Organisering av det psykososiale arbeidet i kommunane ved kriser v/ kommuneoverlege Unni Solem Voss febr. 2012 Veileder IS-1810 helsedir aug-2011 1
Disposisjon Administrative og organisatoriske forhold ved krisearbeid Sentrale aktører Organisering av kommunal beredskapsog krisehandtering Om psykososiale kriseteam Helsefaglege vurderingar MaritAnna i neste innlegg Mange aktørar samhandlar politiet kommunen forsvaret helsetenesta brannvesenet sivilforsvaret kyrkja andre trus- og livssynssamfunn frivillige organisasjonar 2
Å lukkast med samarbeid i ei krise Klar oppgåvedeling Ansvarsprinsippet- dvs den som har ansvar i normalsituasjonen, har og ansvar ved krise/ katastrofe Avtalar med andre etatar /ressursar øvingar Politiet sine oppgåver Operativt ansvar, organisera og koordinera innsats Leia LRS Rekvirera tilleggsressursar Etablera pårørandetlf (815 02800) og betena denne Samarbeid med helse- og sosialtenesta Etterforsking 3
Kommunale helsetenester ANSVAR dagleg ansvar også ansvar for beredskapsførebuing og for den utøvande tenesta NÆRLEIK kriser, ulykker og katastrofer skal handterast på lågast mogeleg nivå LIKSKAP størst mulig likskap mellom dagleg organisering og organisering ved kriser, ulukker og katastrofer. Rett og plikt KKL -kommunal kriseleiing kan pålegga helsepersonell som tenestegjer i kommunen, inkludert fastleger, å utføra ekstraordinært arbeid for å bistå i en krisesituasjon. Helsepersonell har tilsvarande plikt til å stilla opp 4
Fastlegens oppgåver Direkte på skadestad oppfølging av personar som har vore utsett for en krise Oppfølging pårørande og etterletne Oversikt over andre tenestetilbod Rettleia, henvisa vidare Gi medisinsk hjelp i tråd med gjeldende tilrådingar Helsestasjons- og skolehelsetjeneste forebyggende psykososialt arbeid for målgruppa Sentral(e) kontaktperson(ar) for barn og unge som slit sentral rolle i rettleiing av barnehagepersonell og lærarar i krise- og sorgarbeid 5
Psykisk helsetjeneste i kommunen i samarbeid med fastlege støttesamtaler tilbod om deltaking i sorggruppe praktisk hjelp og støtte i heimen for ein periode Psykologkompetanse i kommunen Ikkje alle kommunar har Vurdera trong for tiltak og følge opp med terapeutiske intervensjonar eller rettleiing til dei ramma Førebyggande arbeid og tidleg intervensjon overfor etterletne Vurdering m.o.t henvisning vidare til psykisk helsevern Rettleia og undervisa andre tjenesteytarar i kommunen 6
Spesialisthelsetenesta Har sine klare oppgåver etter lov og forskrift Er ein god samarbeidspart for kommunehelsetenesta Redningstenesta HRS hovedredningssentralen (Sola og Bodø) Tilknytta prest og lege til HRS og LRS LRS lokale redningssentralar, politidistrikta ressursar egna for akuttinnsats for å redda liv 7
Sivilforsvaret Bistår naud- og redningsetatane ved større ulukker Ved større brannar, flom, ras, oljeutslepp søk etter sakna personer forvaltar regelverk for tilfluktsrom internasjonale, humanitære operasjonar Kyrkja, trus- og livssynssamfunn Den norske kyrkja har gjennom fleire år arbeidd planmessig med sin rolle ved kriser Representert i kommunale kriseteam Andre: sjå www.trooglivssyn.no Å gå med dødsbudskap- oftast prest, av og til helsepersonell Ein stad å samlast og vera med sin sorg 8
Frivillige organisasjoner Norges Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp Sanitet Norsk Grotteforbund Norsk Radio Relæ Liga Norske Redningshunder Redningsselskapets sjøredningskorps Rovernes beredskapsgruppe Norske alpine redningsgrupper NAKs Flytjeneste. Disposisjon Administrative og organisatoriske forhold ved krisearbeid Sentrale aktører Organisering av kommunal beredskaps- og krisehandtering Om psykososiale kriseteam Helsefaglege vurderingar Anna i neste innlegg 9
Kommunale oppgåver i krisesituasjonar Oppretthalda kommunale tenester kontinuerlig vurdere om kommunen har behov for støtte fra andre kommuner eller råd og veiledning fra sentrale instanser informere publikum og media skaffe til veie materielle ressurser og kompetanse hjelpe politiet med evakuering og innkvartering av skadde personer tilby psykososiale støttetiltak varsle og rapportere Kommunal kriseleiing KKL I kvar kommune skal det finnast ei strategisk kriseleiing, som kan treffe avgjerder på vegne av verksemda, forvalte ressursar, samt samarbeide med andre aktørar, jf. beredskapsforskrift 1, 4 og 5. Godt leiarskap er viktig! 10
Plan for helsemessig og sosial beredskap plan for etablering av kriseleiing i kommunen plan for informasjon til publikum og media plan for evakuering og innkvartering plan for etablering av støttegruppe for menneske i krise handlingsplanar for dei mest sannsynlege hendingane ulike ressursoversikter Varslingsliste(r) få oversikt over situasjonen Kva har skjedd? Kva er problemet? Korleis kan hendinga utvikle seg? Kva tid har leiinga på seg? Korleis kan leiar bidra til å løyse situasjonen? Kva tiltak skal leiar setja i verk no? Kva tiltak skal setjast i verk om ei stund? Kvem kan hjelpe utover eigen stab? Kva fullmakter har vi? 11
Viktige leiareigenskapar i krise vera i forkant, å kunne tenke «Kva er det verste som kan skje?» både kort- og langsiktige konsekvensar kunne ta raske avgjerder, og på same tid lytta til andre ta avgjerder og iverksetja tiltak syta for at tiltak vert kvalitetssikra slik at dei har venta effekt (??) lukka sløyfer, dvs sjå til at ei sak vert behandla ferdig vera tydeleg i kommunikasjonen, å kommunisere medkjensle med dei som er ramma av krise, visa at ein har gjennomtenkte planar og at ein får gjennomført det ein tek avgjerd om Kompetanseutvikling Teoretisk og praktisk kompetanse krise- og sorgreaksjonar for ulike aldersgrupper og kulturar ulike typar krise og utfordringar (sjølvmord, overgrep, trafikkulukke etc.) psykisk førstehjelp gjennom støtte og omsorg lokal ansvarsfordeling og kontaktliner i ein krisesituasjon utarbeiding av konkrete planar for hjelpearbeidet i samarbeid med den/dei kriseramma meistringsorientert arbeid med styrking av den kriseramma sine eigne ressursar og mobilisering av sosialt nettverk teambygging og samarbeid mellom ulike aktørar i hjelpearbeidet teieplikt skjerming av ofre og innsatspersonell frå media ivaretaking av innsatspersonell etter belastande hendingar journalføring og dokumentasjon av psykiske reaksjonar 12
ROS-analysar Eks for Hending med mange skadde og /el døde vurdere tilgang på ressursar i kommunen, kommunikasjonar og avstand til sykehus egna stader til etablering av hjelpeplassar innandørs, der ein kan gi meir behandling før vidare transport til neste ledd i behandlingskjeda vurdere lokalhjelp til lettare skadde vurdere trong for psykososiale- og sosiale tenester også for gruppa som ikke har fått fysiske skader Øvingar gruppeoppgåver der deltakarane diskuterer gjennomføring av tiltak (table-top) øving på gjennomføring av tiltak, samlingar, informasjonsmøte og støttesamtaler, individuelt og i gruppe (input-respons) praktiske øvingar der kriseteamet inngår og deltek saman med anna beredskapspersonell (fullskalaøvingar) 13
Evaluering Erfaring frå øvingar arbeidet under ei reell krise/ulukke/katastrofe Gir grunnlag for ny læring og eventuell revisjon av eksisterande beredskapsplanar Disposisjon Administrative og organisatoriske forhold ved krisearbeid Sentrale aktører Organisering av kommunal beredskaps- og krisehandtering Om psykososiale kriseteam Helsefaglege vurderingar Anna i neste innlegg 14
Psykososiale kriseteam Alle kommuner skal etter lov om helsemessig og sosial beredskap, ha kommunale beredskapsplanar som også bør omhandla psykososiale kriseteam evt interkommunale Sentrale personer i psykososialt kriseteam: lege/kommunelege politi/lensmann prest/diakon psykiatrisk sjukepleiar/ heimesjukepleien psykolog/psykiater helsesøster sosionom barnevern/ PP-tenesta representant frå skoleverket 15
Psykososiale kriseteam Aktiverast ved: Naturkatastrofe (flom, ras, etc.) Store ulukker, transportulukker Storbrannar Massedrap Vurderast aktivert ved: Alvorlege og uventa hendingar, især dei som rammar el involverer barn og unge Suicid Persongrupper har vore eksponert for traumatiserande sanseinntrykk eller opplevd å vera trua på livet (drap, ulukker, gisseldrama, o.l.) Sakna person (attfunnen) og pårørende til sakna Vi som skal hjelpa i ei krise- Vera i psykisk balanse ha høve til å setja sitt eige til sides klare å halda seg roleg i kaotiske situasjonar vera tydeleg på eiga rolle, grenser og kompetanse kunne arbeida i team og støtta seg til andre sin kompetanse. 16
Ansvarslinja for kriseteamet må vera klar og eintydig i kommunens beredskapsplan. Kven aktiverer teamet? Når? Varsla og gi informasjon til leiar av kriseteamet om hendinga Kalla inn kriseteamet. Loggføre deltakarane og tidspunkt for frammøte Etablere kontakt med politiet og KKL Skaffe oversikt over hendinga, tal involverte (evt tal skadde eller døde) og den aktuelle situasjonen i hjelpeog redningsarbeidet skaffe oversikt over evt trong for tolk vurdere innkalling av ekstra personell for krisehandtering (Varslingslister) fordela oppgåver og iverksetja tiltak i akuttfasen. Direkte kontakt med dei ramma, samt mobilisera nettverket deira koordinera og loggføra, kven har gjort kva i den akutte fasen av krisa? 17
Vurdera trong for pårørandesenter, oppretting av krisetelefon og eventuelt informasjon på egna nettside, saman med politiet/kkl syta for gode rapporteringsrutinar og samarbeid mellom dei ulike aktørane i hjelpearbeidet laga plan for oppfølging av dei kriseramma etter akuttfasen Pårørendesenter/senter for overlevande Oppretting av pårørandesenter og telefon for pårørande er politiets oppgåve, men hjelp til drift vil kunne vera ei sentral oppgåve for det kommunale psykososiale kriseteamet Som ein hovudregel bør senter for pårørande/etterlatte og senter for overlevande vera fysisk skilde, dei har ulike behov Ved ulukker som rammar eit lokalsamfunn bør ein også ha plan for korleis ein skal ivareta skuleelevar og barn i barnehagar, samt foreldre og tilsette. 18
Etter akuttfasen- overføra dei kriseramma til dei ordinære hjelpeinstansane i kommunen. Sikre at det ordinære tenesteapparatet følgjer opp tiltak, vidare tilvising osb avslutta og evaluera det akutte hjelpearbeidet, inkludert gjennomgang av hjelpepersonellets/kriseteamets arbeid Avlastningssamtale og seinare debriefing med innsatspersonell, evt med ekstern hjelp. Ivareta innsatspersonell Kort avlastningssamtale før innsatspersonell går frå kvarandre. Gjennomgangen kan omfatta både tekniske og stressrelaterte tema. Det er viktig at innsatspersonell som opplever seg spesielt traumatiserte, ikke vert sende heim åleine, men har nokon hjå seg. Før alle reiser heim, bør det avtalast tidspunkt for å møtast til meir grundig gjennomgang av hendinga 19
Element i debriefing gjennomgå vanlege reaksjonar etter slik innsats gjennomgå innsatsen med diskusjon om kritiske punkt. Leiar av innsatspersonellet bør gjera dette saman med ein rettleiar understreka at ved akutt innsats er mykje uvisst. I ettertid ser ein ofte ting som kunne vore gjort annleis, men det betyr ikkje at ein har gjort ein dårleg jobb. Kommunisera om emosjonelle påkjenningar og meistring av dette kommunisera rundt ulik meistringsstil hjå innsatspersonellet. Visa respekt og støtte for kvarandre kommunisera om uheldige meistringsmåtar (isolere/avverge, bruk av ulike stimulantia) gi ros for godt arbeid ved større katastrofar og/eller langvarig innsats er merksemd frå leiinga ekstra viktig. Media Befolkninga har krav på og trong for info Ved kriser ligg informasjonsansvaret hos leiarane i kvart ansvarsområde i forkant klargjera kven som skal uttala seg til media, samsvar i bodskapen Under redningsaksjonar bør alle spm kanaliserast til politi (LRS) For kommunen er ordførar mediekontakt 20
Media har ikkje rett til eller krav på informasjon om dei ramma sitt privatliv eller personlege reaksjonar Obs pressa sin «vær varsom plakat». Når dei ramma stiller seg til disposisjon for media, bør dei ha rådført seg med familie eller ressurspersoner Vurder å aktivt skjerma barn og unge i skular og barnehagar Administrative og organisatoriske forhold ved krisearbeid Sentrale aktører Organisering av kommunal beredskaps- og krisehandtering Om psykososiale kriseteam Helsefaglege vurderingar v/ Anna 21
22