CHARM. Research Centre for Habilitation and Rehabilitation Models and Services



Like dokumenter
CHARM. Research Centre for Habilitation and Rehabilitation Models and Services

Sentrale problemstillinger ved brukermedvirkning erfaringer fra rehabiliteringstjenesteforskning. Marit Kirkevold, Leder

Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt. Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO

Jeanette H. Magnus, Leder Institutt for Helse & Samfunn, Uio og Kari Sletnes, Avdelingsdirektør/kommuneoverlege, Oslo kommune

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

CHARM og habiliteringsforskning

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra idé til prosjekt: Forskning på Avdeling voksenhabilitering Ahus Inspirasjon fra Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 2012

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse

STRATEGIPLAN RHABU. -en regional kompetansetjeneste innen barnehabilitering i Helse Sør-Øst

Organisering og evaluering av effektive rehabiliteringstilbud

STRATEGIPLAN RHABU. en regional kompetansetjeneste innen barnehabilitering

Konsortieavtale. Mellom. Universitetet i Oslo. Konsortiedeltager i Research Centre for Habilitation and Rehabilition Models and services (CHARM)

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Anne-Stine Røberg Stipendiat/ Fag- og forskningssykepleier HiOA/ Sunnaas sykehus HF. Er det en sosial vending i norsk rehabiliteringspolitikk?

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Koordinerende enhet (KE) Individuell plan (IP) Koordinator

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Nasjonale krav og føringer

Gjennomføre ulike tiltak som skal gi kompetanseheving og eventuelt endret praksis i HABU på følgende prioriterte områder:

Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Delavtale 02 samarbeid om koordinerte tjenester

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Organisering av forskningsnettverk i Helse Vest Hva kan et forskningsnettverk bidra med?

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

"7"1,111::) s "N og kornamnene

Koordinerende enhet for rehabilitering og habilitering (KE) Status per 12. november 2013

Tema: Rehabilitering

Rehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Nasjonalt fagråd for Arbeid og helse

Rehabilitering av voksne med CP

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Hjernehelse. Free images

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

ÅRSPLAN Kunnskapsformidling og kompetansebygging Basiskurs i habilitering og 2. april 3. september 4. og 5. november

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Habilitering og rehabilitering

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten: To verdener,- eller kanskje ikke?

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Møte prosjektgruppe og regionale koordinatorer

Ansvars- og oppgavefordeling på rehabiliteringsområdet

Hvordan jobbes det med IP i Steinkjer kommune. Eva Heggstad Aas og Grethe Iren Hansen Aarsund

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Langtidsplan for forskning Sunnaas sykehus HF

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg

Mål 2018 Mål

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Samarbeidsavtale. for NMK-samarbeidet. -en del av. : Nasjonal kompetansetjeneste for SJELDNE DIAGNOSER

Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. «Hele barnet i fragmenterte systemer» Kirkenes

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård

Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen.

«Rettighetsvurdering av henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten»

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Marie Solvik

KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER «PROGRESSIVE NEVROLOGISKE SYKDOMMER»

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI

STRATEGI Fremragende behandling

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Delavtale 2b Behandlingsforløp for habilitering. Møteplassen 13. september 2012 v/ Kjersti Eide

Styret Helse Sør-Øst RHF 2. februar 2017

KOORDINERENDE ENHET FOR RE-/HABILITERING AHUS

Teknologi relevant for rehabilitering. Rehabiliteringskonferansen 2018 NSH 6.juni 2018

Strategi Kunnskap for bedre psykisk helse. Institutt for psykisk helse. Institutt for psykisk helse, Strategi

Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus

Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

FoU i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene

Møteplass koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Seniorrådgiver/ergoterapeut Sølvi Holmgren

Nord universitet med regionalt fokus. Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

En App for det meste?

Transkript:

CHARM Research Centre for Habilitation and Rehabilitation Models and Services

CHARM Forskningssenter for habiliterings- og rehabiliteringstjenester

Bakgrunn Behov: Styrke forskning på (re)habiliteringstjenester i Norge. En god del klinisk rehabiliteringsforskning Lite tjenesteforskning innen (re)habilitering Mangler sterke, koordinerte, tverrfaglige miljøer som forsker på tvers Forskningsbaserte (re)habiliteringstjenester vil fremme brukernes: Funksjon Deltagelse Livskvalitet Utfordringer: Samhandling på tvers av nivåer og sektorer Effektive, forskningsbaserte modeller for samhandling mangler innen (re)habilitering

Hensikt Forskningssenter for (re)habiliteringstjenester skal: Øke forskning på feltet Ha målrettet nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid Gi forskerkvalifisering Samarbeide innen og på tvers av sektorer og med arbeidslivet for å bidra til translasjon/implementering av forskningsresultater

Visjon Bygge opp en sterk kompetanseplattform innenfor (re)habiliteringstjenester og fremskaffe forskning av høy kvalitet på tvers av helsetjenestenivåer og ulike samfunnsområder med implementering av brukernes perspektiv

Veien til å lykkes med visjonen Utvikle kunnskap og metoder om organisering og samarbeidsformer i (re)habilitering Utvikle og evaluere samarbeid mellom tjenestenivåer, ulike sektorer og brukerne Bygge opp tverrfaglig forsker-og forskningslederkompetanse innenfor rehabiliteringstjenesteforskning Etablere et nasjonalt forskernettverk med internasjonalt samarbeid Etablerekunnskapsoversikterover (re)habiliteringsforskningrelevant for organisering av tjenestene Representere en ressursbase og bidra til implementering av modeller og metoder som bidrar til bedret organisering av tjenestetilbudet i (re)habilitering

Organisering Oppdragsgiver: Forskningsrådet Prosjektansvarlig: Universitetet i Oslo ved Det medisinske fakultet. Samarbeid mellom: Institutt for Helse og samfunn Institutt for Klinisk medisin

Konsortiedeltakere Oslo universitetssykehus: Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Geriatrisk avdeling Avdeling for voksenhabilitering Barneavdeling for nevrofag Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) Sunnaas sykehus Diakonhjemmet sykehus Nasjonalt revmatologisk kompetansesenter Oslo Kommune, Helse og velferdsetaten

NRRK Styringsgruppen HELSAM Sykvit, Helsefag Økonomi Alm.med Kommuner (OK) HiOA Klin Med-OUS Geriatris. Hab. Rehab. FFO-brukere Sunnaas Leder Adm.støtte Hovedprosjekter Traume Eldre Komplekse funksjonshem. Barn Deltagelse Tema Forløp Samhandling på tvers av helsenivåer Modeller for deltagelse Livsløp Sosiale områder Miliøer (hoved) KM-OUS Sunnaas HELSAM HiOA Kommun. Brukere Kommun. KM-OUS HELSAM Brukere KM-OUS Brukere Kommun HiOA KM-OUS Kommun Brukere NRRK KM-OUS HELSAM HiOA Kommuni. Brukere

Noen valg i oppstartsfasen Bygge på områder med etablert forskning Satse på prosjekter som krever samarbeid fra mellom relevante og involverte miljøer

Prosjekt A: Traume-(re)habilitering Habilitering og rehabilitering forløp, fra tidlige til senere faser og på tvers samfunnssektorer (traumatiske hjerneskader) Sammenligne helse, funksjon og deltagelse etter integrert og konvensjonell traume (re)habilitering, og evaluere den økonomiske nytteverdien av de to modellene For å fremme uavhengig livsførsel og deltagelse, utvikle og evaluere: modeller som fremmer deltagelse blant personer med hjerneskader i den tidlige (re)habiliteringsfasen Modeller som fokuserer på en psyko-educativ tilnærming og mestringsstrategier for de som erfarer problemer I senere faser Modeller for interaksjon mellom individet og hans/hennes relasjoner, sosiale velferd, utdanning og arbeid

Prosjekt B: Eldre med subakutt funksjonssvikt Evaluere effekten av en helhetlig tidlig rehabiliteringsintervention i kommunal regi(men i samarbeid med geriatri i spesialisthelsetjenesten) på helse og funksjon, mestring, innleggelse i sykehus/sykehjem og tilfredshet blant pasienter og pårørende. Evaluere prosessen(rehabiliteringsmodellen) i et bruker-, personale-og lederskapsperspektiv, inklusive samhandlingsmønstre mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. identifisere nøkkelfaktorer som understøtter og/eller hindrer samarbeid mellom brukere og profesjonelle og mellom profesjonelle innen og på tvers av primær-og spesialist sektor. Fritekst... fritekst... fritekst

Prosjekt C: Komplekse funksjonsnedsettelser Beskrive og evaluere spesialisert habilitering og brukermedvirkning hos voksne individer med sammensatte funksjonshemninger Gjennomføre en nasjonal, tverrsektoriell kartlegging og evalueringavtjenestene. Utvikle kvalitetskriterier for komplekse habiliteringstjenester. Utvikle og evaluere fleksible og effektive treningsprogrammer for personaleutvikling for å bedre tjenestenes kvalitet Foreslå strategier for klient-involvering og vurdere ulike strategier gjennom feltforsøk. Fritekst... fritekst... fritekst

Prosjekt D: Barnehabilitering Habiliteringsforløp, tiltak og tjenester for førskolebarn med cerebral parese Vurderesammenhengenmellomkarakteristikavedbarnetog familien, intervensjoner og utfall hos barnet og familien Se spesielt på om mer intensiv habilitering og/eller aktiv involvering av foreldrene i ulike handlinger/tiltak er relatert til bedreutfall. Gjennomføre en kost nytte vurdering, ved å sammenligne kostnadervedulikeintervensjonerog utfallhosbarn og familien.

Prosjekt E: Deltagelse Mål og prosessevaluering på individ-og samfunnsnivåer Identifisere barrierer og faktorer som fremmer inkludering I arbeidslivet for personer med muskelskjelettlidelser Utvikle og evaluere et tilpasset, oppfølgingsprogram med pasientstøtte for å fremme gjenopptagelse av arbeid, til bruk i koordinerte tiltak mellom kommuner, arbeidsplasser og sykehus

Projekter 2011 2012 2013 2014 2015 Traume x x x *Nye prosjekter- senior forsk Eldre Forbered. x x *Nytt prosjekt-postdoc fase Habilitering Forbered. fase x x x Barn Forbered. x x x *Nytt prosjekt Deltagelse Forbered. x x x Helseøkono. x x x x x Andre 2011 2012 2013 2014 2015 aktiviteter Seminarer xx xx xxxx xxxx xxxx Kartlegginger x x x x PhD kurs x x x Nettverk x xx x xx x

Internasjonalt vitenskapelig råd Marjolijn Ketelaar, Associate professor Utrecht Berth Danermark, professor, Helseakademiet Ørebro Katharina Sunnerhagen, MD, professor, Gøteborg Marion Walker, OT, professor, Nottingham Derick Wade, Professor of Neurological Rehabilitation, Oxford Centre for Enablement

Hvor langt er vi kommet? Etablert i Institutt for helse og samfunn Signert Konsortieavtaler Etablert prosjektgruppene Ansatt: Senterleder, Koordinator 2x Postdoktorstipendiater i gruppe A 1x Stipendiat i gruppe B 1x Stipendiat i gruppe D Under ansettelse: Stipendiat i prosjekt C Forskerstilling i prosjekt E

Hvor langt er vi kommet? Brukerrepresentasjon i alle prosjektgruppene (LTN, Psykiske lidelser, Norges revmatikerforbund, CP foreningen, eldre/prosjekt B) Almennlegene Møte med bydelsoverlegen i Oslo mhp samarbeid Innledet samarbeid med Avdeling for almennmedisin, v/jørund Straand som inkluderes i prosjektgruppen for prosjekt B Planlegger samarbeid om postdocsøknad for prosjekt Hjemmerehabilitering for eldre, Inger Johansen) Prosjekt B i samhandling med fastlegene Sentral koordinerende enhet Utfordret mhp bruk av Charm

Jobber med rehabiliteringssenter ved OUS som inkluderer koordinerende enhet ved OUS Gruppe E: Utvikle prosjekter som bygger på HIOAs samarbeid mot arbeidslivet og NAV Gruppe C: Jobber i forhold til Skole og utdanning

Arbeider med informasjon om senteret Norske og Engelske internettsider Interaktivt nettforum for dynamisk informasjonsutveksling Innhenting av impulser til utvikling av senteret Arbeider med å utvikle nettverk og samarbeid

Samarbeid Bredt inkluderende nettverk, men samtidig bidra til kvalitetsheving Gjensidig ideutveksling Bistå med opplæring gjennom kurs, seminar, konferanser, osv. Utvikle prosjekter sammen Samarbeid i forskningssøknad Bistå med kompetanse Dialog med relevante forskningsmiljøer

Våre styrker Forskningsmetode, utdanning og klinisk fundament På tvers av nivåer og profesjoner Ligger til rette for implementering Brukermedvirkning Organisatorisk Faglig

CHARM nettside http://www.med.uio.no/helsam/forskning/grupper/charm/)