PROSESS FOR GOD MILJØOPPFØLGING

Transkript

1 Illustrasjon: MIR/MAD ASPLAN VIAK, VISJON DOKKEN PROSESS FOR GOD MILJØOPPFØLGING Una Myklebust Halvorsen 1

2

3 ASPLAN VIAK ENERGI OG MILJØ

4 HVORDAN FÅ TIL GODE MILJØPROSESSER? Det finnes et bredt spekter av miljøkrav i lover og forskrifter, i tillegg kommer mulige miljøambisjoner man kan ha utover de myndighetspålagte kravene. For å få til prosjekter som følger opp miljøaspektene er god organisering og ledelse nøkkelfaktorer for å komme i mål uten unødvendig risiko og usikkerhet. Organisering og planlegging for å ta beslutninger som ivaretar og bedrer miljøytelse 4

5 INNHOLD 1. Hva er miljø i byggeprosjekter? 2. Planfase 3. Skissefase 4. Prosjektering 5. Byggeplass 6. Driftsstart og ferdigstilling 7. Driftsfasen 5

6 HVA ER MILJØ I BYGGEPROSJEKTER? Energibruk og CO2-utslipp Transportbehov Vannforbruk Arealbruk og massehåndtering Materialbruk Blågrønn struktur Innemiljø og tilrettelegging Lokalklima og bymiljø Forurensning 6

7 HVEM IVARETAR DETTE? Plan- og bygningsloven, byggeteknisk forskrift (TEK) og byggesaksforskriften (SAK) Energiloven og energimerkeforskriften Produktkontrolloven og produktforskriften Naturmangfoldloven og forskrift om fremmede organismer Forurensningsloven, forurensningsforskriften, vannforskriften og avfallsforskriften Byggevareforordningen og forskrift om dokumentasjon av byggevarer Tømmerforordningen Statlige retningslinjer, kommunale planer og forskrifter (overvann, støy osv.) 7

8 PROSJEKTSPESIFIKKE MILJØKRAV Passivhus, Energimerke, Nær nullenergi, Plusshus Vugge til vugge Pilotprosjekt til bruk i utdanning/demonstrasjon Blågrønn faktor, grønne flater BREEAM NOR FutureBuilt og Framtidens byer Fossilfri byggeplass 8

9 TRADISJONELLE BYGGEPROSJEKTER RESSURSER PLANFASE PROGRAMMERING SKISSE FORPROSJEKT DETALJPROSJEKT BYGGING OVERTAKELSE TID

10 PROSJEKTERING FOR Å ØKE (MILJØ)YTELSEN RESSURSER Fremskyv vurderinger! Øker muligheten for nytenking Øker muligheten for å avdekke feil Reduserer risiko Reduserer byggefeil Legger til rette for bedre drift PLANFASE PROGRAMMERING SKISSE FORPROSJEKT DETALJPROSJEKT BYGGING OVERTAKELSE TID

11 ORGANISERING FOR Å FØLGE OPP MILJØ Ha med miljørådgiver fra oppstart. Engasjer fagkompetanse for miljøtemaene Sett opp en miljøoppfølgingsplan (MOP) og evt. BREEAM pre-analyse Beslutningsplan for viktige miljøbeslutninger RIM Prosjekterende PRL Spesialrådgivere 11

12 DETALJER KRAVENE Detaljere kravspesifikasjonen og spesifisere ambisjonene til prosjektet, fortrinnsvis som funksjonsbestemte mål, og implementer dem i kravspesifikasjonene. 12

13 EKSEMPLER PÅ VIKTIGE MILJØBESLUTNINGER Lokalisering: Transport og naturmangfold Lokalisering av bygget på tomta: Klimatilpasning, naturmangfold og dagslys Byggets utforming, høyder og areal: Energi og dagslys Hovedmaterialer og bæresystem: Klimagassutslipp og energi Beslutningene bør gjøres på grunnlag av alternativer hvor man ser på livsløpskostnader og miljøpåvirkning. Utforming av klimaskallet: Dagslys, klimagassutslipp og energi Krav til termisk komfort: Energi og omfang av tekniske installasjoner Overvannskonsept og beplantning Klimatilpasning, naturmangfold og lokalklima 13

14 MILJØ I PLANFASE 14

15 LOKALISERING POWERHOUSE KJØRBO Kilde: Klimagassnotat «som bygget» 15

16 16

17 DAGSLYS I PLANFASE Det er mulig å få gode dagslysforhold også i urbane strøk! Men det krever at kritiske soner i foreslåtte volumer vurderes med overordnede dagslysberegninger. Dagens reguleringer blir ikke kontrollert, og feiler! Gårdsrommet til høyre greier ikke kravene i TEK17 selv med fulle glassfasader og hvite vegger. 17

18 MILJØ I SKISSEFASE 18

19 SKISSEFASE Sett av tid til en tverrfaglig skissefase: Integrert design Løft opp konsepter som skal vurderes/verifiseres: Bedre utnyttelse av de termiske egenskapene til bygningskroppen Varmelagring i betong Trappesjakter som ventilasjonskanaler Vinduslufting Solavskjerming 19

20 POWERHOUSE KJØRBO Ventilasjon, kompakte aggregatrom, korte føringsveier, plassert i toppetasjen og benytter eksisterende sjakter. Avtrekk gjennom trappesjakt. Energiproduksjon: Solceller på tak produserer strøm Eksponering av termisk masse, betong, himling. Dagslys, minimere behovet for kunstig belysning. Termisk energiforsyning med energibrønner, vann-til-vann.

21 MILJØ VED PROSJEKTERING 21

22 EKSEMPLER PÅ VIKTIGE MILJØBESLUTNINGER - PROSJEKTERING Beslutt løsninger, detaljer og still krav! Oppbygning av klimaskall og materialvalg Løsning og optimalisering av tekniske installasjoner og energiforsyning Overvannskonsept og beplantning 22

23 PROSJEKTERING TIL KONKURRANSEGRUNNLAG Anbudsgrunnlaget må gjenspeile miljøkravene. BREEAM Very Good er umulig å prise uten at kravene er tatt høyde for i prosjekteringen. 23

24 MILJØ PÅ BYGGEPLASS 24

25 ORGANISERING FOR Å FØLGE OPP MILJØ - BYGGEPLASS Eierskap Bygge- og prosjektledelsen De ansvarlige for hver leverandør Bruk kontrahering og oppstartsmøter til å gjennomgå samsvar og leveranseplan for miljøytelser Utnevn ansvarlige for å følge opp viktige miljøtema Produktkontroll Ryddighet og RTB Fuktsikring Avfallshåndtering Kontroller at anvisninger og standarder som ligger til grunn for Bilde: anbudsgrunnlaget er gjennomgått og prosjekttilpasset. Er det lagt til grunn tilstrekkelig antall fuktmålinger iht. NS 3512? 25

26 MILJØ VED DRIFTSSTART OG FERDIGSTILLING 26

27 ORGANISERING FOR Å FØLGE OPP MILJØ - FERDIGSTILLING Planlegg og del opp aktivitetene til driftsstart av tekniske anlegg Kontroller at bygget leverer som forutsatt Kontroll av rengjøring Akustiske målinger Tetthetsmåling Innregulering Vær trygg på at det er god nok tid til å gjøre utbedrende tiltak! Sett av ressurser til opplæring av driftspersonell ved oppstart og den første driftstiden Vi kan planlegge og prosjektere så mye vi vil, men det krever oppfølging de første driftsårene for å komme i mål med riktig drift!

28 MILJØ I DRIFTSFASEN 28

29 ORGANISERING FOR Å FØLGE OPP MILJØ Systematisk energioppfølging ved tilstrekkelig antall målere og kompetanse til å gjøre tiltak. Drifts- og vedlikeholdsplaner som er forståelige, som har allokerte kostnader og som blir brukt. Årlig rapportering på miljøytelse. Velg ut indikatorer og følg opp fra øverste hold. Energiforbruk fordelt på ulike poster Vannforbruk Ressursforbruk Termisk komfort og luftkvalitet Trivsel Tørr å tenke litt annerledes. Kan man lage blomstereng der det i dag er plen? Er det mulig å etablere grøntarealer/bærbusker/frukttrær/skolehager der det i dag er asfalt? 29

30 LAVTHENGENDE FRUKTER «Urbane plener kunne stått for prosent av utslippsreduksjonen England har forpliktet seg til. Hvis den engelske hageentusiasten hadde latt gresset vokse seg litt høyere enn i dag, samtidig med at hun lot klippet ligge igjen på plenen, kunne hun bidratt til forbløffende karbonfangst. Gressets røtter ville vokst dypere og ført mer karbon tilbake til mulden. Dette er en miniversjon av såkalt regenerativt landbruk, som forfatteren mener er løsningen på mange av klodejordens problemer. Andre eksempler på at mange bekker små blir en stor å, er urbane parsellhager, som er på sterk fremmarsj.» Dag Jørund Lønning, Jordboka 7/Miljo/matjord-kan-bremse-klimakrisen 30

31 OPPSUMMERING 31

32 PROSESSER FOR GOD MILJØOPPFØLGING Synliggjør og fastsett krav og ambisjoner tidlig. Tenk miljøytelser allerede ved regulering! Involver fagkompetanse for å forstå hva kravene innebærer. Ha en systematisk oppfølging for å få en beslutningsstruktur som ivaretar miljø for alle parter. Involver bruker og drifter. Husk det er bygningsbrukeren vi bygger for! 32