Når Veien Er Målet Hvordan kan to så forskjellige sykler ta på tur sammen, en Kawasaki street-fighter årgang 2000 og en Yamaha R-sykkel fra 1989. Vi fikk saktens høre det før vi startet og advarslene var der en del av. Nå kan vi fortelle at det faktiskt gikk over all forventning og dersom vi får til en ny tur neste år, er det ikke gitt at hvem som helst kan bli med he he. Her på bildet står Tor og nyter utsikten. Vi er på vei opp til en fjellovergang i 2250 meters høyde,men dette er å gå midt inn i turen så vi får begynne der det startet; Hjemme på kaia i Stavanger. Her ser du oss klar til start.
Vi tok Prinsesse Rangnhild til Hirthals fredag kveld 24/6 kl.20:00. Det å ta den båten var en god idet for da kunne mann nyte litt medbrakt og samtidigt smake på det som båten hadde å tilby og vi smakte.her har vi Lars som mesker seg. Lørdag morgen kl.0700 var vi klar og utkvilt på kaia i Hirtshals. Været var slett ikke bra, vi hadde lett regn og kaldt vær gjennom Danmark. En rasteplass i Danmark.
Da vi kom inn i Tyskland, begynte temperaturen å ligne på noe som minnet om sommer. Her er vi på siste rasteplass i Dannmark og været kommer seg. Fra nå av er det bare sommer avbrutt av en liten regnbyge en gang iblant. Utover dagen passerer tempraturen 20 grader for så å gå over 25 og varmere skal det bli før vi er hjemme igjen. Siden været ikke var av beste merke, tok vi E45 gjennom Dannmark. I Tyskland tar vi også E45 forbi Hamburg ned mot Hannover til et lite sted som heter Nienburg som ligger litt nord for Hannover. Den første dagen kjørte vi 690km, som er på grensen av hva som er triveligt når en har ferie, men p.g.a. været passet det bra å få unna noen km.
Første overnatting er i den rosa bygningen til venstre. Huset til høyre inneholder en pub fra 1600-tallet. Jeg beundrer tyskerne for hvorledes de tar vare på gamle bygninger. En ting til som vi kom til å erfare underveis er at kvalitet på maten og overnatting i Tyskeland, som er noe av det beste i Europa når en måler mot pris, service og kvalitet, kun en overaskelse fikk vi erfare, og det var i mellom Kl.1300 1700 hvor det var vanskeligt å finne åpne spisesteder i Tyskland, innenfor dette tidsrommet hadde betjeningen pause. Om kvelden måtte vi ha oss en tur på byen. Vi var heldige siden byen feiret et jubileum, hva de feiret vet vi ikke, men det var gøy å ta en tur og kikke. Her sitter jeg og nyter en pils.
Her er markedsplassen hvor folk var ute og koste seg. Gater klar til fest.
Ferdigt pakket og klar til en ny dag med kjøring. I dag er det fritt for motorveikjøring så vi skal ha en avslappende dag med koseveier. Etter en rolig dag kommer vi til Betzdorf. Det ligger litt vest av Siegen. Siden hotellet var ubetjent om nettene, fikk vi nøkler til hoveddøra. Denne dagen hadde vi 380 km på syklene og det var bare fine mc-veier, men vi ble litt stressa av at det gikk tregt sørover siden vi skulle opp i Alpene og kose oss.
Svimmingpool hører også med. Her er kortbuksa kommet frem for å bli på, nå er det sommer. Nå er vi underveis igjen på motorveien sørover. Vi bestemte oss for å fortsette på motorveien for å komme fortere sørover. Tor tar seg en røyk etter tankfylling. Vi fikk snart inn en rytme hvor en pause mellom hver fylling var sånt passe for oss.
En gang iblant så må vi ha litt mat og??? Når vi kom oss ut på motorveien, gikk det bra fort sørover. Etter 450 km var vi allerede i Freiburg sør i Tyskland. Der traff vi en koselig gubbe fra Norge som hadde pensjonert seg. Han hadde giftet seg med en tysk dame og bosatt seg der. Kjørte rundt på Yamaha custom. Vi avtalte å møtes om kveklden. Da dukket han opp på en Ducati halv-reser. Han hjalp oss med å finne et bra hotell til en rimelig penge. Her hadde vi en rolig natt.
Den kvelden tok Tor og jeg for oss kartet igjen for å se hvor vi ville kjøre neste dag. Planen var at vi skulle ta inn i Frankrike sør i Tyskland, men igjen ombestemte vi oss når det gjaldt veivalg. Vi fikk lyst til å ta en raskere vei gjennom Sveits for å komme opp i alpene, en rute gjennom Basel, Montreux og ned til Martigny. Fra Martigny går N506 opp i Alpene og inn i Frankrike som ble målet dagen etter. En liten pause for tankfylling og skjekking av olje. Min FZR som aldri spør etter olje hjemme ville ha litt påfull underveis. Kawasakien klarte seg uten, men en må passe på olja på langturer ned i Europa, en får lett et annet oljeforbruk enn det en er vant med. På hele turen (5555 km) brukte Yamahaen 1ltr olje mens kawasakien gikk uten forbruk. På FZR en er dette lite.
Endeligt det forgjettede land, vi ser fjell igjen. Vi tar oss lunsj i godt selskap i Sveits. Gjør oppmerksom på at sveitserene er like sære som oss normenn når det gjelder EU. De godtar kun sveitserfrang eller visa, det nytter ikke med euro der i gården.
Farvel til Sveits Endeligt er vi ved målet, som er å få kjøre i Alpene. Det er en ubeskrivelig føllelse en har i starten opp disse deilige veier. Her er jeg i en av de første hårnålsvingene som det skulle bli mange fler av.
Utsikten når vi drar fra Sveits og opp i Alpene. Været er lett skydekke og herlig temperatur til mc kjøring Martegny
Farvel til Sveits. Vi er på det høyeste punkt av N506 ca.1300 meter. Her ser vi innover Frankrike
Tor prøver seg som naturfotograf. Hm...Det ble nokså likt mitt bilde
Neste stopp og overnatting i Chamonix med Mont Blanc i bakgrunnen. Her er der kun en gate på denne plassen og det klarer seg. Det er lett å se at dette er et sted for ski turister. Utpå kvelden har vi oss et bedre måltid på uteresturanten som hører til hotellet. Tempraturen er upåklagelig her oppe i Alpene.
Utpå kvelden slår naturfotografen til igjen med et stemningsbilled. Vi pakker sykler for en ny dag
På vei N212 over et pass til Albertville. Veien er bra, men litt smal noen plasser. Litt fotografering må til. Naturen og området her er aldeles formidabelt
En blir liten i slike landskaper. Her er alt klart for en regnbyge.
Her er vi på det høyeste punkt av turen (2556 meter). Noen bilder fra Alpene
Yamaha en fikk litt pustevansker her oppe...
...men det løste seg da vi var på vei ned. Endelig i Briancon
Hotellet i Briancon. Her får vi en regnbyge Neste morgen
Det bærer til fjells igjen
Fra Briancon på vei N94 hvor vi tok av på D954 mot Barcelonnette. Her fikk vi kanskje turens virkelig store kjøreglede... Her fikk Tor lyst til å kjøre tilbake og ta veien en gang til, men vi fortsatte til Barcelonnette.
På vei D908 fra Barcelonnette som vi ser i dalbunnen. Mot et nytt pass.
Her på toppen tar sola noe helt for j... (2250m).Tor ble solbrent i løpet av 20min
På vei mot et av turens høydepunkt... Grand Canyon Du Verdon (Europas svar på Grand Canyon)
Utsikten over kløfta før vi starter nedturen mot Moustiers St. Marie hvor vi har planlagt neste overnatting Endelig fremme. Sammenlignet med opplevelsene fra Alpene var turen gjennom kløfta noe kjedelig.
Fortsettelse følger... Vil du ha med deg resten av reiseskildringen, melder du deg inn i Klassisk Japansk MC klubb. Da får du nødvendig passord for å lese den spennende fortsettelsen...