Kjemiske prefiks arabiske tall greske tall forstavelser i organisk kjemi 1 mono met- di et- 3 tri prop- 4 tetra but- 5 penta pent- 6 heksa heks- 7 hepta hept- 8 okta okt- 9 nona non- 10 deka dek- ydrokarboner ydrokarboner består av karbonatomer og hydrogenatomer. Alkaner består av bare enkeltbindinger mellom karbonatomene. Alkener består av minst en dobbeltbinding mellom to karbonatomer. Alkyner består av minst en trippelbinding mellom to karbonatomer. eksan er et alkan. Molekylet har bare enkeltbindinger. eksen er et alken. Molekylet har én dobbeltbinding.
eksyn er et alkyn. Molekylet har én trippelbinding. De samme stoffene, med strekformler eksan 614 eksen 61 eksyn 610 Fra alkaner til andre stoffgrupper En funksjonell gruppe er et atom eller en atomgruppe som gir karakteristiske egenskaper og reaksjonsmønster. Karbonforbindelser deles inn i stoffgrupper etter hvilken funksjonell gruppe forbindelsen har. Eksempel på en stoffgruppe: alkoholer og karboksylsyrer. Eksempel på funksjonelle grupper: - og En eliminasjonsreaksjon er en reaksjon der et lite molekyl blir spaltet fra et større molekyl. ( ) ( ) + 3 3
En substitusjonsreaksjon er en reaksjon der et atom eller en atomgruppe i et molekyl blir skiftet ut med et annet atom eller en annen atomgruppe. ( ) + l ( l) + l 3 3 3 Når det først er kommet inn et kloratom eller en dobbeltbinding kan nye funksjonelle grupper relativt lett innføres. Eksemplet under er også en substutisjonsreaksjon. ( l) + N ( N ) + l 3 3 En addisjonsreaksjon er en reaksjon der to molekyler reagerer med hverandre og danner et nytt molekyl. Stoffer som l, Br og, kan adderes til >=<. Når det skjer adderes til det -atomet som allerede har flest -atomer. ( = ) + ( ) 3
En oksidasjonsreaksjon er en reaksjon hvor et molekyl av organisk forbindelse avgir to hydrogenatomer eller tar opp ett oksygenatom. oks ( ) ( ) ( ) oks 3 3 3 + En kondensasjonsreaksjon er en reaksjon der to molekyler reagerer med hverandrer og avspalter ett mindre molekly - ofte vann. ( ) + ( ) ( ) + 3 3 3 3
Navnsetting på forgrenede hydrokarboner <plassnummer funksjonelle grupper> - <prefiks funksjonelle grupper> - < plassnummer sidegrupper> - <prefiks sidegruppe> - <prefiks stammolekyl> - <plassnummer bindinger> - <suffiks bindinger> - <plassnummer funksjonelle grupper> - <suffiks funksjonelle grupper> <prefiks stammolekyl> Prefiks for antall karbonatomer i stammolekylet. Stammolekylet er den lengste sammenhengende kjeden av karbonatomer. Funksjonelle grupper og bindinger prioriteres foran, slik at stammolekylet starter der den mest prioriterte gruppen sitter. I eksemplet nedenfor har stammolekylet 6 karbonatomer ( - 7). Stoffet heter -propylheksan-1-ol. 1 7 5 3 9 6 4 8 10 <suffiks bindinger> enholdsvis -an, -en, og -yn for enkeltbindinger, dobbeltbindinger og trippelmindinger med gresk tallprefiks for flere dobbeltbindinger eller trippelbindinger. Eksempler; -diyn og -trian. <plassnummer> Først prioriteres funksjonelle grupper, så trippel- og dobbeltbindinger og tilslutt sidegrupper. Atomene i stammolekylet nummereres i rekkefølge fra den siden slik at den prioriterte får lavest plassnummer. Dette gir alle plassnummerene. De skal avskilles med komma. Eksempler; heksan-1,,3,4,5,6-heksanol og i,3-dimetylbutan. <funksjonelle grupper> Når et stoff har flere funksjonelle grupper en av dem prioriteres. Dette gir <suffiks funksjonelle grupper>. De andre gruppene skal oppgis med spesielle prefiks, før navnet på stammolekylet, som vist i tabellen lenger ned. Flere like grupper skal merkes med tallprefiks. Plassering skal angis foran prefikset/suffikset. Eksempel på et molekyl med to alkoholgrupper og to klorgrupper: 1,5-diklorpentan-,4-diol. <sidegrupper> Sidegrupper har suffikset -yl. Flere like sidegrupper skal oppgis før stammolekylnavnet med et tallprefiks. Eksempel:,3,4-trimetylpentan. Ulike sidegrupper skal oppgis i alfabetisk rekkefølge. Eksempel: 3-etyl-,4-dimetylpentan. Når et molekyl har funksjonelle grupper som skal oppgis med forstavelser, og sidegrupper i tillegg skal disse oppgis i alfabetisk rekkefølge (se bortifra greske tallprefiks). Eksempel: 5-brom-6-klor- 3,3-dimetylheksan--ol
Noen enkle eksempler 6 4 1 3 5 <plassnummer funksjonelle grupper> = <suffiks bindinger> = -an <prefiks funksjonelle grupper> = <plassnummer funksjonelle grupper> = <plassnummer sidegrupper> = <suffiks funksjonelle grupper> = <prefiks sidegruppe> = metyl <prefiks stammolekyl> = pent <plassnummer bindinger> = Navnet blir: -metylpentan 8 1 3 4 5 9 6 7 <plassnummer funksjonelle grupper> = <suffiks bindinger> = -an <prefiks funksjonelle grupper> = <plassnummer funksjonelle grupper> = <plassnummer sidegrupper> =,3 <suffiks funksjonelle grupper> = <prefiks sidegruppe> = dimetyl, etyl <prefiks stammolekyl> = pent <plassnummer bindinger> = Navnet blir: 3-etyl-,-dimetylpentan 1 3 4 5 6 7 8 <plassnummer funksjonelle grupper> = <suffiks bindinger> = -yn <prefiks funksjonelle grupper> = <plassnummer funksjonelle grupper> = <plassnummer sidegrupper> = 4 <suffiks funksjonelle grupper> = <prefiks sidegruppe> = etyl <prefiks stammolekyl> = heks <plassnummer bindinger> = Navnet blir: 4-etylheks--yn
5 4 1 3 <plassnummer funksjonelle grupper> = <suffiks bindinger> = -en <prefiks funksjonelle grupper> = <plassnummer funksjonelle grupper> = <plassnummer sidegrupper> = <suffiks funksjonelle grupper> = <prefiks sidegruppe> = metyl <prefiks stammolekyl> = but(a) <plassnummer bindinger> = 1,3 Navnet blir: -metylbut(a)-1,3-dien Navnsetting på hydrokarboner med funksjonelle grupper Funksjonelle grupper som oppgis med forstavelse i navnet Funksjonell gruppe Eksempler på forbindelser Stoffgruppe Formel Forstavelse Formel Navn Br brom- ( 3 Br) brommetan F fluorhalogenerte ( 3 F 3) -fluorpropan hydrokarboner l klor- ( 3 l) kloretan N nitro- nitroforbindelser ( 6 5 N) nitrobenzen R alkoksy- etere ( 3 5) metoksyetan Funksjonelle grupper som oppgis med endelse i navnet Funksjonell gruppe Eksempler på forbindelser Stoffgruppe Formel Endelse Formel Navn N -amin aminer ( 3N ) propanamin -al aldehyder ( 3 ) propanal = -en alkener ( = 3) propen -ol alkoholer ( 3 ( ) 3) propan--ol -yn alkyner ( 3) propyn R -yl...at estere ( 3 3) metylpropanat -syre karboksylsyrer ( 3 ) propansyre > -on ketoner ( 3 3) propanon
1 3 1 <plassnummer funksjonelle grupper> = <suffiks bindinger> = -en <prefiks funksjonelle grupper> = <plassnummer funksjonelle grupper> = <plassnummer sidegrupper> = <suffiks funksjonelle grupper> = <prefiks sidegruppe> = <prefiks stammolekyl> = but <plassnummer bindinger> = 1 Navnet blir: but-1-en <plassnummer funksjonelle grupper> = <suffiks bindinger> = -an <prefiks funksjonelle grupper> = <plassnummer funksjonelle grupper> = <plassnummer sidegrupper> = 4 <suffiks funksjonelle grupper> = ol <prefiks sidegruppe> = metyl <prefiks stammolekyl> = pent <plassnummer bindinger> = Navnet blir: 4-metylpentan--ol Prioritering av funksjonelle grupper ved navnsetting av hydrokarboner med flere funksjonelle grupper Stoffgruppe Funksjonell gruppe Forstavelse Endelse Karboksylsyrer -syre Estere R ( R = alkylgruppe) -yl...-at Aldehyder okso- -al Ketoner > okso- -on Alkoholer hydroksy- -ol Fenoler hydroksy- -ol Aminer N amino- -amin Etere R ( R = alkoksygruppe) alkosy- Alkyner -yn Alkener = -en Alkaner - -an
Når et stoff har flere funksjonelle grupper skal en av dem prioriteres. Dette gir endelsen. De andre gruppene skal oppgis med forstavelser som vist i tabellen ovenfor. Fenoler og alkoholer har samme funksjonelle gruppe, men i fenoler sitter --gruppen på en aromatisk ring. Eksempler på navnsetting av hydrokarboner med funksjonelle grupper -metylpropan-1-ol pentan-3-ol l -klorbutan ( ) pentansyre 3 ( Br ) -brombutan 3 3 ( ) etananal 3 ( N ) mentanamin 3 butan-,3-diol propandisyre ( ) ( ) propan-1,,3-triol N [ ] N 6 heksan-1,6-diamin
N <plassnummer funksjonelle grupper> =,4,6 <suffiks bindinger> = -an <prefiks funksjonelle grupper> = dihydroksy, amino <plassnummer funksjonelle grupper> = 1 <plassnummer sidegrupper> = <suffiks funksjonelle grupper> = syre <prefiks sidegruppe> = <prefiks stammolekyl> = heks <plassnummer bindinger> = Navnet blir: 6-amino-,4-dihydroksylheksansyre l Br <plassnummer funksjonelle grupper> = 5,6 <suffiks bindinger> = -an <prefiks funksjonelle grupper> = brom, klor <plassnummer funksjonelle grupper> = <plassnummer sidegrupper> = 3,3 <suffiks funksjonelle grupper> = ol <prefiks sidegruppe> = dimetyl <prefiks stammolekyl> = heks <plassnummer bindinger> = Navnet blir: 5-brom-6-klor-3,3-dimetylheksan--ol Ringformede hydrokarboner Ringformede hydrokarboner får prefikset syklo-. Eksempel: syklopentan. Aromatiske hydrokarboner er ringformede hydrokarboner me den spesiell bindingstype i molekylene. Bindingen mellom to -atomer i for eksempel benzen er hverken en enkeltbinding eller en dobbeltbinding. I tillegg til en enkeltbinding mellom to -atomer bidrar hvert -atom med et delokalisert elektron til et felleseie i ringen, noe som også binder atomene sammen. For enkle ringer tegner vi en sirkel, men for flere som henger sammen tegner vi én strek og to streker annenhver gang. cyclohexane benzen metylbenzen 1,-dimetylbenzen 1-etyl-3-metylbenzen
Isomeri To forbindelser som har samme molekylformel, men som har forskjellige egenskaper er isomere. To isomere forbindelser består av de samme atomene men de er satt sammen i to forskjellige rekkefølger. To forbindelser som har samme molekylformel, men forskjellig strukturformel er strukturisomere. butan -metylpropan Når to like grupper står på samme side av en dobbeltbinding kalles forbindelsen cis. Når de står på forskjellige sider, kalles forbindelsen trans. Disse ordene skal stå i kursiv i navnet. 3 3 3 cis-but--en 3 trans-but--en Trans-cis-isomeri kan også forekomme på samme eller hver sin side i et molekyl som danner ringer med to sidegrupper. Gruppene kan da være plassert på samme side eller hver sin side av ringen. trans-1,-dimetylsyklopropan cis-1,-dimetylsyklopropan
To forbindelser som har samme strukturformel, men forskjellig plassering av atomgrupper i rommet, sier vi er stereoisomere. Et karbonatom som er bundet til fire forskjellige grupper er et kiralt senter. Alle molekyler som har ett kiralt senter finnes i to stereoisomere. De er kirale. At noe er kiralt betyr at det ikke har symmetrilinjer. vis et moleykl har ett kiralt senter, har det to stereoisomere. Alkoholer Alkoholer har den funksjonelle gruppen hydroksylgruppen. Det kan skrives som - og tegnes slik i en strekformel; Enkel repetisjon på navnsetting av alkoholer heksan-1-ol butan--ol 3-metylsyklobutanol Slik lages metanol industrielt: 4( g) + ( g) ( g) + 3 ( g) ( g) + ( g) ( g) 3 Metanol brukes til blant annet fargestoffer, rakettdrivstoff, løsemidler, denaturert sprit, laminat, frostvæske, medisin, og parfyme. Etanol blir framstilt på flere måter. Det meste av den etanolen som går til teknisk bruk, syntetiseres ved å addere vann til eten som kommer fra den petrokjemiske industrien. Reaksjonen er syrekatalysert.
+ ( = ) + ( 3 ) I produksjonen av vin gjæres glukosen i druer, og det dannes etanol. ( aq) ( aq) + ( g) 6 1 6 5 Etanol brukes til blant annet rengjøringsmidler, drivstoff, løsemidler, brennevin, kjemisk industri, spylevæske, desinfeksjon, medisin og parfyme. Når vi forlenger 3 med -grupper får vi en homolog serie av alkoholer. Forbindelsene i en homolog serie reagerer omtrent likt. I de første alkoholene har den polare --gruppen størst betydning for alkoholens egenskaper, men lenger utover i kjeden vinner den lange upolare hydrokarbongruppen. ydroksylgruppen i alkoholer gjør at det dannes hydrogenbindinger mellom alkoholmolekyler. Alkoholer har derfor høyere kokepunkt enn for eksempel alkaner med like mnage karbonatomer, og etere med samme molekylformel. Utover i den homologe serien blir som nevnt virkningen av hydroksylgruppen mindre og kokepunktkurven for alkoholer flater derfor ut i forhold til kokepunktkurven for alkaner med like mange karbonatomer. Egenskapen løselighet i vann varierer på samme måte som kokepunktet. De første alkoholene kan enkelt danne hydrogenbindinger med vann. Utover i den homologe serien blir det vanskligere å løse dem i vann. De første alkoholene egner seg godt som både polare og upolare løsemidler. Propan--ol for eksempel er løselig i både vann og bensin. gruppen i propan--ol danner hydrogenbindinger med vannmolekyler og hydrokarbonkjeden i propan--ol binder seg til alkanmolekylene i bensinen. En enverdig alkohol har én --gruppe, en toverdig har to --grupper og en treverdig alkohol har tre --grupper i molekylet. I flerverdige alkoholer bindes alkoholmolekyler sammen med hydrogenbindinger fra flere --grupper. Dette gjør at de får høyere viskositet og høyere kokepunkt. Det gjør også at de blander seg fullstendig i vann. ksidasjon av alkoholer En primær alkohol er en alkohol hvor --gruppen er bundet til et -atom som er bundet til null eller ett annet karbonatom. I en sekundær alkohol er --gruppen bundet til et - atom som er bundet til to andre karbonatomer. I en tertiær alkohol er --gruppen bundet til et -atom som er bundet til tre andre karbonatomer.
primær (butan-1-ol) sekundær (butan--ol) tertiær(-methylpropan--ol) Når vi oksiderer alkoholer skjer prosessene der -gruppen sitter. En primær alkohol oksideres til et aldehyd. butan-1-ol - butanal Et aldehyd oksideres lett til en karboksylsyre. butanal + butansyre En sekundær alkohol oksideres til et keton. - butan--ol butan--on En tertiær alkohol kan ikke oksideres fordi det bare er ett -atom i gruppen >()- og det er ikke mulig å innføre et oksygenatom uten å sprenge molekylet. Alle disse reaksjonene er oksidasjonsreaksjoner. Eksempel: butan-1-ol butanal X / IV + I II + I 0 4 10 4 8 + Det gjennomsnittlige oksidasjonstallet for karbon øker fra 10/ 4 =,5 til. Fenoler Stoffgruppen fenoler har samme funksjonelle gruppe som alkoholer, men den sitter på en aromatisk ring. Den enkleste fenolen er 6 5 -, og den heter bare fenol. Gruppen 6 5 - som er avledet av benzen, 6 6, heter fenyl og gruppen 6 5 - - heter benzyl.
Benzenringen gjør at fenolene er mindre reaktive enn alkoholene. Fenoler er svakt sure, og ved tilsetting av natronlut i en fenolløsning får vi en syre-base-reaksjon. - Na + (aq) Na(aq) fenol natriumfenolat Etere Etere er alkylgrupper bundet til --. Den funksjonelle gruppen er altså --. Som navn på etere bruker vi oftest stoffgruppenavnet. Da oppgir vi alkylgruppene i alfabetisk rekkefølge og legger til ordet eter. Vi kan også gi en eter navn etter et hydrokarbon og så sette en forstavelse for alkoksygruppen først. STFFGRUPPENAVN dietyleter etylmetyleter NAVN AVLEDET AV YDRKARBN etoksyetan metoksyetan Etere kan lages ved kondensasjonsreaksjoner. Da reagerer to alkoholmolekyler og spalter av vann. + + etanol etanol dietyleter vann Etermolekyler kan ikke danne hydrogenbindinger med hverandre og en eter har derfor relativt lavt kokepunkt. Etere er gode løsemidler for upolare forbindelser. De er lite reaktive. Aldehyder og ketoner Karbonylgruppen, >=, kjennetegner aldehyder og ketoner. Vi finner den også i formelene til karboksylsyrer og estere. Aldehydgruppen er en karbonylgruppe med minst ett hydrogenatom. Den skrives - og tegnes slik: Når vi kan telle karbonatomet i --gruppen inn i en karbonkjede får aldehydet navn etter det avledede hydrokarbonet, og endelsen -al. For aromatiske aldehyder kan ikke karbonatomet i - telles inn i en karbonkjede og de får spesielle navn. Eksempler:
3 etanal etanal 4 3 1 3-metylbutanal benzaldehyd Ketongruppen er en karbonylgruppe bundet til to andre karbonatomer. Den skrives > eller -- og tegnes slik: På samme måte som med aldehyder, teller vi karbonatomet i ketongruppen inn i en karbonkjede og setter på endelsen -on. vis karbonatomet i ketongruppen ikke kan telles inn i karbonkjeden får de spesiellenavn eller vi bruker stoffgruppenavn på dem. Eksempler: 3-metylbutan--on 3-hydroksysykloheksanon fenylmetylketon Dobbeltbindingen i karbonylgruppen (>=) er polar og gir aldehyder og ketoner en viss polar karakter. På grunn av dette kan det bli dannet dipol-dipol-bindinger mellom molekylene. Aldehyder og ketoner har derfor litt høyere kokepunkt enn de tilsvarende alkanene. Alkoholene har enda høyere kokepunkt enn tilsvarende aldehyder og ketoner. Fordi karbonylgruppen er polar kan de minste aldehydene og ketonene danne hydrogenbindinger og er derfor løselige i vann. Formaldehyd eller metanal blir framstilt ved oksidasjon av metanol over en katalysator av sølv. Formaldehyd er i ren form en ustabil gass og blir løst i vann, løsningen kalles formalin. Formalin er bakteriedrepende og dermed konserverende. Det brukes for eksempel til oppbevaring av døde dyr og organer som skal studeres nærmere. Ag, 600 700 + 3 Aceton (dimetylketon eller -propanon) blir framstilt ved ock-prosessen hvor benzen og propan blir brukt til å produsere aceton og fenol. I ock-prosessen blir propan--ol oksidert. Aceton er et viktig løsemiddel. Alehyder og ketoner kan påvises i en reagens som inneholder,4-dinitrofenylhydrazin. vis vi får et positivt resultat på vi utføre en Fehlings-test eller en Tollens-test. Aldehyder lar seg lett oksidere til karboksylsyrer, det gjør ikke ketoner. Det er dette disse testene går ut på. vis vi får et positivt resultat er reagensen et aldehyd.
Karboksylsyrer Den funksjonelle gruppen i karboksylsyrer er karboksylgruppen. Den skrives - og tegnes slik: Karbonatomet i karboksylgruppen har bare mulighet til å binde seg til ett atom til, og denne gruppen sitter derfor alltid i enden av et molekyl. Den enkleste homologe serien med karboksylsyrer har bare enkeltbindinger mellom karbonatomene og kan derfor ikke addere hydrogen. Vi sier at de er mettede forbindelser. Ved vanlig, systematisk, navnsetting teller vi inn karbonatomet i karboksylgruppen i karbonkjeden. Lar ikke dette seg gjøre navnsetter vi stoffet uten hydroksylgruppe og setter på endelsen -karboksylsyre. Karboksylsyrer med to karboksylgrupper kaller vi dikarboksylsyrer og disse får endelsen -disyre. I karboksylsyrer med andre funksjonelle grupper skal karboksylgruppen prioriteres og denne gir endelsen -syre. De andre gruppene skal oppgis med forstavelser og posisjon foran navnet på stammolekylet. etansyre benzenkarboksylsyre pentandisyre -hydroksybenzenkarboksylsyre -hydroksybenzosyre -hydroksypropansyre N -amino-3-metylbutansyre heksa-,4-diensyre Karboksylgruppen i karboksylsyrer er mer polar enn hydroksygruppen i alkoholer. Karboksylsyrer kan derfor danne sterkere hydrogenbindinger mellom hverandre, og med vann. Karboksylsyrenes kokepunkt og løselighet er derfor høyere enn tilsvarende alkoholer. Allikevel er det bare de fire første karboksylsyrene i den enkleste homologe serien som er fullstendig løselig i vann. Karboksylsyrer reagerer med vann og gir sure løsninger. R ( aq) + R ( aq) + 3 + De reagerer med lut og danner salter med anioner av typen R- R ( aq) + ( aq) R ( aq) +
Karboksylsyrer gir også gassutvikling med en fortynnet løsning av natriumhydrogenkarbonat (Na 3 ). Fordi karboksylsyrene er svake syrer, men noe sterkere enn hydrogenkarbonat ( - 3 ) driver de ut fra en løsning av natriumhydrogenkarbonat. R ( aq) + ( aq) R ( aq) + + 3 Balansering av redokslikning når vi skal beregne mengde oksidasjonsmiddel vor mange gram natriumdikromatdihydrat (Na r 7 ) går med for å oksidere 10,0g etanol til eddiksyre? 3 + r + 16 3 + 4r + 11 + 3+ 6 7 4 Vi ser at det går med mol r 7 for å oksidere 3 mol etanol: 3 mol mol r mol Na r 6 7 7 g Molar masse 6 : 46,07 mol 10g Stoffmengde 6 i 10 g: = 0, 17mol g 46,07 Stoffmengde r 7 : 0,17mol = 0,145mol 3 mol Stoffmengde Na r : 0,145mol 7 g Molar masse Nar 7 : 98 mol g Massen av Nar 7 : 0,145mol 98 = 43,1g mol Det går altså med 43g natriumdikromatdihydrat for å oksidere 10g etanol til eddiksyre. Estere Den funksjonelle gruppen i estere skrives -- og kalles en estergruppe. Estere kan framstilles ved at en karboksylsyre og en alkohol reagerer og avspalter vann. Det er på bakgrunn av dette vi navngir estere. Vi oppgir alkylgruppen fra alkoholen, og så hydrokarbonet syren er tenkt avledet av, med endelsen at. Stoffet til høyre i likevekten nedenfor heter derfor etylbutanat. butansyre etanol etylbutanat
Et eksempel til 3-metylbutan 1 3 4 etan 3-metylbutyletanat (3-metylbutylacetat) Estere er mindre løselige i vann og har lavere kokepunkt enn både karboksylsyrer og alkoholer. Det er fordi estere ikke har noen -gruppe, slik at de kan danne hydrogenbindinger. Enkle estere har fruktlukt. Det finnes estere dannet av enverdige langkjedede alkoholer og langkjedede karboksylsyrer. Disse esterne kalles voks. Bivoks for eksempel, inneholder denne [ ] [ ] esteren: 3 13 9 3 Reaksjonsmekanismer En eliminasjonsreaksjon har flere trinn, eksempel: + katalysator: sykloheksanol sykloheksen + vann Et + -ion setter seg på --gruppen i sykloheksanolmolekylet, da kan et -molekyl spaltes av. For at dette skjer stjeler + -ionet som mangler to elektroner to elektroner fra det nærmeste karbonatomet. Dette får dermed en positiv ladning, kalt et karbokation. + + + Et karbokation er ustabilt og reagerer videre. Karbokationet stjeler et elektron fra et hydrogenatom, og hydrogenatomet som da blir et ion, spaltes av. Det blir da dannet en dobbeltbinding mellom karbonationet som nå har blitt et karbonatom og karbonatomet som mistet et hydrogenatom. Stoffet blir da et alken. + + + Eliminasjon og addisjon er motsatte reaksjoner, eksempel: sykloheksanol sykloheksen + vann
Substitusjon, eksempel: propan--ol + l -klorpropan + Først setter et +-atom seg på -gruppen i propan--ol, slik at gruppen kan gå av som et stabilt vannmolekyl. Det dannes et positivt ladd karbokation som lett danner ionebinding med kloridioner fra saltsyren. + + l l Separasjon og påvisning Vi kan separere stoffer med destillasjonsmetoden hvis kokepunktene ikke er for høye for utstyret vårt. vis kokepunktene er nære hverandre hjelper det å bruke en glasskolonne med en spiral som gir en stor overflate. vis to væsker danner en konstantkokende blanding med lavere kokepunkt enn hver av de rene væskene, kalles blandingen en azeotrop. Da kan vi for eksempel bruke en molekylsil. Påvisningsreaksjoner og tester Stoffgruppe Test Alkener Flammeprøve som soter Avfarger Br -løsning (adderer brom) alogenerte alkaner Med AgN 3 i etanol felles sølvhalogenid, AgX Beilsteins test gir grønn flamme Alkoholer Med kromsyrereagens vil: Primære alkoholer gi aldehyd og karboksylsyre, fargeendring Sekundære alkoholer gi keton, fargeendring Tertiære alkoholer ikke oksideres, ingen fargeendring Fenoler Med Fel 3 (aq), lilla fargeendring Farger blå lakmus rød Aldehyder Med,4-di dannes gult, krystallinsk bunnfall Tollens test gir sølvspeil eller svart sølv Fehlings test gir rødt kobber(i)oksid
Ketoner Med,4-di dannes gult, krystallinsk bunnfall Tollens test er negativ Fehlings test er negativ Karboksylsyrer Med Na 3 (aq) utvikling av (g) Stoffer av biologisk betydning De fleste forbindelser som er noe løselig i vann eller fett, har en eller annen virkning på organismen, og vi kan derfor si at de har biologisk betydning. ormonhermere er stoffer som er mistenkt for å kunne fungere som kroppens naturlige hormoner. For eksempel alkylfenoler (et fenol med en lang alkylgruppe).
versikt Stoffgruppenavn (rangert etter kokepunkt) Navn på funksjonell gruppe Tegning av funksjonell gruppe Endelse hvis prioritert Forstavelse hvis ikke prioritert Navn på eksempel Tegning av eksempel Bruk / finnes i Aminer -amin amino- but-1-amin Fenoler hydroksygruppe (på aromatisk ring) - -ol hydroksy- fenol N ster Alkaner enkeltbinding - -an butan Forbrenningsreaksjoner, brensel Alkener dobbeltbinding = -en but--en Forbrenningsreaksjoner, brensel Alkyner trippelbinding -yn but-1-yn Forbrenningsreaksjoner, brensel Bakteriedrepende Etere -- stoffgruppenavn alkosy- butyletyleter Løsemidler (etoksybutan) Aldehyder karbonylgruppe -(=) -al okso- butanal Luktstoffer (bundet til minst ett hydrogenatom) Ketoner karbonylgruppen -(=)- -on okso- butan--on Luktstoffer (bundet til to karbonatomer) Estere -(=)-- -yl...-at etylbutanat Lukter som frukter, voks Alkoholer hydroksygruppe - -ol hydroksy- butan-1-ol Parfymer, medisiner, løsemidler Karboksylsyrer karboksylsyregruppe -(=)- -syre butansyre Sure matvarer, aminosyrer usk også på funksjonelle grupper som Br- F- l- N -. Disse oppgis med selvfølgelige forstavelser som brom- klor- også videre.