheten er volummålene favner, sekker, storsekker, eurosekker, hydrosekker, 40 liter sekker, 60-litersekker osv. Det som forbrukeren er interessert i energiinnholdet. Utarbeidelse av retningslinjer/metoder som gir forbrukeren kostnadene i øre/kwh for produktet. Med bakgrunn i prestasjonsstudiene som vil bli utført utføres det LCA analyser. Viktige momenter er energiregnskap og hva økt vedforbruk vil bety for at Norge skal nå sine mål i klimasammenheng. En fordobling av vedforbruket kan være en trussel for leveranser av massevirke til industrien. Allerede i dag ser vi at ved har større betalingsevne for lauv og massevirke av furu enn det massevirkeindustrien har. Samtidig er avvirkningen i norske skoger vært nedadgående de siste årene mens tilveksten vokser. Kulturlandskapet gror igjen utnyttelse av dette virke til energiformål er aktuelt. Ressurstilgang fra nye skogsområder virkemidler for økt utnyttelse. Det er derfor et stort avvirkningspotensial i norske skoger. Råstoffsituasjonen for ved må derfor undersøkes både mht til treslag og regionalt. Energiinnholdet per kg ved er omtrent lik for du ulike treslagene. Men det er stor variasjon i densiteten får de ulike treslag. Særlig gjelder dette for nåletrær som gran, furu og lerk. En bedre dokumentasjon av råstoffegenskapen får å får bedre dokumentasjon på brennverdien vil bli utført i prosjektet. Økt bruk av bioenergi vil gi økt sysselsetting. Det har vært flere svenske studier på at uttak av skogsbrensel vil medføre fra 400-500 årsverk per TWh. Men de svenske sysselsettingstallene gjelder ikke for ved. Et økt vedforbruk vil medføre økt sysselsetting i distrikts-norge. Prosjektet skal studere sysselsettingseffekten av økt vedproduksjon. I tillegg kommer indirekte jobber. Estimat tyder på at antall årsverk er mellom 600 1500 per TWh. De samfunsøkonomiske konsvekvensene av økt vedproduksjon bør dokumenters. Vedforbruket i Norge er vanskelig å beregne. I dag er det tall i fra SSB som danner grunnlaget for vedforbruket. Skal man basere forbruket på tømmerleveransene som går till vedforbruk i landbrukstellinga er vedforbruk oppgitt til 700 000-800 000 m 3. I følge SSB levekårsundersøkelsen utgjorde vedforbruket i vinteren 2001/2002 6,8 TWh. Dette steg etter Skogforsk/Sintef sine vurderinger til minst 7,5 TWh vinteren 2002/2003. 7,5 TWh utgjør ca 3,8 mill m3 tømmer. Det bør utarbeides en metodikk for bedre å kunne beregne vedforbruket.
Flytskjema tømmer fra norske skoger I dag Et mål Ved 3,5 mill m3 Ved 7 mill m3? Massevirke 3,5 mill m3 (3,0 i 2003) Massevirke 3,5 mill m3 Sagtømmer 3,5 mill m3 Sagtømmer 3,5 mill m3