Fremtidens oppgradering av bygg erfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Fremtidens oppgradering av bygg erfaringer fra Powerhouse Kjørbo Lars Bugge Avd. energi og miljø Asplan Viak AS lars.bugge@asplanviak.no September 2016

Ca. 900 ansatte fordelt på 31 kontor i Norge VI HAR KOMPETANSE INNENFOR: Arkitektur By- og arealplanlegging Bygg og anlegg Energi og miljø Geoinformasjon og visualisering Landskapsarkitektur Samferdsel Samfunnsanalyse Samfunnsplanlegging Tekniske installasjoner Vann- og miljøteknikk

utfordringen Økte miljøutfordringer/ konsekvenser Strengere forskrifter Konservatisme Tekna, september 2016

«Ingen kan utvikle Powerhouse plusshus alene men med de rette partnerne kan vi klare det»

POWERHOUSE KJØRBO Kontorbyggene fra tidlig 1980-tallet før rehabilitering

Powerhouse Kjørbo - Prosjektopplysninger Forprosjekt: 2012 Byggestart: Januar 2013 Ferdigstillelse: Mars 2014 Areal: Ca. 5 200 m 2 Byggherre: Totalentreprenør: Arkitekt: Entra Eiendom Skanska Snøhetta Miljø: BREEAM-NOR Outstanding Asplan Viak: Annet: RIV, RIE, Akustikk, Brann, Kravspekk solcelleanlegg, Interiør ARK og Leietager. Krav fra kommunen om bevaring av arkitektonisk uttrykk. Enova støtte og Future Built

Definisjon Powerhouse Et Powerhouse skal gjennom driftsfasen generere mer fornybar energi enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget. Tilleggskriterier: Energikvaliteten av produsert energi skal ikke være lavere enn levert energi. Minimum passivhusnivå iht. NS 3701 Generelt utstyr (PC, printere etc.) inngår ikke i energibalansen. Bundet energi over livsløpet beregnes i primærenergi. Konkurransedyktig i markedet 7

Planleggingsprosess og metodikk Nye planleggingsmodeller med integrert designprosess (ID) Tverrfaglig samarbeid med alle disipliner fra dag en Viktig med en klar og omforent målsetting Hyppige påminnelser om energi- og miljømål Ambisiøst lederskap Tørre å ta risiko og teste ut nye løsninger

KJØRBO Redusere behovet for oppvarming, optimalisere klimaskallet. Ventilasjon, kompakte aggregatrom, korte føringsveier, plassert i toppetasjen og benytter eksisterende sjakter. Avtrekk gjennom trappesjakt. Energiproduksjon: Solceller på tak produserer strøm Eksponering av termisk masse, betong, himling. Dagslys, minimere behovet for kunstig belysning. Termisk energiforsyning med energibrønner, vann-til-vann.

Lokal energiproduksjon 1 Oppvarming og kjøling Kjennetegn: 10 stk. energibrønner á 200 meter 2 varmepumper på ulike temperaturnivå (80 kw til romoppvarming og 8 kw til oppvarming av varmt tappevann) Frikjøling - a drift in temperature between 20-25 degrees was found to be perfectly acceptable by the occupants. Berker, Throndsen & Knoll, ZEB-report 2015 Erfaringer: Varmepumpe har fungert bra fra start COP bedre enn forutsatt (3,9/4,2=>4,1) Fjernvarme kun som reserve - ikke nødvendig som spisslast Kjøling både rom og datakjøling utelukkende med frikjøling fra brønn

Redusere energibehov 2 Effektiv ventilasjon Ventilasjonsanlegget skal sørge for godt inneklima, ha lavt energiforbruk og lavt støynivå. Kjennetegn: Høyeffektiv varmegjenvinning Fortregningsventilasjon Behovsstyring Lavt trykkfall (SFP=0,10-0,35) Erfaring Veldig lite støy Bra luftkvalitet i bygget Virkningsgrad varmegjenvinner er noe lavere ved lave luftmengder

Lokal el-produksjon - Solcelleanlegg Spesifikasjoner: 1556 m 2 solcellemoduler på to kontorblokker og garasje. Gjennomsnittlig el-produksjon ca. 210.000 kwh/år (40 kwh/m 2 BRA) Installert effekt er på 312 kw p Montert på flatt tak 10º symmetrisk helning øst/vest. Optimalisert for størst mulig årsproduksjon i forhold til tilgjengelig areal.

Energibruk første driftsår

Eksempler på tiltak for å redusere bundet energi Fasade i termisk behandlet tre. Lyddempende baffler og lameller med gjenvunnet plast fra plastflasker Gjenbruk av gammel fasadeglass

Mer info om Powerhouse Oppfølging via internet Energikiosken 16 www.asplanviak.no www.powerhouse.no

Hva er Integrert Design (ID)? En fremgangsmåte for å opprette gode mål og kontrollverktøy som sikrer at man gjør ting riktig, og til riktig tid ved prosjektutvikling, prosjektering og bygging

Avgjørende faktorer for å lykkes i ID Utforme konkrete, etterprøvbare mål som integreres i prosjekteringen Forankring hos ledelse, bruker og prosjekteringsgruppe Etablering av tverrfaglig prosjekteringsgruppe P-gruppen må være omforent og tro mot prosjektmålene Prioritering av målene kan være nødvendig

Fasadeløsning solavskjerming - inntaksrist Tekna jan 2016

Den kreative prosess Ikke start skissering og uttegning for tidlig! Avklar premisser og designparametere først Stedsanalyse og gjerne en lokalklimatisk analyse Kommersielle forhold, avkastningskrav, energipriser, mm Kartlegging av spesielle driftshensyn Naturlig ventilasjon ønskelig? Massivtre? Skal miljø vises tydelig i prosjektet? kwh eller CO 2 e? Diskuter og evaluer flere konsepter og analyser dem mht. prosjektmålene

Endret kostnadsbilde Oppgaver Kostnader Kommentarer Konsept og skissefase 5-10 % høyere Basert på erfaringer Detaljprosjektering < 5 % høyere for de første prosjektene 5-10% mindre for de neste prosjektene Basert på erfaringer mer strømlinjeformet prosess grunnet et mer detaljert skissekonsept Byggekostnader 5 10 % høyere 3-6 % for passivhus 5-10 % for plusshus? Driftkostnader 40 90 % mindre Basert på erfaringer Byggefeil 10 30 % mindre Grunnet bedre planlegging og bedre oppfølging under planlegging og bygging

Vi må tørre å utfordre dimensjoneringskriteriene Trenger vi det like varmt/kaldt i alle rom? Tåler vi at temperaturene varierer mer enn idag? (sommer/vinter) Trenger vi samme Lux-nivå overalt og hele tiden? Skal vi dimensjonere for maks. eller et gjennomsnittlig behov for ventilasjon? Etc.. Reiulf Ramstad Arkitekter AS

Hydrogenstasjon - med strøm fra solceller

Hydrogenstasjon på Kjørbo Hydrogen produseres lokalt med elektrolyse og strøm fra solcelleanlegget På eksisterende parkeringsplass på Kjørbo Tett på E18

Barrierer mot miljøbyggeri Konvensjonelle holdninger «miljø er kostbart» Sedvane/mangel på innovasjon «slik har vi alltid gjort - dette funker» Mangelfull forankring av miljømål i ledelsen/prosjektgruppa Kortsiktige økonomiske vurderinger investeringskost vs LCC Spesialistenes tyranni - «dette går ikke» Tidspress «hakke tid» Tekna, september

Tekna, september 2016