Fjordblikk Utgitt av Sogn fjordsymjeklubb

Fjordblikk Utgitt av Sogn fjordsymjeklubb 2009 Snus på eit kulturminne! s. 21 Guest of honour: Martin Strel s. 7 Foto: Simone Stibbe Foto: www.amazonswim.com Sognefjord Swim Festival 09 7. 9. august 2009 Tenk deg at du sym i ein dal som er halvvegs fylt med vatn. Det er 1000 m ned til dalbotnen under deg og 1300 m til fjelltoppane over deg. Liene fargar vatnet grønt. Du er i Sognefjorden King of the Fjords. Picture yourself swimming in a valley half-filled with water. There are 1000 metres of water beneath you and 1300 metres of mountain above you. Reflections from the surrounding landscape turn the water into a magical shimmer of green and blue. You are in Sognefjord the king of the fjords. «Den gagnlige virkning av saltvannsbad» s. 19 Draumen til Einar s. 17 Foto: Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane Foto: Jelena Belamaric

Come and swim! Stay and explore! Vi støttar idrett og kultur der du bur - og ønskjer god symjetur! Five years have passed since I invited an Englishman for a cup of tea. A then simple gesture has now turned into a much bigger tea party than I had imagined back then. Yet, the essence of that meeting and the motivation behind our now international swimming festival remains the same. It is a delight to bring people together, create fun by the fjord and furthermore learn something new. In our festival newspaper, Sogn Fjord Swimming Club is proud to offer you a selection of articles that we hope you will enjoy reading. We hope they will inspire you not only to swim, but also to explore more of the majestic Sognefjord. Like many foreigners, I fell in love with the fjords of Norway at first sight. I have been exploring them ever since. It is fascinating to observe a fjord s ever-changing mood, porpoises graciously arching their way through calm waters in the early morning, seals lounging fjordside late afternoon, schools of fish boiling the fjord s surface early evening and the lights from villages twinkling across the waters at night. It saddens me, though, when I see this unique natural environment ignorantly abused. Too often are fjords used as dumping grounds, threatening wildlife. Too little is invested in preserving the shores of our fjords and exploring what lies beneath their surfaces. Out of sight, out of mind seems to be the common practice. We should strive to learn more about our fjords to understand their true value and treat them accordingly. Getting close to something leads to understanding and respect. This applies not only to our fjords, but also each other. Sognefjord Swim Festival aims to bring people closer to the fjord and to each other. Our festival this year brings together enthusiastic and dedicated individuals from surrounding villages, towns, cities and countries. Our guest of honour is the famous river swimmer, Martin Strel, from Slovenia. We are thrilled to have him here, and share his motto of environmental protection and international friendship. Whoever you are, and wherever you are from, we welcome you to Sognefjord Swim Festival 2009! The fjord is waiting, so just bring yourself, your swimwear and jump in! Come and swim! And if you like it, stay and explore! Fjord greetings, Sarah Jane Hails, Festival Manager Foto: Lorraine Thompson Sognefjord Swim Festival og Sogn fjordsymjeklubb takkar sponsorane i 2009: (Status 28. mai 2009. For oppdatert sponsoroversikt sjå: www. fjordswim.no). Telespor Telespor BLi Sponsor FOR sognefjord swimfestival 2011 www.ssf.no VIK KOMMUNE LEIKANGER KOMMUNE 3

GPS Gode Pølser Snart Ei av dei store utfordringane med å lata ein bøling med halvgalne symje- og fjordentusiastar prøva å kryssa Sognefjorden, er å sjå til at dei er sikra. Ein menneskekropp blir liten når han ligg åleine i vatnet på veg frå Borlaug til Knausen. Ved å ta i bruk landbruksteknologi på ein ny måte kan me halda styr på flokken i fjorden. Av Guttorm Flatabø Tryggleik på fjorden Fjordsymjing er ein aktivitet der symjaren er assistert av ein kajakkpadlar. Målet med denne partnarskapen er å auke tryggleiken under sjølve fjordkryssinga, og det er viktig at det er eit godt samspel desse to imellom. Festivalen stiller difor formelle krav til både symjar og padlar, og det vert gjennomført ei tryggleiksorientering før fjordkryssinga tek til. Av Svein Helge Steinsåker, leiar i Leikanger Røde Kors Hjelpekorps Slik som naturvernarar følgjer utryddingstrua dyr, har festivalen no funne at også fjordsymjarar bør sporast. Ved hjelp av enkel, men snedig teknologi kan me spora symjaren og følgja med på kvar han til ei kvar tid er i vatnet. Dette kan også vera kjekt for publikum på land, som slik kan følgja med på kven som er i tet, kven som er sist og kven som er ute av kurs. GPS er nøkkelen til sporing. Me kunne kalla det for Gode Pølser Snart (GPS) fordi det er slikt ein heng på sauene for at bøndene i Vik skal kunne følgje med på sauene si ferd ned frå fjellet. Vikja er namnet på dei lokale sauepølsene frå Vik, og når sauene nærmar seg, blir det Gode Pølser Snart. Ei anna (og kanskje meir relevant) tyding er Global Positioning System. Eit system som har gått frå å vera ein av dei største føremonene til det amerikanske forsvaret, til å vera ein del av dei fleste avanserte mobiltelefonar. Ein GPS kan fortelje deg akkurat kvar på kloten du er, og kan slik plassere deg på kartet. Heng du GPS på sauer, kan du lokalisere dei på kartet. Og heng du GPS på symjarar, kan du finne dei att i den store Sognefjorden. Målet med å henge GPS på symjarane er å hindre dei i å forsvinne ut i havgapet eller inn Aurlandsfjorden med fjordstraumane utan at nokon får det med seg. Det var smarte sauebønder som først lufta tanken om å halda auge med symjarane ved hjelp av sauesporing. Firmaet Telespor AS, som leverer sporingsløysingar til landbruket, har no skaffa 30 GPSklavar til å hengja på symjarane. Vel, det vil seie, sidan klavane verken var meint å hengja på symjande sauer eller symjande menneske, var dei ikkje særleg eigna for fjordsymjarar. Difor blir det følgjekajakken klavane er festa til. Det fine med Telespor sine klaver, er at dei ikkje berre registrerer kva posisjon beraren er i, men sender informasjonen vidare til ein tenar på Internett fleire gonger i minuttet. Tenaren viser plasseringa på kartet. Slik kan me på land fylgja symjarane på kartet medan dei kryssar fjorden. Etterpå kan symjaren og padlaren studere ruta si og vurdere om dei burde ha gjort noko annleis for å takle straumar og vind. I 2007-kryssinga vart GPS prøvd ut. Saman med data om fjorden samla inn av marinbiolog Torbjørn Dale og bilete frå landinga på Knausen vart kartet frå kryssinga til ein flott symjeprofil som vart sendt ut til deltaka- Foto: Guttorm Flatabø rane i etterkant. Også under årets fjordkryssing stiller Telespor med GPS-klavar. Også i år er ambisjonen å følgje symjarane på kartet, men no på storskjerm i målområdet på Knausen. Samtidig kan du nyte ei god pølse frå ein sau som ein gong vart spora på same vis. Alle som deltek i Sognefjord Challenge, kryssinga av Sognefjorden frå Borlaug til Nokkaneset, skal i utgangspunktet vere over 18 år. Dei skal òg kunne dokumentere at dei kan symje minst 2 km i ope vatn. Kajakkpadlarar må meistre padling under krevjande forhold, og skal kunne gjennomføre eigenredning. Vi fokuserer også på at ingen padlarar skal krysse fjorden åleine før og etter sjølve konkurransen, og alle fjordkryssingar i kajakk må difor gjennomførast i organiserte grupper. Gjennomføringa av konkurransen er vêravhengig, men sjølv om fjordkryssinga vert tilrådd må alle vere budde på mulige vêromslag undervegs. Under fjordsymjinga er det kajakkpadlaren sitt ansvar å rettleie symjaren over fjorden, og han eller ho skal difor sjekke tilstanden til symjaren med jamne mellomrom. Symjaren har på si side plikt til å melde frå til padlaren dersom han eller ho kjenner seg kald og sliten eller treng hjelp. Ut over dette skal symjaren alltid innrette seg etter padlaren sine råd og instruksjonar. Det er om lag 10 følgjebåtar og to dykkarar frå Sogndal Dykkarklubb og Røde Kors Hjelpekorps til stades under kryssinga. Dersom nokon treng hjelp, har personellet i følgjebåtane ansvar for å få dei ut av vatnet og opp på land så raskt som mulig. Dette stiller store krav til kommunikasjonen mellom dei involverte, og understrekar samstundes kor viktig det er at alle kjenner til arbeidsoppgåvene sine og er budde på at det verste kan skje. I 2007 fekk ein deltakar store brystsmerter under kryssinga av Esefjorden (Mini Challenge). Mannen måtte løftast om bord i båt ved hjelp av dykkarar og hjelpemannskap, før han vart frakta til land og vidare med luftambulanse til Førde. Hendinga viser kor viktig det er å få nedkjølte symjarar raskt på land. Til årets festival har ein fått på plass eit redningsnett som vil gjere redning enklare. I tillegg til det som skjer ute på fjorden, er det viktig å ha god beredskap på land. Det bør mellom anna vere både lege og ambulanse til stades. Dykkarbåt: Sogndal dykkarklubb og Leikanger Røde Kors Hjelpekorps passar på at alle kjem seg trygt over Sognefjorden under Sognefjord Challenge. Foto: Ole Jomar Moen Ein person som ligg i vatnet taper raskt kroppsvarme, og ein nedkjølt person kan mellom anna miste evna til å bevege seg og tenkje klart. Ein kald symjar kan difor vere uvitande om sitt eige behov for førstehjelp. Personar på land vil difor sjå til at dei som har fullført fjordkryssinga raskt får dusja og skifta til tørre og varme kle. For ekstra nedkjølte personar vil vidare behandling vere aktuelt. Som ein hovudregel bør alle sterkt nedkjølte personar sendast til sjukehus for kontroll og oppfølging. Advokat Knut Njøs Forretningsjus Kontraktsrett Skatt- og selskapsrett Erstatningsrett Ekteskapssaker, familierett Arv, skifte Fast eigedom Støttar næringsutvikling i Leikanger Gamlehotellet Leikanger Næringshage knut@ytterbol.com Tlf. 57654505 Fax 57654506 Mobil: 915 70 601 Lukke til med Sognefjord Swim Festival 2009 Nyt sommarkvelden med bølgjeskvulp og sjøfugl. Me har badetemperaturen! 6898 Balestrand Tlf 5769 1133 booking@midtnes.no www.midtnes.no NORDBOHUS KOLLEKSJONEN Vi tek og på oss ombygging, rehabelitering, påbygging o.l. Besøk vår kjøkkenutstilling før du bygger nytt eller pussar opp. NORDBOHUS Sjå Nordbohus-kolleksjonen og bestill vår store huskatalog på www.nordbohus.no Sjå og vår oversikt over tomtar og bustader for sal. NORDBOHUS SOGN Almenningen Postboks 486 6853 Sogndal Tlf. 57 67 23 44 olav.helge.ylvisaker@sogn.nordbohus.no Kjøp fersk røykelaks på marknaden under Sognefjord Swim Festival 2009! Tlf: 57 67 69 50 Sogningen 6856 Sogndal Veganeset Camping Veganeset Tlf: 57 69 16 12 6899 Balestrand johannes.thue@blabolig.no Tlf.: 908 68 943 6899 Balestrand 4 5

Naturlege godbitar i Slovenia Slovenia er fokusland under årets Sognefjord Swim Festival. Det vesle landet, som fram til 1991 var ein del av Jugoslavia, er spesielt aktuelt sidan verdsmeisterskapen i vintersymjing skal haldast i Bled i 2010. Men Slovenia og Sogn har meir enn vintersymjing til felles. Slovenia er eit spennande reisemål med eit opplevingstilbod som kan freiste den mest landfaste sogning. Av Sarah Jane Hails guest of honour: Martin Strel On his adventurous swims down some of the world s longest rivers, Martin Strel has encountered crocodiles, piranhas and dangerous waterfalls. Deep down, he claims to be not only an athlete, but a great idealist. His plea to locals is always to protect clean, life-giving water. The Slovenian marathon swimmer is Sognefjord Swim Festival s Guest of Honour 2009. By Idun A. Husabø Sognefjord Swim Festival handlar om å knyte folk saman på tvers av fjorden, men også på tvers av fylkes- og landegrenser. I år har festivalkomiteen valt Slovenia som fokusland. Festivalens æresgjest, langdistansesymjar Martin Strel, kjem frå Slovenia. Skisport Reiser du til Slovenia og seier at du kjem frå Noreg, kan du vente at du får «Romøren 239 m» og ein vennleg klapp på skuldra som respons. Slovenarane er minst like opptekne av skihopping som nordmenn. Hoppanlegget i Planica er kjent som vertsarena for VM i skihopping. Men ikkje berre skihopp, landet har eit utmerka skitilbod i Kranjska Gora ved foten av dei juliske Alpane. I januar 2010 skal området vera vertskapsarena for dei første Master-vinterleikane, inkludert skiskyting, slalom, skihopp og langrenn. Det er berre å ta utfordringa og melde seg på! Spa og avslapping Om du har hatt ei tøff arbeidsveke, eller berre har lyst til å koble av eit par dagar så har slovenarane skjønt kva som må til. Dei har etablert til saman femten kurbad som ligg spreidd i den austlege delen av Slovenia og framhevar verdien av natur, naturlege varmtvasskjelder og klima. Kurbada har «med natur til helse» som slagord. På kurbada får ein ferie og pause 6 frå kvardagen. Med ulike spabehandlingar, massasje, symjefasilitetar, ridesenter, sykkel- og turstiar, golf- og tennisbanar er det nok å velje frå for ei ny sanseleg oppleving. Kvite hestar og raude vinar Sogn og Fjordane har sine fjordhestar Slovenia har sine kvite Lippizanarar. Dei kvite hestane som er fødde svarte er kjende for sine elegante prestasjonar. Dei kjem frå landsbyen Lipica ved den sørvestlege grensa til Italia i eit område kalla Karst. Karst er også kjend for sine mystiske holer og underjordiske grotter. Postojnahola er heimstaden til salamand r a r som lever utan dagslys og som ein før trudde var drageungar. Slovenarane seier at svarte føl veks til kvite hestar, og grøne druer blir til raude vinar. Om du er interessert i vin, er slovenske vinar vel verdt å prøva. Restauranten Kristof i Kranj vil nok vera eit høgdepunkt for mange mat- og vinelskarar. Restauranten blir driven av to brør som verkeleg legg sjela si i arbeidet. Menyen er delt inn i rettar laga av lokale råvarer og rettar laga av økologiske råvarer. Alle rettar blir serverte med framifrå vinar, både tradisjonelle og spesielle slovenske som du vanskeleg får smakt andre stader i verda. Servicen er på topp og opplevinga ei du kjem til å hugse. Vintersymjeglød (o.v.): Symjesmil er garantert i Slovenia. Slapp av og nyt (o.h.): Symjebasseng på Hotel Park i Bled. Berre nokre få sekund (n.v): Vintersymjing er kaldt, fort og spennande. Søte saker (n.h.): Bled si kjende kake er ei freisting. Majestisk magi: Bled byr på eventrylege opplevingar. Foto: Sarah Jane Hails For dei som likar det kaldt Til liks med nordmenn, har slovenarane svært stor interesse for sportsarrangement. I den vesle byen Bled, ved innsjøen med same namn, har det vore arrangert internasjonale tevlingar i ski, roing, sykling og symjing i mange år. I januar 2010 blir det VM i vintersymjing. Vintersymjing er ikkje ein vanleg aktivitet i Slovenia, men å arrangere tilstellingar kan dei! Med berre ein halvtimes køyretid frå hovudflyplassen utanfor Ljubljana, ein vakker innsjø, eventyrslott, kyrkjeøy, gode hotell og serveringsstader, har Bled dei perfekte råmene for eit vellukka arrangement. Det var dette den finske presidenten av det internasjonale vintersymjeforbundet (IWSA), Mariia Yjrö Koskinen, merka seg då ho vitja Bled i 2008 og valde byen som vertskapsarena for VM i vintersymjing. Sogn fjordsymjeklubb som er medlem av IWSA, kjem til å delta i meisterskapen 22.-24. januar 2010. Tevlinga går ut på å symja ikkje meir enn 25 meter i kaldt vatn, og dei fleste fullfører distansen innan 30 sekund. I tillegg til symjing, tilbyr arrangørane SI Sport, overnatting, utflukter til andre attraksjonar i området og gallafest på slottet. «Med så mykje varmt vertskap og moro, kostar 30 sekund i kaldt vatn deg ingenting,» seier Koskinen full av begeistring. «Blir ein i Bled eit par dagar til etter vintersymjemeisterskapen, kan ein også få med seg vinterleikane i skiskyting og skihopp. Det må iallfall vera noko å freiste nordmenn med,» tilføyer ho, med glimt i augo. Freista til å vera med? Les meir om VM i vintersymjing 2010 og Slovenia på www.2010winterswimming.com, eller ta kontakt med Sogn fjordsymjeklubb på sogn@fjordswim.no. Få med deg presentasjonen av Mariia Yrjö Koskinen på fredag 7. august, kl.18.30 på Feios skule. Fakta om Slovenia Folketal: 2 019 406 Areal: 20 273 km² Hovudstad: Ljubljana Høgste fjell: Triglav i dei juliske Alpane, 2 864 m.o.h. Djupaste innsjø: Lake Bohinj 45 m djupt Attraksjonar: innsjøen Bled, Postojna-holene, skianlegga i Planica og Kranjska Gora, Ljubljana med slott, Tromostovjebrua og Dragebrua, kyrkjer Dyr: Lipizzanerhest, steinbukk, hjortedyr Næring: land- og skogbruk, reiseliv, metallproduksjon Gjennomsnittstemperatur: juli 21 C, januar -2 C Fritidsaktivitetar: ski, jakt og fiske, spa- og kurbad, turgåing, ekstremsport, kasino, m. fl. Mat og drikke: vin, prosciutto, Bledkake, honning Meir info: www.slovenia.info In the nineties, the former guitar player started setting records in the Adriatic and the Mediterranean seas. He then turned to Europe s rivers, becoming the first person to swim the entire length of the Danube a distance of 3004 km. The following year, he swam more than 500 km of the same river non-stop in just over 84 hours. Strel then set his mind on giants on other continents attempting the Mississippi in 2002, Argentina s Paraná river in 2003, and China s Yangtze in 2004. In 2007, he went for the Amazon his longest expedition to date. His achievements have earned him several Guinness records. Swimming with alligators The Amazon river is no joke. Winding through deep rainforest for a distance of 5268 km, it is the longest river alongside the Nile and the largest in terms of water flow. The Amazon is probably also the most dangerous. Waterfalls represent one hazard. You cannot prepare yourself enough for this, says Strel. On his way, he also had close encounters with alligators, snakes, spiders, sting ray, piranhas, frogs, and jelly-fish. Braving these dangers, it was swimming in total darkness that really got to him. One of the scariest moments on the Amazon was swimming at night, when you see nothing but black water and hear strange sounds around you. It is very scary, but I told myself courage is my power, and did it. Strict discipline Nights were spent in a tent on a boat flanked by a team of no less than 25 helpers. The Slovenian daredevil managed to reach his goal in no more than 66 days, perhaps by being so disciplined and sleeping no more than five hours during his long swims. I wake up at 5.30 am, eat breakfast, start swimming at 6.30, eat lunch at noon, continue swimming afterward till 6pm, have dinner and then rest over the night. I swim usually from 10-12 hours a day. Preparation for marathon swims takes a whole year (and recovery half a year). Prior to expeditions, he trains around 400 times a year, in addition to cross country-skiing, hiking and gymnastic exercises. Still, one has to wonder whether the now 55-year-old man was born with a special physique. Yes, I think I am a born endurance person with a great determination, courage and stamina. I cannot say I was a born swimmer, but I enjoy doing long swims so and this is what counts the most, Strel says. Swimming for a reason Martin Strel swims to promote what he believes in: protection of the environment. The Amazon flows through the world s largest rainforest, and the Amazon basin has an enormous biodiversity which is vital for our existence. I wanted to make the longest swim in history, and at the same time raise the environmental awareness in that particular part of the world which is so important for us human beings, he says. He brings his message along to Sognefjord Swim Festival. Internationally famous, Strel has made friends across the world even here. But this is his first visit to Norway, which resembles his own country in many ways. I am not swimming only for myself, I do it for other people and the environment. Martin Strel, Guest of Honour 2009. Photos: www.amazonswim.com I have no doubt this fjord swim will be an incredible experience for me and look forward to doing it very much. I enjoy swimming in the pure natural environment and Sognefjord is definitely a paradise for swimming. A love of rivers He is also planning to check out Norwegian rivers. Strel sticks mainly to fresh water these days, but why? I prefer swimming in rivers because I can observe aquatic life up close and en vironment around easier and better. Rivers are easier to explore and much more interesting from the environmental stand point. Still, one has to wonder how he manages to find motivation for such demanding feats. I look for challenges that are so motivating that nothing can stop me. Motivation is the most important factor while you re preparing yourself and doing such extreme swims. Without proper motivation and a certain risk, you d better stay at home! Martin Strel will be speaking about his adventures on Friday 7 th August, 6.30 pm, at Feios skule. Foto: Terje Eggum, Sarah Jane Hails, Dvor Jezersek. 7

Kva slags fjordbadar er du? Kva er det du drøymer om på hustrige, mørke vinterdagar? Varmen frå solvarme svaberg, mjuk leirbotn mellom tærne, eller vassing på runde, venlege rullesteinar? Kanskje kitlinga i magen den første gongen du balanserer på bryggekanten, klar til å bykse ut i forlokkande fjordvatn? Vi spurde ti personar kva type fjordbadarar dei er. Spurt av Idun A. Husabø Ruth Børsheim (84) Sogndal Eg likar best svaberg. Då kjem ein rett ut og kan symje med ein gong. Eg likte å hoppe før. No legg eg meg framover og slepper meg uti. Det er deilig å tørke seg på svaberget, det er så reint! Då eg var lita kunne vi ikkje velje då var det berre svaberg å bade frå. Bading det er livet, det! Liv Hatleli (25) Fresvik Lewis Gordon Pugh (39) London Marit Lofnes Mellingen (37) Leikanger Er i hovudsak ein sommarfjordbadar, men hender det vert ein dukkert vinterstid også. Då helst tilknytta stampbading. Likar best (bratte) svaberg fordi det går an å stupe eller hoppe derifrå, synest også kombinasjonen rått fjell som glir inn i salt fjord er fint. In 2004 I swam the full length of Sognefjord. It took me 21 days so I am probably best described as a very long distance fjord swimmer! My favourite swim spot is Lusterfjord. I like diving in off a rock, swimming in fresh turquoise water and admiring the incredible mountain vistas. Eg er ein bryggebadar kort og brutalt, gjerne frå litt høgde. Og rett på land igjen for nytt hopp. Kvifor? Orkar ikkje seigpining, vil ha det fort overstått. Bård Huseby (43) Gaupne Hilde Mauritzen (40) Førde/Fjærland Hein Anders Kvalheim (42) Sotra Eg likar å symje i fjorden, men tykkjer det er litt kaldt. Eg badar helst frå brygger, fordi det som oftast er i nærleiken, det går fort, og ein slepp å kome i kontakt med botnen. Jeg elsker å bade så min holdning er at så lenge man kommer seg uti så spiller det mindre rolle hvordan det ser ut rundt. Man må ta det som det kommer. Men det er greit å vite hvordan man kommer seg raskt opp igjen hvis vannet er kaldt. Jeg bader som oftest i sjøen og gjerne i Sogn. Esefjorden kan være varm og god sommerstid og er favoritten! Jeg er bryggebader først og fremst fordi tilgjengeligheten for meg som rullestolbruker er best der. Helene Risnes Wolff (10) Leikanger Roar W. Vangsnes (46) Leikanger Elin Stensvand (21) Bergen Eg elskar å bade, både i fjordar, innsjøar og fjellvatn. Når eg badar i fjorden likar eg godt å hoppe frå svaberga, eller frå ei brygge. Dukking er kjekt - eg har både snorkel og dukkemaske og dukkar ofte etter fine steinar og skjell, eller eg snorklar i fjæra og ser etter krabbar. Om sommaren badar eg i all slags ver, med og utan våtdrakt. Det er kjekkast å bade saman med venner. Her på Leikanger likar eg meg best på Fylkesmannsstrondi - her er det god sand å gå på og der er steinar og brygge å hoppe frå. Som systrending var det mykje bading som liten nede i rudlesteinane i Prestastrondi. Plaska på fram til brygga tok over. Her lærte vi både å hoppa og stupa. Var til og med vinterbadar då eg gjekk på ungdomsskulen, men attende til normalt badeliv i vaksen alder. Då ungane kom til, var det attende til rudlesteinane, men no er eg på brygga med neste generasjon. Vi satsar på minichallengen, som vi har teke før! Foto: Ingjerd Skogseid Eg er ein typisk bryggebadar, fordi eg ikkje har viljestyrke nok til den sakte sjølvpininga det er å langsamt gå utover og legge seg på svøm. Eg må gjere det kjapt og gale. Når det er sagt, er eg glad i å bade i fjorden, det er berre det å komme seg uti som er problemet. Spesielt dei dagane ein berre stikk tåa uti for å sjekke, og kjenner at det er veldig kaldt! SOL, SOMMAR OG POLLEN! Frisk duft og rein luft i kupeèn. Kom innom for ein sjekk av pollenfilteret og klimaanlegget! Hanahaug 10 6863 Leikanger Web leikangerauto.no MECA CAR SERVICE Telefon 57 65 31 00 C A R S E R V I C E DIN BILVERKSTAD Sognevegen 130 Tlf: 57 65 34 77 www.sognefrukt.no 6863 LEIKANGER Faks 57 65 40 05 post@sognefrukt.no 8 9 Grønn - Pantone 362

Badetemperaturer i Sognefjorden Mange ønsker helst mer enn 20 C i vannet før de tar seg en dukkert. Om man holder strengt på denne grensen, betyr det imidlertid at en sjelden får anledning til å bade i Sognefjorden. Temperaturer over ca 20 C er ikke vanlig. Av Torbjørn Dale, Avdeling for ingeniør- og naturfag, Høgskulen i Sogn og Fjordane Kalde fjordarmer Badetemperaturen er naturligvis ikke den samme overalt i Sogn. Innerst i Barsnesfjorden ligger den for eksempel ca. 1 2 C lavere enn på Ylvisåker og Hermansverk. At temperaturen er lavere i Barsnesfjorden henger sammen med alt det kalde ferskvannet som kommer fra Årøyelven og legger seg på overflaten av Gjennomsnittlig temperatur (0 cm, 20 cm, 40 cm) på Bandskjærøyri (Årøy, Barsnesfjord), Ylvisåker badeplass (Sogndalsfjord) og Hermansverk båthavn (Sogne strekk, merket han godt den avkjølende effekten fra ulike bekker og elver som rant ut i fjorden (se figur 2). Han startet innerst i fjorden fra Flåm ved ca 15 C og fikk to kuldesjokk i Aurlandsområdet der han svømte på vestsiden nær land. Det første sjokket skyltes en liten bekk som kom ned fra fjellsiden. Det andre sjokket, ca. 11 C, skyldtes det kalde vannet Temperatur (C) Temperatur ( C) 18 16 14 12 10 8 6 4 Bandskjer Ylvisåker Hermansverk 2 0 10. okt. 06 29. nov. 06 18. jan. 07 9. mars 07 28. april 07 17. juni 07 6. aug. 07 25. sep. 07 14. nov. 07 3. jan. 08 Temperaturer (0 cm og 40 cm) i svømmeløypa til Kevin Murphy da han svømte Aurlandsfjorden i ett strekk fra Flåm 13. aug. 2007 20 Dato Figur 1: Årlige variasjoner i temperaturen i overflatevannet i Barsnesfjorden, Sogndalsfjorden og Sognefjorden i 2007. Målingene er vist som gjennomsnitt av målinger i 0 cm, 20 cm og 40 cm dyp, og er gjort på Brandskjærøyri (nær utløpet av Årøyelvi i Barsnesfjorden), Ylvisåker badestrand (Sogndalsfjorden) og ved den gamle båthavnen på Hermansverk (Sognefjorden). 18 16 Temperatur (C) ( C) 14 12 10 8 6 0 cm 40 cm 4 2 Kaldt elvevann: Helt innerst i Barsnesfjorden blir vannet kjølt ned av elvevannet som renner ut i fjorden. Lurer du på hvorfor du fryser når du tar en dukkert? Først ved en omgivelsestemperatur på omkring 33 C er det likevekt mellom kroppens varmeproduksjon og kroppens varmetap i vann. Dette betyr at en ved ca. 33 C ikke trenger klær for å holde på varmen mens man er i vannet. For barn er denne likevektstemperaturen et par grader høyere. Om temperaturen blir lavere, vil kroppen tape mer varme enn den produserer, og en vil etter en viss tid begynne å fryse. Kroppen gir beskjed når det blir avvik fra behagstemperaturen. Grensen for ubehagsfølelse varierer fra person til person, men mange som fjordbaderne i Sogn trener seg opp til å ignorere den, og bader også om vinteren. En bør imidlertid ikke ignorere ubehaget helt, for et fall i kroppstemperaturen på mer enn et par grader er ikke bra. Økt aktivitet, for eksempel svømming, får opp kroppens varmeproduksjon. Varmest i august På badeplasser langs Sognefjorden finner en naturlig nok de laveste temperaturene om vinteren og de høyeste på sensommeren (se figur 1). To faktorer styrer temperaturen i overflatevannet: varmetap og varmetilførsel. I tillegg vil en kunne få lokale avkjølingseffekter fra elver som renner ut i fjorden. Om våren øker varmetilførselen på grunn av mer direkte solinnstråling og temperaturøking i luften, og vannet varmes gradvis opp. Fjordvannet er på sitt varmeste i månedsskiftet juli/august med ca. 17 C. Sognefjord Challenge er nettopp lagt til dette tidspunktet for at vannet skal være varmest mulig for folk som bruker mer enn to timer på turen over fjorden. Tidlig på høsten avtar solinnstrålingen, og lufttemperaturen faller. På dette tidspunktet vil temperaturen i fjorden begynne åsynke og avgi varme til omgivelsene, på samme måte som Golfstrømmen avgir varme til Norge. Overflatevannet er på sitt kaldeste (fra 0 til 3 C) mellom november og februar. Varme og kalde lag Et interessant fenomen ved soloppvarming av overflatevannet er at mesteparten av solenergien blir absorbert i overflatelaget. Siden vann blir lette- Foto: Katja Gesch re ved oppvarming, vil oppvarmingen kunne danne et forholdsvis tynt (ca. 10 20 cm) og varmt topplag i løpet av en dag. Slik lagdeling av vannmasser vil en kunne merke ved å stå i vannet. Da kan det enkelte ganger være kaldt på tærne og varmt på hendene. Slike lagdelinger dannes lettest i små vann hvor vinden får mindre tak. Vanligvis vil vind og bølger i fjorden bryte ned dette laget og blande overflatelaget inn med dypereliggende vann ned til et par meters dyp. Om man ønsker badetemperaturer over 20 C, vil en mest sannsynlig kunne finne dette på stille, solvarme dager om ettermiddagen tidlig i august, gjerne i trange, grunne viker hvor det har vært pålandsvind en tid. Åpningen av fjordsymjesesongen:: Kjeringi Open i slutten april er også dagen der Sogn fjordsymjeklubb markerer overgang fra vintersvømme- til fjordsvømmesesongen. Da ligger vanntemperaturen vanligvis rundt 8 C. Foto: Arthur Langeland Barsnesfjorden. Ved 0 C vil det kunne dannes is innerst i Barsnesfjorden, men ikke på Hermansverk (se januar og november 2007 i figur 1). Dette henger sammen med at vannet i Barsnesfjorden er helt ferskt i overflaten, mens vannet på Hermansverk har innblandet salt som gjør at frysepunktet senkes noe. Siden det også ofte er mer vind og bølger i fjorden ved Hermansverk enn i Barsnesfjorden, gjør dette det enda vanskeligere for fjorden å fryse til på Hermansverk. Noen fryser mindre enn andre Da Kevin Murphy den 13. august 2007 svømte Aurlandsfjorden i ett fra Aurlandselvi, som rant helt til andre siden av fjorden. Heldigvis for Kevin, økte temperaturen utover i fjorden, og steg til over 17 C da han nådde målet sitt på Solsnes ytterst i Aurlandsfjorden etter ca. ti timer i fjorden. En kan si at Kevin har en kropp godt tilpasset lange opphold i kalde fjorder. Hans runde, kraftige kropp har mindre varmetap enn en tynn kropp. 0 0 5 10 15 20 25 30 Avstand fra Avstand frå Flåm (km) Figur 2: Temperaturen i svømmeløypen til Kevin Murphy i Aurlandsfjorden. Foto: Idun A. Husabø www.mesta.no Tlf: 05200 Tlf: 57 62 88 50 Tlf. 909 93 111 57 65 32 26 Vår nye klesbutikk i Saften! Leikanger, tlf 57 65 69 00 www.asplanviak.no No i saften! Klede til damer og barn! Tlf. 950 89 905 10 11

Glimt frå Sognefjord Swim festival 2007 God stemning: Dansande, konkurrerande, underhaldande, modige, venlege og friske symjarar samla seg under Sognefjord Swim Festival 10. 12. august 2007. Dei grua seg ikkje for å stupe ut i det våte element, og då brydde dei seg lite om regndråpane frå himmelen. Temperaturen heldt behagelege 16 gradar, og alle var nøgde med det. Ikkje berre symjing: Tre dagar med fjordaktivitetar i tre kommunar: Vik, Leikanger og Balestrand. Med to kanalsymjarar som festivalens æresgjester den norske fjorddronninga Sønnøve Cirotzki og den engelske kanalkongen Kevin Murphy vart det tøff konkurranse for dei som tok utfordringa med å krysse Sognefjorden. Bjarnhild Samland vart den fyrste frå Feios til å krysse fjorden, mens bestemor Mette Marit Johannessen frå Bergen presterte si tredje fjordkryssing. I 2007 fekk kajakkbuddyane sin eigen konkurranse i Kayak Challenge ei kryssing av Sognefjorden frå Hermansverk til Feios skule på 6 km. Med vêrekspert Eli Kari Gjengedal og fjordekspert Torbjørn Dale som føredragshaldarar, var det kanskje ikkje overraskande at tevlinga fekk godt vêr. Folk koste seg med fjordleik og kveldssol i fjøra. Alle foto er tekne av festivalfotografane: Ole Jomar Moen & Terje Eggum Bring people together: Festivalen er ein møteplass for lokale og tilreisande i alle aldrar. På Nokkaneset koste systrendingane seg med grillmat og prat. I Balestrand er det i Holmen det skjer. Fjordgudstenesta, Mini Challenge og stafetten er blitt faste punkt på programmet. Takk til alle som stod på og gjorde Sognefjord Swim Festival 2007 så vellukka. Vi ser fram til årets festival! 12 13

Dei erobra Aurlandsfjorden Kanskje den råaste symjebragda landet har sett. Eller kva skal ein kalla Sønnøve og Kevin si erobring av Aurlandsfjorden i 2007? Av Terje Eggum drivkraft i Sogn www.sognekraft.no Welcome to Vesterland 7 km from Sogndal and 3 km from Kaupanger - Chalets - Swimmingpool - Sauna - Gym - Appartments - Playland - Solarium - Boat rental - Hotel rooms - Restaurant - Squash - Bike rental D in lokale straumleverandør Vi leverer også Toshiba varmepumper og GE bustad- og landbruksalarm. Ta kontakt med oss for pristilbod og meir informasjon! Kaldt elvevann: Sønnøve i kamp med Kanalen. I båten: Lewis Gordon Pugh og Margy Sullivan. www.vesterland.no adm@vesterland.no Kaupanger, 6854 Sogndal tlf: 576 27 100 Sogn fjord symjeklubb Lysten på å www.sognekraft.no P.b. 3, 6891 Vik i Sogn, tlf: 57 69 86 00 Sognefjord Hotel Aurlandsfjorden er med sine om lag tretti kilometer fjordsymjarane sitt svar på Den engelske kanalen. Kevin Murphy har distansen i kroppen, etter 34 kryssingar frå England til Frankrike. Sønnøve Cirotzki kan også distansen, etter sogndalsjentas kanalkryssing i august 2006. Ho krabba som kjent i land på det europeiske fastlandet som tredje nordmann gjennom tidene. badetemperaturen. Sønnøve måtte slita med fjordtemperatur prega av nedbør og smeltevatn; det var ein prestasjon å gjennomføra. Distansesymjing i fjorden fekk ein ny dimensjon med Sønnøve og Kevin for to år sidan. Sistnemnde drog gjennom dei 28 kilometrane frå Flåm til Solsnes på under elleve timar. Så lang tid har ein symjar aldri før vore i fjorden under ein og same distansen. Det næraste er Sønnøve sigjen- ten som følgde Kevin seg på vêret. Dei fire ombord greidde heldigvis halda båten frå land. Men symjaren sjølv merkte lite til dramaet han heldt fram gjennom det opprørte vatnet som ein kobbe. Då han såg seg attende, var dramaet i ferd med å leggja seg. Fjorden hadde roa seg, det blei atter stille og solvarmt. Kevin si nesten tretti kilometer lange ferd gjennom fjorden kunne halda fram. Det var Foto: Terje Eggum endå nesten fire timar att. Men der og då kunne Kevin Murphy sitt møte med Aurlandsfjorden ha enda brått og brutalt, ikkje for symjaren, men for kajakkfølgjet. Det var sterkt å sjå briten krabba i land på Solsnes etter ein fantastisk prestasjon, men minnet om padlaren som heldt hovudet kaldt gjennom dramaet, varer lenger. Frå venstre: utforske fjorden? 1. Kevin Murphy hadde hyppige drikkestogg undervegs. 2. Framme på Solsnes. Kevin og kajakkpadlaren Guttorm Flatabø. Meld deg inn i Sogn fjordsymjeklubb!! 3. Sønnøve Cirotzki sumde det kalde vatnet i møte. Som medlem i klubben får du: * vera med på aktivitetar i og ved fjorden * vera med å skapa fjordopplevingar * vera med å arrangere Sognefjord Swim Festival * symje- og padletrening * kajakkurs til redusert pris * vera med på felles padleturar, symjeturar og andre opplevingar i inn-og utland * og mykje meir... Send e-post til sogn@fjordswim.no www.fjordswim.no Velkomen til Sognefjord Swim Festival 2009! Sognefjord Hotel ynskjer velkomen til Symjefestivalen på Nokkaneset 2009. I år som i fjor fyrer me i gang grillen, leikar og underhaldning blir der og. Om kvelden serverar me rekebord ute, med påfølgande dans inne. Me ynskjer alle deltakarar lukke til. Helsing oss på Sognefjord Hotel. Tlf: 57 65 11 00 e-post: hotel@sognefjordhotel.no Sognefjord Hotel. 6863 LEIKANGER. Sønnøve og Kevin gjorde Aurlandsfjorden sommaren 2007, med fem vekers mellomrom. Tøffast blei det for Sønnøve. 6. juli er tidleg, og 35-åringen måtte tola kaldt vatn heile vegen. Ho gjorde dei nesten tretti kilometrane over tre etappar. Sønnøve valde å starta ute ved Simlenes, i hovudfjorden, og ta målgangen i Flåm. Kevin valde motsett; han starta i Flåm og avslutta ved Solsnes. Prisen var temperaturar under seksten grader (elleve på det kaldaste) til langt ute i Aurlandsbassenget. Men seinare steig det bratt; ytst i fjorden var det sytten grader, reine nomkøyring framfor kanalkryssinga i 2006. Ho gjorde distansen Sogndal-Hanahaug på vel åtte timar. Til samanlikning brukar fjordsymjarane mellom ein og to timar på kryssinga Borlaug-Nokkaneset. Stormen hefta ikkje Fjorden under Beitelen eksploderte i eit frådande uvêr då Kevin Murphy passerte med symjefølgjet sitt. Vinden slo brått ned på fjorden og kasta følgjekajakken rundt. Men Guttorm Flatabø hadde brukt sesongen godt. Han sørgde for å halda seg flytande og venta i vatnet på betre vêr. Femti meter lenger borte la robå- Sogn fjordsymjeklubb Sogn fjordsymjeklubb er ein sjølvstendig interesseorganisasjon med mål om å etablera, utvikla og promotera fjordsymjing, kajakkpadling og andre fjordbaserte aktivitetar i Sogn. Klubben vil arrangera og vidareutviklea Sognefjord Swim Festival og liknande arrangement. Den har også som mål å auka kunnskapen om fjorden og jobba for at fjorden vert teken aktivt i bruk på ein positiv, sosial og miljøvenleg måte. Symjesesongen 2009 Info om tidspunkt og stad for felles symjeaktivitetar finn du på nettsida www.fjordswim.no. Foto: Terje Eggum. Foto av Sønnøve Cirotzki: privat. The International Winter Swimming Association The International Winter Swimming Association (IWSA) er eit internasjonalt forbund for vintersymjing som vart skipa i Ellivuori (Finland) i februar 2007. Bak initiativet står finnar, britar, latviarar og nordmenn. Sogn fjordsymjeklubb har sidan vore medlem av IWSA. IWSA arrangerer verdsmeisterskapen i vintersymjing som i 2010 vert avvikla i Bled i Slovenia. Målet er å skipa til eit VM annakvart år. Øvst på ynskjelista over stadar der ein framtidig verdsmeisterskap i vintersymjing skal haldast, står Sogn. 15

Draumen til Einar Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi ) vart etablert 1. januar 2008 og skal bidra til å utvikle og fornye norsk forvaltning. Dette skal vi gjere på basis av spisskompetanse innan leiing, utvikling av medarbeidarar, IKT, omstilling, organisering, kommunikasjon og offentlege innkjøp. Difi har idag om lag 160 tilsette i Oslo og Leikanger. Direktoratet for forvaltning og IKT fremst i forvaltninga Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Vi er staten sitt fremste fagmiljø innan offentleg forvaltning, omstilling og effektivisering, kommunikasjon, kompetanseutvikling, leiing og medarbeidarskap, offentlege innkjøp og e-forvaltning. Difi har to fagavdelingar i Leikanger: Avdeling for kommunikasjon og Avdeling for IKT forvaltning og utvikling. 2. juni flytta vi inn i nye lokale i Statens Hus Leikanger i Skrivarvegen 2. Vi har i dag ca. 60 tilsette i Leikanger og er i stadig vekst. Det viktigaste satsingsområdet vårt i 2009/2010 er å gje alle innbyggjarane tilgang til sikker elektronisk kommunikasjon med det offentlege, og lettare tilgang til og gjenbruk av offentleg informasjon. Andre prioriterte oppgåver er: forvaltning av Noreg.no vegvisaren til offentleg informasjon forvaltning av Miside det offentlege servicekontoret på Internett etablering av Offentlig elektronisk postjournal (OEP) oppfølging av statleg kommunikasjonspolitikk Visste du forresten at MinID den felles elektroniske innloggingsløysinga for offentlege tenester på Internett, vert utvikla i Leikanger? Difi er eit miljø med høg kompetanse. I tida framover vil vi ha behov for fleire medarbeidarar. Send gjerne CV-en din til avdelingsdirektør Jostein Fondenes: e-post: jf@difi.no. Tlf: 57 65 50 40 Mob: 905 87 682 Difi, Skrivarvegen 2, 6863 Leikanger, Tlf: 22 45 10 00. E-post: postmottak@difi.no www.difi.no Einar Skram Husabø frå Leikanger kan sjå ut som ein vanleg indresogning. Det er han ikkje. I motsetning til dei fleste som bur innafor Balestrand, er Einar berre halvt landkrabbe. Året deler han jamt mellom landlivet og livet på og under dekket på seglbåten «Draumen». Av Idun A. Husabø Du kan seie det ligg litt gutedraumar bak, smiler Einar. Eg har alltid vore fascinert av vatn. Det finst ikkje noko som er så naturleg. Det var om å gjere å vere i eller ved dette elementet heile tida då eg var ung. Spiren vart kanskje sådd alt då han var tre. Einar sin familie budde i Hagane på Hermansverk, og medan han var liten, tok dei til å tilbringe somrane på ei hytte i Suppham nær Hella. Dit rodde dei, og der ute i fjøresteinane med Feios, Vangsnes og Balestrandsfjella i bakgrunnen starta det som skulle bli Einar sitt båtliv. Min første eigen båt fekk eg då eg var 6 7 år. Eg kom over framrongi (framdelen) på ein kondemnert robåt som var saga i to. Delen som låg att i fjøra, vart båten min. Snikande ubehag Den første store seglopplevinga hadde Einar ein gong på 70-talet. Mitt vaksne båtliv starta med ein færing med sprisegl funnen i dårleg tilstand i eit naust. Ein 1.mai la eg ut på fjorden i snøkave og var der i mange timar. Det gledde meg stort å kunne segle mot vinden. Som ung familiefar vart Einar motorbåteigar. Det gjekk i overnattingsturar, bading, soling og fiske. Men det var noko som ikkje var rett. Einar måtte gi opp motorbåtlivet. Det handla om miljømedvit. Under oljekrisa på 70-talet vurderte eg å droppe bil. Når det galdt motorbåten, innsåg eg at han slukte meir drivstoff på éin ferietur enn det bilen brukte på eit heilt år. I 1995 konverterte Einar. Med motorbåt kan du vere på sjøen trass i elementa. Med seglbåt er det omvendt du kan vere på sjøen på grunn av elementa. Du må finne deg i forholda, rett og slett. Det er det som gjer segling interessant kontrastane og muligheitene. Sesongen er ikkje tre veker, men tolv månader. Når du går om bord i ein seglbåt kan du ende opp kor som helst det finst ikkje grenser. Ein ny våg Det er den draumen me ber på, skreiv hardingen Olav H. Hauge, som ein gong vandra i frukthagane på Leikanger, i det kjende diktet. At noko vedunderleg skal skje at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um. For akkurat ti år sidan fekk Einar laga sin eigen seglbåt eit 40 fots vidunder, bygd etter mal av den ideelle langturbåten til den svenske båtkonstruktøren Rolf Eliasson. Som nyfrelst flytta Einar om bord alt i verkstadhallen på verftet, før ferdigstilling. Han blei buande på båten i fire heile år. Eg var blitt lei av hybellivet i Sverige, forklarar Einar. Etter at han kom på land att, har den elegante seglbåten på Nokkaneset vore heimen hans to dagar i veka, i tillegg til to sommarmånader. I praksis bur han difor halve året i båt, og slik vil han helst halde fram. Når eg bur i båt, føler eg at eg bur litt på sida av det vanlege samfunnet. Det er på sett og vis ein parallell verden. Mykje er likt, som at eg har heitt vatn, varme og alt eg har bruk for. Bortsett frå det er det berre annleis. Men det går godt an å bu på 20 kvadratmeter. Ut på tur I sommar kan det bli trongt i båten. Einar skal ha med seg seks personar over Nordsjøen til Færøyane. Ut for å kjenne på havbrisen att, etter ein lang vinter i fjorden. Fridomen er det eine store med segling. Det andre er kontrastane frå eit til tider surt, kaldt og røft uteliv til eit fint, heitt og harmonisk inneliv. Medan ein ligg i hamn har ein det trygt, godt og heitt uansett. Det tredje som er tiltrekkande er dei sosiale muligheitene. Skal du på havet, bør du vere fleire. Eg inviterer alltid nye eller gamle vener med på tur, seier han. Gjennom åra har det blitt mange. Enkelte er faste, men mannskapet har aldri den same samansetjinga. Somme av seglarane er frå Sogn. Det er i dag kring 15 seglbåtar frå Balestrand og innover; då Einar starta var det to. Seglarane møtest tre gonger i året, og viftar vekk innvendingar om at fjorden er ueigna for seglbåtar. På langturane møter dei andre seglarar, Nokre dagar er best til ankers: Ein stad i Nordland. Foto: Jelena Belamaric og tonen dei imellom er god. Seglarar er kanskje litt som fjellfolk dei kjenner seg som ein slags familie, og har lett for å prate saman, trur Einar. «Draumen» har vore langt. Til Hellas på det lengste, i ti månader. Men òg til Lofoten, Latvia, Austersjøen, Estland, Tyskland, Irland og til øyane vest i Nordsjøen. På det røffaste blir til og med Einar sjøsjuk. Då er det to ting som gjeld: anten må du vere ute og konsentrere deg om horisonten, eller du må rett og slett leggje deg ned. Å stå eller sitje inne i båten i sjøgang fungerer dårleg. Mareritt på havet Ein gong har naturen overrumpla Einar. Det var første gong han skulle krysse havet over til Shetland i eigen båt. Saman med eit mannskap på tre låg Einar og venta på godt vêr. I frisk bris la dei utpå men havet ville ikkje roe seg. I staden bles det gradvis opp stikk i strid med vêrmeldinga. Då natta seig på var det storm, med vind på over 20 sekundmeter. Sjøane som bygde seg opp rundt seglbåten var enorme, med rundt femti meter frå topp til topp. Sjøen braut og det var om å gjere å ikkje få den om bord. Dette var midt på natta, i eit bleikt månelys. Eg kunne sjå langt bortetter havet, men alt var eit einaste fres rundt oss. Vi var omgitt av lyd og heldt ein vanvittig fart. Einar var åleine på dekk, og han var skremd. Tre menn låg nede i salongen og spydde om kapp. Den ferske seglaren sette alt inn på å røme frå dei grådige brottsjøane ved å segle unna dei bølgjeryggane som braut. For som Einar visste: du kan tole eitt brot, men du kan kanskje ikkje tole to. I ettertid kallar han det «ei naturoppleving av dimensjonar». Då vêret hadde vart ei stund og eg skjønte at eg takla det, vart det nesten ei rusande oppleving. Det var Peer Gynt som rei på bukken nesten moro! Men eg vil nødig oppleve det same på nytt. Hadde vi visst kva som kom den natta, så hadde vi venta. Å suse av garde På sitt beste er segling fantastisk, seier Einar. Han snakkar om bruset inni deg når du fyk av stad, kjenner luft og vatn mot fjeset, og let bekymringar ligge att i hamna. Båten hans er stabil og komfortabel, og kløktig nok er «Draumen» slik rigga at seglaren kan vere åleine om bord. Og ofte legg Einar utpå for seg sjølv. Den optimale seglasen, den eg lengtar etter, har eg i skjergarden. Det er når vinden bles over holmar og skjer, slik at vatnet framfor båten er flatt fordi sjølve sjøen ikkje når inn, berre vinden. Du høyrer suset frå vêret der ute og opplever samtidig farten. Viss det tilfeldigvis er sol, kan ein ikkje få det betre. Fjordseglinga er heller ikkje så verst, eller «like bra som anna segling», hevdar Einar hardnakka. Men ein må passe litt på viss det er uvêr på kysten. Ved utløpet av visse fjordarmar kan fallvinden kome i harde kast. Men her ute på Systrondshavet, som kaupingane kallar det utanfor Hønsaneset, går seglinga glatt. Du føler deg ikkje innestengd i fjorden? Nei, på ingen måte. Det er her det byrjar. Herifrå kan eg segle kor som helst i verda tenk på det. 17

Prix n har turmaten til sommaren anten du sym, padlar eller siglar «Den gagnlige virkning av saltvannsbad» Er bading naturgjeve, eller er det eit produkt av kulturhistoria vår? Fylkesarkivet har bademotiv frå Sogn attende til 1900. Men kor stammar denne skikken frå? Fenomenet sjøbad har ei lang historie. Av Agnes I. Brudvik Engeset 3 Økologiske varer 3 Balholm-saft 3 2 % kjøpeutbytte Hermansverk 57 65 31 21 Bli kajakkbuddy under 09 Sognefjord Swim Festival Som frivillig kajakkbuddy får du hjelpar-t-skjorte, forsikring, matbong og inngangsbillett til kveldsarrangement. Kontakt Sarah Jane Hails på telefon 906 609 44 eller send ein e-post til info@fjordswim.no. sognefjord swimfestival 2009 Frå islandske tekstar veit vi at friluftsbad både i sjø og elv var vanleg i vikingtida, og mange var ypparlege symjarar. Islendingane sumde om kapp og dukka kvarandre under, ein sport som kunne gå på livet laus. Svenske Olaus Magnus skreiv i 1555 både om symjing blant sivile og militære i Norden. Hjå dei gamle grekarane var symjeferdigheiter, på linje med leseferdigheiter, eit teikn på alminneleg danning. Grekarane såg sjøbad som ein nøkkel til både nyting, helsepleie og fysisk fostring. Dei dristigaste sumde endåtil mellom øyane i Egearhavet. Ferdigheitene i vatnet gjorde dei overlegne når fienden trua i aust. Elles i Europa skal friluftsbadinga ha gått tilbake i Europa mot slutten av middelalderen. Der folk tidlegare måtte symje eller vade over elvar og sund, fanst det no bruer. Innadørs varmebad Vil dette seie at europearane alltid har beherska symjekunsten godt? Innadørs varmebad fanst allereie i det gamle Hellas. Romarane tok etter, og oppretta praktfulle termar. Denne forma for badekultur nådde eit høgdepunkt i romartida. Ruinane av dei mange keisarlege termane fortel oss at badeanstaltane framleis ikkje var forbigåtte i dimensjonar og prakt. Berre restane av romarane sine badestadar er imponerande! Dei store, offentlege bada i Roma vart samlingsstadar der folk utveksla nyhende og gjorde forretningar, gjerne ein heil dag til endes. Men då bada etter kvart utvikla seg til reine forlystingsstadar av meir eller mindre umoralsk karakter, stengte etablissementa i Sør-Europa. Bading vart no rekna som upassande. Lukkelege badenymfer i Balestrand i juli 1911. Foto: Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane Badestover og umoral Dei store badeanlegga gjekk altså til grunne, men sveittebada heldt det gåande heile middelalderen. Desse badstovene vart òg til forlystingsog drikkestadar, og då det braut ut syfilis i Europa på 1500-tallet, fekk badstovene skulda for å spreie sjukdommen. Dermed var det kroken på døra, og det oppstod ein såkalla skiten periode på over 200 år. Først frå midten av 1800-talet endra synet på reinsemd seg. Eit uttrykk for dette er ei engelsk lov av 1846 som påbyr byar over ein bestemt storleik å bygge kombinerte dusjbad og vaskeri. Trenden spreidde seg. Men Noreg kan ha vore annleis: Eilert Sundt hevdar badestovene overlevde til 1850-åra, lenger enn i dei fleste andre europeiske land. I Nord-Noreg var påverknaden frå Finland og Russland ei årsak. Offentlege badeanstaltar etter europeisk mønster kom til frå 1850-talet, men særleg frå 1900. Bislet Bad i Oslo er frå 1920. Herding og badeskip Storbritannia, øya som er omgitt av hav på alle kantar, stod for vendepunktet i synet på friluftsbad. På 1700-talet talte filosofar og legar friluftsbadets sak. Herding vart sett på som styrkande. Kaldtvassdoktorane Sir John Foyer og Richard Russel innleia si opplysingsverksemd om den gagnlige virkning av saltvannsbad og klarte på kort tid å overtyde landsmennene sine. Kontinentet fnyste av den britiske dumskapen. Franske legar tilrådde framleis varmebad. Likevel kom dei etter, og i 1794 opna det første offentlege sjøbadet på kontinentet, ved Austersjøen. Franskmennene slo følgje i 1830-åra. Eit kuriøst fenomen frå denne tida er såkalla badeskip som ankra opp ved stranda. Ei anna snodig innretning var badevogner eller bademaskiner som rulla ut i sjøen og let den badande stige usjenert ut i vatnet. Det idémessige grunnlaget var førestillinga om hav, luft og lys som helsebringande. Dermed voks også kystsanatoria fram, det aller første i Margate, England, etterfølgt av Berck-sur-Mer sør for Calais. Dei engelske badebyane I England voks det fram populære badebyar. Først Scarborough, seinare Brighton, Ramsgate og Weymouth. Nasjonen gjekk i spissen for eit alminneleg badeliv og medisinske tiltak knytt til badinga. Sundagsturar til landsbyar og hamner vart vanleg. Eit mondent selskapsliv prega badebyane. Konseptet vart snart kopiert til kontinentet. Det var sosieteten, gjerne med fyrstelege i spissen, som viste veg. Hertuginna av Berry var den første som bidrog til å gjere sjøbad populært i Frankrike. Då ho og hoffet vitja Dieppe i 1825, vekte hertuginna oppsikt ved å stige ned i bølgene iført et spesialsydd kostyme med volanger og rysj, ledet ved hånden av en embedsmann i mørk dress og med mørke hansker. Badeskikken til Skandinavia Då den moderne badeskikken kom til Skandinavia, vart finessar som badehus og badevogner etterapa. Sveriges første offentlege badehus kom i Strömstad i 1786. I Noreg voks badebyane fram med fjordadamparane tidleg på 1800-talet. Særleg i Oslofjorden var båtane fulle av sommargjester som leigde rom hjå bufaste. Moss Søbadindretning frå 1835 var landets første badestad. Sjø- og bølgjebad vart ein viktig kurmetode, med glanstid seint på 1800-talet. Frå Tjøme kjenner vi bølgjebadarane på Hoftøya. Dei barske karane vart bundne fast til stolpar for å stå trygt, men vart likevel slått både gule og blå av sjøen. Bergen fekk sitt kommunale badeanlegg på Sydnes, Sjølyst, i 1887. Staden vart eit sentrum for symjesporten, med store konkurransar og oppvisningar. Sola blir sunn Sjøbadinga sin popularitet heng saman med eit nytt syn på soling. Brun hud vart moderne tidleg på 1900- talet. Det litt eldre Hankø Bad og Kystsanatorium låg tidstypisk nok eit stykke unna sjøen. Kvinnelege gjester søkte nemleg skugge for å halde huda bleik. Slik hadde det òg vore på den franske Rivieraen til etter første verdskrig. Middelhavet hadde til då vore blotta for strandliv. Høgsesongen for det europeiske aristokratiet var vinteren; om sommaren drog dei i staden til den franske Atlanterhavskysten. Lys hud var korrekt, slik det er i dag mange stader i Asia. Først i 1920-åra endra Riviera-livet karakter frå vinterpromenadar til strandliv, takka vere eksilamerikanarane som var vane med varme somrar prega av ei generell naturbølgje. Sommaruniforma var ei etterlikning av klesdrakta til fattige franske sjømenn: blå- og kvitstripete genserar, kvit hue og lerretsbukser. Rivieraens nye livsstil kravde heller ikkje adelstitlar og pengar, og var open for borgarskapen. Det er altså ikkje tilfeldig at vi meiner saltvatn, lys og luft er sunt. Den svenske etnologen Göran Andolf meiner badevanane våre har røter i det romantiske natursynet. 1800-talet endra skandinavane sitt forhold til naturen. Tidlegare nøydde ein seg med å sjå naturen på avstand; no skulle ein ut i naturen og erobre fjella. Andolf meiner det var på denne tida vi forlét badeanlegga og slo oss ned på strender, svaberg og øyar. Vekk frå sivilisasjonen og det menneskeskapte, og ut i den frie naturen. Kjelder: Göran Andolf m.fl. (1989): Längtan till landet Annorlunda. Inga Kindblom (1995): Badhus. Orvar Løfgren (2000): On Holiday. Reidar Stavseth (1981): Sjøbad og tradisjoner kysten rundt. 19

1. Holmen Holmen i Balestrand er eit veleigna utgangspunkt for ei fjordbasert jakt på kulturminne. Turistkontoret i Balestrand vil med glede fortelja om kulturminna i kommunen. Eitt av desse er minnesteinen ved Kviknes Hotel, som vart reist i 1911, til minne om skipinga av Fylkesbaatane i 1858. Turistkontoret har informasjon om båt- og kajakkutleige. Frå den trivelege småbåthamna i Balestrand passar det godt med ein tur inn i Esefjorden, den vesle fjordarmen med det store innhaldet. Fjordkulturen blømer på båe sider, men glansnummeret er den majestetiske Esebotten, med eit mikroklima prega av nærleiken til høgfjellet. 2. Tjugum kyrkje På nordsida av Esefjorden ligg Tjugum, som er startområdet for Mini Challenge, festivalen si vesle fjordkryssing. Tjugum kyrkje er eit flott syn. Då ho vart reist i 1863, hadde Tjugum både bank og gjestehus, og aktiviteten var større på nordsida av fjorden enn i Holmen. 4. Dragsvik ferjekai Padlar du vidare rundt Veganeset, neset mellom Esefjorden og inngangen til Fjærlandsfjorden, må du passe deg for ferjene! Ferjer er eit kvardagssyn for folk i Sogn og Fjordane, men fram til 1940 var det verken veg eller ferjesamband i dette området. Dragsvik ferjekai vart ikkje bygd før i 1956 etter at vegen frå Vetlefjorden til Balestrand var ferdig. Sidan ferjesambandet blei opna i 1940 (to år etter Gaularfjellsvegen), har det betydd mykje for utvikling av næring og turisme, og for kvardagen til folk i området. 5. Laksegilja ved Hella Frå Dragsvik om du ikkje tar turen nordover til Farnes, Sværefjorden og Vetlefjorden, kan du ta ei sjømils kryssing over til Hella. Hella er den eine av tre ferjekaiar i dette fjordavsnittet, dei andre er Dragsvik og Vangsnes. Der vil du sjå ein landfast installasjon ei laksegilje. Dei fleste laksegiljene er borte no. Fram til førre hundreåret stod laksegiljene tett i Midtre Sogn. Gjennom hektiske sommarveker blei giljene brukt til å fanga vandrande, gytande laks. 7. Suppam Sjøbu Litt aust for Kvinnefossen ligg Suppam, ein av de beste laksefiskeplassane langs Sognefjorden. Den store sjøbua i bukta vart brukt til å lagre fiskeutstyr om vinteren. Ser du mot neset, kan du framleis sjå restane av ei laksehytte. 10. Grinde dampskipskai Når du nærmar deg Grinde, blir du var suset frå Grindselvi. Aust for elva ligg ein gamal dampskipskai, som før var ein viktig ferjestopp i Midtre Sogn. Frå Grinde dampskipskai tok ein ferje til Vetlefjorden, og etter 1956 til Balestrand. Kaien hadde òg ein butikk. 14. Tinghuskomplekset Leikanger kyrkje, ei gamal steinkyrkje, er frå 1250-talet. Ho ligg kloss i ein flott prestegard med ein hage full av sjeldne tre. Etter kyrkja kjem ein til ei arkitektonisk spennande klynge med offentlege kontorbygg: Tinghus I (1938), Tinghus II (1956) og Tinghus III (1966). Dei to yngste står no tomme, men fram til 2005 husa dei Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Ein del av byråkratane hadde for vane å ta eit lunsjbad om sommaren og fekk slik sansen for fjordsymjing. Aust for tinghusa står den gamle skrivargarden, og bak den eit imponerande eiketre, Skrivareiki. Til høgre for eika ligg eit kontorbygg frå 1990, der Direktoratet for forvaltning og IKT held til. 15. Fylkesmannsgarden Ved Fylkesmannsgarden finn vi eit gamalt badehus frå rundt 1900 og ei gammal sjøbu som i dag blir brukt til oppbevaring av kajakkar. Her kan ein òg sjå ein nyare bautastein som står over ei grav frå folkevandringstida. 16. Henjaelvi Padlar eller sym du frå Fylkesmannstrondi langs land i retning Nokkaneset, passerer du Henjaelvi. Denne flotte elva er ideell for kajakkleik der vassføringa møter fjorden. Ein kan padle til opp under brua på normalt vatn. Lokale fjordsymjarar brukar straumane frå elva og det kalde smeltevatnet til trening før Sognefjord Swim Festival. 17. Nokkaneset Nokkaneset er eit vakkert landemerke i fjordlandskapet. Her kan du Snus på eit kulturminne! Padling og symjing gir ei heilt ny oppleving av landskapet. Langs Sognefjorden skjuler det seg hundrevis av kulturminneskattar. Bruk kulturminneåret 2009 til ei oppdagingsreise. Av Sarah Jane Hails nyte hotellfasilitetane til Sognefjord Hotel. Lykta ytst på neset markerer målarenaen for deltakarar i Sognefjord Challenge som kryssar fjorden frå Borlaug i Feios. 19. Fatlafossen Fatla er namnet på elva som munnar ut i Fatlaviki. Fatlafossen er eit ferskt døme på ommøblering av landskap. Fatlaberget er eit rasfarleg område, og i 2008 vart den etterlengta Fatlatunnelen opna for å gjere strekninga Leikanger-Sogndal tryggare. Sprenging i samband med tunnelarbeidet framheva den vakre Fatlafossen. Fossen har fått namnet sitt fordi han blir todelt ved stor vassføring. 20. Sognefjordspennet Ser du opp medan du passerer Fatlaberget, kan du kan lata deg imponera over verdas lengste kraftlinespenn, bygd i 1955. Det tok 20 dagar å strekkje det over fjorden. Kvar kabellengd er kring 5050 meter og kablane skal hengje minst 60 meter over fjorden ved flo sjø. 21. Sørengjerdebyn og trollet Padlar du innover Sogndalsfjorden i retning Slinde og Nornes, tenk på Sørengjerdetrollet! Det blir sagt at ein bonde slo i hel drengen sin og slengde han ned i Sørengjerdebyn, eit hol i fjellet. Der bur Sørengjerdetrollet den dag i dag 23. Fimreiteholmane Kryssar du over til austsida av Sogndalsfjorden, ser du nokre vakre holmar. Holmane er ikkje berre kulturhistorisk sentrale på grunn av slaget ved Fimreite. Dei er òg ein attraktiv møteplass for sjøfugl. I tida frå 1. april til 31. juli er det forbode å gå i land og ferdast på alt landareal her og i ei sone ut til om lag 50 meter frå land. 25. Kongaleget På sørsida av Sognefjorden, mellom Fresvik og Feios, finst det ein mørk og kald stad under det stupbratte henget. Her blir det sagt at Magnus Erlingsson låg og venta på det rette tidspunktet for å slå til mot kong Sverre. Magnus hadde høyrt at Sverre var i Sogndal for å slå ned eit opprør som hadde teke livet av to sysselmenn. 26. Løneset, Borlaug Borlaug er startarena for Sognefjord Challenge, ei kryssing på 3,7 km for symjarar med følgjekajakk under Kart: Tone Reinsnos Knudsen Sognefjord Swim Festival. Kaien vart nyleg restaurert av grunneigar Leif Eikeland. Før i tida hadde bøndene på Njøs i Leikanger slått graset her. Fram til 1992 høyrde området til Leikanger kommune; i dag høyrer det til i Vik kommune. 27. Feios skule Padlar du vestover frå Borlaug kjem du til Feios skule, kloss i fjorden. Her er det mykje liv under opninga av Sognefjord Swim Festival i august. Feios er ei triveleg, lita bygd med ca. 240 innbyggjarar. 30. Kaldagjelet Padlar du et par kilometer frå tømmerkaien, vil du finne ein gamal lakseplass. Her stod eit lakseverp før. Laksehytta står framleis, og restane etter fangstanlegget ligg i fjøra. 32. Fridtjof den frøkne I det du rundar Vangsnes, vil du sjå statuen av sagakongen Fridtjof den frøkne, ein imponerande vikinghelt frå 700-talet. Det var Keisar Vilhelm II av Tyskland som fekk reist denne statuen i bronse. Statuen var ei gåve til bygda i 1913, og ragar 20 meter over bakken. Eit flott musikkspel basert på Fridtjofsagaen vart arrangert her sommaren 2008. 35. Liktvorane Etter ein stopp i Vik, kan ein padle utover Vikjabukti til Liktvorane. Under andre verdskrig hadde tyskarane ein vaktstyrke på 8 10 mann på Liktvorane. I 2004 stranda fjordsymjaran Lewis Gordon Pugh her etter ein forsøk på å krysse Sognefjorden frå Vangsnes til Målsnes. 36. Kvamsøy Viss vêrforholda er gode og det er lite trafikk på fjorden, er det mogleg å krysse Sognefjorden i kajakk frå Liktvorane til Kvamsøy. Djupna midtfjords er 1170 meter. Kvamsøy kyrkje, bygd i stein, er frå kring 1300, og står på den vesle øya Kvamsøy i Balestrand. Den lekre badeplassen ved Kvamsøy bør prøvast! 39. Engelskkyrkja Stig du i land ved moloen til Kviknes Hotel, får du med deg dei siste kulturminna i kulturløypa vår. Kviknes Hotel og St. Olafs kyrkje er begge rike på kulturhistorie. Kyrkja vart bygd i 1897, og er ei etterlikning av ei stavkyrkje. Det var den kvinnelege klatrepioneren Margaret Sophie Green, kona til hotelleigar Knut Kvikne, som var opphavet til kyrkja. Arkitekt Jens Zetlitz Kielland laga teikningane. Kyrkja er driven av Church of England. Kvar sommar forrettar anglikanske prestar i den vesle trekyrkja. Foto: Terje Eggum, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, Sarah Jane Hails, Simone Stibbe. 1. Holmen 2. Tjugum kyrkje 3. Arboretet på Lunde 4. Dragsvik ferjekai 5. Laksegilja ved Hella 6. Kvinnefossen 7. Suppam Sjøbu 8. Kalsviki badeplass 9. Blåskjelanlegg 10. Grinde dampskipskai 11. Fruktlageret 12. Hanahaug 13. Baldersteinen 14. Tinghuskomplekset 15. Fylkesmannsgarden 16. Henjaelvi 17. Nokkaneset 18. Grauthaug 19. Fatlafossen 20. Sognefjordspennet 21. Sørengjerdebyn og trollet 22. Nornes 23. Fimreiteholmane 24. Meisen 25. Kongaleget 26. Løneset, Borlaug 27. Feios skule 28. Feiosbui 29. Tømmerkaien 30. Kaldagjelet 31. Sterk straum 32. Fridtjof den frøkne 33. Vangsnes 34. Vikøyri 35. Liktvorane 36. Kvamsøy 37. Flesje gard 38. Sveitsarvillaer i Balestrand 39. Engelskkyrkja St. Olafs kyrkje Heile kulturminneløypa finn du på: www. fjordswim.no Fleire fakta: www.kulturminneaaret2009.no 1 4 10 17 18 23 32 36 20 21

Wow!! Didn t we choose the right COURSE?! Av Torbjørn Dale og Matthias Paetzel, Avdeling for ingeniør- og naturfag, Høgskulen i Sogn og Fjordane. Jammen har vi valgt det riktige studiet! Slik konkluderte den storfornøyde nederlandske studenten da vi forlot akvakulturstasjonen på Skjærsnes i en småbåt på vei til Barsnesfjorden. Det var en augustdag i 2007, været var flott, fjorden blank og solen strakte seg over Loftesnesfjellet og strålte ned på oss mens vi tøffet innover. Den lykkelige studenten var med i en gruppe på Høgskulen i Sogn og Fjordanes (HSF) sitt internasjonale kurs «From Mountain to Fjord». Målet for dagen var å ta prøver i Barsnesfjorden. Uttalelsen fra den nederlandske studenten illusterer at HSF gjør lurt i å satse på naturfagene, ikke minst overfor internasjonale studenter. Responsen på kurset «From Mountain to Fjord» har vist med all tydelighet at fjordene og fjellene har en sterk appell til utenlandsstudenter. Vi startet kurset i 2001 som en del av HSF sin internasjonalisering, og tok utgangspunkt i Sogn og Fjordanes største fordeler: nærhet til vill, vakker og ekstremt variert natur kombinert med en bred naturfaglig kompetanse. Kurset går i høstsemesteret og gir 30 studiepoeng. I de senere år har studenttallet ligget stabilt omkring 20. Undervisningen går på engelsk, og deltakerne kommer fra USA, Canada, Australia og flere europeiske land. Vi gjør uvanlig utstrakt bruk av feltarbeid i flott natur, deriblant fjorden. Slik får studentene se og undersøke naturen selv, direkte eller via prøver de selv analyserer i HSF sine laboratorier. Studentene lærer om livet under overflaten som planteplankton, dyreplankton, fisk og sjøpattedyr og viktige miljøfaktorer som strømmer, Diker i Barnesfjorden: En nederlandsk student på Mountain-to-Fjord-kurset i 2004 prøver å bygge diker på Brandskjerøyri i Barsnesfjorden. Foto: Torbjørn Dale salt, temperatur og oksygen. På basis av egne målinger og observasjoner skriver de omfattende rapporter. Er vi heldige, ser vi steinkobbe, mink eller nise i fjorden. Foreløpig har vi til gode å se oteren som også er i området. At der går bjørn, jerv, og gaupe i fjellene eller flyr ørn i luften, gjør det ikke mindre interessant for studentene å komme til Sogndal. Fjell- og fjordstudentene tar også Studentene på Mountain-to-Fjordkurset høsten 2008 studerer standsonen i Barsnesfjorden i forbindelse med sykkelstiprosjektet. Foto: Torbjørn Dale Studenter fra Mountain-to-Fjord-kurset i 2004 i Barsnesfjorden. Foto: Torbjørn Dale prøver av avsetninger (sedimenter) på fjordbunnen. De lærer å tolke variasjonene i de ulike lagene, og setter disse i sammenheng med historiske variasjoner i klima, forurensning og biologiske forhold i fjorden. Utenom fjorden lærer de også om Hafslovatnet, om områdets botanikk og geologi og ikke minst om isbreene som har formet det mektige fjordlandskapet. De siste årene har studentene avsluttet kurset med en felles oppgave. I 2008 vurderte de muligheten for å lage en sykkelsti rundt Barsnesfjorden. Resultatene fra dette arbeidet ble presentert i Sogndal sitt kommunehus med blant annet ordfører, rådmann og lokalmedia til stede. I 2007 presenterte de arbeid omkring effekter av kloakkutslipp i Sogndalsfjorden. I år skal temaet være klimavariasjoner de siste 250 årene. FJORDQUIZ Kva veit du om fjorden? Av Katja Gesch 1. Er Sognefjorden den lengste, nest lengste eller tredje lengste fjorden i verden? 2. Kor lang er Sognefjorden? 3. Kor mange kommunar fins det langs Sognefjorden? 4. Kva heiter mannen som sumde Sognefjorden på langs i 2004? 5. Kor mange timar brukte han? 6. Kva er ein fjording? 7. Kva heiter den minste av alle tannkvalane? 8. Kor langt kan han bli? 9. Kva heiter fisken som toler både ferskvatn og saltvatn? 10. Kva heiter kvalen som var på besøk i fleire kommunar lands Sognefjorden vinteren 2009? FOTOKONKURRANSE Send ditt fjordfoto med temaet EXPLORE! til foto@fjordswim.no Frist: 31. juli 2009. Dei beste bileta vil bli utstilte under festivalen. Premiar til dei beste! 09 10. Han heiter knølkval, eller humpback på engelsk. Namnet kjem av den karakteristiske pukkelen på ryggen. 9. Atlanterhavslaks (Salmo salar). 8. Vanleg nise kan bli opptil to meter lang. 7. Nise (Phocoena phocoena) eller vanleg nise og havnenise. 6. Det er en svært gammal norsk hesterase som òg blir kalla fjordhest. Rasen er utvikla på Vestlandet og blir rekna som Noregs nasjonalhest. 5. Han brukte 74 timar og 47 minutt. 4. Den engelske advokaten Lewis Gordon Pugh. 3. 12: Solund, Gulen, Hyllestad, Høyanger, Balestrand, Vik, Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster. 2.Fjorden er ca. 204 km lang frå Skjolden til Solund. 1. Etter Scoresbysundet på Aust-Grønland er Sognefjorden verdas nest lengste fjord. Svar: Impressum Fjordblikk er ei gratisavis utgitt av Sogn fjordsymjeklubb. Redaktør: Idun A. Husabø Utforming: Simone Stibbe Annonsesal: Sindre Børsheim Ramung, Guttorm Flatabø Skribentar: Torbjørn Dale, Terje Eggum, Agnes Brudvik Engeset, Guttorm Flatabø, Katja Gesch, Sarah Jane Hails, Idun A. Husabø, Svein Helge Steinsåker Visste du at Viste du at spekkhoggaren kan stige lydlaust opp av sjøen for å spionere? Den ser svært godt og hugsar kanskje landskapet frå tidlegare besøk? Desse dyra var på snarvisitt til Sognefjorden i fjor vinter. Flokken stogga ei lita stund rett utanfor akvariet. Seinare har vi fått vite at den største spekkhoggaren har fått namnet N238 av forskarar ved universitetet i Tromsø. (Kanskje du har eit namneforslag som er meir spennande?) Hoa er alltid sjefen i flokken og passar svært godt på ungane sine. Spekkhoggaren kan bli like lang som ein lastebil. Den høyrer til kvalane og pustar med lunger slik som oss. Av Sognefjord Akvarium Festivalfotografar 2008: Terje Eggum, Ole Jomar Moen. Festivalfotografar 2009: Terje Eggum, Ole Jomar Moen, Lorraine Thompson. Stor takk også til alle dei andre som har hjelpt oss med gratis foto til avisa. Stor takk til alle som elles har støtta og bidrege til avisa. Avisa hadde ikkje vore mogleg utan dykkar hjelp! Stor takk også til alle hjelparar under festivalen! Optikar Kjell M. Talleraas Come taste the fjord! Lokale ingredienser Espressodrikkar Profesjonell vinliste sjeldant whiskyutval 477 08 166 www.cafeherman.no Mån-tors 11 22 Fre laur 11 1 Sun 14 19 Tlf: 57 65 39 15 2 Mob: 918 19 912 2 post@systrondcamping.no Tlf: 920 941 45 kjellmtaller@c2i.net Leikanger Sogndal Lærdal Vik Tlf: 57 67 45 21 sognefjord swimfestival 22 23 2009 7. 9. august 2009 Leikanger Feios i Vik Balestrand

sognefjord swimfestival 2009 Programme Friday 7 th August Leikanger & Feios (Vik) 15:00 Kayak skills & thrills, Pilaviki, Hermansverk 16:00 Registration for Kayak Challenge, Sognefjord Hotel, Hermansverk 16:00 Shuttle boat from Balestrand to Feios: (pre-booked groups only) 17:00 Shuttle boat departure to Osen, Feios, Fjordkroa, Hermansverk 17:10 Obligatory safety briefing for Kayak Challenge, Pilaviki, Hermansverk 17:30 Start, Kayak Challenge 2009, Pilaviki, Hermansverk 17:30 Feios fjord gathering, welcome to kayakers, registration to fjord games, fjord BBQ, Feios skule, Feios 18:30 Fjord talk, Feios skule, Feios Swimming the Amazon by Martin Strel from Slovenia (Guest of Honour 2009) Winter swimming around the world by Mariia Yrjö Koskinen, President of the IWSA 19:30 Fancy dress fjord games, Beach by Feios skule 20:30 Prize ceremony, Beach by Feios skule 21:00 Return crossing for kayakers with escort boats, Beach by Feios skule Pilaviki, Hermansverk 21:30 Shuttle boat departure to Fjordkroa, Hermansverk, Osen, Feios 22:00 Arrival at Fjordkroa, Hermansverk Saturday 8 th August Feios & Leikanger 10:00 Registration and safety briefing for Sognefjord Challenge 2009, Sognefjord Hotel, Hermansverk 11:15 Shuttle boat for public to start arena departs from Fjordkroa, Hermansverk Fjord gathering with music and refreshments, Borlaug, start arena 11:30 Organised crossing for kayak buddies, Nokkaneset, Hermansverk to Borlaug, Feios 11:45 Shuttle boat returns to Hermansverk from Borlaug 12:00 Shuttle boat for competitors to startarena departs from Fjordkroa, Hermansverk 12:00 Fjordside activities for landlubbers: children s games, BBQ and refreshments, market stalls, music, Sognefjord Hotel gardens (Nokkaneset), Hermansverk 12:30 Official opening of Sognefjord Challenge 2009, competitor line-up, Borlaug 13:00 Start, Sognefjord Challenge 2009, Borlaug 13:15 Spectator boat departs, Borlaug to Hermansverk 14:00 Fjord swimmers ring the bell! Nokkaneset, Hermansverk 15:30 All fjord swimmers must be on land, Nokkaneset, Hermansverk 16:00 Prize ceremony, Nokkanseset, Hermansverk 19:00 Evening program begins Open air fjord banquet, Sognefjord Hotel gardens (Nokkaneset), Hermansverk 21:00 Fjord dance, Sognefjord Hotel, Hermansverk Sunday 9 th August Balestrand 9:00 Registration for Mini Challenge and Fjord Relay Races, Balestrand tourist office 10:30 Registration closes 11:00 Fjord Blessing service by the fjord, Holmen, Balestrand 11:30 Opening of swimming activities, Holmen, Balestrand 12:00 Start, Mini Challenge, Tjugum (opposite side of Esefjorden) Market stalls and entertainment, Holmen, Balestrand 15:30 Fjord Relay Races, Kviknes Hotel gardens, Balestrand 16:30 Prize ceremony, Kviknes Hotel, Balestrand 17 19 After swim, Kviknes Hotel, Balestrand 20:00 Swim buffet supper, Kviknes Hotel, Balestrand NB! Changes may be made to the programme. Check out www.fjordswim.no for program updates. Don t forget your swimwear! Practical information Kayak Challenge, 7 th Aug 09 6 km sea kayaking competition across the Sognefjord, Hermansverk Feios. Express: Competition class against the clock, NOK 300,- Cruise: without timing, NOK 250,- Double expresso: double kayaks, NOK 350,- Online registration closes 31 st July 2009. For safety reasons, only sea kayaks may be used, and all participants must be competent in self-rescue skills. Fancy dress games in Feios Find a friend, dress up and join in - just for fun. Free entry. Sognefjord Challenge, 8 th Aug 09 3.7 km fjord crossing of the Sognefjord for swimmers and kayakers. Start: Borlaug in the municipality of Vik. Finish: Nokkaneset in the municipality of Leikanger. NB: REGISTRATION IS NOW FULL! Mini Challenge, 9 th Aug 09 400 m fjordswim across the Esefjord in Balestrand. Swimming groups according to age. Sea urchins: 8 11 years (must swim with an adult) Starfish: 12 15 years (must have guardian s approval) Wild Salmon: 16 24 years Wolffish: 25-34 years Porpoises: 35-49 years Whales: 50-69 years Walruses: 70+ years Online registration: NOK 150,- NB: Online registration closes 31 st July! Manual registration at Balestrand tourist office: NOK 200,- On the day registration: NOK 250,- NB: On day registration closes at 10:30! Fjord Relay Races, 9 th Aug 09 Get a team together and join in the 4 x 50 metre relay races in Balestrand. Active: competition class, freestyle Chill: for fun class, breaststroke, Prize for most creative swimming hat Prize for team with best cheerleader group Online registration by: NOK 400,- per team NB: Online registration closes 31 st July! Manual registration at Balestrad tourist office: NOK 450,- On the day registration: NOK 500 NB: On day registration closes at 10:30! WANTED: Kayak buddies! We need competent and experienced kayakers to buddy for the Sognefjord Challenge. Interested? Please contact the festival office, e-mail: info@fjordswim.no, tel. (+47) 90660944 Shuttle Boat for public Take your friends and family on a cruise to the south side of the fjord. A shuttle boat will operate between the festival arenas on Friday and Saturday. For more information, prices and booking: www.nesteblane.no For further information: www.fjordswim.no