MÅL OG TILTAK PÅ 5. TRINN



Like dokumenter
MÅL OG TILTAK PÅ 7. TRINN

MÅL OG TILTAK PÅ 6. TRINN

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Årsplan i norsk 7. trinn

ÅRSPLAN I NORSK FOR 6.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG KNUT BRATTFJORD

MÅL OG TILTAK PÅ 4. TRINN

Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk

Fagplan i norsk 6. trinn

Årsplan i norsk 6. trinn

Årsplan 6. trinn i norsk skoleåret Fra Læreplan i norsk

Vårplan i norsk for 7.klasse Kaldfjord skole. Vi tar forbehold om endringer!

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk

ÅRSPLAN Bibliotekbok Har bibliotektid tirsdag. Lager en oversikt på i-pad over bøkene de leser. Finner ord en trenger å øve på.

Fagplan i norsk 5. trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

ÅRSPLAN NORSK Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn 5 ( CM1) FAG KOMPETANSEMÅL(K06) DELMÅL OG GJENNOMFØRING VURDERING

Halvårsplan norsk høst 7.trinn Kaldfjord skole. Vi tar forbehold om endringer!

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN

Kunnskapsmål Konkretisering av kunnskapsmål Metode Vurdering/kartlegging

Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Kompetansemål og forventninger Hovedemner

MÅL OG TILTAK PÅ 3. TRINN

LÆREPLAN I NORSK TRINN. Delmål etter 6. trinn Vi har som mål at elevene skal kunne: Delmål etter 7. trinn Vi har som mål at elevene skal kunne:

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN

Læreplan i norsk - kompetansemål

Årsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017

Årsplan Norsk Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug

Læringsmål for trinnet Hovedområde /tema Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff Lære:

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

Årsplan Norsk Årstrinn: 6. årstrinn

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Satsingsområder: Lesing, skriving og regning Tilpasset opplæring Digital kompetanse. Lesestrategier og skriving

Årsplan Norsk Årstrinn: 5. årstrinn Lærere: Tonje Skarelven, Brita Skriubakken, Eirin S Hammerstad

Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18

Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål. Kap. 1. Kap.2 s s.34-39

Årsplan Norsk

UKE TEMA / EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING Ansvar Samtale om. lærere måloppnåelse. Gjøre ferdig tegnsetting komma.

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN

Årsplan 2016/2017 Norsk 5. trinn Læreverk: Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder, aktiviteter og læringsressurser skrive bruke

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten Karl Johans Minne skole

TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

34-36 Muntlig kommunikasjon -uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres -opptre i ulike roller gjennom

Årsplan Norsk

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk for 5. klasse Kriterier markert med gult er fra lokal læreplan. Kriterier (eleven kan når )

Leselos, målretting Språkbilder. VØL-skjema. Ukeprøve Gjentakelser. Tilbakemeldinger fra Frampek. Læresamtale startord. medelever Zooming.

Årsplan i Norsk. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: LES OG LÆR

Årsplan Norsk Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Norsk Årstrinn: 7. årstrinn

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

Halvårsplan våren 2015

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke MÅL (K06) TEMA INNHALD ARBEIDSFORM ANNA (Vurdering, læringsstrategi.

Årsplan i norsk 6. trinn 2019/2020

Fra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK

Årsplan i norsk for 5.trinn 2012/2013

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter

Standarder i norsk på Kringsjå skole.

ÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Halvårsplan, 6. trinn. Norsk, vår 19

Læreplan i norsk Sira skole

Årsplan i norsk 6. trinn 2017/2018

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk 5.-7.trinn fra høst 2018

Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Årsplan «Norsk»

ÅRSPLAN Laudal skole

Årsplan Norsk 5B, skoleåret 2016/2017

ÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole

Årsplan i norsk for 6.kl

Årsplan i kroppsøving 6. trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16

5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 2

Årsplan i norsk 7. trinn

Lokal læreplan for Norsk, 7.kl. Vartdal skule

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Norsk. Lærer Evelyn Sagebakken. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler Hele året Stillesing og

Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

norskbøkene.. Lære å skrive kort og brev. Lære å bruke e- post.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i Norsk 2. trinn

Kontakt: Det Norske Samlaget Skolebokinformasjonen P.b Sofienberg 0506 Oslo e-post:

Halvårsplan, 7. trinn. Norsk, høst 19

Plan for språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2014 PLAN FOR SPRÅKUTVIKLINGEN MUNTLIG OG SKRIFTLIG

Årsplan norsk 5. trinn

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord

På spor av forfatteren Læringsstrategier. Zeppelin SB kap.1 «Lær å lære» s Tankekart BISON Nøkkelord Sammendrag Samskjema

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2013/14

7.TRINN NORSK PERIODEPLAN 2

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Transkript:

MÅL OG TILTAK PÅ 5. TRINN Prioriterte utviklingsområder på alle trinn Skriving i alle fag Ordforrådsarbeid Leseforståelse Kommentarer til planen Overgangen fra fjerde til femte trinn blir særlig sårbar i lesing hvis det ikke er en god sammenheng og en gjennomtenkt progresjon i leseopplæringen fra fjerde til femte trinn. Elevene begynner på 5.tr.med svært ulike ferdigheter og skal ut i fra sine forutsetninger videreutvikle både de muntlige og skriftlige språkferdighetene sine på mellomtrinnet gjennom systematisk opplæring. Svake lesere får ofte for store leseutfordringer. Lesing av for vanskelige tekster, kan hindre den videre leseutviklingen og ikke minst redusere leseglede. Derfor er det svært viktig at lærerne er nøye med å gi elever som trenger det tilpassede tekster og at de følges opp ofte og systematisk. Sikker avkoding, hastighet, forståelse, sortering og fastholdelse av kunnskap og evnen til innlevelse i teksten skal utvikles videre hos alle. Lesing og skriving hånd i hånd De fleste elever lærer å lese gjennom å skrive. Derfor legger vi stor vekt på at elevene skal få et engasjert forhold til skriving fra første skoledag. I tillegg til at skrivingen har en stor egenverdi, vil skriving bidra til at elevene raskt knekker lesekoden og får den første kunnskapen og forståelsen for det skriftlige språkets formelle sider (stor bokstav og punktum, mellomrom mellom ord, hva en setning er, ikke lydrette ord etc.).etter hvert som leseferdigheten og lesemengden øker, vil erfaringer med å lese et mangfold av tekster gi dem en tekstkompetanse som de kan bruke i egen skriving. Litteraturen vil bli en kilde for utvikling av egen fantasi. Hvor mye tid skal en bruke på lesing? Skal elevene bygge opp sin leseerfaring og få bred lesekompetanse må det brukes tid. Jo større leseerfaring eleven har, jo lettere blir det å tilegne seg språkets formelle sider. En omfattende og variert leseerfaring er også en forutsetning for å beherske lesing innenfor alle fag. Alle lærere har i forhold til sine fag et stort ansvar når det gjelder å lære elevene å bruke gode lesestrategier. Det er viktig at lesingen jevnlig er tema for bearbeiding gjennom klassesamtaler i det enkelte faget. Elevene må veiledes og minnes på for å utvikle seg videre. Hvordan leste du denne teksten? Hva gjorde du for å forstå den? Hva har du tenkt at var viktigst å lære av teksten? Det må skapes forventninger om at elevene skal tenke gjennom og bruke strategier som gjør at de får størst mulig utbytte av tekstene de leser. Mye og allsidig leseerfaring vil også gi kompetanse om teksters innhold og oppbygging som er avgjørende for elevenes skriveutvikling.

Hvor mye tid skal en bruke på skriving? Skriving og lesing er ferdigheter. For å bli god i en ferdighet må den brukes ofte. Skal vi lære ferdigheten å sykle må vi sykle hele tiden til vi kan det. Dette må også være vår forståelse av hva det innebærer å lære elevene å skrive og lese. Skriving og skriving skriving er så mangt. I denne planen er det den bevisste og nyanserte skriveopplæringen som skal ivaretas. Dette må en arbeide med hver dag. På slutten av 7. trinn skal elevene ha gode ferdigheter innenfor skrivemåtene å fortelle, å beskrive, å argumentere, å informere og å reflektere. Den enkelte lærer må ha klart for seg hvordan det skal arbeides med skriving i sitt fag. Jfr. Læreplanens beskrivelse av dette. Ved å gi tilgang til ulike typar tekstar vil ein i større grad kunna gi elevane eit større skriverepertoar å spela på. Elevane vil kunna skriva tekstar som dei utan slike mønster ikkje ville hatt tilgang til. Litteraturen fungerer då som eit støttande stillas som vil kunna gi eleven progresjon i eiga skriveutvikling. Anne Håland, Dialogar om tekst 2007 I begynnelsen av den skriftspråklige utviklingen er altså skrivingen sentral for utviklingen av lesingen, men etter hvert tar lesingen over som sentral for videreutvikling av skrivingen. Slik vil de to ferdighetene gjensidig påvirke hverandre. Siden nyansert tekstkompetanse er viktig for videre skriveutvikling er det nødvendig at høytlesing og lesing av felles tekster også prioriteres høyt på 5.-7.trinn. Mål og tiltak i planen 5.-7. trinn skal jobbe mot felles kompetansemål (jfr. læreplanen i norsk) som skal nås etter 7. trinn. Noen tiltak vil gå igjen hvert år fordi de ivaretar sentrale ferdigheter som ikke er ferdigutviklet på et spesielt trinn. De skal utvikles over tid og være godt automatisert gjennom mange gangers bruk før elevene begynner på ungdomsskolen. Tiltakene på de ulike trinnene vil utformes forskjellig fordi temaene i fagene knyttet til trinnet vil prege innholdet. En sammenhengende fagtekst på 7. trinn bør være noe helt annet enn en tilsvarende tekst på 5. trinn hva gjelder innhold, form, omfang og utforming. Kompetansemålene i Læreplanen er noe unyansert i forhold til delferdigheter som må s for å bli gode skrivere og lesere. I planen vår er kompetansemålene supplert med noen flere mål som ytterligere tydeliggjør hva elevene skal. Læreplanen i norsk Læreplanen i norsk deler kompetansemålene i fire kategorier, muntlige tekster, skriftlige tekster, sammensatte tekster og språk og kultur. Planen vår ivaretar kompetansemålene knyttet til muntlige og skriftlige tekster fordi den spesifikke lese- og skriveferdigheten ivaretas mest her. De to andre kategoriene må den generelle norskplanen ivareta. Arbeidsmåtene i planen skal ivareta både læring i fellesskap med andre og individuelt arbeid. Planen prioriterer også arbeidsmåter der elevene skal ha en aktiv formidlende rolle både skriftlig og muntlig. Meningsfylt språkopplæring - muntlig og skriftlig (jfr.skrivetrekanten) Med meningsfylt språkopplæring - muntlig og skriftlig mener vi en opplæring som prøver å være så relevant som mulig for elevene. De skal oppleve at det de skriver for eksempel kan være til underholdning, ettertanke, læring for både de selv og andre. Elevene skal oppleve å 2

lese bøker som engasjerer dem og at bøker har verdi for dem når det gjelder tilegnelse av kunnskap. Lærerressurs Lærerne på trinnet har et felles ansvar for utvikling av elevenes språk, muntlig og skriftlig. I tillegg vil lese- og skriveveileder ha noe tid på trinnet som brukes etter behov mot grupper av elever og samarbeid med lærerne. Dette knyttes opp mot nasjonale prøver i lesing. Samarbeidet med lese- og skriveveileder skal til vanlig vare til etter nasjonale prøver i lesing. I etterkant av prøvene skal eventuelle tiltak i forhold til resultatene på prøvene drøftes. Økt oppmerksomhet på skriving I denne planen prøver vi å nyansere skriveopplæringen, og vektlegge den i større grad enn vi har gjort før. Vi presiserer opplæringen i de fem skrivemåtene som omtales i læreplanen, og tror at med en mer nyansert skriveopplæring vil også flere elever finne skrivegleden. Bruk av PC Egen IKT-plan Samarbeid skole hjem Det er svært viktig at hjemmene involveres i utviklingen av barnas muntlige og skriftlige språk. Foreldrene må vite hvor viktig det er at elevenes skriftlige arbeider og leseferdighet interesserer dem og verdsettes hjemme. Gjennom foreldremøtene må vi prøve å skape engasjement for dette. Bruk elevarbeider på møtene. Vis hvordan vi konkret jobber med å lese for å lære i RLE, samfunnsfag, naturfag etc. Forklaring til planen På kolonnen for mål har hvert hovedområde hovedoverskrift, underoverskrifter med fete typer, kompetansemålene i læreplanen som har dobbelt ramme og andre tekster som ikke står spesifikt i læreplanen, men som for eksempel utdyper kompetansemålene. Kompetansemålene etter 7. trinn står også på planen for 5. og 6. trinn. Elevene på 5., 6. og 7. trinn kan nå disse målene på forskjellig nivå. Denne planen er ikke basert på læreplanmålene etter revidert plan 2013, men kan til tross for det være en støtte i arbeidet med å utvikle egne planer. MUNTLIGE TEKSTER MÅL FOR ELEVEN Klare å forholde seg bevisst og reflektert til talespråket. SLIK VIL VI ARBEIDE MOT MÅLENE Tiltak fra 1.-4. trinn må tas i bruk etter behov. lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres. Samtalen Tilrettelegge for gode samtalesituasjoner som fremmer dialogen mellom elevene. Lærer modellerer gode dialoger med elevene. Sterk nedtoning av lærers taletid! Elevene må få en momentliste å drøfte og 3

drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker. drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold. gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer. vurdere tekster ut i fra. Vedlegg 5 Den enkelte faglærer må ivareta den faglige samtalen, elevene må få formidle hva de kan, hva de vil/kan lære mer om og hva de har lært. Tilrettelegge for at alle elevene kommer i situasjoner der de føler seg trygge nok til å ville formidle seg. NB! Lærerens forventninger til den enkelte! Tema på elevsamtalene: Elevens rolle i samtalene på trinnet, gi inspirasjon til å være deltaker. Eleven får oppfølging/støtte fra lærer, for å konkretisere budskapet sitt. Vektlegge verdsetting og oppfølging av elevens utsagn. Utstrakt bruk av åpne spørsmål fra lærers side. Lage regler for gruppesamtaler (lytte, kommentere/følge opp andre, vente på tur etc). Øve på å lytte og vise interesse for hva andre har å si. Tydelige og positive drøftinger rundt hvordan ordene vi bruker kan påvirke andre negativt og positivt, skape holdninger. Felles samtale om bøkene elevene leser / høytlesingsboka. Gjennom samtale bearbeide forestillingene til Turnèorganisasjonen og andre kulturelle opplevelser i løpet av skoleåret. Ordforråd Ordforråd For å nå kompetansemålene for det muntlige språket, både forstå og uttrykke seg, må elevene ha et rikholdig og nyansert ordforråd. Elevene må bruke de fem skrivemåtene muntlig -fortelle, beskrive, informere, argumentere og reflektere Daglig arbeid med utvikling av ordforråd, bevisstgjøre og involvere elevene i læringsprosessen. Det er viktig at denne læringsprosessen er tydelig for elevene, at vi klarer å skape en holdning til det å være vàr og nysgjerrig på nye ord. Ordbank på veggen. Lærer er modell for å bruke nye ord og begreper, elevene utfordres på å gjøre det samme. Elevene trenes i å ha faglige innlegg, i RLE, samfunnsfag, naturfag, norsk, matematikk etc. der nytt ordforråd aktiveres. Trene på å lage presise forklaringer av ord og begreper. 4

Framføringer opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner. Framføringer Opptre på samlingsstunder. Bruke små, spontane skuespill i klasserommet knyttet til temaer i fagene. Muntlige presentasjoner sammen med veggavis / power point presentasjon. La enkeltelever få introdusere temaer som klassen skal i gang med. Framføre små temaer for fadderungene. Invitere besteforeldre, andre voksne, andre trinn på temadag / tematime framføring av temaer elevene har jobbet med. Avslutte temaer med at en et par elever får ha et lite ti-minuttsframlegg om hva de har lært. Medelever gir tilbakemelding på innlegget. presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler. Kunnskapsløftet legg også vekt på å skapa ein dialogkultur knytt til tekst innanfor klasserommet. Tekstar er noko klassen samtalar om og reflekterer over, anten elevane har skrive tekstane sjølv, eller tekstane er skrivne av forfattarar. Anne Håland, Dialogar om tekst SKRIFTLIGE TEKSTER, LESING MÅL FOR ELEVEN SLIK VIL VI ARBEIDE MOT MÅLENE lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk: norske og oversatte, skjønnlitterære tekster og sakprosatekster. Tiltak fra 1.-4. trinn må tas i bruk etter behov. Automatisere leseferdighet Elever som trenger det, må få tilpassede tekster. Avsette tid for den enkelte elev til å lese bok i klasserommet. Tiden må ikke være for kort slik at lesingen blir avbrutt før alle er 5

Automatisere leseferdigheten Kunne lese skjønnlitterære og sakprosatekster tilpasset aldersnivået med stor sikkerhet, god hastighet og god forståelse. Kunne tilpasse lesehastigheten etter vanskegrad på teksten. kommet godt i gang. Veilede elevene i bokvalg. Arbeide med språklige detaljer som stavelser, sammensatte ord, morfemer (ordets minste meningsbærende enhet), bøying av ord, høyfrekvente ord, ikke-regelrette ord, komplekse ord m.m. Jobbe med grammatikalske strukturer og syntaks. Bruke ulike lesemåter som stillelesing, høytlesing (elevene leser for hverandre). Elevene leser forberedt tekst for hverandre. Leselekse hver dag, lesekort som underskrives av foreldre. gjenkjenne og uttale bokstavene som finnes i samisk alfabet. Arbeidet knyttes opp mot tema i samfunnsfag (geografi, historie). Leseglede Utvikle leseglede og iver etter å erverve seg kunnskaper gjennom å lese. Finne glede i å lese skjønnlitterære tekster. Leseglede Velg litteratur som kan være kilde til utvikling av egen fantasi og egen skriving. Ha fellesskap om tekster. Samtale: Hvorfor liker jeg denne boka? Kommunikasjon / dialog rundt tekster for å skape engasjement. Ekte interesse fra læreren for elevens bok. Legg vinn på å bruke tekster som du som lærer kan glede deg over, ha ekte interesse for sammen med elevene. Som lærer, ta deg tid til å være lesemodell for elevene. Høytlesing for elevene to ganger i uka, variere mellom interaktiv lesing (lesing der en samtaler om teksten underveis) og lesing uten avbrudd av samtale om teksten, bruk gjerne små noveller, fortellinger, dikt, liten fagtekst. Dagens lille tekst ny tekst hver gang. Ukas dikt. Alternativ høytlesing kan være å lese hver dag i perioder. Bruke skolebiblioteket aktivt. 6

God tilgang på alderstilpassede faktabøker. Avsett tid til lesing. Litteraturstunder der elever og lærer formidler til hverandre hva de leser. Periodevis statistikk på antall leste bøker i klassen. Prosjekt Leselyst Leseforståelse formulere tolkninger av leste tekster uttrykke egne opplevelser av og begrunne egne synspunkter på leste tekster bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst med egne ord presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig Kunne reflektere under egen lesing. Kunne lese en tekst høyt med innlevelse, tydelig og god uttale og tonelag. Leseforståelse Arbeide både med forståelsesstrategier og metakognitive strategier Metakognitive strategier vil si å lære eleven bestemte strategier for hvordan han/hun kan bli bevisst og ha kontroll på egen læring, lesing, tenking Bruk heftet Leseforståelse, Gan forlag, til ½ trinn. Stimulere elevene til å være aktive før, under og etter lesing av fag- og skjønnlitteratur og digitale tekster. Å lese fagtekster: Bruk Fagbok i bruk som veiledning i denne opplæringen. Å lese skjønnlitteratur: Bruk Bok i bruk Arbeide med å utvikle den litterære samtalen i klasserommet. Samtaler i hel klasse/grupper der lærer har ansvaret for framdrift på samtalen eller samtaler elevene i mellom. Lærer må gi tydelige mønstre for hvordan samtalen skal gjennomføres. Den lille samtalen om litteratur : - utnytt hverdagssituasjonene Hvilken bok leser du nå? Vet du hva jeg leste i avisen i går? - Lærer modellerer gjennom sin atferd at leseopplevelser er noe vi snakker om. 7

Den store samtalen om litteratur : - strukturert og målrettet - ha en plan over innhold, tanker om retning, og at den gir mulighet for alle til å delta - lærer stimulerer refleksjon og meddelelse - samtale med gjensidig respekt mellom lærer og elev (læresamtale, ikke lærersamtale) - lære elevene hvordan gode samtaler kan skapes og gjennomføres La elevene få ha forberedte muntlige oppsummeringer av boka som de har lest, for trinnet, for eksempel en liten morgenstund en gang i uka periodevis. La det rullere blant elevene. Lage bokanmeldelse der boka oppsummeres og vurderes. Elevene trener på å framføre tekst for hverandre, for eksempel et eventyr, med innlevelse, tydelig og god uttale og tonelag. Dialogisk undervisning er kjenneteikna av tre elementer: Autentiske spørsmål eit ope spørsmål der ingen svar er gitt på førehand, fins ikke bestemte svar, oppfordrar eleven til å tenkja sjølve, ja til å reflektere, ikkje berre reprodusere. Opptaking av elevsvar læraren gjentek svaret til eleven. Du meiner at det blir meir spennande om me skriv svarte natten? Ved opptaking av eleven sitt svar viser ein at ein er merksam på svaret og forsterkar det. Høg verdsetjing er knyttet til opptaking av elevsvar. Når læraren innarbeider elevsvara i klassesamtalen, viser ein samstundes at eleven har sagt noko viktig som det er verdt å gå vidare med. Elev: Det bor i et spøkelseshuuus! Lærar: Flott! Nå blei det veldig skummelt, når du sa spøkelseshuuus. Korleis såg det spøkelseshuuuset ut? Anne Håland, Dialogar om tekst 8

SKRIFTLIGE TEKSTER, SKRIVING MÅL FOR ELEVEN Å skrive mer krevende tekster bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving eksperimentere med ulike språkvarianter i egen skriving på nynorsk, dialekt og gruppespråk (slang) strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster SLIK VIL VI ARBEIDE MOT MÅLENE Å skrive mer krevende tekster Lærer bruker skrivetrekanten Ha god introduksjon og motivasjonsfase i forkant av et skrivearbeid. Bruk litteraturen som inspirasjonskilde til skriving av egne tekster. Skriveoppgavene må i så stor grad som mulig oppleves som meningsfylte av elevene. (NB! Motivasjonsfasen vil ofte være avgjørende for dette.) Gi konkrete og nyanserte skriveoppgaver. Elevene må så ofte som mulig erfare at det er et mål med skrivingen. Bruk tenkeskriving og presentasjonskriving Mye skriving må foregå på skolen der elevene kan få veiledning underveis. Veiledning i prioriterte temaer. Sammenheng mellom veiledningen og vurderingen av elevenes arbeider. Lærer må bruke ulike typer respons på elevarbeidene: o leserrespons o tekstbasert respons o skriverbasertrespons Trene på å kle på ord og setninger. Bruke gjenfortelling som støtte i arbeidet med tekststruktur. Gi elevene nok TID til å skrive, til å ferdigstille gode produkter. Ta i bruk Kort tid og mange oppgaver Presenter ulike måter å lage innledninger på. Gi elevene et redskap når de skal vurdere andres og egen tekst, en liten liste med virkemidler de skal se etter. Vedlegg 5 9

Meningsfylte skrivesituasjoner jf Jon Smidts skrivetrekant Innhold: fokus/ å ha noe på hjertet Formål: mottakere og situasjoner der det gir mening å uttrykke seg Form: språk og mønster Måten ein gir skriveoppgåver på, vil svært ofte påverka sjølve produktet. Anne Håland, Dialogar om tekst 2007 Lær elevene å skrive: Personlige sjangere: - brev - innbydelse - dagbok Saklige sjangere: - fagtekst i alle fag - rapport Avisrelaterte sjangere: - bokanmeldelse Skjønnlitterær sjanger / underholdning: - fortelling - dikt - lage bildebok til fadderungene - tegneserie De fem skrivemåtene kan være verktøy for skriving i de forskjellige sjangrene. Gi elevene tips om skrivebua.no Bruk de fem skrivemåtene i alle fag. Bruk heftene Så blekket spruter. Det er viktig at de fem skrivemåtene brukes etter en vurdering av hva som er hensikten med teksten som skal skrives. Kunne bruke de fem forskjellige skrivemåtene i alle fagene: å fortelle å beskrive å informere å argumentere å reflektere Grunnleggende ferdigheter skal være en naturlig del av undervisningen, slik at det kan gi en merverdi til faget. Sonja M. Mork & Wenche Erlien, Språk og digitale verktøy i naturfag - Lage fortellende tekster, sanne eller oppdiktet. Noen av eksemplene under kan brukes sammen med temaer i lærebøkene for 5. trinn. Eks. -gå inn i rollen som en kjent person og fortell om deg selv -fortell om ditt arbeid med å lage en romstasjon på mars (Universet og jorda) -fortell om familien din (Familien et lite samfunn) -reis tilbake til steinalderen, fortell om første gangen du fikk være med på jakt (Tilbake til steinalderen) -Lage beskrivelser Eks. -hvordan landet vårt ser ut i dag -hvordan landet vårt så ut for 10000 år siden (Landet vårt) -lag en beskrivelse av et dataspill du kjenner 10

Måten ein gir skriveoppgåver på, vil svært ofte påverka sjølve produktet. Anne Håland, Dialogar om tekst 2007 Eit problem for skoleskrivinga har i alle år vori det Anders Mehlum kalla for tomgangsskriving, at elevane skriv berre for å skrive og fordi skolen krev det av dei. Når skrivinga blir knytt nærmare til ulike fag og faginnhald, er sjansen større for at fleire finn noko interessant og viktig å skrive om, fleire måtar å skrive på og fleire grunnar til å skrive. Ruth T. Lorentzen, Å skrive i alle fag -beskriv hva som skjer i kroppen din når du puster (Mennesket et mirakel) -Monets bilde s.43, Yggdrasil -hvordan et kompass ser ut (Kart et viktige hjelpemiddel) - Lage tekster som informerer Eks. -om en av fritidsaktivitetene dine -lag en liten brosjyre der du informerer om hvordan et sår bør behandles (Mennesket et mirakel) -lag en brosjyre om Hedmark (Fylkene i Norge) -om hvordan du bruker et kompass (Kart - et viktig hjelpemiddel) - Lage tekster med argumentasjon Grip situasjoner som oppstår i hverdagen. Et argument består av to deler, en påstand som er en faktasetning eller en mening, og en begrunnelse. Eks. -på Tynset vil jeg bo bestandig fordi (Lokalsamfunnet) -jeg liker vinteren best fordi.. (Lokalsamfunnet) -skriv en dialog på 4-5 replikker mellom deg og mor der dere diskuterer leggetid (Familien et lite samfunn) - Lage tekster med refleksjon Eks. -Sokrates og hans skjebne (Hellas) -Mobbing (Skolen et større samfunn) -Hvorfor forandrer landskapet seg? (Landskapet før og nå) -Hvordan de gamle egypterne klarte å bygge pyramidene (Menneskene ved de store elvene) Bruke digitale skriveverktøy bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster Bruke digitale skriveverktøy Språk og digitale verktøy i naturfag Vedlegget er et eksempel på hvordan vi kan arbeide med språk og digitale verktøy i naturfag. Interaktiv som skjer i samspill mellom bruker og datamaskin 11

Håndskrift skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift Ha en ryddig og tydelig håndskrift som bidrar til gode visuelle bilder av ordenes skrivemåte. Ortografi Ha sikker kunnskap om de aller fleste ords skrivemåte. Kunne resonnere seg fram til rett skrivemåte. Håndskrift 5.-7. trinn har et ansvar for å ivareta den gode sammenhengende skriften som elevene har utviklet på 3.-4. trinn. Elever og lærere skal skrive stavskrift. Lærerens skrift på tavlen er også et forbilde for elevene med tanke på orden og oppsett i egne bøker. Binding med staver eller løkker er likeverdige bindemåter, der det ideelt sett burde være slik at eleven fikk hjelp til å velge den bindemåten han selv liker å bruke i sin skrift. Greta Hekneby, Elevens håndskrift Ortografi Innarbeide gode vaner for å vurdere og korrigere sin egen ortografi, tegnsetting og ordbruk. Legg til rette for at elevene kan samarbeide om de formelle sidene ved skriveoppgavene. Ivareta utviklingen av god ortografi gjennom: - ha forventninger til elevene om godt arbeids med rettskrivingen - å gi elevene tid til å vurdere rettskrivingen i tekstene sine - automatisere og repetere rettskrivingsregler - bruke ordbok - bruke stavekontroll på PC Bruke diktat (orddiktat / setningsdiktat) eller gjenfortelling med tekst fra tema klassen holder på med i et fag regelmessig og periodevis hver uke. Ha rettskrivingskurs for elever som trenger det. Bruke oppslagsverk og ordbøker bruke oppslagsverk og ordbøker Bruke oppslagsverk og ordbøker Ha oppslagsverk og ordbøker på landskapet. Trene på å slå opp raskt og effektivt, sikker bruk av alfabetet. 12

Bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra internett Bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler Besøke folkebiblioteket en gang i halvåret. Jevnlig bruk av skolebiblioteket. Lære å finne fram en bok på biblioteket, lete på tema og alfabetisk. Ha pc tilgjengelig på landskapet for å søke på nettet etter informasjon. Anne Håland, Dialogar om tekst 2007 1. Lesarbasert respons. Det vil seie at lesearen gir sin personlege reaksjon på teksetn: Det var ein skummel tekst! 2. Tekstbasert respons. Det vil seia at ein brukar sin eigen tekstkompetanse i responsen: Jeg synes du har beskrevet på en fin måte at jeg-personen er redd ved å skrive at det går kaldt nedover ryggen det var skummelt. 3. Skriverbasert respons. Det vil seia at den som gir responsen, vurderer kva som er viktig for skrivaren i den situasjonen skrivaren er i, sett i lys av dei sterke og svake sidene hans. Boklansering Utstilling og presentasjon av elevenes bøker etter «Vi skriver bøker.» Lesebøker og andre tekster Leseboka for grunnskolen (Kverndokken) 13

Fagtekster, naturfag, RLE osv. Nivådelte tekster, hefte fra Gi meg en A Leseforståelse, Gan forlag Vær bevisst på at elevene blir kjent med nok gode skjønnlitterære tekster, autentiske tekster slik de opprinnelig er skrevet av forfatteren (ikke bearbeidet og forenklet). Viktig at alle elevene får erfaring med et rikt språk, nyanserte setninger og fargerikt innhold. Det er svært viktig og helt nødvendig at elevene leser tekster som er tilpasset sitt lesenivå, og at de utfordres videre mot nærmeste utviklingssone, jfr Vygotsky. Bøker og andre fagtekster for læreren Artikkel Skrivetrekanten (delt ut til alle, vår-11) Artikkel Fem teser om funksjonell respons på elevtekster av Trygve Kvithyld og Arne Johannes Aasen. Dialogar om tekst, Anne Håland og Ruth T Lorentzen Så blekket spruter, Gan forlag, et eksemplar av elevhefte og lærerveiledning til 5., 6. og 7. trinn Elevens håndskrift, Greta Hekneby Idèbok for skapende skriving, Kjersti Wold Velkommen til språket, Kjerst Wold og Gro Dahle Prinsipper for god leseopplæring, Jørgen Frost Å skrive i alle fag, Ruth T. Lorentzen og Jon Smidt Grunnleggende ferdigheter i alle fag, H. Traavik, Oddrun Hallås, Anne Ørvig Leseforståelse, Ivar Bråten, red. Alle lærerne har disse heftene fra Lesesenteret: Fagbok i bruk Bok i bruk Lesing er.. 14