Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrofal".

Like dokumenter
Vedlegg 3: ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsundersøkelse: Reguleringsplan Mjåvann III Utført av COWI AS. Dato:

Vedlegg 1: ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsundersøkelse: Reguleringsplan Øvre Geiskelid, Hovden, Bykle kommune

Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrofal".

Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrofal".

Risiko- og sårbarhetsundersøkelse Ludeflaten 6/486 og 6/690 m.fl. i Vennesla kommune Utført av Trollvegg Arkitektstudio AS den

Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrofal".

Vedlegg 1: ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsundersøkelse: Reguleringsplan Grømheia A Utført av COWI AS. Dato:

5. Risikogradering Risikogradering som er basert på sannsynlighet og konsekvens er illustrert i matrise i figur 5.1. Risikomatrise

Vedlegg 3: Risiko- og sårbarhetsanalyse Områdereguleringsplan for Kvåle

Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrofal".

Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrofal".

Vedlegg 1: ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsundersøkelse: Reguleringsplan Fjære kirke Utført av COWI AS. Dato:

Vedlegg 1: ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsundersøkelse: Områdereguleringsplan Sandripheia fritidspark, Vennesla kommune A075582

ROS vurdering av kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. Side 1 av 13

ROS-ANALYSE LAUVÅSEN 1

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljreguleringsplan for Lillesand Senter- etappe 1

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Reiersøl Eiendom AS ROS-analyse

Plan 1034 Detaljregulering for Hauknesodden friluftsområde

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Songdalen Kommune ROS analyse arealplan ROS-ANALYSE - Nye Rosseland Skole - SONGDALEN KOMMUNE

ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE

DETALJREGULERINGSPLAN FOR

Vedlegg 1: ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsundersøkelse: Reguleringsplan Vinbekken, Evje og Hornes kommune, A Utført av COWI AS. Dato:

B-Consult Prosjekt AS

REGULERINGSPLAN FOR F6 HELLSENNINGEN, GBNR 89/26 OG 88/21

BoKlokt as Grindaker as landskapsarkitekter

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Risiko- og sårbarhetsanalyse for: DETALJPLAN FOR DYPING SETTEFISKANLEGG, STEIGEN KOMMUNE Sjekkliste Dato:

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Per Egil Invest AS ROS analyse arealplan ROS-ANALYSE - Gamle Kolbjørnsvik Skole - ARENDAL KOMMUNE

Lier kom m une. ROS-ANALYSE Forslag til reguleringsplan for Heggtoppen 5-7, gnr/bnr: 29/2. Planforslag til offentlig ettersyn UTVIDET ROS-ANALYSE

Detaljreguleringsplan for Ørnaberget 2, Snøde

Vedlegg 1: ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsundersøkelse: Reguleringsplan Presteneset, Bygland kommune, A Utført av COWI AS. Dato:

Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrofal".

ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN HANDBALLVEGEN 11,

Sjekkliste risiko og sårbarhetsanalyse

FELT B2.1, BRATTEBØ GÅRD

Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrofal".

ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN BOLIGFELT KORSBAKKEN

Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) ved all planlegging, jfr. 4.3:

Barnehage og skole, Skoleveien, Hana

Sjekkliste risiko og sårbarhetsanalyse

HOTEL SVERRE, GNR.111, BNR. 870, 872 M.FL.

ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN BARNEHAGE GJEMBLE SØNDRE,

Barnehage, Varatun Gård

REGULERINGSPLAN FOR F8 HELLSENNINGEN, GBNR 89/11, 94/1 OG 88/7

REGULERINGSPLAN FOR HAGEBYVEGEN 88, 90, 92, 94, 96, 98 og 100

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Risiko forårsakes av. Omgivelser Tiltaket

ROS ANALYSE SANDVINHAGEN. Bilde mot Sandvin

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING BOLIGFELT KULSTAD

Reguleringsforslag for Brugatakvartalet og Prinds Christian Augusts Minde, Oslo kommune

Risiko- og sårbarhetsanalyse

DETALJREGULERING FERGELI FELT F1,F2,F3

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Risiko- og sårbarhetsundersøkelse for: "Delendring Vestre Havn Strandvegen 7"

FERGELI EIENDOM ROS-ANALYSE. DETALJREGULERING FERGELI FELT F1,F2,F3 og RF1. Fergeli Eiendom Elliott Kvalstads veg Namsos

Vedlegg 1: ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsundersøkelse: Reguleringsplan for delfelt Bb2, A Utført av COWI AS. Dato:

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Kollen Øvre.

RISIKO OG SÅRBARHET. Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgen de arealplan: :29:00 Side 1 av 5 SJEKKLISTE RISIKO OG SÅRBARHET

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

ROS-ANALYSE DETALJPLAN NEDREVEGEN 18 OG 20

ROS - AN ALYSE. Endring av reguleringsplan Hårberg hyttefelt. Rissa kommune Mars 2016

Forhold som kartlegges Aktuelt? Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/ tiltak

1 INNLEDNING Bakgrunn for og hensikt med planarbeidet Eiendomsforhold, planstatus, og tiltakshaver/ konsulent PLANPROSESS...

ROS- analyse for Fridtjof Nansens gate 8

Det er gjennomført en enkel vurdering av temaer i tråd med fylkesmannens sjekkliste.

DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAFTOR JONSSONS GATE 36/38

REGULERINGSPLAN FOR SELJESTADVEGEN 69 HARSTAD KOMMUNE

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Bryggegården, Plan-ID: , utarbeidet , revidert

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bråten fjelltak (M2).

Sjekkliste for kommunale areal-, reguleringsog bebyggelsesplaner FLØYTBRÅTEN GRUSTAK PLAN ID

DETALJREGULERINGSPLAN FOR

GRESSHOLMAN, GNR.37, BNR. 1 OG 2

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for åstumhaugen, arealplan-id : , Utarbeidet

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

ELVERUM KOMMUNE. Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for <*>, arealplan-id <*> 1 Bakgrunn. 2 Dagens faresituasjon

PLANBESKRIVELSE FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR KAMBESETH. GNR 25 BNR 1 og 2 I TINN KOMMUNE.

ROS-analyse. REGULERINGSPLAN Tore Hunds gate 5 HARSTAD KOMMUNE. Harstad

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING BOLIGFELT HANSBRÅTAN

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Detaljregulering for Bekkeberget Hage Risiko- og sårbarhetsanalyse Dato :

Risiko- og sårbarhetsanalyse

1. Forside. Risiko og sårbarhetsanalyse detaljregulering plannr 0526 Bedriftsidrettsarena med tilleggsfunksjoner, Forus felt D6

Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljreguleringsplan Øvre Ranten hyttegrend i Nes.

Ros Sjekkliste for Planid: Detaljreguleringsplan for bustader ved Åslandsbekken, Kvernaland, Time kommune

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Vedlegg 8. ROS-analyse REGULERINGSPLAN FOR AUDUN RAUDES GATE 37 HARSTAD KOMMUNE

ROS-ANALYSE DETALJPLANSPLAN BOLIGER SOLTRØA

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Eitjernhaugen HV4-HV5b.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

OMRÅDEPLAN FOR JEVNAKER SENTRUM. PLAN NR.66 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Transkript:

Vedlegg 3: ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsundersøkelse: Reguleringsplan Mjåvann III Utført av COWI AS. Dato: 01.11.15 Versjon: 1.2 Revidert: 21.01.2016 A047496 1. Generelt Eventuelle hendelser som planen forutsetter skal skje er ikke inkludert i ROS-analysen. Dette er hendelser som innebærer en villet konsekvens, og således ikke en uønsket hendelse. 2. Vurderingskriterier Vurderingskriterier for sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffe er vektet i fire kategorier, med grad av sannsynlighet fra "Lite sannsynlig" til "Meget sannsynlig". Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrofal". 3. Vurderingskriterier for sannsynlighet Vurderingskriterier for sannsynlighet er gitt i tabell 3.1. Tabell 1.3.1: Vurderingskriterier for sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffe Betegnelse Frekvens Vekt Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50.år 1 Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år 2 Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år 3 Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år 4 4. Konsekvens Vurderingskriterier for konsekvensgrad er gitt i tabell 4.1 Betegnelse Personer Miljø Materielle verdier/økonomiske tap Vekt Ufarlig Ingen Ingen skade Ingen skade på materiell. Driftsstans / reparasjoner 1 personskade < 1 uke. En viss fare Få og små personskader Mindre skader, lokale skader Mindre lokal skade på materiell og ikke umiddelbart behov for reparasjoner, eventuelt mulig utbedring på kort tid. Driftsstans / reparasjoner < 3 uker. 2 Kritisk Farlig Katastrofalt Alvorlige personskader Alvorlige skader/en død. En eller flere døde. Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år. Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade Betydelig materielle skader Driftsstans / reparasjoner > 3 uker. Alvorlige skader på materiell. Driftsstans / reparasjoner > 3 mnd. Fullstendig materielle skader Driftsstans / reparasjoner > 1 år. 3 4 5 1 1 1

5. Risikogradering Risikogradering som er basert på sannsynlighet og konsekvens er illustrert i matrise i figur 5.1 Risikomatrise Sannsynlighet Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig 4 8 12 16 20 Sannsynlig 3 6 9 12 15 Mindre sannsynlig 2 4 6 8 10 Lite sannsynlig 1 2 3 4 5 Lav risiko Middels risiko Høy risiko 2 1 1

6. Undersøkelse Forhold / Uønsket hendelse 1.1 Jord-/leire- /løsmasseskred 1.2 Kvikkleire, utglidninger, ustødige, dårlige grunnforhold 1.3 Steinras, steinsprang 1. NATUR- OG MILJØFORHOLD Ja/ Vurdering Merknad Kilde Ja Planområdet består i hovedsak av slakt terreng med enkelt bratte koller bestående av fjell. Deler av planområdet består av løsmasser (etc. myrområder). Områder som skal bebygges skal bearbeides og opparbeides på nytt, utskifting av masser vil være aktuelt. Planområdet består i hovedsak av slakt terreng med enkelt bratte koller. Eksisterende terreng skal bearbeides og eventuelt sikres 1.4 Is-/snøskred Planområdet består i hovedsak av slakt terreng med enkelt bratte koller. Eksisterende terreng skal bearbeides og eventuelt sikres 1.5 Kjente historiske skred, utbredelse. Ikke registrert skred på planområdet. 1.6 Flomfare Ja/ Planområdet består av naturområder. Det ligger noen mindre tjern m/myr sentralt på planområdet. 1.7 Springflo Planområdet ligger ikke ved sjøen eller ved store ferskvann/innsjøer. 1.8 Flomsonekart, historiske flomnivå 1.9 Sterkt vindutsatt, Planområdet ligger ikke ved sjøen eller ved store ferskvann, innsjøer, elver. Store deler av planområdet ligger Bearbeiding av eksisterende terreng mtp fordrøyningseffekt av eksisterende tjern og myrområder er hensyntatt i planforslaget. Norges geologiske undersøkelse http://geo.ngu.no/kart/minkommune/?kommunenr=1017 Meteorologisk institutts vær- og klimadata (MET). http://eklima.met.no 3 1 1

storm/orkan etc. skjermet av omliggende terreng. Planområdets beliggenhet ses ikke på som spesielt vindutsatt. 1.10 Mye nedbør Meteorologisk institutts vær- og klimadata (MET). 1.11 Store snømengder Ikke noe mer nedbør enn ellers langs kysten på sørlandet. 1.12 Radon - Ikke foretatt radonmåling på planområdet 1.13 Er det regulert vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? 1.14 Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup)? Ja 1.15 Annet: Det finnes kun et eksisterende høydebasseng i tilknytting til Mjåvann II helt nord på planområdet. Høydeforskjellene i området gir noen bratte skrenter. Disse anses likevel ikke å utgi spesiell fare. Terrenget skal bearbeides, og eventuelle stup skal sikres ihht til regler og forskrifter. Ivaretas gjennom Pbl. http://eklima.met.no Meteorologisk institutts vær- og klimadata (MET). http://eklima.met.no Norsk geologisk undersøkelse (NGU). http://www.ngu.no/no/hm/kart-og-data/ Norsk geologisk undersøkelse (NGU). http://www.ngu.no/no/hm/kart-og-data/ 2. DRIKKEVANN O.A. BIOLOGISKE RESSURSER Forhold / Uønsket Ja/ Vurdering Merknad Kilde hendelse Utbyggingsplaner (boliger, fritidsbebyggelse, næring/industri, infrastruktur etc.) i nærheten av: 2.1 Drikkevannskilder, nedbørsfelt, grunnvann Det er ikke foretatt grunnprøveboring. Sett ut ifra dagens løsmasser og planområdets beliggenhet(topografi) anses grunnvannspotensial i løsmassene som dårlig. Norsk geologisk undersøkelse (NGU). http://www.ngu.no/no/hm/kart-og-data/. 2.2 Landbruksareal Norsk geologisk undersøkelse (NGU). 2.3 Oppdrettsanlegg m.m 2.4 Vurdere nødvendige tiltak, båndlegging etc. Ja Det planlegges ny E39 i tunnel under deler av planområdet. Det er knyttet usikkerhet rundt krav til høyde på minimum overdekning til nye industritomter og ny tunnel. Siden man ikke vet eksakt hvor eller hvilken kotehøyde ny vegtrase vil ligge på har man ikke grunnlag for å angi konsekvensgrad. http://www.ngu.no/no/hm/kart-og-data/. Norsk geologisk undersøkelse (NGU). http://www.ngu.no/no/hm/kart-og-data/. Norsk geologisk undersøkelse (NGU). http://www.ngu.no/no/hm/kart-og-data/. 4 1 1

3. INFRASTRUKTUR Forhold / Uønsket hendelse Ja/ Vurdering Merknad Kilde 3.1 Vil utilsiktede / ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøre en risiko for området? 3.1.1 Hendelser på vei Ja/ Det planlegges ny E39 i tunnel under deler av planområdet. Ny E39 er fremdeles på planleggingsstadiet, så man vet per dags dato ikke det totale omfanget av hvordan ny veg vil virke inn på planområdet. Siden man ikke vet eksakt hvor eller hvilken kotehøyde ny vegtrase vil ligge på har man ikke grunnlag for å angi konsekvensgrad for ny E39 3.1.2 Hendelser på jernbane 3.1.3 Hendelser på sjø/vann 3.1.4 Hendelser i luften 3.1.5 Ulykkesbelastede veier Det er registrert to mindre trafikkulykker på nordlige del av Mjåvannsvegen utenfor planområdet. Songdalen kommune, Vegvesenet, kartbase. https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/ Vegvesenet, kartbase. https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/ 3.2 Vil drenering av området føre til oversvømmelse i nedenforliggende områder? Ja/ Det er tre tjern i området rundt Mjåvann III, som fungerer som vannlagring for området. Terrenget mot disse er hellende. I planforslaget er det tatt hensyn til at planområdet har en lokal fordrøyningseffekt av overvann, og dette er konkretisert i planbeskrivelsen. 3.3 Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.) utgjøre en risiko for området? 3.3.1 Utslipp av giftige gasser/væsker 3.3.2 Utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker Ja/ Ja/ Enkelte virksomheter bruker og lagrer i mindre skala eventuelle giftige gasser/væsker på tilgrensende industriområde Mjåvann II Bedriften Festival Fyrverkerier AS ligger på Mjåvann (Mjåvann I). Enkelte virksomheter bruker og lagrer i mindre skala eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker på tilgrensende industriområde Mjåvann I/II som en del av den daglige driften. 5 1 1

3.4 Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? 3.4.1 Elektrisitet (karftlinjer) Planområdet planlegges for ulike næringsformål. På nåværende tidspunkt kan man ikke se at bortfall av elektrisitet, tele,va og renovasjon utgjør spesielle ulemper/konsekvenser for samfunnet generelt, beredskap/sikkerhet helse og miljø. 3.4.2 Teletjenester Merknad se pkt 3.4.1. 3.4.3 Vannforsyning Merknad se pkt 3.4.1. 3.4.4 Renovasjon/spillvann Merknad se pkt 3.4.1. 3.5 Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området? 3.5.1 Påvirkes området av magnetisk felt fra linjer 3.5.2 Er det spesiell klatrefare i forbindelse med linjer På de deler av planområdet som inkluderer areal fra Mjåvann II er det lagt jordkabler i eksisterende adkomstveg. Ellers på planområdet er det ikke høyspentlinjer. Se merknad over. 3.6 Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? 3.6.1 Til skole/barnehage Ingen skole eller barnehage på eller i umiddelbarnærhet til planområdet. 3.6.2 Til nærmiljøanlegg (idrett etc.) Planområdet er del av et større næringsområde, eksisterende og nye veger vil ikke ha gjennomgangstrafikk for slike formål. 3.6.3 Til forretning etc. Det er regulert inn gang og sykkelveg på "hovedadkomstvegen" SKV1. Planområdet vil ellers bestå i stor grad av store oversiktlige næringsarealer med frisiktsoner i vegkryss. 3.6.4 Til busstopp Se merknad over. Nærmeste busstopp ligger langs E39. Det vil være sammenhengende gang- og sykkelveg fra planområdet ut til E39 ved busstoppet. 3.7 Brannberedskap Omfatter området spesielt farlige anlegg Planområdet består av til dels uberørt naturområder. Per dags 6 1 1

Har området utilstrekkelig brannvannsforsyning (mengde og trykk) Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil dato foreligger det ikke planer om etablering av spesielt brannfarlige anlegg på planområdet. Ja/ Mjåvann II har opparbeidet nytt VVA når området ble bebygget. Etablering av nye pumpestasjoner/utvidelse av eksisterende høydebasseng m.m på planområdet kan være aktuelt i en senere fase. Ja/ Planområdet ligger lengst sør på eksisterende næringsområde Mjåvann. På deler av strekningen fram til planområdet er det kun èn hovedadkomstveg. På selve planområdet går adkomstvegen i sløyfe slik at det vil være to adkomstmuligheter for utrykningskjøretøy. 4. TIDLIGERE BRUK Forhold / Uønsket hendelse Ja/ Vurdering Merknad Kilde Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomhet? 4.1 Gruver: åpne sjakter, steintipper etc. 4.2 Militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. 4.3 Industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering Planområdet består av til dels uberørt naturområder. Per dags dato foreligger det ikke informasjon som tilsier at det er er forurenset grunn på planområdet. Songdalen kommune, miljostatus.no, grunn.miljodirektoratet.no Merknad se pkt 4.1. Songdalen kommune, miljostatus.no, grunn.miljodirektoratet.no Merknad se pkt 4.1. Songdalen kommune, miljostatus.no, grunn.miljodirektoratet.no 4.4 Annet(angi) Merknad se pkt 4.1. Songdalen kommune, miljostatus.no, grunn.miljodirektoratet.no 7 1 1

5. STRATEGISKE/SÅRBARE OBJEKT SOM KAN VÆRE SÆRLIG UTSATT FOR SABOTASJE/TERROR, OG/ELLER ER SÅRBARE I SEG SELV OG DERFOR BØR HA EN GRUNDIG VURDERING Forhold / Uønsket hendelse Ja/ Vurdering Merknad Kilde 5.1 Vannkraftverk/Kraftverk 5.2 Undervannsledninger 5.3 Bru/Demning 5.4 Sosiale arenaer/bygg 5.5 Kulturminner/kulturmiljø Ja I mars-april 2015 ble det utført arkeologisk undersøkelse på planområdet. Det ble funnet 5 heller som er automatisk fredet etter Kulturminneloven. 5.6 Natur-/biologiskmangfold Ja/ Det er tidligere påvist syngende natteravn i år 2005 og år 2013. Det ble utført naturmangfoldundersøkelse på planområdet april 2015, hvor det vurdert at planområdet ikke inneholder viktig naturmangfold. Miljostatus.no, kulturminnesok.no, arkeologisk undersøkelse utført av Fylkeskonservatoren i Vest Agder i mars-april år 2015. Miljostatus.no, KP for Songdalen kommune, Naturmangfoldundersøkelse COWI AS år 2015. 8 1 1

7. Resultater Matrisen viser en sammenstilling av resultater fra risikoanalysen slik den er angitt i tabell 7.1. Rødt felt indikerer uakseptabel risiko. Det er funnet situasjoner/ hendelser i denne kategorien der tiltak må iverksettes for å redusere denne ned til gul eller grønn. Gult felt indikerer middels risiko og avbøtende tiltak må vurderes. Grønt felt indikerer akseptabel risiko. Risikomatrise Sannsynlighet Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig 5.6 Sannsynlig 3.1.5 1.2 Mindre sannsynlig 1.6 Lite sannsynlig 1.3 1.4 5.5 1.12 1.14 3.2 3.7 3.3.1/3.3.2 Lav risiko Middels risiko Høy risiko Resultatet av ROS-analysen identifisert følgende hendelser: 1.2 Kvikkleire, utglidninger, ustødige, dårlige grunnforhold (Høy risiko) Sentrale deler av planområdet består av løsmasser (NGU løsmassekart). Løsmassene kan ha dårlige stabilitet (etc. myrområder). Områder som skal bebygges skal bearbeides og opparbeides, da utskifting av masser vil være aktuelt. Før det tillattes ny bebyggelse på disse områdene bør det foretas geotekniske beregninger/målinger/undersøkelser med hensyn til blant annet stabilitet og setninger. Nye beregninger/målinger/undersøkelser bør og vise til avbøtende tiltak hvis dette anses å være nødvendig. Ellers vil gjeldende krav og tekniske forskrifter minimere risikoen for at dårlige grunnforhold/utglidning kan innebære fare for planområdet. 1.3 Steinras, steinsprang (Lav risiko) Planområdet består i hovedsak av slakt terreng med enkelt bratte koller. Eksisterende terreng skal i stor grad bearbeides og må sikres ved behov etter gjeldende krav og retningslinjer. Risiko tilknyttet steinras og steinsprang anses som lav. 1.4 Is-/snøskred (Lav risiko) Planområdet består i hovedsak av slakt terreng med enkelt bratte koller. Det er ikke registrert områder med fare for is/snøskred. Eksisterende terreng skal i stor grad bearbeides og må sikres ved behov etter gjeldende krav og retningslinjer. Risiko tilknyttet is/snøskred anses som svært lav. 9 1 1

1.6 Flomfare (Middels risiko) Planområdet består av naturområder med mye vegetasjon. Sentralt på området ligger det i dag tre mindre tjern med omliggende myr. Det er ikke registrert at planområdet er spesielt utsatt for flom, men tjernene og myrområdene har en lokal fordrøyningsfunksjon som ivaretar dagens overvannshåndtering. I nytt planforslag planlegges disse fylt igjen. Når et naturområde endres til et industriområde med hovedsakelig tette flater, er det behov for å lage et system for håndtering av overvann. På planområdet kan være aktuelt å etablere kunstige fordrøyningsbassenger- og grøfter for å forhindre flomfare fra vann som renner nedstrøm. Dette må tas i tekniske planer i en senere fase når man har kartlagt nedslagsfeltene for de aktuelle områdene og utløpspunktene man ønsker å lede overvannet mot. På den måten vil eksisterende fordrøyningseffekt opprettholdes når planområdet er bygget ut. 1.12 Radon (Middels risiko) Det er kjent at kommuner på Sørlandet har forekomst av radon. Aktsomhetskart for radon (ngu.no) viser at det er høy risiko for radon på planområdet. Det er ikke foretatt radonprøver av grunnen på planområdet som underbygger dette. For nye bygninger og anlegg som skal oppføres ivaretar gjeldende krav og forskrifter (Pbl) vedrørende radonproblematikk på planområdet. Avbøtende tiltak kan være etablering av radonbrønn, radon duk m.m. 1.14 Naturlige terrengformasjoner (stup) utgjør spesiell fare (Middels risiko) Høydeforskjellene i området gir noen bratte skrenter. Disse anses likevel ikke å utgi spesiell fare siden eksisterende terreng skal bearbeides, og eventuelle stup skal sikres ihht til gjeldende regler og forskrifter. Sannsynlighet for ulykker/uønskede hendelser vurderes å være lav. 3.1.1 Hendelser på vei (risiko ikke vurdert) Det planlegges ny E39 i tunnel under deler av planområdet. Ny E39 er fremdeles på planleggingsstadiet, så man vet per dags dato ikke det totale omfanget av hvordan ny veg vil virke inn på planområdet. 3.1.5 Ulykkesbelastede veier (Middels risiko) På E39 ved eksisterende kryss inn til Mjåvannsvegen er det registrert flere ulykker. Det er også registrert to mindre trafikkulykker på nordlige del av Mjåvannsvegen utenfor planområdet. Eksisterende vegkryss på E39 og Mjåvannsvegen er utbedret i nyere tid. Siden det planlegges at E39 skal legges om, vil dermed trafikkmengden på eksisterende vegkryss reduseres betraktelig. Det vurderes at utbyggingen vil ikke ha stor påvirkningen på eksisterende E39. 3.2 Vil drenering av området føre til oversvømmelse i nedenforliggende områder (Middels risiko) Planområdet består av naturområder med mye vegetasjon. Sentralt på området ligger det i dag tre mindre tjern med omliggende myr. Tjernene og myrområdene har en lokal fordrøyningsfunksjon, og i nytt planforslag planlegges disse fylt igjen. Når et naturområde endres til et industriområde med hovedsakelig tette flater, er det behov for å lage et system for håndtering av overvann. På planområdet kan være aktuelt å etablere kunstige fordrøyningsbassenger- og grøfter for å forhindre flomfare fra vann som renner nedstrøm. Dette må tas i tekniske planer i en senere fase når man har kartlagt nedslagsfeltene for de aktuelle områdene og utløpspunktene man ønsker å lede overvannet mot. På den måten vil eksisterende fordrøyningseffekt opprettholdes når planområdet er bygget ut. Sannsynlighet for uønskede hendelser vurderes å være lav. 3.3.1/ Utslipp av giftige gasser/væsker (Middels risiko) 3.3.2 Utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker (Middels risiko) Bedriften Festival Fyrverkerier AS ligger på Mjåvann I nord for planområdet. På grunn av store avstander, topografi ansees ikke næringen til å utgjøre noen risiko for planområdet. Enkelte virksomheter bruker og lagrer i mindre skala eventuelle giftige gasser/væsker - eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker på tilgrensende industriområde Mjåvann I/II som en del av den normale industrivirksomheten (eks verksteder, renovasjon m.m). 10 1 1

Det er satt krav i reguleringsbestemmelsene om at det ikke tillattes brann- og eksplosjonsfarlig virksomhet på planområdet, men det må påregnes at det er også er aktuelt å oppbevare farlige stoffer på Mjåvann III i framtiden likenes som dagens situasjon. Dette innebærer en sannsynlighet for uønskede hendelser på planområdet, vurdert opp imot omfanget av aktuelle virksomheter som driver med slik virksomhet og skadepotensiale av det aktuelle området som kan bli berørt. Ved utbygging og drift av planområdet (ny bensinstasjon) det også bli brukt farlige stoffer som må lagres og håndteres forsvarlig etter gjeldende lover og forskrifter. HMS rutiner/planer må følges. Generelt er det strenge rutiner og krav ved håndtering/levering av farlige stoffer. Strenge krav til mottak, håndtering og oppbevaring av farlige stoffer (blant annet Forurensningsloven, Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen). Ellers vil beredskapsplanlegging som sørger for gode beredskapsløsninger i krisesituasjoner reduserer risikoen for tap av liv og helse og materielle verdier. 3.7 Brannberedskap - adkomst for brannbil/brannvannsforsyning (Middels risiko) Fram til planområdet har man i dag god tilgjengelighet for adkomst for utrykningskjøretøy og eventuell oppstillingsplass. Planforslaget vil videreføre dette i størst mulig grad, og adkomstveger er regulert inn med sløyfe, da med adkomstmulighet flere steder i forhold til "hovedvegen" til Mjåvann næringsområde. På planområdet er det i dag etablert et høydebasseng med slukkevannskapasitet for Mjåvann I og Mjåvann II. Slukkevannskapasitet må være dokumentert tilfredsstilt ved utarbeidelse av tekniske planer for utbygging av planområdet. Dette bidrar til å minimere risikoen for skade ved brann. Det er ellers forutsatt at utbyggingen ikke etablerer hindringer eller medfører økt utrykningstid for nødetater. 5.5 Kulturminner/kulturmiljø (Lav risiko) I mars-april år 2015 ble det utført arkeologisk undersøkelse på planområdet. Det ble funnet 5 heller som er automatisk fredet etter Kulturminneloven. I planforslaget har man tatt hensyn til disse, og regulert inn et eget område med hensynssone for kulturminner og gitt juridisk kraft gjennom bestemmelser: Innenfor området er det gjort arkeologiske funn som er automatisk fredet ihht. Kulturminneloven. Innenfor hensynssoner er det byggeforbud og det tillates ingen form for inngrep som kan skade kulturminnene og deres miljø. 5.6 Natur-/biologiskmangfold (Høy risiko) På planområdet er det ikke registrert rødlistearter, men det er registrert syngende Natteravn like nord for planområdet. Det ble videre utført en naturmangfoldundersøkelse på planområdet i april år 2015. Under befaringen ble det gjort visuelle registreringer, lagt ut amfibiefeller og det ble satt ut garn i tjernene. Naturmangfold undersøkelsen påviste ikke viktig naturmangfold på planområdet. Mjåvann III har lenge vært planlagt for en videreføring av eksisterende industriområde fra Mjåvann II. Selv om det er påvist syngende Natteravn (år 2005 og 2013) vurderes det som lite hensiktsmessig med eventuelle begrensninger i ny områdereguleringsplan for Mjåvann III. Det legges videre vekt på at ny E39 planlegges igjennom planområdet kan medføre ytterligere aktivitet rundt planområdet. Skade på naturmiljø (Natteravn) er derfor en hendelse man forutsetter kan skje, som dermed innebærer en eventuelt villet konsekvens og er således ikke en uønsket hendelse. Ellers er det i planforslaget regulert inn flere grønnkorridorer som fungerer som buffersone for tilgrensende natur- og friluftsområder. Generelt vil gjeldende krav og forskrifter (Naturmangfoldloven/Forurensingsloven) ta vare på interesser vedrørende naturmiljø- og biologisk mangfold på planområdet. 11 1 1