Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd
Prosjektorganisering 1 professor, 1 post-doc stilling, 1 stipendiat 3-delt prosjekt: Intervjuer med personal i hjemmetjenesten Spørreundersøkelse av eldre som bor hjemme og mottar hjemmetjenester Kvalitative dybdeintervjuer av eldre som bor hjemme og mottar hjemmetjenester
Mål for prosjektet Utvikle kunnskap om hvordan eldre som mottar kommunale hjemmetjenester, handler og deltar i dagliglivet Hvordan personalet arbeider for å støtte den enkeltes deltakelse
Bakgrunn Lite kunnskap om hvordan eldre erfarer deltakelse i hverdagslivet og når de mottar hjemmetjenester Lite kunnskap om hvordan hjemmetjenesten forstår eldres deltakelse Er det et misforhold mellom forståelsene? (Foto; Jonny Olsson)
Metode Kvalitative dybdeintervju (1-2 timer) hjemme hos personen Utvalg 10 eldre hjemme boende personer, 8 kvinner, 2 menn Variasjon i hjelpebehov (IPLOS score), alder (72-89), bolig, sosial situasjon, hjemmetjeneste (etter hvert et utvalgskriterium; lite nettverk, ensomhet) Analyse Konstant komparativ metode (Charmaz, 2006) 2 artikler En om hvordan de eldre forstår deltakelse i hverdagen generelt (er sendt til review. Forfattere; A.E. Witsø, Kjersti Vik, Borgunn Ytterhus) En om deltakelse med hjemmetjenesten med spesielt (under arbeid)
Deltakelse i hverdagslivet en verdibasert prosess; opprettholde stolthet og verdighet, aktivt forholde seg til endret kapasitet justere seg og omgivelser Å drive seg selv fremover Å følge hverdagslivets rutiner og mønster Å stadig prøve og streve etter å klare seg selv Å innrette seg praktisk i hverdagen Å ta sin plass; hjemme, i nabolaget og i familien Å gjøre hjemmet til et meningsfylt sted kontinuitet og tilhørighet Å holde kontakten med verden der ute Å være et likeverdig familiemedlem
Å følge hverdagslivets rutiner og mønster Å gjøre det man pleier å gjøre, på samme vis hver dag; personlig stell og pleie, måltidsrutiner, høre/se nyheter, lese avisa, hvile seg, dra på dagsenter Besøkene av hjemmetjenesten inngikk i den daglige rutinen jeg står opp om morran og går på badet selv (..) jeg står ved vasken og vasker meg. Så lager jeg meg frokost, enten havregrøt eller to skiver brød også te. Så kommer hjemmetjenesten rett etter frokost og hjelper meg med støttestrømpene. Jeg står opp tidlig, skjønner du, vanligvis sju, halv åtte. Jeg liker å stå opp tidlig, og når jeg blir trøtt så går jeg bare inn der og setter meg i lenestolen, ser på tv, tar en lur og ser på tv igjen (Elisabeth, 84) Bryte mønsteret viktig skape variasjon og litt spenning i hverdagen
Å stadig prøve og streve etter å klare seg selv - deltakelsesstrategier Den viktigste verdien; å klare seg selv å stadig prøve på tross av smerter, redusert funksjon osv bli sint/fandenivoldsk, fortrinnsvis på seg selv ta det ut på for eksempel rullatoren bli lei seg, men bare en kort stund, tvinge seg selv videre, be, bruke sin humoristiske sans det kunne vært verre finne den rette balanse for deltakelse og aktivitet ta en dag av gangen gi fra seg avgrensa oppgaver, for eksempel å betale regninger
Å innrette seg praktisk i hverdagen Flytte til lettvinte bolig løsninger (senior bolig, omsorgsbolig) Fjerne fallfeller Forebygge hjelpeløshet: avgrensa hjemmetjenester til avgrensa oppgaver/gjøremål, be om hjelp på butikken el naboen til for eksempel å åpne glass Tilpassa telefonløsninger+trygghetsalarm
Å gjøre hjemmet til et meningsfylt sted kontinuitet og tilhørighet Gjøre fritidsaktiviteter hjemme større engasjement enn hverdagsrutinene Holdt fast på aktiviteter tilpasset seg reduksjon v å hvile, ha tingene rundt seg, lett tilgjengelig Mimre i hjemlige omgivelser gjaldt også for de som hadde flyttet til annen bolig
Å holde kontakten med verden der ute Nabolaget; viktig for sosial deltakelse Senior+omsorgsboliger ga rik tilgang på møteplasser, varierte aktiviteter - valg Etablere god kontakt med naboer og beholde sine grenser Gjenkjenne og bekrefte hverandre gjennom å dele historie/være av samme generasjon, dele verdisyn, være til hjelp naboen min og jeg, vi snakker sammen hver dag, fordi vi har bestemt oss for å se til hverandre. Så hvis vi har fri på lørdager, hvis en av oss ikke skal bort, så ber vi hverandre over fra halv åtte til ti, og så er det slutt. Ja. Vi er så like at det er nesten skremmende. Jeg tror det har med å gjøre at vi ble oppdratt i en annen tid. Det ble kalt et borgerlig samfunn (Ingrid 89)
Forts. Å holde kontakten med verden der ute Regelmessig sosial kontakt ansikt til ansikt naboer og venner i særstilling De som ikke hadde lett tilgjengelig nabolag; hjemmetjenestens daglige besøk spesielt viktige Dra på butikken eller til byen kjenne på livet som rører seg Nære venner dypere vennskap, telefonkontakt jeg har en venninne (..) og her om dagen snakket vi en hel time på telefonen (ler). Å ja, det er hele livet det, vet du (..) vi har kontakt så ofte vi kan (..) og vi har skrevet til hverandre og sendt gaver til bursdager og jul, hvert år, helt siden vi gikk i fjerde klasse. Jeg kan si alt til henne (Anne, 79)
Forts. Å holde kontakten med verden der ute Ta del i sosiale fellesskap og aktiviteter utenfor hjemmet og nabolaget; frivillig arbeid, klubbmøter, kino, konserter, dagsenter, rehabilitering/behandling Kompenseringsstrategier; boken kommer, besøksvenner fra for eksempel kirkesamfunn så jeg er i kontakt med biblioteket, ikke minst det! (..) en ung kvinne kommer hjem til meg hver tredje uke, tror jeg det er, tar med seg en stor pose med bøker, intervjuer meg først slik at hun vet hva hun skal velge, så tar hun med seg bøker jeg ikke har lest, og så får jeg nye. Det er fantastisk! Og veldig morsomt å følge de nye norske forfatterne, synes jeg. Jeg får tips av bibliotekaren. Og jeg synes det er spesielt artig å følge de unge forfatterne (Mary, 82)
Forts. Å holde kontakten med verden der ute Opprettholde sosialt engasjement og å holde seg informert og oppdatert Se tv, høre radio, lese avis men som noe mer engasjert enn det vanemessige, rutinepregete
Å være et likeverdig familiemedlem Opprettholde uavhengighet og selvstendighet et felles prosjekt samarbeidet om dette Dele oppgaver seg i mellom ikke ta over fullstendig Gjøre litt om på etablerte løsninger, for eksempel be på kaffe i stedet for full middag Ta del i familieaktiviteter hjemme eller hos nær familie Holde seg orientert om barnebarn og oldebarns væren og aktiviteter Forlengelse av en selv
Hovedfunn oppsummert Generelt om deltakelse: Hverdagen består av mye mer enn besøkene av hjemmetjenesten Oppfatter ikke seg selv som passive mottakere deltakelse i hverdagslivet er mye mer enn det å motta avgrensa tjenester har mange deltakelsesstrategier Oppfatter ikke seg selv som ensomme, men de kan kjede seg og føle savn Kontakt med venner, nabolag og familien er viktigst
Noe å diskutere videre Hjemmetjenesten trenger kunnskapen om hvordan de eldre selv forstår deltakelse og hva som fremmer og hemmer den? Hvordan dra nytte av den? Trenger å utvide sine perspektiver og forståelse av sosial deltakelse, betydning av samarbeid med pårørende, naboer og andre viktige personer for de eldre? Nødvendig å utforske misforholdet mellom hjemmetjenestens ønsker for profesjonell rolle og de eldres ønsker for deltakelse?