1
Forord Hvor gamle er spillerne, hvor ofte trener de, hvilke behov har trenerne og hvem samarbeider de med? Spørsmålene var mange da Ressursgruppa for funksjonshemmede i Norges Håndballforbund bestemte seg for å gjennomføre en spørreundersøkelse høsten 2015. Målgruppen var klubber som hadde etablert håndballag for utviklingshemmede, såkalte HU-lag. Hensikten med undersøkelsen var å innhente konkret informasjon om HU-laga. I tillegg ønsket vi å få en oversikt over ulikheter og likheter, samt å identifisere utfordringer det er med å etablere og drive HU-lag for klubb/region, for så å velge noen strategier for ny satsing. Det er laget en fullstendig rapport for bruk av inkluderingsansvarlige i region og forbund, og andre interesserte. Dette er en kortversjon som kan være av interesse for klubber og trenere, ledere og andre som har interesse for håndballag for utviklingshemmede. Takk til alle dere som har tatt dere tid til å svare på denne undersøkelsen. Håndball for alle! Mai 2016 Rapporten er utarbeidet av Ressursgruppa for funksjonshemmede: Anne Aareskjold, Marianne Aarønes, Gro Gulliksen, Marie Bendiksen Lind, Ane-Grete Vik, Berit Hagen og Eva Skei (adm.) 2
INNHOLD side Innledning 4 Sammendrag 5 Litt om regionene og HU-laga 6 Er 8% bra nok 7 Ganske like regionale tilbud, men variasjon i pris 7 Spillerinformasjon 8 Alder 8 Rekrutteringsarbeid 8 Lagsinformasjon 9 Hvor mange år har HU-laga eksistert 9 HU-lagets trenere, og støttepersoner og deres arbeidsoppgaver 10 Trenerkompetanse 10 Ønske om faglig påfyll 11 Treningsinformasjon 11 Kontakt/samarbeidsinformasjon 11 Kontakt med moderklubb, region, regionkontakt 11 Hva ønsker du fra klubb, region, regionkontakt 12 Samarbeid med NIFs integreringskonsulenter 12 og andre idretter som jobber med inkludering Hva skal NHF bli bedre på i forhold til inkludering 12 Info om økonomi 13 Medlems- og treningskontingent 13 Dugnad og HU-lag 13 Trenerlønn, godtgjørelse og gaver 13 HU-laget og støtte fra klubben 14 NIFs spilleregistrering 14 Støtteordninger 14 Åpen post, kommentarer 15 Utfordringer 15 3
Innledning Svarprosent på 72! I forbindelse med Landsturneringen 2015 på Lillehammer, informerte Ressursgruppa alle lagene om spørreundersøkelsen, se vedlegg. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 58 e-post adresser til kontaktpersoner for HU-lag.. Pr. dato var det registrert 58 klubber som hadde lag for utviklingshemmede. Vi har tilsammen fått inn 42 besvarelser Det gir en svarprosent på 72. Trenere/lagledere har svart utrolig utfyllende på mange av spørsmålene. Vi har fått inn mye informasjon. I ettertid kan vi se at spørsmålene kunne ha vært spisset noe mer. Da hadde det vært enklere å sammenligne svarene. Men undersøkelsen har gitt oss mange svar, mange nye spørsmål og virkelig vært en temperaturmåler på hvordan de har det der ute i hvert enkelt lag. Med respekt for våre informanter og et håp om at dette kan komme til nytte, har vi samlet svarene under følgende overskrifter; Spillerinfo, Lagsinfo, Treningsinfo, Kontakt/samarbeidsinfo, Info om økonomi og en Åpen post. Vi har prøvd oss på noen analyser, stilt oss enda flere spørsmål og kommet med noen tanker for framtiden. Rapporten presenterer vi i to formater, en fullstendig rapport for spesielt interesserte og en kortere versjon som du nå holder i hånda. 4
Sammendrag Trenere og lagledere som har svart på spørreundersøkelsen har mye å komme med og har mange meninger om inkluderingsarbeidet i norsk håndball. Dette har gitt oss verdifulle bidrag til arbeidet med nye mål og strategier for å utvikle tilbudet til utviklingshemmede i norsk håndball. Kun 8 % av Norges håndballklubber (58 klubber av 724) tilrettelegger for et håndballtilbud for utviklingshemmede. Alle regioner har klubber som har håndballag for utviklingshemmede og alle regioner, med unntak av Region Nord, tilbyr seriespill for utviklingshemmede. 70 % av HU-spillerne er eldre enn 21 år. 11 % er i aldersgruppen 10-15 år og noen lag melder om spillere i 8-9 års alderen. De fleste som begynner på et lag for utviklingshemmede har hørt om aktiviteten gjennom andre spillere, som deltar på et lag for utviklingshemmede. De fleste HU-lag har 2,3 til 4 trenere/lagledere/støttepersoner rundt laget. De fleste trenerne har ikke mye trenerutdanning, men er selvlærte ved at de spiller eller har spilt håndball selv. Omtrent 60% av trenerne ønsker faglig påfyll og inspirasjonskurs. Det mest vanlige er at et HU-lag trener en dag i uka, 1 time. Treningsperioden er fra august til juni og det trenes i håndballhall. Treningene består mest av vanlige håndballøvelser. De fleste HU-laga, ca. 70 % sier at de har god kontakt med moderklubb, region og regionkontakt. Men 30% av de spurte melder om lite, ingen eller dårlig kontakt med moderklubben, region og regionkontakt. 70% svarer at de har ingen kontakt med NIFs integreringskonsulenter. En spiller betaler fra 0 kr til 2500 kr i medlems- og treningskontingent pr. år for å delta på HU-laget. Om lag 28,5 % av HU-lagene (12 av 42 lag) melder at trenere/ledere ikke mottar noen form for godtgjørelse eller gaver for jobben de gjør. Ca. 17% av HU-lagene (7 av 42 lag)har trenere som blir lønnet av kommunen eller er ansatt i kommunen. Ca. 55 % av HU-lag eller 23 av 42 lag forteller at trenere/ ledere får trenergodtgjørelse, kjøregodtgjørelse og/eller gaver. 35% av HU-laga svarer nei, vet ikke, lite, på spørsmålet om de kjenner til NIFs spilleregistrering. Mange HU-lag mottar støtte til aktivitet gjennom kommunale ordninger, stiftelser og sponsorer. Men flere ønsker å bli oppdatert på steder de kan søke midler til aktivitet for laget. Flere svarer at de ønsker seg fellesmøter hvor en kan få ideer, diskutere treningsopplegg og få kunnskap om spillergruppen. 5
Litt om regionene og HU-laga Det varierer noe hvor mange klubber som tilrettelegger for håndballaktivitet i de ulike regionene i landet. Men alle regioner har i dag klubber som tilbyr utviklingshemmede et lags- og treningsopplegg Alle regioner, med unntak av Region Nord har et serieopplegg med kamper gjennom sesongen. I Nord er det to lag i gang med aktivitet, disse administreres av Region Midt Norge (RMN) og legges i tabellen sammen med RMN. Region Antall klubber med HU-lag Antall klubber med i seriespill Antall HU-lag med i seriespill SørVest 15 15 21 Vest 11 10 11 Øst 10 7 11 Midt/Nord 9 5 8 Sør 8 6 6 Innlandet 5 5 6 Sum 58 48 63 Antall klubber med håndball-lag for utviklingshemmede i regionene. 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Region SørVest Region Vest Region Øst Region Midt/Nord Region Sør Region Innlandet 6
Er 8 % bra nok? 58 klubber i Norge tilrettelegger håndballaktivitet for utviklingshemmede. I Norge er det registrert 724 håndballklubber (nøkkeltall www.handball.no 31.12.2014). 8 % av Norges håndballklubber har da et organisert tilbud for utviklingshemmede. Er vi fornøyd med dette? Fins det ikke flere utviklingshemmede som vil spille håndball? Ikke alle klubber med håndballag for utviklingshemmede har valgt å være med i det regionale seriespillet som arrangeres. Noen klubber sier at de ikke har nok spillere til å stille med lag i den lokale serien. I tillegg er det noen klubber som tilrettelegger for svært unge spillere, som da velger å ikke delta i serie med godt voksne kvinner og menn. Flere klubber har mange spillere og stiller med flere lag i de regionale seriene. Ganske like regionale tilbud, men variasjon i pris Regionene organiserer seriespillet nokså likt. Det arrangeres aktivitetsdager hvor lagene spiller flere kamper på samme dag. Det ser også ut som det er vanlig med en spesiell avslutningsrunde og/eller avslutningsdag. Her varierer aktivitetene noe fra sted til sted, med allsidig aktivitet, kamper, premiering (T-skjorter, medaljer, pokaler) bankett og annen heftig innpakning. Region Innlandet forteller om en egen aktivitetsdag, hvor håndballag og fotballag for utviklingshemmede møtes og har en felles avslutningsdag. Et par regioner velger å ikke ha tabell, mens andre regioner bruker tabellberegning for å kåre vinnere. Avgiftene for deltakelse i serie, varierer fra region til region. I en region koster det eks. kr. 1000,- pr klubb å delta og i en annen koster omtrent samme tilbud kr. 4850,- pr. sesong. Dette er kanskje noe vi bør se på og vurdere i forhold til tilskudd til regionene fra sentralleddet. 7
Spillerinformasjon Alder og antall Klubbene melder om alt fra 4 til 46 spillere på lagene. I gjennomsnitt, blant klubbene som svarte, er det 18 spillere som spiller pr. lag. Omtrent 50 % av dagens HU-spillere er eldre enn 26 år. 30 % av spillere er i aldersspennet 10-20 år. Noen klubber melder også om spillere som er 8-9 år gamle. 10 15 år 16-20 år 21-25 år 26-30 år 31-40 år 40-eldre 11 % 19 % 20 % 12 % 19 % 18 % Prosentvis antall spillere på HU-lag, 10 års-spenn. 35 30 25 20 15 10 5 0 10-20 år 21-30 år 31-40 år 41 og eldre Rekrutteringsarbeid En fjerdedel av klubbene svarer at de ikke driver aktivt rekrutteringsarbeid for å få flere spillere til lagene for utviklingshemmede, som de har i klubben. Mange av klubbene sier at spillerne kommer av seg selv. Det er ofte spillerne selv som rekrutterer nye ved å be bekjente og venner om å bli med på trening. 8
Men det er svært positivt at hele 75% svarer at de driver et aktivt rekrutteringsarbeid. Det kan være informasjon om tilbudet håndballklubben har på videregående skoler, på arbeidsplasser og i bofellesskap. Brosjyrer blir lagt ut og løpesedler delt ut på arrangement for målgruppen. Mange klubber prøver seg på rekruttering via Facebooksidene sine og legger ut info på klubbens egne hjemmesider. Lokalavisene rundt omkring har oppslag om aktiviteten og flere HU-lag har vært på TV. Dette har økt rekrutteringa i flere lag. Noen klubber samarbeider med NFU og Ups&downs foreninger Lagsinformasjon Hvor mange år har HU-lagene eksistert? Norges idrettsforbund vedtok i 2007 at Norges Funksjonshemmede idrettsforbund skulle opphøre og hvert enkelt særforbund skulle nå ta over ansvaret for å gi alle, også funksjonshemmede et tilbud i den lokale klubben. Flere håndballklubber hadde i en årrekke allerede gitt utviklingshemmede et tilbud i den lokale håndballklubben/idrettslaget. Tabellen og diagrammet viser oss hvor mange år klubber har hatt HU-lag. 0-5 år 6 10 år 11 15 år 16 20 år 21 år -> 10 klubber 5 klubber 3 klubber 6 klubber 16 klubber 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 0-5 år 6-10 år 11-15 år 16-20 år 21 år og mer 9
Tabellen viser tydelig at de aller fleste klubber allerede hadde tatt et ansvar for å tilrettelegge for et håndballtilbud allerede før Idrettsforbundet gjorde sitt vedtak om at særforbundene skulle inkludere alle og gi et tilbud til alle. HU-lagets Trenere og støttepersoner og deres arbeidsoppgaver Ved gjennomgang av svarene viser det seg at de aller fleste lagene har 2, 3, eller 4 trenere/støttepersoner. Antall trenere/støttepersoner Antall klubber 1 2 3 4 5 6 7 8 1 13 13 6 5 1 2 1 På spørsmål hva som var de ulike personene sine arbeidsoppgaver svarer en klubb: Alt kring laget. Gjennomgangstonen i svarene er at trenere/lagledere gjør mesteparten av jobben rundt HU-laget. De gjennomfører treninger, veileder under kamp og jobber med det administrative rundt laget, som å søke midler, registrere spillere, informasjon til laget og arrangerer sosiale aktiviteter. Støttepersoners arbeidsoppgaver er organisering av kjøring til kamper og trening, vask av drakter og skaffe dugnad i kiosk/kafe. Eller kort fortalt, som en trener melder: Vi har påtatt oss alt. Dette skiller seg nok ikke ut som noe spesielt i forhold til de andre laga og trenere/ledere i klubben. En ekstra utfordring som trenere/ledere for HU-lag har er at flere av spillerne bor i omsorgsboliger og trenere/ledere må forholde seg til flere ansatte i boligen. Trenerkompetanse Har ikke noen spesiell trenerkompetanse, spiller håndball selv og klarer det meste. En tydelig tendens i svarene, 33% (14 av 42) svarer at de er selvlærte som trenere og har vært/er håndballspillere selv. Av de som har utdanning, er det småkurs og Trener 1 som er det de har. 36% (15 av 42)melder om dette. 14%, (6 trenere) melder om Trener 2 utdanning, og Bachelor i idrett. 9% av trenerne (4 av 42) melder om at de har ingen kurs og har heller ingen erfaring med å spille håndball selv. Trenerne har ingen kurs. 10
Ønske om faglig påfyll 62 % (26 trenere)melder fra om behov for faglig påfyll. Faglig påfyll er veldig greit. Hadde vært ok med inspirasjonskurs. Flere trenere melder at de har behov for kurs rettet mot gruppen utviklingshemmede. Flere ønsker seg inspirasjonskurs og kurs som gir dem tips til nye øvelser. Treningsinformasjon Det mest vanlige for et HU-lag er: Trener 1 time en dag i uka Følger skoleåret, trener fra august- juni Trener i håndballhall på full bane. Treningene består mest av vanlige håndballøvelser De fleste klubbene, 57% (24 av 42 klubber), melder at de ikke driver med alternativ trening. Nei, men kunne vært veldig kjekt å starte med. Kontakt /samarbeidsinformasjon Kontakt med moderklubb 60 % (25 av 42) trenere/lagledere for HU-lag melder om god kontakt med moderklubben. Likevel melder 31% (13 av 42 ) om lite, dårlig, eller ingen kontakt med moderklubben. 2 trenere melder at laget ikke har noen moderklubb. Dette kan da være egne helsesportslag. Kontakt med region/regionkontakt 55 % (23 av 42) av trenere/lagledere melder om ok/god kontakt med egen region og regionkontakt. Mens 5 ikke svarte på dette spørsmålet, svarte 33 % (14 av 42) trenere/lagledere at de har lite/ingen/dårlig kontakt med regionkontakt og region. 11
Hva ønsker du fra klubb/region/regionkontakt 20 av 42 har valgt å ikke skrive noe her. Og 8 svarte at de ikke trenger noe mer fra moderklubb eller region/regionkontakt. Ikke noe jeg savner. Tror det er nok kontakt. De 14 andre har følgende ønsker for kontakt og ønsker fra klubb /region/regionkontakt. Hva ønsker/savner du fra klubben Integrering i klubben Savner å bli spurt om ønske om treningstid Ønsker mer kontakt med moderklubb Ønsker støtte på trenersiden, samt keepertrening Hva ønsker /savner du fra region/regionkontakt Ønsker tett samarbeid med regionen Evalueringsmøter hvor vi kan diskutere serieoppsettet og kampavviklingen Bedre kontakt Ønske om at det ble flere HU-lag i regionen Kan godt bli litt mer oppdatert fra regionen. De som ønsker mer kontakt er tydelige på at de ønsker å bli lyttet til, om det gjelder treningstider eller diskusjoner om spillesystemer og kampoppsett. Samarbeid med NIF integreringskonsulenter og med andre idretter som jobber med inkludering 74 % (31 av 42) svarer at de har ingen kontakt med NIFs integreringskonsulenter. 20% (8 av 42)svarer at de har god kontakt og 3 svarer ikke på dette spørsmålet. Kun 1 klubb melder at de samarbeider med andre klubber som driver annen idrett for utviklingshemmede. Hva skal NHF bli bedre på i forhold til inkludering. 46 % (19 av 42) svarer ikke på dette spørsmålet eller svarer Vet ikke, Ikke noe egentlig, Syns den er grei. Men flesteparten, ca. 55 % (23 av 42), svarer utfyllende på dette punktet: Fortsatt jobbe med inkluderingsbetingelsene i klubb Bør være et satsingsområde fremover Mer fokus på gruppa utviklingshemmede, lage profileringsartikler Aktivt rekrutteringsarbeid, også ovenfor yngre utviklingshemmede spillere Regionene må gi de utviklingshemmede samme tilbud som andre spillere, f.eks. tilbud om trenerressurs Burde få til samarbeid med andre klubber/særforbund som driver idrett for utviklingshemmede Ønske om at NHF arrangerer samlinger, inspirasjonskurs for HU-ledere og trenere. 12
Info om økonomi Trenere /lagledere for HU-laget har svart mye på økonomispørsmålet og det kan se ut som at de er opptatt av dette. En trener uttrykker: Hvor mye har egentlig HU-spillerne å leve for? Foruten medlemskontingent til klubben og treningsavgift, pålegger klubben HU-spillere busspenger og egenandeler til Landsturnering og andre arrangement/cuper. Medlems- og treningskontingent En klubb melder at det koster ingen ting å være spiller på HU-laget. Klubben dekker kontingenten. Derfor er variasjonene i medlems- og treningskontingent til klubben fra 0 kr 2500 kr. for en spiller på et HU-lag. 0-500 kr 501-1000 kr 1001-1500 kr 1501-2000 kr 2001-2500 kr 9 lag 17 lag 9 lag 2 lag 1 lag Dugnad og HU-lag Det mest vanlige er at HU-spillere og laget ikke gjør dugnad for klubben. De er fritatt. Ca. 79% (33 av 42 av klubbene) melder at HU-laget ikke utfører noen form for dugnad, mens 21%, (9 av 42) melder om at spillerne utfører dugnadsjobber. Dette er: lotterisalg, bistand under arrangementer (kiosksalg og billettsalg), salg av sokker, kalendere, kakebokser, shampo m/logo og søppelplukking. Trenerlønn, godtgjørelse, gaver 29% (12a v 42 klubber)melder at trener/lagleder på HU-laget ikke mottar noen form for trenergodtgjørelse, kjøregodtgjørelse eller gaver. 17% (7 av 42 klubber) melder at trener på HU-laget er ansatt av kommunen og får lønn og kjøregodtgjørelse fra kommunen. 55% (23 av 42 klubber) melder at trenere for HU-laget får en eller annen form for støtte. Det kan være trenergodtgjørelse, bilgodtgjørelse, gavekort på treningstøy og kombinasjoner av disse. 5 klubber melder om trenergodtgjørelse mellom 500 2000 kr. 7 klubber sier at trenergodtgjørelsen ligger mellom 2001-10.000 kr pr år. 5 klubber melder om trenergodtgjørelse på 10.000 16.000 kr pr år. 13
HU-laget og støtte fra klubben 52% (22 av 42) av HU-lagene melder at de får en eller annen form for støtte fra klubben. Støtten er påmeldingsavgift til serien, påmeldingsavgift til lokale cuper, tilskudd til pizzakveld eller lignende avslutningssammenkomster. HU-lag melder også at de får støtte til reiser og enkelte klubber dekker utgifter trenerne har for å følge laget på Landsturnering. 45% (19 av 42) av HU-lagene melder at de ikke mottar noen støtte fra klubben. Av disse er det fire HU-lag som melder at de får støtte fra kommunen til å drifte laget. Andre HU-lag melder om sponsorer som Lions, private sponsorer og Folkepulsen. NIFs spilleregistrering 57% (24 av 42) av HU-lagene sier at de kjenner til NIFs spilleregistrering. Men hele 36% (15 av 42) HU-lag svarer nei, vet ikke, usikker, lite/litt på spørsmålet om de kjenner til denne registreringen. 38% (16 av 42) av HU-lagene vet at klubben registrerer HU-spillerne mens 14% (6 av 42) melder at klubben ikke registrerer spillerne. Ca. 36 % (15 av 42) vet ikke eller er usikker på om spillerne blir registrert. Støtteordninger På spørsmålet om hvilke offentlige støtteordninger som HU-laget kjenner til, svarer om lag 71 % (30 av 42) at de kjenner til offentlige støtteordninger. Mens hele 12 HU-lag (ca 29%) melder at de ikke kjenner til noen offentlige støtteordninger. På spørsmålet om HU-laget kjenner til andre søknadsinstanser, er det 23 HU-lag som sier de kjenner til muligheten hvor de kan søke midler. De nevner Sparebankstiftelsen, Gjensidigestiftelsen, Lions, ulike legater, Unge spirer, Scandic Norge, Diakonistiftelsen, Ekstramidler, Tubfrim, SR Bank, LOS fond, Kiwanis, Forsikringsselskaper, ulike lokale firmaer. Her svarer 19 (45%) som sier de ikke kjenner til noen støtteordninger. 14
Åpen post, kommentarer Mange har svart mye og skrevet mye i denne spørreundersøkelsen. Har trenere/ledere/støttepersoner til HU-lag for få arenaer hvor de kan diskutere aktiviteten og opplegg rundt laget? Innleggene under åpen post inneholder mye, bl.a. ønske om fellessamling for trenere/leder på HU-lag, rekrutteringsarbeid og utvikle tilbudet til de utviklingshemmede, burde kommunene ha ansvar for denne aktiviteten? Interkommunalt samarbeid? treningsleir for utviklingshemmede i Danmark Landsturneringen er flott, men begynner den å bli for dyr ønsker hjelp og info om rettigheter og støtteordninger for HU-lag burde utviklingshemmede trene mer? hvor aktive er de egentlig? Utfordringer Hvordan vedlikeholde og oppdatere kontaktinformasjonen, slik at en til enhver tid har riktige e-post adresser på kontaktpersoner på HU-laga? Hva skal til for å få flere enn 8% av Norges håndballklubber til å tilrettelegge for et tilbud for utviklingshemmede? Og hvordan få dette til? 48 av 58 klubber med HU-lag er med i den regionale serien. Hvilket tilbud ønsker de lag som pr i dag ikke er med i et regionalt tilbud? Med stor variasjon i spillergruppen, både i ferdigheter, styrke, alder, kjønn, er det da riktig å bruke tabellberegning? Hvordan tilrettelegge for gode treningsmiljø hvis alderen på spillerne på et lag varierer fra 10 år 45 år? Hvordan tilrettelegge for seriespill som er utviklende for alle og som gjør at alle mestrer? Er det mer riktig å rekruttere og organisere egne tilbud for barn med utviklingshemming (8-12 år) i egnebarnelag, eller burde disse barna vært inkludert på ordinære lag i klubben? Hvor fysisk aktive er utviklingshemmede? Hvis utviklingshemmede som trener/spillere på HU-lag kun trener en gang i uka, - bør klubbene tilby dem mer trening? Hvordan kan klubb, region og regionkontakt bistå med å dekke HU-lagets behov? Hvordan kan vi forbedre kommunikasjonen og samarbeidet med andre særforbund som driver med tilrettelagt aktivitet for målgruppen? 15
Hvordan kan vi bedre samarbeidet og bli kjent med hverandre, både NIF konsulenter og håndballag for utviklingshemmede? Hva hindrer oss i å bruke HU-spillere i dugnad for klubben? Tror vi at de ikke kan klare dugnadsoppgaver? Det er store variasjoner i kommunene i forhold til tilskudd til aktivitet for utviklingshemmede. Et lag melder at deres kommune er en foregangskommune innen arbeid med utviklingshemmede og har øremerket statlige midler som skal gå til boliger og meningsfulle fritidsaktiviteter. Kan NHF synliggjøre ulikhetene og legge frem forslag til gode modeller? Dette vil være til god hjelp for klubber som ønsker å bli bedre i dette arbeidet. Det kan se ut som om klubber går glipp av midler til sin aktivitet ved at de ikke registrerer spillere på HU-lagene. Hvordan synliggjøre denne støtten? Bør vi utarbeide en grei oversikt over ulike støtteordninger som kan leveres til klubber med HU-lag, med forslag til hva en kan skrive i en søknad? 16