metylpentan 5.7 CH 3 CH 2 CH 3 H C C metylheptan. 4-etyl-3,4-dimetyloktan. 4-etyl-2-metylheksan. 2,4,4-trimetylheptan
|
|
- Karsten Sivertsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 368 Fasit 5.1 Karonatomet 5.1, D, E, G 5.2 Du skal kunne lage fem forskjellige kjeer. (Lager u ringformee, sykliske forinelser, får u flere muligheter.) 5.6 eksan 2 metylpentan 3 metylpentan ,, ,3 imetylutan 2,2 imetylutan 5.3 a 6 14 ( )( ) Alifatiske hyrokaroner 5.4 a Nonan c 3 etyl-4-metylheptan 3 metylheksan 3,3 imetylpentan 5.5 a 2 2-metylutan 5.8 Gass: 1 4 -atomer Væske: atomer Fast stoff: 17 og flere -atomer c Flere siegrupper gir lavere kokepunkt. 5.9 a 2,3 imetylheksan 4 propyloktan c 4 etyl-2,4-imetylheksan 2,2,3,3,4-pentametylpentan 5.10 a metylheptan ,3-imetylutan 4-etyl-3,4-imetyloktan 2 c c etyl-2,4,4-trimetylheptan 2 3-etyl-2-metylpentan etyl-2-metylheksan 2 e ,4,4-trimetylheptan 2 2 Metylsyklopentan f metyl-4-propylheptan
2 Fasit Ettersom et ikke er fri rotasjon om en oeltining, kan vi ha cis-trans-isomeri ersom karon atomene som har felles oeltining, egge har t o forskjellige sustituenter is-heks-3-en Avfarging av Br 2 -vann (aisjon av Br 2 til oeltiningen) eller flammetest (umettee forinelser renner me sotet flamme) 5.18 Molekylet me en lengste rette kjeen, for enne formen gir est kontakt mellom molekylene 5.19 a 5.13 a is-pent-2-en Trans-pent-2-en 5.14 a Propen 2-metylut-1-en c But-2-yn c 3-metyl-cis-pent-2-en c e 5.15 a Pent-1-en 1-penten 2 2 eks-2-yn 2-heksyn c 2 3-metyl-1-uten 3-metylut-1-en etyl-5-metyl-2-heptyn 4-etyl-5-metylhept-2-yn a Metan finner vi først og fremst i naturgass og ellers er organisk materiale lir nerutt uten tilgang på oksygen (myrer, gruver, gjøselkjellere, tarmene hos yr). yrokaroner er upolare og lite løselige i vann. De er rennare og viktige energikiler. Særlig alkener og alkyner er reaktive stoffer og goe utgangs stoffer for å lage mange proukter i petro kjemisk inustri a Ve fullstenig forrenning av etyn lir et annet karonioksi og vann c Når flammen soter, skyles et for liten tilgang på oksygen, og et annes uforrente sotpartikler. e metylhepta-1,3-ien Aromatiske hyrokaroner 5.22 a Biningsavstanen mellom karonatomene i enzenringen ligger mellom iningsavstanen i enkeltininger og iningsavstanen i oeltininger. Molekylet er plant me iningsvinkel, som er lik 120. Polymerisering av polypropen
3 370 Fasit l l l 2 l 5.23 a 1,2 imetylenzen Etylenzen 2 2 Kloretan a l Kloretan 2 Kloretan l c l l 1,1-ikloretan l l 1,1-ikloretan 3 l 1,1-ikloretan etyl-2-metylenzen Propylenzen 5.25 Benzen er en fargeløs, rennar væske. Benzen er upolart og lite løselig i vann. Stoffet lir rukt som organisk løsemiel, og er utgangsstoff for prouksjon av mange anre kjemiske forinelser, for eksempel fargestoffer, vaskemiler, sprengstoff, farmasøytiske proukter og kunststoffer av mange slag a Et molekyl som estår av are karon og hyrogen Et hyrokaron som ikke inneholer aromatiske enheter c Et hyrokaron som inneholer enzenringer eller konenserte enzenringer Et mettet hyrokaron i kjee (are enkeltininger) e Et ringformet mettet hyrokaron f Et hyrokaron som inneholer én eller flere oeltininger g Et hyrokaron som inneholer én eller flere trippelininger h Alkaner har molekylformel (ruttoformel) som kan skrives som n 2n+2, og ette passer me Bruttoformelen for alkener me are én oeltining kan skrives som n 2n. (Den samme rutto formelen har vi for sykloalkaner.) De to forinelsene 6 12 og 7 14 er erfor alkener (heksen og hepten) (eller sykloheksan og sykloheptan). Et alkyn me en trippelining har ruttoformelen n 2n og 3 4 må erfor være alkyner. 5.4 Alkylhalier 5.29 a 1,1,2-trikloretan 2,2,7-triklor-5,6-imetyloktan 3 2-klor-3-metylheptan l 2-klor-3-metylheptan 3 l e l 2-klor-3-metylheptan 2 l l 2 2 3,3-iklorpent-1-en l l l 2 l 2 2 3,3-iklorpent-1-en 1,3,5-triklorsykloheksan a Alkylhalier l kan framstilles av alkaner, alkener 3,3-iklorpent-1-en og alkyner. I UV-lys kan for eksempel metan i en laning me klorgass reagere og anne klormetaner. Alkylhalier er upolare, og mange rukes som løsemiler (f.eks. kloroform og tetraklormetan (egge giftige) og 1,1,1-trikloretan (ikke giftig)). Noen er verken giftige eller rennare og har vært rukt til rannslokking (romtrifluormetan, BrF 3 halon 1301) og som rivgasser i sprayokser (ifluoriklormetan, l 2 F 2 freon 11). Anre eksempler på ruk er narkosegass (halotan) og insektmiel (DDT, som er en miljøgift som et er forut å ruke i mange lan). c Alkylhalier som inneholer åe fluor og kloratomer, kaller vi klorfluorkaroner eller are KFK-stoffer. Mange KFK-stoffer ryter ne ozonlaget a Tåler sterk oppvarming uten å enre egenskaper, svært glatt overflate, slitesterkt Tetrafluoreten 5.33 l Br l 1,2-iklorenzen 1-rom-2-metylenzen
4 Fasit l l 1,4-iklorenzen 5.38 a eptan-1-ol, smeltepunkt: ca. 34, kokepunkt: ca. 176 Pentan-1-ol koker ve en høyere temperatur enn pentan på grunn av hyrogeniningene i alkoholen Pentan-1-ol har en største upolare (hyrofoe) elen, og er erfor minst løselig i vann. 5.5 Alkoholer 5.35 a En alkohol er karakterisert ve en -gruppe som er unet til et karonatom som ellers are er unet til hyrogen og karon. Vi eler alkoholer inn i primære, sekunære og tertiære alkoholer. Dessuten har vi enverige, toverige og treverige alkoholer avhengig av hvor mange alkoholgrupper som finnes i molekylet. Vi har også mettee og umettee alkoholer. Etanol:, primær, enverig 3 2 Propan-2-ol: ( 3), sekunær, enverig 2 2-metylpropan-2-ol: ( 3) 3, tertiær, enverig 1,2,3-propantriol: ()(), treverig (to primære og en sekunær alkohol- 2 2 gruppe) 5.36 Metanol Propan-1-ol metylpropan-1-ol Butan-1-ol 2-metylutan-1-ol 3-metylutan-1-ol eksan-1-ol 5.37 a Propan-1-ol, primær 2-metylpropan-1,3-iol, primær, toverig c Butan-2-ol, sekunær But-3-en-2-ol, sekunær e eks-3-en-1-ol, sekunær 5.40 a Det annes hyrogenininger mellom vannmolekylene og en polare hyroksylgruppen i alkoholen. Alkoholer rukes som rivstoff (metanol, etanol), esinfeksjonsmiel (etanol), nytelsesmiel (etanol), løsemiel (metanol, etanol, propanol), antifrysemiel (etan-1,2-iol, glyserol) og utgangsstoffer for å lage mange nye proukter. c Metanol lir annet ve katalytisk hyrogenering av, er hyrogengass reagerer me karonmonoksi: Etanol lages ve gjæring av sukker eller ve å la eten reagere me vann. Når en alkohol renner, lir et annet karonioksi og vann : A 2: 3: A 4: B 5: A 5.42 Primære alkoholer oksieres først til et alehy, eretter til en karoksylsyre. Sekunære alkoholer oksieres til et keton. Tertiære alkoholer oksieres ikke uten at molekylet ekomponeres a Fenol er en aromatisk alkohol er et enzenmolekyl (en fenylgruppe) har unet til seg en gruppe. I motsetning til alifatiske alkoholer har fenoler sur karakter. Tiligere het forinelsen karolsyre, og en løsning i vann le rukt som esinfeksjons miel uner navnet karolvann. Fenol lir også rukt ve framstilling av akelitt, som nå er litt utkonkurrert av anre polymerer (plast). c 2 metylfenol, 3,4 imetylfenol, 2 etyl fenol
5 372 Fasit 5.44 a Promillen lir umielart , 04 = ,, 82 Etter to timer vil en mann ha forrent 2 0,15 = 0,30 og ha (0,82 0,30) = 0,52. c Kvinnen vil ha (0,82 0,20) = 0, Metanal i vann (formalin) rukes som esinfiserene miel og til konservering av iologiske preparater. Metanal er et viktig utgangsstoff i kjemisk inustri for å lage for eksempel plast og limproukter. Mange aromatiske alehyer gir go lukt og smak (vanillin) Fori hyroksylgruppen sitter på en alkylel og ikke irekte på en aromatiske elen. 5.6 Alehyer og ketoner 5.46 a Alehy:, keton: >= Etanal og propanon c Et alehy kan framstilles ve oksiasjon av en primær alkohol : B 2: 3: A 4: D 5.48 a III, V og VI I: Propan-3-ol, II: Etanal, III: Propanon, IV: Propanal, V: Butanon (utan-2-on), VI: Pentan-3-on c III og IV 5.53 Mange ketoner lir rukt som løsemiler (for eksempel propanon (aceton), som løser seg åe i vann og i upolare organiske stoffer) og er utgangspunkt for framstilling av anre forinelser Dersom et alehy ehanles me et oksiasjonsmiel, får vi en karoksyl syre. Når et ikke skjer noen foranring, må forinelsen være et keton. Me formelen må stoffet være utanon 4 8 (utan-2-on) Propan-2-ol a Et alehy som har en enzenring i molekylene 5.49 a 3 metylutanal 3 metylutan-2-on 2 klorpentanal e abut-3-en-2-on c Etanal a c Karoksylsyrer a c c ( ) a Etansyre c eptansyre Mens 3 2 et annes 2 hyrogenininger mellom alkoholmolekyler, Butansyre 2 etylutansyre skjer ette ikke mellom alehy- molekyler. Derfor forskjell i kokepunkter. Imilerti kan et annes hyrogenininger mellom vannmolekyler og alehymolekyler på samme måte 5.59 a Metansyre. Den polare karoksylgruppen ominerer i molekylet. + som mellom vannmolekyler og alkoholmolekyler. + + En protolysereaksjon 2 3 Derfor omtrent samme løselighet.
6 Fasit Karoksylsyrene har evnen til å anne hyrogenininger seg imellom. R 5.61 a Én (propansyre) To (utansyre, 2 metylpropansyre) c Fire (pentansyre, 2 metylutansyre, 3 metylutansyre, 2,2 imetylpropansyre) R 5.62 a Når vi sier at en karoksylsyre er mettet, etyr et at forinelsen 2 2 ikke Butansyre inneholer (mettet) noen oeltininger mellom karonatomene. En umettet karoksylsyre har én eller flere slike 2 Akrylsyre (umettet) oeltininger. 2 2 Butansyre (mettet) 2 N 2 N 2 Melkesyre (hyroksysyre) But-2-ensyre Akrylsyre (umettet) 2 hyroksypropansyre Melkesyre Alanin (α-aminosyre) (hyroksysyre) (hyroksysyre) Etanisyre ksalsyre (ikaroksylsyre) Alanin (α-aminosyre) a 2 Natriumetanat og kaliumpentanat F ksalsyre F (ikaroksylsyre) 5.63 F a c F F F 2 c e a Mange karoksylsyrer finner vi i naturen i frukt og ær (f.eks. enzosyre i tytteær, eplesyre i epler, oksalsyre i raarra). Maursyre (metansyre) finnes i maur og i rennesle, og eik annes når alkohol i vin oksieres. Fettsyrer er karoksylsyrer. Karoksylsyrer rukes som smakstilsetning i mat (etansyre, eiksyre), som konserveringsmiel i matvarer (eiksyre i surkål, enzosyre i syltetøy) og til konservering av gress (silofôr) (maursyre). Karoksylsyrer rukes også som utgangsstoffer for å lage mange nye proukter (estere, plaststoffer, meisiner, fargestoffer) A: Riktig, B: Riktig, : Gal, D: Riktig, E: Gal, F: Gal 5.67 a Vi ser at på grunn av oelt iningen vil vi ha to isomere former: cis og trans. Strukturformler: se kapittel 5.7. Ve reaksjon me hyrogen (hyrogenering) vil oelt iningen li orte, og egge anner utanisyre (ravsyre) Syrestyrken avhenger av hvor lett en forinelse kan avgi et + -ion til en ase. vor lett en - gruppe avgir et + -ion, avhenger av styrken på -iningen, som vil svekkes av en elektrontiltrekkene gruppe knyttet til gruppen. En fenylgruppe er mer elektrontiltrekkene enn en alifatisk alkylgruppe, og erfor er fenol en sterkere syre enn en alkohol. En >=-gruppe er ena mer elektrontiltrekkene, c og erfor er en karoksylgruppe surere enn en fenol. I l er l såpass elektrontiltrekkene at forinelsen protolyserer nesten fullstenig i vann, slik at l fungerer som en sterk e 2 syre. 5.8 Etere 5.69, imetyleter Etere er upolare, og mange rukes som organiske løsemiler. Noen lir også rukt som aromastoffer og til å lage nye stoffer e Trans-pent-3-ensyre 2 og 2-metylpentanisyre
7 374 Fasit a c 5.71 I og III er etere (ietyleter og etoksyenzen (etylfenyleter)). II er ikke en eter, sien oksygenatomet ikke er unet til to forskjellige karonatomer. (II er en fenol.) IV er heller ikke en eter, for ett av e to karonatomene som oksygenet er unet til, er også unet til et oksygenatom me en oeltining (IV er en ester) Man kan la etanol reagere me metanol, me en syre som katalysator :, 2:, : 3 3 Etanol er polar og løselig i vann. Butansyra har en etyelig upolar alkylel og er minre vannløselig enn etanol. Dimetyleter er et upolart stoff og løses svært lite i vann. 5.9 Estere 5.74 a En ester er reaksjonsprouktet av en alkohol og en karoksylsyre. Kjennetegnes ve gruppen R Etyletanat kan framstilles av etanol og etansyre i sur løsning. 2 5 (en ester (etylmetanat)) 5.75 a c 2 R ( 2 ) a c 5.77 a Butansyre og propan-2-ol Propansyre og fenol 5.78 a Båe alkoholen og karoksylsyra vil være mer vannløselig enn esteren selv. Estergruppen er minre polar enn åe hyroksylgruppen og karoksylsyre gruppen, og e upolare elene av molekylet (alkylelene) vil også være større i esteren. Estere lir rukt som lukt og smakstilsetninger og som løsemiler. (Vanlig fett, triglyserier, er også estere.) 5.79 a Propyletanat Isopropylutanat c 2-metylpropan-2-ol ktan-1-ol Etanol Etansyre 2 Metylsalisylat (metyl-2-hyroksyenzoat) 2 + Metansyre 2 2 Butansyre Benzylalkohol + 2 Etansyre 2 e e 2 2
8 Fasit a Fett er en ester annet av en alkohol (ofte glyserol, 1,2,3-propantriol) og en fettsyre, et vil si en karoksylsyre me 3 20 karonatomer. Såpe kan framstilles ve spalting av fett (hyrolyse) i asisk løsning. Det frigjør saltet fra fettsyra, og et virker som en såpe. c art vann er vann me relativt høye konsentrasjoner av ioner som a 2+ og Mg 2+. Et tensi er en syntetisk såpe som ikke anner uløselige salter me kalsium og magnesiumioner. Fett fra varmloige yr har større innhol av mettee fettsyrer, som generelt har høyere smeltepunkt enn e umettee a Me molekylmasse lik 18,0 for vann, 46,0 for etanol og 60,0 for etansyre finner vi at 46,0 g etanol svarer til 46,0 g/46,0 (g/mol) = 1,00 mol etanol. Tilsvarene er 120 g etansyre = 2,00 mol etansyre og 16,4 g vann = 0,911 mol vann. Sien et annes like mye ester som et annes vann, har vi også 0,911 mol ester. I likevektslaningen har vi a (1,00 0,910) mol = 0,090 mol etanol, (2,0 0,910) mol = 1,09 mol etansyre, 0,911 mol ester og 0,911 mol vann. Da er 0,911 0,911 K = = 8,45 0,09 1,09 Dersom etanolen i utgangspunktet inneholt 4,2 % vann, vil et si at vi are har 46,0 46,0 4,2/100 = 46,0 1,93 = 44,08 g etanol eller 44,08/46,0 = 0,958 mol. Av e 16,4 g vann som er funnet i likevektslaningen, er et are 16,4 1,93 = 14,47 g eller 14,47/18 = 0,804 mol som er nyannet. Vi har a 0,804 mol ester, 0,911 mol vann, (0,958 0,804) mol = 0,154 mol etanol og (2,0 0,804) mol = 1,196 mol etansyre. Den riktigere likevektskonstanten lir a 0,804 0,911 K = = 0,154 1,196 3, Aminer 5.82 a c N 2 N N 2 N a Primært Tertiært c Sekunært 5.84 Det er ingen hyrogenininger mellom molekylene i tertiære aminer, men et kan annes hyrogenininger mellom vannmolekyler og tertiære aminer R 5.86 En ase er et stoff som kan oppta protoner. + a N + N N + l N + l Aminer rukes i prouksjon av meisiner, kosmetikk, plast, smørevæsker, fargestoffer og pesticier, og til å asorere sure gasser fra inustriutslipp N R N + N [ N ][ ] 3 3 K = [ N ] x et vil si 4,40 10 = ( 0,100 x) Vi løser likningen me lommeregner eller annet igitalt verktøy (eller regner me tilnærming at 0,100 x 0,100 sien x er liten) og får x = [ ] = 6,6 10 3, p = 2,17 og p = 14 2,17 = 11, Salter er mer løselige a Stoff B er etylamin. Stoff A er eter, etylmetyleter. Stoff er alehy, propanal. Stoff D er keton, utan-2-on. Stoff E er karoksylsyre, metansyre. Stoff F er primær alkohol, propan-1-ol.
9 376 Fasit 5.11 Isomeri ,2 imetylpropan, 2 metylutan, pentan isomerer 3-metylheksan eptan 2,4-imetylpentan 2,2-imetylpentan 2-metylheksan 2,3-imetylpentan 3,3-imetylpentan 2,2,3-trimetylutan 5.94 a Strukturisomeri inntreffer når en eneste forskjellen mellom to molekyler er hvilke atomer som er unet til hvilke. Stereoisomeri inntreffer når to molekyler estår av e samme atomslagene unet sammen på samme måte, men låst i forskjellig romlig stilling i forhol til hveranre. Fire. 1-klorutan, 2 klorutan, 1 klor-2-metylpropan, 2 klor-2-metylpropan c Ingen og 3 (fra høyre) 5.96 Ett i 1,2 iklorpropan, to i 2 metylutan-1,3-iol 5.97 a Ingen lik forinelse 1, 2 og 4 er strukturisomere par. c 5 er et eksempel på cis-trans-isomeri. 3 er forskjellige forinelser uten noen isomer sammenheng is-ut-2-en l Trans-2-klorut-2-en 5.98 a 3-metylpent-1,4-ien Pent-2-yn 3-fenylpent-1-en 1,3-iklor-4-metylenzen (eventuelt: 2,4-iklortoluen) 1,2,4,5-tetrametylenzen I 3-fenylpent-1-en er karonatom nummer 3 et asymmetrisk atom, og speilileisomeri er mulig.
10 Fasit til ekstraoppgaver 5.2 Alifatiske hyrokaroner , 33, 323 Kokepunktene øker me økene molekylvekt for molekyler me samme type og form (uforgreinet) fori økene molekyloverflate gir økene kontaktmulighet og sterkere tiltrekning mellom molekylene I vann er et hyrogenininger mellom molekylene, mens et are er van er Waals-krefter (ipolininger) mellom metanmolekylene Disse molekylene har samme molekylmasse, men forskjellig form. Jo mer kuleformet molekylene er (forgreining), esto minre kontaktflate og minre interaksjon mellom molekylene Det annes to væskelag i glasset, heksan øverst. Det er sterke krefter mellom vannmolekylene (hyrogenininger), men are meget svake krefter mellom et vannmolekyl og et heksanmolekyl. (Den enelige forklaringen involverer egreper som «fri energi» og «entropi».) = l 3 l 2 3 (2-klorutan) : Pentan 32(3)3: 2-metylutan 3(3)23: 2,2-imetylpropan a alogen, for eksempel Br2 Aisjonsreaksjon a Alkan Alkyn c Alken alogenert alkan e Aren a 2,3-imetylutan 3-etyl-5-metylheptan c 2,2,3,4-tetrametylpentan 4,6-ietyl-2,2,7-trimetyl-4-propyloktan
11 (g) + 82(g) 52(g) + 62(l) a 2 612, sykloheksan
12 5.111 a c A er krakking. Det øker utyttet av råensinfraksjonen. er isomerisering. Det øker oktantallet. B er reformering. Det øker oktantallet a Metylpropen 2-etylut-1-en c 4-metylheks-2-yn a cis-hept-3-en cis-3-metylheks-3-en c 2-metylpent-2-en a. Det kan være et alkyn eller et aromatisk hyrokaron som enzen. Etyn, 22 c
13 5.3 Aromatiske hyrokaroner a 1,2-ietylenzen 1,3-ietylenzen c 1,2-ietyl-3-metylenzen Bromenzen Alkylhalier Sustituentene angis i alfaetisk rekkefølge og me lavest mulig nummer a 2,3-imetylheksan 1,3-iklorutan-1-ol c 3-metylpentan 4-rom-4-metylut-1-yn e Syklopentanol f 1-rom-2,4-iklorutan
14 5.121 a 2-klorpropan 3-klorpent-1-en c 1-romut-2-yn 1,2-iklorsykloheksan int: «Likt løser likt»: Vann er en polar forinelse, men hyrokaroner er upolare.
15 5.123
16 5.5 Alkolholer Litt minre enn 109,5 på grunn av to leige elektronpar på oksygen Vi har to mulige karonkjeer: -gruppen kan plasseres på to steer på hver av em, altså fire forskjellige alkoholer Metanol > utan-1-ol > utan ut-1-en Primær 2 Sekunær 3 Primær 4 Tertiær 5 Primær 6 Primær a Propan-1-ol 2-metylpropan-1,2-iol c Butan-2-ol But-1-en-3-ol e is-heks-3-en-1-ol ,94 mg 2 svarer til (0,05794/44) mol = 1, mol 2, vs. 1, mol. Tilsvarene er 11,85 mg 2 = (0,01185/18) mol = 0, mol 2, vs. 0, mol 2 eller 1, mol. Karonet og hyrogenet veier til sammen (1, , ) g = 17, g, vs. 17,119 mg. Resten av forinelsen må erfor være oksygen: 20,63 mg 17,12 mg = 3,51 mg, som svarer til (3, /16) mol = 0,219 mol. Forholet mellom og er erfor 1,317/0,219 = 6,01, og forholet mellom og er 1,317/1,316 = 1. Vi har 66, og et passer me fenol:
17 5.6 Alehyer og ketoner a Butan-2-on Først 2-metylpropanal og så 2-metylpropansyre c Ingen reaksjon Bare kan gi et keton A Riktig B Riktig Gal D Riktig E Gal F Gal a Butanol Sykloutanol c Benzylalkohol 1-rompropan-2-ol a ksiasjon me Fehlings væske kan ikke skje me utanon. Butan-1-ol kan forestres me en syre. c Benzalehy anner oransje unnfall me 2,4-initrofenylhyrazin, mens etanal anner et gult unnfall. Benzalehy kan oksieres til enzosyre som felles ut som et hvitt stoff. Etanal oksieres til etansyre som er en væske. 5.7 Karoksylsyrer Natriumtrikloretanat ,3 og 3,8
18 5.8 Etere Begge forinelsene er løselige i vann, men mens etanol har kokepunkt 78,5 o, koker imetyleter ve 25 o. Når egge er løselige i vann, skyles et at egge forinelser kan anne hyrogenininger me vannmolekyler. Etanol har høyest kokepunkt fori et kan annes hyrogenininger mellom etanolmolekyler, mens ette ikke er tilfellet mellom imetyletermolekyler a 3 er et eneste polare molekylet av 1, 2 og 3, og har erfor høyest kokepunkt (ipol ipolininger). l2 har større molekylmasse enn 4, og 2 har erfor høyest kokepunkt av isse to. Bare 4 har mulighet for hyrogenininger og har erfor høyest kokepunkt av e tre molekylene. Fluorerivatet er polart og har erfor høyere kokepunkt enn propan. 7 er en kjee er molekylene har goe muligheter for kontakt, mens 8 er mer kuleformet hvilket gir årligere mulighet for kontakt over en større flate. c Begge molekyler har polar karakter, men are alkoholen kan anne hyrogenininger. 5.9 Estere Man ruker såpe for å fjerne fett og smusspartikler som har store hyrofoe grupper og erfor ikke kan fjernes me are vann. Et såpemolekyl har en hyrofo (upolar) el og en hyrofil (polar) el slik at en hyrofoe elen fester seg til smusspartikkelen og e hyrofile elene gjør partikkelen vannløselig art vann inneholer ioner som a 2+, Mg 2+. Fe 2+ og Fe 3+. Disse ionene anner lite løselige salter me såpemolekyler, mens e tilsvarene saltene av syntetiske tensier (etergenter) er lett vannløselige Bare III. En såpe må ha en ionisk gruppe og en stor upolar gruppe Aminer a Alkohol (etanol) Eter (etylisoutyleter) c Alehy (utanal) Keton (pentan-2-on) e Ami (propanami) f Karoksylsyre (2-metylpropansyre) g Ester (propylpropanat) h Amin (etylamin) Tre
19 5.144 Det leige elektronparet på nitrogenatomet knytter seg lett til et tilgjengelig hyrogenion , Fori forinelser som inneholer flere enn én funksjonell gruppe, navnsettes etter estemte prioriteringsregler, og en karoksylgruppe er høyere prioritert enn en aminogruppe Isomeri Forinelsen a har ikke cis/trans-isomeri sien et ene av e oeltunne karonatomene har to like sustituenter, og c har cis/trans-isomeri Trans 5.150
20 a 2 2 og 3 c Alle i ringen -atomet i seksringen som er unet til N-atomet i femringen
21 5.153
Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene
Organisk kjemi Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Karbonets egenart Ingen andre grunnstoff har samme evne til å danne så mange stabile
DetaljerH C H. Eksempler på organiske molekyler der C-atomene er bundet sammen i kjeder eller en ring. H H
Figurer kapittel 9: rganisk kjemi Kjemi 1 Figur s. 182 l N N Eksempler på organiske molekyler der -atomene er bundet sammen i kjeder eller en ring. Eksempler på organiske molekyler der -atomene er bundet
DetaljerKjemien stemmer KJEMI 2
Figur s. 90 Strukturformel Systematisk navn Begrunnelse for navn 3 2 3 3-metylbutansyre stoffet er en karboksylsyre og endelsen blir: -syre -atomet i den funksjonelle gruppen blir -atom nr. 1 og telles
DetaljerUndergrupper. Viser bindin gene mellom atomene H-atomene ved hvert C-atom skrives samlet. Den funksjonelle gruppen står for seg (oftest sist)
Figur s. 90 Molekylformel 3 8 Antall atomer av hver type blir oppgitt Strukturformel Sammentrengt strukturformel Strekformel Systematisk navn eller Propan-1-ol 3 2 2 3 ( 2 ) 2 Viser bindin gene mellom
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI
FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI Hjelpemidler: Periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Organisk kjemi 1
Detaljer8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler
1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen
DetaljerDen 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit.
Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli 00. Oppgave 1 A) 3 B) C) 4 Oppgave 1. uttaksprøve. Fasit. D) 3 E) 4 F) 3 G) 3 H) 3 I) A) Reaksjonen er summen av de to reaksjonene lengre opp. Likevektskonstanten
DetaljerBINGO - Kapittel 3. Molekylformel for metan (CH 4 ) Strukturformel for etan (Bilde side 46) Eksempel på sterk syre (Saltsyre)
BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 17. august 2017 Tid for eksamen: 9:00-13:00 Oppgavesettet
DetaljerKjemiolympiaden uttak. Fasit.
Kjemiolympiaden 2001. 1. uttak. asit. ppgave 1. 1) 2) 3) A 4) B 5) 6) B 7) D 8) D 9) 10) D 11) D ppgave 2. a) 340 mol b) 4 + 2 2 2 + 2 2 c) 183,6 mol 2. ppgave 3. a) l B l N b) 1=, 2=A, 3=B, 4=D, 5=, 6=G
DetaljerI Oksidasjon av alkoholer
Skrevet av: T. Alexander Lystad, 3AF Skrevet: 02.09.04 Fag: 3KJ Utført av: T. Alexander Lystad, 3AF Utført: 3.08.04 I ksidasjon av alkoholer Problemstillinger Hvilke av de utleverte alkoholene oksideres
DetaljerF F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er
Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med
DetaljerOppsummering. Kjemidelen
Oppsummering Kjemidelen Atomets oppbygging Niels Bohr Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner. Protoner: 1900. Partikler
Detaljer1T kapittel 1 Tall og algebra Løsninger til innlæringsoppgavene
T kapittel Tall og algera Løsninger til innlæringsoppgavene. a 8 + ( ) 8 ( ) +. a Temperaturen er C. Så reuseres en me C. Da lir temperaturen C C 8 C Temperaturen er C. Så reuseres en me x. Da lir temperaturen
DetaljerAuditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter
Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129
Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel
DetaljerOppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?
Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 19. august 2010 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket
Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal
DetaljerFinalerunde Kjemiolympiaden 2002 Blindern 19. april 2002 Kl
Finalerunde Kjemiolympiaden 2002 lindern 19. april 2002 Kl. 09.00-12.00 ppgavesettet består av 7 sider inkludert formel- og tabellark. ppgave 1 (10%) I hele denne oppgaven ser vi bort fra overspenning
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.
Detaljer4.6 NMR og MS. H. Aschehoug & Co. side 1 av Figuren viser strukturen og 1 H-NMR-spekteret til etanal: 4.74
4.6 NMR og MS 4.72 Figuren viser strukturen og 1 H-NMR-spekteret til etanal: 4.74 a Forklar hvorfor NMR-spekteret til etanal har akkurat to hovedtopper (to grupper). b Hvordan finner vi ut hvilke hydrogenatomer
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 18. august 2011 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på
DetaljerKjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen
Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,
DetaljerORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM
ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM Hva er organisk kjemi? SPØRSMÅL Hva er kjemien to hovedgrupper? Vi deler kjemien inn i to hovedgrupper: organisk kjemi, og uorganisk kjemi. Organisk kjemi er kjemi som går
Detaljer1P kapittel 1 Tall og algebra Løsninger til innlæringsoppgavene
1P kapittel 1 Tall og algera Løsninger til innlæringsoppgavene 1.1 a 10 8 10 + ( ) 10 8 10 1 10 ( ) 10 + 1 1. a Temperaturen er C. Så reuseres en me 11 C. Da lir temperaturen C 11 C 8 C Temperaturen er
DetaljerDen 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.
Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Atomet og periodesystemet... 13 1.1 Kjemi og atomet... 13 Atomet består av protoner, nøytroner og elektroner... 14 Grunnstoffer... 14 Atomnummer og massenummer... 15 Isotoper...
DetaljerKap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri
1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)
DetaljerO R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam
O R G A N I S K K J E M I Laget av Maryam HVA ER ATOM HVA ER MOLEKYL atomer er de små byggesteinene som alle ting er lagd av. Atomer er veldig små. Et proton har et positivt ladning. Elektroner har en
DetaljerH. Aschehoug & Co. Side 1 av 5
1 Kvalitativ uorganisk analyse 1 a gl, aso og ZnO a,, F og G,,, F og G c,, og F d a Løs unnfallet i varmt vann (ly(ii)klorid løses) og sentrifuger Test filtratet med KI og K ro Gult unnfall av PI og PrO
DetaljerFaglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r): lka. Fagnr: LO 424 K. Dato: 7. juni 2001
\~ -~ Fag: Organisk kjemi Fagnr: LO 424 K Faglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r): lka. Dato: 7. juni 2001 Eksamensoppgaven Antall sider: 4 Antall består av oppgaver: 5 Tillatte hjelpemidler: Eksamenstid,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 18. august 2011 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på
DetaljerDet er 20 avkryssingsoppgaver. Riktig svar gir 1 poeng, feil eller ingen svar gir 0 poeng.
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1002 - Innføring i kjemi Eksamensdag: 8. desember kl. 14:30 Tid for eksamen: 4 timer Det er 20 avkryssingsoppgaver. Riktig
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING
FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 1. Nordiske kjemiolympiaden 2016 i København Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal poengsum:
DetaljerFasit til finalerunde Kjemiolympiaden 2002 Blindern 19. april 2002
asit til finalerunde Kjemiolympiaden 2002 lindern 19. april 2002 ppgave 1 (10%) a) Elektroner beveger seg fra blystaven mot hydrogenelektroden. lyionene beveger seg via saltbroen til hydrogenelektronden.
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER
FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer
Detaljer1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden
1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden Dato: En dag i ukene 39-41, 2002 Varighet: 100 minutter jelpemidler: Kalkulator og tabeller i kjemi (RVO/Gyldendal) Oppgave 1 og 2 er flervalgsoppgaver
DetaljerLeppepomade et kosmetisk produkt
Leppepomade et kosmetisk produkt Innhold 1 kokosfett, fast stoff 1 parafinvoks perler 1 aroma/smak i brunt glass 1 dråpeteller 1 rørepinne 1 tørkepapir Sikkerhet Ingen tiltak Ekstra varmt vann Separat
DetaljerKAPITEL 17. ALKOHOLER OG FENOLER.
KAPITEL 17. ALKLER G FENLER. 1. NAVNSETTING AV ALKLER G FENLER Alkoholer klassifiseres som primære, sekundære eller tertiære avhengig av antall organiske grupper bundet til karbonet som bærer. Regler for
DetaljerEksamensoppgave i LGU53004 Naturfag Emne 1, Kjemi
Institutt for grunnskolelærerutdanning 1-7 Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag 2 5 10 Emne 1, Kjemi Faglig kontakt under eksamen: Kari Feren Tlf.: 73559875 / 48178852 Eksamensdato: 5. desember 2016 Eksamenstid
DetaljerKapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger
Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet
DetaljerLØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO
LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 10. desember 2015 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet er på 4 sider
DetaljerDel 1. kan være både sur og basisk komponent i en buffer. For å få en buffer med ph 7 der HPO 4
Del 1 Oppgave 1 a) HPO 4 2 kan være både sur og basisk komponent i en buffer. For å få en buffer med ph 7 der HPO 4 2 inngår må syre/base paret være H 2 PO 4 /HPO 4 2. Da må HCl tilsettes SVAR A b) Når
DetaljerAngir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet
Atom Orbitaler Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet Matematisk beregning gir formen og orientering av s, p, d og f orbitaler Kun s og p orbitalene viktige i organisk kjemi
DetaljerOppgave 1. Oppgave 2.
Oppgave 1. a. Tegn strukturformler for følgende forbindelser: (i) 4-aminobenzosyre (ii) -fenylbenzamid (iii) pentannitril (iv) propanal hydrazon. b. Tegn en ewman projeksjon langs bindingen C2 -C3 for
DetaljerRepetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen
423 Atomer er naturens minste byggesteiner Atom: Atomet er den minste delen av et grunnstoff som fortsatt har de kjemiske egenskapene til grunnstoffet. Atomet består av en positivt ladd atomkjerne. Rundt
DetaljerPARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014
PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper
DetaljerKarbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl. Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater. Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger
Karbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater Indikatorer Katalysatorer Sur nedbør Umetta Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger Hydrogen CO 2, SO x og
DetaljerStøkiometri (mengdeforhold)
Støkiometri (mengdeforhold) Det er særs viktig i kjemien å vite om mengdeforhold om stoffer. -En hodepine tablett er bra mot hodesmerter, ti passer dårlig. -En sukkerbit i kaffen fungerer, 100 er slitsomt.
DetaljerMENA1001 Deleksamen 2017 Forside
MENA1001 Deleksamen 2017 Forside MENA1001 Tidspunkt: Onsdag 11. oktober 2017, kl. 9.00-10.00 Alle 20 oppgaver skal besvares. Hver oppgave teller likt. Det er 1 poeng for korrekt svar, 0 poeng for feil
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 19. august 2010 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på
DetaljerFasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!
Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen
DetaljerMassespektrometri. Generell oppbygging Et massespektrometer er bygget opp av følgende hoveddeler:
Massespektrometri I massespektrometri separeres ioner i en masseanalysator (massefilter) på grunnlag av forholdet mellom ionenes masse og ladning. Dette forholdet kalles ionenes massetall. Massetallet
DetaljerKjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler
Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med
DetaljerNatur og univers 3 Lærerens bok
Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass
DetaljerHydrokarboner består av karbonatomer og hydrogenatomer.
Kjemiske prefiks arabiske tall greske tall forstavelser i organisk kjemi 1 mono met- di et- 3 tri prop- 4 tetra but- 5 penta pent- 6 heksa heks- 7 hepta hept- 8 okta okt- 9 nona non- 10 deka dek- ydrokarboner
Detaljer3 MOL, STØKIOMETRI. et atom (nukleontallet) tilnærmet gir oss massen til atomet målt i u. Cl har masse ca. 37 35
3.1 ATOMMASSE 3 MOL, STØKIOMETRI Vi ser av tabell 3.1 at et proton og et nøytron har omtrent samme masse, mens et elektron har forsvinnende liten masse i forhold til disse under en tusendel. Vi ser også
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI
FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO
Detaljer1. Oppgaver til atomteori.
1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal
DetaljerStudentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. mars NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr.
Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. mars 2012 NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Teori... 4 3. Materiell
DetaljerEksperimentering med CO 2
Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer
DetaljerSlim atomer og molekyler
Fasit for- og etterarbeid Slim atomer og molekyler Her finner du for- og etterarbeid: Fasit og enkle praktiske øvelser. Eget elevark finner du på www.vilvite.no. Forslag til utfyllende eksperimenter. Angis
DetaljerUTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10.
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 A130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. BOKMÅL Resultatet blir
DetaljerKjemien stemmer KJEMI 1
Figur s. 34 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI
FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser
DetaljerKjemi 2. Figur s Figurer kapittel 6: Separasjon og instrumentell analyse av organiske stoffer. Enkel destillasjonsoppsats. termometer.
Figur s. 118 Enkel destillasjonsoppsats termometer vann ut vann inn kjøler 1 0 3 2 varmekilde oppsamling (destillat) Figur s. 119 110 Temperatur ( C) 100 enkel destillasjon 90 80 fraksjonert destillasjon
DetaljerOppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C
1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, 006. Fasit og poengberegning. ppgave 1 (35 poeng) 1) D ) B 3) A ) A 5) D 6) C 7) D 8) C 9) D 10) A 11) C 1) B 13) C 1) B 15) B 16) D 17) B 1 ppgave (15 poeng) A. a)
DetaljerKAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER.
KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITTEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. Året 1828 var, i følge lærebøker i organisk kjemi, en milepæl i utvikling av organisk kjemi. I det året fant Friedrich Wöhler (1800-1882)
DetaljerLæreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerUniversitetet i Oslo
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 11. juni 2014 Tid for eksamen: 9:00-13:00 Oppgavesettet er på 4 sider + 2 sider
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet LØSNINGSFORSLAG Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 18. august 2016 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 9. juni 2017 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet er på 4
DetaljerLEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET
LEGEMIDLER G RGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STFF I PARAET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen Bergen Januar 2003 (revidert
Detaljer2. UTTAKSPRØVE. til den 47. internasjonale kjemiolympiaden i Baku, Aserbajdsjan
Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 47. internasjonale kjemiolympiaden 2015 i Baku, Aserbajdsjan Dag: Onsdag 28. januar 2015 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.
DetaljerLEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering
LEGEMIDLER G RGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STFF I PARAET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen Bergen Januar 2003 (ny
DetaljerKAPITEL 6. ALKENER: STRUKTUR OG REAKTIVITET.
KAPITEL 6. ALKENER: STRUKTUR OG REAKTIVITET. 1. INDUSTRIELL FREMSTILLING OG BRUK AV ALKENER. Eten og propen er de to viktigste organiske kjemikalier som produseres industrielt. Eten, propen og buten syntetiseres
DetaljerKapittel 14, Polymerers Struktur Definisjon av polymer Kjemisk sammensetning Polymerisering Struktur Molekylvekt Molekylform Krystallinitet
Kapittel 14, Polymerers Struktur Definisjon av polymer Kjemisk sammensetning Polymerisering Struktur Molekylvekt Molekylform Krystallinitet hapter 14-1 Polymerer Naturlige polymerer Tre Gummi Bomull Ull
DetaljerLøsningsforslag eksamen kjemi2 V13
Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Kort løsningsforslag Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 9. juni 2010 Tid for eksamen: 9:00-12:00 Oppgavesettet er
DetaljerRust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.
"Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og
DetaljerKJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.
KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 9. juni 2010 Tid for eksamen: 9:00-12:00 Oppgavesettet er på 4 sider + 2 sider
DetaljerKjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU
Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger
Detaljer1. uttak til den 37. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. Oppgave 1 1) C 2) B 3) D 4) A 5) B 6) A 7) D 8) C 9) B 10) C 11) A 12) B
1. uttak til den 37. jemiolympiaden, 2005. Fasit og poengberegning. ppgave 1 1) C 2) B 3) D 4) A 5) B 6) A 7) D 8) C 9) B 10) C 11) A 12) B ppgave 2 a) Litiumoksid og litiumhydroksid b) 80 kg vann er 4440
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning
HØGSKOLEN I SØR-TRØNELG vdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: LGU52005 Naturfag 1 5-10 emne 2 Kjemi Studiepoeng: 7,5 Eksamensdato: 20. mai 2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:
Detaljer2. Hva er formelen for den ioniske forbindelsen som dannes av kalsiumioner og nitrationer?
Side 1 av 6 Del 1 (50 p). Flervalgsoppgaver. Hvert riktig svar med riktig forklaring gir 2.5 poeng. Riktig svar uten forklaring eller med feil forklaring gir 1.5 poeng. Feil svar (med eller uten forklaring)
Detaljer1. UTTAKSPRØVE.
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 3. Nordiske kjemiolympiaden 2018 i Oslo og den 50. Internasjonale kjemiolympiaden 2018 i Bratislava, Slovakia & Praha, Tsjekkia Tidspunkt: En dag i ukene 40-42 Varighet:
DetaljerKapittel 9 Syrer og baser
Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)
DetaljerLEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI EKSTRAKSJON OG IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET VHA GC-MS
LEGEMIDLER G RGANISK KJEMI EKSTRAKSJN G IDENTIFISERING AV AKTIVT STFF I PARAET VA G-MS Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kortfattet løsningsforslag Eksamen i: KJM 1111 Organisk kjemi I Eksamensdag: 14. juni 2018 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet
Detaljer