Rådgivermøter i regionene høsten 2014 Fagenhet videregående opplæring
Vigo skole Påbygging lovendring Utlysing og dimensjonering Tema for dagen Gjennomgang av forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling av læreplass i Oppland med tilhørende rutiner Ordinært inntak Individuelt inntak Fagopplæring Mer fra fagopplæring: Hvor er det begrensninger og muligheter innenfor læreplasser, oversikt over lærebedrifter m.m.
Vigo skole https://www.vigo.no/vigor/servlet/main Ny innlogging med ID porten for å tilfredsstille datasikkerhet. Feide vil bli vurdert når alle brukere er godkjent for Feide Oversikt over: egne elever på egen skole søknader (også andre fylker), antall ønsker og status passive søknader Søknad og endringer på www.vigo.no søker får kvittering til sin e-post. Rådgivere ser også endringer som blir utført. NB! Når Vigo web er åpen for søker: Er det søkers registreringer som gjelder samme dag.
Inntaket er karakterbasert Forskrift til opplæringslova 6-33 Viktig at søker forstår at karakterene har betydning for ønsket utdanningsprogram/ programområde Unntak er søkere til fortrinn eller individuell behandling
Rett til 1-års påbygging Lovendring i Opplæringslova 3-1 11. ledd (aug.14) Gir elever som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring rett til 1- års påbygging. Ønske er å redusere frafalls- og strykprosenten på Vg3 påbygg. Gir elever trygghet for å kunne få studiekompetanse hvis ønske og behov er høyere utdanning på kort eller lang sikt. Tilgangen på kvalifisert fagarbeidere økes, og gir flere yrkesutøvere som har høyskole og universitetsutdannelse kombinert med yrkeserfaring og fagbrev.
Vg2-yrkesfag elever Bekymring i arbeidslivet over mangel på fagarbeidere med kompetanse fra videregående nivå. Antall søkere til læreplass var for skoleåret 14/15 høyere enn tidligere - resultatet av økt samarbeid skole bedrift gir raskere formidling enn tidligere. Likevel for mange som søker seg direkte fra Vg2-yrkesfag til Vg3 påbygging til dels med dårlig karaktergrunnlag. Stor stryk prosent. Elev har hverken oppnådd yrkeskompetanse eller studiekompetanse og er ufaglært. Brukt opp ungdomsretten Lite heldig både for elev og samfunnsøkonomi
Fleksible utdanningsløp Ulike modeller innenfor: YSK, TAF, Veksling Viktig med informasjon til søker om konsekvenser av å avbryte et tilrettelagt løp Forsøksmodeller Mesna BUA, Lena og Gjøvik Helsearbeiderfag
Utlysing og dimensjonering 15/16 Utlysing og dimensjonering Arbeidslivets behov er i større grad styrende for opplæringstilbud og dimensjonering Styringsdokument Opplæringsloven m/tilhørende forskrift St.melding 20 Strategiplanen Yrkesopplæringsnemnda (rådgivende organ) Innspill fra andre f.eks. Samhandling med lokalt og regionalt arbeidsliv Bransjeorganisasjoner Arbeidsmarkedet både lokalt og nasjonalt Overordnet målsetting: Økt gjennomføring Det er et mål at overgang fra Vg2 yrkesfag til lære skal økes. Søker skal i større grad sikres å få gjennomført utdanningsløp som er valgt, gjennom fag/svennebrev, vitnemål og grunnkompetanse. Viktig med realistiske valg og god kjennskap til hva yrke innebærer
Forts. utlysing og dimensjonering 15/16 Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfaget Signal fra arbeidslivet er at overproduksjon av elever og søkere til læreplass. Vedtak i Yrkesopplæringsnemnda om at et elevtall på 100 totalt i Oppland er passende. Per 1.10.14 viser elevtellingen at Oppland er nede på et elevtall på 132.
Forts. utlysing og dimensjonering 15/16 Elektro Signal fra bransjen at arbeidslivets behov er mettet, andelen som ikke får læreplass er voksende Sammenfallende trend i andre fylker (Buskerud, Vestfold, Østfold og Oslo) Fylkeskommunene tilbyr elevene Vg3 i skole. (Men i bl.a. Vestfold nekter samtidig bransjeorganisasjonen NELFO, sine medlemmer å ta inn elever i praksis på Vg3). Konsekvens: Mange ungdommer får ikke fullført utdanningen fordi de ikke får nødvendige sertifisering for å jobbe i yrket
Forts. utlysing og dimensjonering 15/16 Påbygging Påbygging - for mange søker seg direkte fra Vg2-yrkesfag til Vg3 påbygging til dels med dårlig karaktergrunnlag. Stor stryk prosent, jf. bakgrunnen for endringer i opplæringslova 3-1. Oppland har som målsetting at overgang fra Vg2 yrkesfag til lære skal økes. Mer om Utlysing og dimensjonering se: FOS rundskriv 16-2014 Utlysing og dimensjonering av opplæringstilbudet 2015-2016
Fullføringsgrad skoleåret 2013-2014 Foreløpige tall. Endelig statistikk publiseres i Melding om kvalitet og aktivitet 2014.
Fullføringsgrad skoleåret 2013-2014 Foreløpige tall. Endelig statistikk publiseres i Melding om kvalitet og aktivitet 2014.
Påbygg, Oppland 2013/2014 Påbygging - inntakspoeng og fullføringsgrad 50-60 40-49,9 30-39,9 20-29,9 Bestått Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt 0-19,9 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Foreløpige tall. Endelig statistikk publiseres i Melding om kvalitet og aktivitet 2014.
Påbygg, Otta 2013/2014
Påbygg, Vinstra 2013/2014
Påbygg, Mesna 2013/2014
Påbygg, Vargstad 2013/2014
Påbygg, Raufoss 2013/2014 Påbygging - inntakspoeng og fullføringsgrad 50-60 40-49,9 30-39,9 Bestått Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt 20-29,9 0-19,9 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
Påbygg, Hadeland 2013/2014
Påbygg, Dokka 2013/2014
Påbygg, Valdres 2013/2014
Forts. utlysing og dimensjonering 15/16 Elevtallsnedgangen i Oppland, konsekvenser: Ikke alle skoler i Oppland kan tilby alle utdanningsprogram og programområder. Gjennom karriereveiledning må søkerne få kunnskap om de samlede muligheter som tilbys på alle de videregående skolene i regionen og samlet i Oppland. På den måten søkerne kan ta gode og realistiske valg. Som sikrer sluttkompetanse med fag-/svennebrev, studiekompetanse eller planlagt grunnkompetanse.
Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Lokal forskrift må ses i sammenheng med sentral forskrift og opplæringslova Kapittel 1 Formål og virkeområde Kapittel 2 Vilkår for inntak og bruk av rett til videregående opplæring 3 Bruk av retten til videregående opplæring 4 Endre status fra fulltidselever og deltidselever 5 Utvekslingselever Kapittel 3 Søknad om inntak 6 Inntak til videregående opplæring 7 Søknadsfrist 8 Endring av søknad etter søknadsfrist 9 Skoleplass i andre fylker 10 Flytting 11 Praktisering av videresøk i inntaket 12 Særlige regler om inntak til enkelte utdanningsprogram 13 Søknad om inntak til landslinjer 14 Søknad om statlige skoler
Kapittel 4 Inntak til Vg1, Vg2 og Vg3 15 Søker som ikke har bestått Vg1 eller Vg2 16 Fortrinnsrett for søkere med vedtak om utvidet tid Kapittel 5 Formidling til læreplass Virkeområde og vilkår for formidling til læreplass som lærling eller lærekandidat 18 Formidling av lærlinger og lærekandidater 19 Bruk av rett til videregående opplæring for lærlinger og lærekandidater 20 Fleksible opplæringsløp 21 Rett til Vg3 i skole 21 Formidling av voksne Kapittel 6 Iverksetting 22 Iverksetting
Bruk av rett til videregående opplæring Lokal forskrift 3 Elev som avbryter vgo etter 1. november bruker av ungdomsretten. Elev som bruker mindre enn 1/3 av timetallet bruker ikke av u-retten. Søker under 25 år kan søke om utvidet rett Rutine for elever som har behov for utvidet tid eller utvidet ungdomsrett beskrevet i FOS rundskriv 17-2014 Søknad om utvidet tid etter 3-1, femte ledd Søknad om utvidet ungdomsrett (gjelder ikke elever som har spesialundervisning eller går mot planlagt grunnkompetanse)
Lokal forskrift 4 Fulltidselev og deltidselev Når en elev er tatt inn som fulltidselev, jf. forskrift til opplæringslova 6-5, skal det tungtveiende grunner til for å få endret status til deltidselev. Med tungtveiende grunner menes for eksempel traumatiske opplevelser, sykdom, omsorgsansvar eller liknende. Eleven må dokumentere at vilkårene oppfylles. At eleven ønsker å ta faget som privatist, for å oppnå bedre karakter, er ikke en tungtveiende grunn. Det delegeres til rektor å fatte vedtak om overgang fra fulltidselev til deltidselev etter at eleven er tatt inn som fulltidselev. Begrunnet søknad med dokumentasjon sendes rektor på den skolen eleven er tatt inn.
Forts. fulltidselev og deltidselev Søker som innvilges omvalg etter opplæringslovens 3-1 fjerde ledd tas inn som fulltidselev Omvalg gir rett til et ekstra opplæringsår. Kan kun gjøres en gang. Omvalgselever kan søke rektor om å få godkjent ett eller flere fag i tråd med forskriften 1-16 Oppland viderefører praksis tom. skoleåret 15/16 om at omvalgselever kan ta alle fag på nytt hvis ønskelig. Repetisjon, dvs. ta samme utdanningsprogram/programområde på nytt, er ikke lengre mulig fra 15/16, jf. forskrift til opplæringslovas 6-27 og avklaring fra Kunnskapsdepartementet i brev datert 11.06.14 «Departementet legger til grunn at når en elev har fullført og bestått opplæringen i et fag, så skal sluttvurderingen følge eleven helt frem til vitnemålet, med mindre eleven tar faget på nytt som privatist.» Eleven har selv ansvar for at videregående opplæring ferdigstilles innen antall år som er til rådighet.
Endring av søknad etter søknadsfrist Lokal forskrift 8 Søker kan endre sin søknad kun en gang frem til og med 15. april. Endringer etter fristen, vil kun bli tatt hensyn til når det foreligger tungtveiende medisinske eller sosiale grunner. En som søker om fortrinnsrett eller individuell behandling, vil kunne endre sin søknad etter søknadsfrist, dersom det foreligger tungtveiende medisinske eller sosiale grunner.
Lokal forskrift 9 Skoleplass i andre fylker Samarbeidsavtale med Hedmark fylkeskommune og Buskerud fylkeskommune, se forskriftens bestemmelser. Frist for å søke gjesteelevsgaranti er 1. mars. Kan innvilges dersom søker har ungdomsrett og søker et offentlig skoletilbud som ikke finnes i Oppland. Eller dersom det foreligger dokumentasjon fra for eks. rådgiver, PPT, fastlege m.fl. på tungtveiende medisinske eller sosiale grunner for å søke utenfor Oppland. Garanti kan også innvilges dersom søker skal flytte i fosterhjem. Søker som har søkt toppidrettstilbud i annet fylket og befinner seg på nasjonalt nivå i denne idretten. Kilometeravstand fra hjem til skole gir ikke grunnlag for innvilgelse av gjesteelevsgaranti. Utdypende informasjon fremgår på nettstedet Vilbli.no.
Praktisering av videresøk i inntaket Lokal forskrift 11 Søker som ikke konkurrerer seg inn til angitte ønskede skolesteder på søknaden får tilbud om skoleplass ved en annen skole som har det søkte utdanningsprogram/programområde. Søker til Vg2 og Vg3 blir videresøkt til andre programområder innenfor det utdanningsprogrammet de har startet på. Søkers rettigheter i henhold til opplæringslova 3-1 blir ivaretatt ved videresøk.
Søknad til landslinjer og landsdekkende tilbud Lokal forskrift 13 Ved inntaket til LAL og LAD stiller søkere fra hele landet likt LAL og LAD søkes gjennom Oppland på vigo.no Vær oppmerksom på at noen fylker kun registrerer 1. ønsket til landslinjesøkerne, siden lavere ønsker ofte ikke er reelle. Søkere til landslinje bør veiledes til å søke dette som 1. ønske
Søkere som ikke har bestått Vg1 eller Vg2 Lokal forskrift 15 Søker til Vg2 og Vg3 skal ha bestått i alle fag (også eksamen) på Vg1 eller Vg2 for å kunne tas inn som fulltidselev til neste nivå, jf. forskrift til opplæringslova 6-28 første ledd Kan likevel tas inn som fulltidselev til Vg2 og Vg3, jf. forskrift til opplæringslova 6-37, når det foreligger en vurdering fra avgiverskolen hvordan søker skal kunne bestå manglende fag innen ett år Det skal utarbeides en skriftlig og forpliktende plan mellom elev og skole innen 25. juni om hvordan manglende fag skal tas. Planen skal inneholde hva eleven skal gjøre og hva skolen skal bistå med
Forts. søkere som ikke har bestått Vg1 eller Vg2 Bestemmelsen gjelder ikke søker med fortrinnsrett til Vg2/Vg3 etter 6-30, 6-31 og 6-32 eller individuelt søker til Vg2 og Vg3 etter 6-35 og 6-38. FOS Rundskriv 15-2014 beskriver rutiner og ansvar knyttet til bestemmelsen Eget skjema er utarbeidet: Vurdering og plan for søkere som skolen godkjenner til høyere nivå som fulltidselev eller læreplass, med fag som ikke er bestått/ikke vurdert. Inntakskontoret er avhengig av oversikt over denne elevgruppen i løpet av uke 26 for å sikre inntak til 1. inntaket.
Overgangsskjema Et viktig dokument etter endringer i forskrift til opplæringslova 03.09.13. Flere elever enn tidligere vil tas inn i det ordinære inntaket, (jf. forskrift til opplæringsloven kap. 6). Overgangsskjema er ment for elever som søker ordinært inntak 1. mars. Viktig at skolen får tidlig informasjon om søkers behov, slik at skolen kan planlegge opplæringsløpet og eventuelle tilpasninger. Overgangsskjemaet skal trygge og styrke overgangen fra ungdomsskole til videregående skole, innad i videregående eller fra èn videregående skole til en annen.
Forts. overgangsskjema Informasjonen som overføres skal være relevant og gi et riktig bilde av eleven. Aktuelt for elever/søkere som har: Spesialundervisning, tilrettelegging av undervisning, prøver o.l., spesielle evner / interesser, stort fravær, fritak for vurdering i enkelte fag, lavt karaktersnitt, fysiske/psykososiale/medisinske forhold skolen bør ha kjennskap til, annet. Avgiverskole sender skjemaet til den skolen søker har som 1.prio. Skannes inn i elevmappen. Skoleledelse ansvar for videreformidle hvis behov. Overgangsskjemaet - et viktig hjelpemiddel for å sikre at eleven når målsettingen om fag/svennebrev, vitnemål eller planlagt grunnkompetanse.
Individuelt inntak Kreves et tett og godt samarbeid mellom grunnskole, videregående opplæring, kommunal PPT og fylkeskommunal PPT for å få til en god overgang fra grunnskole til videregående opplæring Rutine for samarbeid : http://www.oppland.no/documents/videregaendeo pplaring/18_ppt/rutiner_samarbeid_grunnskolevide reg%c3%a5end_ppt.pdf
September: Møte mellom ungdomsskole, kommunal og fylkeskommunal PPT om hvilke elever som skal søkes inn etter forskrift i opplæringslova 6-15, 6-17 og 6-18 Møtet avholdes innen 15. september. Rådgiverkoordinator koordinerer møtene, men ungdomsskolen kaller inn!
Ungdomsskolene har ansvaret for å melde inn elever innen 1. oktober ( 6-15 og 6-17) Fylkeskommunal PPT er sakkyndig instans etter 1. oktober for 6-15 og 6-18
Det må vurderes i hver enkelt sak av elever som er tilmeldt 6-17 om fylkeskommunal PPT skal inviteres inn i f. eks. ansvarsgruppemøte. Et godt samarbeid mellom grunnskole, kommunal PPT, fylkeskommunal PPT og videregående opplæring vil bidra til å sikre et godt opplæringsløp for eleven
Alle som søker individuelt skal som ordinære søkere sette opp 3 utdanningsprogram som ønsker Søkere med rett til videregående opplæring har rett til inntak på et av tre valgte utdanningsprogram Fylkeskommunen skal først ta inn søkere som oppfyller vilkårene for inntak etter fortrinnsrett
Søkere med fortrinnsrett: a) rett til et særskilt utdanningsprogram jf. 6-15 b) rett til spesialundervisning og som har sterkt nedsatt funksjonsevne og behov for omfattende tilrettelegging, jf. 6-17 c) rett til opplæring i eller på tegnspråk etter opplæringslova 3-9, jf. 6-18
d) vedtak om utvidet tid på 6-19 (elever som har enkeltvedtak om utvidet tid etter opplæringslova 3-1 femte ledd). Etter at søkere med fortrinn er tatt inn, skal søkere som konkurrerer etter poeng tas inn jf. 6-20 og 6-21
Andre søkere som må behandles individuelt: a) elever som har rett til spesialundervisning, og som mangler vurdering med karakter i halvparten av fagene 6-22. b) har rett til særskilt språkopplæring i grunnskolen og som mangler vurdering med karakter i minst halvparten av fagene ( 6-8 b./ 6-23) c) av særlige grunner må behandles individuelt jf. 6-25. d) søkere som nylig er ankommet Norge jf. 6-8 c. (Jf. Forskrift i opplæringslova 6)
Minoritetsspråklige søkere For å ha rett til videregående opplæring må søkeren ha lovlig opphold i landet. I tillegg må søkeren ha: - gjennomført norsk grunnskole eller - gjennomført allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år eller - tilsvarende realkompetanse som fullført norsk grunnskoleopplæring for voksne, vurdert av kommunen. Venter på vedtak om oppholdstillatelse: Oppholder du deg lovlig i landet og venter på vedtak om oppholdstillatelse, gjelder følgende: - Er du under 18 år og det er sannsynlig at du skal være i Norge i mer enn tre måneder, har du rett til videregående opplæring. - Fyller du 18 år i løpet av et skoleår, har du rett til å fullføre påbegynt skoleår. - Får du avslag på søknaden om oppholdstillatelse, gjelder retten til videregående opplæring fram til endelig vedtak.
Søknadsrutiner for minoritetsspråklige elever: 1. februar (Vedlegg til søknad om individuell behandling for minoritetsspråklige søkere): Fullført grunnskole i utlandet der karaktergrunnlaget ikke er sammenlignbart med det norske. Minoritetsspråklige elever i norsk grunnskole med kort botid i Norge og/eller som mangler karaktergrunnlag i mer enn halvparten av fagene. Minoritetsspråklige elever som gjennomgår grunnskole for voksne i hjemkommunen. Hvis du har behov for spesialundervisning, se inntak etter individuell behandling. 1. mars: Minoritetsspråklige søkere med vitnemål fra norsk grunnskole/videregående og som har nok karakterer til å konkurrere seg inn i det ordinære inntaket. Gjelder elever som ikke har særskilt språkopplæring.
Nye rutiner rundt innsøking 1.februar Avgiverskole skal kommende inntak kun sende 1 eksemplar av søknaden til inntakskontoret USTIFTET!! Søknaden legges i følgende rekkefølge: selve papirsøknaden, kopi av vigosøknad, sakkyndig tilrådning om inntak, pedagogisk rapport, vitnemål(kompetansebevis), evt. siste enkeltvedtak med sakkyndig tilrådning, andre uttalelser og vedlegg
Pedagogisk rapport Pedagogisk rapport
Erfaringer fra formidling Overblikk Totalt 1097 søkere til læreplass i Oppland i år, mot 928 i 2013 Reelle søkere per 31.12.14 var 936 (896 ordinære, 40 lærekandidater). Tilsvarende tall ved avslutningen av formidlingen i 2013 var 793 reelle søkere (762 ordinære og 31 lærekandidater). Per 31.12.14 var 837 formidlet til læreplass (89% av reelle søkere), mens tilsvarende tall i 2013 var 683 formidlet (86% av reelle søkere)
Erfaringer fra formidling Samfunnskontrakten Programområde Antall søkere 2011 Antall formidlet 2011 % formidlet 2011 Antall søkere 2012 Antall formidlet 2012 % formidlet 2012 Antall søkere 2013 Antall formidlet 2013 % formidlet 2013 Antall søkere 2014 Antall formidlet 2014 % formidlet 2014 Bygg- og anleggsteknikk 126 113 90 % 146 128 88 % 155 141 91 % 175 162 93 % 49 43 % Lærekandidater 7 5 71 % 5 4 80 % 8 8 100 % 8 8 100 % 3 60 % Design og håndverksfag 49 41 84 % 45 38 84 % 46 39 85 % 52 51 98 % 10 24 % Lærekandidater 2 2 100 % 0 0 0 % 0 0 0 % 3 2 67 % 0 0 % Elektrofag 103 90 87 % 107 96 90 % 122 108 89 % 138 129 93 % 39 43 % Lærekandidater 1 1 100 % 1 0 0 % 1 1 100 % 0 0 0 % -1-100 % Helse- og oppvekstfag 135 115 85 % 142 121 85 % 147 117 80 % 190 162 85 % 47 41 % Lærekandidater 4 2 50 % 10 3 30 % 4 4 100 % 5 3 60 % 1 50 % Medier og komm. 1 0 0 % 7 4 57 % 2 2 100 % 3 2 67 % 2 100 % Lærekandidater 0 0 0 % 0 0 0 % 1 1 100 % 0 0 0 % 0 0 % Restaurant og matfag 60 55 92 % 61 52 85 % 48 43 90 % 51 50 98 % -5-9 % Lærekandidater 3 2 67 % 3 1 33 % 4 4 100 % 9 8 89 % 6 300 % Service og samferdsel 104 91 88 % 110 81 74 % 103 83 81 % 105 96 91 % 5 5 % Lærekandidater 5 1 20 % 3 2 67 % 2 2 100 % 8 7 88 % 6 600 % Naturbruk 17 16 94 % 19 15 79 % 17 16 94 % 23 21 91 % 5 31 % Lærekandidater 0 0 0 % 0 0 0 % 5 5 100 % 2 2 100 % 2 100 % Teknikk og ind. Prod. 108 91 84 % 128 104 81 % 122 103 84 % 159 129 81 % 38 42 % Lærekandidater 7 5 71 % 3 1 33 % 6 6 100 % 5 5 100 % 0 0 % Total ordinære 703 612 87 % 765 639 84 % 762 652 86 % 896 802 90 % 190 31 % Total lærekandidater 29 18 62 % 25 11 44 % 31 31 100 % 40 35 88 % 17 89 % Total ordinære + LK 732 630 86 % 790 650 82 % 793 683 86 % 936 837 89 % 207 33 % Endring 2011-2014 % 2011-2014 Mål for samfunnskontrakten er 20% økning i antall nye lærekontrakter i 2015, sett i forhold til 2011. Med årets formidling er målet nådd med god margin ett år tidligere (+33% per 31.12.14)
Overganger Nord-Gudbrandsdal vgs 2014 Oppsummering overgang til læreplass fra Vg2 Nord-Gudbrandsdal vgs Antall Antall søkt Andel søkt Antall reelle Andel reelle Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Overgang Avgiverkurs elever læreplass læreplass søkere søkere formidlet formidlet omvalg omvalg påbygg påbygg ikke søkt ikke søkt LK LK til lære Byggteknologi (Lom) 11 9 82 % 9 82 % 7 78 % 0 0 % 0 0 % 2 18 % 0 0 % 64 % Frisør 6 4 67 % 4 67 % 4 100 % 1 17 % 0 0 % 2 33 % 0 0 % 67 % Barne- og ungdomsarbeiderfag 18 7 39 % 5 28 % 3 60 % 0 0 % 10 56 % 11 61 % 0 0 % 17 % Helsearbeiderfaget 11 4 36 % 4 36 % 4 100 % 0 0 % 6 55 % 7 64 % 0 0 % 36 % Kokk- og servitør 7 3 43 % 3 43 % 3 100 % 0 0 % 2 29 % 4 57 % 0 0 % 43 % IKT-servicefag 6 3 50 % 3 50 % 2 67 % 1 17 % 1 17 % 3 50 % 0 0 % 33 % Service og samferdsel 9 6 67 % 5 56 % 4 80 % 0 0 % 2 22 % 3 33 % 0 0 % 44 % Transport og logistikk 12 12 100 % 11 92 % 9 82 % 1 8 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 75 % Kjøretøy* 15 8 53 % 8 53 % 4 50 % 3 20 % 0 0 % 7 47 % 1 7 % 27 % Industriteknologi 9 4 44 % 3 33 % 2 67 % 0 0 % 3 33 % 5 56 % 0 0 % 22 % Sum hele skolen 104 60 58 % 55 53 % 42 76 % 6 6 % 24 23 % 44 42 % 1 1 % 40 % *På kjøretøy har to av fire formidlede fått læreplass i bilfag, to i industrifag Størst overgang til lære finner vi innen transport og logistikk, lavest ligger barne- og ungdomsarbeiderfaget, industriteknologi og kjøretøy. Størst overgang til påbygg ser vi innen barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget. Størst andel omvalg finner vi på kjøretøy. For skolen totalt er overgangen til lære 40%. Overgangen til påbygg er 23%.
Utfordrende fag i Nord-Gudbrandsdal Barne- og ungdomsarbeiderfaget (17% overgang til lære) Kommunene i Nord-Gudbrandsdal har halvert inntaket av lærlinger de siste årene Bilfagene (27% overgang til lære fra vg2 kjøretøy) For få læreplasser i regionen, utfordring i hele fylket Industriteknologi (22% overgang til lære fra vg2) For få læreplasser i regionen, søkerne lite villige til å flytte (det finnes muligheter bl.a. på Raufoss)
Overganger Vinstra vgs 2014 Oppsummering overgang til læreplass fra Vg2 Vinstra vgs Antall Antall søkt Andel søkt Antall reelle Andel reelle Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Overgang Avgiverkurs elever læreplass læreplass søkere søkere formidlet formidlet omvalg omvalg påbygg påbygg ikke søkt ikke søkt LK LK til lære Byggteknikk 20 17 85 % 17 85 % 17 100 % 0 0 % 0 0 % 3 15 % 0 0 % 85 % Klima-/energi-/miljøteknikk 4 4 100 % 2 50 % 2 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 50 % Dataelektroniker (Vg3)* 11 10 91 % 10 91 % 8 80 % 0 0 % 0 0 % 1 9 % 0 0 % 73 % Data og elektronikk 12 0 0 % 0 0 % 0 0 % 1 8 % 0 0 % 12 100 % 0 0 % 0 % Elenergi 16 13 81 % 13 81 % 13 100 % 0 0 % 3 19 % 3 19 % 0 0 % 81 % Helsearbeiderfaget 8 5 63 % 5 63 % 3 60 % 0 0 % 2 25 % 3 38 % 2 25 % 38 % Medier og kommunikasjon 18 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 13 72 % 18 100 % 0 0 % 0 % Arbeidsmaskiner** 11 3 27 % 3 27 % 3 100 % 0 0 % 0 0 % 8 73 % 0 0 % 27 % Kjøretøy 9 5 56 % 3 33 % 3 100 % 4 44 % 0 0 % 4 44 % 0 0 % 33 % Sum hele skolen 109 57 52 % 53 49 % 49 92 % 5 5 % 18 17 % 52 48 % 2 2 % 45 % *Formidling fra Vg3 dataelektroniker: 2 av de formidlede er til telekommunikasjonsmontørfaget **Arbeidsmaskiner: 6 av Vg2-elevene er gått videre til anleggsmaskinfører ved Solør vgs Størst overgang til lære er det fra byggteknikk og elenergi, lavest fra medier og kommunikasjon og Vg2 data og elektronikk. Disse går i stor grav videre til Vg3-nivå. Innenfor mer «ordinære» lærefag er det arbeidsmaskiner og kjøretøy som har lavest overgang til lære. Høyest andel påbygg finner vi innen medier og kommunikasjon, med 72%. For skolen totalt er overgangen til lære 45%. Overgangen til påbygg er 17%.
Utfordrende fag i Midt-Gudbrandsdal Helsearbeiderfaget (38% overgang til lære) Kommunene i Midt-Gudbrandsdal har ikke økt totalt inntak av lærlinger de siste årene Bilfagene (33% overgang til lære fra vg2 kjøretøy) For få læreplasser i regionen, utfordring i hele fylket
Overganger Gausdal vgs 2014 Oppsummering overgang til læreplass fra Vg2 Gausdal vgs Antall Antall søkt Andel søkt Antall reelle Andel reelle Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Overgang Avgiverkurs elever læreplass læreplass søkere søkere formidlet formidlet omvalg omvalg påbygg påbygg ikke søkt ikke søkt LK LK til lære Medier og kommunikasjon* 29 1 3 % 1 3 % 1 100 % 1 3 % 2 7 % 28 97 % 0 0 % 3 % Anleggsgartner og idrettsanl.fag 8 5 63 % 5 63 % 4 80 % 0 0 % 1 13 % 3 37 % 0 0 % 50 % Sum hele skolen 37 6 16 % 6 16 % 5 83 % 1 3 % 3 8 % 31 84 % 0 0 % 14 % *Medier og kommunikasjon: 24 elever fra Vg2 har gått videre til studieforberedende Vg3 medier og kommunikasjon Fra Gausdal vgs er det særlig fra naturbruk man går videre til lære, med 50%. Medier og kommunikasjon har lav overgang til lære, med kun 3%. 24 av 28 MK-elever som ikke har gått videre til læreplass går nå Vg3 studieforberedende for medier og kommunikasjon. For skolen totalt er overgangen til lære 14%. Overgangen til påbygg er 8%.
Overganger Lillehammer vgs avd nord 2014 Oppsummering overgang til læreplass fra Vg2 Vargstad vgs Antall Antall søkt Andel søkt Antall reelle Andel reelle Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Overgang Avgiverkurs elever læreplass læreplass søkere søkere formidlet formidlet omvalg omvalg påbygg påbygg ikke søkt ikke søkt LK LK til lære Byggteknikk* 17 10 59 % 10 59 % 10 100 % 2 12 % 0 0 % 7 41 % 0 0 % 59 % Kilma, energi og miljø 9 8 89 % 8 89 % 8 100 % 1 11 % 0 0 % 1 11 % 0 0 % 89 % Design og tekstil** 10 8 80 % 8 80 % 8 100 % 0 0 % 1 10 % 2 20 % 0 0 % 80 % Utstillingsdesign*** 16 1 6 % 1 6 % 1 100 % 0 0 % 1 6 % 15 94 % 0 0 % 6 % Data og elektronikk**** 9 1 11 % 1 11 % 1 100 % 1 11 % 1 11 % 8 89 % 0 0 % 11 % Elenergi 23 16 70 % 16 70 % 15 94 % 4 17 % 3 13 % 7 30 % 1 4 % 65 % Kjøretøy 18 12 67 % 12 67 % 10 83 % 3 17 % 1 6 % 6 33 % 0 0 % 56 % Industriteknologi 12 8 67 % 8 67 % 5 63 % 0 0 % 1 8 % 4 33 % 0 0 % 42 % Sum hele skolen 114 64 56 % 64 56 % 58 91 % 11 9 % 8 7 % 50 44 % 1 1 % 51 % *Byggteknikk: I tillegg er 4 av de 17 vekslingselever med kontrakt fra 2013. **Design og tekstil: 8 søkere går alt. Vg3 kjole og drakt ***Utstillingsdesign: 14 har gått videre til vg3 interiør. 1 søker formidlet i frisørfaget ****Data og elektronikk: 4 har gått videre til Vg3 dataelektronikk, 1 går Vg3 romteknologi (Andøya) Størst overgang til lære finner vi på klima, energi og miljø, med 89%. Fra Vg3 utstillingsdesign er det kun 6% som går over til lære. For skolen totalt er overgangen til lære 51%. Overgangen til påbygg er 7%.
Overganger Lillehammer vgs Mesna 2014 Oppsummering overgang til læreplass fra Vg2 Mesna vgs Antall Antall søkt Andel søkt Antall reelle Andel reelle Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Overgang Avgiverkurs elever læreplass læreplass søkere søkere formidlet formidlet omvalg omvalg påbygg påbygg ikke søkt ikke søkt LK LK til lære Barne- og ungdomsarbeiderfag 30 12 40 % 12 40 % 8 67 % 1 3 % 10 33 % 18 60 % 2 7 % 27 % Helsearbeiderfag 21 11 52 % 10 48 % 9 90 % 2 10 % 3 14 % 10 48 % 0 0 % 43 % Kokk og servitør 9 7 78 % 7 78 % 7 100 % 0 0 % 1 11 % 2 22 % 1 11 % 78 % Matfag 7 6 86 % 5 71 % 5 100 % 0 0 % 1 14 % 1 14 % 0 0 % 71 % IKT-servicefag 16 15 94 % 15 94 % 15 100 % 0 0 % 1 6 % 1 6 % 0 0 % 94 % Reiseliv 10 8 80 % 7 70 % 5 71 % 0 0 % 0 0 % 2 20 % 1 10 % 50 % Service og samferdsel 12 7 58 % 6 50 % 5 100 % 1 8 % 0 0 % 5 42 % 2 17 % 42 % Sum hele skolen 105 66 63 % 62 59 % 54 87 % 4 4 % 16 15 % 39 37 % 6 6 % 51 % Størst overgang til lære er det fra IKT-servicefag, med hele 94% overgang. Lavest er tallet for barneog ungdomsarbeiderfaget, med kun 27%. 33% av denne klassen går nå påbygg. For skolen totalt er overgangen til lære 51%. Overgangen til påbygg er 15%.
Utfordrende fag i Lillehammer-regionen Barne- og ungdomsarbeiderfaget (27% overgang til lære) Kommunene i Lillehammer-regionen har økt inntaket av lærlinger de siste årene Bilfagene (56% overgang til lære fra vg2 kjøretøy) For få læreplasser i regionen, utfordring i hele fylket Industriteknologi (42% overgang til lære fra vg2) For få læreplasser i regionen Reiseliv (50% overgang til lære fra vg2 reiseliv) Reiselivsnæringen etterspør ikke lærlinger i reiseliv, de som får læreplass får det i resepsjonsfaget Design og tekstil Ingen lokale lærebedrifter, avhengig av alternativt vg3
Overganger Gjøvik vgs 2014 Oppsummering overgang til læreplass fra Vg2 Gjøvik vgs Antall Antall søkt Andel søkt Antall reelle Andel reelle Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Overgang Avgiverkurs elever læreplass læreplass søkere søkere formidlet formidlet omvalg omvalg påbygg påbygg ikke søkt ikke søkt LK LK til lære Byggteknikk 12 9 75 % 9 75 % 8 89 % 2 17 % 0 0 % 3 25 % 0 0 % 67 % Klima, miljø, energi 10 10 100 % 10 100 % 9 90 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 90 % Overflateteknikk 7 7 100 % 7 100 % 6 86 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 86 % Frisør 23 16 70 % 15 65 % 15 100 % 0 0 % 6 26 % 7 30 % 0 0 % 65 % Barne og ungdomsarbeider 33 8 24 % 8 24 % 7 88 % 2 6 % 18 55 % 25 76 % 0 0 % 21 % Helsearbeider 25 16 64 % 16 64 % 10 63 % 2 8 % 6 24 % 9 36 % 0 0 % 40 % Medier og kommunikasjon* 42 2 4 % 1 2 % 1 100 % 1 2 % 0 0 % 40 96 % 0 0 % 2 % Service og samferdsel 21 13 62 % 12 57 % 11 92 % 0 0 % 4 19 % 8 38 % 2 10 % 52 % Sum hele skolen 173 81 47 % 78 45 % 67 86 % 7 4 % 34 20 % 92 53 % 2 1 % 39 % *Medier og kommunikasjon: 35 elever går på vg3 studieforberedende MK Størst overgang til lære finner vi på klima, miljø og energi, med 90%. Lavest er overgangen fra medier og kommunikasjon, med kun 2%. Her har 35 elever gått videre til Vg3 studieforberedende for medier og kommunikasjon. For øvrige lærefag er barne- og ungdomsarbeiderfaget dårligst, med en overgang på 21%. Her går 55% nå påbygg. For skolen totalt er overgangen til lære 39% - det er viktig å merke seg at gjennomsnittet trekkes vesentlig ned av medier og kommunikasjon. Overgangen til påbygg er 20%
Overganger Raufoss vgs 2014 Oppsummering overgang til læreplass fra Vg2 Raufoss vgs Antall Antall søkt Andel søkt Antall reelle Andel reelle Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Overgang Avgiverkurs elever læreplass læreplass søkere søkere formidlet formidlet omvalg omvalg påbygg påbygg ikke søkt ikke søkt LK LK til lære Automatisering vg2* 12 1 8 % 1 8 % 1 100 % 0 0 % 0 0 % 11 92 % 0 0 % 8 % Automatisering vg3 8 6 75 % 6 75 % 6 100 % 0 0 % 2 25 % 2 25 % 0 0 % 75 % Dataelektroniker vg3** 13 5 38 % 5 38 % 3 60 % 0 0 % 2 15 % 8 62 % 0 0 % 23 % Data og elektronikk*** 9 1 11 % 1 11 % 0 0 % 0 0 % 1 11 % 8 89 % 0 0 % 0 % Elenergi 16 13 81 % 13 81 % 13 100 % 0 0 % 2 13 % 3 19 % 0 0 % 81 % Ambulansefag 15 10 67 % 10 67 % 10 100 % 1 7 % 4 27 % 5 33 % 0 0 % 67 % Barne- og ungdomsarbeiderfag 25 9 36 % 9 36 % 6 67 % 1 4 % 11 44 % 16 64 % 0 0 % 24 % Kokk og servitør 14 10 71 % 9 64 % 7 78 % 1 7 % 1 7 % 4 29 % 2 14 % 50 % Matfag 11 10 91 % 10 91 % 10 100 % 0 0 % 1 9 % 1 9 % 4 36 % 91 % Industriteknologi 33 29 88 % 29 88 % 27 93 % 0 0 % 3 10 % 4 12 % 0 0 % 82 % Sum hele skolen 144 93 60 % 92 60 % 82 89 % 3 2 % 27 17 % 51 40 % 6 4 % 53 % *Automatisering Vg2: 10 elever går Vg3 automatisering **Dataelektronikerfaget: 1 av de formidlede er i telekommunikasjonsmontørfaget ***Data og elektronikk:6 av elevene går vg3 dataelektroniker Størst overgang til lære finner vi fra Vg2 matfag, med 91%. Holder vi Vg2 data og elektronikk og Vg2 automatisering, som begge i stor grad går videre til Vg3-løp, utenfor, er det lavest overgang fra Vg3 dataelektroniker samt barne- og ungdomsarbeiderfag. Størst andel påbygg finner vi innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget, med 44%. For skolen totalt er overgangen til lære 53%, mens overgangen til påbygg er 17%.
Overganger Lena vgs 2014 Oppsummering overgang til læreplass fra Vg2 Lena vgs Antall Antall søkt Andel søkt Antall reelle Andel reelle Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Overgang Avgiverkurs elever læreplass læreplass søkere søkere formidlet formidlet omvalg omvalg påbygg påbygg ikke søkt ikke søkt LK LK til lære Design og trearbeid 7 3 43 % 3 43 % 2 67 % 3 43 % 0 0 % 4 57 % 1 14 % 29 % Utstillingsdesign* 10 0 0 % 0 0 % 0 0 % 2 20 % 3 30 % 10 100 % 0 0 % 0 % Helsearbeider 29 7 24 % 6 21 % 3 50 % 3 10 % 13 45 % 22 76 % 1 3 % 10 % Transport og logistikk 14 12 86 % 12 86 % 10 83 % 0 0 % 0 0 % 2 14 % 1 7 % 71 % Arbeidsmaskiner 6 3 50 % 3 50 % 2 67 % 2 33 % 0 0 % 3 50 % 0 0 % 33 % Bilskade og lakk 12 9 75 % 8 67 % 7 88 % 1 8 % 1 8 % 3 25 % 0 0 % 58 % Kjøretøy 11 9 82 % 9 82 % 4 44 % 0 0 % 1 9 % 2 18 % 1 9 % 36 % Sum hele skolen 89 43 48 % 41 46 % 28 68 % 11 12 % 18 20 % 46 52 % 4 4 % 31 % *Utstillingsdesign: 4 elever går vg3 interiør Størst overgang til lære ser vi fra transport og logistikk, med 71%, lavest fra utstillingsdesign, der ingen er gått videre til lære. Overgangen fra helsearbeiderfaget er på kun 10%, og det er generelt lav overgang fra bilfagene. For skolen totalt er overgangen til lære på 31%, mens overgangen til påbygg er på 20%.
Overganger Valle vgs 2014 Oppsummering overgang til læreplass fra Vg2 Valle vgs Antall Antall søkt Andel søkt Antall reelle Andel reelle Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Overgang Avgiverkurs elever læreplass læreplass søkere søkere formidlet formidlet omvalg omvalg påbygg påbygg ikke søkt ikke søkt LK LK til lære Anleggsgartner og idrettsanleggsfag 4 3 75 % 2 50 % 1 50 % 1 25 % 0 0 % 1 25 % 1 25 % 25 % Hestefaget* 12 1 8 % 1 8 % 1 100 % 0 0 % 0 0 % 11 92 % 0 0 % 8 % Skogfaget 8 5 63 % 3 38 % 2 67 % 1 13 % 0 0 % 3 38 % 2 25 % 25 % Sum hele skolen 24 9 38 % 6 25 % 4 67 % 2 8 % 0 0 % 15 63 % 3 13 % 17 % *Hestefaget: 11 av 12 elever har gått videre til Vg3 studieforberedende naturbruk Skolen har generelt lav overgang til lære, da mange går videre på Vg3 studieforberedende for naturbruk. Dette gjelder særlig for hestefaget, der 11 av 12 har gått videre dette løpet. For skolen totalt er overgangen til lære på 17%, og det er ingen som går påbygg.
Overganger Dokka vgs 2014 Oppsummering overgang til læreplass fra Vg2 Dokka vgs Antall Antall søkt Andel søkt Antall reelle Andel reelle Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Overgang Avgiverkurs elever læreplass læreplass søkere søkere formidlet formidlet omvalg omvalg påbygg påbygg ikke søkt ikke søkt LK LK til lære Byggteknikk 10 9 90 % 9 90 % 7 78 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 1 11 % 70 % Elenergi 17 16 94 % 14 82 % 11 79 % 0 0 % 3 18 % 1 6 % 0 0 % 65 % Barne- og ungdomsarbeiderfag 20 10 50 % 7 35 % 4 57 % 1 5 % 7 35 % 10 50 % 1 5 % 20 % Helsefagarbeider 22 8 36 % 8 36 % 5 63 % 0 0 % 9 41 % 14 64 % 0 0 % 23 % Kokk- og servitørfag 5 2 40 % 2 40 % 1 50 % 0 0 % 0 0 % 3 60 % 0 0 % 40 % IKT-servicefag 12 5 42 % 5 40 % 5 100 % 0 0 % 7 58 % 7 58 % 0 0 % 42 % Industriteknologi 14 9 64 % 9 64 % 9 100 % 0 0 % 0 0 % 5 36 % 2 14 % 64 % Sum hele skolen 100 59 59 % 54 54 % 42 78 % 1 1 % 26 26 % 40 40 % 4 4 % 42 % Størst overgang til lære ser vi fra Vg2 byggteknikk, lavest fra barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget, med henholdsvis 20% og 23%. For skolen totalt er overgangen til lære på 42%, mens overgangen til påbygg er på 26%.
Utfordrende fag i Gjøvik-regionen Helsearbeiderfaget (10% overgang til lære fra vg2 HEA Lena, 23% fra vg2 Dokka, 40% fra vg2 Gjøvik) Kommunene i Gjøvik-regionen har samlet sett økt inntaket av lærlinger de siste årene Barne- og ungdomsarbeiderfaget (20% overgang til lære fra vg2 BUA Dokka, 24% fra vg2 Raufoss og 21% fra vg2 Gjøvik ) Kommunene i Gjøvik-regionen har samlet sett økt inntaket av lærlinger de siste årene Bilfagene (36% overgang til lære fra vg2 kjøretøy, 58% fra bilskade og lakk) For få læreplasser i regionen, utfordring i hele fylket Dataelektroniker (23% overgang til lære fra vg3 dataelektroniker) For få læreplasser i regionen/fylket og på landsbasis
Overganger Hadeland vgs 2014 Oppsummering overgang til læreplass fra Vg2 Hadeland vgs Antall Antall søkt Andel søkt Antall reelle Andel reelle Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Overgang Avgiverkurs elever læreplass læreplass søkere søkere formidlet formidlet omvalg omvalg påbygg påbygg ikke søkt ikke søkt LK LK til lære Byggteknikk 13 11 85 % 11 85 % 9 82 % 1 8 % 0 0 % 2 15 % 0 0 % 69 % Klima, energi, miljø 5 5 100 % 5 100 % 5 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 100 % Utstillingsdesign 11 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 6 55 % 11 100 % 0 0 % 0 % Dataelektroniker (Vg3) 9 5 56 % 4 44 % 3 75 % 0 0 % 3 33 % 4 44 % 0 0 % 33 % Data og elektronikk* 13 2 15 % 2 15 % 2 100 % 1 8 % 3 23 % 11 85 % 0 0 % 15 % Elenergi 16 16 100 % 16 100 % 13 81 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 81 % Barne- og ungdomsarbeider 16 14 88 % 14 88 % 12 86 % 0 0 % 2 12 % 2 12 % 0 0 % 75 % Helsearbeider 11 5 45 % 5 45 % 4 80 % 0 0 % 2 18 % 6 55 % 0 0 % 36 % Medier og kommunikasjon** 13 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 1 8 % 13 100 % 0 0 % 0 % Kokk og servitør 6 5 83 % 5 83 % 4 80 % 0 0 % 0 0 % 1 17 % 0 0 % 67 % Reiseliv 12 3 25 % 3 25 % 1 33 % 0 0 % 8 67 % 9 75 % 0 0 % 8 % Service og samferdsel 15 7 47 % 7 47 % 7 100 % 0 0 % 6 40 % 8 53 % 1 7 % 47 % Kjøretøy 16 15 94 % 14 88 % 5 36 % 0 0 % 0 0 % 1 6 % 3 19 % 31 % Industriteknologi 10 8 80 % 8 80 % 8 100 % 1 10 % 0 0 % 2 20 % 0 0 % 80 % Sum hele skolen 166 96 58 % 94 57 % 73 78 % 3 2 % 31 19 % 70 42 % 4 2 % 44 % *Data og elektronikk: 5 elever har gått over til vg3 dataelektronikk, 1 er formildet som elektriker, 1 som dataelektroniker fra vg2 **Medier og kommunikasjon: 12 elever har gått videre til vg3 studieforberedende MK Størst overgang til lære ser vi fra klima, energi og miljø, med 100%. Lavest overgang er det fra utstillingsdesign og medier og kommunikasjon, med 0%. Legg ellers merke til 75% overgang for barne- og ungdomsarbeiderfaget. Reiseliv ligger lavt, med kun 8% overgang. For skolen totalt er overgangen til lære på 44%, mens overgangen til påbygg er på 19%.
Utfordrende fag i Hadelands-regionen Helsearbeiderfaget (36% overgang til lære) Kommunene i Hadelandsregionen har økt inntaket av lærlinger de siste årene Bilfagene (31% overgang til lære fra vg2 kjøretøy) For få læreplasser i regionen, utfordring i hele fylket Dataelektroniker (33% overgang til lære fra vg3 dataelektronikk) For få læreplasser i regionen, utfordring med lavere aktivitet på bl.a Topro Reiseliv (8% overgang til lære fra vg2 reiseliv) Reiselivsnæringen etterspør ikke lærlinger i reiseliv, de som får læreplass får det i resepsjonsfaget
Overganger Valdres vgs 2014 Oppsummering overgang til læreplass fra Vg2 Valdres vgs Antall Antall søkt Andel søkt Antall reelle Andel reelle Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Overgang Avgiverkurs elever læreplass læreplass søkere søkere formidlet formidlet omvalg omvalg påbygg påbygg ikke søkt ikke søkt LK LK til lære Byggteknikk 14 9 64 % 8 57 % 8 100 % 0 0 % 0 0 % 5 36 % 0 0 % 57 % Data og elektronikk 18 4 22 % 4 22 % 2 50 % 0 0 % 6 33 % 14 78 % 0 0 % 11 % Elenergi 15 11 73 % 10 67 % 8 80 % 1 7 % 3 20 % 4 27 % 0 0 % 53 % Barne- og ungdomsarbeider 16 3 19 % 3 19 % 3 100 % 0 0 % 13 81 % 13 81 % 0 0 % 19 % Helsearbeiderfag 19 5 26 % 4 21 % 3 75 % 1 5 % 11 58 % 14 74 % 0 0 % 16 % Kokk- og servitør 14 5 36 % 5 36 % 5 100 % 0 0 % 1 7 % 9 64 % 1 7 % 36 % Arbeidsmaskin 11 5 45 % 5 45 % 2 40 % 4 36 % 0 0 % 6 55 % 0 0 % 18 % Brønnteknikk 2 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 2 100 % 0 0 % 0 % Kjøretøy 18 5 28 % 5 28 % 4 80 % 4 22 % 0 0 % 13 72 % 1 6 % 22 % Sum hele skolen 127 47 37 % 44 35 % 35 80 % 10 8 % 34 27 % 80 63 % 2 2 % 28 % Størst overgang til lære finner vi fra vg2 byggteknikk, med 57%. Ser vi bort fra brønnteknikk, er det lavest overgang fra data og elektronikk og helsearbeiderfaget. Generelt er det lav overgang til lære fra vg2 ved skolen, og 6 av 9 avgiverkurs har en overgang på 22% eller lavere. For skolen totalt er overgangen til lære på 28%, mens overgangen til påbygg er på 27%.
Utfordrende fag i Valdres-regionen Helsearbeiderfaget (16% overgang til lære fra vg2 HEA) Kommunene i Valdres har samlet sett ikke økt inntaket av lærlinger de siste årene Barne- og ungdomsarbeiderfaget (19% overgang til lære fra vg2 BUA) Kommunene i Valdres har samlet sett økt inntaket av lærlinger de siste årene Bilfagene (22% overgang til lære fra vg2 kjøretøy) For få læreplasser i regionen, utfordring i hele fylket Kokk og servitør (36% overgang til lære fra vg2 kokk og servitør) For få som søker læreplass, selv om læreplassene finnes
Lærebedrifter Alltid oppdaterte lister over godkjente lærebedrifter per fag i Oppland på www.vilbli.no (oppdateres løpende fra Vigo) (Eks.: Godkjente lærebedrifter innen tømrerfag) Godt verktøy for å hjelpe søkere i forhold til valg av lærefag/orientere dem mot bedrifter de kan søke læreplass hos lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er et ønske og mål om flere lærebedrifter. Vi hjelper veldig gjerne bedrifter som ikke har godkjenning med å få på plass det formelle for å kunne ta inn lærling!
Lokal forskrift formidling 17.Virkeområde og vilkår for formidling til læreplass som lærling eller lærekandidat I Oppland gjelder godkjent lærekontrakt/opplæringskontrakt som enkeltvedtak om inntak til opplæring i bedrift, jf. forskrift til opplæringslova 6A-1, andre ledd. Søker til læreplass, som lærling, skal ha bestått i alle fag for å kunne tegne ordinær lærekontrakt, jf. forskrift til opplæringslova 6A-1, tredje ledd. Det kan likevel tegnes ordinær lærekontrakt med søker som ikke har bestått inntil to fellesfag, så lenge det foreligger en forpliktende plan om at søker skal bestå manglende fag i løpet av læretiden. Skriftlig og signert plan må ligge som vedlegg til lærekontrakt. Dersom slik plan ikke foreligger, skal søker med ikke beståtte i fag tegne opplæringskontrakt, jf. forskrift til opplæringslova 6A-1, fjerde ledd. Søknad til opplæringskontrakt for lærekandidater mottatt etter søknadsfrist 1. februar, kan medføre senere formidling.
Lokal forskrift hvem formidles/bruk av rett 18.Formidling av lærlinger og lærekandidater I henhold til forskrift til opplæringslova 6A-6 formidler Oppland fylkeskommune alle søkere til læreplass, uavhengig av rett, alder og bosted. Søker med ungdomsrett prioriteres i formidlingsprosessen. 19.Bruk av rett til videregående opplæring for lærlinger og lærekandidater Lærlinger og lærekandidater med lovfestet rett til videregående opplæring etter opplæringslova 3-1 og som slutter før det har gått tre måneder av læretiden, beholder sin rett til videregående opplæring uavhengig av årsak til hevingen.
Lokal forskrift alternativt Vg3 i skole 21.Rett til Vg3 i skole I henhold til forskrift til opplæringslova 6A-9, har søker med lovfestet rett til opplæring etter opplæringslova 3-1 og som ikke får tilbud om læreplass, rett til inntak i et programområde på Vg3. Rett til Vg3 i skole forutsetter: 1. At søker har ungdomsrett og har levert ordinær søknad om læreplass innen 1. mars 2. At søker er kvalifisert til opptak til vg3 iht opplæringslova 6-28 3. At søker ikke har takket nei til tilbud om læreplass Generelt tilbud om alternativt Vg3 skal gis innen 1. september. Iverksetting av konkrete tilbud vil skje etter at ordinær formidlingsperiode er over 1. november, og senest i januar påfølgende år. For søker til lærekandidat gjelder tilsvarende rett til alternativt Vg3 i skole. Det er avgiverskole som skal tilrettelegge for Vg3 i skole for lærekandidat. Oppstartdato er ved skolestart i august.