Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010
Administrative grenser
Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens ulike vannforekomster (VF) står oftest i relativt god kontakt sirkulasjonsmessig
Generelt sirkulasjonsmønster Kyststrømmen Baltiske vannmasser Nordsjø vannmasser Lokal avrenning Atlantiske vannmasser Ferskvann bidrag Baltiske 50% Nordsjøen 10% Norge 40%
Horisontal utbredelse av kystvannet Faktorer som påvirker utbredelsen: Ferskvann tilførsel Tidevann Atlantiske vannmasser Bunn topografi Vind forhold (retning og styrke)
Vertikal variasjon i fysiske og kjemiske egenskaper i kyststrømmen
Kyst fjord interaksjonen Fjordvann (brakkvann) i overflaten Intermediert vannlag (kystvann) Åpent hav (Atlantisk/Nordsjø vann) Generelt: Transport ut av fjorden i overflaten Transport inn i fjorden i dypet og intermediere vannlag
Temperatur og saltholdighet i Rosfjorden ved Lindesnes (terskeldyp 70 m) 3 mars 4 april 1979 i de øvre 50 m
Fosfat, silikat og nitrate i Rosfjorden ved Lindesnes (terskeldyp 70 m) 3 mars 4 april 1979 i de øvre 50 m
Klorofyll i Rosfjorden ved Lindesnes (terskeldyp 70 m) 3 mars 4 april 1979 i de øvre 45 m
Hva skjer med Kystvannet (Fjordvann)? Blandes inn i kyststrømmen (rød) Legger seg mellom land og kyststrømmen (svart) Går gjennom kyststrømmen og ut i havet (grønn) Holdes tilbake i fjorden (rotere i åpningen av fjorden) (blå)
Transport og fordeling av næringssalter Det er flere næringssaltkilder til kystvannet/ kyststrømmen; Fra inneforliggende fjordsystemer (avvrenning, landbruk, oppdrett, industri, bebyggelse) Langtransporte næringssalter med strømmene Innblanding av næringssalter fra Atlantiske vannmasser (fra dypereliggende vannmasser eller overgang mellom ulike vannmasser (frontsystemer ))
70 % av vannet som kommer inn i Nordsjøen passerer ut gjennom Skagerrak Kildeområde for den norske kyststrømmen Skagerrakdypene er Nordsjøens søppelkasse Østlige deler er Nordsjøens Barentshav
Overgjødsling med næringssalter som tilføres Skagerrak fra fjerne kilder En kilde som vi særlig fikk kunnskap om og oppmerksomhet mot på slutten av 1980-tallet.
Tilførsel av næringssalter Langtransporter, eks Ytre Oslofjord 100 90 80 70 60 % 50 40 30 20 10 0 15 25 30 17 38 52 68 37 18 % N OF1 % P OF1 % vann OF1 KOV S/SNV TBV Figur 4. Midlere prosent bidrag av vann og næringssalter fra Kattegat overflatevann (KOV), sørlige/sentrale Nordsjøen (S/SNV) og Tyskebuktvann (TBV) ved stasjon OF-1 i 5-30 m fra desember til april (1996-2006).
Tilførsel av næringssalter Lokalt bidrag vs. langtransportert (gradient Oslofjorden) Nitrogen Fosfat 100 90 80 70 60 % 50 40 30 20 10 0 0 16 84 31 11 58 54 7 39 75 74 4 4 21 22 OFJlok N KOV N JCV N 100 90 80 70 60 % 50 40 30 20 10 0 0 10 90 7 10 9 9 84 81 47 42 5 6 48 52 OFJlok P KOV P JCV P OF1 OF2 OF4 OF 5 OF7 OF1 OF2 OF4 OF 5 OF7 Midlere prosent bidrag av nitrat (N) og fosfat (P) fra Kattegat overflatevann (KOV), Jylland kystvann (JCV) og lokale kilder (OFJlok) i 5-30 m for perioden fra mai til november (1996-2006) i en gradient fra Ytre (OF1) til Drøbak (OF7) i Oslofjord.
Tilførsel av næringssalter Innblanding av underliggende vannmasser, eks Ytre Oslofjord 100 90 80 70 60 % 50 40 30 20 10 0 ytre Oslofjord 0-5m % fra land 57 % fra 10m 43 18 % N bidrag til brakkvann vinter % P bidrag brakkvann vinter 82 % 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 ytre Oslofjord 0-5m 79 % fra land 64 % fra 10m 36 21 % N bidrag til brakkvann sommer % P bidrag brakkvann sommer Midlere prosent bidrag av nitrat (N) og fosfat (P) til 0-5 m laget fra land og 10 meter dyp for ytre Oslofjord (OF2-7) om vinteren (desember - februar) og sommeren (juni-august) for perioden 1996 2006.
Chrysochromulina polylepis - 1988 Utviklingen av oppblomstringen av Chrysochromulina polylepis i mai 1988.
Introdusert amerikansk lobemanet. Økologisk trussel? Konkurrent med norsk lobemanet Mat for agurkmanet
Planktonproduksjon Avhengig av næringssalter, stabilitet i vannsøylen og lys Er pelagiske og vil transporteres med vannmassene Klar suksesjon når det gjelder mengde og artssammensetning I løpet av året Viser stor variasjon i tid og rom
Planteplankton biomasse Variasjon gjennom året, eks Arendal Mer eller mindre fast mønster. Større oppblomstring på våren, moderat til lave mengder på sommere og høyere biomasse på høsten
Planteplankton biomasse Forskjeller mellom havområder og kystområder (eks Skagerrak) Oppblomstringen kommer tidligere i gang ved norskekysten enn åpen hav Høyere biomasse ved kysten en i åpent hav
oksygenforbruk ml/l per måned 0,30 0,25 Risørbassenget 50-75 m 0,20 0,15 0,10 0,05 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 år
Foto:Anette Karlsen Oksygenforhold i Ofotfjorden - Troms Overvintring av Norsk vårgytende sild 1987-2003 Oksygen ml/l
Overvåkning av Technesium-99 Technesium-99 akkumuleres mer i noen organismer enn i andre, og mer i eldre enn yngre skudd av grisetang
Indre deler av fjorder er viktig gyteplasser for lokale bestander av kysttorsk. Egg og larver holdes tilbake i fjorden. Tvedestrand 2005 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 TV1 TV2 TV3 TV4 TV5 TV6 TV7 TV8 TV9 TV10 TV11 TV12 TV13 TV14 TV15 Vassdragsreguleringer kan forandre lagdeling og strømforhold i fjorder slik at gyteplasser ødelegges?
Takk for oppmerksomheten!