Formidlingstilbud for alle trinn i grunnskolen

DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Formidlingstilbud for alle trinn i grunnskolen SKOLEÅRET 2015 2016

KODE 1: Europeisk design og kunsthåndverk. Stengt for renovering i 2015/2016. Fra utstillingen Drømmedryss i KunstLab. Foto: Dag Fosse / KODE KODE 2: Skiftende utstillinger og samtidskunstavdeling. Velkommen til KODE - Kunstmuseene i Bergen Museet ønsker å gi elevene gode kunstopplevelser, rom for undring, nytenkning og egen kreativ utfoldelse. I dette heftet finner du formidlingstilbud for skoleåret 2015 2016. Vårens nye utstillinger vil bli presentert ved årsskifte og sendt ut digitalt til skolene. KODE 3: Norsk 1800- og tidlig 1900-tallskunst og Munch-avdeling. Bestilling Send e-post til formidling@kodebergen.no Oppgi ved bestilling: navn på prosjekt kontaktinformasjon (navn og telefonnummer) skole, klassetrinn, antall (maks 30 elever per gruppe) minst to alternativer til tidspunkt om dere ønsker å spise matpakken under besøket NB! Henvendelser blir normalt besvart i løpet av 2 4 dager. Bestillinger bør gjøres senest én uke i forveien. Grieghallen KODE 4: Norsk og internasjonal kunst fra 1400-tallet til 1980-årene og KunstLab (kunstmuseum for barn og unge). 4 3 2 Lars Hilles gate 1 2 Kompetansemål og tilpasning Tilbudene dekker kompetansemål innen flere fag over flere trinn. Vi tilrettelegger omvisningen og verkstedsoppgavene til aktuelle kompetansemål for de ulike trinnene. På våre nettsider kan du finne mer informasjon om utstillingene og lærerveiledninger til en del av skoletilbudene. Tilbudene til grunnskolen inngår i Den kulturelle skolesekken (DKS) og er gratis. kodebergen.no Togstasjon Bibliotek Strømgaten Lille Lungegårdsvann Rasmus Meyers allé Kaigaten Christies gate Nordahl Bruns gate Olav Kyrres gate Torggaten Torgallmenningen 3

5. 10. trinn Inger Johanne Rasmussen, Rød hage, 2002 Myke monumenter Kan kunstverk i tekstil uttrykke noe som et maleri ikke kan? Bli inspirert av monumental tekstilkunst, med referanser til nære og fjerne minner og historier. I utstillingen Myke Monumenter møter elevene spennende og monumental samtidskunst i form av tekstilkunstverk. Kunstverkene har stor variasjon i både form, innhold, teknikker og uttrykk. I dialogen med elevene ser vi blant annet på symboler og symbolbruk, og tar opp detaljer i kunstverkene som berører tema som minner, mening, mønstre, mykt og monumentalt. Vi reflekterer over hva et monument er, og hvilke monumenter vi har i Bergen. I utstillingen kan elevene også utforske flere verk som refererer til gjenbruk og re-design. Strikkeplagg, nylonstrømpebukser, fotkluter fra militæret og gore-tex-stoff er noen av de materialene som er brukt på nye og spennende måter i kunstverkene. Praktiske oppgaver Underveis i utstillingen får elevene konkrete tekstiloppgaver, der de får bruke materialer som blant annet ullsåler, skolisser og slips. Elevene arbeider i grupper og skal lage sitt eget tekstile monument som de får presentere for klassen. De kan og trekke inn andre fragmenter som tre, metall og plast. Aktuelle kompetansemål Mellomtrinn: Bruke ulike sammenføyningsteknikker i harde og myke materialer. Samtale om opplevelse av hvordan kunstnere har benyttet form, lys og skygge og bruke dette i eget arbeid. Ungdomstrinn: Tradisjonen med fritt skapende kunstverk i vårt flerkulturelle samfunn danner utgangspunkt og referanse for elevenes fantasi og eget skapende arbeid i ulike materialer. PASSER FOR: 5. 10. TRINN STED: KODE 2, RASMUS MEYERS ALLÉ 3 TID: TIRSDAG FREDAG FRA KL. 11 PERIODE: 19. AUGUST 2. OKTOBER ANTALL ELEVER: INNTIL 30 PR. GRUPPE FAGTILKNYTNING: KUNST OG HÅNDVERK VARIGHET: 1,5 TIME 4 Elevarbeid fra en av de praktiske oppgavene elevene får i løpet av besøket. 5

8. 10. trinn Kunst i kamp Hva skjer når kunsten brukes politisk? Hvor går eventuelle grenser for ytringsfrihet og for sensur? Gjennom dialogbasert formidling presenteres elevene for problemstillinger knyttet til ideologi og ytringsfrihet i vår egen nære historie. Kunst i kamp er en forskningsutstilling om kunst, ideologi og politikk. Den tar utgangspunkt i utstillingen «Kunst og ukunst», som ble vist i Norge i 1942-43. Denne utstillingen var knyttet til den nazistiske ideologien, og bygde på begrepet «Entartete Kunst»; forestillingen om at deler av kunsten siden slutten av 1800-tallet hadde degenerert fra den rene, virkelige kunsten. Da nazistene kom til makten, ble tyske museer derfor renset for all nedbrytende kunst. Særlig hardt gikk dette kunstsynet ut over den modernistiske kunsten. Over 16.000 kunstverk ble enten ødelagt, solgt videre eller konfiskert av de tyske myndighetene. I løpet av omvisningen presenteres eksempler både på «kunst» og «ukunst», slik dette ble definert innen den nazistiske ideologien. Elevene inviteres til dialog omkring de ulike etiske problemstillingene slike definisjoner skaper. Hendelser i vår egen nære tid, der ideologi, sensur og ytringsfrihet har spilt sentrale roller, vil også være aktuelle tema i samtalene med elevene. lbert Janesch, «Vannsport», 1936 (utsnitt). Deutsche Historische Museum. Foto: Arne Psille Kunst i kamp er et prosjekt som dreier seg om menneskesyn og om grad av toleranse overfor individuelle variasjoner. Det setter kunstmuseenes rolle som politisk korrekte forvaltere av god smak på spill. Aktuelle problemstillinger i formidlingen kan være: Hvilken rolle har kunsten i samfunnet? Er det viktig for demokratiet at vi har kunst? Kunsten skal i likhet med andre personlige ytringer være fri. Finnes det grenser for ytringsfrihet? Hva er kunstnerisk frihet? Har vi kunstnerisk ytringsfrihet i Norge? Museet vil gjøre tilgjengelig tekster (brev, taler) som ble skrevet i forbindelse med utstillingen Kunst og Ukunst i Bergen 1942. Disse kan brukes som for- og etterarbeid, og kan også brukes som oppgaver i tekstanalyse. Aktuelle kompetansemål for ungdomstrinnet: Historie: Finne eksempler på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og reflektere over hvordan samfunnet kunne ha vært dersom disse hendelsene hadde utviklet seg annerledes. Presentere en historisk hendelse med utgangspunkt i ulike ideologier. Skape fortellinger om mennesker i fortiden, og slik vise hvordan rammer og verdier i samfunnet påvirker tanker og handlinger. Vise hvordan ulike kilder kan fremstille historien ulikt. Lage spørsmål om sentrale internasjonale konflikter på 1900-talet og i vårt eget århundre, formulere årsaksforklaringer og diskutere konsekvenser av konfliktene. PASSER FOR: 8. 10. TRINN PERIODE: 9. SEPTEMBER 2015 5. FEBRUAR 2016 STED: KODE 4, RASMUS MEYERS ALLÉ 9 ANTALL ELEVER: INNTIL 30 PR. GRUPPE TID: MANDAG FREDAG FRA KL. 9 FAGTILKNYTNING: SAMFUNNSFAG, RLE, NORSK VARIGHET: 1 TIME 6 Kitty Kielland (1843 1914), Torvmyr på Jæren, 1897 7

1. 3. trinn Pusle med Picasso Bli kjent med den verdenskjente kunstneren gjennom møte med originale Picasso-malerier. I Picassos bilder presenteres vi blant annet for kantete mennesker sett fra flere vinkler samtidig, og rare oppstillinger av kråkeboller og hodeskaller. I omvisningen utforskes Picassos spesielle måte å fremstille verden på, og vi undersøker på hva som kjennetegner hans stil. Sammen med barna samtaler vi omkring bildemotivene, og vi sorterer og setter ord på de ulike geometriske figurene vi ser i bildene. Verksted: Pusle et kjempepuslespill og tegn et stillebensmotiv Omvisningen innledes med to aktiviteter; elevene får samarbeide om å legge et kjempestort puslespill med et Picasso-motiv på. Elevene får også en stillebensoppgave. De får utdelt hvite fargeblyanter og svarte ark, og får utforske et hodeskalle-motiv i Picasso-utstillingen. Aktuelle kompetansemål for småtrinnet: Kunst og håndverk: Uttrykke egne opplevelser gjennom tegning. Matematikk: Geometri: Kjenne igjen og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurer i sammenheng med hjørner, kanter og flater, og sortere og sette navn på figurene etter disse trekkene. PASSER FOR: 1. 3. TRINN PERIODE: 24. AUGUST 17. JUNI 2016 STED: KODE 4, RASMUS MEYERS ALLÉ 9 TID: MANDAG FREDAG FRA KL. 10 FAGTILKNYTNING: KUNST OG HÅNDVERK, VARIGHET: 1,5 TIME MATEMATIKK, NORSK 8 9

KunstLab er en egen museumsdel i KODE 4 med utstillinger og aktivitetsrom for barn Galleriet: Skiftende utstilling, kurartert spesielt for barn. Kunsten er montert i barnevennlig høyde og nøye valgt ut fra erfaringer med barns kunstmøter på museet. Laboratoriet: Et rom for å utforske form, farge og andre formale sider ved kunsten. Her kan man leke i laboratoriet og bli en kunstekspert. Atelieret: I KunstLab kan man gjøre egne kreative krumspring i atelieret. Rommet er lyst og fargerikt og er et godt sted for å slippe fantasien løs og skape egne uttrykk. KUNSTMUSEENE I BERGEN, SENTRUM ÅPNINGSTIDER: alle dager kl. 11 17 Etter 31. august: mandager stengt tirsdag fredag kl. 11 16 lørdag søndag kl. 11 17 Ta med klassen til KunstLab. Les videre om formidlingstilbudene i utstillingen. 10 11

1. 7. trinn KunstLab: Drømmedryss Hva er en drøm? Hvordan formidles drømmer i bildebøker? Hvordan virker tekst og bilder sammen? Utstillingen Drømmedryss viser et bredt utvalg samtidsillustrasjoner fra norske bildebøker. Illustrasjonene presenteres sammen med kunstobjekter fra museets samlinger og stedstilpassede kunstinstallasjoner. Bli med inn i et univers av gode, absurde, rare, skumle og mørke drømmer. Omvisningsopplegg og verkstedstilbud for små- og mellomtrinnet: Gjennom dialog og ulike aktiviteter samtaler vi om forholdet mellom tekst og bilde. Hva forteller bilder? Hva forteller tekst? I utstillingen undersøker vi hvordan illustratørene har jobbet med form, stil og teknikk. Elevene oppfordres til å gjøre egne tolkninger av bildenes motiver og tema. Med «drømmer» som utgangspunkt blir det anledning til å filosofere over tema som fantasi og virkelighet, dagdrømmer og håp for fremtiden. Verksted: I verkstedet får elevene lage egne illustrasjoner i ulike tegneteknikker med utgangspunkt i temaer fra utstillingen. Oppgavene tilpasses alderstrinnet. Aktuelle kompetansemål: Småtrinnet: Norsk: Uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk. Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing. Samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier. Samtale om innhold og form i sammensatte tekster. Kunst og håndverk: Visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer. Samtale om bildene til ulike nasjonale, samiske og nordiske eventyrillustratører og bruke det som utgangspunkt for eget skapende arbeid. Samfunnsfag: Bruke begrepene fortid, nåtid og framtid om seg selv og familien sin. RLE: Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker. Mellomtrinnet: Norsk: Presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur. Kunst og håndverk: Sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker hverandre. Samfunnsfag: Beskrive roller i egen hverdag og undersøke og samtale om forventninger som knytter seg til disse rollene. PASSER FOR: 1. 7. TRINN STED: KODE 4 RASMUS MEYERS ALLÉ 9 TID: MANDAG FREDAG FRA KL. 09 PERIODE: 24. AUGUST 20. DESEMBER FAGTILKNYTNING: NORSK, KUNST OG HÅNDVERK, Illustratørene som er representert i utstillingen er: Katrin Berge, Akin Duzakin, Anna Fiske, Stian Hole, Åshild Kanstad Johnsen, Mari Kanstad Johnsen, Rune Markhus, Kari Stai, Yokoland, Øyvind Torseter og Svein Nyhus. Kunstner Roald Andersen står bak kunstinstallasjonene. VARIGHET: 2 TIMER SAMFUNNSFAG, RLE 12 Yokoland (Thomas Nordby og Aslak Gurholt Rønsen). Hei Redd! Magikon forlag, 2011 13

8. 10. trinn KunstLab: Drømmedryss Hva er en drøm? Hvordan formidles drømmer i bildebøker? Hvordan virker tekst og bilder sammen? Utstillingen Drømmedryss viser et bredt utvalg samtidsillustrasjoner fra norske bildebøker. Illustrasjonene presenteres sammen med kunstobjekter fra museets samlinger og stedstilpassede kunstinstallasjoner. Bli med inn i et univers av gode, absurde, rare, skumle og mørke drømmer. Illustratørene som er representert i utstillingen er: Katrin Berge, Akin Duzakin, Anna Fiske, Stian Hole, Åshild Kanstad Johnsen, Mari Kanstad Johnsen, Rune Markhus, Kari Stai, Yokoland, Øyvind Torseter og Svein Nyhus. Kunstner Roald Andersen står bak kunstinstallasjonene. Omvisningsopplegg for ungdomstrinnet: I utstillingen ser vi på ulike uttrykksformer og tekniker innen illustrasjonskunst, kunsthåndverk og installasjonskunst. Har illustrasjonens visuelle uttrykk og stil noe å si for vår forståelse og fortolkning av det vi ser og leser? Vi undersøker samspillet mellom bilde og tekst, og ser på estetiske virkemidler i illustrasjonene. Elevene får kreative oppgaver underveis i omvisningen. Aktuelle kompetansemål: Kunst og håndverk: Sammenligne og vurdere ulike retninger og tradisjoner innenfor to- og tredimensjonal kunst. Norsk: Beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder. Roald Andersen, Fra drømmeanlegget, 2012 PASSER FOR: 8.-10. TRINN STED: KODE 4, RASMUS MEYERS ALLÉ 9 TID: MANDAG FREDAG FRA KL. 09 PERIODE: 24. AUGUST 20. DESEMBER ANTALL ELEVER: INNTIL 30 PR. GRUPPE FAGTILKNYTNING: NORSK, KUNST OG HÅNDVERK VARIGHET: 1,5 TIME 14 Fra Drømmedryss 15

1. 4. trinn Lys i mørket Otto Sinding, Vinterdag i Lofoten (utsnitt), 1886 Hvordan ser vinteren ut i bildekunsten? Bli med på en vinterlig omvisning med koselig verkstedsaktivitet. I KODE finnes malerier med flotte vintermotiver. Skoleklasser inviteres til vinteromvisning. I omvisningen ser vi på et utvalg vinterbilder, og samtaler omkring tema som; vinterårstiden, vinteraktiviteter og hvordan vinteren uttrykkes i maleriene. Verksted: Lag en lykt! Etter omvisningen får elevene ta i bruk varierte materialer og lage dekorative lykter i verkstedet. Vi bruker papir, oljekritt og trepinner til å bygge fargerike lykter, som elevene kan ta med hjem. 5. 10. trinn Adolph Tidemand. Bryllupstoget gjennom skogen, 1873 «For Norge, Kjempers Fødeland...» Verk fra romantikken og nasjonalromantikken danner utgangspunktet for en dialogbasert omvisning, der elevene tas med på vandring gjennom deler av den norske kunst- og kulturhistorien på 1800-tallet. Elevene får innblikk i de ulike strømningene som rådet i Norge på 1800-tallet, en periode preget av et gryende håp om unionsoppløsning og selvstendighet, der identitets- og nasjonsbygging sto sentralt. Verk og motiv settes inn i kulturhistoriske sammenhenger, og omvisningen kan derfor brukes både som en repetisjon av, eller en introduksjon til, flere av norgeshistoriens begivenheter på 1800-tallet. Aktuelle kompetansemål: Kunst og håndverk: Gjenkjenne kunst i skolens nærmiljø og bruke dette som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer. Lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og flette. Planlegge og lage enkle bruksgjenstander. Norsk: Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster. Bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger. Samhandle med andre gjennom samtale og diskusjon. Hans Gude, Fjordbilde, 1859 16 PASSER FOR: 1. 4. TRINN STED: KODE 4, RASMUS MEYERS ALLÉ 9 TID: MANDAG FREDAG FRA KL. 10 VARIGHET: 1,5 TIME PERIODE: 1. NOVEMBER 2015 15. FEBRUAR 2016 FAGTILKNYTNING: KUNST OG HÅNDVERK, NORSK PASSER FOR: 5. 10. TRINN STED: KODE 3 ELLER 4, RASMUS MEYERS ALLÉ 7/9 VARIGHET: 1 TIME TID: FRA KL. 11, TIRSDAG FREDAG I KODE 3 FRA KL. 9, MANDAG FREDAG I KODE 4 PERIODE: 19. AUGUST 2015 17. JUNI 2016 FAGTILKNYTNING: SAMFUNNSFAG, NORSK, KUNST OG HÅNDVERK 17

NB! Hovedverkene fra Astrup-utstillingen vil være utlånt i hele 2016. 1. 10. trinn De fire årstidene Bli med ut i naturen med Nikolai Astrup! Mal naturstemninger i verkstedet. I vestlandsmaleren Nikolai Astrups bilder kan man oppleve ulike årstids- og naturskildringer. Vi ser på typiske kjennetegn for de ulike årstidene, og hvordan dette kommer til uttrykk i Astrups bilder. Gjennom den dialogbaserte omvisningen får elevene innblikk i hvordan Astrup brukte fantasien og egne opplevelser i naturfremstillingene sine. Maleverksted Etter omvisningen får elevene male på store ark. De tar utgangspunkt i egne naturopplevelser og favorittsteder ute i naturen. Vi bruker primærfargene og elevene blander selv frem alle naturens farger. Nikolai Astrup, Revebjeller, 1920 PASSER FOR: 1. 10. TRINN STED: KODE 4, RASMUS MEYERS ALLÉ 9 TID: FRA KL. 9, ALLE DAGER VARIGHET: 2 TIMER (KUN OMVISNING: 1 TIME) PERIODE: 24. AUGUST 13. NOVEMBER FAGTILKNYTNING: NORSK, SAMFUNNSFAG, KUNST OG HÅNDVERK 18 Nikolai Astrup. Marsmorgen, ca. 1920 19

Edvard Munch Edvard Munch hadde et langt og omfattende kunstnerskap. I formidlingstilbudene er det Munchs ekspresjonistiske periode vi fokuserer på, det vil si hans følelsesbaserte og uttrykksmettede malerier. Edvard Munch-utstillingen som vises i KODE 3, er verdens tredje største museumssamling av Munch-verk. Blant skattene er flere av hans nøkkelverk som Inger på stranden, Melankoli, Aften på Karl Johan, Sjalusi og Selvportrett. Edvard Munch. Inger på stranden, 1889 Munch-museet / Munch-Ellingsen gruppen / BONO 1. 2. trinn Edvard Munch På hattejakt i kunstskattene Hvem er Inger med den gule stråhatten? Hva tenker hun på? Hvem bærer flosshatter i den mørke byen som er avbildet i Aften på Karl Johan? Omvisningen tar utgangspunkt i jakten på den gule stråhatten som blant annet finnes i maleriet Inger på stranden. Vandringen fortsetter videre, på jakt etter flosshattene i Aften på Karl Johan. I omvisningen ser vi på flere av Munchs mest kjente verk. Underveis tar vi også i bruk rekvisitter for å aktivisere elevene i en dialogbasert formidling. Aktuelle kompetansemål: Norsk: Uttrykke egne følelser og meninger. Fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer. Kunst og håndverk: Gjenkjenne kunst i skolens nærmiljø og bruke dette som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer. PASSER FOR: 1. OG 2. TRINN STED: KODE 3, RASMUS MEYERS ALLÉ TID: TIRSDAG-FREDAG FRA KL. 11 PERIODE: 24. AUGUST 2015 17. JUNI 2016 FAGTILKNYTNING: NORSK, KUNST OG HÅNDVERK VARIGHET: 1 TIME 20 Foto Dag Fosse / KODE 21

Edvard Munch. Sjalusi, 1895. Munch-museet / Munch-Ellingsen gruppen / BONO 5. 10. trinn Edvard Munch Fra visuelt til verbalt Elevene setter ord til Munchs bilder. Hva ville personene i Munchs bilder sagt og tenkt om de fikk uttrykke seg språklig? Elevene jobber både enkeltvis og i grupper og får fantasere rundt hva Munchs personer tenker og føler. De skriver ned sine tanker og ideer og fremfører dette gjennom miming og dramatisering. Gjennom den elevsentrerte dialogen formidles også kunnskap om Munch og hans kunst. Edvard Munch. Aften på Karl Johan, 1892. Munch-museet / Munch-Ellingsen gruppen / BONO 3. 4. trinn Edvard Munch Farger og følelser Har følelser farger? Kan vi bli grønne av sjalusi? Munch brukte farger som symbol for følelser. Hvilke farger tenker du glad, sint, redd eller forelsket kan ha? Vi ser på hvordan Munch bruker farger for å uttrykke følelser i sine bilder. Aktuelle kompetansemål: Mellomtrinn: Norsk: Uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres. Bruke bilder i framføringer og presentasjoner. Opptre i ulike roller gjennom drama-aktiviteter, opplesing og presentasjon. Uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen. Kunst og håndverk: Gjøre rede for hvordan sentrale kunstnere i ekspresjonismen på ulike måter har satt spor etter seg. Ungdomstrinn: Norsk: Vurdere egne og andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier. Beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder. Kunst og Håndverk: Diskutere hvordan kunstnere i ulike kulturer har framstilt mennesker gjennom tidene. Sammenligne og vurdere ulike retninger og tradisjoner innenfor to - og tredimensjonal kunst. Munch malte ofte maskelignende ansikter i sine verk. Foran Sjalusi tar vi på oss «masker» som forandrer fargen i ansiktene våre, og vi undersøker hva som skjer når ansiktsfarge og mimikk endres. Oppstår det nye følelsesuttrykk? Elevene og formidler samtaler om Munch sin evne til å gi bildene stemning og om hvordan han uttrykte følelser gjennom farger, former, motiv og penselstrøk. Aktuelle kompetansemål: Norsk: Bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon. Kunst og håndverk: identifisere og samtale om bruk av symbolfarger. Bruke originalkunst i skolens nærmiljø som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer. Edvard Munch. Melankoli, 1894-1896. Munch-museet / Munch-Ellingsen gruppen / BONO PASSER FOR: 3. OG 4. TRINN STED: KODE 3, RASMUS MEYERS ALLÉ 7 TID: TIRSDAG-FREDAG FRA KL. 11 VARIGHET: 1 TIME PERIODE: 24. AUGUST 2015 17. JUNI 2016 FAGTILKNYTNING: NORSK, KUNST OG HÅNDVERK PASSER FOR: 5. 10. TRINN STED: KODE 3, RASMUS MEYERS ALLÉ 7 TID: TIRSDAG-FREDAG FRA KL. 11 VARIGHET: 1 TIME PERIODE: 24. AUGUST 2015 17. JUNI 2016 FAGTILKNYTNING: NORSK, KUNST OG HÅNDVERK 22 23

KODE 1: Mennesket og tingene, Sølvskatten og Kinasamlingen holder stengt for renovering i 2015/2016. KODE 2: KODE Samtid: Samtidskunst fra museets egen samling. KODE 3: Faste utstillinger Rasmus Meyers Samlinger: En av verdens viktigste Munch-samlinger, samt høydepunkter fra norsk gullalder. KODE 4: Kunst 1400 1900: Utstilling med verk fra renessansen fram til vår tid. En egen avdeling viet den norske malerkunstens far, J. C. Dahl og hans elever. Europeisk modernisme: Museets samling av internasjonal moderne kunst, med blant andre Picasso, Klee, Vasarely, Miro og Jorn. Bergensavantgarden: Utstilling som viser det lokale oppgjøret med modernismen i 1966 1985. Banebrytende og eksperimentelle kunstuttrykk. KunstLab: En egen museumsfløy med utstilling, kunstlaboratorium og atelierer spesielt tilrettelagt for barn og unge. Nikolai Astrup: En nyskapende presentasjon av Astrups malerier, grafikk og tegninger, presentert med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. OBS! Hovedverkene fra Astrup-utstillingen vil være på utlån hele 2016. 24 KODE 3, Foto: Dag Fosse / KODE 17 KODE 3 og 4, Foto: Dag Fosse / KODE 25

For alles trivsel For at skolegruppens besøk skal bli så hyggelig som mulig, er det viktig å merke seg følgende: ANSVAR FOR GRUPPEN Læreren har ansvaret for elevene i museet. Skal gruppen gå på egen hånd etter omvisningen, skal alle gå samlet, og i følge med lærer. NB! Grupper som ønsker å gå på egenhånd i utstillingene må også bestille tid på forhånd. GARDEROBER OG LÅSBARE SKAP Alle våre museumsbygg har garderober og mulighet for å låse inn verdisaker. For å låse garderobeskapene trengs en tikrone, som en får tilbake når skapet låses opp igjen. I UTSTILLINGSSALENE For å hindre skader på kunstverkene kan følgende ting IKKE tas med inn i utstillingene: mat og drikke, paraplyer, sekker og større vesker og annet «løsøre». Gå rolig og vis hensyn overfor andre besøkende. Av hensyn til verkenes sikkerhet, er det ikke lov å lene seg inntil veggene i utstillingene. SE MED ØYNENE IKKE MED HENDENE! Museets oppgave er blant annet å bevare kunstverkene for kommende generasjoner. Derfor er det ikke tillatt å berøre kunstverkene - fett og syre fra hendene våre kan gjøre store skader. FOTOGRAFERING Det er lov å fotografere for eget bruk i utstillingssalene, men bruk av blitz og stativ er ikke tillatt. HVOR KAN MAN SPISE NISTEN? Oppgi ved bestilling om det er behov for et sted å spise formiddagsmaten i løpet av museumsbesøket. Så langt det er mulig vil museet være behjelpelig med å finne et sted å spise. Det er ikke tillatt å spise i utstillingslokalene. MER INFORMASJON Informasjon om de ulike utstillingene og våre formidlingstilbud, samt lærerveiledninger til utvalgte formidlingstilbud, finnes på våre nettsider. kodebergen.no 26 Omvisning i Munch-avdelingen på KODE 3, Foto: Dag Fosse / KODE 27