Oversendelse av tillatelse etter forurensingsloven

SAR Gismarvik Pb 83 4098 TANANGER Oslo, 29.04.2014 Deres ref.: Karen Aanestad Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/3339 Saksbehandler: Norun Reppe Bell Oversendelse av tillatelse etter forurensingsloven Miljødirektoratet har ferdigbehandlet søknaden om tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall og næringsavfall. Vi har besluttet å gi tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt. Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen tre uker. En eventuell klage skal sendes til Miljødirektoratet. Vi viser til: Søknad om behandling av farlig avfall av juli 2013 Henvendelse om behandling av søknad til etablering og drift uten utslipp til sjø av 22.02.2014 Konsekvensutredning av juli 2013 Øvrig kommunikasjon Miljødirektoratet gir med dette tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen gis med hjemmel i forurensningsloven 11. Miljødirektoratet har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Miljødirektoratet lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. De utslippskomponenter fra bedriften som er antatt å ha størst miljømessig betydning, har vi uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsens pkt. 3 flg. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen i den grad opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. For bedrifter som benytter slike stoffer som innsatsstoffer eller de dannes under produksjonen, er utslipp av stoffene bare omfattet av tillatelsen dersom dette fremgår uttrykkelig av vilkårene i tillatelsens pkt. 3 flg. eller utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket, og at denne tillatelsen ikke åpner for utslipp til verken luft eller vann. Tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften viser vi til www.regelhjelp.no, vi viser også til Miljødirektoratets hjemmesider på internett www.miljodirektoratet.no. Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Saksfremstilling og begrunnelse Generelt om bedriften og søknaden SAR AS søkte 29. juli 2013 Miljødirektoratet om tillatelse til mottak, lagring og behandling av farlig avfall ved Gismarvik i Tysvær kommune. Søknaden gjaldt i utgangspunktet også utslipp til sjø, men etter krav om ny resipientundersøkelse ble det enighet om at Miljødirektoratet i denne omgang ikke ville behandle søknad om utslipp til sjø. Det er derfor ikke snakk om sluttbehandling av noen fraksjoner. Bedriften ønsker tillatelse til å mellomlagre maksimalt 4000 tonn borekaks og 2600 m 3 borerelatert flytende avfall som boreslam, borevæske, oljeemulsjoner, prosessvann, olje- og fettavfall. SAR ønsker også å ta imot, sortere og mellomlagre maksimalt 3000 tonn næringsavfall. All sortering, lagring og håndtering av næringsavfall vil være fysisk adskilt fra virksomheten som omfatter farlig avfall, for å unngå utilsiktet sammenblanding. Lagring av avfall Lagring av flytende avfall på tank vil foregå i tankfarmer som er plassert i sikringsbasseng. Hver tankfarm vil ha et oppsamlingsvolum som tar minst 110 % av volumet på største tank. Det vil installeres overfyllingsvarsel på tankene. I hovedsak vil væskene som lagres ikke være klassifisert som brannfarlig væske, men deler av tankanlegget vil likevel være dimensjonert for lagring av brannfarlige væsker kategori 3. 2

Typer og mengder avfall som bedriften ønsker å lagre: Mengde Type avfall Avfallsstoffnummer 4000 tonn Borekaks 7141, 7143, 7145 2600 m 3 borerelatert avfall Boreslam, borevæske 7141, 7142, 7144 Oljeemulsjoner 7030, 7031 Prosessvann/vaskevann 7165 Olje- og fettavfall 7021 2000 m 3 annet farlig avfall Flytende farlig avfall 7011-7165 i bulk 1000 tonn Stykkgods farlig avfall 7011-7261 Transportcontainere vil være plassert på et asfaltert uteområde. Fulle containere med borekaks vil lagres i påvente av tømming. Alle transportcontainere for borekaks som mellomlagres ved anlegget vil være lukkede slik at det ikke vil forekomme lekkasje eller oversvømmelse på grunn av oppsamlet regnvann. Lagerområdet vil ha sentral drenering. Tillatelsen gjelder også mottak, omemballering og videresending av inntil 1000 tonn farlig avfall stykkgods per år. Dette inkluderer de typene farlig avfall som er omfattet av kapittel 11 om farlig avfall i avfallsforskriften. Mottak, sortering og lagring av dette avfallet vil skje i et bygg med støpt tett dekke. Mellomlagring vil foretas i egnet emballasje og i egnede lagringsenheter, på en slik måte at fare for spredning forebygges. Alt mottatt avfall vil bli levert videre til godkjente mottaks- eller behandlingsanlegg. Høring 29. juli 2013 mottok Miljødirektoratet søknad og konsekvensutredning fra SAR AS. Denne søknaden gjaldt også utslipp til Førresfjorden. Søknaden ble kunngjort i Karmsunds avis og Haugesund avis. Kunngjøringen ble sendt til berørte høringsparter. Vi mottok høringssvar fra Tysvær kommune, Karmøy kommune, Fylkesmannen i Rogaland, Rent vann i Førresfjorden, Grieg Seafood, Kolnes grendautvalg, Fiskeridirektoratet, Kystverket Vest, Direktorat for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), Tysvær fiskarlag og Fiskarlaget Vest, Havforskningsinstituttet, Mattilsynet, Miljøpartiet De Grønne Haugalandet og Rogaland, hyttenaboer, 8 lokale foreninger, Friluftsrådet vest, Statens strålevern, Haugesund Seilforening, Naturvernforbundet, naboer og hyttenaboer. Høringsinnspillene som går på utslipp til vann er ikke inkludert i denne tillatelsen, og vil vurderes etter at det er gjennomført en ny resipientundersøkelse. Høringsinnspill DSB har ingen innvendinger mot søknaden under forutsetning av at virksomheten legger forskrift om håndtering av farlig stoff til grunn ved håndtering av eventuelle farlige stoffer som kommer inn under denne forskriften. 3

Fiskarlaget Vest er skeptisk til å plassere et mottaksanlegg inne i en smal terskelfjord, og ber om at bedriften i sin virksomhet ikke lyser over sjøen, og at det tas hensyn til pågående fiskerivirksomhet. Havforskningsinstituttet ber Miljødirektoratet vurdere om det er behov for å gjennomføre en ny undersøkelse av resipientforholdene. Fiskeridirektoratet bemerker at fiskeri og akvakultur ikke var tatt med i utredningsprogrammet til konsekvensanalysen, men at dette er godt belyst i konsekvensutredningen. Fylkesmannen i Rogaland peker på at SAR må ha kjennskap til strømforhold og terskler. Karmøy kommune viser til at kommunene i området ønsker næringsutvikling og allerede har akseptert at forurensning kan forekomme. De peker på at området har høy verdi som rekreasjonsområde, og forventer at Miljødirektoratet stiller strenge krav for å forhindre forringelse av fiske- og friluftsinteressene. Fosen Bygdelag ønsker ikke at SAR etablerer et anlegg for avfallshåndtering og mener utslipp av miljøgifter vil ha negativ påvirkning på miljøforhold i fjorden. Friluftsrådet Vest fremhever viktige friluftsområdet i området, og forventer en økning i antall brukere. De peker på at tunnelmasse-deponier og økt bebyggelse kan ha ført til økning i miljøgifter, og mener det bør undersøkes hvordan utslipp har påvirket vilkårene for fisk og sjødyr. Grieg Seafood Rogaland ber om at søknaden ses i sammenheng med andre utslipp til resipienten, samt at man stiller krav som sikrer mattryggheten. Haugesund seilforening viser til at fjorden brukes mye til seiling, og at det er viktig at ikke seilere blir eksponert for forurensning i kontakt med sjøen. Kolnes grendeutvalg peker på at fjorden er viktig for friluftsliv. De er positive til næringsutvikling i området, men er bekymret for SARs anlegg. De ber om at man bevarer Førresfjorden ren. Kystverket Vest forutsetter at skipstrafikken til anlegget vil innrette seg etter gjeldende regler. De synes det er positivt at utslippsledningen vil ende ved kaifront, så det ikke påvirker bruk av anker. Miljøpartiet de Grønne Haugaland og Rogaland uttrykker stor bekymring for prosjektet, og peker på at fjorden er sårbar og et viktig rekreasjonsområde. Naturvernforbundet viser til at avvikshendelser kan oppstå ved avfallshåndtering offshore, blant annet feildeklarering. De peker videre på at konsekvensutredningen har en rekke svakheter, og fraråder etablering av SARs anlegg i Førresfjorden. Tysvær kommune ber om at det settes strenge krav til drift og kontroll. Kommunen legger til grunn at tiltaket ikke vil komme i konflikt med planlagt kommunalt renseanlegg. 8 lokale foreninger krever at Miljødirektoratet avslår SARs søknad om utslipp til Førresfjorden. 4

Aksjonsgruppa Rent vann i Førresfjorden påpeker den operasjonelle risikoen ved etablering av anlegget, og fremhever avvik med andre av SARs anlegg. De har stor mistillit til SAR, og er kritisk til om en reell konsekvensutredning er gjennomført. Statens strålevern har ingen kommentarer, men minner om virksomhetens rapporteringsplikt til Statens strålevern dersom det mottas og/eller håndteres radioaktivt avfall med aktivitet under deponeringsgrensene ved anlegget. Naboer og hyttenaboer påpeker at aktiviteten reduserer tilgang til friluftsliv og fiskeplasser, og at uønskede hendelser med utslipp fra skip og aktivitet alltid vil skje. Bedriftens svar på høringsuttalelser Forvaltningsmessige forhold SAR sier de vil sikre at nødvendige tiltak for å redusere risiko knyttet til brann og eksplosjon blir implementert som en del av driften på anlegget. Bedriften er innforstått med meldeplikten til DSB, samt søknadsplikten for tiltak i sjø og vil overholde dette. Bedriften sier at de har en god dialog med relevante myndigheter for alle deres aktiviteter langs norskekysten, og at de vil innordne seg de krav til kontroll og dokumentasjon av utslipp som Miljødirektoratet stiller. SAR sier at de vil følge alle gjeldende lover og myndighetskrav under bygging og driftsfasen av anlegget. SAR fremhever at de er en seriøs aktør med et sterkt miljøengasjement, de er miljøsertifisert etter ISO14001, og har en egen miljøavdeling som passer på at de når sine mål med hensyn til ytre miljø og HMS. Behandling av avfallet SAR uttaler at avfallet som søkes mottatt ved anlegget er ilandført oljeboringsavfall, og det er avfallsprodusent (operatørselskap) som skal oppgi innhold i avfallet. Bedriften uttaler at utover boreavfall/slop vil erfaringsvis det mottatte farlige avfallet i stor grad bestå av oljeforurenset masse, maling, lim og lakk, batterier, tomme kanner og fat. Noe spillolje vil også leveres, men dette vil ofte reinjiseres ute i Nordsjøen. Bedriften sier at alt avfall som mottas enten vil pumpes i land i egne rørledninger, eller bli transportert i lukkede, løftegodkjente containere. Alle lagerområder vil ha tett dekke med drenering til oljeutskiller. Bedriften uttaler videre at kjemikalier i mindre grad vil bli lagret og brukt på området, og at lagerområdet for kjemikalier vil være godkjent i henhold til gjeldende regelverk. Risiko SAR sier at etablering av anlegget kun gir lokale landskapsmessige påvirkninger til et område allerede regulert til industriformål. Bedriften kan vanskelig estimere nøyaktig antall skipsanløp knyttet til driften av anlegget. SAR mener det er en fordel å kunne levere mest mulig avfall på en plass, for å begrense transport av avfall fra petroleumsindustrien langs kysten, herunder trafikken inn og ut av havner. Bedriften peker på at mindre transport vil gi lavere klimagassutslipp. Bedriften 5

peker også på at man får en lavere risiko for ulykker dersom supplybåtene slipper å gå til havn mange ulike plasser for å levere avfall og hente nye forsyninger. Bedriften peker på at de har omfattende varslings- og beredskapsrutiner for alle sine aktiviteter. De peker på at de har et godt system for avviksregistrering, og dette benyttes både internt i egen virksomhet og for å registrere avvik mot offshorekunder. Bedriften sier at de har tett dialog med alle kunder for å forhindre avvik, og holder regelmessig kurs i farlig avfall. SAR mener det er feil å ta den gamle industriens "synder" til inntekt for å hindre moderne næringsutvikling basert på moderne miljøteknologi. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte vilkår Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkårene etter 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre, jf. forurensningsloven 11 femte ledd. I behandlingen av søknaden har Miljødirektoratet blant annet vurdert den samfunnsmessige nytten av virksomheten ved SAR AS, Gismarvik sammen med de miljømessige ulemper, og har etter en helhetsvurdering funnet å kunne gi tillatelse til den omsøkte virksomheten etter forurensningsloven. Flere høringsinstanser har kommentert anleggets beliggenhet nær en terskelfjord. Vi har i vår vurdering lagt til grunn at det er behov for mer kunnskap om resipientforholdene før vi kan gi tillatelse til utslipp til vann. Miljødirektoratet har etterspurt mer informasjon om resipient, strømningsforhold, spredning og samlet belastning, og utslipp til vann vil først vurderes dette når denne informasjonen er tilgjengelig. Noen høringsinstanser har uttalt bekymring knyttet til feildeklareringer og lagring av farlig avfall. I tillatelsen stiller vi strenge krav til lagring av avfallet, både knyttet til deklarering, krav til lagringsområdet og sikkerhet. I flere av høringsinnspillene ble det etterlyst krav fra Miljødirektoratet om dokumentasjon på dagens forurensningstilstand. Dette er lagt til grunn i avgjørelsen om å kun behandle søknad om etablering og drift. Vurderinger etter naturmangfoldloven Naturmangfoldloven krever at beslutninger også skal være begrunnet ut fra hensynet til naturmangfoldet der dette er relevant. Beslutningen skal enten være basert på vitenskapelig kunnskap jf. 8, eller dersom dette ikke finnes, på "føre var-prinsippet" jf. 9. Naturmangfoldet gjelder arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse, økologiske tilstand og effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskap skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Flere høringsparter har uttrykt bekymring for påvirkning på friluftslivsmulighetet, og i følge Naturbase finner man viktige hekke- og beiteområder i den ytre delen av Førresfjorden. Da området er regulert til industriformål, forventer vi ikke at mottak og mellomlagring av farlig avfall skal føre til endringer i artsmangfold eller forringelse av vekst- og levevilkår for fisk, fugl eller andre marine bestander eller populasjoner. 6

Konklusjon Miljødirektoratet gir tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for SAR Gismarvik, og gir tillatelse til lagring av 4000 tonn borekaks, 2600 m 3 annet borerelatert flytende avfall, 2000 m3 annet farlig avfall i bulk og 1000 tonn farlig avfall stykkgods. Vi gir også tillatelse til lagring av 3000 tonn næringsavfall. Tillatelsen gis med hjemmel i forurensningsloven 11. I tillatelsen stiller vi strenge krav. Dette gjelder både for mottakskontroll, lagring av avfallet, krav til kompetanse, støy, risiko og beredskap. Ved fastsettelse av de krav som denne tillatelsen omfatter, anser Miljødirektoratet det som lite sannsynlig at den omsøkte virksomheten vil gi spesielle ulemper for miljøet, eller føre til negative virkninger for andre samfunnsinteresser i nærområdet. Nærmere om de enkelte vilkår: Finansiell sikkerhet Virksomheten skal stille økonomisk sikkerhet for kostnader med å ta hånd om alt farlig avfall ved virksomhetens anlegg ved nedleggelse, stans eller ved betalingsproblemer. Sikkerhetsstillelsen skal dekke de kostnader som maksimalt kan tenkes å oppstå sett i lys av hvilke typer farlig avfall som anlegget kan motta jf. pkt 1.1 og de mengder farlig avfall som lovlig kan lagres jf. pkt 3.3. Sikkerhetsstillelsen skal skje i form av pant for Miljødirektoratet i sperret bankkonto med et innbetalt beløp tilsvarende det beløp som skal sikres eller ved en løpendepåkravsgaranti fra bank utstedt til Miljødirektoratet på tilsvarende beløp. Beregning av finansiell sikkerhet skal sendes Miljødirektoratet for godkjenning innen en måned etter at byggesak er ferdig behandlet. Lagring av farlig avfall Farlig avfall skal lagres på en slik måte at det ikke oppstår forurensning. Lagret farlig avfall skal til enhver tid ha tilstrekkelig tilsyn. Mottatt avfall skal ikke lagres lenger enn 12 mnd. Detaljer om krav til lagring er spesifisert i tillatelsen. Støy Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride fastsatte grenser. Bedriften skal ha et støysonekart for egen virksomhet, som skal vise røde og gule soner (jf. T- 1442) og støygrensene i tillatelsen. Støysonekartet skal sendes Miljødirektoratet og kommunen innen en måned etter at byggesak er behandlet. Støysonekartet skal holdes oppdatert. Energiledelse Bedriften skal ha et system for energiledelse i bedriften for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift. Systemet for energiledelse skal inngå i bedriftens internkontroll, jf. vilkår 2.5. og følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse. Systemet skal være etablert innen 1. juni 2014. 7

Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Vilkår i tillatelsen Beregning av finansiell sikkerhet Etablere støysonekart 1 måned etter at byggesak er behandlet 1 måned etter at byggesak er behandlet Etablere system for energiledelse 1. juni 2014 10.1 Gebyr Vi viser til forurensningsforskriften kapittel 39 om innkreving av gebyr til statskassen for vår konsesjonsbehandling. Vedtaket om ny tillatelse. Søknaden er plassert under gebyrsats 4, jf. forurensningsforskriften 39-4. For behandling av søknad om mottak og mellomlagring tilsvarer det et gebyr på 20 600. Vi vil ettersende faktura med innbetalingsblankett. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Behandling av søknad om utslipp til vann vil også omfattes av en gebyrordning. 2.6 9 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker. En eventuell klage skal sendes til Miljødirektoratet. Vi har sendt kopi av dette brev med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Det blir også kunngjort på Miljødirektoratets nettside og i lokalavisene. Hilsen Miljødirektoratet Ingvild Marthinsen seksjonsleder Norun Reppe Bell rådgiver 8