Eidefossen kraftstasjon
BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen årlig ca. 10 GWh. Kraftmengden er den samme som vi i dag bruker i 400 eneboliger. Den første strømmen ble levert på et linjenett fra Vågåmo til Otta. Gamle Eidefossen kraftstasjon fotografert rundt 1980 I 1942 ble den første kraftstasjonen i Tessa, Nedre Tessa, satt i drift. I 1953 ble Midtre Tessa satt i drift, og i 1956 Øvre Tessa. I 1945 var linjenettet bygd ut slik at det ble levert strøm til de samme kommunene som i dag. Det var først i 1983 at nye Eidefossen kraftstasjon ble satt i drift og den kostet 74 millioner kroner. Den nye kraftstasjonen ble bygd på sørsida av Ottaelva ved Eidefossen, slik at man best mulig fikk utnyttet det 16 meter høye fallet i fossen.
I 2004 ble den nye inntaktsdammen med to luker satt i drift, noe som medførte en økning av fallhøyden til 19 meter. dag produserer Eidefossen kraftstasjon 85 GWh i året. Det er kommunene Lesja, Dovre, Sel, Vågå og Lom som eier A/S Eidefoss med 20% av aksjene hver. Tilsammen produserer våre fire kraftverk i løpet av ett år nok strøm til 15.000 eneboliger. Nye Eidefossen kraftstasjon
INNTAKSLUKE 7 X 7,5 m Manøvreres hydraulisk 350,5 MOH INNTAKSKANAL 346,1 MOH STRØM AV VANN VAREGRIND 10 x 10 m Oppbygd av 96 vertikale staver med innbyrdes avstand 8 cm Isolert fra jord Tilkoblet tinetransformator på 280 kw Holdes ren med grindrensker TURBIN Kaplanturbin med ytelse 12,5 MW og løpehjulsdiameter 3.500 mm. Totalvekten er 125 tonn. Rotasjonshastighet 176,5 o/min. Eidefoss bruker vann til å produsere strøm. I Ottadalen er vi så heldige at vi har mye vann. Mye av vannet skyldes snø- og bresmelting fra Jotunheimen og fjellområdene lenger nord i dalen. Derfor er det også slik at vannføringen er mye større om sommeren enn om vinteren. 315 MOH GENERATOR Trefase synkrongenerator med ytelse 14 MVA og generatorspenning 6 kv. Rotoren har en diameter på 4.770 mm og den veier 77 tonn. SUGERØRSLUKE 9 x 6,4 m Manøvreres ved hjelp av en vinsj. EIDEFOSSEN KRAFTSTASJON 332,4 MOH Eidefossen går for fullt i sommerhalvåret, og på halv ytelse om vinteren. Turbinen kan maksimalt ta imot en vannmengde på 95 kubikkmeter per sekund. Til sammenligning er det 375 kubikkmeter i et svømmebasseng på 10 x 25 meter, og det vil fylles på fire sekunder med denne vannmengden.
Otta er en flomelv hvor vannføringen øker dramatisk om sommeren. I juli 1997 var vannføringen ved Lalm omtrent 1.000 kubikkmeter i sekundet. Om vinteren er vannføringen under 50 kubikkmeter i sekundet. Flomstøtta like nord for Lalm viser hvor høyt vannet har stått under tidligere storflommer. Som du kan se av tegningen, blir vannet ført inn i en inntakskanal der vannet er på samme nivå som i inntaksdammen. Deretter renner vannet gjennom en varegrind som hindrer tre, kvister eller annet i å komme inn i turbinen. Om vinteren kan varegrinden varmes opp slik at den ikke iser igjen. Fordi det er høydeforskjell mellom inntakskanalen og turbinen, vil vannstrømmen sørge for at turbinen går rundt. Dette gjør at energien i vannet blir gjort om til rotasjonsenergi på akslingen mellom turbinen og generatoren. Kort sagt kan vi forklare det hele slik: vannet (den potensielle energien) omdannes først til hastighet i turbinen (kinetisk energi), turbinen sørger for at rotoren går rundt og generatoren omdanner energien til elektrisk strøm (elektrisk energi).
STRØM FRA OSS I Eidefossen produserer vi 85 GWh i året, som fordeler seg med 40 GWh om vinteren og 45 GWh om sommeren. Det er vannføringen i elva som bestemmer hvor mye som kan produseres, og sommerproduksjonen er derfor størst fordi Ottaelva har større vannføring om sommeren enn om vinteren. Vannet som produserer strøm i Tessa- kraftstasjonene, kommer fra vannmagasinet Tesse. Magasinet er helt fullt sent på høsten og det tappes gradvis ned i løpet av vinteren, for at vi skal kunne produsere mest strøm i den perioden av året hvor forbruket er størst. I mai er magasinet tomt, og det fylles opp igjen av snø- og bresmelting i løpet av sommeren.
På denne måten produserer Eidefoss strøm ved hjelp av en fornybar ressurs altså vannet. I Ottadalen finnes det flere regulerte vann som brukes til kraftproduksjon. I det samme øyeblikk som strømmen produseres i kraftstasjonen, blir den fraktet ut til alle oss kunder ved hjelp av et linjenett. For at minst mulig skal tapes underveis, transporteres strømmen på høyspentlinjer. Før strømmen kommer inn i huset vårt, blir spenningen redusert ved hjelp av en transformator, og når du måler spenningen i en stikkontakt hjemme hos deg, er den ca. 230 volt. et gårdsbruk eller en bedrift. Til sammen har Eidefoss et linjenett på ca. 2.700 km hvor det er tilknyttet ca. 1.100 transformatorer. Om vinteren kan sterk vind eller kraftig snøvær føre til at strømmen blir borte, fordi det oppstår feil i linjenettet. Sommerstid kan årsaken være tordenvær. Vi bor i et område av landet med stabilt innlandsklima, og det er derfor sjelden at strømmen er borte. Eidefoss forsyner omtrent 13.000 kunder innenfor kommunene Lesja, Dovre, Sel, Vågå og Lom med strøm. Med kunde mener vi for eksempel et bolighus,
STRØM TIL DEG De fleste av oss tenker nok ikke over hva vi bruker strømmen til og hvor mye vi bruker. Dersom du tok deg tid til å lage ei liste over alt i huset ditt som går på strøm, ville du sikkert bli overrasket over hvor lang listen ble. I et bolighus bruker vi 60 % av det årlige energiforbruket til oppvarming, 20 % går med til å lage varmt vann og 20 % brukes til resten. Med resten mener vi lys, komfyr, kjøleskap, fryser, TV, vaskemaskin, tørketrommel, oppvaskmaskin, hårfønener...
I sikringsskapet, der hvor strømmen kommer inn i huset, sitter måleren som brukes til å finne ut hvor mye strøm (kwh) du bruker. Hvis du noterer tellerstanden på måleren hver mandag, kan du finne ut hvor mange kwh du brukte siste uken ved å trekke tallene fra hverandre, og du kan dessuten finne ut hvor mye (kw) som har stått på i gjennomsnitt hele uken. Eksempel: Dersom tellerstanden 1.april er 87634 og tellerstanden 8. april er 88222, så har du brukt 588 kwh siste uka. I gjennomsnitt har det stått på 588/(24x7) kw = 3,5 kw Strømmen er et nyttig hjelpemiddel i hverdagen vår, men den kan også være farlig. Det kan tenkes at du har fått strømmen, og da vet du hvor ubehagelig dette er. I verste fall kan en miste livet av å komme i berøring med strømmen. Derfor er det viktig at du tar kontakt med en elektriker dersom noe er ødelagt eller dersom du skal gjøre noe med den elektriske installasjonen i huset ditt.
LITT OM STRØM Elektrisk strøm er energi som produseres i en kraftstasjon (for eksempel en vannkraftstasjon), og som sendes ut til bolighus, hytter, gardsbruk og bedrifter ved hjelp av et linjenett (høyspent og lavspentlinjer). Vi bruker strøm til mangt som omgir oss i hver-dagen lys, komfyr, TV, kjøleskap, varmtvannsbereder, oppvarming. og mye mer. Enheten som normalt brukes til å måle strøm er kwh (kilowattime) kwh står for kilowattime. En kwh er det samme som 1.000 watt - W - i en time, det tilsvarer varmen fra en 60 W lyspære i 17 timer. MWh står for megawattime. En MWh er det samme som 1.000 kwh. Årlig strømforbruk i en gjennomsnittlig enebolig er 20-25 MWh. GWh står for gigawattime En GWh er det samme som 1.000 MWh. Middels årsproduksjon i alle kraftstasjonene til Eidefoss er 369 GWh. TWh står for terrawattime. En TWh er det samme som 1.000 GWh. Middels årsproduksjon i alle kraftstasjonene i Norge er ca 120 TWh. Vi snakker også om effekten, eller styrken på strømmen. Effekt betyr energi per tidsenhet (kraft). kw er den enheten som normalt brukes for å måle effekt.
kw står for kilowatt. En kw er det samme som 1.000 W. Det tilsvarer styrken fra 25 stk 40W lyspærer som står på samtidig. MW står for megawatt. En MW er det samme som 1.000 kw. Maksimal belastning i Eidefoss sitt nett den 15.12.1999 var 84,2 MW. Summen av alle kraftstasjoner i Norge er ca 28.000 MW.
A/S Eidefoss, Postboks 160, 2680 Vågå. Tlf. 61 23 82 00 firmapost@eidefoss.no www.eidefoss.no Layout/originalarbeid: Visus, Lom