Kjære Rotaryvenner! Oktober var en måned med veldig gode foredrag som spente fra Yxney-avtalen via svart arbeid og skattesvik, presseetikk, peisaften og et meget sterkt og personlig innlegg fra Tor Fevang. I tråd med RIs oppfordring om at vi som klubb må forsøke å bli mer globale i vår tilnærming til prosjekter, var dette også temaet for peisaften. Oppgaven var å ta stilling til to konkrete prosjekter og diskutere hvorvidt de var innenfor rammene av hva som forventes av oss som Rotarianere. Alternativt ble medlemmene oppfordret til å foreslå andre egnede prosjekter, eller argumentere for at vi ikke bør engasjere oss i slike prosjekter. I november utdypes de presenterete prosjektene i et klubbmøte av de utøvende parter, og Torstein Bryn har sagt seg villig til å lede en prosjektgruppe. Denne gruppen bør bestå av minimum to eller tre representanter fra vår klubb. En tilleggsgevinst ved å engasjere oss i prosjekter utover den faktiske hjelpen som ytes, er at de unge menneskene som deltar i slike prosjekter lærer mye av det. Mens vår læringskurve er for bratt nedadgående å regne, er det fortsatt håp hos den oppvoksende generasjon. Blant annet er det ikke så ueffent å lære at det er fint å være idealistisk og ville redde verden, men at det er visse måter man må gå frem for å lykkes med det. For unge mennesker å delta i et prosjekt hvor de høster erfaringer og kunnskaper i tillegg til å se at deres innsats betyr noe for andre, er en vesentlig del av et prosjekt, og kanskje den delen hvor vi har mest å bidra med. For øvrig videreføres Breiliprosjektet, og satsingen på globale fremstøt medfører ikke at vi ikke kan involvere oss i hjemlige prosjekter i tillegg. Det er som regel ikke mangel på informasjon eller manglende vilje som medfører at en del prosjekter strander på tegnebrettet; det er mangel på reell deltakelse. Petter Christoffersen har derfor krav på å bli hørt, og ikke minst fulgt opp, når han påpeker at det er på tide at han får litt mer drahjelp fra klubbens medlemmer i Breiliprosjektet. Ingrid Borud har tatt utfordringen, men det er plass til og behov for flere. Det er givende å gå fra å være passiv mottaker til aktiv deltager! Etter aksjonen vekk dormende medlemmer, har fremmøtet tatt seg kraftig opp. For inneværende måned viser snittet 66,2 %, med en all time high den 10. oktober på 74,4 %. Det syder i rommet når så mange er til stede, og det er inspirerende for foredragsholderne og alle oss andre! Jeg håper vi klarer å holde trykket oppe nå som vi går inn i den gode mørketiden. Mvh, Simen Seeberg 1
Møtereferater 3. oktober: Yxney-avtalen Oppmøte 64,4 % 3-minutt: Rask gjennomgang av Picassos bilder fra før kubismen. Ingrid anbefalte Picassomuseet i Barcelona på det varmeste. Her kan man se Picassos bilder fra hans barndom og helt til hans død, og dette er verdens første Picassomuseum. Kveldens tema var Yxney og Yxneyavtalen ved Tor Homleid fra Sandefjord Venstre. Han har sagt følgende: "Med Miljøverndepartementets godkjennelse, skal det etter vedtak i Sandefjords formannskap settes opp nye stengsler på Yxney. Dette setter tolkingen av friluftsloven 20 år tilbake. Prosessen som startet som en aksjon for å rive ulovlige gjerder, har endt med fire søplekasser og en utedo på en strand som ligger 30 minutters gange fra nærmeste parkeringsplass." Homleid startet med en historisk gjennomgang: Det hele startet med at Christen Christensen pleide å gå i land på Yxney etter fisketurer, og i 1899 kjøpte han eiendommen Skogan og bygde bl.a. den "kjente" røde hytta. I 1957 kom Friluftsloven som er en formalisering av gammel sedvanerett. I 1985 kom Yxneyavtale nr. 1 som skulle regulere allmennhetens ferdsel. I 1994 overtok Kjell Ulrichsen Skogan gård med visse konsesjonsvilkår: "Allmennheten skulle ikke utestenges". I 2006: Vedtak i formannskapet om å fjerne gjerder og åpne strendene. En del av gjerdene viste seg å være ulovlig etter Friluftsloven I 2007 kom Yxneyavtale nr. 2. 6. juli: Pressemelding om avtalen, 10. august: Avtalen offentliggjøres, 21. august: Formannskapet godkjenner avtalen. Homleid kom med sine innvendinger om avtalen og påpekte mangler i den. Skal gjerdene rives eller blir disse en sperre? Norges Turistforening har satt i gang en juridisk prosess. Foreløpig har de henvendt seg til regjeringen, men de truer med rettssak fordi de mener allmennretten stenges ute med gjerder. Det ble åpnet for spørsmål og meningsytringer. Ingrid Borud 10. oktober: Elektroniske medier og etiske utfordringer (Oppmøte 74,4 %) Presidenten åpnet møtet og ønsket velkommen. Han ønsket sjåfører til TV-aksjonen 21.10.07og verter til peismøtet 24.10.07. Inger Wold hadde 3-minutt og leste en artikkel av Niels Chr. Geelmuyden; Maten plyndres for næring, om hvordan mineralinnholdet i matjorden er blitt kraftig redusert og dermed 2
næringsinnholdet og vitaminene i planter og frukt. Det ble henvist til nobelprisvinner Linus Pauling som konstaterte at enhver sykdom kan spores til mineralmangel. Kveldens foredrag var ved Trond Heum, lektor ved Sandefjord Videregående skole og Høgskolen i Vestfold, om Etiske utfordringer i mediesamfunnet. Han fokuserte på konsekvensene av medieutviklingen, også sett i lys av et demokratisk aspekt. Hvordan massekommunikasjonen har endret seg, særlig med nettet som eksponeringsarena. Hvordan kan man lovmessig demme opp for kommunikativt søppel? Presseetikk ved vær varsom plakaten, lovverket, åndsverkloven. personopplysningsloven, domstolloven. Flere spørsmål ble besvart bl.a. om Facebook sikkerhet og risiko, og etiske og moralske betraktninger omkring de teknologiske og kommersielle sidene ved utviklingen. Inger Wold 17. oktober: Skattesvik og svart arbeid Oppmøte 71,7 % Presidenten presenterte reflektant Guy Poupard, opprinnelig fra Luxemburg. Presidenten informerte også, med stor tilfredshet, om at det stiller hele 10 sjåfører til innsamlingsaksjonene kommende søndag. Infokomiteen hadde møte hjemme hos Eivind Spetalen. Bernt Lasse Berggreen holdt tre-minutt med utgangspunkt i en biografi om løperkongen Mensen Ernst (1795-1843) fra Leikanger som etter et begivenhetsrikt liv som profesjonell løper endte sitt liv i forsøket på å nå Nilens kilder. Han gjennomførte, for penger, en rekke langdistanseløp, for eksempel fra Paris til Moskva på 15 dager, fra Munchen til Hellas på 25 dager, med mer. Informasjonsrådgiver Sverre Kjær fra fylkesskattekontoret foredro rundt temaet Skattesvik og svart arbeid. Han tok utgangspunkt i etiske betraktninger om hvordan opptre som gode samfunnsborgere, og mente at samfunnsnormene har endret seg dramatisk de senere årene mht. hva vi aksepterer. Etaten arbeider målbevisst mot skolene for å heve den etiske bevisstheten hos de unge ( holdninger er mer verdt enn kroner ). Erfaringsmessig er det nesten alltid slik at ting begynner i det små, for så å utvikle seg videre. Det er beregnet at den svarte økonomien i Norge utgjør nærmere 80 milliarder årlig og for Vestfolds del mellom ½ og én milliard. Eksempler på svart økonomi er hvitvasking, hallikvirksomhet, konkursrytteri, unndragelse av inntekt fra mva., svart vaskehjelp og lignende, trygdebedrageri kombinert med svart arbeid, fakturering av varer som aldri kommer osv. Det er de vanlige menneskene som holder mye av dette i gang ved å benytte seg av tjenester som unndras beskatning. Kjær dro frem en rekke konkrete eksempler på dette. Kjærs foredrag traff på mange måter Rotarys grunnverdier i sitt foredrag. Lasse Berggreen 3
24. oktober: Peisaften Oppmøte 63,6 % Oppgave: Rotary International har forsterket fokuset på globale prosjekter. Spesielt nevnes vannprosjekter som et satsningsområde, og i morgen, 25. oktober 2007, mottar Rotary (ved President Wilfrid J. Wilkinson) FNs Humanitarian Award : in recognition of Rotary s significant efforts to provide safe water and sanitation and its commitment to sustainable development worldwide. I vår klubb har det vært diskutert hvorvidt vi bør delta i prosjekter som er innenfor RIs satsingsområder. De fleste er positive til dette, men spørsmålet er hvordan vi kan finne prosjekter som er Lokalt forankret Global virkning Motiverende Synlige Ikke for kostbare Med avgrenset varighet I den forbindelse lanserer jeg herved to konkrete prosjekter som etter mitt skjønn oppfyller de ovenstående krav. I disse prosjektene vil vi opptre som støttespillere for de som skal gjøre jobben en multinasjonal elevgruppe ved Skagerrak International School (SIS) i Sandefjord. Prosjektene kan presenteres for oss av de deltagende ungdommene på et klubbmøte snarlig hvis vi ønsker det. Oppgaven i kveld er å vurdere de to vedlagte prosjektforespørslene ut ifra Rotary Internationals kriterier, klubbens kriterier, klubbens erfaringer fra tidligere prosjekter, enkeltmedlemmenes ønsker og behov, prosjektenes tidsaspekter og økonomiske vilkår. Man står selvfølgelig fritt til å vrake det ene eller begge prosjektene ut ifra en dertil egnet begrunnelse. Hvis så blir utfallet, ville det også være fint om man kunne foreslå andre konkrete prosjekter, alternativt argumentere for hvorfor vår klubb ikke skal engasjere seg i denne type prosjekter. 31. oktober: Oppsummering fra peisaften Oppmøte 56,8 % Richard refererte fra peisaften hjemme hos Guttorm. Tema for peisaften var Internasjonale prosjekter, og hvordan vi skal forholde oss til sådanne. Vannletingsprosjekter ble nevnt som et aktuelt prosjektområde, og noe som klubben vil arbeide videre med. Samtidig kom det klart frem et ønske om fortsatt engasjement i det lokale prosjektet knyttet til Breilisenteret. Utvidet 3-min ved Tor Fevang: Det å miste et barn: Erfaringer 13 år etter Vår den gang 24 år gamle sønn omkom i brann 3. desember 1994. 4
Mine erfaringer og refleksjoner knyttet jeg til følgende temaer: SJOKKET Telefonbeskjed en lørdag kveld Budskap fra presten Ulykken Fortvilelse / sinne / hvorfor Krefter til likevel å komme gjennom det umulige Det er så mange som har opplevd det samme eller noe lignende Måtte lese alt om sorg og sorgarbeid DEN FØRSTE TIDEN ETTERPÅ Minnene siste avskjed Bildene også hilsen fra USA Det å være to Vi reagerer forskjellig i sorgen Nettverket En raus arbeidsgiver Begravelsen Musikken Vennene Naturen som kurator Møte med kollegaene Datteren nå vårt eneste barn Et rom for livet et rom for sorgen Fikk oss hund Politirapporten LIVET I DAG Tiden leger IKKE alle sår men det blir skorpe på såret Etter å ha opplevd døden på nært hold blir dimensjonene i livet annerledes Det som før var viktig kan være bagateller, og motsatt Barnebarna Flinkere til å prioritere Sett pris på det du har og let etter de gyldne øyeblikk Opplevelsen på Madeira Tor Fevang 5