sentasjon av los Rodríguez nske grammatikk benhavn, 1662). ssanse seminar.04
Rodríguez spanske grammatikk (København, 1662) Rodríguez spanske grammatikk faller selvfølgelig inn i den spanske atiske tradisjonen som startet i Renessansen, og da reiser den flere ål av prinsipiell art: Hvilken tradisjon er dette egentlig? Gjaldt denne onen bare spansk? Dessuten reiser den andre mer konkrete k spørsmål: r var det viktig for kronprins Christian (Rodriguez var hans språklærer og atikken var dedikert til ham) og andre dansker å kunne spansk i det helle på dette tidspunktet? Hvorfor ble grammatikken skrevet på latin? Og r følger den ikke den klassiske strukturen som vi kjenner igjen fra us og som ble brukt i andre grammatikker, for eksempel i Nebrijas? e grammatikken ser man gjenspeilet behovet som dukket opp i sansen for å lære språk, ikke bare spansk, men også andre viktige språk a på den tiden. Man får også et innblikk i de metodene som ble brukt i ndervisningen. Grammatikkene var imidlertid bare en av disse og man re klar over at det også ble skrevet grammatikker som tjente andre.
et vannlige synet på Rodríguez grammatikk: dríguez s grammar (1662) is a short, mentary, and traditional (e.g. with six cases) grammar written in Latin. ordic Hovdhaugen, E. (et alii). 2000. The History of Linguistics in the Countries. Helsinki:
ne faktorer for en ny vurdering: Nebrija og grammatikktypene k grammatikk for fødte: Libro I e som vil vite e i språket e som vil lære latin m spansk. Libro II Libro III Libro IV Ordo naturalis grammaticæ Delvis teoretisk og spekulativ grammatikk k grammatikk for inger: lle som ikke har k som morsmål, Libro V Ordo Praktisk og didaktisk doctrinae grammatikk
Omfanget av spanske grammatikker Teoretisk og spekulativ ammatikker 6 Praktisk og pedagogisk publisert i Spania e grammatikktradisjonen 36 1771 publisert i utlandet* is unntaket var Nebrija
ksterne faktorer for en ny vurdering: historiske og politiske koblinger til spanske grammatikker (et eksempel) o doubte point que quelques q uns ne se scandalisent, voyant que c est loir enseigner la langue de nos ennemis; mais ie les prie de croire que ay jamais pensé la faire valoir d avantage par ce moyen, ains a esté seul but de faire entendre les libres qui se trouvente en icelle, afin n lisant les Histoires de la conqueste des Indes, on voye les cruautez les Espagnols y ont exercées; qu ils considerent aussi que les plus ds capitains sont louez par les histoirens pour avoir sçeu plusieurs es de langues, et que c est en effect le moyen de descouvrir les ées de son ennemyd de l entendre parler C. Oudin, Grammaire et observations de la langve
dríguez Grammatikk: kan en person ha stått bakk? dino de Rebolledo (1597-1676) diplomat i Danmark egler da København ringet av svenskene (1659) g forfatter: La selva militar y Peter Schuhmacher Griffenfeld (1635-1699) Han oppholdt seg utenlands i årene 1654-62 (Leyden, Oxford, Frankrike, Spania og Italia). I 1663 ble han bibliotekar og arkivar hos kong Frederik III.
Interne faktorer for en ny vurdering: strukturen i Rodríguez grammatikk odríguez rammatikk De Pronuntiatione Antall sider Literarum (3) De accentu (2) Articulus (3) Nomen (5) Pronomen (5) Verbum (33) Ortografi (5) Etymologi (morfologi) raktisk og Adverbum (5) didaktisk Præpositiones (1) (53) Conjunctiones (0,5) Interjectiones (0,5) Observationes Universales de formatione (6)
Plassering av Rodríguez grammatikk Det tradisjonelle og lingvistisk-historisk synet på grammatikken. Viktige faktorer for en vurdering i et større perspektiv: ) Eksterne faktorer: 1) Grammatikktype 2) En person må muligens ha ført til at denne grammatikken ble skrevet. ) Interne faktorer: 1) Bruk av didaktiske ressurser: latin, deklinasjoner og paradigmaer
riguez grammatikk egnet seg antagelig som læreverk ine lesere (studentene på Søro Akademien og hoffet), ente til sitt formål (nemlig å læreutledninger spansk). matikken var derfor ikke tenkt som et bidrag til lingen av lingvistiske i ideer i denne perioden (i etning til de spekulative grammatikker). Vi må med re ord forstå verket ut fra grammatikkens formål og de erne påvirkningsfaktorer. med dette utgangspunktet kan vi plassere denne matikken i lingvistikkens historie. Videre håper jeg å ist hvordan på denne måten termene elementær, isjonell og skrevet på latin får en ny dimensjon.