Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen

Like dokumenter
DYBDEMODELLEN. Lederskap: Hvordan være leder? Hvordan drive målrettet arbeid? Hvordan skal styret lede? Hvordan skal møtet ledes?

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI

Handlingsplan

Handbok for kommende Celleledere

Hvert opplegg starter med en ISBRYTER som er relatert til temaet. Isbryteren er særlig viktig når ikke alle i gruppen kjenner hverandre så godt.

SATT FRI TIL Å TJENE

FOKUS. Muligheter i lokalmenigheten. Senter for menighetsutvikling

Norkirken Grimstad

Manual for smågrupper

Oslo misjonskirke Betlehem

Visjon Oppdrag Identitet

Fladbyseter barnehage 2015

NLM Ung Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

Norkirken Grimstad

Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken. Jesaja 43, 19

Vi står til disposisjon for dere i denne mentorprosessen. Kontaktinformasjon Globalt:

Handlingsplan

Tilværelsens gave, Studiemateriell. Torill Edøy Hege Irene Fossum

Ledermanual. Verdigrunnlag

Hva er din drøm? Degernes

Familieenheten - en traumebevisst enhet

MENIGHETPROFIL / PLAN Strusshamn menighet

10 måneders traineeprogram for deg som vil noe mer. Oppstart september 2018

Strategiplan for Fana sokn

«NaMu handler om å frigjøre den kreativiteten som Gud allerede har lagt ned i ethvert menneske.»

TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering

-den beste starten i livet-

Svar på høring fra Kirkerådet: «Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser»

Handlingsplan Grimstad Normisjon

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde.

Trondheim misjonskirke Utkast til rullerende toårsplan Periode:

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

OUR HEART FOR THE HOUSE

SALGSTRENINGSPROGRAM. for

Arbeidsveiledning i en kirke i endring

Halvårsplan for Vår 2017

Lokal diakoniplan for Lura menighet

STRATEGI FOR HOLMEN MENIGHET

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Naturlig menighetsutvikling profil

Hvordan forstår vi dette?

Menighetsutvikling i Borg- på 1-2-3

TROSOPPLÆRING MED ALLE

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2013 INNHOLD

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden

1: Forord. Ressursgruppen for livsnære fellesskap, august 2014 Lise Sæstad Beyene Dagfinn Jensen Marianne Kirkeby

Sak 2 NaMu undersøkelsen

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

Kropp, bevegelse og helse

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Kommunikasjonsplattform. for Den norske kirke. DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet

Lederen som menneske. Risør Inge Bergdal Ruben Gausdal

M4 Trening November Fase 1: Treningsdag 1 og 2. Kristiansand

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Thermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne

JERNALDERGÅRDEN OKTOBER INFORMASJON MÅNEDEN SOM GIKK H Ø S T E N

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Nærfellesskap. I Randesund misjonskirke

ROM TIL Å SNAKKE. Ungdom, konflikt og mangfold. Røde Kors

Forkynnelse for små og store (FoSS)

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Kandidater til Fana sokneråd 2015

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Og det er godt mulig du skal gjøre noe som enda ikke står på denne oversikten. Hva har Gud lagt på hjertet ditt? Snakk med oss!

MENIGHETPROFIL / PLAN Strusshamn menighet

Oslo, Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet

FORANDRINGS- PROSESSER I MENIGHETEN

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!

Overordnet del og fagfornyelsen

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

Barns lek vennskap og deltagelse

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

FUELGUIDE. FuelBox NYE MEDBORGERE. Gratulerer med deres nye FuelBox!

Verdier og mål for Barnehage

Gruppearbeid 1: Hva kan vi gjøre for å lykkes med å sette innbyggeren i sentrum?

Dagens tema: : - Oppdage og utvikle verdigrunnlaget (kjerneverdiene) side 2-5

TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Trestubben Høst 2016

KOMPETANSEPLAN

Delegatordning til landsmøte

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

TRO PÅ HJEMMEBANE Verktøy til å starte familiegrupper

FUELGUIDE FuelBox BARNEHAGEMEDARBEIDERE

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

Visjonsdokument. for. VI-normisjon

Rutiner for Hamar biskops visitaser: Forberedelser, gjennomføring og oppfølging av visitasene

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager

UKM 07/18 HOVEDGUDSTJENESTEN VEDTAK

Innspill til evaluering av gudstjenestereformen i forkant av Kirkemøtet 2017

Transkript:

Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen SMÅGRUPPER I MENIGHETENE I vår norske tradisjon har vi ofte ikke stilt oss spørsmål om hvordan smågruppearbeidet skal bygges i menighetene. Ofte er det lange tradisjoner for frittstående bibelgrupper eller misjonsgrupper med et langt og godt historisk virke. De seinere årene har det imidlertid vokst frem en bevisst tenkning og et større mangfold av ulikegruppe typer i menighetene. Dette har gitt oss anledning til å reflektere litt nærmere over styrker og svakheter ved ulike modeller og organisasjonsformer. Det er ingen ting i veien for at ulike verdier, tradisjoner og tilnærminger kan kombineres og gi et godt og byggende smågruppearbeid i både frikirker og Den norske kirke. Det finnes ganske sikkert flere modeller og gruppetyper enn det som presenteres her. Det viktige for ansvarlige i menigheter og organisasjoner blir å stille seg spørsmålene: Hvordan kan smågruppene få en mer bibelsk plass i menighetsarbeidet? Hvilke verdier ønsker vi å bygge vårt smågruppearbeid på? Hvordan vil vi forholde oss til de gruppene som har fungert i generasjoner? Hvilken funksjon skal smågruppen ha i vår menighet? Hvordan skal vi gjøre dette i praksis? Denne lille oppsummeringen av gruppetyper kan danne utgangspunkt for en slik samtale. Her kan ulike tilnærminger få bryne seg mot våre egne verdier og prioriteringer. Det er viktig å gjøre noen valg. Den som ikke velger, blir ofte utsatt for tilfeldighetenes spill. Det byggverket vi får være med å bygge, kan bli sende underlig ut og bli et lite tjenlig redskap for oss som kirke, menighet eller organisasjon hvis ikke tenker bevist.

ÅPNE GRUPPER En åpen smågruppe har plass for besøkende og nye medlemmer. Slike grupper kan være åpne hele tiden, men det er også mulig å lukke dem etter en tid eller for en periode. Noen ønsker å begynne som en åpen gruppe og så ikke ta inn flere når gruppen når et vist antall f. eks 10-12 deltagere. En åpen gruppe kjennetegnes imidlertid ved et tydelig ønske om å vokse og inkludere nye. Åpne grupper er ofte evangeliserende og er et velprøvd verktøy for multiplikasjon. De hjelper å holde fokus på å nå nye og oppmuntre til regelmessig bønn for å nå nye. Det er en relativ enkel måte å få i gang flere grupper på. Ansvaret ligger på menighetsgruppen og ikke stab eller prest. Åpne grupper kan begrense potensialet for dypere fellesskap, ansvarlighet og tillit. Det kan bli veldig forskjellige størrelse på gruppene i menigheten, noen lykkes andre ikke. Kan føre til en generell lav overgivelse i smågruppearbeidet. FASTE SMÅGRUPPER Faste smågrupper begrenser antall deltakere for å fokusere på å bygge tillit, nærhet, og ansvarlighet mellom gruppemedlemmene. Gruppene er først åpne en kort tid og lukkes så for at deltagerne skal vokse sammen. Slike grupper kan i praksis være lukket for nye i fra et semester til flere år. Medlemmene i en slik smågruppe har generelt sett høy forventning til disippelskap og åndelig vekst. En lukket smågruppe gir en mulighet for dypere nivåer av tillit og ansvarlighet. En lukket smågruppe forutsetter et høyt nivå av engasjement fra sine medlemmer. Lukkede smågrupper kan hindre at en når nye mennesker basert på naturlig relasjoner fordi gruppene ikke er åpne. Noen mener at lukkede smågrupper har en tendens til å bli innadvendte og seg selv nok tenkning. 1

Lukkede og faste smågrupper gir ikke mye handlingsrom for vekst i menighetsfellesskapet som helhet. Gjør det vanskelig å være menighetsleder. CELLEGRUPPE De ulike cellegruppemodellene ser på smågrupper som den grunnleggende enhet i menigheten. På samme måte som en organisk celle er den grunnleggende enhet i en menneskekropp. Dermed er små grupper som ikke behandles som "ett program blant mange", men som en del av det å være kirke. Fire viktige elementer utgjør DNA i en celle gruppe: tilbedelse, oppbyggelse, nå nye og disippelskap. Og hvis cellegruppene fungerer riktig tenker man at hver cellegruppe vokser og formere seg på egen hånd. DNA blir overført fra gruppe til gruppe. Cellegrupper har vanligvis mellom 5 til 15 medlemmer. Cellene møtes relativt ofte i tillegg til å pleie naturlige relasjoner i hverdagen. Cellegrupper har som mål å skape modne Kristus disipler. Cellegrupper er en praktisk og god måte å bygge en kultur for disippelskap i en lokal menighet. Cellegrupper fokuserer på relasjonsbygging og bruker dette bevisst for at Guds rike skal vokse. Kan fremheve viktigheten av smågrupper på en slik måte at alt annet menighetsarbeid blir mindreverdig og derfor engasjerer ikke cellemedlemmene seg i dette arbeidet. En cellegruppestruktur kan bli rigid og bli for opptatt av cellesystemet og ikke være åpen for de nødvendige praktiske tilpassninger. Vekten på evangelisering og numerisk vekst kan noen ganger gå utover tillit og intimitet i en gruppe. INTERESSEGRUPPE Gruppene dannes rundt spesifikke interesser, emner eller slektskap. Ved å bruke deltagernes interesse og hobbyer som utgangspunkt forsøker en å gi innsikt i bibelen og eller bygge tilhørighet til menigheten eller organisasjonen. Grupper kan være store eller små, og temaer og innfallsvinklene kan være flere. Tradisjonelt har slike smågrupper preget kirkene i Norge. De oppmuntrer til mangfold og bruker bevisst folks interesser for å bygge opp et arbeid. 2

Fordeler Å starte en slik gruppe kan være enkelt hvis man treffer trenden og interesser som folk har. God måte å nå mennesker på, med lett inngang fordi gruppene er organisert rundt hobbyer og interesser. Ledere former visjonen for sin gruppe basert på sine egne målsetninger og ferdigheter, snarere enn å tilpasse seg en menighets visjon. Svakhet Ved en slik bred definisjon av små grupper kan smågruppen bli svekket som en disippelskapsbyggende arena. Grupper behøver ikke være fokusert på åndelig dannelse og vekst. Gruppene kan fokusere på felles interesse på en slik måte at de menighetsbyggende aspekter kommer i bakgrunnen. NABOGRUPPER En nabogruppe tar utgangspunkt i nære relasjoner der folk bor. En menighet kan f. eks bygge opp en nabogruppe i hver gate eller område av menigheten. Fordeler Geografisk nærhet gir flere sjanser for gruppemedlemmene til et spontant samspill i hverdagen. Gjør kristent fellesskap til en del av hverdagen. Ofte en naturlig modell og innfallsvinkel til kristent fellesskap i mindre byer og tettsteder. Svakheter En rendyrket modell tar kanskje ikke nok hensyn til ungdom og voksne. Kan suppleres med andre modeller. Begrenser valget for tilhørighet når den rendyrkes. Tar ikke hensyn til at vi lever i et nettverkssamfunn der mennesker velger ut fra interesser og ikke alltid ut fra geografi. 3

PREKEN BASERTE GRUPPE Denne modellen knytter sammen smågruppene med den ukentlige preken og gudstjenesten. Gruppemedlemmer studerer samme tema eller skriftsted som ble dekket i prekenen. Opplegget blir gjerne laget av presten mens gruppeledere tilpasser materialet til sin gruppe. Fordeler Gir en god type helhetlig læring i menigheten Gruppeledere får god hjelp med retningen og studie i gruppen Når alle små grupper studere det samme materialet skaper det en utvidet følelse av enhet og felles retning. Svakheter Krever god planlegging. Må være ute i god tid og ha gjennomtenkt prekenene. Kan bli litt fastlåst. Når prekenen ikke er så god, kan smågruppene bli en arena for kritikk. HUSMENIGHETER/HUSKIRKER Mye til felles med cellegruppene, men her samles gjerne flere mennesker. Noen ganger deles huskirken opp i mindre grupper som en del av samlingen. Mye brukt modell blant ungdom. Husmenigheter kan imidlertid noen ganger være helt fritt fra kirkestrukturen, selv om mange har en tilknytning til kirke eller organisasjon. Husmenigheter/huskirken representerer en tilbakevending og forenkling mot kirkens første idealer om fellesskap. Kan være en god plattform for fellesskap mellom generasjonene. Gi høye nivåer av nærhet, ansvarlighet og tillit. Passer ofte for ungdom og unge voksne. Kan være sårbare for sterke ledere når fellesskapet ikke er tilkoblet og ansvarliggjort i forhold til en organisasjon eller kirke. Kan bli kritisk overfor andre og oppfatter seg selv som en menighet som klarer seg selv. 4

Kan bli for rigide på strukturspørsmål og for opptatt av å bygge en alternativ struktur. ÅPNE HJEM Noen ledere er rekruttert som "verter". Disse stiller sitt hjem til rådighet og er vert for gruppen. Selve programmet er lettere. Men kan f.eks bestå av en ferdig pakke med for eksempel en video. Vertskapet stiller med noe å bite i. Kan være et godt utgangspunkt for smågrupper i en menighet der det er vanskelig å få ledere til å stille. Fordi terskelen for å bli en vert er lav, kan mange nye små grupper dannes raskt. En enklere gruppeform gjør det lettere for potensielle ledere til å ta ansvaret for en liten gruppe. Ved å bruke ferdige undervisningsopplegg kan kvaliteten sikres. Fordi terskelen for å være vert for en gruppe er lav, kan en komme til å rekruttere feil ledere. En blir veldig avhengig av gode studieopplegg Ledere av slike grupper er ofte ustabile og gruppene får en kort varighet. 5