ROS-ANALYSE for DETALJREGULERINGSPLAN FOR NYRE Voss kommue sie akseptkriterium Voss kommue defierer sitt akseptkriterium som fylgjade: Dei aalyseområda som fell i uder grø risikoklasse, i ROS-aalysa er å sjå på som akseptable. Dei som vert raude er i utgagspuktet uakseptabel risiko og det må gjeomførast risikoreduserade tiltak i form av førebyggig eller skadebøtig. Dei i gult område må gjeom ei kost- yttevurderig før ei avgjer om risikoe er akseptabel. Risiko verdi: Akseptabel Skal vurderast Uakseptabel risiko
LIV OG HELSE Særs sasyleg Skjer oftare e kvart 20.år s a s y Mykje sasyleg 20-100 år. Sasyleg 100-200 år. Midre sasyleg 200-1000 år. Lite sasyleg 1000-5000 år. Usasyleg Skjer sjeldare e kvart 5000 år. Ubetydeleg Persoskader ka forekomme. Lite Midre skadar som treg medisisk hadsamig. kosekves Ei viss fare Fare for alvorlige persoskadar, fleire midre persoskadar. Alvorleg Itil 1 død, og/eller fare for alvorlig skadde persoar. Kritisk 1-5 døde, og/eller fleire alvorlig skadde / sjuke. Katastrofalt Fleire e 5 døde, og/eller fleire e 10 alvorlig skadde/sjuke.
YTRE MILJØ Særs sasyleg Skjer oftare e kvart 20.år s a s y Mykje sasyleg 20-100 år. Sasyleg 100-200 år. Midre sasyleg 200-1000 år. Lite sasyleg 1000-5000 år. Usasyleg Skjer sjeldare e kvart 5000 år. Ubetydeleg Få eller ige skade på miljø. Lite Midre skadar på miljø, me som ature sjølv utbetrar på kort tid. kosekves Ei viss fare Moderate skadar på miljø, eller skadar som krev midre tiltak. Alvorleg Store og alvorlege miljøskader som det vil ta tid å utbetre Kritisk Omfattae lagvarige miljøskadar som krev større tiltak. Katastrofalt Varig skade på miljø av stort omfag
MATERIELLE VERDIAR Særs sasyleg Skjer oftare e kvart 20.år s a s y Mykje sasyleg 20.-100 år. Sasyleg 100-200 år. Midre sasyleg 200-1000 år. Lite sasyleg 1000-5000 år. Usasyleg Skjer sjeldare e kvart 5000 år. Ubetydeleg Skadar for itil kr 100.000 Produksjostas < 1 uke Lite Skadar mellom kr 100.000 1mill. Produksjostas < 1 md kosekves Ei viss fare Skadar mellom kr 1 mill-10 mill. Produksjostas >1 md Alvorleg Skadar mellom kr 10mill-100mill Produksjostas > 3 md Kritisk Skadar mellom kr 100 mill-500mill. Produksjostas > 1 år Katastrofalt Skadar for meir e kr 500 mill. Varig produksjostas
Naturbasert sårbarheit Uøska Potesiell risiko for: Merkad hedig/forhold Meeske Miljø Økoomi Ekstremvær www.met.o Sterk vid 2.3 1.2 2.3 Opptredade vidforhold vert ikkje vurdert som ei risiko i plaområdet. Maksimale verdiar for høgaste vidhastigheit er målt til 8 m/s. Det har blitt registrert verdiar for vidkast på 24,3 m/s som på Beauforts skala er iefor verdiae for lite storm. Verdiae for vidpåkjeig overgår ikkje det ei ka forveta at Store edbørsmegder opptrer. 1.3 2.3 2.3 Registrerigar gjort på Vossevage strekkjer seg tilbake til 2004. De høgast registrerte døgerverdi er fue i september 2005. Då vart det mål 60,5 mm edbør på eit døg. Store sømegder 2.4 1.3 2.4 Statistikk for Vossevage syer iga resultat for sødybde. Maksimalt registert sødybde siste 20 år er 162 cm. Dee måliga er frå 1994 ved målestasjo på Bulke, 323
Flaumfare www.ve.o Flaum i elvar / bekkar Flaum i vassdrag/ isjøar m.o.h. Det bør i plae takast høgde for vegskulder med tilstrekkelig kapasitet for opptredade sømegder ved vegbrøytig. 1.4 1.2 2.4 Ved plaområdets edre del er det ei elv/bekk som bør hadsamast ved detaljprosjekterig av veg. 2.3 2.2 2.3 Plaområdet ligg oppstrøms Vagsvatet lags Vosso. Plaområdets bustadområde ligg på det lågaste ved kote 56,5, oko som gjer at området ligg høgare e risikoområdet for 200-års flaum. Ifrastrukture i edre del av plaområdet må prosjekterast med omsy til risiko for flaum. Overvasshadterig 1.3 2.4 1.3 Overvasshadsamig må utviklast slik at det også fugerar ved flaum. Dette gjeld hovudsakleg ved plaområdets edre del. Sprigflod / 1.1 1.1 1.1 Plaområdet ligg frå 46-88 stormflod moh, og vil ikkje vere utsett for sprig- eller stormflod. Historisk flomivå Historisk flaumivå i
ærleike av området er +49,91. Nivået er registrert 15.11.2005 Skredfare www.skredett.o Kvikkleireskred 1.1 1.1 1.1 Det er ikkje påvist kvikkleire i plaområdet. Ref. rapport utført av Multicosult for Voss Kommue i 2008. Kvikkleirekart syer heller iga fare. Lausmasseskred 1.1 1.1 1.1 Geotekisk rapport utarbeida av Multicosult for Voss Kommue kokluderer med at det ikkje er fare for lausmasseskred Is og søskred 1.1 1.1 1.1 Det er iga utløysigsområde eller utløpsområde i tilkytig til plaområdet. Steiras, steisprag 1.1 1.1 1.1 Der er ikkje påvist fare for steiras eller steisprag for plaområdet. Historiske hedigar 1.1 1.1 1.1 Ige historiske hedigar er registrert for området. Byggegru www.gu.o Setigar 1.2 2.2 2.3 Lausmassae i plaområdet består av ei lagdelig av torv over silt/sad med eit moreelag like over berg.
Alle siltmassae som er aalysert tilhøyrer telegruppe T4. Dette må takast omsy til ved fudameterig. Geotekisk rapport agir mist 2,5 meter spregsteisfyllig over telefarlege materialar. Utglidigar 2.1 2.2 2.2 Det er svak hellig av ladskapet i plaområdet. I områder der det er audsyt med masseutskiftig av lausmassar vil det ikkje vere risiko for utglidig. Rado 1.1 1.1 3.2 Rado er ikkje vurdert som eit problem i området. Noregs geologiske udersøkig (NGU) sitt aktsemdkart for rado syer ige førekomst av rado. Det vert likevel tilrådd at ye bygg vert oppført med membra / radoduk, samt sikre riktig vetilasjo for å forhidre ekspoerig av radogass. Dette er regulert av y PBL frå 01.01.2010. Plate og dyreliv www.dirat.o Plater 1.1 1.1 1.1 Ige sårbare arter registrert i Naturbase
Dyr 1.1 1.1 1.1 Ige sårbare arter registrert i Naturbase Fuglar 1.1 1.1 1.1 Ige sårbare arter registrert i Naturbase 1.1 1.1 1.1 Utbyggiga vil ikkje påverke laksebestade i Vossovassdraget. Adre uøska hedigar Skog- og vegetasjosbra Ikkje aktuelt Jordskjelv 2.1 1.1 2.2 Det er registrert eit meeskefølt jordskjelv 1 mil øst for området. Jordskjelvet vart målt i 1982 med e styrke på 3.5. Jordskjelv vurderast ikkje som risiko for plaområdet. Verksemdsbasert sårbarheit Uøska Potesiell risiko for: Merkad hedig/forhold Meeske Miljø Økoomi Bra/eksplosjo Brafare 2.3 2.3 2.4 Bustadee i plaområdet er fordelt mellom bustader i rekkje, eiebustader og eiebustader. Plaarbeidet bør utførast med omsy til tilkomst for utrykigskjøretøy. Gagveg mellom BB6 og BB7 bør vurderast tilgjegeleg for
utrykkigskjøretøy. Gjeldade braforskrifter skal følgjast. Eksplosjosfare 1.1 1.1 1.1 Der er ige plalagde bygg eller istallasjoar som medfører eksplosjosfare. Eergitrasport Høgspet 2.1 1.1 2.1 Eksisterade høgspet i luftspe bør leggjast om til jordkablar. Høgspetalegget i luftlije går i ytterkat av plaområdet. Lågspet 1.1 1.1 1.1 Eksisterade lågspet vert ikkje førade for utvikliga av plaområdet. Eksisterade forhold vert hadtert med gjeldade istasar ved detaljprosjeterig. Gass 1.1 1.1 1.1 Ige gassleidig i plaområdet eller i tilkytig til plaområdet. Forureia vat Drikkevasskjelde 1.1 1.1 1.1 Plaområdet vert tilkopla offetlig drikkevasskjelde Badevat, fiskevat, vassdrag o.l. 1.1 2.3 1.1 Plaområdet ligg lags vassdraget Vosso. Det bør sytast for at vassdraget ikkje får tilførsel av jordhaldig
overvat uder arbeid med lausmassar i plaområdet. Nedbørsfelt Plaområdet ligg i eit av edbørsfelta til Vosso. Gruvassivå 1.1 1.1 1.1 Gruvassivå vart ikkje påvist ved prøveborigar ved utførig av de geotekiske udersøkiga. Forureiig gru www.sft.o Kjemikalieutslepp 1.1 1.1 1.1 Det er ikkje registert bedrifter med kosesjospliktige utslepp i ærområdet. 1.1 1.1 1.1 Det er ikkje forureia gru iafor plaområdet. Forureiig - luft Støv/partiklar/røyk 4.2 1.1 1.1 Luftkvalitete på Vage er geerelt bra. Viterstid har det derimot blitt målt dårlig luftkvalitet. Problemet er kombiert av biltrafikk, vedførig og ei topografi som tidvis hidrar luftutskiftig. Plaområdet vi ikkje påverke problemet i større grad, me vil verte påverka av tidvis dårlig luftkvalitet i området. Tiltak for betrig ligg på kommualt ivå.
Støy 3.4 2.2 3.4 Nedre del av plaområdet ligg iafor gul støysoe med verdiar Lde>55dB. Området og bustadae bør vurderast mot SFT si vegledar for behadlig av støy i arealplaleggig. Støyskjerm bør vurderas. Lukt Friluftsliv og tilgjege til sjø www.hordalad.o Fri ferdsel lags sjø 1.1 1.1 1.1 Plaområdet påverkar ikkje fri ferdsel mot Vosso. Friluftsliv 1.1 1.1 1.1 Det er ikkje registrert at området er aktivt brukt som område for rekreasjo og friluftsliv. Adre uøska hedigar Sårbarheit kytt til ifrastruktur Uøska hedig/ forhold Potesiell risiko for: Meeske Miljø Økoomi Merkad Trafikkfare www.vegvese.o Trafikkulykker på 3.3 2.4 2.4 Det er ikkje registrert veg trafikkulykker på eksisterade vegar tilkyta plaområdet. Geerelt så ka trafikkulukker svekke ifrastruktur, føre til
materielle skadar og skade/tap av meeskeliv. Gjeresvege har fartsgrese 50 km/t. Plalagt vegkryss mot Gjeresvege skal opparbeidast med frisikt som vist i plakart. Plakart viser også plalagde busslommer og forgjegarfelt. Det bør vurderast om fotgjegarfelt over Gjeresvege skal lysregulerast. Eksisterade vegkryss frå bl.a gr/br 196/174 skal stegast, og vil få y avkøyrig via Nyrefeltet. Hastigheita i bustadområdet bør ikkje overstiga 30 km/t, og vegae bør utførast med fartsdempade tiltak. Gagvegar med tilkytig til kjørevegar bør avsperrast mot kjøreveg med bom. Fortau skal opparbeidast slik plakartet viser, og alle kjørevegar / GS-vegar bør
Forureiig www.sft.o Støv/partiklar Støy Lukt Utslepp/ kjemikaliar belysast iht. States Vegvese Hådbok 17 Ulukker på ærliggjade vegar/trasportåre www.vegvese.o Veg 2.4 2.3 2.4 Det er registrert ei ulykke på Gjeresvege 1200 meter sørvest frå plaområdet. Vege har fartsgrese 50 km/t, og vert ikkje vurdert som farleg. Sjå øvrig trafikkaalyse. Sjø Luft Adre uøska hedigar