ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR. 2 2015 SMAK OG BEHAG

ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR. 2 2015 SMAK OG BEHAG Offentlig arkitektur kan begeistre og opprøre. Gjennom Statsbyggs historie har fokuset på arkitektur, estetikk og kvalitet svingt i takt med konjunkturer og politisk vilje.

215 8 Å BYGGE PENT FOR STATENS PENGER Å fremme god arkitektur er også en av Statsbyggs oppgaver, men den estetiske tilnærmingen har hatt varierende kår opp gjennom tidene. 14 BYGGET SOM ENDRA ALT For femten år sidan var Bjørvika ei eksosfylt bakevje som ingen byvandrar oppsøkte frivillig. Så kom Operaen. 26 ATTRAKSJON I STEIN, GLAS OG BETONG Statsbygg har reist eit nytt tilskot til Norsk Reiselivsmuseum i Balestrand: ein ny bygning, skoren inn i fjellet. Den nye hovudbygningen er ei arkitektonisk perle og kjem til å bli ein turistattraksjon i seg sjølv. 30 SMAK OG BEHAG I et flott gammelt kvartal i Helsingfors ligger en samling ærverdige bygninger i jugendstil. Bare én bygning stikker seg ut: Norges ambassade til Finland. Helsingfors innbyggere har kåret den til byens styggeste bygg. 38 ROM FOR ALLE Åse Benedikte Danbolt har ansvaret for at alle Statsbyggs publikumsrelaterte bygg blir universelt utformet innen 2025. Hvordan de ligger an, ser du på nettstedet «Bygg for alle». 42 DEN STORE KLIMADUGNADEN Nytt nasjonalmuseum blir ikke bare Norges største kulturbygg. Det er også med på den nasjonale dugnaden for å redde miljøet. Statsbygg setter klima i sentrum fordi bygg er en del av klimaløsningen. Utgiver: Statsbygg Bidragsytere: Teft Design as ved Geir Anders Rybakken Ørslien, Jan P. Solberg, Ivan Brodey og Jeton Kacaniku. Statsbygg ved Øystein Solvang, Maja Ødemotland, Mirjana Rødningen og Eva Kvandal. Redaksjonen avsluttet: Juni 2015 Design: Teft Trykk: RK Grafisk as Papir: 170/90g Maxi/High Speed Gloss Opplag: 8200 Foto forside: Ivan Brodey Korrektur: Slett og rett REDAKTØR Eva Kvandal evkv@statsbygg.no Statsbygg: Biskop Gunnerus gt. 6, Pb. 8106 Dep, 0032 OSLO Telefon: 815 55 045 Telefaks: 22 95 40 01 Web: www.statsbygg.no E-post: postmottak@statsbygg.no ANSVARLIG REDAKTØR Hege Njaa Aschim første femti årene måtte høyesterettsdommerne jobbe hjemmefra. Det var først i 1960 at alle høyesterettsdommerne 20De fikk egne kontorer i huset. FOTO:IVAN BRODEY VIL DU HA ÅPENT ROM HELT GRATIS? Send e-post til: postmottak@statsbygg.no Åpent rom utgis fire ganger i året. VIL DU HA NYHETER FRA STATSBYGG VIA E-POST? Abonner på www.statsbygg.no/aktuelt /Nyhetsabonnement/ FØLG OSS PÅ FACEBOOK, YOUTUBE OG TWITTER

04 leiar Snart er alt klårt til innflytting. Her blir det aktivitetsbaserte arbeidsplassar. Harald Vaagaasar Nikolaisen ADMINISTRERANDE DIREKTØR I STATSBYGG Kontorrevolusjonen Då eg begynte i Statsbygg for to år sidan, fekk eg eit stort kontor i eit hjørne av bygget. Det hadde inga dør ut mot gangen. Om nokon kom for å veksle eit par ord med meg, måtte dei gå via forkontoret. Eg fekk sett inn ei dør mot gangen, og det hjelpte jo noko på tilgjenget. Etter mi meining er god kommunikasjon og deling av informasjon limet i ein effektiv organisasjon. På grunn av måten vi sit på, må mykje kommunikasjon mellom kollegaer og leiarar takast på e-post. Alternativet er å gå og leite etter folk på kontora, men folk er ikkje på kontoret slik ein var den gongen ein var avhengig av fasttelefonen, den stasjonære PC-en og permane i hyllene. Frå midten av juni har eg ikkje lenger eige kontor, men vil sitje saman med 120 tilsette i eit nytt landskap. Det gler eg meg til. Det blir kortare kommunikasjonslinjer, og eg blir tettare på det som skjer. Når vi i Statsbygg tek i bruk aktivitetsbaserte arbeidsplassar, er det fordi vi har tru på det. Samtidig ønskjer vi å hauste eigne erfaringar som vi kan formidle til kundane våre. I planlegginga av arbeidsplassar må ein ikkje berre sjå på behovet i dag, men òg på morgondagen. Korleis jobbar folk om 10 20 år? Det kan vere nyttig å gløtte på vanane til studentane. På høgskolane sit dei og jobbar overalt der det er nettilgang, gjerne i grupper og på stader der det skjer noko. I dag reknar ein at ein tilsett oppheld seg halvparten av arbeidstida utanfor kontoret sitt. Med andre ord står det mykje kontorareal ledig som kunne vore brukt betre. Det er ikkje noko poeng i at eg, som er så mykje på farten, skal ha stort eige kontor. Når eg er på jobb, ønskjer eg å sjå folk, utveksle beskjedar og vere tilgjengeleg. Statsbyggs nye lokale vil vere inndelte i soner. Det blir ei stille sone der ein kan jobbe uforstyrra. Og så er det fleire soner for uformelle samtalar og kaffi. Den uformelle praten er uvurderleg, ein får avklart ting utan å ha møte, ein sparer tid, og informasjonsflyten blir betre. Vi gjorde ei undersøking internt som viste at det ein sakna mest, var område for uformell prat. Skriveborda vil stå i eit semi-opent landskap, der avdelingar som jobbar mykje saman, kan sitje samla. Og så er det ei eiga møteromavdeling med god kapasitet. Kvar måndag skal leiinga sitje rundt det same bordet og jobbe. Det vil gjere oss meir oppdaterte på kva dei andre driv med, det er lett å dele informasjon, og vi får unna ting. FOTO: JETON KACANIKU Omlegging til aktivitetsbaserte arbeidsplassar krev at ein tek utgangspunkt i eigenarten og behova til verksemda. Dei same tiltaka fungerer ikkje for alle. Målet er større fleksibilitet og variasjon i måten dei tilsette kan jobbe på, noko som igjen gir større effektivitet. Nye arbeidsformer er òg ein måte å drive organisasjonsutvikling på, utan nødvendigvis å måtte køyre tunge prosessar og endre organisasjonskartet. Ein opnar opp og spør: Kven har nytte av å sitje nær kven? Det kan vere eg kjem til å sakne eige kontor ein stad å ha bilete på veggen og små minne i hyllene. Men eg trur gevinsten kjem til å vere mykje større enn saknet. FOTO: JETON KACANIKU

aktuelt 07 jobben min Bygg med balanse Rakel Julianne Sævik Remø er assisterende prosjektleder i Statsbyggs byggherreavdeling og jobber for tiden med et vedlikeholdsprosjekt ved Ila fengsel. Etter arbeidstid gjør hun noe helt annet: underviser kollegaene sine i yoga. Tekst: Maja Ødemotland Foto: Jeton Kacaniku Det kjekkeste med jobben som assisterende prosjektleder er at jeg får være med i alle fasene i et prosjekt. Jeg får samarbeide med folk i mange forskjellige fagmiljøer og det er spennende å jobbe med fengsler, sier Rakel. Fengselsprosjektene er spesielle, og det gjør at vi må tenke annerledes. Anlegget er i drift døgnet rundt og folk bor der. Det må vi ta hensyn til når det gjelder byggestøy, og hvis vi sperrer av områder kan det gjøre det vanskelig for de innsatte å komme seg på jobb eller skole. Med strenge sikkerhetsrutiner må alt som skal inn og ut av byggeplassen undersøkes, og det tar tid når lass med bygningsmasse skal passere fengselsportene. Det er ikke lov å ha med mobiltelefoner og datamaskiner innenfor murene, og det kan være en utfordring når man skal lede et arbeidslag. I fritiden samler Rakel energi ved å trene yoga. Da jeg begynte med yoga oppdaget jeg at ikke bare ble jeg sterkere og fikk mer overskudd, men at det også var avstressende. Yogainteressen førte Rakel helt til Bali i Indonesia og yogainstruktørutdannelse, og det kan ansatte på Statsbyggs hovedkontor være glade for. Hver mandag etter arbeidstid instruerer Rakel en gjeng kollegaer av varierende fleksibilitet gjennom yogastillinger som «vennlig kriger», «hund som ser opp» og «treets posisjon», slik at de også får en avstressende start på arbeidsuken. FOTO: JETON KACANIKU På tegnebrettet Norsk-nederlandsk ambassadebygg i Nairobi Utenriksdepartementene i Norge og Nederland har bedt Statsbygg lage et felles kontorbygg for begge lands ambassader i Kenyas hovedstad Nairobi. Sikkerhet vil være en viktig parameter, siden Nairobi har høy trusselvurdering. I tillegg er ambisjonen et grønt prosjekt med kortreiste materialer og lokale løsninger. I april leverte Kristin Jarmund Arkitekter et skisseprosjekt med et forslag til felles ambassade. En beslutning om gjennomføring tas først etter forprosjektet, som er planlagt levert i september i år. FOTO: JETON KACANIKU i arbeid En smak av vår egen medisin I disse dager flytter flere statsbyggere ut av cellekontor og inn i åpent kontorlandskap i nylig ervervede 4. etasje på hovedkontoret i Oslo. Aktivitetsbaserte arbeidsplasser vil gjøre det mulig å jobbe i møterom, stillerom eller loungeområder etter behov. Som rådgiver for statlige leietakere er det ofte Statsbyggs rolle å vurdere alternative kontorløsninger. Nå blir det mulig å vise frem ulike arbeidsplasser i praksis, med alt fra cellekontor til «clean desk» representert i Statsbyggs egne lokaler. ILLUSTRASJON: KRISTIN JARMUND ARKITEKTER AS Klippet og klart Kunsten på plass i Andrea Arntzens hus I nye Andrea Arntzens hus på Høgskolen i Oslo og Akershus ble utsmykningen komplett da to billedvever ble montert i vår. Sykepleiestudentenes nybygg prydes også av en bronseskulptur og en led-vegg som viser tre ulike kunstverk. Utsmykningen er gjort av Kunst i offentlige rom (KORO) og kunsten som er valgt til dette bygget refererer på ulike måter til utdanning og sykepleie. I alle statlige byggeprosjekter settes det av en prosentdel av byggebudsjettet til kunst, midler som KORO disponerer i et kunstprosjekt. FOTO: MARIUS OLSEN. KUNSTNER: ANNIKA EKDAHL FOTO: JOHN TØSSE KOLVIK. KUNSTNER: CHRISTINE ASPELUND

tema funksjon, arkitektur og estetikk Å fremme god arkitektur er også en av Statsbyggs oppgaver, men den estetiske tilnærmingen har hatt varierende kår opp gjennom tidene. Tekst: Jan P. Solberg Å BYGGE PENT FOR STATENS PENGER Ifølge arkitekt og byplanlegger Peter Butenschøn hadde arkitektur, estetikk og kvalitet ingen særlig fokus i norsk politikk før Åse Kleveland ble kulturminister. Arkitektur var aldri med i kulturmeldingene før Klevelands «Arkitektur i tiden» ble lagt frem i 1991, sier han. Selv ble Butenschøn hyret som Klevelands spesialrådgiver. Satsningen førte blant annet til opprettelsen av Norsk Form i 1992, som Butenschøn ledet i ti år. Butenschøn ser 90-tallet som et vannskille for statlig arkitektur i Norge. Et formål med Kulturdepartementets arkitektursatsing var at staten skulle gå foran med et godt eksempel. Etterkrigstidens byggestil, med fokus på å bygge funksjonelt og rimelig, ble satt i gapestokken. Da arbeids- og administrasjonsminister Tove Strand presenterte arkitektkonkurransen for Rikshospitalet, ble seansen holdt i R4 i Grubbegata. Et regjeringsbygg som Butenschøn sier han har «gremtes mye over». Strand, som da hadde overordnet ansvar for Statsbygg, sa om R4 at «slik som dette skal staten aldri bygge mer». Tove Strand mente at slike bygg ga et uriktig bilde av kvaliteten på offentlig forvaltning, forklarer Butenschøn. Det viktigste under byggingen av R4 hadde tilsynelatende vært å dokumentere at staten ikke hadde brukt en krone for mye av skattebetalernes penger. Butenschøn ser regjeringsbygget R5 i Akersgata som et stort fremskritt. R5 ble igangsatt under Klevelands arkitektursatsning og har ifølge Butenschøn vakker materialbruk, god detaljering og gir et godt tilskudd til bylivet på gateplan. Statens 13 etasjes kontorbygg på Helsfyr fra 1982 plasserer han i motsatt enda av skalaen. Ifølge Butenschøn var det et viktig poeng at det skulle se billig ut. Satte Klevelands satsing varige spor? Det mener jeg. Etter satsingen ble det brukt mer penger 1 4 5 1. Også Stortinget har vært et omstridt bygg. Einar Gerhardsen og Tryggve Bratteli ønsket å flytte parlamentet til et mer tidsriktig bygg. 2. Etterkrigstidens nøkternhet satte den norske funksjonalismen i høysetet. Statens kontorbygg fra 1982 ble rehabilitert for et par år siden. 3. Arkitekt Henrik Bull satte sitt preg på Christiania etter at Norge ble selvstendig nasjon. Det var kun penger til å bygge én fløy i det planlagte Regjeringsbygget. 4. Seniorarkitekt i Statsbygg, Gunhild Synnes, trekker frem Høgskolen i Bergen som et moderne eksempel på god arkitektur. Prosjektet har hatt fokus på studentenes aktiviteter, sier hun. 5. Botsfengslet i Oslo var et praktbygg som tilførte byen noe ekstra, ifølge professor Mari Hvattum ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Etter 160 år er bygget ennå i bruk. 2 3 og ambisjoner på offentlige bygg, og man anså det som vesentlig hvordan man uttrykker seg i det offentlige rom. Jeg tror Statsbygg i dag er mer opptatt av arkitektur enn tilfelle var for 25 år siden. ØNSKER MER DEBATT At visse offentlige bygg feires og hylles, handler ifølge Peter Butenschøn i stor grad om at noen har hatt ambisjoner og et ønske å gi noe tilbake til bymiljøet. Hvis man bygger på en tomt i sentrum, bør man gi noe som folk synes er hyggelig å se på, sier han. Stortinget er et bygg han ser på som svært vellykket. Bygningen er uttrykksfull og karakteristisk. Den nøkterne Høyblokka mener han også har svært mye karakter. Fasaden, med helt like vinduer, forteller mye om likhetsånden og velferdsstatens fremvekst. Operaen beskriver han som fabelaktig. Prosjektet ga dessuten mye mer enn det som var bestilt. Hvem hadde forutsett at ti millioner mennesker skulle komme til gå på taket? Kan man om arkitektur si at noe er stygt og pent? I Klevelands arkitekturmelding sa vi at man kan si om noe har ambisjoner om høy kvalitet i forhold til byggets formål. Og så oppfordret vi alle til å diskutere stygt og pent. Det er fint at arkitektur diskuteres, gjerne så busta fyker. Vår største fiende er ikke det stygge, men likegyldigheten, altså folk som mener: Det er vel ikke så farlig hvordan det ser ut? Seniorarkitekt Gunhild Synnes i Statsbygg setter også pris på debatter og engasjement rundt offentlige bygg. Hun skulle gjerne hatt enda mer. Statens byggeaktiviteter representerer jo samfunnsbygging. Også mindre kjente bygg kan være symboltunge samfunnsinstitusjoner som fortjener fokus på avveiningene som legges til grunn for byggeriet, sier hun. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN. ARKITEKT: HLM ARKITEKTUR/CUBO ARKITEKTER FOTO: ESPEN BRATLIE/SCANPIX. ARKITEKT: EMIL VICTOR LANGLET FOTO: IVAN BRODEY. ARKITEKT: HENRIK BULL FOTO: LEIF ØRNELUND/OSLO MUSEUM. ARKITEKT: F. S. PLATOU FOTO: JARO HOLLAN. ARKITEKT: HEINRICH ERNST SCHIRMER (H.E.)

10 tema: funksjon, arkitektur og estetikk Statlig arkitektur er et uttrykk for hvem vi er som nasjon og ønsker å være. Bygger man noe som oppfattes som viljeløst eller stygt, er det et slags overgrep mot allmenheten. PETER BUTENSCHØN, ARKITEKT OG BYPLANLEGGER Kvalitet i arkitekturen kan ifølge Synnes måles på mange måter og på flere nivåer. Selv ser hun prosessen i tidlig fase som svært sentral. God arkitektur mener hun søker helhetlige svar på komplekse sammenhenger. Stort fokus på rask gjennomføring av statlige byggeprosjekter kan gå på bekostning av verdifull prosjektering og alternativvurderinger, sier hun. Mye av kvaliteten ligger nettopp i det å avveie og begrunne valg. Hvorfor blir noen statlige bygg sett på som flotte og andre ikke? Jeg tror det er forskjellige årsaker. Det handler selvfølgelig om ulik kvalitet og ulike preferanser for kvalitet. Til dels er det også som med kunst. Det fins en del kunst som ikke er tilgjengelig før man får litt hjelp, kanskje trenger man å høre historien bak for å forstå. Av nyere prosjekter hun selv har jobbet med, trekker hun frem Høgskolen i Bergen som eksempel på god arkitektur. Hun mener prosjektet tar studentenes aktiviteter på alvor; man får lyst til å studere og oppholde seg der. For eksempel er det mange spesialrom og høy kvalitet på fellesarealer tilrettelagt for sosiale møter eller som mer uformelle studieplasser. Det er mye dagslys, flotte uterom og lett tilgang til byen. FRA STYGG TIL PEN Peter Butenschøn mener tid er den viktigste faktoren for at allmennheten skal godta offentlige byggs uttrykk. Noen bygg vokser på deg. Stortinget var nok slik. Einar Gerhardsen likte ikke Stortinget, både han og Tryggve Brattli ønsket å flytte landets parlament til et mer funksjonelt og moderne bygg utenfor sentrum. Men i dag vil de fleste si at Stortinget er flott og egenartet. Bygninger kan virke provoserende i samtiden. Høyblokka ble sett på som kjedelig 60-talls, men i dag ser folk kvalitetene i materialbruk og arkitektonisk uttrykk. Politihuset på Grønland har fått mye pepper, men jeg anser bygget som ganske flott. Om 20 år tror jeg mange vil ha sans for politihuset også. Hvorfor engasjerer bygging av viktige offentlige bygg så mange? Arkitektur er den kulturformen som berører oss mest direkte fordi vi daglig må gå forbi byggene. Et tv-program kan man skru av. Et maleri av Melgård kan man la være å kjøpe. Men en fasade i det offentlige rom kan man ikke beskytte seg mot. Det er ekstra ansvarsfullt å bygge i det offentlige rom. Statlig arkitektur er dessuten et uttrykk for hvem vi er som nasjon og ønsker å være. Bygger man noe som oppfattes som viljeløst eller stygt, er det et slags overgrep mot allmenheten. Bør det ta tid når staten bygger? Ja, gjerne. Statlig bygging er viktigere enn andre byggeoppgaver. Byggene vil stå i hundre år, og da bør ikke prosessen gå for kjapt. Analysene som nå gjøres med regjeringskvartalet gir svært viktig råmateriale til den offentlige debatt. Å ta den debatten er en del av en viktig arkitekturpolitikk. I 1850-årene handlet den store debatten om Stortinget. Skulle det være stort og flott som kongens slott eller enkelt og underdanig. Man valgte det nokså flotte og mente det var viktig å vise at de folkevalgte ikke stod med lua i handa overfor kongen. Butenschøn legger til at Statsbygg burde hatt langt flere åpne arkitektkonkurranser, som gir idétilfang og muligheter for yngre arkitekter til å vise hva de kan. Slik han ser det behøver ikke konkurranser gi dyrere løsninger. Hvis et forslag overskrider de økonomiske rammene som er satt, er det juryens plikt å si nei. Det ble avholdt flere arkitektkonkurranser på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 1990. Utfordringer sett i et budsjettperspektiv, var at kostnadsrammen ble fastsatt tidlig, og juryen kunne være mer opptatt av arkitekturen enn av at prosjektet kunne gjennomføres innenfor de fastsatte rammer. I en periode ble antall åpne arkitektkonkurranser redusert til fordel for andre typer konkurranser for arkitekttjenester. Nå har imidlertid pendelen svingt litt tilbake igjen. Statsbygg har vist at man har økonomisk kontroll på prosjektene, og det gir rom for mer fokus på estetikk og arkitektur. ESTETIKK GJENNOM 200 ÅR Statens fokus på god arkitektur har gått i bølger. Da Norge ble selvstendig i 1814, var vi en lutfattig nasjon. Men på tross av Arkitekt og byplanlegger Peter Butenschøn synes staten er blitt flinkere til å bygge estetisk. For eksempel liker han regjeringsbygget R5 i Akersgata som Statsbygg oppførte i 1994 1996. Vakker materialbruk, god detaljering og et godt tilskudd til bylivet på gateplan, er hans vurdering. FOTO: JETON KACANIKU

12 tema: funksjon, arkitektur og estetikk ÅPENT ROM NR. 2 2015 tema: funksjon, arkitektur og estetikk 19 FOTO: IVAN BRODEY. ARKITEKT: PER VIKSJØ FOTO: TROND ISAKSEN. ARKITEKT: EGILL REIMERS ÅPENT ROM NR. 2 2015 svært stramme budsjetter, klarte man å bygge noen flotte og ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. 2 kitektstyrt, ble statsbyggingen jurist- og byråkratstyrt. Hen3 Hvattum kom nylig ut med en bok om Heinrich Ernst voldsomme statlige byggeaktiviteten landet stod foran, iføl- Schirmer som var arkitekt for både botsfengslet i Oslo, Gaustad sykehus og Nasjonalgalleriet. I dag tenker vi at nyttebygg bare trenger å være praktiske, men den gang tenkte man også at byggene skulle være praktfulle å se på og gi det offentlige rom verdighet, sier Hvattum. Botsfengselet, som stod ferdig i 1851 ble bygget med små midler, men ble et monument i bybildet, ifølge Hvattum. Etter 160 år er fengslet ennå i bruk. Gaustad sykehus var også et praktfullt og monumentalt bygg som tok ansvar både for pasientene og for hvordan man ønsket å bli oppfattet som nasjon, forklarer Hvattum. Også enkle kulturbygg med fine detaljer ble bygget, som Nasjonalgalleriet. Det som nå er Statsbygg, het det første århundret «Statens bygningskyndige konsulent» og stillingen ble bekledd av ledende arkitekter. Ottar Julsrud, forfatter av Statsbyggs jubileumsbok som kommer til høsten, sier at det preget resultatet. En del av byggene som ble reist da, fremstår fortsatt som staslige, slik som universitetet på Karl Johan og Nationaltheatret. Også mange av mellomkrigstidens makt- og signalbygg sikten med reformen var mer statlig styring og kontroll i den ge Julsrud. 1. Mange arkitekter mener at mellomkrigstidens offentlige bygninger har noe ved seg. Bergens tidligere tinghus fra 1933 er et staslig bygg fra denne perioden. 2. Få protesterte da regjeringsbyggene R4 og S-blokka ble vedtatt revet. Byggene ble reist i en tid da fokuset var å få funksjonelle kontorbygg til en billigst mulig penge. 3. Peter Butenschøn beskriver Høyblokka som et av de viktigste politiske byggene i Norge de siste tiårene. Høyblokka uttrykker likhetsregimet og velferdsstatens oppbygging. Byråsjefer, sekretærer og statsråder satt bak vinduer som så nøyaktig like ut. Det var en statlig byggeboom man ikke hadde sett maken til. Formålet var å bygge funksjonelt, raskt, effektiv. Det ble gjort ut fra statlige regler og de rimeligste anbudene skulle velges. Jevnt over vil jeg si man fikk en intetsigende arkitektur. I utlysningsteksten til regjeringsbygg stod det at man ønsket å bygge «funksjonelle kontorlokaler». Rundt 1980 hadde staten fått dekket mange av sine behov. Samtidig hadde nasjonen mer penger. Dette ga rom for å legge mer vekt på arkitekturen i de offentlige byggene. Men fremdeles ble det reist bygg som ikke gjorde særlig inntrykk på ettertiden, ifølge Julsrud. For eksempel R4 (ferdigstilt i 1988) og S-blokka (ferdigstilt i 1978). Da disse byggene ble vedtatt revet etter terroranslaget 22.07, skjedde det omtrent uten protester. Derimot har det vært mye debatt om Høyblokka og Y-blokka. Folk har brydd seg, engasjert seg og stått opp for de to byggene, sier forfatteren. Det er gjerne fasade folk tenker på når offentlige bygg debatteres, men Julsrud poengterer at Statsbygg har gjort en fremstår som flotte i dag. Forfatteren trekker frem det gamle fantastisk jobb med å bevare mye av interiøret i de gamle tinghuset i Bergen og Telegrafbygningen i Kvadraturen i Oslo. makt- og praktbyggene. For eksempel i det gamle regjerings- Under arbeidet med jubileumsboken var det en arkitekt som bygget der Finansdepartementet holder til og i Høyesterett. sa: «Nesten alle bygg fra mellomkrigstiden er det noe ved.» Det er egentlig synd at publikum bare slipper til én dag i Men så kom andre verdenskrig og gjenoppbygging. Statens året og kan se hvor flott det er, sier han. FOTO: JIRI HAVRAN. ARKITEKT: ERLING VIKSJØ monumentale offentlige bygg, ifølge professor Mari Hvattum bygge- og eiendomsdirektorat ble opprettet. Fra å være ar1

BYGGET SOM ENDR A ALT For femten år sidan var Bjørvika ei eksosfylt bakevje som ingen byvandrarar oppsøkte frivillig. Så kom Operaen. Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

16 tema: funksjon, arkitektur og estetikk FOTO: TOM A. KOLSTAD/SCANPIX Dei fleste syntest plasseringa var frykteleg, dei uroa seg for parkering og tilgjenge og det var mange som heller ikkje syntest det såg fint ut arkitektonisk. Valet av marmor blei ofte kritisert, det var nok å ta tak i. METTE NORDHUS KOMMUNIKASJONSANSVARLEG FOR OPERAPROSJEKTET I STATSBYGG Man bygger ikke en ny opera på et sted der ingen ferdes, som ingen aner strukturen og utseende på om ti år og som har vært et skjelvende og surklende sumplandskap fra tidenes morgen. Slik konkluderte Dagbladets kulturkommentator i februar 1997 etter at byrådet i Oslo klart og tydeleg gjekk imot Bjørvika som alternativ tomt for ein ny opera. Kommentatoren såg no på Bjørvika-alternativet som daudt og gravlagt og var ikkje åleine. Åtvaringane stod i kø gjennom heile 90-talet, då fleire statsrådar og regjeringar i tur og orden rekna hamneområdet utanfor sentralbanestasjonen som ueigna for det nye operahuset. Det var kanskje ikkje så rart. Sjølv om arkitekten Håkon Mjelva allereie på 1960-talet foreslo eit operahus i Bjørvika, var staden mot slutten av 1990-talet alt anna enn eit innbydande alternativ. For dryge hundre år sidan var området prega av eit yrande liv: Her låg Nylands mekaniske verksted som var det største verftet i Noreg, med over tusen tilsette. Men mot tusenårsskiftet var Langkaia blitt ein asfaltørken. Utanfor den nedlagde ferjeterminalen var det berre dei rusavhengige som følte seg heime mens E18-trafikken i fire filer dundra forbi trafikkmaskina på Bispelokket like ved. I 1995 forklarte nestleiar i byutviklingskomiteen, Grete Horntvedt, at det berre var éin einaste aktuell stad for ein ny opera: Vestbanen. «Høyre ønsker en opera nå, og i sentrum, ellers kunne vi lagt den i Huken pukkverk på Grorud», forklarte lokalpolitikaren til Aftenposten. I 1998 la regjeringa fram ein stortingsproposisjon der Vestbanen nok ein gong blei utpeikt. «Operahuset har i seg selv et begrenset aktivitetsskapende potensial. Det kan være uheldig å velge lokalisering ut fra ønsket om at operahuset skal ha en lokomotiveffekt. Resultatet kan bli at det blir vanskeligere å gjøre opera tilgjengelig for det bredere publikum», heitte det i forslaget frå regjeringa. Sidan operahuset opna i april 2008, har over 10 millionar gjester gått over marmorbrua og besøkt bygningen som for lengst er Noregs blikkfang i utlandet. 310 000 menneske såg ei framsyning i Operaen i 2014. Sju av ti nordmenn svarte same året at dei gjerne ville sjå ei operaframsyning dersom det var praktisk mogleg for dei. Før operabygget stod der, var det ingen som kunne sjå for seg situasjonen i dag. No kjem det jo knapt eit einaste menneske på besøk til Oslo som ikkje sørgjer for å ta seg ein spasertur opp på operataket. Men vi starta i hard motvind, fortel Mette Nordhus, som var kommunikasjonsansvarleg for operaprosjektet i Statsbygg. Dei fleste syntest plasseringa var frykteleg, dei uroa seg for parkering og tilgjenge og det var mange som heller ikkje syntest det såg fint ut arkitektonisk. Valet av marmor blei ofte kritisert, det var nok å ta tak i. Korleis handterte de som kommunikasjonsfagfolk ei slik utfordring? Vi fortalde om prosjektet så mykje og så ofte vi berre klarte. Vi sende stadig ut nye pressemeldingar om framdrift, løysingar og milepålar, vi pøste på med gode nyheiter. Vi inviterte kritikarane til å komme til byggjeplassen for å sjå sjølve, vi tok kort sagt imot alle som ønskte

18 tema: funksjon, arkitektur og estetikk Erling Fossen. Foto: Ida Wangen Plasseringa av den nye operaen blei ei omstridd sak for fleire regjeringar på 1990-talet. Då vedtaket endeleg kom og Statsbygg reiste Snøhettas bygg i Bjørvika, blei det starten på ei rivande byutvikling i området. No er arbeidet med nye Deichmanske bibliotek i gang side om side med operabygget. å komme. Det var skoleklassar, kunstforeiningar, bransjefolk, turistguidar, Noregs ambassadørar i utlandet vi sa aldri nei. Vi inviterte kulturkomiteen på Stortinget fleire gonger. Det var titusenvis av gjester innom tomta i løpet av byggjeperioden. Då vi arrangerte open dag våren 2007, eit år før opninga, var det 24 000 innom. På éin dag... Mette Nordhus tek ein kunstpause. og det einaste vi kravde til gjengjeld, var at alle gjestene måtte skryte av operabygget til alle dei kjende! Roar Bjordal blei Statsbyggs prosjektdirektør for operabygget i 1999, kort etter at Stortinget endeleg fatta vedtak om nytt operahus i Bjørvika. Ni år seinare leverte han bygget. Det blei ferdig to månader før tida, innanfor kostnadsrammene som Stortinget hadde sett. Heilt frå starten konsentrerte vi oss først og fremst om det byggfaglege, men det var verkeleg eit spesielt prosjekt. Eg hugsar at vi etablerte kontor i Skur 49, det var ikkje nokon triveleg stad å oppsøkje då vi kom ned dit. Og med tanke på sjølve operahuset som skulle komme vi hadde jo aldri sett eit slikt bygg før. Folk skulle gå på taket! Det var tankar vi aldri hadde tenkt. Og eg beundrar framleis Snøhetta-arkitektane for nettopp tankane dei la til grunn. På kva måte? Dei tok eit areal frå Oslo, men gav det samtidig tilbake ved å skape eit bygg som folket kunne gå på. Dei skapte ikkje berre eit hus, dei laga ein heilt ny stad i byen. Ein stad der folk strøymde til, allereie før bygget var heilt ferdig. Eg har aldri sett så mange besøkjande på ei byggjetomt. Kva tenkte du om huset undervegs? Eg blei heile tida stilt dei same spørsmåla: Blir dette eit ikon? Blir det eit signalbygg? Eg torde ikkje svare ja. Eg sa berre at det blir eit spesielt bygg. Men Kjetil Trædal Thorsen i Snøhetta klappa meg på skuldra: «Berre vent», sa han. «Berre vent, så skal du sjå. Dette blir bra.» Og det blei det jo verkeleg. Det skal vi òg takke den framsynte og klartenkte juryen for, som ganske raskt såg kva utkast som måtte vinne. I ettertid ser både Roar Bjordal og Mette Nordhus tilbake på ein svært intens periode gjennom heile byggjefasen. Men Nordhus er glad for at diskusjonane gjekk så høgt. Det at så mange hadde ei meining om bygget på førehand, gjorde det lettare å jobbe med det. Sjølv om mange var negativt engasjerte, så var det eit ekte engasjement. Det er betre enn ikkje noko engasjement! Og no ser vi jo at engasjementet er blitt til stoltheit. Eit genialt grep Urbanist og samfunnsgeograf Erling Fossen meiner grepet med å gjere operataket til byrom var genialt, men skulle gjerne vridd bygget 90 gradar. Erling Fossen er dagleg leiar i eigedomsutviklarforeininga Oslo Metropolitan Arena og ein profilert deltakar i debattane om utviklinga i Oslo. Å gjere taket til byrom er genialt, både fordi folk i byen kan ta i bruk taket, og fordi det folkeleggjer eit kulturuttrykk som blir sett på som relativt elitistisk. Men plasseringa skulle ikkje vore vest aust, men nord sør. Det er ikkje spesielt hyggjeleg å gå langs operaen bortover Dronning Eufemias gate eller bak Operaen. Fasaden til Operaen er langt meir attraktiv enn rumpa til bygget. Nøkkelen ligg i å skape eit attraktivt byrom ved utløpet til Akerselva, og der synest eg utforminga til Lambda er respektfull med omsyn til Operaen og kan vere med på å lage eit flott byrom. Det er jo ved utløpet til Akerselva at aust og vest i byen møtest, og om dette blir gjort riktig, kan Oslo bli ein heil by igjen. Dersom Operaen hadde hamna på Vestbanen i staden for å bli bygd her, korleis trur du Bjørvika hadde sett ut i dag? Eit scenario er at det ville vrimla med ulike lågterskel kulturtilbod. Det er stadig vanlegare å fylle område som ventar på ny bruk, med temporære kulturtilbod. Heile området kunne blitt ein fristad. Problemet med Oslo er jo at den ekstreme befolkningsveksten skaper eit veldig press på tomteprisane inne i byen. Eit anna scenario er at Bjørvika ville lege brakk og verka som eit åndsforlate tomt rom. Eit tredje scenario er at bygginga av Deichmanske og Lambda hadde blitt kraftig skunda fram. Dersom vi ser bort frå sjølve arkitekturen og berre ser på effekten av at det kom eit stort kulturbygg til Bjørvika: Kva har det hatt å seie for bydelen at det var nettopp Operaen og Nasjonalballetten som kom hit? Veldig mykje av debatten gjekk jo på at Bjørvika ikkje måtte bli eit nytt Aker Brygge. Med nærværet av Operaen sikra ein seg veldig effektivt mot det. Plasseringa av monumentale kulturbygg er viktige motorar i ei breiare byutvikling og ein garantist for at området ikkje blir opplevd som eksklusivt og lukka. Mørke stavar av eik er frest ned i dei lyse trappene. Slik aukar kontrasten, og trappene blir enklare å gå i dunkelt lys både for svaksynte og andre. Eit typisk eksempel på at universell utforming er eit gode for alle. universell utforming Finjustert for alle Operaen var føre si tid med universell utforming. No er han blitt endå betre og har fått prisar for det. Då arkitektkonkurransen blei lyst ut i 2000, var ikkje krava til universell utforming kjende. Men frå 2003 hadde Statsbygg kvartalsvise møte med organisasjonane som representerer blinde og svaksynte, døve, rørslehemma og astmatikarar/allergikarar. Dermed blei bygget justert med plassering av handikaptoalett, teleslynger, leielinjer langs golvet og heis opp til det flate operataket. Då bygget stod klart, innfridde det alle lovkrava. Men vi såg etter kvart at nokre justeringar måtte til for å gjere den universelle utforminga endå betre, fortel driftsleiar Erik Johannessen. Nokre trappenaser fekk mørkare eik for betre kontrast og synlegheit, toalettgolva fekk òg ein lysare farge som gjer det lettare å orientere seg. Vi fjerna òg ein Frå garderoben kan du gå inn på toalettet gjennom ein dunkel passasje med mørke veggplater. For å betre kontrasten langs kantane og gjere det enklare å finne vegen, blei lysstyrken i taket auka betydeleg. del tersklar og gjorde mange av dei store dørene lettare å opne. Tiltaka blir lagde merke til. I fjor blei operahuset tildelt den internasjonale æresprisen, Trophées de l Accessibilité, for universell utforming av bygg, arkitektur og uteområde, etter å ha blitt nominert av Europarådet. I grunngivinga frå juryen blei det vist til at operaprosjektet var eit unikt eksempel på korleis den tidlege medverknaden frå brukargruppene har bidrege til eit godt universelt utforma bygg. Juryen bestod av franske interesseorganisasjonar for personar med nedsett funksjonsevne. Men det er viktig å understreke at dette ikkje blir gjort berre for gruppene med spesielle behov, seier Erik Johannessen. Desse løysingane handlar om å gjere bygget meir brukarvennleg for alle, også dei som arbeider her kvar dag.

ARBEIDSROM MED VERDIGHET Høyesterettsdommer Wenche Arntzens vakre og romslige dommerkontor i Høyesteretts hus røper ikke virkeligheten fra byggeåret 1903: De første femti årene måtte høyesterettsdommerne oftest arbeide hjemmefra. Tekst: Geir Anders Rybakken Ørslien Foto: Ivan Brodey HØYESTERETTS HUS 32 24 tema: formålsbygg Høyesteretts plass 1, 0180 Oslo STATSBYGGS ROLLE Eier og forvalter, leier ut bygningen til Domstolene i Norge ARKITEKT Hans Jacob Sparre. Han fikk oppdraget i 1896 etter å ha vunnet arkitektkonkurransen for den nye Justisbygningen. STOD FERDIG 1903 SIST REHABILITERT 1996 ARKITEKT FOR REHABILITERING Da Høyestrett overtok hele bygningen i 1994 ble den fullstendig rehabilitert av 4B Arkitekter. I 2014 ble den påbygget ved Terje Grønmo Arkitekter. FOTO: GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN

22 tema: funksjon, arkitektur og estetikk FOTO: GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN Høyreiste bokhyller, klassiske lampeskjermer med grønt glass på messingfot. Massive skrivebord i mørkt treverk, like gamle som bygget selv. Det er høyt under taket og store vinduer ut mot Høyesteretts plass. Den daglige arbeidsplassen til dommerne i landets høyeste domstol utstråler klassisk, høytidelig verdighet. Så er da også institusjonen like gammel som grunnloven der Høyesterett i 1814 ble erklært som rikets øverste domstol. Året etter begynte Norges Høyesterett sin virksomhet, som en uavhengig, tredje statsmakt. I år markeres dermed 200-årsjubileet, som du blant annet kan se på de nye 20-kronersmyntene. Motivet er én av messingløvene som vokter den monumentale trappehallen ved hovedinngangen på Høyesteretts plass. Her har Høyesterett holdt hus helt siden den nye Justisbygningen sto ferdig i 1903, signert arkitekt Hans Jakob Sparre. Men arbeidshverdagen har forandret seg mye siden den gang. Mange av dagens kontorer mitt eget inkludert var opprinnelig rettssaler. Det som i dag er romslige dommerkontorer, var altså ikke bygget for det formålet, forklarer Gunnar Bergby. ARBEIDET HJEMMEFRA Direktøren i Høyesterett henter en mappe fra bokhylla, legger tre gamle plantegninger på bordet og peker på en serie små rettssaler, de fleste tilhørende det som i dag kalles Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Da bygget sto klart, disponerte Høyesterett kun den øverste av disse tre etasjene. De øvrige domstolene hadde resten. Og det var i begynnelsen kun justitiarius og justissekretæren (direktøren) som hadde egne kontorer i Høyesterett. Dommerne satt hjemme hos seg selv på Frogner og Uranienborg og arbeidet når de ikke møtte i retten. To ganger hver dag gikk rettsbetjentene sine runder mellom dommernes hjem med dokumenter, og sørget for sirkulasjon. Det var først i 1960 at alle høyesterettsdommerne endelig fikk egne kontorer her i huset, forklarer Bergby. Som nyutnevnt direktør hadde han det administrative ansvaret for restaureringen av Høyesteretts hus fra 1994, da lagmannsretten og tingretten flyttet ut. Det var aldri aktuelt å modernisere den mektige bygningen som Høyesterett nå endelig kunne få disponere i sin helhet. Bygningens opprinnelige renessansestil og innredning skulle tas vare på. Dagens idealer om åpne kontorlandskap er ikke et nevneverdig aktuelt tema for kollegiet som utgjør vår siste domsinstans i saker av særlig prinsippiell interesse. Flere av dommerne takket sågar nei til ventilasjon på kontoret da bygningen ble restaurert og overlevert til Høyesterett i 1996. Direktør Bergby forklarer nøkternt hvorfor: Intet ventilasjonsanlegg er hundre prosent lydløst. Og for 1 2 1. Høyesteretts Første avdeling til daglig kalt 1. avdelings rettssal ligger ut mot Akersgata i tredje etasje. Etter Statsbyggs rehabilitering i 1996 har dette rommet blitt nøyaktig slik det var da Høyesterett tok det i bruk 5. januar 1903. 2. Direktør Gunnar Bergby ved dokumentskapet som ble tegnet av arkitekt Sparre, med skuffefronter som automatisk skyves opp og inn i skapet når de åpnes. 3. Biblioteket har nye lysekroner, tegnet av interiørarkitekt Beate Ellingsen nøye tilpasset de gamle som henger på andre steder i bygget. Ellingsen har også hatt ansvaret for gardinene. 3

tema: funksjon, arkitektur og estetikk 25 1 3 2 4 5 1. Arkitekt Sparre så på den lange, smale tomten som «en temmelig utaknemlig opgave». Fasaden ble gitt liv ved et kraftig midtparti og en siderisalitt (utspring) på hver ende. 2. Det aller meste av møblementet er fra 1903, og er forbløffende godt tatt vare på. 3. Dørpartiet til Høyesteretts møtesal gjenspeiler verdigheten som institusjonen skal utøve sine oppgaver med. 4. Da bygget var nytt, var det ensfarget, brun linoleum som var i skuddet når det kom til gulvbelegg. 5. Når du kommer fra Høyesteretts plass og inn i trappehallen, møtes du av de to messingløvene som billedhugger Lars Utnes utformet til bygget. flere av dommerne var arbeidsroen et helt avgjørende kriterium. Dermed fikk vi dispensasjon fra Arbeidstilsynet, siden kontorene vendte bort fra solen, og dommerne store deler av dagen er i rettssalene. Gunnar Bergby ser med glede tilbake på den krevende restaureringsperioden. Vi samarbeidet tett med både Riksantikvaren og Statsbygg. Både Høyesterett og Riksantikvaren fant hverandre i ønsket om å bevare mest mulig. Samtidig skulle bygget oppdateres til en teknisk topp moderne standard med tanke på brannsikring, lys og ventilasjon. Det bød på store utfordringer, og der må jeg si at Statsbygg strakk seg så langt de bare kunne for å gi Høyesterett en bygning som tar vare på både tradisjoner og den verdighet som oppgavene våre krever. De gjorde en stor og god innsats! HØYTIDELIGHET, VERDIGHET OG SERIØSITET En særlig utfordring var å tilrettelegge for universell utforming i den ene fløyen som manglet heis. For Høyesterett var det ikke aktuelt å ha et bygg der ikke alle har mulighet til å bevege seg. Men hvordan setter man inn en heis i et verneverdig bygg, preget av marmor, søyler og monumentale løsninger? Her ser du resultatet: En hydraulisk drevet, diskret heis med glassvegger satt midt inn i det store trapperommet, forklarer Bergby. Det skal godt gjøres å finne en bedre løsning. Ferden går videre tilbake på høyesterettsdirektørens kontor. Han løfter en hånd mot det store skrivebordet i massiv eik. Dette var opprinnelig et arbeidsbord i én av rettssalene, og ble tegnet av arkitekt Sparre, akkurat som stolene, lysekronene, skapene og en rekke andre interiørdetaljer. Og man kan si mye om justisvesenets krav til økonomisk nøysomhet, men det gir seg i alle fall utslag i at ting er tatt godt vare på. Dommerstolene i rettssalene er 112 år gamle, fra byggeåret og alle er i god stand. Det samme gjelder også bordene som nå er blitt skrivebord. Gunnar Bergby er en nøktern mann. Han sykler sine fem kilometer til og fra jobb hver dag, året rundt, med matpakke i ryggsekken. Han liker gjennomtenkte løsninger som er bygget for å vare, og er glad for at Høyesterett har et bygg som gir arbeidet en ramme preget av høytidelighet, verdighet og seriøsitet. Også de mer upraktiske sidene av det gamle bygget, finner han fordeler i: Vi har en bygning som ikke var prosjektert bare for dagens bruk. Den er dessuten lang og smal, det blir mye korridorer. Folk må for eksempel gå mye med tunge saksbunker, fram og tilbake. Men da tar man én og én sak av gangen, og det er sunt å gå! Det er altså ikke bare en vakker bygning. Det er også en som gir deg mye mosjon. Den store salen ut mot Høyesteretts plass var opprinnelig jurysalen til lagmannsretten. I 1996 ble den tatt i bruk av Høyesterett som sete for Høyesteretts annen avdeling og for plenumssaker. Dommerstolene fra 1903 passer ikke like godt for alle, men rettsbetjentene legger på plass puter og små fotskamler før hvert rettsmøte, spesielt tilpasset hver enkelt dommers kroppshøyde.

26 tema: funksjon, arkitektur og estetikk FINSKORENT SAMSPEL MED NATUREN Statsbygg har reist eit tilskot til Norsk Reiselivsmuseum i Balestrand: ein ny bygning, skoren inn i fjellet. Den nye hovudbygningen er ei arkitektonisk perle og kjem til å bli ein turistattraksjon i seg sjølv. Tekst: Mirjana Rødningen Foto: Ivan Brodey Norsk Reiselivsmuseum ligg i sentrum av Balestrand midt i Sognefjorden. Antikvariske bygningar på kaien, bygde i perioden 1880 1920, dannar grunnlaget for museumsverksemda. Den nye bygningen er skoren inn i fjellet med tilknyting til både Kviknes Hotel og dei antikvariske bygningane. Ein kan godt seie at å plassere reiselivsmuseet i Balestrand er å velje ein av dei stadene der norsk reiseliv oppstod på midten av 1800-talet. Det starta med romantikken og seinare nasjonalromantikken, eit åndeleg straumdrag som var dominerande i heile Norden rundt midten av 1800-talet. Ho stimulerte interessa for det folkelege og nasjonale, og landskapsmåleria til J.C. Dahl gjorde Noreg til turistmål. Norsk Reiselivsmuseum Vestnorsk Reiselivsmuseum blei etablert som ei sjølvstendig stifting i 1986. I 2001 skifta stiftinga namn til Norsk Reiselivsmuseum. I 2009 blei museet konsolidert og blei ein del av Musea i Sogn og Fjordane. Norsk Reiselivsmuseum formidlar reiselivshistoria her i landet frå starten på 1800-talet og fram til i dag. TURISMEN SI VOGGE I 1800-åra blei Bergen og resten av Vestlandet hovudmål for reisande. I 1858 begynte det første dampskipet i rute å trafikkere Sogn og Fjordane. «The scenery of Sognefjord is grand and impressive and beyond any power of language to describe», heiter det i ei av dei uteljelege reiseskildringane som fann vegen herifrå og utover i Europa. Turistane begynte å komme til Noreg om sommaren, og det ikkje berre fjellvandrarar og fiskarar. Det første turistskipet som kom til Balestrand, skal ha vore yachten til ein rik engelsk lord i 1872. Fleire andre overklasseturistar følgde, med krav til finare hotell. Mange av dei gamle overnattingsstadene utvikla seg til riktig moderne hotell, praktfulle trebygningar i sveitserstil, med kontinentalt preg. Sjølve «juvelen» var Kvik- Dette bygget bør opplevast, og ein tur til Balestrand er anbefalt når museet opnar. STATSBYGGS ROLLE Byggherre og forvaltar NORSK REISELIVSMUSEUM 32 24 tema: formålsbygg Holmen, 6898 Balestrand OPPDRAGSGIVAR Kulturdepartementet BRUTTO BYGNINGSAREAL 1810 m ARKITEKT Askim/Lantto Arkitekter AS FERDIGSTILLING Bygget stod ferdig i 2014. Innredning ferdig sommaren 2015

28 tema: funksjon, arkitektur og estetikk Hovudideen for museet er å bruke fjellet aktivt i muséarkitekturen for å skape ein heilt spesiell attraksjon kopla til opplevinga av norsk natur. Opplevinga av norsk natur sel framleis Noreg som internasjonalt reisemål i dag. INGER MARIE VON DER LIPPE MUSEUMSSTYRAR nes Hotel i Balestrand. Mellom selebre gjester i Balestrand var keisar Wilhelm. Når han oppheldt seg i Balestrand, var det ombord på eige skip «Hohenzollern». Han besøkte mange når han gjekk i land, men mest var han på besøk hjå sin ven, kunstmålaren professor Hans Dahl, som budde i eit drakestilhus som låg lengre ut langs stranda. Der var det ei brygge som han og følgjet hans nytta når han gjekk i land, opplyser museumsstyrar, Inger Marie von der Lippe. Idyllen tok dessverre brått slutt ved utbrotet av første verdskrigen då majesteten reiste heim og sosietetslivet etter kvart slokna. FJELLET SOM BEREVEGGER Ideen om å sage veggane ut av fjellet kom frå den nyare kongressdelen av Kiknes Hotell. Steinveggen der er eksponert i interiøret og har ein stor estetisk kvalitet. Alle likte ideen, både Statsbygg, museet og arkitekten, og slik starta bygginga av den nye museumsbygningen: med diamantwire-saging av fjellet. Dette, saman med framifrå arkitektur, leidde til eit bygg som er eineståande og unikt i vår tid. Dette kan arkitekt Lars Lantto, frå ASKIM / LANTTO arkitekter AS, stadfeste: Hovudideen for museet er å bruke fjellet aktivt i muséarkitekturen for å skape ein heilt spesiell attraksjon kopla til opplevinga av norsk natur. Opplevinga av norsk natur sel framleis Noreg som internasjonalt reisemål i dag, seier Lantto. BRENNANDE ENGASJEMENT Inger Marie von der Lippe brenn for museum og har doktorgrad i etnologi. Ho fann vegen til Balestrand frå Bergen då ho ønskte å prøve noko nytt samtidig som ho tente på ideen om nytt reiselivsmuseum. Og ho fekk stillinga som museumsstyrar. Von der Lippe viser oss rundt i det nye bygget der den siste finpussen står att før utstillingsmøblane kan flyttast inn. Ho er stolt av bygget og rosar kreativiteten til arkitekten og prosjektleiinga til Statsbygg. Måten fjellet er utnytta som bygningsmateriale og viser i interiøret, kombinert med bruk av overlys frå takvindauge i publikumsareala, gir romma heilt spesielle kvalitetar, seier ho. UTFORDRING Men det var ikkje berre lett å sage i fjellet. Ved saginga blir veggskivene ustabile. Dei må derfor stabiliserast. Ei av utfordringane var å etablere ei sikker og gjennomførbar løysing som sørgde for stabiliteten både i gjennomføringsfasen og permanent, seier senioringeniør Erik Endre frå Norges Geotekniske Institutt (NGI). Det er viktig med ein balansegang mellom logistikk i gjennomføring, kostnader, framdrift og eit estetisk uttrykk. Grunnarbeida i dette prosjektet var sjølve grunnlaget for estetikken då alle flatene er synlege. Vanlegvis er grunnarbeid skjulte for ettertida. Dette blei løyst med at grunnentreprenøren brukte boreaggregat på gravemaskina. Det gjorde det mogleg å skjule bergsikringselementa slik at desse ikkje er synlege på dei innvendige veggflatene i museet. Samtidig blei stabilitetssikringa utført som del av framdrifta, forklarer Endre. INTERAKTIV UTSTILLING OM REISELIV Nyare museumsforsking viser at i publikumsvurderinga av museumsbesøk utgjer opplevinga av sjølve bygningsarkitekturen heile 40 prosent av totalopplevinga. Dei resterande 60 prosenta skal fyllast med ei spennande reise gjennom reiseliv i Noreg. Dei som veks opp i dag, har lært å bruke nye og annleis lærings- og underhaldningskanalar. Ei enorm utvikling innanfor bruk av Internett og sosiale medium har skjedd. Skal eit museum i dag nå ut til barn og ungdom, men til godt vaksne òg, er det viktig å fange interesse ved bruk av både kjende og nye verkemiddel. For å nå den oppveksande slekta må vi ta omsyn til at dei er ein del av den nye mediekulturen. Museet vil derfor i stor grad ta dette i bruk, avsluttar von der Lippe. 1 1. I utstillingsrommet i første etasje kan vi sjå armeringa som er satt inn i borehulla og sementert fast før ein tok til med å skjere i fjellet. Utfall i fjell, slik som dette, støper ein som oftast igjen med betong, men her har ein valt å la det stå ope slik at fjellsikringa er synleg. 2. For å få mose til å gro på dei grove betongelementa på ytterveggen, har desse partia blitt smurde inn med lokale mosesortar som er malne og blanda med yoghurt, øl, sirup og andre godsaker. 3.Knapt nokon stad i Noreg har vore eit så populært reisemål for norske og utanlandske kunstnarar som Balestrand. Fjellet Vindreken, som kvar vinter slepper ned fonna som stengjer riksveg 58 ved Esefjorden, må vere det mest måla fjellmotivet i Noreg. 4. Cooper-huset i Balestrand sentrum er i dag eigd av Norsk Reiselivsmuseum og blei bygd i drakestil i 1906 av den engelske kunstmålaren Alfred Heaton Cooper. 2 3 4

SMAK OG BEHAG I et flott gammelt kvartal i Helsingfors ligger en samling ærverdige bygninger i jugendstil alle elegant utført med dekorative detaljer. Bare én bygning stikker seg ut: Norges ambassade til Finland. Den er i beste fall lavmælt. Helsingfors innbyggere har kåret den til byens styggeste bygg. Tekst: Eva Kvandal Foto: Ivan Brodey AMBASSADEN I HELSINGFORS 32 24 tema: formålsbygg Rehbindervägen 17, 00150 Helsingfors, Finland STATSBYGGS ROLLE Byggherre, eier og forvalter OPPDRAGSGIVER Utenriksdepartementet BRUTTO BYGNINGSAREAL 1100 m ARKITEKT Retzius & Bjoland Arkitekter STOD FERDIG 1964 SIST REHABILITERT 2015 ARKITEKT FOR REHABILITERING ALA Arkitekter

32 tema: funksjon, arkitektur og estetikk Bygningen er av prefabrikkert betong, dekket med grå aluminiumsplater, har et repeterende vindusmønster og flatt tak, tegnet av et relativt ukjent arkitektfirma. Kort sagt, ingen elementer som forbipasserende flest synes er verken sjarmerende, storflott eller elegant. Og som for å understreke det nøysomme preget er bygningen plassert på hjørnet av et kvartal som utelukkende består av stilfulle jugendbygninger fra begynnelsen av 1900-tallet. STILBRUDD Som et hvileskjær ligger Norges ambassade i yttersvingen av bydelen Eira, kjent for sin jugend- eller art nouveau-stil. Nabobygningene i rødlig puss er enhetlig utformet, alle dekorative med små karnapper og utspring, tårn eller balkonger med ulike ornamenter. Også der ambassadebygget ligger lå det et jugendhus, eid av den norske stat siden 1922. Men det var frem til begynnelsen av 1960-tallet. Det gamle bygget var visstnok i dårlig forfatning, Norge ville samle residensen og kanselliet i en og samme bygning og fortsatt beholde sin flotte beliggenhet i Eira. Helsingfors by gikk med på å rive det gamle jugendhuset. Selv om det var økonomisk vekst på 1960-tallet var Norge fortsatt et fattig land etter dagens standard. Men et nytt ambassadebygg skulle vi koste på oss, og det skulle være tidsriktig og moderne. Ambassadebygget ble et ektefødt barn av sin tid. 60-TALLS STIL På 60-tallet skjøt ferdighusproduksjonen fart. Prefabrikkerte betongelementer og bygningsdeler produsert på samlebånd, som i bilproduksjonen, gjorde byggeprosessen både billigere og raskere, og bygningsboomen tok til for alvor. I denne perioden ble det viktig å vise frem hvordan bygningene var bygget. Den norske ambassaden, tegnet av arkitektkontoret Retzius og Bjoland, var i så måte helt tidstypisk. Betongelementene fremstår som nettopp det de er; prefabrikkerte bjelker og prefabrikkerte aluminiumsplater som dekker veggene mellom dem. Sammen med aluminiumsplatene fyller store og like vinduer ut etasjene og bidrar til et beskjedent ytre. Bygget sto ferdig etter knappe 14 måneders byggeperiode og det ble da omtalt i flere norske aviser. Statsbyggs forgjenger SBED (Statens bygge- og eiendomsdirektorat) skrev at «det er grunn til å tro at den nye ambassaden vil bli betegnet som vellykket så vel arkitektonisk som bruksmessig». HELSINGFORS STYGGESTE? Lite visste Statsbygg da at bygningen skulle bli kåret til Helsingfors styggeste bygg noen tiår senere. I 2008 hadde avisen Ilta Sanomat (Finlands Aftenposten) en leseravstemning som konkluderte med at «Helsingfors styggeste bygning resulterte noe overraskende i en seier for Norges kasseaktige ambassade». DEN STYGGE ANDUNGEN Grunnen til jumboprisen er kanskje snarere byggets plassering enn at bygningen er så stygg i seg selv. Går man nærmere inn på detaljene finner man nemlig mange fine og tidstypiske trekk. Som de solide vinduskarmene i teak, som den flotte hovedinngangen med overbygg, som de stilrene etasjeskillerne i betong støpt av en blanding av knust hvit marmor og hvit sement. Kommer man inn blir man enda mer begeistret over de stilrene, enkle detaljene, trappene i svart terrasso og den gode takhøyden som gir rommene en luftig følelse. Vi har faktisk ofte hatt arkitektstudenter her som gjerne vil studere bygningen innenfra, betror ambassadør Jørg Willy Bronebakk oss. Det er nemlig ikke så mange klassiske 60-tallsbygninger som er så godt ivaretatt som denne. Selv omtaler han ambassaden sin ømt som «den stygge 1 2 1. Selv om bygningen skiller seg ut med sin 60-tallsstil er både volum og takhøyde respektert i forhold til jugendhusene i nabolaget. Og det er ikke tvil om hvilket bygg som har den beste beliggenheten. 2. Stolene «Kavai» fra LK Hjelle liver opp passasjen. 3. Etter at heisen ble montert i bygget er den elegante trappen i svart terrasso mest til pynt. 4. Statsbygg skal ha universell utforming i alle nye og nyrestaurerte bygg. Her er det rampe ned til publikumsinngangen. 5. Bak en blå glassvegg har Arttori Seppälä fått nytt kontor. Etter 30 års fartstid i ambassaden, hender det han går feil etter ombyggingen. 6. En lang korridor fører til representasjonsdelen. 7. På ambassadør Jørg Willy Bronebakks kontor er det innslag av både norsk og finsk design. Han er tilbake i bygningen etter vel et år i «utlendighet» hos den britiske ambassaden mens renoveringsarbeidet har pågått. Han er strålende fornøyd med både resultatet og samarbeidet med Statsbygg. 6 3 7 4 5

34 tema: funksjon, arkitektur og estetikk Interiøret og kunsten i representasjonsområdet er både norsk og finsk. Stolene «Whole in One» fra norske Mokasser står i stil med bildet «Another Home» av den finske fotografen Elina Brotherus. andungen». Ambassadøren viser rundt både i kanselliet, representasjonsområdene og i residensen. Hele huset står ferdig nyrenovert fra bunn til topp, men 60-talsstilen er likevel beholdt. I residensen er det revet et par vegger og vips så kan man se havet fra det tidligere så mørke og innestengte kjøkkenet. Kansellidelen har fått tiltrengte møterom. Hele bygget er universelt utformet. NORSK KUNST OG INVENTAR Over alt hvor vi går henger det flotte malerier og i den offisielle delen er det både norske og finske møbler og tekstiler. Nye tepper på kontorene fra Norway Says: Glitrende snøhvitt med harespor på ambassadørens kontor, brunt med traktorspor på forsvarsattacheens. Vi legger vekt på å promotere Norge gjennom både kunst og design på utenriksstasjonene, sier Bronebakk, og legger til at det også er viktig å trekke vertslandet inn i ambassadebygget. Her finner vi kunst fra både Irma Salo Jæger og Kira Wager, begge med tilknytning til Finland. OPPGRADERT STANDARD Også de nye fargene i ambassadebygget skal fremme nordiske verdier. Underetasjen har fått en blåfarge som skal illudere frostlagt bakke, første etasje er i gult som symboliserer solen idet den stiger over horisonten, og andre etasje er i plommerødt slik himmelen er noen korte timer en kald vinterdag. I tillegg til fargene er det meste nytt: Noen vegger er åpnet, andre sperret for å gi bedre kommunikasjon mellom de ulike sikkerhetssonene i bygget. Heisen fungerer både som heis og som sluse for å komme seg fra den offentlige til den begrensede delen. Resepsjonist Arttori Seppälä har vært gjennom tre ombygginger i sin tid ved ambassaden, men ingen så omfattende som denne siste. Han gleder seg over større plass. Før i tiden, da ambassaden fortsatt utstedte visum, var resepsjonsområdet på knappe 2 x 2 meter. Jeg husker godt da vi fikk et helt polsk sirkus med 20-30 artister på besøk. Alle skulle søke om visum til Norge, og nesten alle trengte hjelp til å skrive. Da kan man si det var trangt her, humrer han. Selv om det er færre besøkende nå, og de fleste bare skal ha informasjon og brosjyrer om Norge, er det fint å kunne tilby romslige og delikate lokaler. Etter restaureringen er det ingen som kan kalle ambassaden for den stygge andungen lenger. Den tidligere så utskjelte bygningen er blitt en vakker svane. 4 1 2 1. Et romslig møterom har vært etterlengtet. 2. Merethe Luis storkoser seg bak den gule veggen. Selv på en mørk vinterdag er det som om solen skinner. 3. Den blå resepsjonen har fått både benker og betydelig mer plass. 4. Heisen fungerer både som sikkerhetssluse og som nettopp heis. 5.Jan Nikolai Stolt stikker hodet ut fra kontoret for å følge med på siste del av restaureringsarbeidet: montering av taklamper. 5 3

36 tema: funksjon, arkitektur og estetikk OM OFFENTLIG ARKITEKTUR 1. Er det viktig at offentlige bygninger blir likt av alle? 2. Hva kjennetegner god offentlig arkitektur? FOTO: JETON KACANIKU FOTO: IVAN BRODEY FOTO: IDA WANGEN FOTO: GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN Peter Butenschøn, Arkitekt og byplanlegger Inger Marie von der Lippe, Museumsstyrer Erling Fossen, Urbanist og samfunnsgeograf Anne Mette Raaholt, Seniorarkitekt i Statsbygg 1. Vi kan ikke vente at alle liker alle nye bygg i samtiden. De er ofte uvante og utfordrende. Men folk bør se at staten som byggherre har hatt høye ambisjoner, at det har vært vilje til både å utfordre konvensjoner, satse på nyskapende kvalitet, og på den måten gi varige og interessevekkende tilskudd til felles omgivelser. 2. God offentlig arkitektur gir et bilde av de offentlige institusjonene som huses der og av kvaliteten på arbeidet som utføres innenfor veggene. Slik er offentlige bygg kanskje den mest synlige dokumentasjonen av fellesskapets idealer at det spiller en rolle hvordan det offentlige opptrer, forvalter sine budsjetter, sitt mandat og sin makt, og gir noe tilbake til omgivelsene de bygges inn i. 1. Nei! Dette er utopisk å tro en kan oppnå. Det ville trolig også gi en kjedelig offentlig arkitektur. For å få bygge noe offentlig i dag, finnes det så mange kontroll organer og så mye kvalitetssikring at en må stole på de som arbeider med dette, og håpe de gjør jobben sin og at de er dyktige nok til å se kvalitet. 2. Mangfold, originalitet, kreativitet, kvalitet, funksjonalitet og god logistikk. 1. Det er viktigere at folk ikke stiller seg likegyldig til arkitekturen. Offentlige bygg må ha høy arkitektonsk kvalitet, og samtidig ta sjanser, dog uten å være spekulative. Operaen er forbilledlig i så måte. Det samme er Rådhuset som fikk kallenavnet geitosten da det ble åpnet i 1951. Wessel sa Stortinget lignet på en fet mann med korte armer da det åpnet i 1866, og hadde helt rett. Da var det primært sparekniven som fikk siste ordet. 2. Offentlige bygg skal stå i flere hundre år, så materialvalget er viktig. Det er også viktig at offentlige bygg har kunstneriske ambisjoner på vegne av sin samtid. Fordi det er offentlige bygg er det også helt avgjørende at de har inviterende åpne plasser rundt seg som oppfordrer til mangefasettert bruk. Det er her det gamle regjeringskvartalet svikta så grunnleggende. 1. Å like er et flyktig begrep. Som estetikk og form, er det ikke mulig at offentlige bygninger kan likes av alle. Men det er viktig at offentlige bygninger og uterom er brukbare og tilgjengelige for alle. Det er også viktig at offentlige bygninger og uterom er tilpasningsdyktige og robuste, slik at offentlige investeringer står seg over tid. 2. God offentlig arkitektur er inkluderende, den er for alle. Gjennom bestandighet i materialvalg og løsninger edles den over tid. Den skaper merverdi utover sin tiltenkte funksjon - operaen er et godt eksempel på dette. I beste fall er den også identitetsskapende gjennom felles symbolverdier. Arttori Seppälä, Resepsjonist Norges ambassade til Finland 1. Vi har alle et forhold til offentlige bygninger, både fordi de ofte har en sentral funksjon og fordi alle har bidratt med sine skattepenger. Man kan ikke forvente at alle liker dem alle, men jeg mener likevel det er viktig at de blir likt av folk flest. Selv om man kanskje ikke har et forhold til det som foregår inne i bygningen, gir den likevel signaler om en stat som vil fremstå som moderne og innovativ, slik som det nye musikk-senteret her i Helsinki. Vi vil gjerne være stolte av de offentlige bygningene. God offentlig arkitektur bør tilpasse seg ikke bare til omgivelsene og bygningene rundt i dag, men også i fremtiden. En offentlig byggherre bør kunne se fremover og planlegge hvordan bygningene vil fremstå på lengre sikt. Det er også viktig at de er funksjonelle og solide, og at de reflekterer felleskapets eierskap til bygningene. FOTO: IVAN BRODEY

38 bak fasaden Rom for alle Åse Benedikte Danbolt har ansvaret for at alle Statsbyggs publikumsrelaterte bygg blir universelt utformet innen 2025. Hvordan de ligger an, ser du på nettstedet «Bygg for alle». Tekst: Geir Anders Rybakken Ørslien Illustrasjon: Bartosz Kosowski Tenk tanken nå: Du sitter i bilen, på vei ut i trafikken. Du kommer inn mot et stort kryss, men alle skiltene er borte. Veien har ingen markeringer. Ingen striper eller piler som viser retningen, ingen lys eller skilter som hjelper deg. I stedet er det en høy kant på vei inn i rundkjøringen. Klarer du å komme over den, oppdager du at utkjøringsveiene er smalere enn bilen din. Hva gjør du? Scenariet er selvsagt utenkelig. Men for mange er dette virkeligheten som fortsatt møter dem i og rundt mange offentlige bygninger. Har du en funksjonsnedsettelse og skal inn i et konserthus, et skolebygg eller et tannlegekontor, trenger du ikke bare markeringer, kontrastfarger og tydelig skilting. Mange trenger også en heis til høyere etasjer, døråpninger som lar seg passere med rullestol, ledelinjer som peker dit du skal. Det er dette universell utforming (uu) handler om. Dette er løsninger som er helt nødvendig for noen, og samtidig bra for oss alle, konstaterer Åse Danbolt. Hun er prosjektleder for uu-prosjektet i Statsbygg, og åpner nå nettleseren på sitt kontor med utsikt mot Jernbanetorget i Oslo. ET NØKKELVERKTØY Universell utforming har som mål at nettopp slike offentlige bygg og utearealer skal kunne nås og brukes av alle. Stadig flere oppdager nå at universell utforming gjør det enklere og tryggere å bevege seg både ute og inne, uansett hvem du er. Her kan du klikke på den funksjonsnedsettelsen som er aktuell for deg, og se hvordan våre publikumsbygg er tilrettelagt, forteller Statsbyggs egen ildsjel på feltet. På skjermen foran seg har hun nettstedet «Bygg for alle», som Statsbygg har drevet og utviklet siden 2008. Her kan publikum selv gå inn og sjekke tilgjengeligheten til alle publikumsrelaterte bygninger som Statsbygg forvalter og drifter. BYGG FOR ALLE Statsbygg har i ti år jobbet systematisk med universell utforming av sine bygg. Den første handlingsplanen for universell utforming ble vedtatt i 2004. I 2008 lanserte Statsbygg nettstedet «Bygg for alle», et verktøy for offentlige forvaltere som vil ivareta universell utforming i eiendomsmassen. Til sammen er det over 1600 bygninger i Bygg for alle, hvorav 733 er Statsbyggs egne. Bygg for alle er tilgjengelig for alle på nettet, og kan brukes for å se tilgjengeligheten til de registrerte byggene. Siden lanseringen har nettstedet hatt over 150 000 besøkende. Statsbygg ønsker samarbeid med andre aktører og inviterer forvaltere til å registrere sine bygg i byggforalle.no. Funksjon: Digitalt forvaltningsverktøy for universell utforming Statsbyggs rolle: Regjeringens mål er at alle landets nye og eksisterende bygg, anlegg og uteområder som er rettet mot allmennheten, skal være universelt utformet innen 2025. Som Norges største sivile eiendomsforvalter er Statsbygg et forbilde i bygg- og anleggsnæringen. Derfor arbeider Statsbygg systematisk for å gjøre alle sine publikumsbygg universelt utformet i løpet av de neste ti årene. 733 av våre bygninger er registrert i «Bygg for alle», i et system som bygger på de gjeldende kravene til universell utforming. I løpet av 10 år skal alle disse være universelt utformet, forklarer Danbolt. Regjeringen la frem handlingsplan for universell utforming i 2009 og intensjonen er at Norge skal være universelt utformet innen 2025. Statsbygg har forlengst tatt utfordringen, og har arbeidet systematisk med universell utforming siden 2003. Her er «Bygg for alle» et nøkkelverktøy, fordi det viser uu-tilstanden for alle bygg som er lagt inn. Mange av de 1600 byggene som nå er registrert der, tilhører andre offentlige forvaltere som kommuner og fylkeskommuner. Dette er et registrerings- og forvaltningsverktøy som gjør det enklere å få oversikt over tiltaksbehov og planlegge riktig, forklarer Danbolt. FULLREGISTRERER OG OPPDATERER Hvordan fungerer dette i praksis for den som skal registrere sine bygg? Det er heldigvis enkelt! Du begynner med å legge inn et aktuelt bygg med de rom og arealer som må være universelt utformet for at alle skal kunne bruke bygget på en likestilt måte. Deretter fylles registrerte målingsresultater inn i skjema som kommer opp. Da kan man få opp rapporter som viser uoppfylte krav og hvor disse kravene er hjemlet. Du kan også nøye deg med å bare krysse av for noen uu-indikatorer. Er hovedinngangen uten trinn? Finnes det heis til høyere etasjer? HC-parkering? HC-toalett? Krysser du ja eller nei i disse boksene, har du informasjon som indikerer uu- tilstanden. Men du kan altså gjøre mye mer? Absolutt. I Statsbygg fullregistrerer vi våre arbeids- og publikumsbygg, noe som betyr at alle rom, trapper, dører, belysning og andre relevante mål og funksjoner blir registrert,