Masteroppgaven Egil Matsen Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi 25. sep. 2012 1
Opplegg 1. Masteroppgavearbeidets faser 2. Formelle retningslinjer 3. Aktuelle veiledere m/spesialområde, våren 2013 4. Eksempler på tidligere masteroppgaver 5. Noen forslag til tema 6. Datakilder 2
Faser i skrivearbeidet 1. Startfasen Se på artikler og tidligere oppgaver Avklar problemstilling. Presisjon! Avklare gjennomførbarhet. 2. Hovedfase Gjennomføring av analysen Skriving 3. Avslutningsfase Skape rød tråd i framstillingen Pussing 3
Formelle retningslinjer Se nøye på vår webside om masteroppgaven http://www.ntnu.no/studier/msok/masteroppgave Tips, veiledningsavtale, retningslinjer for veiledning, trykkebestilling, o.a. Retningslinjer for oppgaven: 30 stp., ett semester 40-60 sider (forside, forord, innholdsfortegnelse, referanseliste og evt. vedlegg ikke medregnet) Skrives på norsk, engelsk, svensk eller dansk Selvstendig arbeid Veiledning: Sikre at oppgaven er gjennomførbar, tilføre nødvendig kunnskap, kontroll av analysene. 4
Veiledere, vår 2013 1. Hans Bonesrønning; utdanningsøkonomi, offentlig økonomi. 2. Lars-Erik Borge; offentlig økonomi, makro, økonometri. 3. (Gunnar Bårdsen; makro, finans, økonometri.) 4. Fredrik Carlsen; mikro, offentlig økonomi. 5. Anne Borge Johannesen; miljø/ressurs, offentlig økonomi. 6. (Kåre Johansen; arbeidsmarkedsøkonomi, økonometri.) 7. Snorre Lindset; finans. 8. Egil Matsen; finans, makro, politisk økonomi. 9. Jørn Rattsø; utvikling, vekst, politisk økonomi, offentlig økonomi. 10. Anders Skonhoft; miljø/ressurs. 11. Hildegunn E. Stokke; utvikling, vekst. 12. (Ragnar Torvik; politisk økonomi, makro, vekst.) 13. Per Tovmo; offentlig økonomi. 5 Eksterne hovedveileder finans: Hans M. Eikseth, TØH.
Eksempler på tidligere masteroppgaver - finans 1. Option valuation under stochastic volatility (Matsen) 2. Innsidehandel og markedseffisiens på Oslo Børs (Matsen) 3. Usikkerhet og eierstruktur på Oslo Børs (Matsen) 4. Verdsettelse av spread opsjoner (Lindset) 5. Short-term persistence in Norwegian equity mutual funds (Eikseth) 6. Underprising og kursstabilisering av norske børsintroduksjoner (Eikseth) 7. Diversifiseringseffekt mellom aksjer og obligasjoner i Eurosonen (Bårdsen og Torvik). 6
Eksempler på tidligere masteroppgaver - samfunnsøkonomi 1. Regional utvikling og frafall i videregående skole (Falch) 2. Hva forklarer variasjoner i utlendingers etterspørsel etter ferieopphold i Norge? (Strøm) 3. Regional inntektskonvergens og effekten av utdanning, infrastruktur og institusjoner (Stokke) 4. Bilateral bistand mer selektiv allokering? (Stokke) 5. Arbeidsmarkedsmotivert flytting og betydningen av nasjonale konjunkturer (Johansen) 6. Estimering av en ny-keynesiansk modell for norsk økonomi (Bårdsen) 7
Eksempler på tidligere masteroppgaver - samfunnsøkonomi 7. Vern av naturressurser: Spillteoretisk analyse av betingede vs. ubetingede inntektsoverføringer (Skonhoft) 8. A present value model of the current account: Results from Norway (Johansen og Torvik) 9. Hva driver utviklingen i boligprisene? (Johansen) 10. Økonomisk vekst og teknologioverføringer i lavinntektsland: Malawi og Tanzania (Rattsø) 11. Kommunestrukturens innvirking på veksten i kommunale utgifter (Rattsø) 8 12. Ressurser og revolusjon: Økonomisk modellering av demokrati eller konflikt i den arabiske våren (Torvik)
Temaforslag HUSK: Det beste tema er et du selv brenner for! Mikroøkonomi/ mikroøkonometri Empirisk analyse av effekt av priser i Norge og Sverige på grensehandel med alkoholholdige drikkevarer basert på regionale salgstall for Vinmonopolet 2000-2011. 9 Helseøkonomi Sosioøkonomiske forskjeller i helseatferd (Carlsen) Det er klare forskjeller i helsetilstand mellom sosioøkonomiske grupper: folk med høy inntekt og/eller høy utdanning har jevnt over bedre helse enn resten av befolkningen. En hypotese er at dette skyldes forskjeller i atferd: personer med høy sosioøkonomisk status lever sunnere enn andre. I oppgaven kan man bruke spørreundersøkelser til å studere sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og bruk av tobakk og alkohol. Hvilke sosioøkonomiske forskjeller eksisterer i Norge, og hvordan har disse forskjellene blitt endret over tid?
Temaforslag HUSK: Det beste tema er et du selv brenner for! Arbeidsmarkedsøkonomi Betydningen av mobilitet for arbeidsledigheten til ulike grupper etter alder og utdanning (Carlsen) Høy mobilitet bidrar til å utjevne geografiske forskjeller i arbeidsledighetsrate og redusere nasjonal arbeidsledighet. I oppgaven kan det brukes paneldata for flyttestrømmer mellom arbeidsmarkedsregioner til å estimere hvordan ulike demografiske grupper reagerer på regionale endringer i arbeidsledighet og tilgang på jobber. Estimering av lønnskurver i Norge. Oppdatere gamle analyser (18 år gamle). Hvilke endringer kan vi spore i det norske arbeidsmarkedet siden midten av 90-tallet? (Johansen) Hysterese / persistens i arbeidsledighet (unit root tester for paneldata). Sammenligning tilpasningshastighet mellom arbeidsmarkedsregioner i Norge. (Johansen) 10
Temaforslag HUSK: Det beste tema er et du selv brenner for! Regionaløkonomi Regionale utviklingskonsekvenser av offentlig infrastruktur (Rattsø) Har utbygging av regionalt høyskolesystem og/eller sykehusutbygging/lokalisering satt spor etter seg for bostedsmønster og regional inntekt? Tidsperspektiv på 30-40 år. Hvilke egenskaper ved regioner tiltrekker nye innbyggere; m.a.o. hvilke faktorer påvirker migrasjonsbeslutninger? (Stokke) Bruke migrasjonsdata for norske regioner, og aktuelle forklaringsvariabler er økonomiske faktorer (lønn, ledighet), sosiale faktorer (alderssammensetning, andel med høy utdanning, kriminalitet) og amenities (klima, geografi, kvalitet offentlige tjenester). 11 Offentlig økonomi Pendlerfradrag og skatteunndragelse (Borge, oppdrag fra skatteetaten) Skatteetaten er bekymret for at pendlere krever for store skattefradrag. Økonometrisk analyse av hva som kjennetegner de som krever for store fradrag i ulike yrkesgrupper. Utforme og analysere intervensjoner med sikte på å øke etterlevelsen.
Temaforslag HUSK: Det beste tema er et du selv brenner for! Miljø- og ressursøkonomi Betydningen av global oppvarming for klima som 'consumer amenity (Carlsen) Det er allment antatt at global oppvarming vil bidra til et våtere og varmere klima med mer ekstremvær. I oppgaven kan det først brukes observasjoner fra værstasjoner til å estimere langtidstrender i temperatur, nedbør og vindstyrke. Deretter brukes spørreundersøkelser til å undersøke hvordan utviklingstrendene har påvirket befolkningens tilfredshet med klimaet. 12 Vern av rovdyr vs. landbruksinteresser i Norge (Skonhoft) Tensions and conflicts related to the revival of carnivore populations of wolves, brown bear, lynx, and wolverine in Norway. Farmers whose livelihood depends on livestock, often only find problems to live with these animals because of predation and livestock losses. Society at large and conservationists engage in protection measures because the carnivores are appreciated as an important part of biodiversity. The goal here is to analyze various incentive mechanisms that may reduce the conflict between conservation and keeping an economic viable sheep husbandry. Sub goals: i) Studying factors affecting sheep loss during the summer grazing season, ii) analyzing new compensation schemes for farm losses due to predation ex post and iii) analyzing and comparing with ex ante schemes for conservation payments.
Temaforslag HUSK: Det beste tema er et du selv brenner for! Økonomisk vekst: Kan gjøres mye på industriproduktivitetsvekst. Stadig mer data tilgjengelig om industrisektorer og bedrifter over tid. Viktig åpent spørsmål om offentlig politikk sin rolle (Stokke) Makroøkonomi Etterspørsel etter varige konsumgoder. Kjøp av varige goder vil fluktuere mer enn kjøp av andre konsumvarer, har likheter med investeringsetterspørsel. Tidligere oppgave analysert bilkjøp; kan også gjøres for andre varige konsumgrupper. (Johansen) Finans og politisk økonomi Reagerer finansmarkedene på utfallene i spesielt jevne valg i Skandinavia? (Matsen) 13
Temaforslag HUSK: Det beste tema er et du selv brenner for! Finans Volatilitet og kovarians i det norske aksjemarkedet under finanskrisen. Åpenbart høyere volatilitet. Forsterker gevinstene og incentivene til diversifisering, men hva har skjedd med mulighetene? (Matsen) Hvor mange aksjer må du ha (i dag) for å ha en veldiversifisert portefølje? (Lindset) Har introduksjonen av BULL og BEAR hatt noen påvirkning på futuresmarkedet? (Lindset) Usikkerhet i ressursformuen og optimal forvaltning av sovereign wealth funds. Implikasjoner av usikkerhet om oljeprisen for hvordan SPU bør forvaltes. (Matsen) Corporate finance og risikostyring: Vi trekker inn veiledere fra IØT og TØH. 14
Nasjonale datakilder Statistisk Sentralbyrå: http://www.ssb.no/emner/ og http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/ - Tidsserier for makrovariable (prisindekser, nasjonalregnskapsvariable, arbeidsledighet) - Mikroøkonomiske variable: http://www.ssb.no/mikrodata/ Norges Bank - Finansielle tidsserier (renter, valutakurser, aksjekurser, osv.) - Historiske data (lønninger, boligpriser): http://www.norgesbank.no/upload/64940/historical_monetary_statistics_norway_part_2.pdf Norsk Samfunnsvitenskaplig Database (NSD): http://www.nsd.uib.no/ - Kommunedatabasen (skole, helse, befolkning etc.) 15
Internasjonale datakilder Datastream: Vi har abonnement OECD: http://www.oecd.org/home/0,2987,en_2649_201185_1_1_1_1_1,00.html Verdensbanken (World Development Indicators): http://data.worldbank.org/ og http://ddpext.worldbank.org/ext/ddpqq/member.do?method=getmembers&userid=1&queryid= 6 IMF: http://www.imf.org/external/data.htm Eurostat: http://epp.eurostat.ec.europa.eu/portal/page/portal/eurostat/home/ FN: http://unstats.un.org/unsd/default.htm 16 Internasjonale kunnskapstester (TIMMS, PIRLS, PISA): http://timss.bc.edu/ og http://www.oecd.org/pages/0,3417,en_32252351_32235731_1_1_1_1_1,00.html