Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider med dette forholdsvis kort tid etter forestillingen. Av erfaring vet vi at det likevel kan gå litt tid mellom forestilling og tid til etterarbeid, så vi har legger ved scenario fra forestillingen slik at læreren lettere kan «hente den fram» sammen med elevene når de skal jobbe med øvelser i klasserommet. Selv om det har blitt drevet forsøk med filosofi i skolen i flere år nå, er det nok en del lærere som ikke har erfaring med øvelser og arbeidsmåter. Vi har derfor lagt ved en kort introduksjon om arbeidsmåten (Beate Børresen: «Hvorfor skal barn filosofere?» og om strukturen i en filosofisk arbeidsøkt, «Strukturen», se eget vedlegg). Et hovedpoeng her er at selve arbeidsmåten og strukturen gir rammer som på en svært konkret måte støtter og lærer barna til å reflektere, treffe begrunnede valg og stå for valgene de treffer. Framfor en vanlig samtale har denne strukturen og arbeidsmåten klare fortrinn: den gir rom for alles deltakelse, er demokratisk i formen og har elementer av lek med klare spilleregler. Innhold I Kort om forestillingen (s. 2) II Rap fra foretillingen: Vet du hvor jeg kommer fra? (s. 2) III Øvelser, opplegg til filosofisk samtale og aktivitet (s. 3)
I Kort om forestillingen Frosk er Frosk er en interaktiv fortellerteaterforestilling med sang, rap og rytme. Fortellingen handler om Frosken som en dag oppdager at en fremmed har slått seg ned i nærheten av huset hans. Naboene liker det ikke, for den fremmede er Rotte, og rotter stjeler, det vet alle. Men Frosk vil ikke sånn uten videre tro på naboene, og han besøker Rotte. Og til naboenes store forskrekkelse, så viser det seg at Rotte er en helt annet enn naboene tror. Forestillingen tar for seg frykten for det ukjente. Og at det kan bli viktig å vite noe mer om hvem jeg er, når man møter andre som er annerledes. For hva gjør oss forskjellige, og hvorfor er det viktig at jeg er meg i fellesskapet? II Rap Vet du hvor jeg KOMMER fra? Eller VET du hva jeg heter? Jeg leter - etter svar - no n som har. Jeg trenger tips og triks Til hvordan jeg skal være Er jeg den streite, eller sære? Den lille, eller svære? Og hva VET du om hvem jeg egentlig er? Det eneste du vet, er at vi er sammen her. For JEG har et navn, en tilhørighet, et sted. Noe alle menn sker har, men som ikke alle vet. Så kanskje det er tia for å tørre ` å spørre. Å ikke bare TRO at jeg vet hvem du er. Nei, ikke bare tro at jeg vet hvem du er.
III Mål Øvelser, opplegg til filosofisk samtale og aktivitet Et etterarbeid som engasjerer alle elevene og som går utover at noen sier hva de syntes eller tenkte. Elevene skal ta stilling og undersøke det som blir sagt nærmere. Bruk tenkepauser, ta stilling og terning/lappetrekking for å spre ordet, dvs at alle skal komme til orde. Generelt: lag ark hvor oppgaven står og som elevene kan tegne og skrive på. Da er det lettere for elevene å huske egne ideer og det blir større mangfold i det som sies. Arkene kan også samles inn. De kan henges opp i klasserommet, læreren kan renskrive spørsmål, påstander og forslag fra arkene og henge det opp i klassen. Og arkene kan brukes i vurderingen av elevenes innsats i arbeidet. Da får man med flere enn dem som har lett for å snakke. Øvelse 1 Hva er en fremmed? Spørsmål: Hvordan ser en fremmed ut? Tegn og skriv. Snakk med de andre om: Kan en du kjenner være en fremmed? Kan en fremmed se ut omtrent som deg? Hvordan vet man om en fremmed er farlig? Kan du være en fremmed? Når blir en fremmed en du kjenner? Øvelse 2 Hva er en kjent? Hvordan ser en kjent ut? Tegn og skriv. Snakk med de andre om:
Kan en kjent bli en fremmed? Øvelse 3 Hvorfor er det lett å være redd for det som er fremmed?/hva gjør det fremmede skummelt?/grunner til å være redd for det fremmede. Skriv ned tre grunner til å være redd for det som er fremmed. Øvelse 4 Hva kan vi gjøre når vi er redd for det som er fremmed? Ta utgangspunkt i barnas forslag fra forrige øvelse. Legg eventuelt til noen egne eksempler, for eksempel for å få større bredde (ikke for å lede barna inn på riktig svar ) Øvelse 5 Gulvøvelse. Hvem er fremmed? (Evt. Hvorfor skal vi være redde?) Ha et tau på gulvet. På den ene siden en lapp hvor det står kjent, på den andre siden en lapp med fremmed. Ha kort med eksempler på personer og ting som kan være fremmed, og be elevene gradere dem. Eksempler: Mamma, bestemor, fettere, ungdomsskoleelever, statsministeren, kongen, naboen, en man aldri har møtt før, en figur fra barnetv, en med annen hudfarge enn meg, en som er eldre en meg, en gammel mann/dame, Eller kanskje på denne måten: Hvorfor kan vi være redde for...... mamma... bestemor... en tenåring/en i niende klasse... en politimann... en som er syk... en som er funksjonshemmet
... naboen... en tigger osv. Elevene kan trekke et kort med ett forslag og skal tenke ut en grunn til å være redd for vedkommende. Elevene skal høre på hverandre og skal sammen avgjøre om det er en god grunn + hvis det er det om det er noe man kan gjøre med det slik at man ikke behøver å være redd. Noe tilsvarende på et ark: En sirkel hvor det står meg. Streker ut fra sirkelen med personer/figurer som i listen ovenfor. Under hvert navn skal det være plass til å skrive én ting som gjør den personen forskjellig fra meg og én ting som gjør den personen lik meg. Øvelse 6: Meg selv La barna ta stilling til påstandene under. Les en påstand høyt, ha en kort tenkepause. De som er enige kan reise seg eller gå til et bestemt sted i rommet. Velg en eller flere som skal begrunne standpunktet sitt. Spør eleven: Hvordan tenkte du? 1. Jeg er meg, selv om jeg har et annet navn. 2. Jeg er meg, selv om jeg får en bror. 3. Jeg er meg, selv om jeg blir sju år. 4. Jeg er meg, selv om jeg flytter til et annet sted. 5. Jeg er meg, selv om jeg blir en gutt/jente. 6. Jeg er meg, selv om jeg blir en katt. 7. Jeg er meg, selv om jeg klipper håret. 8. Jeg er meg, selv om jeg får en annen hudfarge. Variant: Ha påstandene i en boks, la en elev trekke og lese påstanden høy/læreren leser. Gi eleven tid til å tenke og deretter ta stilling. Be eleven forklare hvordan hun tenkte. Spør de andre om man kan tenke annerledes eller på hvilken måte det var en bra begrunnelse.
Øvelse 7 Meg selv på innsiden og utsiden Dere trenger: én tom melkekartong hver, blader/aviser til å klippe i, sakser og lim. Øvelse 8 Hvem/hva er jeg på utsiden? Klipp ut bilder og lim på utsiden av kartongen det du tror andre kan se av den du er. Hvem er jeg på innsiden? Klipp ut bilder og lim på innsiden av kartongen bilder som viser den du vet du er selv. Snakk sammen: Er det noe på innsiden du skulle ønske var synlig på utsiden? Meg selv En måte jeg er lik andre (i klassen?)... En måte jeg er annerledes fra andre (i klassen?)... En ting jeg er god til... Noe jeg kan som kan være til hjelp for andre.... Øvelse 9 Samarbeid Ha lapper med ting man kan gjøre sammen for eksempel: gå tur, leke (en konkret lek), bygge hytte, lage mat, lekser, husarbeid, finne fram til steder, tenne bål osv., eventuelt ha med et konkret prosjekt dere driver med/skal starte på skolen, eller ha med ting som ble nevnt i forestillingen. Ha lappene i en boks.
La elevene trekke en lapp for deretter å skrive ned en ting de kan gjøre/en måte de kan delta på. Lag en liste sammen over ting hver enkelt kan gjøre. Sjekk listen sammen og finn ut om dere har nok for få til noe på en bra måte. Finn eventuelt ting som mangler og finn ut om det er mulig at noen kan gjøre det eller om alle/noen kan lære seg det. Øvelse 10 Sammen og alene Hva gjør jeg best alene? / Hva kan jeg bare gjøre alene?... Hva gjør jeg best sammen med andre? / Hva kan jeg bare gjøre sammen med andre?... Øvelse 11 Hva vet vi om andre? Hva kan vi vite om andre før vi blir kjent med dem? Hva vet vi om noen når vi...... hører navnet deres?...... vet hvor gamle de er?...... får vite hvor de er fra?...... hører stemmen deres?
...... ser dem?... annet?