ung m a r s 2 0 0 9 : 1 & fri n o v e m b e r 2 0 0 8 : 4 Bør 16-åringer få stemmerett? Plateslipp: Hank & Mari Ungdom i gateopptøyer Fabrikken for og av ungdom Norges rareste klubbnavn?
Vi har kommet langt sammen! Anes februar tips: Sola og våren er på vei og det er også Fritidsklubbens dag. Les artikkelen om dagen i dette bladet og start planlegging av aktiviteter allerede nå! Bruk muligheten til å feire dere selv og alt det flotte dere gjør! La omverdenen få vite om alt det fantastiske klubbene står for! Det er igjen et nytt år med nye muligheter. Samtidig er vi på vei ut av en Landstingsperiode og inn i en ny. Dette fremtvinger en refleksjon omkring organisasjonens status. Har vi kommet dit vi hadde tenkt å komme i løpet av de siste to årene? Lovfesting har vært kanskje den viktigste politiske saken gjennom hele perioden, og i skrivende stund sitter vi og venter på ekspertutvalgets rapport som skal foreligge i midten av februar. Vi er selvsagt spente på resultatet og håper mange av dere der ute også vil ta tak i rapporten når den foreligger, og hjelpe oss til å få i gang debattene slik at det ikke blir bare et dokument i en skuff. Landskonferanse var et annet mål vi satte oss vi skulle få i gang igjen denne tradisjonen med å samle klubbarbeidere til en fagkonferanse på høsten. Det klarte vi, med brask og bram i 2008. 280 klubbarbeidere deltok på en konferanse som fikk svært gode tilbakemeldinger og evalueringer. Kurs var et satsningsområde for perioden. Vi har revidert kursene og skolert en gruppe kursholdere, slik at vi nå har ressurser til å holde kurs i hele landet og håper på stor respons på vår nylig utsendte kurskatalog. Videre har det vært en periode der vi har gjennomført både små og store prosjekter, der det største av dem nå er inne i sin avslutningsfase. Resultatene av Kvalifiseringsprosjektet skal presenteres på Landskonferansen høsten 2009, og vi håper selvsagt på stor oppslutning og bred deltakelse også på dette arrangementet. Nå går vi altså mot et nytt Landsting. Her skal kretsene samles og stake ut kursen for de neste to årene. Det skal velges et nytt styre som skal sørge for at målene nås også i den kommende perioden. Det er her vi får tilbakemeldinger på innsatsen i den foregående perioden, og klare meldinger om hva som skal skje i den kommende. For undertegnede er dette også siste lederartikkel, i alle fall for en god stund. Jeg går ut i svangerskapspermisjon, men vil bli erstattet av Pål Solberg. Det er vemodig og litt rart å skrive avskjedsord som dette, men når jeg ser tilbake på hva vi har oppnådd kan jeg også si at jeg er stolt av oss. Men vi har potenisale til å komme enda lenger. Så for dere som skal gå inn i den nye Landstingsperioden, om det er som kretsrepresentanter, styremedlemmer, klubbrepresentanter eller ansatte i organisasjonen vil jeg bare si: Lykke til! Måtte alle de gode kreftene ta dere langt av gårde! Ane Hammerø, daglig leder i Ungdom & Fritid Ungdom & Fritid er en demokratisk barne- og ungdomsorganisasjon for brukere, ansatte og frivillige i kommunale og kommunalt støttede åpne fritidstiltak, slik som fritidsklubber og ungdomshus. Tiltaket skal være åpent for alle i aldersgruppen, og ikke bare for spesielle grupperinger. Utgiver Ungdom & Fritid Redaktør Ida Schmidt Nygaard info@ungogfri.no Grafisk form Maria Andersen, Zwoopy Mediahouse AS Trykk Lundblad Media as Ungdom & Fritid Grønland 10, 0188 Oslo Tel 22 05 77 00 Faks 22 05 77 01 post@ungogfri.no ISSN: 1504-7717 innhold 3 Coming up: Fritidsklubbenes dag! 4 Bør 16- åringer få stemmerett? 6 Ung&Fri i ny drakt 7 Skjønner du hva jeg mener? 8 Hank & Mari slår et slag for hverdagshelten 10 Holmliaungdommer om opptøyene i Oslo 12 Ungdomsfabrikken 14 Norges rareste klubbnavn? 15 What s up!? 17 Vi vil ha lov! 18 Filmlisens i klubb 20 Oppslagstavla 21 Nye ansikter i sekreteriatet 22 Vi deler ut millioner!
Slå et slag for klubben din - vinn fete hettegensere! Det er igjen tid for Fritidsklubbenes dag og i år trenger vi din hjelp! Legg hodene i bløt og kom opp med et treffende og kult kampanjeslagord til årets markering. De som kommer opp med det beste slagordet vinner klubbgensere til hele klubbstyret. Tekst: Ida Schmidt Nygaard Like sikkert som at vårsola smelter siste rest av snø, er det tid for Fritidsklubbenes dag siste lørdag i april. I år er det 25 år siden fritidsklubbenes dag ble markert for aller første gang. I år vil vi gi klubbene muligheten til å ta en skikkelig fest og til å vise seg frem i lokalmiljøet. Ungdom & Fritid mener jubileet er en flott mulighet til å arrangere happenings, stands, konserter og teaterforestillinger. Vi skaffer dere kampanjemateriell- dere må selv finne på de gode tiltakene. Noen klubber har lang tradisjon med å feire Fritidsklubbenes dag, andre har falt litt av lasset underveis. Uansett- nå inviteres alle til å feire seg selv! Hvorfor markere Fritidsklubbenes dag? Det foregår utrolig mye bra ute i klubbene. Denne dagen er en gylden anledning til å vise frem hva dere holder på med. Bruk dagen til å få politikere og lokalpresse på besøk. Husk at det er vanskelig å kutte støtte til tiltak man kjenner. Ikke minst er dette en fin måte å vise foreldre og potensielle brukere hva klubben er og hva den står for. Dette er dagen for fest, røde løpere, glitter og stas! Vinn kule hettegensere Vi lager materiell som dere kan bestille. Vi ønsker å finne et slagord som kan passe til årets kampanje og oppfordrer derfor dere der ute i klubbene til å samle alle kreative krefter. Hva er treffende for klubbene? Hva vil vi vise frem? Hvem er vi? Hva kan vi tilby? Slagordet må ikke være for langt og bør være treffende og catchy. Send forslag til info@ungogfri.no. De som sender inn vinnerforslaget premieres med klubbgensere til hele klubbstyret. (Se bilde av genseren på side 16 i bladet) Meld gjerne også inn deres gode ideer til hvordan dagen skal feires lokalt til oss. Ta bilder og skriv litt om det! Så skal vi bruke våre kanaler for å vise frem deres kreative tiltak. Fakta om Fritidsklubbenes dag: Første gang dagen ble markert var 28. april 1984 og var en nasjonal feiringsdag. Året etterpå gikk Ungdom & Fritid i Norden (UFN) inn og dagen ble markert i alle de nordiske land. Ungdom & Fritids europeiske moderorganisasjon European Confederation of Youth Club organisations (ECYC) ville etter hvert også delta i en slik markering av klubbene. Dagen ble etter hvert en europeisk markeringsdag for klubbene i Europa og feires nå over store deler av Europa. Her i landet har mange klubber lang tradisjon med å lage arrangementer på dagen. Dagen brukes som en markeringsdag en slags klubbenes 17. mai der klubbene markerer seg positivt i lokalmiljøet.
Bør 16-åringer få stemmerett? Barneombudet sier ja. Det samme gjør over 70 barne- og ungdomsorganisasjoner. Regjeringen har åpnet for en prøveordning ved lokalvalg. Bør 16-åringer få stemme, eller er de for unge? Tekst: Ida Schmidt Nygaard Nei, 16-åringer bør ikke få stemme: Leder i Unge Høyre, Henrik Asheim: - Vi vil opprettholde stemmerettsalderen på 18 år. Det er i utgangspunktet umulig å være prinsipiell på dette, og vi mener derfor at det er naturlig å sette stemmeretten og myndighetsalderen sammen. Jeg registrerer at de som ønsker å senke stemmerettsalderen gjør det ut fra et rettighetsperspektiv, at man bedømmes som voksen i andre sammenhenger. Likefullt har jeg aldri hørt noen foreslå å være fullt ut konsekvente og si at de samme menneskene som skal få stemmerett skal kunne innkalles til militæret, få kjøpe alkohol eller kjøre bil i en alder av 16. Leder i Krfu, Kjell Ingolf Ropstad: - Jeg mener vi ikke bør endre stemmerettsalderen til 16 år. Utfordringen ligger først og fremst i å få 18-åringene til å stemme, og jeg tror ikke flere vil stemme dersom de får lov til det tidligere. Det er viktig å engasjere ungdom til politikk, for eksempel i ungdomspartier og ungdommens kommunestyrer. Og vi bør bruke videregående skole på en bedre måte for å øke interesse og fokus på politikk. Leder i Senterungdommen, Christina Ramsøy: - Senterpartiet ønsker å ha samme stemmerettsalder som i dag. Vi ønsker å styrke ungdommens innflytelse på andre måter enn gjennom stemmerett. Det er i dag mange muligheter til å påvirke den politikken som føres, og det er alt for få som benytter seg av den. Vi tror at en senking av stemmeretten vil føre til at flere har retten, men at færre benytter seg av den. Gjennom ungdomsråd, bedre og mer realistisk demokratiopplæring i skolen, tettere samarbeid med de politiske partiene og skolene og bedre organisering rundt skoledebattene vil være viktig for at flere skal engasjere seg. Noen er skeptiske til å la yngre krefter komme til i valget. Noen mener 16-åringer rett og slett er altfor unge og kunnskapsløse til å avgi en reflektert og gjennomtenkt stemme. Andre synes det er på høy tid at den demokratiske ubalansen jevnes ut og at de unge kommer til i et samfunn med stadig økende antall eldre. Den nødvendige ungdomskompetansen Barneombud Reidar Hjermann er sikker i sin sak. Han mener det er naturlig at avslutningen av grunnskolen sammenfaller med stemmerett ved lokale valg. - Ungdom har kompetanse. Det året vi fyller seksten har vi gjennomført hele den grunnleggende opplæringen i Norge. Grunnskolen er det som vi tenker at alle skal gjennom for å kunne leve livet på egen hånd. Vi har alle et ansvar for å bygge gode samfunn for alle. 16-åringer har kompetanse om å være ung som vi trenger, sier Hjermann. I dag er den gjennomsnittlige førstegangsvelger 20 år og barneombudet mener kommunene vil få store demokratiske fordeler ved å senke aldersgrensen. - De fleste som har fylt 20 år har flyttet fra hjemstedet og har ofte glemt hva som ikke fungerte for unge. 16-åringer derimot er storforbruker av kommunale tjenester, og de bor fortsatt i hjemkommunen. Derfor bør de også få si sin mening. Hjermann tror det vil føre til bedre forhold for barn og unge i kommunen hvis kommunepolitikerne blir nødt til å forholde seg til 16- og 17- åringer. - I dag blir kommunetjenester og politikk i alt for stor grad styrt og bestemt av voksne, uten at unge får være med å påvirke. Klart at de taper når budsjettene skal settes da. Umodenhet i alle aldersgrupper At 16- åringer ikke er modne nok, er et argument som flittig brukes i debatten om hvem som skal få stemme, blant eldre men også av ungdommer selv. Barneombudet mener argumentet ikke holder vann. - Vi regnes som potensielle skattebetalere fra vi er 16 til 67 år. 16-åringer har plikt til å forstå og følge landets lover, de har rett til å ferdes med kjøretøy i trafikken, velge politisk og religiøst ståsted, rett til å ha sex og rett til å ta abort uavhengig av foreldrenes syn. De kan også bli valgt inn i kommunestyret eller fylkestinget. I dag sitter 15-åringer i arrest, varetekt og fengsel, som følge av et regelverk de ikke har fått være med på å bestemme. Modenhetsargumentet er heller ikke noe nytt, og har vært brukt hver gang stemmerettsalderen har blitt senket de siste 100-årene. Modenhetsargumentet holder helt enkelt ikke. Umodenhet finnes i alle aldersgrupper.
Ja! Slipp 16-åringene til urnene: Stadig flere land ser nå på å senke stemmeretten til 16-år for å motvirke den stadig økende andelen eldre. Nylig har for eksempel Østerrike avholdt de første valg med 16-åringer. I fjor åpnet regjeringen opp for forsøk med stemmerett for 16- åringer ved kommunestyrevalget i 2011. - Skal vi beholde et levende lokaldemokrati også i fremtiden, må vi ha ungdommen med oss. Jeg tror 16-åringer ved å kunne stemme ved lokalvalg, kommer fortere inn i en rolle som aktive innbyggere i lokalsamfunnene sine, sa kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa da. Til nå har 20 kommuner sagt at de ønsker å være med på prøveordningen. - Frykter at de ikke er klare Nestleder i styret i Ungdom & Fritid, Mia Dimmeldal (19) er imidlertid ikke sikker på om ungdommene bør få tilgang til urnene. Hun mener det er problematisk at majoriteten av 16-åringene ikke er fullt deltakende i alle samfunnsområdene og at deres interesseområder derfor er begrenset. - Dette kan føre til at partiene omdanner sitt valgprogram for å vinne de unges stemmer, og da ofte med overfladiske saker som ned med alkoholprisene, nei til nynorsk i skolen eller førerkort til 16-åringer. Jeg er redd for at ungdom skal legge større vekt på parabolsakene i stedet for å sette seg inn i resten av partiets program for å finne frem til hvem som representerer dem best, uttaler Dimmeldal. Hun påpeker at hun også ser fordeler ved å la 16-åringene stemme, blant annet større valgdeltakelse blant 18-åringer og økt fokus på tiltak som kommer ungdommene til gode. Likevel frykter hun at dagens 16-åringer ikke er klare for å stemme. - Desto yngre man er desto lettere er det å bli påvirket av andres meninger. Det er ikke vanskelig å mene noe uten mye kunnskap om det, men det er vanskelig å argumentere for noe man ikke vet så mye om. Dette kan lett føre til at man lar seg overbevise av andres meninger i stedet for å selv skaffe seg mer kunnskap om saken. Fakta 1814: Stemmerett til embetsmenn, byborgerskap og bønder. 1884: Stemmeretten utvides, men fortsatt var det kun et mindretall av den voksne mannlige befolkningen som fikk stemme. 1898: Innføring av allmenn stemmerett for menn. 1909: Kvinner fra borgerskapet og middelklassen får stemme. 1910: Innføring av allmenn stemmerett for kvinner ved kommunevalg. 1913: Kvinner og menn får samme vilkår for stemmerett som menn. 1920: Stemmerettsalderen senkes fra 25 til 23 år. 1946: Stemmerettsalderen senkes ytterligere til 21 år. 1967: 20-åringer får stemme. 1978: Stemmerettsalderen senkes fra 20 til 18 år. Leder i Unge Venstre, Anne Solsvik: - Unge Venstre ønsker at man skal få lov til å stemme og få lov til å stille til valg fra man er 16 år. Dette gjelder både lokale og nasjonale valg. Når man er 16 år skal man betale skatt, man kan få barn og man kan bli satt i fengsel. Dette er alle områder man ikke får lov til å påvirke før man fyller 18 år over stemmekortet. I tillegg går man på grunnskolen frem til 16 år og kan da velge vei videre i livet. Det vil si at man har den bagasjen man skal ha for å ta selvstendige valg. Da må man også kunne stemme på de som gir en det valget enn selv vil ha. Leder i Rød Ungdom, Mari Eifring: - Rød Ungdom er veldig positive til stemmerett for 16-åringer, og mener det vil være et naturlig framskritt for demokratiet dersom 16-åringer får stemmerett. Ungdom mener mye, og mange mener mye om ungdom. Når ungdom engasjerer seg blir det ofte avfeid som opprørstrang, og når de ikke gjør det blir de beskyldt for å være late og å ta ting for gitt. Det kan være vanskelig å engasjere seg når en kun møter motgang og ikke blir tatt på alvor. For ungdom blir ofte oversett når det skal fattes beslutninger i politikken. Stemmer kan ikke sankes hos ungdom, og dermed er det lett for politikere å prioritere andre velgergruppers interesser. Leder i Sosialistisk ungdom, Mali Steiro Tronsmoen: - SU støtter at 16-åringer skal få stemme. Dette er rett og slett et spørsmål om demokrati. Vi og den bevegelsen vi kommer fra har alltid jobba hardt for en utvidelse av demokratiet. 16-åringer kan dømmes etter de lovene som vedtas av de folkevalgte, og det er derfor rimelig at de får være med og påvirke hvem som er folkevalgte. For de som sier at det finnes 16-åringer som ikke er modne nok til å stemme, så vil jeg si at jeg kjenner 40-åringer som kan kritiseres for det samme. Jeg vil ikke frata alle 40-åringer stemmeretten av den grunn. Leder i AUF, Martin Henriksen: - AUF har vært pådriver for og støtta forsøksordninger med stemmerett for 16-åringer. Vi vil vente på resultatene fra disse forsøkene før vi eventuelt velger å gå inn for lavere stemmerettsalder på permanent basis. AUF jobber for at flere unge skal bruke stemmeretten sin. Vi mener at demokratiopplæring må begynne tidligere og at ungdom må få flere formelle kanaler til deltakelse og påvirkning. Det er positivt dersom forsøkene med senket stemmerettsalder bidrar til større og bredere deltakelse blant unge. Det har ikke lykkes Ung & Fri å få svar fra leder i Fpu.
Ung&Fri i ny drakt 2009 Bladet du nå sitter med i hånden er det første av fire blader som kommer ut i 2009. Som du kanskje allerede har lagt merke til, har det skjedd endringer i layouten fra 2008. Siden det første Ung&Fri gikk i trykken og til i dag har bladet gjennomgått flere kosmetiske og innholdsmessige endringer. Dette skjer nå igjen. Ungdomsblad Målgruppen til vårt medlemsblad er definert bredt. Det skal være et blad som tilbyr interessant lesning for ungdommer i klubb, for de som jobber med ungdom, men også de som er spesielt interessert i fagområdet ungdom. Dette er en stor lesergruppe som er vanskelig å nå i et og samme blad. Risikoen er at ingen innenfor målgruppen føler tilhørighet og interesse for bladet. Dette ønsker vi nå å gjøre noe med. Derfor vil denne utgaven av Ung&Fri være et av de første i rekken av blader som i større grad vil fokusere på ungdommene selv. Målet er å skrive om kulturelle og politiske hendelser, arrangementer og prosjekter som opptar ungdom, og å være best på dekningen av det som beveger seg i den norske klubbarenaen. Vi trenger din hjelp! Vi oppfordrer alle skrivelystne ungdommer der ute til å ta pennen fatt. Skriv til oss enten du har ideer til saker vi kan dekke eller om du ønsker å skrive sakene selv. Er det noe du brenner for eller har sterke meninger om? Send oss et leserinnlegg! Går du med en journalistspire i magen? Skriv en sak fra et lokalt arrangement på din klubb. Er du god med kameraet? Ta bilder fra konserter eller teaterforestillinger og send til vår redaksjon. Opptatt av musikk? Skriv en musikkanmeldelse av musikken som spilles på klubben akkurat nå. Eller kanskje du har sett en dødsbra eller grusomt dårlig film for ungdom i det siste som du gjerne vil skrive litt om? Vi tar i mot alle bidrag med stor takknemlighet! Har du spørsmål eller ønsker å bidra i Ung&Fri? Send mail til ida@ungogfri.no
SKJØNNER DU HVA JEG MENER? en ung forestilling om språk Lyst til å bli hørt fra scenen i Operaen? Vi ruller ut den røde løperen for deg! Du vil bli invitert til å være med å lage en forestilling om språk - ungt språk! Språk som brukes for å bli hørt, eller som ikke blir hørt. Språk som provoserer og lager bråk, eller språk som knytter folk sammen og bygger broer. Språket sier mye om hvem vi er. Men, hvilke muligheter har du for å bli hørt på ditt språk? Hvordan bruker du språket og hvem skjønner hva du mener? Vi er på jakt etter bidrag fra unge mellom 13 og 18 år over hele landet. Alene, eller sammen med andre, kan du lage et kunstnerisk innslag som skal brukes i en forestilling. Formen kan være rap, hardingfele, joik, film, foto, sang, dans, tekst, battle eller hva du måtte ha lyst til så lenge det kan framføres på en scene eller stilles ut. Bidragene velges ut av en jury og settes sammen til en forestilling i Den Norske Opera & Ballett i november 2009. FNs konvensjon for barns rettigheter feirer 20 års jubileum i år. Denne forestillingen vil være en markering av barn og unges rett til ytre sin mening og bli hørt (art 12), deres rett til å delta i kunst- og kulturliv (art. 31) og deres rett til ikke-diskriminering (art. 2). Samarbeidspartnere i prosjektet er Barneombudet, Den Norske Opera & Ballett, Ungdom & Fritid, UKM og Språkrådet. Vi jobber med å få det praktiske på plass, men allerede nå kan du begynne å tenke på et bidrag! En invitasjon med søknadsfrist og rettningslinjer vil bli utlyst om ikke lenge. Følg med på våre nettsider der mer informasjon vil komme: www.barneombudet.no www.ungog fri.no Husk: Temaet er ungt språk i Norge i dag. Språk kan være mye, ikke bare de ordene man bruker når man snakker.
Slår et slag for hverdagshelten
To fryktløse tyveåringer med mye på hjertet og meldeplikt hvis noen juger. Hank & Mari sparker i mange retninger, men alltid oppover. Tekst: Ida Schmidt Nygaard Foto: Ida Schmidt Nygaard, Hans Jørgen Wærner Hank drev med rap. Mari var politisk aktivist. Slik ble Hank & Mari en politisk rapduo som snart er klare med sitt aller første album Penga eller livet. Deres mål er ikke snaut. Armert med rettferdighet og kjærlighet vil de forandre verden. - Fritidsklubb var en av de første tingene som fikk meg til å tenke politisk. Da jeg var yngre så jeg klubber som konstant var i kamp mot nedleggelse, forteller Hank. Men det er andre ting de to rapper om når de spiller inn plata si. - Vi blir provosert av det meste. - Krig! sier Hank. - Nazister, mannsjåvinister og politikere, sier Mari. - Kort oppsummert: Folk som juger. Det er sånn de alle holder på. Skylder på andre og juger fordi det de egentlig holder på med ikke tåler dagens lys. Løgn og penger styrer verden, sier Hank. - Elsk oss eller hat oss Hank & Mari har hatt konserter på fritidsklubber fra Aust-Agder til Troms, på Storås- og Hagefestfestivalen og for store deler av organisasjonsnorge. - Vårt viktigste mål er å spre engasjement. Påvirker vi én av de som kommer på konsertene våre, er jobben gjort, sier Mari. - Det betyr ikke at alle må være enige med oss. Beste er om de er det, men nest best er om de hater oss. Da bryr de seg i det minste. Likegyldighet er verst, mener Hank. For de to er det viktig å skrive tekster med innhold og de bruker enhver anledning til å komme med et budskap. Stikkord er frigjøring, slutt på seksuell trakassering og økt miljøbevissthet. Ingen skal tjene penger på våpenproduksjon, dop eller prostitusjon. - Vi vil ha norske soldater ut av Afghanistan, vi vil at oljeutvinninga skal stoppe nå, forteller Hank. - Vi vil at damer skal kunne gå hjem fra byen alene uten å være redde for å bli overfalt og at alle folk skal ha like rettigheter. Og vi vil at alle bærer like mye på skuldra, legger Mari til. - Og at ingen bærer John Fredriksen på skuldra, sier Hank. Rapperne er ikke redde for å sparke i for mange retninger. - Vi sparker bare oppover! sier de to. Heia hverdagshelten! Deres inspirasjonskilde er ingen ringere enn en av tidenes største feminister og bråkebøtter, nemlig Pippi Langstrømpe. - Hun er grunnsteinen i Hank & Mari. Pippi er grunnleggende opprørsk og hun spør alltid om hvorfor ting er som de er. Hun har ingen respekt for autoriteter og tar ingenting for god fisk, forteller Mari. Hank & Mari vil gjerne slå et slag for folket. - Det er ikke enkeltpersoner som forandrer verden, det er folk. Vi applauderer de som bruker mye av tiden sin på andre uten nødvendigvis å bli framhevet selv, sier Hank. - Sykepleiere, lærere, barnehagearbeideren, han i kassa på Supern! Vi tror på hverdagshelter, ikke superhelter, sier Mari. - Det er de vi heier på, ikke Batman, tilføyer Hank. 8. mars slippes plata Penga eller livet. Albumet er produsert av Jester, med noen beats fra Håpakk (Inna Di Lights) og Happy Team (The Afeeliated). - For det er det alt koker ned til. Hva skal styre verden? Penga eller livet? sier rapperne.
- Blir ikke tatt seriøst hvis man lager bråk Medieåret ble innledet med et kraftig fokus på ungdommer i opprør, ungdom som demonstrerer, ungdom som lager opptøyer i gatene og kaster stein på politiet. Tekst og foto: Ida Schmidt Nygaard Vi skriver 2009. Pressen skriver om ungdoms aggressive opptreden mot politiet under demonstrasjonene mot krigen i Gaza. Nærmere 200 ble brakt inn av politiet. Flertallet av disse har minoritetsbakgrunn og er født på 80- og 90-tallet. I midten av januar tar venstrepolitiker Abid Raja initiativ til et dialogmøte om og med minoritetsungdom i Litteraturhuset i Oslo. Ungdommenes, medienes og politiets rolle skal under lupen. Hvordan kan man unngå voldelige demonstrasjoner i fremtiden? På møtet stiller representanter fra ledelsen i Amnesty, Folkehjelpen, Islamsk Råd, Det Islamske forbund, Antirasistisk-senter, Oslopolitiet, konfliktrådet og redaktørene i Aftenposten og Dagbladet. Nærmere femti ungdommer møter opp. En iskald vinterkveld i februar samles et knippe ungdommer på Åsbråten fritidsklubb på Holmlia. De er med i Young Immigrant TV (YITV), i regi av Elvis C. Nwosu. Flere av ungdommene var til stede under møtet på Litteraturhuset og der filmet og intervjuet de byrådsleder Erling Lae. Filmen ble lagt ut på youtube. De er tydelig opptatt av hvordan mediene har valgt å fremstille ungdom med minoritetsbakgrunn og diskuterer gjerne hvorfor de tror minoritetsungdom er overrepresentert blant de cirka 160 som ble fraktet bort av politiet under demonstrasjonene. - Mange ungdommer følte kanskje at de nå hadde en sjanse til å bli sett og hørt og det var nok mange som deltok for å få utløp for andre ting. Det er ikke uvanlig at ungdom med utenlandsk bakgrunn opplever at de blir urettferdig behandla av politiet, sier Julian Hellstrøm (17). - Mange lager bråk for å få oppmerksomhet, sier Cristian Galdames (17). Men at de fleste ungdommene demonstrerte fordi de føler en nærhet til konflikten mellom Israel og Palestina er de fleste i gruppa likevel enige i. - Dette er religionskrig hvor mange, mange sivile dør. Muslimer i Norge kjenner nok en sterk tilknytning til konflikten, fortsetter Cristian. - Hadde jeg følt meg trakassert på bakgrunn av religionen min ville jeg også demonstrert. Problemet er at man ikke blir tatt seriøst hvis man lager bråk, tilføyer Julian. Deltar på mediaworkshops: Ungdommene møtes hver uke på Åsbråten Fritidsklubb i Oslo. 10
Ungdommene på Holmlia er ikke spesielt imponert over norske mediers håndtering av saken og mener at ungdommer med minoritetsbakgrunn til stadighet blir offer for en urettferdig fremstilling i mediene. - De blir ofte satt i et dårlig lys på bakgrunn av en enkelt person som blir intervjuet, sier Cristian. - Mediene vet godt hva som selger. Overskriftene ville ikke vært like interessante om det sto 50 NORSKE ungdommer tatt av politiet under demonstrasjonene, mener David Atarodiyan (17). Mariel Nwosu (15) er enig. - Dette ville nok ikke fått like mye fokus om det var etnisk norske ungdommer det var snakk om. Dessuten synes jeg ikke det er riktig at avisene intervjuer ungdommer og vrenger på sitatene slik de vil i stedet for å få frem det vi egentlig mener, sier hun. Intervjuet byrådsleder Erling Lae: Mariel Nwosu og Vado Diomande. - Vi må tørre å dele makten og innflytelsen Negative bilder av ungdom med innvandrerbakgrunn skaper en følelse av avmakt som preger ungdommenes selvfølelse og måte å fungere på. Det mener Elvis C. Nwosu. Mediebevisst ungdom: Elvis C. Nwosu (foran) leder mediegruppen på Holmlia. Tekst og foto: Ida Schmidt Nygaard Elvis C. Nwosu tror grunnen til at demonstrasjonene i Oslo tiltrakk seg så mange ungdommer med minoritetsbakgrunn er sammensatt. - Medienes dekning av konflikten i Midtøsten vist gjennom Al Jazeera, youtube og andre ukonvensjonelle nyhetskanaler gjorde nok et sterkt inntrykk på de unge. I tillegg må vi huske på at den digitale revolusjonen innen multimedia i dag gir mange muligheter til å mobilisere mange flere enn tidligere. Nwosu påpeker at formidlingskanalene for nyheter ikke lenger bare er NRK og TV2. I dag benyttes også sms, mms, facebook, myspace og youtube. - Dette kan være med på å forsterke det sinne og den skuffelsen som mange marginaliserte norske ungdommer med innvandrerbakgrunn føler over den grunnleggende urettferdighet som ligger i en massiv og ofte ubevisst nedvurdering av dem, sier Nwosu. Ifølge Nwosu må mange av disse ungdommene til stadighet forholde seg til negative bilder av seg selv. Bilder som har fått stilltiende aksept. - Dette skaper ofte en følelse av avmakt som preger ungdommenes selvbilde og måte å fungere på. Ungdommene må få støtte til å uttrykke både sinne og skuffelse på konstruktive måter og i det arbeidet mener Nwosu at samfunnspolitisk innsikt og forståelse er avgjørende. Han påpeker at mange norske ungdommer med minoritetsbakgrunn melder seg ut av samfunnets mainstream og etablerte arenaer. Mellom 30 og 50 prosent av alle ungdommer med innvandrerbakgrunn fullfører ikke videregående skole og har ikke jobb. I tillegg er de overrepresentert i kriminalstatistikken. - Disse ungdommene mangler tilhørighet for eksempel til en ungdomsorganisasjon. Det er ofte den samme lille gruppen av ungdommer med innvandrerbakgrunn som benyttes av forskjellige organisasjoner som bevilgningsgrunnlag. Den dagen minoritetsungdom og mainstreamungdom jobber side om side i samme organisasjon har vi kommet langt, sier Nwosu som mener det i aller høyeste grad gjelder voksne også. Spesielt er dette viktig i topptunge utvalg som BLDs fordelingsutvalg, LNU, Fagforbundet, LO og i de politiske partiene. - Vi må tørre å gi folk med innvandrerbakgrunn makt og innflytelse til å hjelpe og bidra til fellesskapet, ikke bare velge de som sier ting vi ønsker å høre eller som er rævslikkere og karrierekåte, smiler Nwosu i fullt alvor. Han mener et nødvendig verktøy for å skape gode, trygge arenaer hvor ungdom kan uttrykke seg, er å bli flinkere til å premiere gode ansatte i barnehager, fritidsklubber, ungdomsskoler og idrettslag. - Disse er med på å forebygge og fanger opp disse ungdommene. Uten mange av disse ville situasjonen vært uholdbar, avslutter Nwosu. 11
Fabrikken for og av ungdom Eyvind og Alan fra Ungdomsfabrikken 12
- Det er viktig at ungdom engasjerer seg. Vi tilbyr en form for utdannelse, sier Alan Christopher Aguilar. Han er en av fabrikksjefene på Ungdomsfabrikken. Tekst: Ida Schmidt Nygaard Med bakgrunn og ulike erfaringer fra forskjellige ungdomsorganisasjoner ønsket gjengen bak Ungdomsfabrikken å skape noe eget. Resultatet er en organisasjon som lager workshops og prosjekter for og av ungdom. Siste helg i hver måned inviterer de til kreative forum hvor ungdom får mulighet til å uttrykke seg gjennom blant annet fotografi, hiphop, design, stensil-, graffiti- og dj-kurs. - Ungdom trenger steder å utfolde seg. Vi tilbyr dette. Men vi har et krav. De må engasjere seg, forteller Alan (27). I slutten av januar gikk arrangementet Word Up! av stabelen. I løpet av en helg fikk deltakerne muligheten til å uttrykke og engasjere seg med dans, rap, musikk, debatt og foto. Fjorårets tema var rasisme, noe som resulterte i både en manifest mot rasisme, debatter og ikke minst en fotoutstilling under Mela festivalen som ble besøkt av tusenvis av festivaldeltakere. Årets tema er respekt. - Ungdommene møtes til samtale og debatt rundt temaet og deretter bruker de det som utgangspunkt i de ulike workshopene, sier Eyvind Odland (25). Mellom fem og ti frivillige unge jobber på frivillig basis i organisasjonen. Ungdomsfabrikken mottar prosjektstøtte fra ulike hold, blant annet frifond fra LNU, Norsk Kulturråd og noe fra kommunen. I dag har de ingen faste lokaler, men baserer seg på nettverk og vennetjenester. Litteraturhuset, klubben på Holmlia og Teaterbåten Innvik er noen av oppholdsstedene som flittig brukes. - Målet vårt er å etablere et kulturhus i Oslo. En base for ungdom. Det finnes mange tilbud i dag, men det er ikke alle som trives med de tradisjonelle tilbudene, sier Alan. Informasjon om workshopene og andre prosjekter spres gjennom flyers, facebook og hiphopnettstedet kingsize.no. - Mye går også fra munn til munn. Vi har noen faste brukere som er flinke til å spre ordet og ta med seg venner og bekjente på arrangementene våre, sier Eyvind. Går alt som guttene vil er de selv overflødige i organisasjonen i fremtiden. Derfor er de yngste med å skrive søknader om prosjektstøtte og planlegging av arrangementer. - Målet vårt er at de yngre kreftene i organisasjonen etter hvert tar over. Ungdom vokser veldig når de får ansvar. Vi har begge deltatt på lignende prosjekter da vi var yngre og opplevde å få et eierskap til det vi var med på. Den opplevelsen ønsker vi å gi Bea og Phu på rapworkshop videre. Det er kjempeviktig å tørre å gi det ansvaret, sier Eyvind. For mer informasjon om Ungdomsfabrikken kan du besøke organisasjonens egen facebookgruppe eller gå inn på www.ungdomsfabrikken.no. Deltakere på workshop til Ungdomsfabrikken 13