Saksnummer: 49/2013 Opptakskrav til Bachelor i Skogfag

SN-SAK NR: 49/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER: BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: Saksnummer: 49/2013 Opptakskrav til Bachelor i Skogfag Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1) Notat fra Institutt for Naturforvaltning datert 13.05.13 2) Notat fra Institutt for Naturforvaltning datert 21.10.13 3) Notat fra Arne Grimnes datert 28.10.13 Forslag til vedtak: Realfagskrav opprettholdes som opptakskrav til Bachelor i Skogfag. Ås, 05.11.2013 Ole-Jørgen Torp studiedirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP STUDIENEMNDA MØTEDATO 13.11.13

A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 49/2013 2 Bakgrunn Det vises til notat fra Institutt for naturforvaltning (INA) datert 13.05.13. Undervisningsutvalget ved INA vedtok å tilrå at opptakskravet Generell Studiekompetanse (GENS) gjeninnføres som opptakskrav til Bachelor i Skogfag. Søknaden var blant annet begrunnet med lave søkertall etter innføring av realfagskrav til studiet. INA påpekte videre at studentene oppfyller realfagskravet når de har tatt Brukerkurs i matematikk, MATH100, som har generell studiekompetanse som opptakskrav. INA har sammenlignet karakterene i MATH100 blant studenter på Skogfag i perioder det var realfagskrav til studiet og i perioder da det ikke var realfagskrav, og finner ingen signifikante forskjeller i karakterene. Saken ble lagt fram for studienemnda i møte den 24.10.13. Etter at sakspapirene til studienemnda hadde blitt sendt ut og før studienemnda behandlet saken, vedtok undervisningsutvalget ved INA å endre opptakskrav i SKOG230 og SKOG250 fra realfagskrav til generell studiekompetanse, se vedlegg 2. I sitt møte den 24.10.13, vedtok studienemnda å opprettholde realfagsom opptakskrav til Bachelor i skogfag. Under stemmeavgivningen ønsket et medlem å stemme blankt, men studiedirektøren opplyste da at dette ikke var tillatt. Stemmeavgivningen til medlem som ønsket å stemme blankt hadde avgjørende betydning for sakens utfall. I etterkant av studienemndas behandling av saken har INA stilt spørsmål om hjemmelsgrunnlaget for ikke å tillate blank stemmeavgivning. Spørsmålet ble sendt videre til Personalavdelingen for en nærmere juridisk vurdering, og personalavdelingen gir følgende vurdering: Vi kan ikke se at det enkelte medlem generelt har en stemmeplikt. Fra retningslinjene fremkommer uttrykkelig at de har møteplikt, men det kan ikke dermed bety at man ikke kan stemme blankt. I tillegg taler dette for at man kan stemme blankt: " Dersom nemndas vedtak ikke er enstemmig, skal stemmegivningen fremgå av møteboka. Medlem av SN kan kreve sin oppfatning innført i møteboka." Etter sakenes karakter og nemndas ansvarsområde: " SN er UMBs utdanningspolitiske organ, og skal gi råd og strategiske innspill til Universitetstyret og rektor i strategiske saker som gjelder utdanning, og for øvrig behandle saker delegert fra Universitetstyret. SN er et kollegialt organ som skal ivareta helhetsperspektivet ved UMBs utdanningsvirksomhet. Med utdanning forstås emner, programmer, etter- og videreutdanning. " er det jo ikke her slik at man helt for eller helt imot en sak - må stemme ja eller nei- være helt for eller helt imot. Vi mener at i ei slik nemnd må man kunne avgi en blank stemme. På grunnlag av denne vurderingen, har universitetsdirektøren bedt om at saken behandles på nytt av studienemnda. Studiedirektørens kommentarer Opptakskrav til høyere utdanning reguleres gjennom Forskrift til høyere utdanning, http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20070131-0173.html. Det vises videre til rundskriv gitt fra departementet, Rundskriv vedrørende Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler datert 14.10.05, http://www.regjeringen.no/upload/kilde/ufd/rus/2005/0008/ddd/pdfv/260578- rundskrivf10-05_ijc.pdf. I 4-1 i Forskrift om opptak til høyere utdanning heter det følgende: 4-1. Spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse

A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 49/2013 3 (1) I tillegg til kravet om generell studiekompetanse har departementet fastsatt spesielle opptakskrav for studier og fagområder jf. 4-2 til 4-10. Fagkravene refererer i hovedsak til norsk videregående opplæring, studieforberedende utdanningsprogram. Fagkravene må være bestått. (2) Opptaksorganet har plikt til å vurdere om annen utdanning eller dokumentasjon av kunnskaper kan godkjennes som likeverdige. Departementet kan gi nærmere regler Her i rundskrivet heter det videre: Informatikk realfag, natur- og miljøfag I 4-1 tredje ledd bokstav c er det fastsatt spesielle opptakskrav til informatikk, realfag, natur- og miljøfag. Vi minner om at opptakskravene til informatikkutdanning er forskjellige fra opptakskravene til andre utdanninger innenfor disse fagområdene. Med informatikkutdanning menes alle studium der mer enn halvparten av studiepoengene er i informatikk og nødvendige støttefag i realfag og teknologi. Med realfag, natur- og miljøfag menes alle studium der mer enn halvparten av studiepoengene er realfag, teknologifag og/eller natur- og miljøfag. Opptakskravet til de enkelte emnene i det samlede studiet vil derfor legge føringer for opptakskravet til programmet, uavhengig av søkertall, om studentene oppfyller realfagskravet etter at emner er tatt tidlig i studiet eller om erfaringer viser gode resultater i studentgrupper uavhengig av realkompetanse. I studienemndas diskusjon i møte den 24.10.13, ble det diskutert hva som skal ligge til grunn for å vurdere opptakskravet til et emne. I sin saksbehandling hadde studiedirektøren tatt utgangspunkt i opptakskravet til enkeltemner i programmet, da dette er et grunnlag som allerede er definert i emnebeskrivelsene. Studiedirektøren hadde ikke vurdert om opptakskravet burer vært definert på annen måte. I etterkant av møtet har det videre vært noe korrespondanse mellom medlemmer av studienemnda vedrørende saken, med ulike syn på hvordan man skal klassifisere om emner er realfagsemner eller ikke. Notat fra Arne Grimnes datert 28.10.13 følger i vedlegg 3. Det foreligger ingen klare retningslinjer fra NOKUT om hvordan inndeling skal skje, og ettersom UMB er et akkreditert universitet så forutsettes det at universitetet selv foretar slike vurderinger og at vi sikrer at våre program er i tråd med Forskrift om høyere utdanning. Tabell neste side viser en oversikt over obligatoriske emnene i skogfagsstudiet, se også http://statisk.umb.no/ina/studier/b-sf.php?sprx=n&aarx=2013. Studiet inneholder 155 stp obligatoriske emner, og de resterende 25 studiepoengene er valgfrie emner. Rad 2, 3 og 4 i tabellen viser hvilket fagfelt de ulike emnene er klassifisert under i FS, i en såkalt NUSkode. Dette er koder som danner grunnlag for UMBs rapportering til DBH (Database for Høyere Utdanning), og vil etter studiedirektørens vurdering være et riktig utgangspunkt for vurdering av opptakskravet. Som det fremkommer av tabellen, er 55 studiepoeng i programmet kategorisert som Naturvitenskapelige, håndverksfag og tekniske fag (etter studiedirektørens vurdering realfagsemner). Videre er totalt 25 studiepoeng kategorisert i en av kategoriene Humanistisk og estetiske fag, Økonomisk og administrative fag eller Samfunnsfag og juridiske fag (etter studiedirektørens vurdering ikke realfagsemner). De resterende studiepoengene i programmet, 75 studiepoeng, er kategorisert som Primærnæringsfag. Spørsmålet som da reises, er hvordan man skal klassifisere Primærnæringsfagene hvilke emner er realfag eller hvilke er det ikke? Studiedirektøren er av den oppfatning at emner som inngår i denne kategorien er en blanding av realfagsemner og ikke-realfagsemner. Det foreligger ikke noen klare retningslinjer for hvordan man skal vurdere dette, men dersom man fordeler primærnæringsfagene etter opptaksgrunnlaget til enkeltemner, har 40 av primærnæringsfagene

A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 49/2013 4 realfagskrav. De resterende 35 studiepoengene har GENS som opptaksgrunnlag. Ut fra en slik fordeling, vil totalt 90 studiepoeng være realfagsemner (Naturvitenskapelige, håndverksfag og tekniske fag, 55 stp) eller primærnæringsfag med opptakskrav om realfag til enkeltemner (40 stp). Totalt 60 studiepoeng vil være ikke realfagsemner (Humanistisk og estetiske fag, Økonomisk og administrative fag eller Samfunnsfag og juridiske fag, 25 stp) eller Primærnæringsfag med GENS som opptakskrav (35). Tabell: Oversikt over klassifisering av obligatoriske emner i Bachelor i Skogfag Fagfelt MATH100 PHI100 LAD102 KJM100 BUS100 ECOL100 ECN110 Naturvitenskapelige, håndverksfag og tekniske fag 10 5 10 5 5 10 5 5 55 Humanistisk og estetiske fag, Økonomisk og administrative fag, Samfunnsfag og juridiske fag 10 5 5 5 25 Primærnæringsfag 5 10 15 10 10 10 10 5 75 SKOG205 JORD101 JUS100 SKOG230 SKOG220 SKOG100 SKOG250 SKOG240 SKOG210 SKOG101 STAT100 FEP201 NATF200 Studiepoeng Realfagskrav (til enkeltemner) 10 5 5 15 10 10 10 5 70 GENS (til enkeltemner) 10 10 5 5 5 5 5 10 10 10 5 5 85 Primærfag, realfagskrav 5 15 10 10 40 Primærfag, GENS 10 10 10 5 35 Ut fra denne vurderingen vil studiedirektøren tilrå at realfagskravet til Bachelor i Skogfag opprettholdes. Det kan selvsagt diskuteres på enkeltemnenivå om et emne er realfag eller ikke, men studiedirektøren synes det vil være feil å gå inn i en slik diskusjon. Studiedirektøren er opptatt av å ha opptakskrav over tid som gir våre studenter et best mulig grunnlag for å gjennomføre våre studier, og UMB må unngå at opptakskravet til våre studier vannes ut over tid. Det bør ikke være søkningen til det enkelte studie som avgjør hvilke opptakskrav som skal være gjeldende til et studium.

B. VEDLEGG 2 SN-SAK 49/2013 5 Til Studienemnda Dato: 21.10.2013 SN-sak nummer: 41/2013 Opptakskrav til Bachelor i Skogfag Det henvises til notat fra Institutt for Naturforvaltning, datert 13.05.13, angående Gjeninnføring av generell studiekompetanse som opptakskrav til Bachelor i Skogfag (vedlagt SN-saken). Videre henvises det til saksframlegg fra studiedirektøren datert 17.10.13 om samme sak. Når det gjelder emnene SKOG230 (et økonomiemne) og SKOG250 (et planleggingsemne) har disse nå opptakskrav generell studiekompetanse (GSK). Det betyr at Bachelor i Skogfag nå har 70 studiepoeng med obligatoriske emner med realfagskrav, og 85 studiepoeng med obligatoriske emner med GSK. Som følge av at mer enn halvparten av studiepoengene i de obligatoriske emnene har generell studiekompetanse (GSK) som opptakskrav, har UMB myndighet til å vedta generell studiekompetanse som opptakskrav til Bachelor i Skogfag. INAs saksbehandling og begrunnelse for hvorfor Bachelor i Skogfag bør ha generell studiekompetanse som opptakskrav finnes i notatet fra INA datert 13.05.13. På bakgrunn av det som er nevnt ovenfor fremmer Jon Frank følgende endringsforslag i SN-sak 41/2013: Opptakskravet til Bachelor i Skogfag endres til generell studiekompetanse (GENS), med virkning for studentopptaket i 2014.

B. VEDLEGG 3 SN-SAK 49/2013 6 Notat 28.10.2013 Til Studienemnda, UMB Fra Arne Auen Grimenes, IMT Kopi Undervisningsutvalget ved IMT Sak: Ad studienemndssak 41/13 Opptakskrav til Bachelor i skogfag Som nestleder i UU-IMT møtte jeg onsdag 23.10. som vararepresentant for John Petter Langdalen, IMT. Som møtedeltakerne forsto, var jeg meget engasjert i sak 41/13 Opptakskrav til Bachelor i skogfag. Saken besto i å behandle et forslag fra INA om å fjerne realfagskravet til skogfagsbacheloren. Resultatet av behandlingen i studienemnda falt, nær tilfeldig, ned på å avvise forslaget. Det er tankevekkende resultatet kunne like gjerne blitt det motsatte. I saksforberedelsene påpekte studiedirektøren at opptakskrav til høyere utdanning reguleres gjennom Forskrift til høyere utdanning, ikke av UMB. Det fremgår helt klart av forskriften at realfag, natur- og miljøfag skal ha realfagskrav. Det går videre klart frem av en presisering departementet har sendt ut at (min understrekning) «Med realfag, natur- og miljøfag menes alle studium der mer enn halvparten av studiepoengene er realfag, teknologifag og/eller natur- og miljøfag.» Jeg anser det for udiskutabelt at skogfagsstudiet i realiteten inneholder mer enn 50 % «realfag, teknologifag og/eller natur- og miljøfag». Når INA prøver å påstå at fag som økologi, matematikk, osv, ikke er realfag, er det i beste fall et kreativt forsøk på å omgå statens bestemmelser. Men, jeg mener det må være tillatt for fagmiljø å «prøve seg» på tvilsomme løsninger i en presset situasjon. Like selvfølgelig er det at SN skal være kontrollorganet som avviser slike løsninger dersom de er i strid med regelverket. Årsaken til at en sak som denne havner i SN og avgjøres av UMB, er at UMB er et universitet. Hadde denne saken vært fremmet ved en høyskole ville det ha vært NOKUT som avgjorde saken. Der ville den bli avvist. Skal UMB være seg universitetsstatusen verdig, må vi ikke begynne med denne typen lureri innenfor de fullmakter vi er betrodd. Jeg synes særlig tre forhold som kom frem i saken er problematiske: 1. Studienemnda er altså mer enn et interesseorgan for enkeltinstituttene, som nevnt ovenfor. Dermed kan argumenter som «Siden et samlet fagmiljø ved INA går inn for å fjerne realfagskravet, må SN støtte dette.» ikke brukes. Da kunne jo slike saker like godt delegeres ned til hvert enkelt fagmiljø. 2. SNs leder har, etter min oppfatning, et ekstra ansvar for at UMB følger de forskrifter og regler som er gitt. Jeg kan ikke forstå annet enn at SNs leder i denne saken valgte å stemme etter sin instituttilhørighet, ikke etter det regelverk SN er satt til å forvalte. 3. Studieadministrasjonen ved UMB hadde i sin saksforberedelse «kjøpt» INAs grep med å definere emner innen realfag, teknologifag og/eller natur- og miljøfag til IKKE å være realfag, teknologifag og/eller natur- og miljøfag. Grepet består i å si at et emne ikke er realfag, teknologifag og/eller natur- og miljøfag, dersom det ikke er realfagskrav for å delta i emnet. Det fremkom heldigvis i møtet at dette var skjedd ved en inkurie fra studieavdelingens side. Det er viktig at denne realfagstellepraksisen opphører ved UMB, også på instituttnivå. Alternativt må NOKUT kontaktes for endelig å avklare hva som er «realfag, teknologifag og/eller natur- og miljøfag».

B. VEDLEGG 3 SN-SAK 49/2013 7 Jeg mener at SN har vert, og fortsatt er, UMBs viktigste fellesorgan. Det er her sentralt arbeid som utvikler UMB foregår. Dette er den viktigste informasjonsutvekslingskanalen mellom UMBs insitutter og mellom instituttene og sentraladministrasjonen. Og SN er forumet der kontroll og kvalitetssikring foregår. Jeg håper disse betraktningene kan være et lite bidrag til å opprettholde SN som UMBs viktigste felles forum.