K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e
K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e 1 I N N H O L D 1. SAMMENDRAG 2 2. BAKGRUNN 3 3. ORGANISERING OG MANDAT 3 3.1 Organisering 3 3.2 Mandat 4 4. MÅLSETNING 4 5. INNHENTING AV INFORMASJON 4 5.1 Utredningsaktiviteter 4 5.2 Møteserie 4 5.3 Seminarer 4 5.4 Pågående FoU aktiviteter og utredningsprosjekter relevante for næringen 5 6. KUNNSKAPSSTATUS OM EKSPONERING OG HELSERISIKO 5 6.1 Hydrokarboner i produksjonsstrømmer, produsert vann og boreslam 5 6.1.1. Boreslam 5 6.1.2. Produksjonsstrømmer og produsert vann 5 6.1.3 Forsknings- og utredningsbehov 6 6.2 Eksponeringsforhold ved varmt arbeid 6 6.2.1 Varmt arbeid 6 6.2.1.1. Forsknings- og utredningsbehov 7 6.2.2. Termisk dekomponering 7 6.2.2.1 Forsknings- og utredningsbehov 7 6.3 Kjemisk arbeidsmiljø ved bemannede undervannsoperasjoner 7 6.3.1 Forsknings- og utredningsbehov 8 7. SEMINAR OM METODER FOR Å VURDERE HISTORISK EKSPONERING 8 8. KONKLUSJON 9 8.1 Kunnskap som selskapene må fremskaffe på bakgrunn av kravet i regelverket 9 8.1.1 Eksponeringskarakterisering 9 8.1.2 Andre aktiviteter 9 8.2 Kunnskap som vil kreve langsiktig oppfølging gjennom FoU aktiviteter 9 8.2.1 Offshore spesifikke 9 8.2.2 Kunnskapshull med overføringsverdi til landbasert industri 10 8.2.3 Sammenstilling av eksisterende kunnskap nasjonalt og internasjonalt 10 8.2.4 Kjemisk eksponering og risiko for kreft 10 8.2.5 Andre anbefalinger i arbeidsgruppens rapport fra 2005 10 9. VEIEN VIDERE 11
K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e 2 1. SAMMENDRAG En partssammensatt arbeidsgruppe utarbeidet i 2005 rapporten Kjemisk eksponering på norsk sokkel. Rapporten la grunnlaget for omtale på kjemikalieområdet i stortingsmelding nr 12 (2005-2006) om HMS i petroleumsvirksomheten. Petroleumstilsynets pilotprosjekt er en oppfølging av denne stortingsmeldingen. Mandat for pilotprosjektet: Petroleumstilsynets pilotprosjekt skal bygge på resultatene i rapporten Kjemisk eksponering på norsk sokkel fra 2005, herunder utdype historisk eksponering og risiko på kjemikalieområdet, samt innhente nødvendig supplerende informasjon som er nødvendig for å kvalifisere kunnskapshull identifisert i rapporten. Et slikt arbeid skal skape grunnlag for å identifisere og prioritere forsknings- og utviklingsbehov. For å få ett helhetlig bilde av kunnskapsstatus om kjemisk arbeidsmiljø offshore må pilotprosjektets rapport sees i sammenheng med arbeidsgruppens rapport Kjemisk eksponering på norsk sokkel fra 2005. Av aktiviteter utført i forbindelse med pilotprosjektet fremkommer det at eksponerings dokumentasjon for komponenter som er tilstede i arbeidsatmosfæren offshore er utilstrekkelig. Årsakene til dette er sammensatte: I tidlig fase (1966 til 1980) var det mangelfulle kunnskaper og krav. Utover på 80- og 90-tallet har utvikling av kunnskap, regelverkskrav og etablering av styringssystemer bedret situasjonen Den norske tradisjonen innenfor yrkeshygiene har vektlagt kvalitative vurderinger framfor eksponeringsmålinger Næringen har hatt oppmerksomhet rundt et fåtall, antatt risikofylte arbeidsprosesser Ved antatt høy eksponering har selskapene prioritert tiltak framfor å dokumentere nivå med eksponeringsmålinger Det er i dag utviklet spesifikke krav på kjemikalieområdet. De fleste selskap har etablert selskapsinterne krav til kjemisk arbeidsmiljø og kvalitetssikret informasjon om kjemikalier i bruk. Vernetjenesten og fagforeninger adresserer problemstillinger knyttet til kjemisk arbeidsmiljø og selskapene har relativt god tilgang til spesialkompetanse. Selv om det er stor variasjon mellom selskapene utføres kartlegginger og grove risikovurderinger i forholdsvis stort omfang, hvor kvalitative vurderinger dominerer. Deler av næringen, spesielt utover i entreprenørkjeden, har ofte mer begrenset tilgang til kjemisk fagkompetanse. Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel er preget av en føre-var-praksis noe som reflekteres i utførte tekniske tiltak og bruk av personlig verneutstyr. På grunn av manglende eksponeringsmålinger kan beslutningsunderlaget for utførte tiltak være utilstrekkelig, slik at iverksatte tiltak ikke nødvendigvis gir ønsket effekt. Konklusjon: For å gi ett helhetlig bilde av eksponeringssituasjonen offshore er det behov for at industrien gjennomfører en eksponeringskarakterisering som omfatter alle relevante grupper, arbeidsprosesser og kjemikalier. Dette for å få informasjon om: Faktorer som påvirker eksponeringsnivå, og som kan benyttes til å iverksette og verifisere tiltak som reduserer helserisiko
K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e 3 Eksponering som i kombinasjon med informasjon fra litteraturen kan danne grunnlag for studier om sammenheng mellom historisk/fremtidig eksponering og helseutfall Eksponeringskarakterisering som kan være et utgangspunkt for utredningen av pasienter fra oljeindustrien, for å kunne vurdere om det er en sammenheng mellom arbeid i offshore industrien og arbeidsrelatert sykdom I forbindelse med pilotprosjektet er det også identifisert en rekke kunnskapshull hvor det er behov for forskning og utredningsaktiviteter for å øke kompetanse om kjemisk eksponering og helserisiko. Enkelte funn er spesifikke for offshoreindustrien, andre har overføringsverdi til landbasert industri. Kunnskapshull spesifikke for offshoreindustrien: 1. Karakterisering av oljedamp og oljetåke i slambehandlingsområdene er mangelfull 2. Kunnskap om kortvarige høye eksponeringer, f eks i forbindelse med nedstengninger av prosessanleggene og ved spesielle arbeidsprosesser som bl.a. rengjøring og vedlikehold av tanker 3. Systematisk undersøkelse for å avdekke eventuelle effekter på respirasjonssystemet som følge av eksponering for oljetåke/oljedamp og støv fra tilsetningsstoffer i boreslammet 4. Kunnskap om avgiftningsmekanismer (toksikokinetikk) under hyperbareforhold til bruk for etablering av hyperbare grenseverdier. 5. Kunnskap om potensiell helsefare ved eksponering til kjemiske forbindelser fra mikrobiell forurensing under hyperbare forhold 6. Videreutvikling/nye kreftstudier med spesielt fokus rettet mot blod- og lymfekreft Kunnskapshull med overføringsverdi til landbasert industri: 7. Metoder som kan gi en fullstendig karakterisering og kvantifisering av nedbrytningsprodukter i forbindelse med varmt arbeid og termisk dekomponering 8. Eksponering for nevrotoksiske komponenter i sveiserøyk og utvikling av skader på nervesystemet 9. Eksponering for ultrafine partikler, inflammasjon i lungene og utvikling av hjerte-kar sykdommer Det er i regi av næringen igangsatt FoU aktiviteter for1, 4, 5, 6 og 7 av de ovennevnte problemstillingene. Pilotprosjektet har fulgt opp konklusjoner og prioriterte områder fra arbeidsgruppens rapport fra 2005. Denne rapporten gir en oppsummering av kunnskapsstatus på kjemisk eksponering og helserisiko ved følgende arbeidsprosesser: Boring og brønn Prosess og produksjon Overflatebehandling/Varmt arbeid Kjemisk arbeidsmiljø for bemannede undervannsoperasjoner I tilknytting til pilotprosjektet er det i 2006 og 2007 arrangert seminarer som omhandlet: metoder for å vurdere historisk kjemisk eksponering fjerning og disponering av offshoreinnretninger I tillegg er det innhentet informasjon om eksponeringsdata som foreligger i selskapene og deres system for kjemisk risikostyring 2. BAKGRUNN Med bakgrunn i betydelig fokus fra media og arbeidstakerorganisasjonene om mulige helseskader knyttet til kjemisk eksponering i petroleumsindustrien tok Arbeids- og sosialdepartementet (nå Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)) høsten 2005 initiativet til en kartlegging av helserisiko knyttet til kjemikaliebruk på norsk sokkel fra virksomheten startet i 1966 frem til i dag. Saken ble behandlet i Sikkerhetsforum, og det ble besluttet å nedsette en hurtigarbeidende og partssammensatt arbeidsgruppe under ledelse av Petroleumstilsynet (Ptil). Rapporten Kjemisk eksponering på norsk sokkel fra denne arbeidsgruppen ble lagt til grunn for Stortingsmelding nr. 12 om helse, miljø og sikkerhet. Som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 12 fikk Ptil i oppdrag fra AID å gjennomføre et pilotprosjekt som følger opp konklusjonene fra arbeidsgruppen. Ptil etablerte pilotprosjekt 1.3.2006, og Sikkerhetsforum opprettet en referansegruppe som skulle bistå prosjektledelsen med rådgivning i arbeidet med å nå målsetningene for pilotprosjektet, samt kvalitetssikre aktiviteter som skulle initieres. 3. ORGANISERING OG MANDAT 3.1 Organisering Pilotprosjektet i Ptil ble organisert som følger: Janne Lea (leder) Sigvart Zachariassen John Arne Ask Hilde Nilsen Berit Bakke fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) (fagsekretær)
K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e 4 Referansegruppen har hatt følgende medlemmer: Halvor Erikstein Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren (SAFE) Tom Lund Lederne Harald Sjonfjell Industri og Energi (IE) Bjørn Romsbotn Fellesforbundet Aud Nistov Oljeindustriens landsforening (OLF) Jakob Nærheim OLF Kyrre Loen Norges Rederiforbund Vemund Digernes - Norsk Industri 3.2 Mandat Pilotprosjektet skal bygge på arbeidsgruppens resultater, utdype historisk eksponering og risiko på kjemikalieområdet, samt innhente nødvendig supplerende informasjon som er nødvendig for å kvalifisere kunnskapshull identifisert i arbeidsgruppens rapport. Et slik arbeid vil skape grunnlag for identifisere og prioritere forsknings- og utviklingsbehov. Pilotprosjektet skal utdype historisk eksponering og risiko på kjemikalieområdet, herunder gjennomføre en konferanse for å søke enighet om metodevalg for historisk kjemisk risikovurdering. Pilotprosjektet skal legge til rette for erfaringsdeling med virksomheter på land i problemstillinger der dette er aktuelt. Referansegruppen skal bistå prosjektledelsen med rådgivning i arbeidet med å nå målsetningene for prosjektet, samt kvalitetssikre aktiviteter igangsatt i prosjektet. 4. MÅLSETNING Målsetningen med pilotprosjektet er: Få visshet om kunnskapsstatus vedrørende kjemisk eksponering og helserisiko innen følgende prioriterte områder fra arbeidsgruppens rapport (Vedlegg 1): Hydrokarboner i produksjonsstrømmer, produsert vann og boreslam Varmt arbeid - sveising - termisk dekomponering Forurensing ved bemannede undervannsoperasjoner Skape felles forståelse for metoder egnet til å utføre historiske studier vedrørende kjemisk eksponering og helseutfall Disse målsetninger skal bidra til å: Skape grunnlag for prioritering av forskningsog utviklingsbehov Motivere næringen og FoU miljø til å igangsette kartlegging- og FoU aktiviteter for å: Redusere fremtidig kjemisk helserisiko Gi et bedre grunnlag for utredning av de som er blitt syke grunnet kjemisk eksponering Heve kunnskapsnivået relatert til kjemisk arbeidsmiljø og helserisiko i næringen 5. INNHENTING AV INFORMASJON 5.1 Utredningsaktiviteter Informasjon om kunnskapsstatus vedrørende eksponeringsforhold og helserisiko relatert til de prioriterte områdene er basert på oppdrag gitt til Eurofins Norge (Varmt arbeids/ sveising), Institutt for Kemisk Analys Norden (IFKAN) (Varmt arbeid/termisk dekomponering) og Thelma (Kjemisk arbeidsmiljø ved bemannede undervannsoperasjoner). Universitetet i Bergen, Seksjon for arbeidsmedisin har på oppdrag fra OLF gjennomført prosjektet Kjemisk eksponering i Petroleumsvirksomhet, relatert til produksjonsstrømmer, produsert vann og boreslam. Rapporten ble gjort tilgjengelig for pilotprosjektet og brukt som informasjonskilde til kunnskapsstatus på dette området. Bestillingene og rapportene til de enkelte utredningsaktivitetene er i sin helhet vedlagt denne rapporten. I kapittel 6 gis en oppsummering av de viktigste konklusjonene fra dette arbeidet. 5.2 Møteserie Gjennom en møteserie med 22 selskaper i næringen ble det innhentet informasjon om selskapenes strategi for å ivareta kravet til kjemisk risikostyring, og oversikt over eksponeringsvurderinger utført i perioden selskapene har hatt aktivitet på norsk sokkel. Det ble avholdt et møte med representanter fra Arbeidsmiljøskaddes landsforening (ALF). ALF bidro i denne forbindelse med informasjon om historiske arbeidsprosesser, hvordan disse har utviklet seg over tid og kjemisk eksponering knyttet til disse prosessene. 5.3 Seminarer Pilotprosjektet innhentet informasjon om internasjonale anerkjente metoder for å vurdere historisk kjemisk eksponering gjennom et ekspertseminar som Statens arbeidsmiljøinstitutt arrangerte på vegne av pilotprosjektet. Det er videre innhentet informasjon om kjemisk eksponering og helserisiko ved fjerning og disponering av eldre off-
K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e 5 shoreinnretning gjennom et seminar som Ptil og Arbeidstilsynet arrangerte i felleskap, og som omhandlet utfordringer knyttet til helse, miljø og sikkerhet ved fjerning og disponering av offshoreinnretninger. Seminaret var spesielt rettet mot varmt arbeid. 5.4 Pågående FoU aktiviteter og utredningsprosjekter relevante for næringen Det ble innhentet informasjon om pågående FoU aktiviteter gjennom møter med OLF, FoU miljøet og selskaper i næringen. Enkelte prosjekt er også presentert i møter med referansegruppa for pilotprosjektet. Kreftregisteret: Kartlegging av kreftrisiko og årsaksspesifikk dødelighet blant ansatte i norsk offshorevirksomhet, en prospektiv kohort studie. (vedlegg 4 pkt. 1) Universitetet i Bergen: Eksponering for benzen på norsk sokkel og risiko for utvikling av leukemi (vedlegg 4 pkt. 2) Universitet i Bergen: Eksponering for kreftfremkallende stoffer i norsk offshore petroleumsindustri 1970-2005 (vedlegg 4 pkt. 3). STAMI: Yrkeseksponering for organofosfater i hydraulikkolje (vedlegg 4 pkt.4) ConocoPhilips: Ekofisk retrospektiv eksponeringsstudie (vedlegg 4 pkt. 5) Statoil og Elkem: Karbonfiber og helse (nanopartikler) (vedlegg 4 pkt. 6) Statoil og Hydro: Oljedamp og oljetåke ved boring offshore (vedlegg 4 pkt. 7) Conocophillips, Total E&P Norge, Statoil ASA, Shell U.K. Limited, Aker Kværner offshore Partner AS, Norsk Metallretur AS og AF Decom: Åndedrettsvern ved varmt arbeid (vedlegg 4 pkt. 8) Statoil: Kvikksølveksponering (vedlegg 4 pkt. 9) Statoil, Hydro og Esso: FoU program tilknyttet bemannede undervannsoperasjoner 2007-2011(vedlegg 4 pkt 10) 6. KUNNSKAPSSTATUS OM EKSPONERING OG HELSERISIKO Rapportene fra utredningsaktivitetene beskrevet i dette kapittel ligger vedlagt i sin helhet (vedlegg 5-9). 6.1 Hydrokarboner i produksjonsstrømmer, produsert vann og boreslam Universitetet i Bergen, Seksjon for arbeidsmedisin (UiB) har på oppdrag fra OLF gjennomført prosjektet Kjemisk eksponering i Petroleumsvirksomhet, relatert til produksjonsstrømmer, produsert vann og boreslam. 6.1.1. Boreslam Borevæsken er en kompleks vann- eller oljebasert blanding med et stort antall tilsetningsstoffer avhengig av hvilket system som blir brukt og formasjonen det bores i. Det opprinnelige oljebaserte boreslammet inneholdt diesel som baseolje. Diesel ble faset ut tidlig på 1980-tallet og substituert med baseoljer med redusert aromatisk innhold. Av tilsetningsstoffer kan nevnes asbest som ble brukt som tørt tilsetningsstoff i mud frem til 1980, og krystallinsk silika som fortsatt finnes i flere tørre tilsetningsstoffer i borevæske slik som vektmaterialene barytt og bentonitt. Det er ikke kjent i hvilken grad hydrokarbon- og benzeneksponering forekommer ved boring via kontaminering av borevæsken fra de geologiske formasjonene det bores i, eller fra hydrokarboner som tilsettes borevæsken for å forbedre boreegenskapene. I slambehandlingsområdene kan borepersonell bli eksponert for boreslam både ved inhalasjon av aerosol og damp eller ved hudkontakt. Boredekksarbeid har medført betydelig hudeksponering for boreslam, spesielt fram til det ble installert automatisk rørhåndteringsutstyr på boredekket i perioden 1985-1995. Boreslamarbeid ved vibrasjonssiktene har også ført til søl og hudkontakt med oljebasert borevæske. 6.1.2. Produksjonsstrømmer og produsert vann Petroleumsstrømmene består hovedsakelig av en blanding av råolje, gass og vann som blir ført i et lukket prosessystem og separert. Råolje og produsert vann består av en kompleks blanding av bl.a. hydrokarboner, inkludert benzen, toluen, etylbenzen og xylen, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og alkylfenoler, og små mengder metaller som nikkel, vanadium, natrium, kobolt, jern, krom, kobber, sink og kvikksølv. Ved normal drift åpnes prosessystemene bare i korte perioder. Nedstengninger er karakterisert ved høy manuell aktivitet og kan ha en varighet fra dager til flere uker. I denne perioden blir større deler av prosessystemene åpnet for rengjøring og vedlikehold. Helserisiko ved eksponering for boreslam, produksjonsstrømmer og produsert vann er knyttet til enkelt komponenter og blandinger av disse, f eks benzen, PAH, hydrogensulfid og kvikksølv.
K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e 6 6.1.3 Forsknings- og utredningsbehov Dokumentasjon på eksponering for mange av komponentene som er tilstede i arbeidsatmosfæren offshore er utilstrekkelig Kunnskap om kortvarige høye eksponeringer, f eks i forbindelse med nedstengninger av prosessanleggene og rengjøring og vedlikehold av tanker. For å kunne vurdere eksponeringen bedre i denne forbindelse bør biologisk monitorering av benzen, PAH og kvikksølv inngå Karakterisering av oljedamp og oljetåke i slambehandlingsområdene er mangelfull. Dette gjelder partikkelstørrelser i oljetåken og kjemisk sammensetning av oljetåke og oljedamp. Det er ukjent i hvilken grad innslag fra formasjonen, trykk og temperatur bidrar med komponenter og påvirker i boreslammet som resirkuleres Prøvetakingsmetode for oljedamp/tåke i slambehandlingsområdene synes ikke å være validert for oppsamling av dagens baseoljer For arbeid offshore anvendes administrative normer en sikkerhetsfaktor på 0,6. Dette representerer en matematisk tilpasning til 12 timers skift. Det er begrenset kunnskap om denne tilpasningen er faglig relevant tatt i betraktning at eksponering offshore også skjer over 14 sammenhengende dager Ved målinger av oljedamp og oljetåke fra boreslam benyttes administrative normer for oljetåke og oljedamp som er etablert med utgangspunkt i andre oljetyper enn de som benyttes i boreslam. Normenes relevans bør utredes og det bør eventuelt foreslås nye normer Studier av forekomst av akutte symptomer og akutte forgiftninger innen boring og produksjon. Systematisk undersøkelse for å avdekke eventuelle effekter på respirasjonssystemet som for eksempel luftveisplager, lungefunksjon og lungefibrose, som følge av eksponering for oljetåke og oljedamp, og trolig også til tider for støv i sekkerom Studier av hudsymptomer, utslett og håndeksem blant offshore ansatte og spesielt innen boring Kunnskap om helserisiko ved kjemisk eksponering ved nattarbeid 6.2 Eksponeringsforhold ved varmt arbeid Det ble igangsatt to aktiviteter for å gjennomgå kunnskapsstatus i forhold til kjemisk eksponering og helserisiko ved varmt arbeid. Det ene studiet (Eurofins Norge AS) omhandler i hovedsak ulike metoder for varmt arbeid og hvilken betydning dette har for kjemisk eksponering og helserisiko. Det andre studiet (Institutet for Kemisk analys Norden AB ) omhandler varmt arbeid og termisk dekomponering.
K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e 7 Varmt arbeid omfatter flere ulike metoder: sveising, sliping, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling og lodding. Disse metodene er ikke spesifikke for offshoreindustrien. Felles for alle disse metodene er at det utvikles forurensning i form av aerosoler og gasser til arbeidsatmosfæren som følge av de høye temperaturene i sveisepunktet og UV-stråling. Sammensetningen av den dannede aerosolen og hvilke gasser som dannes avhenger av hvilken metode som benyttes. Det finnes over 80 forskjellige prosesser innenfor området som kan betegnes som varmt arbeid, og ved hver prosess anvendes det et stort antall forskjellige legeringer og flussmidler for å beskytte substrat og sveiselegering fra kjemisk oksidasjon. Ved termisk dekomponering grunnet varmt arbeid dannes toksiske forbindelse som frigis til atmosfæren. Det oppstår komplekse eksponerings situasjoner som er avhengig av material, overflatebelegg, utstyr/arbeidsmetode og temperatur gradient. 6.2.1 Varmt arbeid Varmt arbeid er hyppig anvendt i mange virksomheter på land som f eks kjemisk- og mekanisk industri og skipsbygging. Arbeidet kan utføres både innendørs/trange rom (f eks i habitat, tanker, verksteder) og utendørs i fri luft. Helserisiko ved varmt arbeid er hovedsakelig knyttet til forurensninger som dannes fra sveiseprosessen (gass og røyk) og fra arbeidsoperasjoner i forbindelse med sveisearbeidet (f.eks. sliping). Sveiserøyk består av faste partikler som dannes når fordampet metall kondenseres til bl.a. ultrafine partikler og agglomerater av disse. Det fordampede metallet blir oksidert når det kommer i kontakt med oksygen i lufta slik at hovedkomponentene i sveiserøyken er metall oksider fra elektroden som benyttes. I den internasjonale litteraturen er det dokumentert risiko for mange ulike helseeffekter (bl.a. kronisk bronkitt, effekter på lungefunksjon, astma, metallfeber) ved eksponering for mange komponenter som dannes ved sveising. Mangan eksponering er bl.a. en problemstilling som har vært undersøkt blant høyt mangan eksponerte arbeidere, f eks gruvearbeidere og smelteverksarbeidere. 6.2.1.1. Forsknings- og utredningsbehov To områder hvor det eksisterer lite kunnskap om sammenhengen mellom eksponering og helseeffekter er: Eksponering for ultrafine partikler, inflammasjon i lungene og utvikling av hjerte-kar sykdommer. Dette kan evt. knyttes til aktiviteter problemstilling knyttet til eksponering for nano-partikler generelt, som det utføres en del aktivitet på nasjonalt og internasjonalt Eksponering for nevrotoksiske komponenter i sveiserøyk og utvikling av skader på nervesystemet Kunnskap om eksponeringsnivå ved varmt arbeid i habitater og trange rom 6.2.2. Termisk dekomponering Innretninger i Nordsjøen har overflatebelegg som gjenspeiler den perioden de ble bygget i. Malingssystemer med blykromat ble i hovedsak faset ut på 80-tallet, mens bruken av polyuretanbaserte malinger gradvis har blitt redusert på 90-tallet. Begrunnelsen for redusert bruk har primært vært potensial for dannelse av helseskadelig røyk ved oppvarming ved skjærebrenning, sveising og annet varmt arbeid. Det er epoxybaserte malingssystemer som de siste 15-20 årene har dominert i næringen. Det foreligger en del kunnskaper om hvilke nedbrytingsprodukter som dannes ved varmt arbeid for ulike malingstyper og ved ulike betingelser. I rapporten fremkommer at det dannes et bredt spekter av forbindelser som i små konsentrasjoner kan gi akutt skade i luftveiene, framkalle allergiske reaksjoner (astma) eller kunne medføre kreft. Må evt. konkretisere hvilke belegg dette gjelder. 6.2.2.1 Forsknings- og utredningsbehov Eksponeringsmålinger knyttet til varmt arbeid og termisk dekomponering offshore Utvikle metoder som kan gi en fullstendig karakterisering og kvantifisering av nedbrytningsprodukter i forbindelse med varmt arbeid og termisk dekomponering, dette inkluderer utvikling av utstyr som er egnet for personlig prøvetaking, samt direktevisende utstyr som registrerer konsentrasjon som funksjon av tid Utvikle metoder for av biomarkører for å vurdere eksponeringsnivå samt for å vurdere effekt av verneutstyr Studier av arbeidere som eksponeres for nedbrytningsprodukter i forbindelse med varmt arbeid for avdekke tidlig tegn på allergi og hypersensitivitet Langtidsstudier med fokus på kroniske lungesykdommer inkludert kreft i luftveier 6.3 Kjemisk arbeidsmiljø ved bemannede undervannsoperasjoner Thelma har på oppdrag fra Ptil framskaffet kunnskapsstatus for kjemisk eksponering og potensiell helserisiko for metningsdykkere med utgangspunkt i dagens dykkerpraksis.
K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e 8 Under operasjonell metningsdykking befinner dykkeren seg under forhøyet omgivelses trykk i et lukket kammersystem. Enhver forurensning som tilføres forblir i systemet så lenge det ikke gjøres aktive tiltak for fjerning av den. Kvaliteten på pusteatmosfæren i kammersystemet er avhengig av kapasiteten og kvaliteten på gassrensesystemet. Dykkesystemet består blant annet av hyperbart boligkammer og dykkeklokker med tilhørende tekniske system for gassforsyning og rensing. I noen tilfeller oppholder dykkerne seg i sveisehabitat plassert på havbunnen eller annet sted i vann. I boligkammeret er de viktigste kildene til forurensning komponenter fra vedlikehold, maling, inventar og personlig utstyr, i tillegg til dykkerne selv og menneskelige aktiviteter (hygiene, spising, vasking etc). Det foreligger i dag strenge rutiner for hva man kan bringe med seg inn i kammersystemet, og det er krav til at det skal utføres tester med hensyn på avgassing for å minimere risikoen for forurensning. Bolighabitatet og de øvrige deler av metningssystemet har systemer for gassrensing. Resultater fra målinger av atmosfæren i boligkammeret har vist at det forekommer forurensning, men at verdiene stort sett ligger under administrativ norm justert for hyperbart miljø. Under metningsperioden vil dykkerne bevege seg mellom de ulike delene av metningssystemet. Dykkerne transporteres fra boligkammer til arbeidssted i sjøen med dykkeklokke. På arbeidsstedet kan dykkerne og umbilical (navlestreng) komme i kontakt med oljeholdig forurensing fra sjøbunnen. Det foreligger rutiner for prøvetaking av sjøbunn før dykking starter på steder hvor man har mistanke om forurensning. I tillegg til rutiner for bruk av beskyttelsesdrakter samt for rengjøring av drakter, utstyr og umbilical. Beskyttelsesdraktene dekker ikke fottøy og bailout (flasker med reservegass), og det har vært hendelser hvor dykkere har vært utsatt for nestenulykker pga forurenset atmosfære. Dykkeren kan videre eksponeres for hydrokarboner og toksiske inhibitorvæsker ved arbeid på/åpning av rørledninger eller ved at lekkasjer fra produksjonsrør ved at naturgass lekker inn i klokken gjennom den åpne bunndøren. Forurensning som blir produsert ved hyperbar sveising er ozon, argon (dekkgass), karbonmonoksid, karbondioksid, nitrogenoksid/nitrøse gasser og sveiserøyk. Det foreligger få eksponeringsmålinger fra sveiserøyk under hyperbar forhold. Det er derfor vanskelig å si noe om forurensningsnivået i sveisehabitatet. I tillegg til de forurensingskildene som er til stede for hver enkelt del av metningssystemet, vil også materialer i slanger, rørsystemer og kompressorer kunne påvirke gasskvaliteten. Rapporten peker på at dykkerklokken og sveisehabitatet er den delen av metningssystemet som har den største forurensningen. 6.3.1 Forsknings- og utredningsbehov Utvidet screening ved bruk av metoder som finnes i dag for å få en mer fullstendig oversikt over kjemiske forbindelser med potensiell helsefare i metningssystemet Kunnskap om avgiftningsmekanismer (toksikokinetikk) under hyperbareforhold til bruk for etablering av hyperbare grenseverdier Kunnskap om potensiell helsefare ved eksponering til kjemiske forbindelser fra mikrobiell forurensing under hyperbare forhold 7. SEMINAR OM METODER FOR Å VURDERE HISTORISK EKSPONERING Arbeidsgruppen fra 2005 gav i sin rapport anbefaling om å vurdere metodikk for retrospektiv eksponeringskarakterisering. Det ble derfor arrangert et dagsseminar hos Petroleumstilsynet 21. mars 2007. Formålet med seminaret var å presentere internasjonale anerkjente metoder for å vurdere historisk kjemisk eksponering, samt å skape en felles forståelse blant involverte parter for hvilke metoder som er tilgjengelig for å vurdere historisk eksponering og deres anvendbarhet i norsk offshore industri. Det ble lagt vekt på å gi et realistisk bilde av hvilke begrensning og muligheter som finnes ved de enkelte metodene. Rapporten fra seminaret er i sin helhet vedlagt. I det følgende gis en kort oppsummering av konklusjoner fra seminaret: Næringen ble utfordret til å utføre en fullstendig eksponeringskarakterisering av ansatte, kjemiske komponenter og arbeidsprosesser. Informasjon om eksponering kan brukes i risikovurderinger i kombinasjon med informasjon fra litteraturen og danne grunnlag for pågående og fremtidige epidemiologiske studier Eksponeringskarakteriseringen (som nevnt i første kulepunkt) kan være et utgangspunkt for utredningen av pasienter fra oljeindustrien, for å kunne vurdere om det er en sammenheng mellom arbeid i offshore industrien og arbeidsrelatert sykdom
K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e 9 Det ble anbefalt å utføre en litteraturstudie hvor man gjennomgår alle komponenter som er relevante for oljeindustrien og helserisiko knyttet til disse Epidemiologiske studier bør kun initieres når forskningsspørsmålene er klart definert Eksponeringsstudier må være målrettede og må følge forskningsspørsmålene. 8. KONKLUSJON Rapporten har påpekt en rekke kunnskapshull som det er behov for å belyse gjennom ulike typer aktiviteter. Kunnskapsmangelen er i prinsippet av tre typer: Kunnskap som selskapene kan fremskaffe på bakgrunn av kravet i regelverket Kunnskap som vil kreve langsiktig oppfølging gjennom FoU aktiviteter Sammenstilling og systematisering av eksisterende kunnskap nasjonalt og internasjonalt 8.1 Kunnskap som selskapene kan fremskaffe på bakgrunn av kravet i regelverket 8.1.1 Eksponeringskarakterisering Næringen har begrenset dokumentasjon om eksponering og helserisiko. Dette gjelder både nåværende situasjon og historiske forhold. Det er kun gjennomført målinger for relativt få arbeidsprosesser. Mange av målingene er ikke fulgt opp med kvalifiserte vurderinger. Dette medfører blant annet: Mangelfull eksponeringsinformasjon til bruk i utredninger ved mistanke om sykdom som kan skyldes eksponering for kjemikalier Beslutningsunderlaget for utførte tiltak kan være utilstrekkelig, slik at iverksatte tiltak ikke nødvendigvis gir ønsket effekt Effekten av tiltak er vanskelig å kontrollere fordi en ikke har kjennskap til eksponeringsnivået før og etter tiltak Industrien bør utføre en fullstendig eksponeringskarakterisering av ansatte, kjemiske komponenter og arbeidsprosesser. Ved en slik gjennomgang vil man kunne innhente informasjon om faktorer som påvirker eksponeringsnivå, og som kan benyttes til å iverksette helseforebyggende tiltak. Informasjonen er en forutsetning for å: Gi en vurdering av historisk kjemisk eksponering og betydning for helseutfall Gi risikovurderinger nødvendig detaljeringsgrad, beslutningsunderlag og kvalitet Sikre helse gjennom risikoreduserende tiltak, kommunisere risiko, eksponeringskontroll gjennom eksempelvis helseovervåking 8.1.2 Andre aktiviteter Systematisk kartlegging med karakterisering og kvantifisering av hudeksponering i ulike yrkesgrupper vil kunne gi viktig informasjon i det forebyggende arbeide 8.2 Kunnskap som vil kreve langsiktig oppfølging gjennom FoU aktiviteter 8.2.1 Offshore spesifikke Karakterisering av oljedamp og oljetåke i slambehandlingsområdene er mangelfull. Dette gjelder partikkelstørrelser i oljetåken og kjemisk sammensetning av oljetåke og oljedamp. Det er ukjent i hvilken grad innslag fra formasjonen, trykk og temperatur bidrar med komponenter og påvirker boreslammet som resirkuleres Prøvetakingsmetode for oljedamp/tåke i slambehandlingsområdene synes ikke å være validert for oppsamling av dagens baseoljer Hydro og Statoil har igangsatt en FoU aktivitet som vil kunne gi svar på deler av denne problemstillingen vedlegg 4 pkt 7 Kunnskap om kortvarige høye eksponeringer, f eks i forbindelse med nedstengninger av prosessanleggene og rengjøring og vedlikehold av tanker. For å kunne vurdere eksponeringen bedre i denne forbindelse bør biologisk monitorering av benzen, PAH og kvikksølv inngå For arbeid offshore anvendes administrative normer en sikkerhetsfaktor på 0,6. Dette representerer en matematisk tilpasning til 12 timers skift. Det er begrenset kunnskap om denne tilpasningen er faglig relevant tatt i betraktning at eksponering offshore også skjer over 14 sammenhengende dager Ved målinger av oljedamp og oljetåke fra boreslam benyttes administrative normer for oljetåke og oljedamp som er etablert med utgangspunkt i andre oljetyper enn de som benyttes i boreslam. Normenes relevans bør utredes og det bør eventuelt foreslås nye normer Systematisk undersøkelse for å avdekke eventuelle effekter på respirasjonssystemet som for eksempel luftveisplager, lungefunksjon og lungefibrose, som følge av eksponering for oljetåke og oljedamp, og trolig også til tider for støv i sekkerom
K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e 10 Kunnskap om helserisiko ved kjemisk eksponering ved nattarbeid Problemstilling om helserisiko ved kjemisk eksponering ved nattarbeid anbefales studert sammen med andre arbeidsmiljøfaktorer og helseeffekter som følge av nattarbeid offshore. Det refereres til Petroleumstilsynets prosjekt HMS-konsekvenser ved arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten kunnskapsstatus og kunnskapshull. Utvidet screening ved bruk av metoder som finnes i dag for å få en mer fullstendig oversikt over kjemiske forbindelser med potensiell helsefare i metningssystemet Kunnskap om avgiftningsmekanismer (toksiokinetikk) under hyperbareforhold til bruk for etablering av hyperbare grenseverdier Kunnskap om potensiell helsefare ved eksponering til kjemiske forbindelser fra mikrobiell forurensing under hyperbare forhold Det er etablert et forsknings- og utviklingsprogram tilknyttet bemannede undervannsoperasjoner for perioden 2007-2011. Dette programmet vil kunne besvare enkelte av problemstillingene som er belyst - vedlegg 4 pkt 10. 8.2.2 Kunnskapshull med overføringsverdi til landbasert industri Utvikle metoder som kan gi en fullstendig karakterisering og kvantifisering av nedbrytningsprodukter i forbindelse med varmt arbeid og termisk dekomponering, dette inkluderer utvikling av utstyr som er egnet for personlig prøvetaking, samt direktevisende utstyr som registrerer konsentrasjon som funksjon av tid Eksponering for ultrafine partikler, inflammasjon i lungene og utvikling av hjerte-kar sykdommer Dette kan evt. knyttes til aktiviteter problemstilling knyttet til eksponering for nano-partikler generelt, som det utføres en del aktivitet på nasjonalt og internasjonalt Eksponering for nevrotoksiske komponenter i sveiserøyk og utvikling av skader på nervesystemet Utvikle metoder for av biomarkører for å vurdere eksponeringsnivå samt for å vurdere effekt av verneutstyr Studier av arbeidere som eksponeres for nedbrytningsprodukter i forbindelse med varmt arbeid for avdekke tidlig tegn på allergi og hypersensitivitet Langtidsstudier med fokus på kroniske lungesykdommer inkludert kreft i luftveier Det er igangsatt felles industri prosjekt Development and Demonstration Project (JIP) Hot Work Respiratory Protection som vil kunne bidra til å besvare deler av første problemstilling. 8.2.3 Sammenstilling av eksisterende kunnskap nasjonalt og internasjonalt Studier av forekomst av akutte symptomer og akutte forgiftninger innen boring og produksjon Studier av hudsymptomer, utslett og håndeksem blant ansatte innen boring. 8.2.4 Kjemisk eksponering og risiko for kreft Kreftregisteret har siden 1997 arbeidet med en kreftstudie på sokkelen. Denne studien omfatter til sammen 28 000 personer med kortere og lenger ansettelsestid i petrolumsvirksomheten. Kreftregisterets studie er forventet å gi resultater i 2009. I forbindelse med kreftregisterets kohort studie var den en restgruppe på 22 000 som ikke besvarte spørreskjema, og som derav har helt ukjent arbeidshistorikk. Ved hjelp av offentlige registre kan deres arbeidshistorie delvis kartlegges, og man kan derved belyse komplettheten i offshorekohorten. En analyse av kreft og dødelighet i samme gruppe vil kunne bidra til å gi et mer fullstendig sykdomsbilde for offshoreansatte fra den tidligste perioden (Vedlegg 4 pkt 1) Universitetet i Bergen har gjennomført supplerende studier som blant annet gir en oversikt over eksponering for kreftframkallende kjemikalier. De har også utført en tverrsnittsundersøkelse av risiko for alvorlige blodsykdommer. Den siste undersøkelsen indikerer at arbeidstakere offshore kan ha en høyere risiko for blodkreft enn befolkningen for øvrig. Benzen er en sannsynlig årsak til den økte risikoen for akutt myelogen leukemi og multippel myelom. Men, siden vi ikke har et godt nok mål på eksponeringen i gruppene vi har undersøkt så kan vi ikke slå fast en sikker årsakssammenheng (Vedlegg 4 pkt 2) Det er planlagt ett case-kontrollstudie i denne forbindelse. (Vedlegg 4 pkt 2) Selv om det på kreftområdet er iverksatt og under planlegging flere aktiviteter, er det viktig å gi prioritet til oppfølgingsstudier og i den grad det er mulig styrke allerede igangsatte studier. I petroleumsvirksomheten er det viktig å studere eksponering for benzen og andre komponenter som følger olje og gasstrømmen. Selv om olje og gassystemene
K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e11 normalt er helt lukket, er det viktig å få mer kunnskap om eksponering i forbindelse med åpning av systemene for rengjøring, inspeksjon og vedlikehold. 8.2.5 Andre anbefalinger i arbeidsgruppens rapport fra 2005 Utover de problemstillingene som er dekket av pilotprosjektet peker arbeidsgruppens rapport fra 2005 på andre områder med behov for mer kunnskap. Flere av disse problemstillingene er ikke offshore spesifikke, men bør likevel vurderes i det videre arbeidet. Herunder nevnes: 8.2.5.1 Kompleks kjemisk eksponering, synergieffekter Samtidig eksponering for ulike typer kjemikalier kan forsterke hverandres helseeffekt. Det anbefales at det gjennomføres en litteraturstudie for å undersøke om det forekommer kombinasjonspåvirkninger av kjemikalier som kan ha slike effekter. Innenfor offshore næringen kreves det for flere stillingskategorier multikompetanse og arbeidsoppgavene varierer. Dette innebærer at eksponeringssituasjonen kan variere alt etter oppgaver og arbeidsprosesser. 8.2.5.2 Mekanismer for hudopptak og betydning for eksponering Mange kjemiske forbindelser har stor evne til å trenge gjennom hud. Selv om dette har stor oppmerksomhet innen yrkeshygiene og arbeidsmedisin omkring i verden, har vi svært lite fokus og kunnskap om dette i Norge. Utredningsaktiviteter som har vært gjennomført i forbindelse med prosjektet bekrefter behov for å se nærmere på denne problemstillingen. Det er generelt gjennomført få eksponeringsvurderinger og utredninger knyttet til hudopptak og betydning for eksponering. 8.2.5.3 Administrative normer Normer og betydning av kortvarig, høy eksponering Normsetting og -bruk ved langtidseksponering. Betydning av halveringstid Utredningsaktiviteter som har vært gjennomført i forbindelse med prosjektet, bekrefter behovet for å se nærmere på begge de to ovennevnte problemstillingene. 8.2.5.4 Verneutstyr Litteraturstudier anbefales. Det er behov for økt forståelse for bruk og begrensning ved verneutstyr. Utredningsaktiviteter som har vært gjennomført i forbindelse med prosjektet, bekrefter behovet for å se nærmere på bruk og begrensning ved verneutstyr. 9. VEIEN VIDERE Rapporten har påpekt en rekke kunnskapshull som det er behov for å belyse gjennom ulike typer aktiviteter. Kunnskapsmangelen er i prinsippet av tre typer: Kunnskap som vil kreve langsiktig oppfølging gjennom FoU aktiviteter Sammenstilling og systematisering av eksisterende kunnskap nasjonalt og internasjonalt Kunnskap som selskapene kan fremskaffe på bakgrunn av kravet i regelverket Petroleumstilsynet vil som tilsynsmyndighet innenfor rammen av det etablerte trepartssamarbeidet i Sikkerhetsforum, ta initiativ for oppfølging av rapporten.