24 timer 01 Et magasin fra Securitas Årgang 15 2010 SIKKERHETSLEDEREN Stadig flere bedrifter ser behovet for bedre sikkerhetsledelse men ønsker ikke å ansette selv. Finn ut hva en sikkerhetsleder faktisk gjør. SIDE 09 + SIDE 04 Finner svindlerne - Verdens første detektiver SIDE 16 PST: Mye spionasje i Norge SIDE 28 styrt av media? Den nye vaktloven skaper debatt
Leder Nytt fokus Innhold Vi merker det, og kundene merker det: Fokus på god sikkerhetsledelse er helt kritisk i dag. Det koster så altfor mye å la være. Side 4 Securitas-eide Pinkerton, finner svindlere over hele verden. Og har en fortid med både Abraham Lincoln og Jesse James. Finner svindlerne Ferske tall om vektere Sikkerhetslederen 4 7 8 Strategier, rutiner, beredskap, kultur, lovverk, metodikk. Det er mye som går inn i den store sekken sikkerhetsledelse. Krevende er også stikkordet for hvorfor stadig flere kunder velger å legge dette til Securitas. Det er vanskelig å drive god sikkerhetsledelse, og nettopp derfor har vi valgt å storsatse på denne tjenesten. Securitas er mer enn alarm og vektertjenester, det vil du se i magasinet du nå holder i hånden. Vårt mål har vært å gi deg et lite innblikk i hva sikkerhetsledelse går ut på, hvordan våre folk utdannes og ikke minst hvordan andre samfunnsaktører ser på saken. I dette nummeret møter du blant annet Roy Stranden i PST. Han har klare tanker om utviklingen i det norske samfunnet og hvorfor det overordnede og strategiske sikkerhetsfokuset er så viktig. Fortsatt er alt for mange norske bedrifter naive, og ikke alle gjør de riktige prioriteringene på sikkerhetssiden. I Securitas har vi tatt dette innover oss. Vi ønsker at våre kunder skal kunne sove godt om natten, at de skal føle seg helt trygge på at sikkerheten blir ivaretatt, på alle plan. Å sette dette bort til en aktør som jobber med dette hver dag, hele året, er både mer lønnsomt og gir bedre resultater. Om ikke du har fått med deg den nye vaktloven, har du kanskje fått med deg mediestormen som har blåst rundt vaktbransjen de siste årene. Dette opptar hele vår bransje om dagen. På en side er vi glad søkelyset har blitt satt på utfordringene, på den andre side viser mediebildet en hverdag vi ikke kjenner oss igjen i. I dette magasinet kan du lese om den nye vaktloven, samt hvordan vi i bransjen og andre ser på den. Du vil også få faktabaserte ferske tall om hva vekterne faktisk yter til samfunnet. Visste du at norske vektere reddet livet til 232 mennesker i fjor og ga førstehjelp til det firedobbelte? Og at luftfartssikkerheten eksempelvis kun har hatt 0,0008 prosent klager på vektere det er ikke mye. Det finnes alltid de som ikke har rent mel i posen. Men både Securitas og våre seriøse konkurrenter på markedet har lenge vært pådrivere for at politiet skal etablere gode systemer for å fange opp disse. Nå venter vi alle i spenning på å se om en ny vaktlov virkelig er det som skal til. God lesing og god sommer! Martin Holmen Martin Holmen Administrerende direktør i Securitas UTGIVER: SECURITAS AS ADM DIR / ANSV. RED.: Martin Holmen REDAKTØR: André Thomsgård REDAKSJON: Astrid Nøss Olsen, Gert Erik Engelien TEKST OG LAYOUT: Gazelle Press as TRYKK: Merkur Trykk Spørsmål vedrørende innhold kan rettes til: markeds- og informasjonssjef André Thomsgård, andre.thomsgard@securitas.no eller 23 03 83 14. Alle rettigheter til formidling av denne publikasjonen eller dens innhold forvaltes av Securitas AS. Det taes forbehold om at trykkfeil kan forekomme. securitas.no Telefon: 02452 Side 8 Securitas er mer enn vakthold. Nå kommer sikkerhetsledelsestjenestene for fullt. Side 26 Mobilvekteren Tommy avslørte tidenes luksusbil-tyveri på sin vakt. Side 16 Roy Stranden i PST synes ikke næringslivet tar spionasjetrusselen i Norge alvorlig nok. Side 28 Trengte vi egentlig den nye vaktloven? Og var behovet mediestyrt? Tre eksperter svarer. Morgendagens sikkerhetsledere Uvedkommende ingen adgang Tips! Securitasnytt Portrettet: Roy Stranden Securitas Alarm Avslørte automatbande Spesialtjenesten Aktuelt Sikkerhetsnytt En vekters hverdag Den nye vaktloven Lederprofil: Roger Nilsen Det globale Securitas Regnskap 2009 15 år med 24 timer 10 12 13 14 16 19 20 22 23 24 26 28 32 34 37 38 02 24 timer 24 timer 03
pinkerton i søkelyset Finner svindlerne Deres gründere avslørte attentatet mot Abraham Lincoln, og var med å starte CIA og FBI. I dag er det verdensomspennende etterforskningsnettverket Pinkerton Consulting and Investigations en del av Securitas. TEKST: Anna K. Langhammer FOTO: pinkerton FAKTA Pinkerton tilbyr blant annet due diligence, etterforskning av svindelforsøk, overvåking, beskyttelse av intellektuelle rettigheter og etterforskning ved rettstvister er noen av tjenestene de tilbyr. Deres slogan We Never Sleep (Vi sover aldri) og logoen med et åpent venstreøye var opprinnelsen til den kjente amerikanske termen for privatetterforskere; Privateye. Pinkerton Consulting and Investigations er en del av Securitaskonsernet. Pinkerton Consulting and Investigations har sitt hovedsete i London, men springer ut fra et detektivbyrå som ble etablert av Allan Pinkerton i USA på slutten av 1800-tallet. Byrået avslørte i sin tid et attentatsforsøk mot president Abraham Lincoln og var utgangspunktet for Secret Service, som den dag i dag beskytter den amerikanske presidenten. I dag jobber det Securitas-eide selskapet med utfordringer på sikkerhetssiden som få norske virksomheter har tatt inn over seg. - Det er dessverre slik at de største farene ikke kommer utenfra, sier John Batten, Vice President for Pinkerton Consulting and Investigations i Europa, Midtøsten og Afrika. Han er en av selskapets mange erfarne etterforskere, og har 20 år bak seg i The Metropolitan Police Service, også kjent som Scotland Yard. - Bakgrunnssjekk av fremtidige ansatte og nye forretningsforbindelser blir stadig mer aktuelt. Slike for-undersøkelser kan spare organisasjonene for mye trøbbel, sier Batten. Utro tjenere I fjor kom boken Insidious, How Trusted Employees Steal Millions and Why It s So Hard for Banks to Stop Them. Der går det frem at 70 prosent av verdens finansinstitusjoner har opplevd eksempelvis tyveri av kunders kontoinformasjon, lekkasjer av sikkerhetsrutiner eller kontakt med organiserte, kriminelle miljøer. Som regel er det bankens ansatte som er det største problemet, og ikke utenforstående kriminelle. Men finansverdenen er ikke alene om å slite med utro tjenere. Teknologi- og kunnskapsbedrifter er også særlig utsatt. Pinkerton har avslørt medarbeidere med en bedragersk agenda innen flere bransjer. I ett tilfelle var det tre høytstående ledere som var svindlere. De tre valgte omtrent samtidig å si opp sine stillinger fra et internasjonalt farmasiselskap. - Vi fant at de hadde kjørt et parallelt løp, og startet opp et eget selskap i direkte konkurranse med selskapet de sa seg opp fra. Og enda verre: de hadde stjålet ideene fra den tidligere arbeidsgiveren og basert sin nye virksomhet på dem, sier Batten, og forteller videre om et mobilselskap de Det er dessverre slik at de største farene ikke kommer utenfra etterforsket. Der hadde selskapets egne medarbeidere solgt selskapets kompetanse videre til konkurrenter. Avslører avlytning Å finne svindlere er som å lete etter nåla i høystakken, og krever tålmodighet. - Det begynner ofte med en liten lekkasje, at noen har sagt noe eller sender en e-post med sensitiv informasjon. Det finnes tekniske løsninger som kan sette i gang alarmen når triggerord forekommer i e-postkorrespondanse, forklarer Batten. Stadig flere av Pinkertons kunder er opptatt av å sjekke om partnervirksomheter og individer ikke kontrolleres av, eller står i kontakt med, kriminelle miljøer. Avlytting og industrispionasje er også noe mange vil sikre seg mot. - Konkurrenter og kriminelle organisasjoner kan ha plassert elektroniske sendere i virksomhetens lokaler og møterom. Vi utfører såkalte sweeps, der vi går over og renser lokalene for spionasje- og avlyttingsutstyr. Utfyller hverandre Samarbeidet mellom Securitas og Pinkerton er nyttig ofte 24 timer 05
i søkelyset pinkerton aktuelt Avslørte attentatet mot Lincoln Han jaget Jesse James og avslørte attentatet mot Abraham Lincoln. Allan Pinkerton, kan med rette kalles the original private eye. er det sikkerhetsteamet på stedet som oppdager at noe ikke stemmer. - Vi utfyller hverandre og har flere eksempler på at dette fungerer godt. Eksempelvis var det en sikkerhetsleder fra Securitas, som jobbet på en bilfabrikk i Nederland, som ante uråd og tok kontakt med oss. Vi hjalp til med etterforskningen og fant ut at noen medarbeidere stjal deler og solgte det videre via en nettbutikk i Polen, sier Batten. Pinkerton har nære forbindelser med Securitas Norge i det internasjonale Securitas-nettverket. Ifølge André Thomsgård, markeds- og informasjonssjef for Securitas i Norge, representerer Pinkerton et tjenestesegment i konsernet som er helt unikt i verden. - Det gir oss muligheter til å trekke inn spesialkompetanse i krevende og komplekse sikkerhetsutfordringer, og gjør Securitas til en sterk sikkerhetspartner i det norske og internasjonale markedet, sier han Det er 160 år siden Allan Pinkerton startet Pinkerton s National Detective Agency i Chicago. Det tok ikke lang tid før han ble landskjent for å ha avslørt et planlagt attentat mot daværende president Abraham Lincoln. Ballen rullet og Pinkerton organiserte Amerikas første Secret service, nå kjent som CIA. Hans iherdige jakt på togrøveren Jesse James, Dalton-gjengene og the Wild Bunch, satte for alvor søkelys på byrået til Pinkerton. I samme by fantes også en annen detektiv med stjernestatus, nemlig William J. Burns. Burns var en mann med integritet og kjent som USAs vaktbikkje. Han drev byrået William J. Burns Detective Agency, og har blitt omtalt som den beste detektiven USA har sett. I 1921 fikk han jobben som direktør for det nyetablerte National Bureau of Fingerprint investigation, idag bedre kjent som FBI. I 2001 fusjonerte Pinkerton og Burns International, og ble en del av Securitas-konsernet. To av verdens mest anerkjente etterforskningsbyråer var blitt ett - og en del av verdens største sikkerhetsselskap Ferske tall om vektere Norske vektere reddet i fjor livet til 232 mennesker og ga førstehjelp til det firedobbelte. TEKST: Therese olavsrud FOTO: leiv våge Det viser nye tall fra NHO Service. Opplysningene bygger på løpende innhenting av kvartalsstatistikker fra medlemsbedriftene innen sikkerhet. Ifølge statistikken er det gitt førstehjelp til i alt 937 personer i forbindelse med både ytre og indre skader. I tillegg kommer andre mindre alvorlige tilfeller. Det er innrapportert at vektere har reddet i alt 232 liv. Dette dreier seg om alt fra hjertestans til overdoser. Nødvendige bortvisninger Det ble i fjor gjort 78.400 bortvisninger. Disse er fordelt mellom oppdrag innen kollektivtransport og annen publikumsrettet tjeneste. Antall personer som er holdt tilbake er 7.045 stk. Her er det verdt å nevne at mesteparten av sakene dreier seg om bilinnbrudd i varehusenes parkeringsområder, butikktyverier, og publikum på kollektivtransport som nekter å betale ved billettkontroll. Viktige miljøbidrag Sikkerhetsbransjen gjør tydelige miljøbidrag. Det slukkes daglig lyspunkter i forbindelse med oppdrag i næringsbygg. Beregninger viser at dette reduserer årlig energiforbruk med et beløp som tilsvarer energiforbruket i vel 1.000 boliger. Det lukkes vinduer og dører i næringsbygg i et antall av 435.000 pr. år eller vel 1.500 per dag. Dette er et vesentlig bidrag til forbedret sikkerhet for så vel tyverier som frostskader 06 24 timer 24 timer 07
tema sikkerhetsledelse sikkerhetsledelse tema Hva er hans viktigste jobb? Sikkerhetslederens viktigste mål/jobb er å få kontroll over den risiko som finnes. Hva er det kunden lever av? Hva er hans største frykt og viktigste verdier? Ut i fra dette lager han sikkerhetstiltak. Disse fungerer som et beskyttende skjold rundt kundens verdier og verdikjede Hvem jobber han for? Sikkerhetslederen jobber først og fremst for kunder som ikke har økonomi eller ønske om å ha en egen fulltids sikkerhetsleder. Kunden kan velge antall timer, og Securitas stiller med alle verktøy som kan brukes direkte inn i bedriften. En innleid sikkerhetsleder vil også oppfattes som mer uavhengig. Han er ikke kompis med alle, og har større mulighet til å rapportere det han oppdager enn en fast ansatt. Sikkerhetslederen Økt fokus på sikkerhet, gjør at flere bedrifter og organisasjoner leier inn en sikkerhetsleder. Men hvem er han og hva gjør han egentlig? Hvem er han? Sikkerhetslederen er løsningsorientert, engasjert, og viser innsikt. Sikkerhetslederen forstår kundens verden, og kjenner til alt fra det bygningstekniske til økonomi. Dette er avgjørende for å kunne beskytte verdier. Hva gjør han? Sikkerhetslederen lager sikkerhetsplaner, følger opp vedlikehold og kontroll av utstyr og systemer. Han undersøker at brannpapirer og forsikring er i orden og gjør sikkerhetssjekker på nye mennesker som kommer inn i bedriften. Han jobber med intern sikkerhetskultur, sørger for at ingen tar snarveier, og lærer kunden om det som kan gå galt. Hva er hans bakgrunn? Han har solid sikkerhetslederutdanning, erfaring fra sikkerhetsbransjen, og er håndplukket av Securitas. Han har god tverrfaglig kompetanse, fra for eksempel brann og byggteknikk til økonomi, lederskap og kvalitetssystemer. For å løse større prosjekter raskt og kostnadseffektivt, setter Securitas sammen en gruppe av håndplukkede sikkerhetsledere avhengig av prosjektets art. 08 24 timer 24 timer 09
tema sikkerhetsledelse sikkerhetsledelse tema Morgendagens sikkerhetsledere Securitas har tatt rollen som kunnskapsleder og tilbyr sikkerhetslederutdanning til ansatte. Fra virkeligheten Alexander Bjørgan (f.v.), Aamir Balouch, Thomas Simensen, Kristian Ruud og Lise K. Gulbrandsen diskuterer hva de ville gjort hvis en ansatt møtte beruset på jobb. I bakgrunnen Espen Brodahl (avdelingssjef i Securitas). TEKST: june k. ragnif FOTO: june k. ragnif Dette lærer kursdeltakerne Ansatte som vil fylle på med mer kunnskap og kompetanse får tilbudet om å ta utdanning som sikkerhetsleder. Da kan de fungere som både sikkerhetsleder, brannvernleder og HMS-ansvarlig. - Utdanningen består av fem moduler, som gir oss nye redskap for å analysere sikkerheten hos en kunde på best mulig måte. I stedet for å bare lære ting etter boka, løser vi også scenarioer ut i fra en bestemt metodikk som gir ulike innfallsvinkler, forteller Thomas Hofsmarken. Han jobber som områdeleder på et kjøpesenter, og har i løpet av utdanningen fått en liten påminnelse: Ikke alle svar finnes i arbeidsinstruksen. - Nå ser jeg ting på en litt annen måte. Jeg tror at jeg heretter vil være mer i forkant av en situasjon. Utdanningen har gitt meg grunnlag til å gjøre jobben min enda bedre, sier han. Kompetanse og trening Kursdeltakerne får i første modul innføring i sikkerhetssystemet og dets metodikk, i lovverk og standarder rettet mot risiko og sikkerhet, i kommunikasjon og holdningsskapende sikkerhetsarbeid. De skal også igjennom temaer som beredskapsplanlegging, og hvordan sikkerhetssystemet kan utsettes for kriminalitet og brann. - Målet med utdanningen er å gi deltakerne kompetanse og trening i hvordan de kan iverksette sannsynlighets- og konsekvensreduserende sikkerhetstiltak innen kriminelle handlinger, brann og helseskade, forklarer sikkerhetsleder Per Øyvind Brynhildsvoll, og fortsetter: - En sikkerhetsleder skal kunne gi råd og iverksette sikkerhetstiltak for å hindre eller begrense tap av verdier. Sikkerhetslederutdanningen i Securitas er utviklet for den som ønsker mer kompetanse innen sikkerhetsfaget. Holdninger og handlinger Lise K. Gulbrandsen mener hun etter endt utdannelse er mer forberedt på situasjoner som kan oppstå i jobben. Deltakerne har vært nødt til å gå i seg selv, tenke igjennom egne holdninger og handlinger. - Det er nyttig å diskutere scenarioer som kan skje, og hva vi bør gjøre i den konkrete situasjonen, sier Gulbrandsen og får støtte av kollega Aamir Balouch. - Det er viktig å være klar over at når vi er på jobb, så er vi ikke Amir eller Lise. Vi er Securitas. Det vi gjør, gjøres av Securitas. Vi må være bevisst på måten vi opptrer på Sikkerhetslederutdanningen er et tilbud til ansatte som ønsker mer kompetanse innen sikkerhetsfaget. Deltakerne får opplæring i sikkerhetssystemet som er en strukturert metode for å dokumentere kontrollen over risiko. I løpet av utdanningen gjennomgås tre hovedgrupper av uønskede hendelser som kan skade en virksomhet: Kriminelle handlinger, brann og helseskade. Deltakerne får trening i å iverksette sannsynlighetsog konsekvensreduserende sikkerhetstiltak i forhold til kriminalitet, brann og helseskade. 10 24 timer 24 timer 11
tema sikkerhetsledelse Uvedkommende ingen adgang, eller? Har du kontroll på alle som til enhver tid oppholder seg i din bedrift? Menneskelig svikt er den største årsaken til at bedrifter utsettes for risiko. TEKST: june k. ragnif FOTO: june k. ragnif Du låser deg inn på jobben og det følger et menneske med deg inn døren. Men vet du egentlig hvem det er? Sikkerhetstester utført av Securitas viser at det er skremmende enkelt å ta seg inn i bedrifter. Og har den uvedkommende først kommet inn, er det nokså lett å få tak i informasjon som interne adgangskoder, tilgang på PC er, kundelister og så videre. - Kommer det en person som er velstelt i tøyet, holder du mest sannsynlig opp døren og slipper vedkommende inn. Du antar trolig at han eller hun skal på et møte. Det er en klassiker, sier Per Øyvind Brynhildsvoll, sikkerhetsleder i Securitas. Tester sikkerhetsnivået Eksperter på sikkerhetsledelse hos Securitas har gjort konkrete øvelser for å vise kunder hvor enkelt det er å stjele bedriftsinformasjon: ved å opptre som bekjent av bedriften eller ved å legge igjen en USB-stick ved en PC. Svakheter i kundens sikkerhetskultur oppdages dermed med det samme. - Da har vi på forhånd gjort avtale med sikkerhetsansvarlig om at vi kommer, men sier ikke hvordan eller når. Ingen skal vite det. Vi prøver å snakke oss inn i bedriften, komme inn bakveier eller vente ved dører til noen skal inn. Vi tester om det er lett å komme inn til bedriftens kjerne med enkle Kommer det en person som er velstelt i tøyet, holder du mest sannsynlig opp døren og slipper vedkommende inn. Det er en klassiker. Per Øyvind Brynhildsvoll Sikkerhetsleder i Securitas metoder, men gjør ingen ulovligheter, sier Brynhildsvoll. Og ja, det er lett. Securitas har vært ute hos kunder og gått i gangene, lagt igjen bilde av virus på ansattes Pc er, tatt bilder i lokalene og så videre. - I noen tilfeller prater vi og stiller de ansatte spørsmål for å sjekke hvor lang tid det tar før de konfronterer oss med hva vi gjør der, forteller han. Hendelser vil oppstå Alle bedrifter er i utgangspunktet interessert i at deres kjernevirksomhet ikke skal forstyrres. Alt som kan påvirke verdikjeden negativt er en uønsket hendelse. Enten det er ran, bedriftsspionasje eller brann. - Vi har ikke kontroll over alt, men vet at hendelser oppstår. Derfor bør alle bedrifter ha en beredskapsplan. Hvis viktig informasjon forsvinner eller verdier går tapt, vet du hvem i din bedrift som skal gjøre hva, når og hvordan, spør Brynhildsvoll. Det å planlegge og gjennomføre beredskapsøvelsene er den viktigste måten å evaluere beredskapssystemet på. Opplæring og holdningsskapende tiltak overfor de ansatte er derfor alfa omega. - Hvis du ikke har et system eller ansatte som klarer å ta seg av situasjonen, blir det kaotisk tips! Har du? Er du risikoutsatt? 76 prosent av norske bedrifter har ikke en skriftlig risikovurdering av faren for kriminalitet i eller mot virksomheten. Hvor sikker er din virksomhet? Gjennomført en sikkerhetsanalyse? - Dette er en systematisk beregning og beskrivelse av risikoen du kan være utsatt for. Laget en beskrivelse av eksisterende sikkerhetstiltak? - Denne skal inneholde tiltak som allerede er innført med dokumentasjon på sikkerhetstiltakets effekt. En sikkerhetshåndbok? - Denne skal beskrive virksomhetens verdier og aktiviteter, alle typer av sikkerhetstiltak, samt gi oversikt over farer som kan skade virksomheten. Sørget for sikkerhetsopplæring av ansatte? Sørget for oppfølging og kontroll? - Ved systematisk sikkerhetsarbeid vil virksomheten oppnå en best mulig utnyttelse av ressursene. En beredskapsplan? - Den skal i grove trekk inneholde en beskrivelse av beredskapsorganisasjon, ressurser og tiltak. Ønsker du hjelp med sikkerhetsplanlegging i din bedrift, ta kontakt med Securitas. TLF: 02452 12 24 timer 24 timer 13
securitasnytt securitasnytt Securitasnytt: Vant prestisjeanbud Securitas Alarm skal levere sikkerhetstjenester til hele Trondheim kommune. Securitas skal sørge for sikkerheten i kommunen de neste tre årene, med opsjon på ytterligere to år hvis kunden ønsker det. Trondheim kommune kjøper i dag sikkerhetstjenester for cirka åtte millioner kroner i året. - Dette betyr at Securitas Alarm har fått en flying start her i Midt-Norge. Vi vant anbudet i konkurranse med seks-syv andre store aktører, sier regionssjef Jan Robert Hermanstad. Trolig var pris, kvalitet, miljø og type løsninger avgjørende faktorer. Kapasitet og ressurser har også hatt betydning. Slutt på slurv: Fred Habberstad (t.v.) i Watchcom forteller at mange bedrifter slurver med IT-sikkerheten. Her sammen med Bjørn Egeland i Securitas. Samarbeid med Watchcom Securitas har inngått samarbeid med Watchcom Security Group. Målet er å redusere risikoen for datainnbrudd hos kunden. Securitas har i en årrekke testet sikkerheten hos sine kunder, først og fremst den fysiske sikkerheten. Nå blir sikkerhetstjenesten i selskapet mer komplett. - Securitas jobber i stor grad med fysisk sikkerhet, og vi med ITog informasjonssikkerhet. Men det hjelper ikke med all verdens IT-sikkerhet hvis det er fri adgang til serverrommet, sier Fred Habberstad, administrerende direktør i Watchcom. Securitaskunder kan heretter få testet IT-sikkerheten i sin bedrift. - Vi ønsker at kundene våre skal få det beste, og da var det naturlig å finne en seriøs partner som kunne bidra med IT- og informasjonssikkerhet, sier Bjørn Egeland, avdelingssjef i Securitas. Trusselen er reell. På verdensbasis er datakriminalitet større enn prostitusjon og narkotikakriminalitet til sammen. Samarbeidet med Watchcom gjør det lettere å kartlegge alle de risikofaktorer en bedrift måtte stå overfor. Sammen har de to selskapene tung kompetanse på hvilke trusler som eksisterer, hvilke konsekvenser dette kan få for virksomheten og hvordan man kan beskytte seg. Nye ledere i Securitas Møt Securitas nye HMS- og kvalitetssjef Sverre Thorstad og Risk Manager Marie Louise Jørgensen. Sverre Thorstad (53) tiltrådte stillingen 1 juni, og er nå ansvarlig for å videreutvikle kvalitetssystemet til Securitas. På HMS-siden vil han lede det forebyggende arbeidet innen helse, miljø og sikkerhet. Den tidligere kvalitetssjefen fra Jernbaneverket gleder seg til å ta fatt på oppgaven. - Securitas er en kjent og stor organisasjon med et godt og tydelig varemerke. Det blir spennende å få være med å videreutvikle organisasjonen, sier Thorstad. Marie Louise Jørgensen (33) kommer fra jobben som jurist i PWC og tiltrer 1. juli. Hun skal jobbe med Risk Management, kontraktsjus og innkjøp. Norges Bank ny kunde Norges Bank og Securitas har signert en avtale verdt 3,5 millioner kroner i året. Securitas vil være ansvarlig for stasjonært vakthold hos Norges Bank, minimum de to neste årene. Avtalen trådte i kraft i mai, og sysselsetter mellom syv og ti vektere. Banken er en helt ny kunde, og dette har vært et viktig prosjekt for Securitas. Kunden stiller svært høye krav til personellet, og dette har vært også vært en av årsakene til at Securitas vant anbudet. På lag med Vålerenga fotball Securitas AS har inngått en 3-årig sponsoravtale med VIF Fotball AS Avtalen innebærer at Securitas leverer all sikkerhet ved VIF sine hjemmekamper og arrangementer. Dermed blir Securitas en av Vålerengas hovedsamarbeidspartnere og en viktig aktør for at kampene i Tippeligaen kan gjennomføres på en trygg og god måte. - Dette er et samarbeid vi virkelig ser fram til. Det profesjonelle nettverket Vålerenga har skapt over tid og totalproduktet Vålerenga Fotball står for, var avgjørende for at vi ønsket å gå inn i samarbeidet, sier administrerende direktør i Securitas AS, Martin Holmen. - Vi scoret høyt på det meste. Før var dette oppdraget delt mellom Siemens og Niscayah. Vi er glade for at vi i Securitas nå har fått oppdraget, og ekstra glade for at vi har fått det alene, sier Hermanstad. Det er om lag 10-15 Securitas-ansatte som skal sørge for sikkerheten i Trondheim kommune. Ved behov, eller ved større prosjekter kan dobbelt antall personell være involvert i oppdrag, både av teknikere og vektere. Securitas har vunnet anbudskonkurransene om vakttjenester til disse kundene hittil i 2010 Stiftelsen Nasjonalmusèet Riksantikvaren Norges Bank Telenor Norsk Tipping Schenker Sektor Eiendom Jernbaneverket v/nationaltheatret og Lillestrøm st. 14 24 timer 24 timer 15
roy stranden portrettet Høy spionasjetrussel i Norge Flere norske virksomheter kan være utsatt for spionasje. - Vi vet at det koster samfunnet store summer. Paradokset er at vi sliter med hva som oppfattes som farlig, sier Roy Stranden i Politiets Sikkerhetstjeneste (PST). TEKST: therese olavsrud FOTO: einar aslaksen Elektriker-bakgrunn: Seksjonsleder Roy Stranden har en mastergrad i Risk Crisis and Disaster Management fra Storbritannia, men startet først karrieren som elektriker. - Jeg begynte å installere alarmer og fysiske sikringer, og har vært i sikkerhetsbransjen siden, sier han. NAVN: Roy Stranden STILLING: Seksjonsleder for rådgivning og beredskap i PST ALDER: 41 år BOSTED: Skedsmokorset I en rapport, offentliggjort tidligere i år, kommenterte PST for første gang omfanget av etterretning i Norge. Etterretningsaktiviteten er vurdert som høy. Bak godt sikrede dører snakker Roy Stranden, seksjonsleder for rådgivning og beredskap, åpent om det som tidligere var høyst hemmelighetsstemplet. - Det er ikke uten grunn at vi vurderer aktivitetsnivået som høyt. Vi vet det foregår etterretning i Norge. I motsetning til terrorisme hvor det smeller et sted, er dette noe som foregår hele tiden, sier Stranden. Ifølge PST er det informasjon om norsk høyteknologi, hemmeligstemplet NATOinformasjon og kunnskap om viktige beslutninger som etterretningspersonellet er interessert i. Problemet er, ifølge Stranden, at man ikke klarer å kvantifisere skadene. - Vi vet at spionasje koster samfunnet store summer, sier han. Katastrofale følger Hvem rammes og hvem står egentlig bak? Det er ikke alltid lett å si. Det er sjelden man tar noen med hånda i kakeboksen. Det man vet er at norske fagmiljøer, som er teknologisk langt fremme på olje- og energifeltet, er utsatte. Flere land prioriterer etterretning mot økonomiske mål. I enkelte land er det ofte tette bånd mellom etterretningstjenester og næringsliv, og industrispionasje foregår derfor også i statlig regi. En mulig strategi er, ifølge PSTrapporten, at utenlandske bedrifter med tilknytning til sine respektive lands etterretningstjenester, innleder falske forhandlinger med norske bedrifter for å få tilgang til verdifull informasjon. PST fokuserer først og fremst på saker hvor fremmede stater er involvert. Men bedriftsspionasje kan få alvorlige følger for de det gjelder, uansett hvem som står bak. Stranden maler et tydelig bilde: - Tenk deg at en norsk høyteknologisk bedrift skal lansere et nytt produkt i et land, og de oppdager at noen allerede har kommet de i forkjøpet. Det kan ha vært spionasje i bildet. Det er det man aldri helt vet. Feil fokus Det er helt tydelig. PST har blitt en langt mer åpen og publikumsrettet organisasjon. Informasjonsarbeid står i fokus, spesielt i seksjonen for rådgivning og beredskap. Her jobber de aktivt med å følge opp bedrifter med kritiske samfunnsfunksjoner, både i forhold til terror og etterretning. Stranden er leder for seksjonen, men startet egentlig karrieren som elektriker. Etter to år i PST og 20 år med sikkerhetsarbeid, blant annet som sikkerhetssjef i Visa, er han forundret over det han kaller en forferdelig skjev balanse i sikkerhetsfokuset hos norsk næringsliv. - I Norge er det store lokomotivet på sikkerhetssiden safety, det vil si trygghet mot ulykker. Men security siden er så å si fraværende. Det er stor forskjell på ulykker og folk som ønsker å gjøre deg vondt. Jeg skulle ønske flere tok dette innover seg. 24 timer 17
portrettet roy stranden AKTUELT Føler oss trygge Nordmenn er naive. Også når det gjelder sikkerhet. I Norge er terrortrusselen vurdert som lav, likevel er det dette som får mest oppmerksomhet i media. Etterretning er ifølge Stranden en mer snikende, og i dag langt mer aktuell trussel. Datahacking er for eksempel en måte å tilegne seg info på, hvor spekteret av metoder er stort. Sjelden vet man hvem som står bak, og sjelden vet man hva som er industrispionasje eller spionasje fra fremmede stater. - Vi ser ikke de umiddelbare skadene av det som skjer, og derfor tas det ikke alltid på alvor. Det vi vet er at fremmede makter kan sette i gang et voldsomt apparat dersom de vil ha tak i noe. Da blir du fort liten, sier Stranden. Må jobbe med kultur Det er ikke innlysende. Kan man egentlig beskytte seg mot spionasje? Ja og nei. Det avhenger av hva det gjelder, mener Stranden. - Veldig mye går på å finne samspill mellom ulike tre hovedgrupper av sikringstiltak: Teknologiske tiltak, organisatoriske og menneskelig tiltak. Det er på menneskelig tiltak det fortsatt er mye å hente i Norge. Dette går typisk på de myke tingene, som kunnskap, bevissthet, ferdigheter og kultur. Det hjelper ikke med all verdens teknologi, om de ansatte for eksempel bruker ukjente minnebrikker. - Det som er et paradoks for meg er at hvis du går inn i virksomheter ser du at mange har fysisk sikring og organisatoriske tiltak, men lite fokus på de menneskelige sidene, sier Stranden. Mangler utdanning Hva skal til for å vekke næringslivet? Stranden mener det norske samfunnet er gjennomsyret av misforståelse av sikkerhetsbegrepet. Og det hele bunner i mangelen på god utdanning i faget. I Norge finnes det fortsatt ingen utdanninger innen sikkerhetsledelse med relevant nok innhold. - Dette preger bedriftene og ansettelsene de gjør. Det er lett å falle for fristelsen å ansette en politimann eller en med erfaring fra Forsvaret som sikkerhetssjef. Det mange trenger er en som behersker samfunnsvitenskapelig metode, en som har verktøyene for å jobbe strategisk og målrettet, sier han. I Storbritannia er situasjonen en annen. Der har alle de store universitetene egne udanningsløp innen sikkerhetsledelse. Sikkerhetskulturen har rett og slett kommet lenger, både i utdanningsinstitusjonene og i næringslivet. Stranden mener vi må gå i samme retning for å få løse de store sikkerhetsmessige utfordringene i Norge. - At Securitas tar en mer aktiv rådgiverrolle ovenfor næringslivet tyder på at vi jobber i samme retning. Jeg tror fremtidens sikkerhetskonsulent får en helt annen rolle. Han har både pratisk erfaring, utdanning og sertifisering Mange har fysisk sikring og organisatoriske tiltak, men lite fokus på de menneskelige sidene Securitas Alarm styrker staben Securitas Alarm har hatt en enorm vekst etter oppstarten i 2009. Dette har gitt et løft for hele Securitas. TEKST: JUNE K. RAGNIF FOTO: Therese Olavsrud - Vi jobber med flere store kunder, så vi får en spennende tid fremover. En av de siste kundene vi har fått inn er Würth-kjeden som leverer verktøy og bekledning til fagfolk, sier Kjetil Larsen, driftskoordinator i Securitas Alarm. Noe av det Securitas Alarm scorer på, er at kunden får èn leverandør og èn person å forholde seg til, hevder Larsen. Andre bedrifter opererer gjerne med flere leverandører av sikkerhetsløsninger. Brukervennlig Securitas Alarm er kjent for å bruke god tid sammen med kunden for å avklare hvilke sikkerhetsløsninger som er best, og hvordan de skal aksjonere om uhellet skulle være ute. De legger stor vekt på brukervennlige alarmsystemer. Securitas er blitt en totalleverandør, som nå oppbemanner i stor skala. - Vi rekrutterer folk med bred kompetanse, og mange av de vi ansetter er folk som har jobbet i alarmbransjen i mange år og som vet hva kunden krever, sier Larsen. Raskt på stedet Securitas er det vaktselskapet i Norge som har størst utrykningskapasitet. Det innebærer at kunder hos Securitas får prioritert utrykning. - Prioritert utrykning betyr umiddelbar respons ved alarm og utrykning fra nærmeste tilgjengelige vekter. Vektere i Securitas er spesielt trent i å takle vanskelige situasjoner og har kvalifiserte kunnskaper om førstehjelp og brannvern i tillegg til sikring etter innbrudd, forteller Larsen. Kamera er avskrekkende Mange kunder har allerede et alarmsystem fra Securitas Alarm koblet opp mot Securitas vaktsentral. Utløses en alarm, får operatøren øyeblikkelig opp en oversikt over hvor i bedriften alarmen er utløst. Denne detaljen bidrar til en rask og effektiv aksjon. Gode tider: Kjetil Larsen, er driftskoordinator i Securitas Alarm, og storfornøyd med veksten i selskapet. Det er også svært nyttig å ha kameraovervåking, som nå også flere kunder etterspør. Da kan vi kartlegge hendelsesforløpet, gå igjennom aktivitet rundt og i lokalene flere dager og uker i forveien, forklarer Larsen, og legger til: - Et kamera har helt klart en avskrekkende virkning. Er lokalene merket med kameraovervåking og alarmoverføring, velger kriminelle i de aller fleste tilfellene å gå videre 18 24 timer 24 timer 19
aktuelt aktuelt Avslørte automatbande På kort tid ble Ruter utsatt for 23 tilfeller der billettautomater enten ble ødelagt eller stjålet. Securitas etterforsket og løste saken. TEKST: JUNE K. RAGNIF FOTO: DAGBLADET Fra oktober til desember i fjor ble flere billettautomater og betalingsterminaler for trikk og t-bane i Oslo revet løs fra betongfester, tømt for penger og dumpet i Oslofjorden. De grove tyveriene skjedde helt åpenlyst på t-banestasjoner og bensinstasjoner. Ble pågrepet - Metoden deres var å rygge en varevogn inntil automaten, brukte kraftige lasteremmer og rykke hele automaten løs, forteller etterforsker jan Søvik i Securitas. Securitas-etterforskeren avslørte automatbanden ved hjelp av avansert teknologi. Mange av Ruters billett- automater ble rigget med sporingssystemer, alarm og radiopeilerutstyr, og en bevegelsesdetektor ble satt til å utløse alarmen. Full klaff Allerede første gang alarmen gikk, ble det full klaff for etterforskeren. Etter noen timers søk ga en mottager tydelig utslag på en hvit varevogn som sto parkert på Ensjø i Oslo. Da politiet kom til stedet fant de den stjålne automaten i lasterommet på bilen. Andre gangen tyvene slo til var på Risløkka. Etter noen minutter var Søvik på stedet, møtte tyvene, fikk sett godt på sjåføren og tok registreringsnummeret på bilen. Sjåføren ble pågrepet like etterpå og dette ble gjennombruddet i saken. I etterkant av den vellykkede sporingen overtok politiet på Stovner alle sakene. Åtte personer ble siktet og flere tilsto. Alle var kjenninger av politiet. 85 prosent tilstår Securitas har drevet med etterforskning i mange år, og siden 2002 har etterforsker Søvik alene hatt cirka 350 forskjellige typer etterforskningsoppdrag. Noen oppdrag kan gå over flere måneder, andre ferdigstilles på noen timer. Oppdrag kommer inn fra nye og eksisterende kunder, via andre driftsavdelinger, direkte henvendelser til sentralbordet, og fra avvik ved kontroller. - De fleste oppdragene er så lite konkrete at kundene ikke kunne gått til politiet og anmeldt noe. Det kan være avvik ved varetellinger eller ved vareleveringer, penger som blir borte over tid, anonyme tips, mistenkelige observasjoner, uforklarlig dårlig omsetning m.m. Alle typer bedrifter er representert, sier Sjøvik. Securitas får en tilståelse fra om lag 85 prosent av de mistenkte Nyhet GODT POLITIARBEID: Det har vært utført mye godt politiarbeid av etterforskerne ved Stovner politistasjon, sier etterforskningsleder Stein Erik Olsen. Politiet og Securitas har på en god måte samarbeidet om oppklaringen av saken mot automatbanden. TIRSDAG 12. JANUAR 2010 Den kriminelle gjengen stjal og plyn Med avansert sporingsutstyr klarte TØMT: Ruters billettautomater har de siste månedene blitt stjålet og tømt for penger. PEILEREN: Med denne radiopeileren fant Securitasetterforskeren fram til autmatbandens bil. Faksimile fra Dagbladet 12. januar 2010. AV FANGSTEN: Bak i varevogna fant Securitas-etterforskeren billettautomaten banden hadde stjålet. PEILET SEG FRAM TIL TYVEGODSET: Bak i denne varevogna fant Securitas-etterforskeren Jan den savnede billettautomaten. AV HØY OPPKLARINGSPROSENT: Jan er Securitas eneste etterforsker på heltid i Oslo og Østlandet. Han har drevet med etterforskning i Securitas i15 år og har 50-60 oppdrag i året i Oslo. Oslo Sporveier var en stor og tung sak, sier etterforskeren som har en oppklaringsrate på 85 prosent. 1241 fikken TIRSDAG 12. JANUAR 2010 Nyhet dret 23 billettautomater i Oslo. én mann å stoppe automatbanden. FAKTA Alle foto: Øistein Norum Monsen millioner kroner fikk Ruter inn i billettinntekter første halvår 2009. Ruter As er administrasjonsselskapet for kollektivtrai Oslo og Akershus. AVANSERT TYVERIJAKT Fra juli til desember i fjor ble flere billettautomater og betalingsterminaler for trikk og t-bane i Oslo revet løs fra betongfester, tømt for penger og dumpet i Oslofjorden. På bildet har Securitas-etterforskeren Jan (som ikke vil ha etternavnet sitt på trykk), ved hjelp av en radiopeiler, akkurat sporet opp en stjålet automat i den hvite varebilen. Nå er åtte menn siktet i saken. Vi måtte ta i bruk avansert teknologi for å komme banden til livs, sier Jan, som hadde Dagbladet med på jobb den natta de fikk gjennombrudd i saken. Dumpet i sjøen Banden gjennomførte forbrytelsene helt åpenlyst på T-banestasjoner og bensinstasjoner. Deryg- get en stjålet varevogn inntil automaten. Deretter ble kraftige lastereimer festet i varevogna og lagt rundt automaten som så ble rykket løs. Automaten ble vippet inn i lasterommet, og banden kjørte av gårde. Straks de var i sikkerhet ble automaten brutt opp, pengene stjålet, og automaten dumpet i sjøen. Ruter anslår at 4,7 millioner kroner er brukt på å erstatte og reparere ødelagte billettautomater, og har registrert totalt 23 tilfeller der automater har blitt ødelagt eller stjålet. Ruter taper en halv million kroner på hver stjålne automat, i tillegg til at tilbudet til sporveiens kunder på de mest utsatte stasjonene svekkes. 3 Te kst: Øistein Norum Monsen onm@dagbladet.no Ruter har siden juli 2009 registrert 23 tilfeller av tyveri, plyndring og ødeleggelser mot sine billettautomater i Oslo. Det anslås at kostnadene med å erstatte og reparere automatene beløper seg til 4,7 millioner kroner. Politiet innledet etterforskning og samlet alle tilfellene på Stovner politistasjon. Åtte personer ble siktet i saken. Peilet automatene Etterforskeren fra Securitas la inn sporingssystemer, radiopeileutstyr og alarm i svært mange av Ruters billettautomateren bevegelsesdetektor ble satt til å utløse alarmen. 28. november i fjor gikk alarmen. Mens Jan kastet seg i bilen, overvåket hans medhjelper signalene fra den stjålne automaten, og kunne følge dens rute. Plutselig forsvant signalet og Jan fryktet at sporet var blitt kaldt. Da tok han i bruk en radiomottaker som registrerte ett signal fra automaten. Etter noen timers søk ga endelig mottakeren tydelig utslag på en hvit Mercedes varevogn i Bertrand Narvesens vei på Ensjø i Oslo. SLØRT q Politisamarbeid Securitas-etterforskeren ringte politiet og i løpet av en halv time var en patrulje på stedet. Varevogna var ikke låst og i lasterommet lå den stjålne automaten. I etterkant av den vellykkede sporingen av den stjålne automaten igangsatte politiet på Stovner etterforskning, og overtok alle automattyverisakene i Oslo. 20 24 timer 24 timer 21
aktuelt Oppdragene til spesialtjenesten øker Høyt profilerte mennesker i samfunnet mottar grovere trusler enn før. Flere får hjelp av Securitas sin spesialtjeneste. Flere med alarm i boligen aktuelt Sikkerhetsbransjen på Eliaden TEKST: june k. ragnif FOTO: therese olavsrud Det er ingen hemmelighet, men heller ikke noe det snakkes veldig høyt om. For noen næringslivstopper og andre profilerte mennesker er behovet for personbeskyttelse til stede. Siden 1996 har Securitas tilbudt spesialtjenester og nå øker etterspørselen. - Personer kan ha behov for beskyttelse som følge av sin posisjon eller fordi de sitter på verdier. Vi opplever at truslene disse menneskene mottar er grovere enn for 10-15 år tilbake. De som truer har også oftere enn før bakgrunn fra krig og elendighet, og har derav en annen holdning og terskel for å bruke vold, forteller Magnus Svensson, avdelingssjef i Securitas. Spesialtrente vektere Securitas spesialtjeneste består av vektere håndplukket på grunnlag av psykiske og fysiske tester, og med riktige holdninger og adferd til den spesielle tjenesten. De har egen sikkerhetsklarering og taushetsplikt. Mange av dem har også bakgrunn fra tilsvarende tjeneste utenfor Securitas. Vekterne gjennomgår tilleggsutdannelse som konflikttakling, livbergende førstehjelp, sjåførtrening, risikoanalyse, ledsagertrening, etc. Gruppen trenes av instruktører fra forsvaret og politiet. Oppdrag utføres både i Norge og utlandet. Kartlegger rutiner Tenk deg at du innehar en viktig rolle i et styre eller konsern. Du er ansvarlig for en upopulær avgjørelse eller for et negativt resultat. Du skal koble av fra hverdagen ved å reise bort i helgen. På Facebook legger barna dine ut meldingen: Jippi, hjemme-alene-fest hele helgen!. Det er kanskje ikke mer som skal til. - Det eneste man trenger i dag er en PC. Man kan ta bilder av huset ditt via google earth, innhente inntekt ved å søke i skattelistene, lese meldinger på Facebook og andre sosiale medier. Man kan få vite ganske mye om dine rutiner, sier Svensson, som mener det er et helt annet spill nå. -Truslene er grovere, men så er det også lett å hente informasjon om mennesker. Flere private vil ha hjelp Det er også større pågang fra private personer nå enn tidligere. Et økende antall mennesker blir utsatt for såkalt stalking, noe man forbinder med kjendiser. - Stalking rammer nok vanlige mennesker i større grad enn celebriteter. Her vil vi kunne hjelpe til med risikovurdering, sikring av person, og det å tenke egensikkerhet. Før var det nesten utelukkende næringslivstopper, konsernsjefer, administrerende direktører og kjente mennesker som følte seg utsatt. Nå er det flere private som føler behov for beskyttelse, ifølge Svensson FAKTA Tjenesten i Securitas er delt inn i personbeskyttelse, følgetjeneste og spesialvakthold. Beskyttelsestjenesten ivaretar enkeltpersoner og deres familie. Det kan være ved trusler, risiko eller uro av ulik art. Følgetjenesten er rettet mot personer med stort arbeidspress når de er ute og reiser, og/eller som må ta spesielle hensyn til den generelle sikkerheten. Spesialvakthold bidrar til økt sikkerhet. Det kan være ved konferanser, styremøter og spesielle arrangement. Også konkurrentene merker det: Profesjonelle omreisende bander og redselen for grove innbrudd har ført til at flere installerer alarm hjemme. TEKST: june k. ragnif FOTO: stockphoto Sector Alarm, som leverer boligalarmer til privatmarkedet, vokste med 22 prosent i 2009 og har nå 60.000 kunder over hele landet. - 2009 ble det beste året vi har hatt noen gang, og begynnelsen på 2010 har vært enda bedre, sier administrerende direktør Viggo Skeisvoll, og fortsetter: - Flere vil ha alarm som følge av medienes utallige oppslag om omreisende bander. En annen faktor er at folk i nedgangstider blir enda mer opptatt av å ta vare på de eiendelene de har. Skeisvoll vil oppfordre folk til å totalsikre boligene sine bedre. Mange har alarm, men kun i første etasje i huset. - Tyvene tar seg også inn i andre etasje der mange har soverom og smykkene ofte ligger. Det betyr at tyvene kan få tak i smykker uten at alarmen går, sier han. Selskapet har idag et tett samarbeid med Securitas på utrykning. Ny bransjenorm for kameraovervåkning, de ansattes rolle i sikkerhetsarbeidet og trusler ble diskutert da sikkerhetsbransjen møttes på Eliaden denne måneden. TEKST: june k. ragnif FOTO: John Petter Reinertsen Sikkerhetsseminarene 1. og 2. juni ble arrangert av Norsk Sikkerhetsforening (Nosif), som hadde lagt opp til en seminarrekke av interesse for mange grupper. - Jeg tror en del syntes det var nyttig å lære om utfordringer og dagens og morgendagens løsninger. Utviklingen innen sikkerhet går raskt og kundene skal kunne skille mellom seriøse og ikke-seriøse leverandører i bransjen, sier president Randmod Omarhaug. Det var i hovedsak installatører, sikkerhetssjefer, leverandører og kunder som møttes på Eliaden på Norges Varemesse i Lillestrøm. - Vi tok blant annet opp ny bransjenorm for kameraovervåkning, både i forhold til prosjektering, installasjon og dokumentasjon. Bransjen har et ønske om å gjøre el-installatørenes og sikkerhetsleverandørenes leveranser bedre, heve kvalitet og etterleve lovverk, sier han. Samler bransjen Norsk Sikkerhetsforening (Nosif) har i mange år stått bak SafeSec, Norges største sikkerhetsmesse på 1980- og 1990-tallet. Da den ikke lot seg videreføre, tok foreningen initiativ til å samle sikkerhetsbransjen til en sikkerhetsmesse på Eliaden. 22 24 timer 24 timer 23
SIKKERHETSNYTT SIKKERHETSNYTT Sikkerhetsnytt: Kan spare på fangetransport En undersøkelse viser at politiet kan spare over tre hundre årsverk bare på å la vekterselskap ta over ansvaret for transport av fanger fra fengsel til rettssal. En egen opplæringsordning for vektere, med oppfølging og kvalitetskontroll hos politiet, bør kunne føre til mer fornuftig bruk av politiets ressurser, skriver BT på lederplass. Kilde: NHO Service Butikker og småbutikker rundstjeles Til sammen ble det stjålet verdier for 300 millioner kroner i 2009. I fjor økte erstatningssummene etter innbrudd, ran og tyveri fra forretninger og småbedrifter, med 43 prosent sammenlignet med 2007. 5913 forretninger og småbedrifter ble rammet. Det viser tall fra Finansnæringens Fellesorganisasjon. En så kraftig økning av erstatningssummene viser at de kriminelle får stadig større verdier med seg, og utviklingen bekymrer oss, sier senior kommunikasjonsrådgiver Stine Neverdal i FNO. Sikkerhet i cyberspace Regjeringen jobber med en nasjonal strategi for cybersikkerhet. Målet er å forebygge og håndtere alvorlige IKT-hendelser. Det er Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som har gitt et utkast til strategi, og som foreslår en rekke tiltak mot de mest alvorlige IKT-angrepene. Årsaken er at trusselbildet på nett de siste årene har blitt endret og forverret. Angrep på IKT blir stadig oftere brukt i konflikter og moderne krigføring, innen økonomisk kriminalitet og bedriftsspionasje. Svenskene vil forby kontanter På grunn av alle butikkranene i nabolandet ønsker svenskene å forby kontanter som betalingsmiddel. Hensikten er å få slutt på det store antallet butikkran i varehandelen. Det er et offentlig organ som jobber med arbeidsmiljø, som kommer med forslaget om å forby kontantene. Sverige har vært plaget av et stort antall butikkran de siste månedene. Det er allerede innført forbud mot kontanter som betalingsmiddel på busser flere steder i Sverige. Stjeler fra hus og hytter Antall grove tyverier fra hus og hytter økte kraftig i 2009. I 2009 var det til sammen nesten 8.800 grove tyverier fra hus og hytter. Det er en økning på over 11 prosent fra 2008. Vinningskriminaliteten er nå annerledes enn før, i følge politiminister Ingelin Killengreen. Den preges i stor grad av østeuropeiske gjenger som opererer i flere politidistrikter. Utviklingen har skjedd i løpet av de siste årene. På begynnelsen av 1990-tallet var det en nedgang i vinningskriminaliteten i Norge, men utviklingen har nå snudd markant, skriver Hus&Bolig. TIPS OSS! Har du tips eller idéer til i innhold i 24 timer, send en e-post til info@securitas.no 24 24 timer 24 timer 25
EN VEKTERS HVERDAG FAKTA Follo politidistrikt ligger nær hovedstaden, veiene til Sverige og resten av Europa. Det ligger dermed ganske utsatt til når det gjelder økt aktivitet i mobile krimnettverk. Politiet har merket stor aktivitet av vinnings-kriminelle rundt varehus på Vinterbro, Ski og Kolbotn. De har også observert at vinnings-kriminaliteten har blitt stadig mer profesjonalisert. Avslørte luksuriøst tyveri På en sen vakt i februar kom mobilvekter Tommy over noen kjeltringer med alt for god smak. TEKST: Anna K. Langhammer FOTO: einar aslaksen Det var under en inspeksjonsrunde på et næringsområde i Follo at Tommy oppdaget at noe ikke helt stemte. - Jeg så en trailerhenger som ikke hadde stått der tidligere og ble nysgjerrig på den, sier han. Idet han går nærmere oppdager Tommy at det lyser inni den, og han hører stemmer. - Det virket som om noen hadde en lommelykt de lyste med, og jeg hørte at det var noen som snakket sammen. Jeg stod og lyttet og avventet litt, gikk nærmere og sjekket. Da ble det plutselig helt mørkt og stille. Jeg var redd de hadde sett meg, forteller han. Tenk på sikkerheten Tommy trakk seg stille tilbake, snek seg til bilen og ringte områdelederen og sa det var noe rart på gang, og varslet selvsagt politiet. Han har vært tre år i Securitas og vet av erfaring at det er viktig å bedømme situasjonen godt. - Vi er ofte alene og det å overrumple kriminelle tilhører jobben. Om vi ser noe mistenksomt når vi gjør våre inspeksjoner varsler vi. Men vi er ikke politi, jobben vår er å iaktta og varsle. Man vet ikke hvordan de menneskene man møter reagerer, og man må tenke på egen sikkerhet: Da varsler jeg min områdeleder og politiet. I siste liten Politiet kom til stedet, med to biler og en politihund. Når de åpnet hengeren oppdaget de at den skjulte noen store, stjålne skatter. Innebygget og gjemt bak masse ski stod flere norskregistrerte luksusbiler. Hengeren var russisk og sannsynligvis var bilene på vei ut av landet. Personene var ikke lenger igjen på stedet. - De hadde stukket av, men politiet fant spor i snøen, sier Tommy. Spor på stedet førte politiet til en trekkvogn som var parkert like i nærheten. I bilen lå det en sjåfør fra Baltikum og sov. I trekkvogna fant politiet også nøkkelen til låsen på hengeren. Vedkommende fikk en dom på 16 måneder fengsel for grovt heleri, og bileierne var takknemlige for å få bilene tilbake. Hadde de blitt smuglet over grensene hadde sannsynligheten for at de skulle få dem igjen vært svært liten. Avdelingen til Tommy er veldig fornøyd med jobben han har gjort. - Han har vært oppmerksom, gjort en god observasjon, analysert situasjonen og deretter varslet politi og overordnet, sier lederen hans, Bjørn Lindblad Vi er ofte alene og det å overrumple kriminelle tilhører jobben. Spennende hverdag: Tommy har vært i Securitas i 3 år og har allerede opplevd mange spennende situasjoner. 24 timer 27