Laksekrig. Næravisa. Hell i uhell. Kongeskipet seilte forbi Sæbø Få fikk med seg Kongebesøket i Hjørundfjorden torsdag ettermiddag.

NA Næravisa Oppkjøp kan føre til at viktige avgjørelser for distriktet blir tatt av pengesterke menn på Aker Brygge Ap-politiker, Kirsten Skare Gulla side 6 Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 10 fredag 24.9. 2004. Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Laksekrig UENIGHET: Det er stor uenighet om Hjørundfjordens fremtid. POSITIV: Ørsta-ordfører Hans Olav Myklebust er positiv til mer lakseoppdrett. NEGATIV: Petter Kirkebø i Sunnmøre Elve-eigarlag mener derimot mer lakseoppdrett vil ødelegge for laksefisket i fjorden. - UPRESIST: Kenneth Brandal i oppdrettsselskapet Pan Fish Norway synes Kirkebø er upresis og lite konkret i sin kritikk. SIDE 3 Foto: Ken Walensius Nielsen Kongeskipet seilte forbi Sæbø Få fikk med seg Kongebesøket i Hjørundfjorden torsdag ettermiddag. SIDE 14 Hell i uhell Dersom Volda Fotball rykker ned, vil de kunne spare hele 365.000 kroner. Det koster nemlig å spille i 2. divisjon. SIDE 15

2 NA Næravisa LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - fredag 24. september 2004 Vekst og vern Sunnmøre Elveeigarlag ønsker at Hjørundfjorden skal få status som nasjonal laksefjord. I verste fall betyr det at utviklingspotensialet i oppdrettsanleggene stanses. Anleggene produserer i dag mest laks, men blåskjell, torsk, kveite og andre fiskeslag vil kunne eksporteres i stor skala i fremtiden. Sunnmøre har ikke råd til å si fra seg dette potensialet. Det kan bety tap av arbeidsplasser, fraflytting og at andre regioner overtar inntekter Sunnmøre i dag nyter godt av. Næringens eksistensberettigelse ligger selvsagt i at den lærer av tidligere feil og er forpliktende i arbeidet for å hindre spredning av sykdommer. En god måte å utvikle seg på er å diskutere med dem vi er uenige med. Sunnmøre Elveeigarlag bør snakke med oppdretterne i Hjørund-fjorden i stedet for å motarbeide dem. Slik kan de sammen finne bærekraftige løsninger til fordel for alle på Sunnmøre, både grunneiere, gründere og oss vanlige folk. PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf. 22 40 50 40. Det var en gang da prinsessa fant sin prins og de levde lykkelig i alle sine dager. Sånn er det ikke lenger. De dagene er over for vanlige prinser og prinsesser, og også for de som faktisk kan smykke seg med kongelige titler. Bruddet mellom prins Joachim og prinsesse Alexandra av Danmark har sjokkert en hel, monarkifrelst verden. Eller har det egentlig det? Er det fortsatt sprengstoff i en kongelig skilsmisse? INorge ble omtrent 10 800 ekteskap oppløst ved skilsmisse i 2003. 45 prosent av Illustrasjonsfoto: Tone Fridén Det var en gang alle ekteskap blir oppløst før sølvbryllupsdagen og nesten halvparten av dem som gifter seg vil gjennomgå et samlivsbrudd. Dette betyr at det tragiske skjer selv i de beste familier, inkludert de kongelige. Historiene om Alexandra som kysset en prins som ble til en frosk, har vært mange den siste uka. Heldigvis har vi lært å ikke stole alt for mye på det sladrebladene og sladreavisene skriver. Noen av historiene virker som en form for moderne eventyr, men stadig flere ender i tragedie (eller kanskje har skilsmisse noen ganger blitt den beste løsningen selv for hovedpersonene i eventyrene). Forhåpentligvis har historiene en moral vi kan ta med oss fra en verden med glamorøse kjoler og utydelige bilder av umoralske aktiviteter. Selv om moralen er godt gjemt bak sterke farger og store bokstaver. Skal de kongelige være opphøyde forbilder? Det sliter de i så fall med. Mette-Marits turbulente fortid er bare ett eksempel. Kanskje bør heller de kongelige være som gjennomsnittsbefolkningen? Alt munner ut i et spørsmål om vi har behov for et kongehus som stort sett brukes til underholdning, og som vi ser på som helt gjennomsnittlige kjendiser. Slike har vi nemlig nok av, og svært få av dem får penger fra statskassa til å kjøpe pene kjoler og ansiktsløftinger. Av TONE FRIDÉN fridet@student.hivolda.no Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, redaktør: Paul Bjerke, vaktsjef: Birgitte W. Salomonsen Redaksjonen: Ingunn Andersen, Trine Andreassen, Borghild Berge, Tone Fridén, Johan F. Getz, Guro B. Haug, Marthe Skaar, Ken Wasenius-Nilsen, Iselin S. Møller, Jørgen R. Nesje, Birgitte W. Salomonsen, Eli Sandberg, Anders Sandbu, Linda Thommesen, Keth Øren. TA KONTAKT: Tipstelefon: 70 07 51 89, tipsfaks: 70 07 51 55, epost: neravis@student.hivolda.no. Nærnett: nett@student.hivolda.no UTGITT AV: øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

Næravisa - fredag 24. september 2004 NYHENDE 3 FISKERI Oppdrettsstrid i Hjørundfjorden Det har brutt ut strid om lakseoppdrett i Hjørundfjorden. Oppdrettssjef Kenneth Brandal i Pan Fish Norway, mener det burde være rom for utvidet lakseoppdrett i fjorden. Han får støtte av Ørstaordfører Hans Olav Myklebust (FRP). Styreleder Petter Kirkebø i Sunnmøre Elveeigarlag er sterkt uenig. Av KEN WASENIUS-NILSEN kristk@student.hivolda.no Stridens kjerne er et krav fra Fiskeridirektoratet til Ørsta kommune. Direktoratet krever rom for utvidet lakseoppdrett i blant annet Hjørundfjorden. Ørsta kommunes endelige utkast i saken vil komme i kystsoneplanen, som er under utarbeiding. Mer oppdrett - Vi er klart positive til Fiskeridirektoratets forslag. Vi vil gjerne være i Hjørundfjord-området. Det er et av anleggene med flere slike. (Foto: Linda Thommesen) mest framgang. Fjorden er allerede godt nok vernet. Brandal ser ingen problemer med at villaks og oppdrettslaks oppholder seg i samme fjordområde. -Vi har måttet tåle kraftig motbør fra elveeiere og naturvernere. Jeg mener det er plass til oss begge. Vi vil ikke ha noen konflikt. KONFLIKT: Mot Hjørundfjord går veien til stridens kjerne. (Foto: Linda Thommesen) OPPDRETTSSTRID: Dette er et av Pan Fish sine anlegg i Hjørundfjorden. Sunnmøre Elveeigarlag vil unngå Positiv ordfører - Jeg stiller meg veldig positiv til Fiskeridirektoratets uttalelse om mer oppdrett. Jeg ønsker det samme selv, sier Hans Olav Myklebust, ordfører i Ørsta Myklebust tror miljøet i fjorden vil tåle mer oppdrett, og mener at miljø og næring ikke trenger å være motsetninger i saken. -Vi må ha oppdrettsanlegg for å skape arbeidsplasser. - Oppdretterne ødelegger laksefisket - Dersom Fiskeridirektoratet og lakseoppdretterne får sin vilje, vil det ødelegge laksefisket i fjorden. Dette sier styreleder Petter Kirkebø i Sunnmøre Elveigarlag. Petter Kirkebø vil gjøre Hjørundfjorden til nasjonal laksefjord. Dette vil medføre strenge restriksjoner og vern, noe som vil umuliggjøre opprettelse av nye oppdrettsanlegg. - Det oppsto en kritisk situasjon for laksebestanden i Møre og Romsdal i 2001 og 2002. Utover 90-tallet var det økende påvirkning fra oppdrettsnæringa. Oppdretterne har uten tvil skylden for nedgangen i laksefisket. - Upresis kritikk Petter Kirkebøs kritikk av oppdrettsnæringa er upresis, ifølge Brandal. - Vi må ta oss en prat. Elveeigarlaget må være mer konkret i sine uttalelser. Å si at oppdrettsnæringa alene har skylden for nedgangen av laks på 90-tallet, er som å si industrien i Europa er grunnen til forurensning i den norske fjellheimen, sier Brandal. Fisk og smerte Forskere har lenge forsøkt å finne svar på om fisk kan føle smerte på lik linje med andre dyr, men ingen har hittil lykkes i verken å bevise eller motbevise at fisk har smertefølelse. Metodene vi bruker for å avlive oppdrettsfisk tar ikke like mye hensyn til at fisken kan oppleve smerte sammenliknet med avlivningsmetoder vi bruker for å slakte dyr som høns, kyr og sau. LT Merking av laks Etter at amerikansk forskning viste at oppdrettslaks fra Norge og andre europeiske land inneholder større mengder farlige miljøgifter enn øvrig laks, er amerikanske supermarkeder fra september 2004 forpliktet til å merke alle lakseprodukter. Det skal komme tydelig fram om laksen er vill eller oppdrettet og hvilket land den kommer fra. Flere seriøse forskere har kritisert den amerikanske rapporten som slo fast at oppdrettslaks fra Europa kan være helsefarlig, og mener resultatene er basert på utdatert forskning. LT Frisk av frisk fisk Oppdrettslaks fóret med fiskeolje er sunnere enn øvrig oppdrettslaks, og derfor sunnere å spise. En studie fra Ullevål sykehus slår fast at oppdrettslaks fóret med fiskeolje er bedre for hjertepasienter enn laks fóret med vegetabilsk olje. - Fiskeolje inneholder mye Omega-3-fettsyrer og reduserer risikoen for videreutvikling av hjertesykdommer, forteller forsker Harald Arnesen til nettstedet Forskning.no. LT Marin næringsutvikling Fiskeri- og kystminister Stein Ludvigsen anser mulighetene innen marin næringsutvikling som store. Gjennom en ny stortingsmelding vil han ta næringsutøvernes problemer på alvor, melder departementet. Stortingsmeldingen er et resultat av at Stortinget sist vinter ba regjeringen se på de marine næringenes betydning og utviklingspotensial for økt verdiskapning og bosetting langs kysten. JFG

4 NYHENDE Næravisa - fredag 24. september 2004 FISKERI Gir ikke NEDGANG: Det har vore ein dramatisk nedgang i fiskefangsten i Ørstaelva. (Foto: Jørgen Røsøvåg Nesje) Laksens flukt frå Ørsta Tal syner at fisken bortimot har forsvunne frå elvene i Ørsta kommune dei siste 30 åra. Bønder og elveeigarar er ueinige om årsaken. AV JØRGEN R. NESJE nesjej@student.hivolda.no I 1975 vart det fiska 14 373 kilo laks i Ørstaelva. Året etter var talet meir enn halvert. Og 22 år seinare var talet 275 kilo. Det er ei svært dramatisk utvikling som krev svar. Svara er det derimot vanskeleg å få. - Ingen tilfeldigheit Steinar Ose er elveeigar i Ørstaelva. Han meiner lakselusa, sur nedbør og oppdrettsfisk må ta skulda. Det er samanfallande at det var om lag i same periode som dei første oppdrettsanlegga kom, at fisken byrja å forsvinne. Den eldre garde i Ørsta fortel at dei aldri har sett så mykje smolt forlate elva som i år. Problemet er Havnesamarbeid Ålesund, Giske, Haram og Sula kommuner vil etter all sannsynlighet gå sammen i et havnesamarbeid. Havnefogd i Ålesund, Birger Flem, sier til Sunnmørsposten at målet er å effektivisere og bedre kapasitetsutnyttelsen av personell, utstyr og infrastruktur. Samarbeidet omfatter også flere fiskekaier. TF at fleirtalet aldri kjem attende. Mest truleg fordi dei sym langs landlina der oppdrettsanlegga ligg, og så blir smitta av lakselusa. Rovfiske Ose meiner at også rovfiske har medvirka til den negative utviklinga etter 1975. På den tida var det lov å bruke drivgarn, og då mangedobla fangsten seg, seier han. Han fortel også at folk fekk 20-30 fisk på ein dag. Fisken måtte brukast til gjødsel i hagane fordi ein ikkje greidde å ete unna. For reine elvar Men nokre bønder har andre teoriar. Dei meiner elvene har blitt for reine og at fisken difor ikkje trivst. For 30 år sidan rann silosaft og Kråkebolle mot barnløshet Ny kunnskap om hvordan kråkeboller befrukter hverandre kan hjelpe ufrivillig barnløse. Den grønne kråkebolla, også kalt drøbaksbollen, har sukkermolekyler på overflata som forhindrer befruktning. Forskere mener det er sannsynlig at liknende sukkermolekyler fungerer på samme måte i menneskelige kjønnsceller, og at videre forskning på kråkebollen vil kunne bidra til ny behandling av barnløshet, melder forskning.no. LT gjødsel fritt ut i elvene. No er dette forbode. Likevel har laksestammen minka. Håp i hangande snøre Ein av elveeigarane på Sæbø er Bjørn Urkegjerde. Tala i Bondalselva er like dramatiske som i Ørstaelva. Men Urkegjerde er optimistisk for framtida til elva. Dei siste åra har det vore ein auke, og i fjor var fangsten på 3 000 kilo. Steinar Ose viser også til positive resultat. Rapporten for 2004 er ikkje klar enno, men frå elvepartia Ose og Mo blir det meld om fangstauke frå året før. Samla tal er forventa å bli rundt 1000 kilo. Les mer om Ørstaelva på side 7 Dyrere laks Et kilo fersk laks kostet i forrige uke gjennomsnittlig 22,51 kroner. Dette er en økning på 22 øre fra uka før. Eksporten av laks økte også med omtrent 300 tonn. Den totale eksporten av laks lå dermed sist uke på 7175 tonn. Ifølge tallene til Statistisk Sentralbyrås ukentlige oversikt, er eksportvolumet det største siden uke 25. TF COMET: Tråleren fører gamle konkurrenter sammen i kamp mot Fiskeridepartementet Uventa støtte fra Roaldnes A/S på Valderøy og Nils Sperre A/S på Ellingsøy får overraskende støtte fra nord. Ordføreren i Torsken kommune, Hans Pedersen, ser gjerne at sunnmøringene får kjøpe tråleren Comet. - Dersom Comet får leveringsplikt til Torsken Havprodukter A/S, vil det føre til at Torsken Havprodukter A/S får økt råstofftilførsel, noe som igjen vil sikre arbeidsplasser i kommunen, sier Pedersen. - Derfor ønsker vi at Torsken Fiskeriselskap får kjøpe tråleren. Permitteringer I dag er syv av åtte ansatte ved Torsken Havprodukter A/S permittert. Med råstoff fra Comet kunne disse vært i arbeid hele året. - Da vil det også være mulig for oss å ansette flere, sier Nils Kristiansen i Torsken Havprodukter A/S.

Næravisa - fredag 24. september 2004 NYHENDE 5 FISKERI opp tråleren Comet. (Foto: Senja Maritime Kompetanse A/S) nord Nordnorsk - Selv om Torsken Havprodukter A/S er eid av sunnmøringer, har bedriften vært i over tretti år i Torsken, og derfor er den mer som nordnorsk bedrift å regne, sier ordføreren. - Nils Sperre A/S har investert i Torsken Havprodukter A/S, bygd bedriften opp og fornya den. Det spiller liten rolle for oss at eierne er i sør, sier Pedersen. Derfor jobber han nå for at kjøpet av Comet skal gå i orden. - Ordfører Hans Pedersen er en viktig støttespiller for oss i denne saken, sier Tore Roaldsnes. Departementet sier nei av prinsipp - Vi har tatt denne avgjørelsen i henhold til vår praksis, sier Bergljot Strømme Svendsen i Fiskeridepartementet. I avslaget fra Fiskeridepartementet heter det at Av fiskeriog distrikts politiske hensyn er det ikke ønskelig at det skjer en overføring av fiskeressurser, blant annet torskekvoter, fra nordnorske interesser til sørnorske. Dette er i tråd med tradisjonell politikk i fordelingen av fiskekvoter mellom Nord- og Sør-Norge. Daglig leder Tore Roaldsnes i Roaldnes A/S mener Comet i praksis bare blir overført fra én nordnorsk kommune til en annen hvis Torsken Fiskeriselskap kjøper tråleren. Da blir den flyttet fra Berg kommune på Senja til Torsken kommune på Senja, ettersom Torsken Fiskeriselskap er etablert der. - Vi tar hensyn til hvem som er de reelle eierne, ikke de direkte. I dette tilfellet blir de reelle eierne sunnmørske, selv om bedriften er lokalisert i Torsken, sier Bergljot Strømme Svendsen som behandler saken. - Vi jobber fortsatt for å få kjøpe tråleren Comet, sier Tore Roaldsnes, daglig leder i sunnmørske Roaldnes A/S etter at Fiskeridepartementet gikk imot kjøpet. Avslaget fører til at nesten alle ansatte ved fiskeforedlingsfabrikken Torsken Havprodukter blir permittert deler av året. AV GURO BERNTSEN HAUG haugg@student.hivolda.no Det er egentlig Torsken Fiskeriselskap på Senja som ønsker å kjøpe Comet. Sunnmørske Roaldnes A/S eier 42 prosent av dette selskapet, mens Torsken Havprodukter A/S eier 48 prosent. Fiskeridepartementet begrunner avslaget med nordsør-problematikken innen fiskerinæringa. Muligheter Fiskeridepartementet åpner likevel for salg av fartøy fra nord til sør i tilfeller der fartøyet er pålagt å levere råstoff til bestemte bedrifter. Dette vil Roaldsnes utnytte. - Det står i avslaget fra departementet at vi ikke ønsker leveringsplikt, men vi har aldri vært avvisende til dette, sier han. - Vi har bedt om ny behandling av saken ved at Comet får leveringsplikt til Senja-området. Saken TRÅLEREN COMET Torsken Fiskeriselskap på Senja ønsker å kjøpe tråleren Comet Roaldnes A/S på Sunnmøre og Torsken Havprodukter A/S på Senja eier til sammen 90 prosent av Torsken Fiskeriselskap Torsken Havprodukter på Senja er heleid av sunnmørske Nils Sperre A/S. Det har opp gjennom historien vært konflikt mellom nord og sør når det gjelder tildeling av fiskekvoter. er på vei tilbake til Fiskeridepartementet. - Uhørt Torsken Havprodukter A/S trenger råstoff fra Comet for å drive sin produksjon, men Fiskeridepartementet ser ikke dette behovet. - Jeg finner det svært overraskende og uhørt at departementet kan overprøve vårt råstoffbehov på den måten, sier Roaldsnes. Han hevder å kunne dokumentere at bedriften trenger tre ganger så mye råstoff som den får i dag. - Departementet har ikke foretatt noen analyse av vårt råstoffbehov så vidt meg bekjent. Jeg kan ikke se at de skulle hatt tid til å gjøre det heller. Treg forvaltning Comet hadde rettigheter til å fiske blåkveite ved Grønland, men utseilingsfristen gikk ut 15. september. - Dermed tapte vi åtte til ni millioner kroner i brutto fangstverdi. Fiskeriforvaltningen dro ut tida slik at vi mista kvoteinntektene, nå må de ikke sinke prosessen ytterligere slik at tråleren blir solgt til utlandet, sier Roaldnes. Roaldnes forteller at de også prøver å arrangere et møte med fiskeriog kystminster Svein Ludvigsen, men at Ludvigsen ikke er tilgjengelig før i midten av neste uke. PERMITTERINGER: Her ved Torsken Havprodukter A/S er nesten alle de ansatte premittert. (Foto: Vidar Bjørkli, Troms Folkeblad)

6 NYHENDE Næravisa - fredag 24. september 2004 Ap frykter storoppkjøp av oppdrettsnæringen Ap i Møre og Romsdal er skeptiske til fiskeriminister Ludvigsen sitt forslag om å heve andelen et selskap kan eie av lakseoppdrettsnæringen. AV MARTHE SKAAR skaarm@student.hivolda.no FISKERI Ap-politikeren Kirsten Skare Gulla er redd for en stadig større ansamling av kapitalsterke eiere. - Oppkjøp kan føre til at viktige avgjørelser for distriktet tas av pengesterke menn på Aker Brygge, ifølge Gulla. Uttalelsen kommer etter at fiskeriminister Svein Ludvigsen, Høyre, foreslår å heve eierskapsbegrensningene innen lakseoppdrett fra tjue til trettifem prosent. Det betyr at kapitalsterke bedrifter kan gå inn å kjøpe opp store deler av oppdrettsnæringen. Gulla er redd for at det vil føre til at viktige avgjørelser innen næringsutvikling vil skje utenfor distriktet. Hun er skeptisk til at avgjørelser skal skje på kontorer i byene og utenlands. Vi ser tendenser til dette allerede i dag med Aker Brygge kulturen. Det er en utvikling i retning av at avgjørelser tas sentralt fremfor i distriktene. Vise muskler - Hvis dette forslaget blir gjennomført vil det bli vanskeligere for mindre aktører å være en del av SKEPTISK: - Jeg frykter at Ludvigsens forslag vil føre til at det blir vanskeligere for mindre oppdrettsaktører, sier Kirsten Skare Gulla. (Foto: Privat) oppdrettsnæringen, sier Ap politiker Gulla. Hun hevder at det er viktig for utviklingen av kysten å ha mindre aktører på markedet. Knut Starheim, fylkesleder i Møre og Romsdal Høyre, mener derimot at Norge trenger store aktører for å kunne konkurrere på det internasjonale markedet. - Vi må vise større muskler i næringen for å hevde oss på verdensmarkedet. Egg uten høne Starheim hevder at begrensningene på tjue prosent har hindret kapital i å komme inn i næringen. - Mindre begrensninger på eierskapet vil føre til økt lønnsomhet for oppdrettsnæringen. Gulla er skeptisk til at kapital skal samles på få hender. Hun er negativ til at Høyre skiller distriktsutvikling- og næringspolitikk. Det er som å prøve å produsere egg uten høne. Næringsutvikling kan ikke fremmes uten at distriktene er med på det. Gigantene inntar markedet Ludvigsens forslag kan føre til flere fusjoner. Av MARTHE SKAAR skaarm@student.hivolda.no Nylig ble norske Stolt Sea Farm, en av de ledende fiskeoppdrettsbedriftene i Norge med 2500 ansatte fusjonert med nederlandske Nutreco. Det nye selskapet med navnet Marine Harvest er nå blitt verdens største produsent av laks gjennom denne fusjonen. Ludvigsen sitt forslag kan ses på som enda et skritt på veien mot større eierskapskonsentrasjoner innen den norske oppdrettsnæringen, og vil åpne for ytterligere fusjoner. Knut Starheim fra Høyre mener det er positivt. - Norge er en del av verdensmarkedet og vi må tilpasse oss deretter. Liten interesse for fiskefag i Ørsta DÅRLIG PÅGANG: Ved Folkeuniversitet i Ørsta er det liten interesse for fiskerifag. (Foto: Anders Sandbu) Folkeuniversitetet i Ørsta (FUØ) tilbyr fra denne måneden studier i akvakultur (dyrking av havet), men satsingen på dette studiet har vært minimal fra skolens side. Av ANDERS SANDBU anders.sandbu@student.hivolda.no Akvakultur har etter hvert utviklet seg til å bli en viktig næring i Norge. Oppdrett av fisk, skalldyr, alger og andre vannlevende organismer under kontrollerte betingelser, foregår i dag langs hele kysten. Studier innen havbruk er imidlertid nytt, også i kyststrøk. De som ønsker å studere akvakultur ved Folkeuniversitetet, må ha godkjent fem års praksis før de kan ta fagprøve. Dette kan for eksempel være praksis som fisker eller arbeid på oppdrettsanlegg. Det kreves ingen dokumentasjon av praksis for å avlegge teorieksamen. Eksamen arrangeres to ganger i året; juni og desember Helt nytt - Akvakultur er et helt nytt fag her ved Folkeuniversitetet, og det vil ta tid å etablere dette. Pågangen har ikke vært særlig stor til nå, og det kan nok ta ett eller to semester før man merker noen større interesse for det, sier studierektor Ruth Visnes ved Folkeuniversitetet. Visnes forteller videre at de trenger 8 til 10 stykker for å kunne sette i gang med dette faget. Foreløpig har ikke noen meldt seg på. Dårlig markedsført Hva er grunnen til den dårlige pågangen? - Vi ved FUØ har ikke markedsført akvakulturfaget særlig godt, og vi føler heller ikke at vi har kompetanse nok til å undervise i dette faget. Jeg tror imidlertid det er et behov for denne typen studier ute i distriktene, sier Visnes, som ikke kunne svare på hvilke muligheter på arbeidsmarkedet havbruksstudenter har. Bedre i Ålesund Høgskolen i Ålesund tilbyr studier innen marin biologi og foredling, hvor havbruk er en av tre spesialiseringer. Høgskulen samarbeider også med sentrale institusjoner i Møre og Romsdal, som akvaforsk og Møreforskning. - Det har vært ganske god pågang av studenter her i år. Innen akvakultur har det meldt seg på 10-15 studenter, av et opptak på i alt 30 stykker, sier Anne Stene, som til daglig er førsteamanuensis i marin biologi og havbruk ved Høgskolen i Ålesund. Stene påpeker at dette er et bredt studium med elementer av både økonomi, ledelse og kjemi. - Jeg har inntrykk av at mange får seg en jobb etter fullendt studium, men arbeidsmarkedet har strammet seg noe til. Det var nok lettere å få seg jobb innen denne type næring for et par år tilbake.

Næravisa - fredag 24. september 2004 NYHENDE 7 FISKERI - Øydelegg Ørstaelva ÅMBØHOLA: Ørstingar meiner jorda her skjuler mykje rart. (Foto: Jørgen Nesje) Fleire ørstingar meiner at det skjuler seg alt anna enn miljøvennlege ting under jordlaga i Åmbøhola. Men kommunen vil ikkje ta ansvar, og kalkar heller gravene. Av JØRGEN R. NESJE nesjej@student.hivolda.no Åmbøhola vart oppretta som søppelplass for om lag 20 år sidan. Kommunen gjorde ingenting for å unngå lekkasje av farlege stoff frå hola til elva, seier tidlegare formann i Ørsta Jeger- og Fiskeforbund Rasmus Ørstavik. Eg veit at det ligg både bilmotorar, oljefat og målingsspann der. Seinare valte kommunen å legge ned avfallsplassen, og då vart alt berre dekt til med sand og jord. No ligg alt skrotet nedi jorda. Fiskedød I 2000 fann ein minst 150 døde fisk i elva. Den offisielle årsaka var at parasitten elvemusling tok livet av fisken. Men Ørstavik meiner det var eit underleg samantreff at det var frå Åmbøhola og nedover at fisken døydde. Næravisa har også vore i kontakt med fleire kjelder som stiller seg kritiske til den offisielle versjonen av fiskedøden. Dessutan er elvemuslingen svært sjeldan og er ein truga art som er totalfreda. Kvikksølvproblem Arthur Lyngøy, veterinær i Nordvest Fiskehelse, er også einig i at kvikksølvdeponiet i Åmbøhola ikkje er bra for elva. Prøver viste svært høgt kvikksølvinnhaldet i fisken. Så høgt at kommunen meinte resultatet måtte vere feil. Det vart difor teke nye prøver, som viste eit akseptabelt nivå. Men Lyngøy meiner dette ikkje treng å bety at elva no er bra. - Dersom det ikkje har vore gjort nokre tiltak for å sikre kvikksølvdeponiet, vil det framleis lekke i elva. Dette er avhengig av nedbør. Dersom det var tørt når prøva vart teke vil mengda kvikksølv i elva vere låg. Seinare, når nedbøren aukar igjen, aukar kvikksølvinnhaldet i elva tilsvarande, seier han. Bom utan effekt På vegen ned til Åmbøhola er det ein bom som skal hindre trafikk dit. Men då Næravisa var på staden var det tydeleg at nokon har valt å køyre rundt bommen. Noko som kan tyde på at det framleis foregår avfallsdumping. Denne gong på privat initiativ. Hav og land - hand i hand Øykommunen Herøy, med sine drøyt 8 000 innbyggere, er en av Norges aller største fiskerikommuner. Hvorfor er det blitt slik? AV ANDERS SANDBU anders.sandbu@student.hivolda.no Med Sunnmørsalpene som bakgrunn og storhavet som nærmeste nabo, ligger Herøy strategisk til for utnytting av naturressurser. Kommunen, som har sitt senter i Fosnavåg, består av i alt åtte øyer, hvor seks av disse knyttes sammen med bruer. Flere av de Næravisa har snakket med, påpeker et egenartet kystmiljø i dette øysamfunnet. - Herøy kommune har lenge hatt flinke og møysommelige fiskere. Disse har gjerne begynt i det små og lagt stein på stein, sier Ole Morten Sorthe, daglig leder i Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag. Miljø er viktig Svein Gjelseth, tidligere ordfører i Herøy, mener det særpregede fiskermiljøet i kommunen har hatt sitt å si for at Herøy er blitt så store. - Samarbeidet mellom sjøside og servicevirksomheten på land har vært viktig, men også det at fiskerne her i området ikke har vært redde for å prøve ut nye ting. Det har bidratt til at vi har fått en variert fiskeflåte, som omfatter alt fra sjarker til havfiskeflåte, sier Gjelseth. Førstekonsulent Svein Arne Leine ved fiskerikontoret i Fosnavåg påpeker også miljøet som en viktig årsak til framveksten i fiskerinæringen. Dynamisk - Vi har fått et dynamisk arbeidsmiljø her, hvor den ene fiskeren lærer av den andre. Dermed er også fiskerinæringen som sådan blitt dynamisk. Man er i stand til å omstille seg raskt fra ett fiskeslag til et annet, sier Leine. Som et eksempel nevner han at mange fiskere i Herøy fra gammelt av drev med sildefiske. Da dette kollapset på 60-tallet, la mange av fiskerne om til andre fiskeslag, blant annet makrell. Fiskerinæringen har kunnet stå på flere bein. Andre nærliggende kommuner har nok ikke hatt det samme bevegelige miljøet, påpeker Leine. Utfordringer Selv om kommunen er blant Norges aller største fiskerikommuner, finnes det likevel flere utfordringer, i følge Gjelseth. - For det første har vi den minkende bestanden av kolmule. Vi må finne ut hvordan vi kan anvende denne fisketypen bedre. Det å få fisken ferskest mulig i land er også en utfordring for oss, samt det å skape flest mulig arbeidsplasser - også utenfor kommunegrensen. HERØY: Herøy kommune har tradisjon for å ivareta næringsinteresser. (Foto: Herøy kommune) Oppdrettslaks er ikke kreftfremkallende Ny, amerikansk forskning viser, ifølge IntraFish, at det er liten forskjell på PCB-innholdet i villaks og oppdrettslaks. Undersøkelsene er foretatt av Salmon of the Americas, en interesseorganisasjon for lakseoppdrettere. Bakgrunnen er en studie som ble publisert i det amerikanske magasinet Science i januar. Rapporten frarådet folk fra å spise oppdrettslaks på grunn av innholdet av PCB, en kjemisk forbindelse som kan framkalle kreft og skader på arvestoffet. TF Ikke særretter for samene Fiskeriminister og kystminister Svein Ludvigsen (H) sa i sin tale til Sametinget torsdag at han ikke tolker folkeretten om vern av naturfolk slik at den gir samiske områder særlig rett til fiske. Etter Sametingets oppfatning er fiskeri en særrettighet befolkningen i det samiske området har, ut fra sedvane og ut fra internasjonale bestemmelser om vern om urfolk. - Som fiskeriminister fastholder jeg tolkningen av at folkeretten ikke gir folk bosatt i samiske områder noen særlige historiske rettigheter til fiske, sier ministeren. BWS

OPTIMIST: R Det er ikke no men jeg ser ly 8 NYHENDE Næravisa - fredag 24. september 2004 FISKERI Ragnar Høydalsvik i Austefjorden kultiverer blåskjell: - Eg har trua på skje I mange år har Ragnar Høydalsvik fra Djuvik i Austefjorden vært med på prosjekter for å dyrke fram blåskjell. Med en god porsjon tålmodighet og langsiktig strategi ser han nå lyst på næringas framtid. AV LINDA THOMMESEN thomml@student.hivolda.no - Det er ikke alltid enkelt å få sving på noe nytt, erkjenner Høydalsvik. - Skjellnæringa har hatt mye å stri med, og jeg har hatt mye å lære. Men jeg er optimist, det må en jo være, og har trua på at kultivering av blåskjell har noe for seg. Blåskjell på bøyestrekk I kultivasjonsanlegget i Austefjorden dyrkes blåskjell på såkalte bøyestrekk. Dette er horisontale liner av tauverk som holdes oppe av bøyer. Fra disse linene henger tau eller bånd der blåskjellene sitter fes- tet. Larver som driver med vannmassene fester seg til båndene og vokser til salgbare blåskjell i løpet av et par år. Det er mange faktorer som spiller inn for at dette skal fungere og bli en suksess, men jeg ser at tålmodighet og langsiktighet etter hvert lønner seg, forteller Høydalsvik. Konsesjon og kompetanse Høydalsvik har vært engasjert i fiskenæringa i Voldafjorden helt fra tidlig på åttitallet. De siste åra har han samarbeidet med oppdretts- og kultivasjonsfirmaet Norwegian Seafarmers. - Norwegian Seafarmers har kompetansen og utstyret for kultiveringa av blåskjell. Jeg har derimot de nødvendige konsesjonene, og slik er det vi samarbeider. Enkelte har tvilt på om dette har noe for seg, men vi ser jo nå at næringa er i vekst, sier en positiv Høydalsvik. Skjellnæring i vekst Høydalsvik har talla på sin side. Eksporten av norske dyrka blåskjell har økt med 60 prosent i første halvårsperiode av 2004. Markedskonsulent Karin Olsen i Eksportutvalget for fisk slår fast at norske blåskjelleksportører i gjennomsnitt får 10 prosent bedre betalt per kilo skjell i år i forhold til i fjor. Salg og etikk - En må ha et visst volum å selge før det blir penger av det, og det er klart lønnsomheten står i fokus. Samtidig er jeg oppriktig opptatt av at dyr blir tatt godt vare på, legger Høydalsvik til. - Skjell selges levende, og vi som styrer og steller med liv, bør følge visse etiske regler. Oppdrett er mer enn penger, og jeg syns det er trist å se hvordan vår jakt etter penger går ut over dyrs ve og vel. For meg er det viktig å etterfølge dyrevennlige retningslinjer, avslutter Høydalsvik.

Næravisa - fredag 24. september 2004 NYHENDE 9 FISKERI l Blåskjell på lørdagskvelden SUNN MAT: Blåskjell er sunn mat med lavt innhold av fett og kolesterol. (Foto: Linda Thommesen) Andreas Moe (42) i Fiskebutikken i Ørsta selger mer blåskjell enn noensinne: - Det siste året har salget av blåskjell vært i kraftig vekst. Særlig yngre kunder sikrer seg delikatessen til helgekosen. Moe tror mye av forklaringen på veksten i blåskjellsalget ligger i at folks matvaner er i ferd med å endre seg. - Folk reiser mer, følger med på matprogrammer på tv og interesserer seg for nye og spennende oppskrifter. I mange av de landa nordmenn reiser til, så som Spania, Frankrike og Italia, er blåskjell og andre skalldyr vanlige innslag på menykartet. Tenk bare på spanier- nes nasjonalrett paella! Vi har ofte kunder inne for å kjøpe skalldyr til nettopp denne retten, forteller Moe. For ei suppe Og for de som syns norsk kost er mer enn god nok, kan eksotisk paella fint erstattes med vestlandske fiskesupper med lokale blåskjell. Smaken av ferske blåskjell er noe av det beste fjorden har å tilby. Selv lager jeg en nydelig fiskesuppe basert på hvitvinsdampa blåskjell og ulike grønnsaker lett frest i karri, sier Moe. Han selger opptil 80 kilo blåskjell i uka, en økning på flere titalls kilo på et års tid. Generasjonsforskjeller Moe er selv en dyktig kokk, men tror steget fra tradisjonelle fiskesupper med skalldyr til reine hovedretter basert utelukkende på skjell, kan være stort for mange. En enkel og smakfull tilberedelse er å dampe skjellene i litt hvitvin, olivenolje og løk til de åpner seg. - Jeg legger merke til at særlig yngre kunder, de under 50-55 år, tilbereder blåskjell på denne måten. Den eldre kundekretsen kjøper fremdeles fisk tidlig i uka, mens de yngre kundene er stadig mer ute etter blåskjell og andre skalldyr i helgene, konstaterer Moe. agnar Høydalsvik er nøktern optimist.- e simsalabim med dyrking av blåskjell, st på dette. (Foto: Linda Thommesen) FAKTA OM BLÅSKJELL: Blåskjell finnes langs hele kysten og ofte i store mengder som belter i fjæresonen, helst litt inne i fjordene. Blåskjell er best utover høsten med topp kvalitet og størrelse nærmere juletider. Blåskjell er en god kilde til jern, selen og vitamin B12. Blåskjell har lite, men sunt fett med stor andel av Omega-3 fettsyrer. (Kilde: www.seafood.no) POPULÆRE SKJELL: Andreas Moe i Fiskebutikken i Ørsta selger mer blåskjell enn noen gang. (Foto: Linda Thommesen).

10 HAUST Næravisa - fredag 24. september 2004 Innhentet av høsten Siste dag i September September! Sværmerske med falmet Kind, Med Flagreklæder brogede og smukke! Vi hørte dine smertelige Sukke I Løvets Raslen og i Aftnens Vind. En duftfuld Taage, Efteraarets Tegn, Hang over Aaasen og de stille Strande, Og dugged Marken med en sagte Regn;- Det var lig Fryd, hvori sig Angster blande. Ak, Høstens Gjenfærd er igjen at se, Naar Vaarens Lærker hæve sig og synge. Johan Sebastian Welhaven PLASK: Et barns glede over store sølepytter i skolegården på Øyra barneskule blir en lærers sorg over manglende klesskift. SOPPTID: Plukk sopp i naturen og ta med hjem, la det frese i pannen og sett det frem. MYE ROGN: I år er det mye rognebær og dermed også en bra eplehøst fordi rognebærmøllen holder seg unna de røde fristelsene. ALLE FOTO: MARTHE SKAAR

Næravisa - fredag 24. september 2004 NYHENDE 11 Studenthus i boks NY FASADE: Slik vil det nye studenthuset se ut fra Industrigata (Ill: Veidekke Entreprenør AS) 1000 kvadratmeter fordelt på tre etasjer og plass nok til å ta imot 550 gjester: Det nye studenthuset i Volda er en realitet. Av TONE FRIDÉN fridet@student.hivolda.no Kontrakten om byggingen av studenthuset i Industrigata 12 ble underskrevet sist fredag. Veidekke Entreprenør AS har ansvaret for prosjektet, i samarbeid med arkitekt Arve Ytre-Eide fra Ørsta. Ifølge styreleder i Samskipnaden, John Kaspersen, har de betalt 14,5 millioner for bygget og arbeidet, som skal være ferdig 15. april 2005. Heftig festuke - Vi planlegger åpning ei uke etter dette, det vil si den 22. april, sier direktør i Samskipnaden, Jan Henning Egset. Da vil det bli kombinert 20-årsjubileum for Veka og 35-årsjubileum for Samskipnaden. I månedsskiftet januar/februar vil det bli arrangert ei mini-veke, men hoveddelen av Veka vil arrangeres i april. Ifølge prosjektleder Are Halkjelsvik forhandles det også med styret i Den Norske Dokumentarfilmfestivalen om et samarbeid. Festivalen arrangeres vanligvis i slutten av april. - Ambisjonen er å få til den heftigste festuka i Volda noensinne, sier Halkjelsvik. Studentene bestemmer Det er opprettet en prosjektgruppe av studenter som skal være med å bestemme hvordan studenthuset skal se ut innvendig. - Vi tror at det er en ekstra motivasjon for disse studentene at huset faktisk blir ferdig mens de går her. Det har hele tida vært målet at studentene som går i Volda dette studieåret skal få et nytt hus, sier Halkjelsvik. Ifølge Kaspersen, som selv studerer ved høgskolen, er Volda som studiested avhengig av dette huset for å kunne nå opp i den stadig hardere konkurransen om studentene. Fortsatt kompetansesenter Samskipnaden har vært med i arbeidet med det planlagte kompetansesenteret i Volda. Det nye studenthuset vil, ifølge Egset, ikke ha noen innvirkning på hvorvidt dette senteret blir realisert: Samskipnaden har aldri vært en Bidragsytarane til festskriftet har alle ein personleg og fagleg relasjon til Sørbø. Både tematisk og sjangermessig har tekstane i festskriftet fått stor spennvidde. Her finn ein tekstar om alt frå vitskapsteoretiske grunnproblem til dyrespor i teologien. Felles for mange av bidraga er at dei på ein eller stor aktør i arbeidet og dermed vil ikke det nye huset velte planene. Tungt løft Direktør Egset innrømmer at kjøpet er et tungt løft for Samskipnaden: - Likevel har vi kommet fram til at vi ikke lenger har råd til å la være å investere i et nytt studenthus, men vi avhengig av en økning i omsetningen og aktiviteten i forhold hvordan den er på Kroa. Egset har ingen tall på hvor mange gjester det nye huset må ha hver dag for at det skal gå rundt, men han påpeker at det må pulsere hele uka. - Dette blir en utfordring å få til, sier direktøren. Planene om et eget studenthus i Volda har eksistert lenge. Det foreligger ferdige prosjekttegninger for lokaler blant annet ved Røysmarka. Joplassen ved høgskolen og Porse har også vært nevnt som alternativer. Når nyheten om at samskipnaden ønsket å kjøpe huset ble sluppet i mars, ble februar nevnt som åpningstidspunkt. Dette har altså blitt utsatt. Huset skal inneholde en 40-50 kvadratmeter stor konsertscene, galleri, kafé med mulighet for uteservering, møtelokaler, mørkerom og øvingslokaler. Resten av Industrigata 12 skal leies ut. Tidligere var det snakk om at det skulle bygges leiligheter over studenthusdelen, men det har man nå gått bort i fra. Lokalene skal leies ut som kontorlokaler og vil være klare til bruk medio september 2005. Kollegaer hyllar Sørbø Jan Inge Sørbø, professor på Ivar Aasen-instituttet ved Høgskulen i Volda, runda dei femti tidlegare denne månaden. For å heidra jubilanten har tolv kollegaer frå høgskulen gjeve ut festskriftet Mellom sann skrift og mytisk røynd. AV BORGHILD BERGE bergebo@student.hivolda.no annan måte drøftar korleis språkleg formidling pregar røynda. Dei tolv bidragsytarane er alle tilsette ved høgskulen, men ved ulike avdelingar. Stor arbeidskapasitet Dosent i nordisk litteratur, Rakel Christina Granaas, førsteamanuensis i nordisk litteratur, Geir Hjorthol og førstelektor ved avdeling for mediefag, Nora Simonhjell, Fakta har hatt ansvaret for å redigera festskriftet. I forordet skildrar redaktørane Jan Inge Sørbø som ein person med imponerande arbeidskapasitet og skrivetempo. Sørbø har mellom anna skrive bøker om den offentlege samtalen og presseetiske grunnspørsmål, teologi og litteratur, filosofen Hans Skjervheim og forfattarane Alexander Kielland, Ronald Fangen og Arnold Eidslott. Nyleg gav Sørbø også ut ei bok om den nynorske lyrikken. FORNØYD DIREK- TØR: Jan Henning Egset er stolt over å vise fram det nye studenthuset i Volda (Foto: Tone Fridén) Spennande landskap Redaktørane skriv vidare at dei i Jan Inge Sørbø møter ein mann som fører dei inn i eit spennande landskap, eit landskap som finst ein stad mellom sann skrift og mytisk røynd. Redaksjonen har ynskt å setja saman ei bok som speglar noko av det faglege mangfaldet og det vidfemnande blikket jubilanten har mot verd og tekst.

12 NYHENDE Næravisa - fredag 24. september 2004 Gjenglemt tøy får eiere På ungdomsskolen i Volda skulle de gjøre noe godt for andre denne uka. - Jeg og ei venninne fikk en ide om at vi kunne gjøre noe med alt det gjenglemte tøyet som lå rundt på skolen, sier Liisa Merd. AV ISELIN S. MØLLER mollei@hivolda.no Lisa Merd og fire andre klassekamerater, Veis Habibi, Stine Kiperberg, Mari Sivertsen og Fariba Fayyaz hadde elevenes valg denne uka. 9. klasseelevene skulle lære seg å bry seg om andre gjennom å gjøre noe godt for noen. Vasket gjenglemt tøy Liisa, Veis, Stine, Mari og Fariba valgte å vaske og sette i stand tøyet som folk hadde glemt igjen på skolen. Denne uka har klærne hengt på galleriet i aulaen på ungdomsskolen slik at de glemsomme kan finne dem igjen. - Det var slitsomt å vaske alle klærne, og vanskelig å lære og vaske klær i vaskemaskin. Men prosjektet har gått veldig bra, jeg tror mange har funnet igjen tingene sine, sier Liisa. Veldedig formål Elevene vil også gjøre noe godt for flere enn medelevene sine. De av GIR KLÆR NYE EIERE: Liisa Merd vil finne eiere til gjenglemte ting. (Foto: Borghild Berge) klærne som blir igjen når uka er over, skal gis til en innsamlingsaksjon. - Vi vil sende klærne til et veldedig formål, men har ikke bestemt oss for hvilket enda. Det finnes mange som har behov for klærne mer enn oss, sier Liisa. Populært prosjekt Elevene har fått masse ros fra skolen og rektor for initiativet. De andre ele- vene setter også pris på tiltaket. - Det er bra på to måter, både for de som får mulighet til å finne igjen klærne de har glemt, og så er det bra for de som får klærne som er igjen, sier Vegard Kile. SKO: Mange har glemt igjen sko på Volda ungdomsskule. (Foto: Borghild Berge) UTFORKØY- RING: Ein bil køyrde utfor vegen på E39 mellom Nordre Vartdal og Barstadvika ved halv sjutida onsdag kveld. Føraren, som var åleine i bilen, vart frakta til Ålesund sjukehus med lettare skadar. Bilen fekk relativt store skadar og måtte fraktast bort. Årsaka til ulukka er ikkje kjend. BB/GBH (Foto: Guro Berntsen Haug) Ørsta og Volda én kommune: - Prosessen har starta lokalt Administrasjonssjef Jarle B. Krumsvik i Volda ser helst at Ørsta og Volda blir èn kommune i løpet av tre år. AV LINDA THOMMESEN thomml@student.hivolda.no Krumsvik mener Volda kommune bør legge konkrete planer for en sammenslåing med Ørsta, og at Volda og Ørsta bør bli en kommune innen 2007. I et intervju med Radio Volda sier ordfører Ragnhild Aarflot Kalland at motivasjonen for en eventuell kommunesammenslåing bør være å bli et sterkere talerør for befolkninga i kommunene. - Målet er å dyktiggjøre tjenestene våre og bli en god samfunnsutvikler. Prosessen har starta lokalt, og det vil bli folkedebatter og diskusjoner i råd og utvalg i tida framover, sier Aarflot Kalland. Jeg regner med at administrasjonssjef Jarle B. Krumviks forslag vil få en endelig tilbakemelding over jul.

Næravisa - fredag 24. september 2004 REPORTASJE 13 VENINNEPRAT: Praten går lett rundt bordet. (Foto: Guro Berntsen Haug) Grenselaust møte Vaffellukt og lett skravling. Born som leikar gøymsle og snik i krokane. Kvinner frå fjern og nær. Det er møte i den internasjonale kvinnegruppa i Ørsta. MORO: Aina (9) og Irafel (7) stortrivst på møtet i den internasjonale kvinnegruppa i Ørsta. (Foto: Guro Berntsen Haug) AV BORGHILD BERGE OG GURO BERNTSEN HAUG bergebo@student.hivolda.no, haugg@student.hivolda.no - Det er veldig kjekt her, altså! Det er ikkje noko å utsetja på Khatol Ostawar frå Afghanistan sitt ørstamål. - Me innvandrarar treng å læra om norsk kultur og norske tradisjonar. Dessutan lærer me mykje om andre land enn Norge også. Mat og dans Den internasjonale kvinnegruppa i Ørsta er eit samarbeidsprosjekt mellom Ørsta kyrkjelyd, Ørsta Røde Kors og flyktningkontoret i kommunen. Éin gong i månaden samlast kvinnene på Røde Kors-huset i Ørsta. I kveld er det kvinner her frå Romania, Aserbajdsjan, Irak, Iran, Liberia, Albania, Afghanistan og Norge. - På møta pleier me oftast å laga mat, i tillegg til å ha andre aktivitetar som dans, song og handarbeid. Gjennom mat og dans lærer me mykje om kvarandre. Enkelte gonger har me norsk mat og dans på programmet, andre gonger liberiansk, afghansk osb. På den måten kan alle koma med bidrag, seier Aina Øyehaug Opsvik frå Ørsta kyrkjelyd. I kveld er det norske vafler på menyen. Dei fell tydelegvis i smak, for fata vert fort tomme. Den gode samtale I den internasjonale kvinnegruppa i Ørsta står samtalen i fokus. Språk-barrierane er ikkje til hin- der for at praten flyt lett. - Eg likar å vera på møte i kvinnegruppa fordi eg får veninner her, i tillegg til at eg vert betre i norsk, seier Leila Yari frå Iran. - Det viktigaste er at me pratar med kvarandre. I Ørsta er det ikkje lett å bli kjend med nye folk, så mange innvandrarkvinner set stor pris på å få koma hit, fortel Øyehaug Opsvik. Ho legg også vekt på at dei norske kvinnene får mykje igjen for å vera med. - Me vert kjende med spennande menneske frå andre land og lærer mykje om deira kulturar. Mange norske trur visst at ei internasjonal kvinnegruppe ikkje er for dei, men det stemmer ikkje. Me vil gjerne ha fleire norske på møta våre. Leik og moro Barna får også vera med når mødrene samlast. Aina (9) og Irafel (7) smiler, ler og poserer nysgjerrig framfor kamera. - Nei! Kjem vi i avisa? Aina og Irafel fniser høglydt og blir om mogleg endå meir oppspilte. Dei to jentene har saman med dei andre barna vore i aktivitet heile kvelden. Leiken kjenner heller ingen grenser. ALLSONG: Når Bente Hjertenæs dreg fram gitaren, er ikkje Torbjørg Langdal, Khatol Ostawar og Leila Yari seine om å stemma i. (Foto: Guro Berntsen Haug)

14 Da K/S Norge kom til Sæbø Kun politi møtte opp NYHENDE Næravisa - fredag 24. september 2004 Torsdag seilte kongeskipet K/S Norge forbi Sæbø. Været var grått, ingen hadde møtt opp for å vinke og flaggstengene sto tomme. Politiet var imidlertid på plass. AV LINDA THOMMESEN thomml@student.hivolda.no Politibetjentene Guttorm Hansen og Knut Petter Hovden fra Ørsta og Volda Lensmannskontor var ute på patrulje da K/S Norge passerte Sæbø i går. Det er fredelige folk her inne, så vi er ikke her for å passe på kongen. Ikke mange er klar over at kongeskipet er her heller, så dette tar vi rolig, sier Hansen. Liten interesse Kongeskipet har vært i Sæbø flere ganger tidligere, og skolebarn og andre har møtt opp med flagg og den rene 17.mai-stemning. Verken kongeparet eller gjestene skal i land, og når skipet i tillegg passerer såpass langt ute på fjorden, er det naturlig at folk ikke er så interessert i å møte opp, forklarer politibetjentene. Vestlandsvær og kaffe De tror også gråværet gjør sitt til at folk holder seg hjemme. -Det hadde vært noe annet dersom himmelen var blå og tindene ikke lå PÅ KAFE: Politibetjentene Knut Petter Hovden (til venstre) og Guttorm Hagen tok en kaffe på kai-kafeen i Sæbø mens kongen seilte sin egen sjø. (Foto: Linda Thommesen) under tykk tåke, forklarer Hansen. Han tror også dronning Sonja heller ville vist det italienske presidentparet Sæbø og Slogen i solskinn enn i regn. De to politibetjentene så imidlertid ut til å trives i gråværet. De satt inne på den lokale kafeen med varm kaffe og sjokoladekjeks. LITEN INTERESSE FOR KONGESKIPET I SÆBØ: Kun politiet var møtt opp for anledningen. (Foto: Linda Thommesen) Fakta Den engelske flykonstruktøren Sir Thomas Sopwith bygde kongeskipet K/S Norge i 1937. Den engelske marinen overtok skipet kort tid etter, og brukte det som eskorteskip under andre verdenskrig. Seinere ble det også brukt som skoleskip. I 1946 ble skipet kjøpt av Norge som folkegave til kongen, og i løpet av kort tid ble det ombygd og restaurert. I 1948 ble gaven døpt K/S Norge overrakt kong Håkon. Skipet ble i 1985 totalskadet i en kraftig brann, men er restaurert og framstår i dag i utmerket stand. Når kongeskipet ikke er på tokt, ligger det i Frognerkilen. Besøk blir ikke arrangert. Hjørundfjorden i italienske medier Mange italienske nettaviser la torsdag ut bilder fra president Ciampis ferd med kongeskipet i Hjørundfjorden. AV LINDA THOMMESEN thomml@student.hivolda.no Selv om verken presidentparet Ciampi eller vårt eget kongepar viste seg for publikum og presse under ferden, var italienske medier interessert i seilaset fra Ålesund til Hjørundfjorden. Mange italienske nettaviser la ut bilder av kongeskipet, norske fjorder og Ålesund by. Nettavisene nevner ikke at Hjørundfjorden ligger i Ørsta kommune, men forklarer fjorden som et av Norges vakreste naturområder. De omtaler også dronning Sonjas begeistring for fjellet Slogen. Tips Næravisa Tlf.: 70 07 51 89 redaksjon@student.hivolda.no Tips Nærnett Send MMS til 1986, kodeord: Volda

Næravisa - fredag 24. september 2004 SPORT 15 Ingen pokaler, mer penger: Sparer 365.000 på nedrykk SPORT FORAN ØKONOMI: Volda-leder Jørund Fet vil unngå nedrykk selv om penger kan gå tapt. (Foto: Ken Wasenius-Nilsen) Det ble langt fra noen pokaler på Volda Fotball og leder Jørund Fet i år. Det er nødvendigvis ikke bare negativt. Dersom klubben rykker ned til 3. divisjon, vil den spare 365.000 kroner neste sesong. Av KEN WASENIUS-NILSEN kristk@student.hivolda.no Å spille i 3. divisjon vil bety et drastisk kutt i reiseutgifter for klubben. Det koster penger å spille i 2. divisjon. Mange av Voldas motstandere i år har vært lag som ligger geografisk langt unna Volda. Fly har i mange tilfeller vært en nødvendighet for å komme seg til bortekamper. I år har Volda hatt 410.000 kroner i utgifter til reising. Rimeligere transport Nedrykk vil bety at klubben skal møte lag som ligger atskillig nærmere Volda. I langt større grad kan buss og andre rimelige transportmidler benyttes til bortekamper. Volda-leder Jørund Fet regner med at en sesong i 3. divisjon vil koste snaue 45.000 kroner i reising. Kommende lørdag spiller Volda Fotball for å unngå nedrykk. Ut fra lagets humør på onsdagens trening, skulle en tro de nettopp hadde sikret opprykk. Penger til anleggsutvikling -Budsjettet for neste sesong er ennå ikke laget. Vi har jo fortsatt et håp om å unngå nedrykk, forteller Jørund Fet. Likevel røper han at klubben har tenkt på hva pengene eventuelt skal brukes til: -Vi vil satse på bygge ut sportsanleggene. Det er svært stor pågang på kunstgressbanen. Vi har nærmest blitt offer for vår egen suksess med dette anlegget. Volda Fotball har veldig mange lag i alle aldersgrupper, og kunstgresset blir derfor brukt veldig mye. -Vi kan ikke regne med at pengene blir brukt til spillerkjøp? spør vi. -Nei, her satser vi heller på å utvikle egne spillere ved å gi dem gode trenere og anlegg. Kjempehumør før Voldas skjebnekamp Av KEN WASENIUS-NILSEN kristk@student.hivolda.no Før trening er treningsfeltet preget av plystring, smil, latter og ablegøyer. Volda-spillerne ser ikke ut som et lag med kniven på strupen. -Stemninga er veldig bra, selv om vi sliter helt i bunnen. Dette er en kanongjeng. Mange av oss har vært sammen over lang tid, og vi lar oss ikke knekke. Apparatet rundt laget er flott, og gutta liker å spille fotball og å ha det gøy, forteller trener Lars Arne Nilsen. - Hvordan skal dere vinne kampen? -Vi skal spille som vi har gjort. Vi har spilt bra, men har ikke hatt marginene på vår side. I mange kamper har vi vært på høyden med motstanderen, uten å få full uttelling. Vi var bedre enn Klepp her hjemme og bedre enn Åsane i Bergen, mener Nilsen. -Har du virkelig troa på at dere skal unngå nedrykk? Lars Arne Nilsen nøler ett sekund før han svarer: -Vi får snakkes etter kampen. Vinner vi den kan jeg få troa. Vi har håpet, men må innrømme at det er urealistisk. Ørsta trygg med seier Med seier i bortekampen mot Valder i siste seriekamp er Ørsta IL sikret fortsatt spill i 3. divisjon. Lagene på plassene over Ørsta, Godøy og Spjelkavik, møter hverandre. Et av lagene er derfor nødt til å tape poeng, slik at Ørsta er på trygg grunn ved seier. Ørstas motstander,valder, ligger på annen plass på tabellen, og laget vil sikre sølvet med ett poeng eller mer mot ørstingene. KWN Kamphelg i 5.divisjon I helga skal lokale lag skal gjøre en innsats i 5.divisjon i herrefotball. Lørdag 25. møter Hovdebygda Herd på bortebane. Hovdebygda ligger på fjerdeplass på tabellen, to poeng bak tabelltoer Herd og fire bak lederen Rollon. Lørdag spiller også Vartdal mot Ørskog, mens det er kamp mellom Sebø og Spjelkavik 2 på søndag. Sæbø ligger foreløpig nederst på tabellen. TF

16 SISTE Næravisa - fredag 24. september 2004 4 på gata Folk spiser for mye godteri og for lite fisk. Hva med deg? Fiskesnacks Halvard Sætre (14), Volda - Fisk er slimete og ekkelt, men jeg må ofte spise det fordi pappa driver med fisking. Jeg er ikke akkurat på grønnsaksdiett, og spiser mye godteri. Alfred Bjørneset (58), Bjørneset - Jeg spiser mye sjøfisk og er glad i mat fra havet. Det er ikke mye godteri jeg spiser, og i tilfelle dreier det seg om en liten bit sjokolade. Ann Helen Aune (34), Molde/ Volda - Jeg og familien min spiser ofte fisk. Vi spiser ikke så mye godteri hjemme hos oss, men det er klart ungene er glade i søtsaker. NAM, NAM: Noen liker tørrfisk, men de fleste sverger (dessverre) til godteposen. (Foto: Iselin Stalheim Møller) I Norge kjøper vi tre ganger så mye godteri som fisk. Men hvem har sagt at fisk ikke kan være godteri? Kai Håskjold (14), Volda - Fisk er ekkelt og smaker forferdelig vondt. Godteri er derimot veldig kjekt, og jeg spiser mye! Svart på kvitt: Av ISELIN STALHEIM MØLLER mollei@student.hivolda.no Når man først har begynt greier man ikke å stoppe. Anne Solfrid Grebstad er tørrfiskfantast. Hun sverger ofte til tørrfisksnacks i stedet for vanlig godteri. Det er jo ikke alltid man har lyst på noe søtt, også smaker tørrfisk veldig godt til øl. Grebstad har vokst opp med tørrfisk. Hun kommer fra Sætre på Lauvstad der de har tradisjon for å produsere tørrfisk selv. Vi hadde som regel tørrfisk da jeg var liten, og det hender at jeg fortsatt lager det om jeg har vært ute og fiska og fått veldig mye fisk. Fedongodt Alle vet at fisk er sunt, og også tørrfisksnacksen strutter av sunnhet. Det blir laget av torsk som er en nesten fettfri fisk. Den er i tillegg rik på proteiner, og de populære Omega 3 fettsyrene finnes i mangfold. Impulssnacks Grebstad er på ingen måte alene om å synes at tørrfisk er ypperlig godteri. Hun jobber til daglig på Artisjokken Helsekost i Volda. Der selger de små poser med tørrfisksnacks. Grebstad sier at den typiske tørrfiskkjøper er en impulsspiser. Det er med tørrfisksnacks som med annet godteri, plutselig får man et skikkelig sug og bare må ha det. Dårlig ånde Men selv en entusiast som Grebstad må innrømme at det finnes også ulemper med tørrfisk. Jeg vil kanskje ikke anbefale tørrfiskspising til enhver anledning, det har en tendens til å lukte ganske så stramt. Vi østlendinger liker ikke fisk. Du er både rar og unormal hvis du i tenåra sier at du liker fisk. Det hjelper ikke å skylde på at mamma og pappa har bestemt at vi skal ha fisk til middag minst to ganger i uka. Jeg liker fisk. Ikke fiskeboller, fiskepudding og fiskepinner, men ordentlig fisk. Og rar fisk. Jeg spiser ikke bare makrell i tomat, men også noe så sært som Svolværpostei - torskerogn og torskelever på boks. Nam! Og jeg gleder meg til jul, for da spiser vi lutefisk. Gelefisken smaker mye bedre enn den lukter. Jeg lover! Det har kanskje sammenheng med at jeg i de første årene av mitt liv bodde i Nord- Norge. Når familien min i Lofoten tar fram tørrfisken, tar det ikke lang tid før naboene står på døra. Tørrfisken må ha en slags magnetisk effekt på nordlendinger som selv ikke jeg forstår. Og med tørrfisk så mener jeg ikke 25-grams poser til 3o kroner, men selvfølgelig en fiskeside som de selv har hengt til tørk under husmønet. Jeg skulle ønske jeg kunne ta del i dette ritualet. Nordlendinger er rare! Jeg har vært på museum. Ikke på Norsk Folkemuseum eller Vikingskipmuseet i Oslo. Jeg har vært på Tørrfiskmuseet i Å i Lofoten og på Kveitemuseet i Skrolsvik på Senja. Da jeg kom hjem fra sommerferie i Nord-Norge hadde jeg gitt kallenavn til den nye t-skjorta mi med kveitefiske-motiv på magen: Kveiteskjorta. Med stjerner i blikket fortalte jeg om den gangen en slektning dro opp ei rekord-kveite fra havet. Den var stor, den! Da ble jeg dømt. Dette ble for mye for jevnaldrende østlandstenåringer. De lo så tårene trilla, og jeg fikk mitt eget kallenavn: Kveite- Guro. Da jeg var innom Naustet her om dagen, så jeg at de har fiskeburger på menyen. Jeg bestilte en cheeseburger. Vi nordlendinger spiser ikke bare fisk. Guggis