NØDHJELP I VERDENS FARLIGSTE LAND

ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 03/2010 KR. 79 NØDHJELP I VERDENS FARLIGSTE LAND Mens norske soldater med skuddsikre vester og skarpladde våpen bygger skoler i land som Afghanistan, er norske hjelpearbeidere kun beskyttet av sin egen nøytralitet. COLOMBIA Indianere fordrives PAKISTAN De usynlige kvinnene MIDTØSTEN Bulldosere mot palestinske bønder ISSN 1891-2230 RETUR UKE 02 48 02 7 090023 291007

Vi vil gjøre en forskjell Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 135 000 medarbeidere i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur. Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot hva samfunnet trenger. På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial både på kort og lang sikt. Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og rådgivning. Våre 135 000 ansatte verden over 1 500 i Norge har et sterkt fellesskap bygget på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.no

Innhold 0310 PERSPEKTIV ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 06 KRONIKK Statsminister Jens Stoltenberg mener at både nødhjelpsinnsatsen og respekten for humanitær rett må styrkes. 24 PAKISTAN I Pakistan kjemper de usynlige kvinnene en daglig kamp for å overleve blant menn. 32 PROFILEN: BARBARA HENDRICKS Ambassadør for verdens flyktninger i 20 år. 36 MIDTØSTEN Israelske soldater bruker bulldosere i fordrivelsen av palestinske beduiner på Vestbredden. 40 COLOMBIA Krigshandlinger og kampen om koka og gull fordriver Indianere og minoriteter. 52 TV-AKSJONEN 24. oktober går startskuddet for verdens største dugnad. FOTO: Scanpix 60 FNS KVINNESATSING FN har satset ti år på kvinner, men lite er oppnådd. 12 VERDENS FARLIGSTE LAND Under ekstreme sikkerhetsforhold forsøker hjelpearbeidere å nå fram med nødhjelp i verdens farligste land. PERSPEKTIV 3

Leder Når hjelpen trues n Internasjonale hjelpeorganisasjoner slår alarm, fordi blant annet krighandlinger, politisering av hjelpen og byråkratiske hinder stadig gjør det vanskeligere å nå fram med hjelp til de som trenger den mest. Det humanitære rommet skrumper inn. I Afghanistan har hjelpeorganisasjonene nå kun tilgang til mindre enn halvparten av landet. Dette er uakseptabelt i et land hvor ett av fem barn dør før de fyller fem år. n En solfylt og varm augustdag i år kjører en kolonne med hjelpearbeidere fra den amerikanske hjelpeorganisasjonen International Assistance Mission (IAM) på landeveien i Badakhshan-provinsen i det nordlige Afghanistan. De er på vei til nok en landsby som mangler helsetilbud. De aner ingenting om at de er under oppsyn av væpnede Taliban-opprørere. Ifølge magasinet Bistandsaktuelt, som har snakket med en talsmann for Taliban, ignorerer IAM-bilene oppfordringen om å stoppe. De væpnede opprørerne åpner så ild. n Når lyden fra maskingeværene har stilnet, ligger ti blodige lik inne i de hvite bilene. Seks amerikanere, to afghanere, en tysker og en brite. Taliban-legger til at de fant bibler i bilene. Noe som ifølge Taliban viser at de ikke var hjelpearbeidere, men misjonærer. n Ti nye drepte hjelpearbeidere føyer seg inn i en lang rekke drap og utgjør en dyster statistikk. I 2008 ble 122 hjelpearbeidere drept på jobb i Afghanistan. I fjor var tallet 102. For Flyktninghjelpen og hjelpeorganisasjonene er tallene lang mer enn statistikk. Dette er blitt hverdagen til alle de mange tusen hjelpearbeiderne, som hver dag forsøker å nå fram med hjelp og skape positiv utvikling i det krigsherjede landet. n En rekke forhold har vært med å gjøre hverdagen farligere for de som driver nødhjelp i et av verdens farligste land: Hjelpen politiseres og hjelpearbeidere oppfattes i større grad som en part i konflikten. Dette skyldes i stor grad at nødhjelp og bistand i større grad utføres av militære for å vinne hearts and minds. Når amerikanske og norske soldater gir nødhjelp foretar de en livsfarlig sammenblanding av militær og humanitær innsats. Således blir det vanskelig både for lokalbefolkningen og opprørsgrupper å skille mellom nøytral humanitær hjelper og militære fiender eller okkupanter. n I tillegg til å forverre sikkerhetssituasjonen for hjelpearbeidere er norske styrkers humanitære innsats både feilaktig, dyr og bidrar til korrupsjon. Hadde Ola og Kari visst at norske soldater distribuerte TV-apparater til afghanske landsbyledere for å skaffe seg lojalitet, ville norske skattebetalere krevd at pengene ble brukt langt mer effektivt. n Hjelpeorganisasjonene må stadig gjenta advarslene om at de internasjonale styrkenes strategi hindrer hjelpearbeidere med å nå fram med effektiv hjelp til de som trenger det mest. Men også hjelpeorganisasjonene må ta sin del av ansvaret. De må i langt større grad tilstrebe nøytralitet og opptre på en måte som gir dem respekt og tillit hos lokalbefolkningen. Hjelpen politiseres og hjelpearbeidere oppfattes i større grad som en part i konflikten. Perspektiv er et utenriksmagasin fra Flykninghjelpen. Flyktninghjelpen ble stiftet i 1946 og er i dag Norges største humanitære organisasjon med 2600 ansatte i over 20 land. Utgiver Flyktninghjelpen Postboks 6758 St. Olavs Plass 0130 Oslo www.flyktninghjelpen.no Ansvarlig redaktør Erik Giercksky Redaktør Roald Høvring roald.hovring@nrc.no Redaksjonssjef Erik Tresse Redaksjon Eirik Christophersen Richard Skretteberg Harriet Rudd Olaf Gunnar Alteren Rolf A. Vestvik Gunhild Forselv Kaja Haldorsen Distribusjonsansvarlig: Naweed Ahmed naweed.ahmed@nrc.no Annonsesalg MediaTeam Tlf. 22 09 69 19 Design Teft Design as Trykk Gamlebyen Grafiske Opplag 45 000 For spørsmål om Flyktninghjelpens arbeid, kontakt kommunikasjonssjef Rolf A. Vestvik rolf.vestvik@nrc.no Perspektiv er trykket på G- Print, som står på listen over miljømerket papir og er EMASgodkjent. Det benyttes naturgass i produksjonen, og opplagene fraktes i container på tog. Trykkeriet er Svanemerket. 4 PERSPEKTIV

HJELPE 43 mill. mennesker er på flukt fra krig. Millioner får ikke hjelp. Pengene fra TV-aksjonen skal gå til å hjelpe dem. Støtt TV-aksjonen NRK 24. oktober På flukt fra krig. BLI BØSSEBÆRER RING 02025 WWW.TVAKSJONEN.NO FOTO: ESPEN RASMUSSEN/VG/PANOS PICTURES DU KAN

Kronikk STATSMINISTER JENS STOLTENBERG For å hjelpe mennesker i nød må vi ha systemer som sikrer at hjelpen når raskt frem til de som trenger den mest. Forsvar det humanitære rom Viljen til å hjelpe mennesker i nød stikker dypt hos det norske folk. Det er den årlige TV-aksjonen et klart tegn på. Solidariteten er stor, også når mennesker lider som følge av naturkatastrofer eller konflikter. Det er bred politisk enighet om å opprettholde et høyt nivå på utviklingshjelpen og humanitær bistand. Det er jeg glad for. Men bare å gi penger er ikke nok. MED LIVET SOM INNSATS Dessverre ser vi at det ofte legges hindringer i veien for nødhjelp. I Somalia er det nå så risikabelt å oppholde seg, at mange humanitære organisasjoner har måttet trekke seg ut. De frivillige organisasjonene og FN har store utfordringer knyttet til tilgang til de mest utsatte gruppene og områder i Sudan, ikke minst i Darfur. Myndighetenes beslutning om å kaste ut 13 frivillige organisasjoner, herunder Flyktninghjelpen, i 2009, fikk umiddelbare konsekvenser for det humanitære arbeidet i Sudan. I mange land vil noen enten det er myndighetene eller væpnede grupper - prøve å utnytte bistanden til egne politiske mål. Noen tyr til og med til vold for å stoppe den. Statistikken over antall drap, overfall og bortføringer av humanitære medarbeidere forteller oss at situasjonen er blitt verre. Mange, også nordmenn, opptrer med livet som innsats. DET HUMANITÆRE ROM Tilgangen til de som rammes av kriser forutsetter det vi kaller respekt for det humanitære rom og de humanitære prinsipper. I forsvaret for det humanitære rom jobber vi langs mange spor. Beskyttelse av sivile i konflikt er ett viktig spor. Dessverre ser vi at skillet mellom sivile og stridende utviskes og at sivile blir ofre for krigføring eller konflikter mellom væpnede grupper. Også her er statistikken foruroligende, enten det gjelder drepte i Afghanistan eller voldtatte kvinner i DR Kongo. Voldtekt og mishandling er en egen form for krigføring som later til å tilta. Derfor er ansvarliggjøring og strafferettslig forfølging av overgripere ett av flere mål for norsk humanitært diplomati. Hjelp til kvinner som har vært utsatt for slike brutale overgrep og arbeid for å øke kvinners deltakelse og innflytelse, er et annet. Barn er i en særstilling når det gjelder sårbarhet. Derfor har regjeringen vært en pådriver for sikkerhetsrådsresolusjoner som vektlegger beskyttelse av barn i konflikt. Av samme grunn støtter Norge UNICEF i oppgaven med å påse at resolusjonene etterleves. INTERNASJONALT ANSVAR Et annet spor er kravet om respekt for humanitærretten blant stater og ikkestatlige aktører. Krigens folkerett, flyktningkonvensjonen og menneskerettighetskonvensjonene gir i dag et godt vern mot overgrep. Problemene oppstår når de ikke overholdes, eller mistolkes bevisst. Det er det viktig å påtale, og det gjør vi. De færreste land er ufølsomme for internasjonalt press. Inntil nylig var humanitær bistand i stor grad å forstå som hjelp i etterkant av naturkatastrofer og konflikter. Norge har vært en pådriver i det internasjonale arbeidet for å forebygge humanitære lidelser. Regjeringen har jobbet for og lykkes med å få på plass et forbud mot klasevåpen en våpentype som rammer blindt og har helt uakseptable humanitære konsekvenser. Sammen med minekonvensjonen, vil klasevåpenforbudet spare tusenvis av uskyldige menneskers liv ikke minst barn. Dette arbeidet vil bli videreført som ledd i arbeidet med humanitær nedrustning. Også Norges internasjonale innsats for bedre mødrehelse og reduksjon i barnedødeligheten er en investering i forebygging. UUNNVÆRLIG PARTNER Det humanitære rom må forsvares på mange fronter. For regjeringen er dette et tema når vi representerer Norge i FN, i politiske samtaler med ledere fra andre land, og når vi deltar i andre internasjonale organisasjoner. Men for å lykkes er vi avhengig av den innsatsen de frivillige organisasjonene legger ned. Her er en organisasjon som Flyktninghjelpen en uunnværlig partner. Med sine mange og gode samarbeidsrelasjoner til FN øver Flyktninghjelpen stor innflytelse. Med høy troverdighet kan Flyktninghjelpen drive talsmannsarbeid for en stor og sårbar gruppe, nemlig mennesker på flukt. Og gjennom solid og kompetent programvirksomhet i de fleste konfliktområder kan Flyktninghjelpen dra nytte av den store tillit man har opparbeidet seg til beste for flyktninger og internt fordrevne. Jeg føler meg trygg på at bidragene til årets TV-aksjon er i gode hender og når frem til de som er på flukt fra krig og konflikt. n 6 PERSPEKTIV

PERSPEKTIV 7

Brennpunkt 1 2 3 4 Mosambik: Opprør mot høyere priser på brød og bensin. Irak: Uro etter USAs tilbaketrekking. Kashmir: Portforbud innført etter anti-indiske protester. Pakistan: Bølge av selvmordsangrep utført av pakistanske Taliban. 1 2 4 3 FOTO: Scanpix MOSAMBIK OPPRØR Et titalls mennesker er drept og flere hundre såret etter at det brøt ut opptøyer i hovedstaden Maputo i slutten av august. Folk protesterer blant annet mot de økte prisene på brød og bensin. Flere butikker er blitt plyndret og politiet har åpnet ild med skarp ammunisjon for å roe gemyttene. Myndighetene frykter at uroen kan spre seg til andre byer. Prisøkningen på brød har vært på over 30 prosent. Dette skyldes i stor grad tørke og Russlands avgjørelse om å stoppe eksporten av hvete på grunn av sommerens omfattende branner. Til tross for at Mosambik har en av Afrikas hurtigst voksende økonomier, har ikke landet klart å reise seg etter borgerkrigen som endte i 1992. Fattigdom er utbredt og skillet mellom de rike og fattige øker. IRAK EXIT USA 19. august, nesten to uker før fristen president Barack Obama hadde satt, hadde de siste amerikanske kampstyrkene forlatt Irak. I kjølvannet av det som skulle markere slutten på krigen i Irak fulgte en rekke selvmordsangrep i ulike deler av landet. Bare de tre siste ukene etter tilbaketrekkingen av de amerikanske styrkene ble over 100 sivile drept i ulike selvmordsaksjoner. Mange mener at volden nå vil øke i Irak og mange, inkludert seks av ti irakere, mener at den amerikanske tilbaketrekningen kommer for tidlig. FOTO: Scanpix 8 PERSPEKTIV NR. 02.2010

1 250 SIVILE DRAP I AFGHANISTAN: 1 250 sivile ble drept og nærmere 2000 såret første halvår i år. Dette er en økning på mer enn 30 prosent drepte fra året før. KILDE: FN (UNAMA) 30% FLERE DREPTE SIVILE 1. HALVÅR 2006 2007 2008 2009 929 1523 2118 2412 PAKISTAN TALIBAN-TERROR Pakistan har de første åtte månedene av 2010 opplevd en bølge av selvmordsangrep, hovedsakelig utført av pakistansk Taliban (Tehrik-e-Taliban Pakistan). Fram til 9. september er 757, de fleste sivile, drept i slike angrep. I januar annonserte den pakistanske hæren at den ikke ville innlede noen nye offensiver mot Taliban. Opprørsbevegelsen utalte etter de første ukene av flomkatastrofen at de ville avstå fra angrep i de flomrammede områdene. Nå ser det imidlertid ut til at Taliban er back in business. Den første uken av september ble over 100 mennesker drept i ulike selvmordsangrep. 6. september tok Taliban på seg ansvaret for et selvmordsangrep på en politistasjon nordvest i landet. KASHMIR PORTFORBUD Det er innført portforbud i Srinagar, hovedstaden i den indisk administrerte delen av Kashmir, etter voldsomme opptøyer med flere drepte. De tre siste månedene er mer enn 70 sivile drept. De aller fleste er blitt skutt eller slått i hjel av politiet eller indiske paramilitære grupper. Portforbudet gjelder også for tre andre byer. De anti-indiske protestene har pågått siden midten av juni, da en 17 år gammel gutt ble skutt av politiet. Kashmir er delt mellom India og Pakistan. 60 prosent av befolkningen i indisk Kashmir er muslimer. Her har muslimske separatister siden 1989 økt sin motstand mot det indiske styret. Enkelte kjemper for uavhengighet, mens andre ønsker å bli en del av Pakistan. India anklager Pakistan for å støtte separatistene med våpen. Over 47 000 mennesker har mistet livet i den 20 år lange konflikten i indisk Kashmir. FOTO: Scanpix FOTO: Scanpix PERSPEKTIV NR. 02.2010 9

INTERVJU Ine Eriksen Søreide Det er ikke selve størrelsen på Norges bistandsbudsjett som er det avgjørende, men hvordan den enkelte kronen brukes, sier Ine Eriksen Søreide. Større fokus på bistand TEKST: Kaja Haldorsen Vi må simpelthen ha en debatt om hvordan vi skal legge utviklingshjelpen vår til rette, slik at den kommer best til nytte, sier 34-åringen, som leder Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité. Høyrepolitikeren stod overfor en bratt læringskurve da hun etter fire år som leder i Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen overtok utenriks- og forsvarskomitéen i fjor. Den ene dagen innvier du et nytt Hercules-fly, dagen etterpå fører du samtaler med humanitære organisasjoner i Kabul eller Oslo. Fagfeltet er bredt og man møter ekstremt varierte spørsmål og problemer. Hva som kanskje skiller vår komité fra de andre, er det nære samarbeidet vi har både med regjeringen og departementene. Det skyldes jo at det er svært viktig at man er enig om de lange linjene i utenrikspolitikken, ikke minst for et lite land som vårt. Det er bare slik vi kan skaffe oss det handlingsrommet vi trenger, sier Eriksen Søreide. n n Noe så enkelt som å bygge en skole kan være en politisk handling i et land som Afghanistan. MÅ PRIORITERE Det er imidlertid ikke bare arbeidsformen som skiller de to komiteene. Mens hun var en ivrig pådriver for å øke forskningsbudsjettet, er hun ikke fullt så opptatt av den nøyaktige prosentandelen bistandsbudsjettet utgjør av bruttonasjonalinntekten. En fordomsfri debatt om hvordan vi innretter utviklingshjelpen må bygge på den faktiske effekten den har, og det betyr at vi må evaluere hvor virksom den delen av u-hjelpen som går gjennom FN og multilaterale organer egentlig er. Vi må ha kunnskap om hvilke organisasjoner som fungerer som de skal og som kan få økt sine bidrag og hvilke vi eventuelt bare bør kutte bidrag til. Det betyr selvsagt også at slike evalueringer må utføres jevnlig. Vi må prioritere, og vi må prioritere riktig. Siden Norge jevnt har ligget høyt med hensyn til hvor mye penger vi bruker på bistand, er det ikke avgjørende å kjempe for et bestemt prosentmål. Det er hva og hvordan vi bruker pengene som er avgjørende. I tillegg til at vi som sagt ser nøye på hvordan midlene våre blir brukt av de internasjonale organisasjonene, må vi kutte drastisk i hvor mange land vi gir bistand til. I 2010 gikk bistandsmidlene våre til 110 land! Det er alt for mange. Vi må fokusere hjelpen. Og det må vi gjøre ved å yte der vi har kompetansen, det er bare slik bistanden vår kan bli mest mulig effek- 10 PERSPEKTIV

REALIST: - Norge må ha et realistisk og nøkternt syn på hvilken rolle vi kan spille i internasjonale spørsmål, sier Ine Eriksen Søreide. Foto: Scanpix. tiv. Vi må være villige til å redusere antall mottakerland, og heller bruke mer penger der behovet er størst. Det er altså mulig å bruke akkurat like mye penger som i dag, men fordelt på langt færre land. VÆRE REALISTISKE I tillegg må vi selvsagt ha et realistisk og nøkternt syn på hvilken rolle vi kan spille i internasjonale spørsmål. For å si det slik, kan det være at det er lettere å fremstille Norge som en viktig internasjonal aktør overfor norsk offentlighet enn på de internasjonale arenaer. Når norske medier begynner å spekulere i om Jonas Gahr Støres besøk i Midtøsten er begynnelsen på fredsforhandlinger bak kulissene, er det en litt «norsk» innfallsvinkel. Ikke bare fordi en slik kanal ikke ville bli opprettet med et pressekorps tilstede, men også fordi Norge nå har en helt annen rolle i prosessen, i og med at vi leder giverlandsgruppen. Det kommer til å være vår viktigste rolle i regionen i årene fremover. Det er jo også helt nye aktører og forutsetninger i dagens Midtøsten. Men det at vi kanskje spiller en noe mer begrenset rolle enn vi egentlig innser, betyr på ingen måte at våre egne standpunkter og holdninger blir mindre viktige. Noe for oss så enkelt som å bygge en skole kan være en politisk handling i et land som Afghanistan det ser vi jo når vi bygger jenteskoler i landet. Det er ikke til å unngå at vi griper inn i andres kulturer. Langsiktig utvikling er politisk i sin natur, fordi den har som mål å endre samfunnsstrukturer. Vi setter fotavtrykk. Se bare på Pakistan nå, der humanitær hjelp kan bli helt avgjørende for at ikke landet og dermed hele regionen skal bli destabilisert. BÅSER OPP OG SKJULER Eriksen Søreide er ikke begeistret for at flere milliarder kroner av bistandsbudsjettet brukes på tiltak for asylsøkere i Norge. Selv om noen av disse midlene kan settes i sammenheng med faktisk bistand, er det en utvikling jeg ikke kan gå god for. Regjeringen har fått rettmessig kritikk for å gjøre det primært for å «blåse opp» bistandsposten. Det er jo et paradoks at regjering og departementer på den ene siden krever stadig mer åpenhet og registrering fra organisasjoner som formidler bistandsmidler, mens regjeringen selv overfører bistandsmidler til stadig flere sekkeposter. Dermed blir det adskillig vanskeligere for Stortinget og offentligheten å vurdere hva pengene går til. Imidlertid er det ikke bare politiske spørsmål omkring bistand som opptar Høyre-representanten. I Norge er TV-aksjonen et godt og viktig eksempel på hvor godt forankret givergleden i samfunnet er. Det er ikke bare slik at man samler inn penger til prosjektet som hjelper våre medmennesker, men det så flott å se hvilken kreativitet som åpenbarer seg blant nordmenn når vi setter i gang med vår årlige dugnad! n PERSPEKTIV 11

TEMA Nødhjelp i verdens farligste land NØDHJELP I VERDEN 27 millioner men- nesker er på flukt i eget land. Mange forsøker despe- rat å krysse grensen til naboland. Andre befinner seg i kryssilden mellom stridende parter. Enkelte ender opp i kummerlige leirer, mens andre forsvinner i storbyens jungel. I mange tilfeller blir FN og internasjonale hjelpeorganisasjoner sett på som fiender og utsettes for dødelige angrep. TEKST: Marianne Alfsen 12 PERSPEKTIV

FARLIG BLANDING: Amerikanske soldater deler ut mat for å vinne hearts and minds. Foto: Scanpix S FARLIGSTE LAND 1 2 3 4 5 AFGHANISTAN SUDAN SOMALIA DE PALESTINSKE OMRÅDENE COLOMBIA 5 2 4 1 3 PERSPEKTIV 13

TEMA Nødhjelp i verdens farligste land H jelpearbeidere må forsere stadig høyere hinder for å nå fram med hjelpen. Krigshandlinger, byråkratiske barrierer og mistillit er en del av hverdagen og fører til at stadig flere som fordrives ikke får hjelp. Hjelpearbeid drives i kompliserte og til dels farlige områder som det kan være vanskelig å operere i. Siden 1990-tallet har hjelpeorganisasjoner dessuten økt sine aktiviteter i krigssoner, noe som naturlig nok har ført til at utfordringene med å nå frem har økt. Det nye er en markant og tiltagende forverring, særlig det siste tiåret, sier generalsekretær Elisabeth Rasmusson i Flyktninghjelpen. ANTALL DREPTE HJELPEARBEIDERE I VERDEN 120 90 87 86 79 60 56 54 30 122 102 ENDRET KONFLIKTBILDE Årsakene til den manglende tilgangen er mange og komplekse. Tidligere var for eksempel konflikter i større grad mellomstatlige, mens de i dag som oftest er interne. Før måtte hjelpeorganisasjonene forhandle med statlige myndigheter for å slippe til. I de interne konfliktene er det ofte en broket gruppe aktører, der mange er ikke-statlige grupper, som det er mer komplisert å forholde seg til. Krigens folkerett, de internasjonale reglene som regulerer staters krigføring og krever at partene sikrer et humanitært rom, blir i mindre grad tatt hensyn til av ikke-statlige grupper og utfordres også av mange stater. I mange land nekter myndighetene det internasjonale samfunnet adgang til sivilbefolkningen i visse områder, benekter behovene eller legger byråkratiske hindre i veien som å stoppe nødhjelpssendinger i tollen eller forsinke pengeoverføringer. I konflikter der etnisk rensing av hele folkegrupper er et prominent krigsmål, slik som for eksempel i Bosnia og Darfur, blir humanitær assistanse til disse folkegruppene nødvendigvis en høyst politisk aktivitet som innvirker direkte på krigsdynamikken. Nøytral og objektiv humanitær assistanse blir da umulig, sier Anne Hammerstad, førsteamanuensis i internasjonal politikk ved Universitetet i Kent. Det humanitære rommet begrenses av at hjelpeorganisasjoner i mindre grad enn før oppfattes som nøytrale, upartiske og uavhengige, påpeker Rasmusson. Den nye krigføringen, med mange aktører og fronter, skaper også et mer uoversiktlig konfliktbilde der sikkerhetssituasjonen raskt og uforutsigbart kan bli endret til det uholdbare. 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2008 var et rekordår, da 122 hjelpearbeidere ble drept på jobb. I fjor var dødstallet sunket til 102. Men trenden er negativ: På ti år, fra 1998 til 2008, er antallet drap på hjelpearbeidere firedoblet. Noen av de farligste landene er Afghanistan, Somalia og Sudan. Kilde: Aid Worker Security Database UAVHENGIGHETEN UTFORDRES Hjelpeorganisasjonene har det siste tiåret i kjølvannet av krigen mot terror i stadig større grad blitt oppfattet som en del av et vestlig politisk prosjekt. Særlig i muslimske land som Afghanistan, Sudan, Somalia og Irak, men også i land som Sri Lanka. De humanitære hjelpeorganisasjonene arbeider ut fra de humanitære prinsippene om ikke å ta stilling i en konflikt, yte hjelp til alle, uavhengig av deres opprinnelse, kjønn, politiske eller religiøse tilhørighet og at hjelpearbeidet skal være tydelig adskilt fra politiske og militære interesser. Likevel er det ikke nødvendigvis slik de oppfattes av myndighetene i et land. Eller av deler av befolkningen, for den saks skyld, sier Rasmusson. Det er lett å identifisere årsaker til at tvilen om bakenforliggende agendaer oppstår. En rekke land og grupper fremstiller bevisst organisasjoner som andre lands forlengede utenrikspolitiske arm. Eller som å ha andre agendaer enn rent humanitære. I august 2010 ble for eksempel tre kristne hjelpeorganisasjoner kastet ut av Al Shabaab-opprørerne, som kontrollerer store deler av Sentral- og Sør- Somalia, fordi Al Shabaab mente de misjonerte. Kirkens Nødhjelp er også blitt anklaget for misjonering i Afghanistan. Å VINNE HJERTER OG HJERNER Samtidig er det for eksempel i et land som Afghanistan ikke lett for folk å se at det er forskjell på det mange oppfatter som vestlige okkupasjonsstyrker og de vestlige hjelpearbeiderne. Dette stiller humanitære organisasjoner, og deres evne til å operere i tråd med de humanitære prinsippene, under betydelig press. Hjelpeorganisasjonene opererer ikke alene i det humanitære rommet. For USA og deres allierte, deriblant Norge, er det en uttalt militær strategi «å vinne hjerter og hjerner» i Afghanistan. Det søker de å oppnå gjennom å la militære offensiver og humanitære hjelpetiltak gå hånd i hånd. De bringer altså militær strategi inn i det humanitære rommet, og leverer humanitær bistand der det finnes humanitære aktører til å gjøre det, påpeker Rasmusson. De militære uttrykker også ofte ønske om at humanitære aktører skal underlegges militær koordinering. Det har ført til 14 PERSPEKTIV

AFGHANISTAN Samrøre til besvær Siden 2005 har antallet sivile ofre i Afghanistan økt, samtidig som det humanitære rommet er blitt innskrenket. De humanitære behovene er enorme, men i store deler av landet er det vanskelig å nå frem med bistand på grunn av manglende sikkerhet. Et betydelig problem er sammenblandingen mellom sivile og militære aktører, som forårsaker sikkerhetsproblemer for både givere og mottakere av bistanden. Tradisjonelt har militære og sivile aktører hatt hver sin rolle. De militære skulle oppnå stabilitet og vinne konflikten, mens de sivile skulle levere humanitær bistand og utviklingshjelp. I Afghanistan ser vi at denne skillelinjen er blitt mer uklar, forteller Ingrid Macdonald, som er ansvarlig for Flyktninghjelpens talsmannsarbeid og har jobbet to år for organisasjonen i Afghanistan. USA spesielt, og den internasjonale ISAF-styrken Norge er en del av generelt, lar sivil bistand og militære operasjoner gå hånd i hånd. DÅRLIG BISTANDSPOLITIKK For det først er dette dårlig bistandspolitikk, understreker Macdonald, og forklarer at den sivile bistanden levert av de militære i Afghanistan generelt er basert på hvor den kan bidra til å støtte opp under militære og politiske strategier. Ikke hvor den vil komme mest til nytte for afghanere i nød. Det gavner ikke nødvendigvis lokalbefolkningen. De deltagende myndighetenes finansiering av sivile humanitære prosjekter følger også grensene for hvor det enkelte land har sine tropper plassert. Resultatet er at nødhjelp manipuleres for militære og politiske formål, sier Macdonald, og legger til at enkelte steder har sivile humanitære aktører måttet trekke seg ut da deres sikkerhet ikke lenger garanteres av de militære fordi landene som har tropper der selv driver humanitære prosjekter i området. kan gjøre mest humanitær nytte. I tillegg svekkes de sivile humanitære aktørenes tilgang og sikkerhet betydelig av samrøret. Hvordan skal lokalsamfunnet klare å skille mellom sivile aktører med en ren humanitær agenda og militære aktører med en tilleggsagenda? spør Macdonald retorisk, og understreker at aksept og tillit tar lang tid å bygge, men kort tid å bryte ned. Hun beskriver eksempler på at enkelte militære aktører har sendt ut pressemeldinger om at de har distribuert humanitær bistand til spesifikke lokalsamfunn i bytte for etterretningsopplysninger. Andre kjører rundt i hvite, umerkede biler som er det tradisjonelle «varemerket» for uavhengige humanitære aktører verden over. Samrøret setter mottakerne av bistand i fare, fordi de risikerer å bli beskyldt for å støtte fienden ved å ta imot hjelp, understreker Ingrid Macdonald. Hun mener norske skattebetalere bør engasjere seg, spørre seg selv om det er akseptabelt at bistandsmidler blir brukt ineffektivt for å nå militære og politiske mål. Til syvende og sist burde dette dreie seg om hva som er best for afghanerne, avslutter Macdonald. n 33 DREPT Det ble drept 33 hjelpearbeidere i Afghanistan i 2008. 7. august i år drepte Taliban ti hjelpearbeidere i International Assistance Mission (IAM). Den pågående krigen, sammenblanding av humanitær og militær innsats, politisering av hjelpen og lovløse tilstander gjør Afghanistan til et av verdens farligste land for hjelpearbeidere. Kun halvparten av landet er tilgjengelig for hjelpearbeidere. Taliban tillater nå i større grad at internasjonale hjelpeorganisasjoner opererer i områder de kontrollerer. 300 000 er på flukt i eget land. PERSPEKTIV FAKTA AFGHANISTAN PAKISTAN Kabul INDIA KINA FARLIG SAMMENBLANDING En ting er at de humanitære prinsippene om uavhenginghet og nøytralitet utfordres, og hjelpen ikke dirigeres dit den FARLIG BLANDING: Amerikanske soldater deler ut mat for å vinne hearts and minds. Foto: Scanpix. PERSPEKTIV 15

TEMA Nødhjelp i verdens farligste land knallhard kritikk fra hjelpeorganisasjonene. Foruten å vanne ut prinsippet om at humanitær assistanse skal gis på grunnlag av behov alene, og ikke styres av hvor man øyner en mulighet til å oppnå politiske eller militære mål, mener hjelpeorganisasjonene at sammenblandingen gjør jobben både farligere og vanskeligere for dem. Og enda viktigere, den setter mottakerne av hjelp i fare fordi det å ta i mot hjelp kan oppfattes som å støtte fienden. NY TALIBAN-STRATEGI Fram til drapene på ti hjelpearbeidere i august så det ut som om Taliban hadde endret sin strategi overfor internasjonale hjelpeorganisasjoner. Ifølge bladet Bistandsaktuelt var det første halvår 47 ulike sikkerhetshendelser som involverte hjelpearbeidere i Afghanistan. Dette er en nedgang fra totalt 75 for samme periode i fjor. Tallene er hentet fra organisasjonen The Afghanistan NGO Safety Office (ANSO) som analyserer sikkerhetssituasjonen til hjelpeorganisasjonene i landet. På et strategisk nivå oppfører de væpnede opprørerne seg nå mer og mer som en skyggeregjering. De har derfor en interesse av at hjelpen fra humanitære organisasjoner opprettholdes, uttalte AN- SOs direktør Nic Lee til nyhetsbyrået IDN i juli. En talsmann for Taliban uttalte i september til Bistandsaktuelt at Taliban nå ønsker at hjelpeorganisasjonene også skal jobbe i de områdene som er kontrollert av opprørsgruppen. Han understreket imidlertid at organisasjonene først må be om tillatelse. I følge den samme talsmannen har Taliban opprettet et eget råd som skal ta seg av saker som har med hjelpeorganisasjonene å gjøre. KOMMERSIELLE AKTØRER Krigs- og kriseområder tiltrekker seg stadig flere kommersielle aktører. ANSO viser til en klar økning i antallet angrep på det organisasjonen kaller kommersielle hjelpeorganisasjoner. Dette dreier seg i stor grad om private selskaper som driver utviklingsarbeid i regi av USAID, arbeid som er tett integrert i de amerikanske styrkenes innsats for å vinne hearts and minds. Over 30 personer som har jobbet for slike kommersielle aktører er drept i løpet av første halvår 2010. I følge ANSO skiller Taliban og væpnede grupper mellom disse aktørene og hjelpeorganisasjonene, som i større grad oppfattes som uavhengige. FNs mange hatter bidrar også til å viske ut linjene. FN som organisasjon har ofte, i henhold til sitt mandat, både politiske, militære og humanitære oppgaver i ett og samme land. FNs humanitære arm ønsker å bli sett på som uavhenging, nøytral og objektiv, men de væpnede gruppene i stridsområdene der de opererer ser dem rett og slett som nok en internasjonal aktør som blander seg inn i konfliktdynamikken, poengterer Anne Hammerstad. Å SKAPE ROM I arbeidet med å utvide det humanitære rommet har særlig sikkerhetsutfordringene hatt høy prioritet de siste årene. Det har aldri vært trygt å være hjelpearbeider. Men der hjelpearbeidere tidligere i større grad ble tilfeldige ofre for krig og konflikt, er de i dag oftere et direkte angrepsmål, sier Anne Hammerstad. Hjelpeorganisasjonene har tatt mange grep, og til dels lykkes, med å øke sikkerheten og dermed kunnet yte fortsatt hjelp til mennesker i nød, selv i land der sikkerhetsutfordringene er store. Sikkerhetsutfordringene representerer én av de mange ytre faktorene som påvirker den humanitære tilgangen, og som hjelpeorganisasjonene har liten makt til å endre på. Nå mener stadig flere i det humanitære miljøet at organisasjonene må rette blikket mot seg selv, mot de indre faktorene. Det humanitære rommet er ikke noe som er der, lagt til rette for dem som skal hjelpe. Det er noe som i stor grad skapes, også av hjelpeorganisasjonene. Hjelpeorganisasjonene sitter selv med en av de viktigste nøklene til en vesentlig utvidelse av det humanitære rommet i mange land. Nøkkelen heter aksept, mener Rasmusson. INNSIKT OG AKSEPT For hvordan hjelpeorganisasjonene oppfattes på bakken, er ikke utelukkende styrt av ytre forhold. Det har mye å si hvordan organisasjonene opererer i felt. Måten man jobber og ter seg på, holdninger og tilnærming er viktige faktorer. Det er en n n Norske militære hadde delt ut tvapparater og parabolantenner til landsbyledere. Foto: Scanpic NORGES TIDLIGERE BISTANDSRÅDGIVER i Afghanistan Hans Dieset beskriver hvordan norske styrker med ansvar for gjenoppbygging (PRT) hadde forsøkt å vinne hjerter og hjerner i Kohistandistriktet (Bistandsaktuelt 6/2010) 16 PERSPEKTIV