Presseetikk Innhold i lærerveiledningen Introduksjon av opplegget... 2 Dette opplegget passer for... 2 Kompetansemål... 3 Norsk, 10. trinn... 3 Norsk, Vg1... 3 Norsk, Vg2... 3 Norsk, Vg3... 3 Samfunnsfag, 10. trinn... 3 Samfunnsfag, Vg1/ Vg2... 4 Mediesamfunnet, Vg1... 4 Mediesamfunnet, Vg2... 4 Mediesamfunnet, Vg3... 4 Medie- og informasjonskunnskap, Vg2... 5 Medie- og informasjonskunnskap, Vg3... 5 Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg1... 5 Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg2... 6 Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg2... 6 Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg3... 6 Læringsmål for opplegget... 7 Oppgaver, undervisningsforslag og fasit... 7 Oppgave 1: Pressens Faglige Utvalg... 7 Forslag til elevarbeidet med oppgave 1... 7 Kommentarer/ fasit til oppgave 1... 8 Oppgave 2: Presseetiske utfordringer... 9 Forslag til elevarbeidet med oppgave 2... 11 1
Kommentarer/ fasit til oppgave 2... 12 Oppgave 3: «En helt vanlig dag på jobben»... 14 Forslag til elevarbeidet med oppgave 3... 14 Kommentarer/ fasit til oppgave 3... 15 Fasit til Kahoot... 15 Forslag til videre arbeid med stoffet... 17 Introduksjon av opplegget Videoen i toppen av artikkelen er ment å være en introduksjon til temaet. Videoen gjør greie for pressens etiske retningslinjer, Vær varsom-plakaten (VVP). I tillegg introduseres Pressens faglige utvalg (PFU). Denne filmen skal vise elevene hvorfor det er viktig å kjenne til presseetikken, og kan gjerne sees i plenum og diskuteres i etterkant. Videoen varer i overkant av fire minutter. Den neste videoen er et opptak fra Arendalsuka i 2016 og viser Kjersti Løken Stavrum, tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, gi et lynkurs i presseetikk. Videoen varer i 44 minutter. Teksten oppsummerer hoveddelene i Vær varsom-plakaten. Å kjenne til VVP og Pressens faglige utvalg er svært relevant for elevenes forståelse av hvordan den norske pressen fungerer. Oppgavene åpner for at elevene får teste kunnskapene de har om presseetikk og legger til rette for diskusjoner i klasserommet. Kahooten er utformet som en quiz med ti spørsmål som oppsummerer temaet. Dette opplegget passer for Norsk: 10. trinn, Vg1, Vg2 og Vg3 Samfunnsfag: 10. trinn og Vg1/ Vg2 Mediesamfunnet: Vg1, Vg2 og Vg3 Medie- og informasjonskunnskap: Vg2 og Vg3 Medieproduksjon/ design og håndverk: Vg1 og Vg2 Medier og kommunikasjon, yrkesfag: Vg2 og Vg3 2
Kompetansemål Norsk, 10. trinn Muntlig kommunikasjon delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Språk, litteratur og kultur forklare og bruke grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett ved publisering og bruk av tekster Norsk, Vg1 Muntlig kommunikasjon lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner Norsk, Vg2 Skriftlig kommunikasjon uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre språklige formkrav Språk, litteratur og kultur referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner Norsk, Vg3 Skriftlig kommunikasjon bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning Samfunnsfag, 10. trinn Utforskaren Mål for opplæringa er at eleven skal kunne vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning 3
identifisere samfunnsfaglege argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på Internett, vurdere dei kritisk og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentleggjer noko på Internett Samfunnsfag, Vg1/ Vg2 Utforskaren Mål for opplæringa er at eleven skal kunne formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og kjeldetilvisingar Politikk og demokrati Mål for opplæringa er at eleven skal kunne utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad Mediesamfunnet, Vg1 Mediebransjen gjøre rede for etiske normer og gjeldende regelverk og bruke disse i egne produksjoner Individet og mediene bruke strategier for kildesøk og utøve kildekritikk Mediesamfunnet, Vg2 Mediebransjen drøfte bruken av etiske normer og gjeldende regelverk i medieuttrykk og bruke dem i egne produksjoner Mediesamfunnet, Vg3 Mediebransjen vurdere retorikk og argumentasjon i egne og andres medieuttrykk og drøfte dette opp mot etiske normer og gjeldende regelverk 4
Medie- og informasjonskunnskap, Vg2 Medieutvikling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne diskutere pressa si rolle i utviklinga av demokratiet i Noreg drøfte korleis ytringsfridom er ein føresetnad for frie medium og demokrati presentere hovudliner i mediestrukturen i Noreg Uttrykksformer Mål for opplæringa er at eleven skal kunne diskutere etiske utfordringar knytte til Internett og nye medium gjere greie for prosessen frå hending til nyheit i media forklare kva som ligg i omgrepet pressa sin sjølvjustis, og diskutere konsekvensar av brot på presseetiske normer gjere greie for typiske trekk ved journalistikk, reklame, propaganda, informasjon og underhaldning diskutere objektivitetsomgrepet i samband med formidling av stoff i media Medium, individ og samfunn Mål for opplæringa er at eleven skal kunne diskutere kva følgjer det kan få at mange er aktive brukarar av media og sjølve utviklar medieprodukt Medie- og informasjonskunnskap, Vg3 Medieutvikling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne diskutere konsekvensar medieutviklinga har for journalistrolla Medium, individ og samfunn Mål for opplæringa er at eleven skal kunne analysere media som ressurs og maktfaktor i samfunns- og arbeidsliv og diskutere opne og skjulte funksjonar vurdere korleis media kan forme haldningar, normer og verdiar drøfte korleis media er med på å skape, forsterke og motverke informasjonskløfter gjere greie for sentrale lover og føresegner som gjeld opphavsrett, personvern og ytringsfridom reflektere over etiske problemstillingar og utfordringar i møtet mellom medium og ulike kulturar Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg1 Mediekommunikasjon gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor 5
følge regelverk og etiske normer som regulerer medie- og kommunikasjonsvirksomhet, i arbeid med egne medieprodukter drøfte medienes produkter i lys av regelverk og etiske normer som regulerer medieog kommunikasjonsvirksomhet Mediedesign og medieuttrykk drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg2 Mediekommunikasjon bruke yrkesfaglige arbeidsmetoder innen journalistikk, informasjon og reklame, tilpasset målgruppe og medium i egne produksjoner drøfte forskjeller mellom journalistikk og markedskommunikasjon forklare grunnleggende prinsipper for opphavsrett, etikk og ytringsfrihet og ta hensyn til dem i eget arbeid Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg2 Mediekommunikasjon bruke yrkesfaglige arbeidsmetoder innen journalistikk, informasjon og reklame, tilpasset målgruppe og medium i egne produksjoner drøfte forskjeller mellom journalistikk og markedskommunikasjon forklare grunnleggende prinsipper for opphavsrett, etikk og ytringsfrihet og ta hensyn til dem i eget arbeid Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg3 Innholdsproduksjon produsere og drøfte medieprodukter i tråd med etiske normer og gjeldende regelverk Medier i samfunnet drøfte problemstillinger knyttet til journalistikk, informasjonsvirksomhet og markedskommunikasjon 6
Læringsmål for opplegget Når elevene har gjennomført dette opplegget, skal de kunne forklare hva presseetikk er kunne finne fram i Vær varsom-plakaten, og lete frem relevante punkt vite hvordan pressefolk jobber med etiske problemstillinger kjenne til hva som menes med pressens selvjustis kunne diskutere presseetiske problemstillinger og argumentere med utgangspunkt i Vær varsom-plakaten Oppgaver, undervisningsforslag og fasit Det er en fordel å ha gått gjennom temaet presseetikk i fellesskap før elevene starter på oppgavene. Oppgavene kan gjøres individuelt, i par eller i grupper. Oppgave 1: Pressens Faglige Utvalg Utstyr: PC. Maks tre elever per PC da oppgaven krever at de søker seg frem til informasjon. Tidsbruk: Minst 45 minutter. 1. Hvorfor har pressen selvjustis i Norge? Kan du finne eksempler på land der mediene ikke regulerer seg selv? 2. Bruk PFUs database og undersøk om lokalavisen din er blitt klaget inn for Pressens Faglige Utvalg. Hvilke punkt i Vær Varsom-plakaten var grunnlaget for klagen? Ble avisen felt? Hvorfor/ hvorfor ikke? 3. Dersom en redaksjon blir felt i Pressens Faglige Utvalg må mediet publisere den fellende uttalelsen på en godt synlig plass eller i relevant sendetid. Diskuter hva en slik «straff» betyr for mediet. 4. Forklar hva som ligger i begrepet «samtidig imøtegåelse». Hvorfor er dette så viktig i journalistikken? Forslag til elevarbeidet med oppgave 1 1. Elevene kan starte arbeidet individuelt, for så å diskutere i par, grupper eller i plenum. 2. Elevene trenger forkunnskap om hva Vær varsom-plakaten og PFU er for å løse oppgaven. Elevene bør starte arbeidet individuelt. Etter å ha gjort søk på internett hver for seg, kan elevene diskutere i grupper. 7
3. Elevene bør diskutere begrepet straff i grupper før man snakker om temaet i plenum. Alternativt kan dette være en refleksjonsoppgave som løses individuelt. 4. Det kan være en fordel at elevene jobber individuelt i starten for å sikre begrepsforståelsen til den enkelte elev. Dette øker sjansen for at alle elevene er klare til å delta i gruppediskusjonen etterpå. Punkt 4.14 slår fast at de som utsettes for sterke beskyldninger skal få svare på kritikken som rettes mot dem. Kommentarer/ fasit til oppgave 1 a. 1 - Pressens selvjustis: o 2 - PFU: o 3 Straff: Selvjustis blir gjennomført for at pressen skal ha en fri stilling i forhold til statlige myndigheter. Om staten for eksempel oppretter et ombud som får i oppgave å passe på pressen, kan det føre til at staten bestemmer over pressen. Det er i konflikt med idealet om en fri og uavhengig presse. Eksempler på land der mediene ikke regulerer seg sjølv er Egypt, Ungarn, Sør-Afrika og Pakistan. Les mer i artikkelen «Etikk i nyhetene: Hvordan journalistikken kan stilles til ansvar» av Aidan White, journalist og direktør for the Ethical Journalism Netwok (mediebedriftene.no/globalassets/aw_dn.pdf). Skandalen rundt News of the World kan egne seg for å snakke om dette temaet med elevene. Denne skandalen førte til store diskusjoner rundt pressens selvjustis i Storbritannia, og Leveson-utvalget foreslo å inkludere presseetikken i lovverket. Daværende statsminister David Cameron uttalte at det ville være å krysse en farlig grense og oppfordret pressen til å fortsette med indre reguleringer. Funnene vil variere ut ifra hvilken lokalavis man søker på. Dersom dere ikke finner PFU-saker om lokalavisen, kan dere søke på NRKs lokalkontor eller regionsaviser. Behandlingen av saker helt tilbake til 1991 skal ligge i databasen. Les gjennom begrunnelsene og gjerne også de aktuelle punktene i VVP. «Straffen» handler i dette tilfelle om å innrømme feil. Det går ut over troverdigheten til mediet, og er noe enhver journalist vil prøve å unngå. Mange vil derfor ønske å gjemme PFU-uttalelsen på et lite synlig sted slik at færrest mulig ser den. Derfor er det bestemt at uttalelsen skal presenteres på en godt synlig plass og samme sted som feilen ble begått. 8
o 4 Samtidig imøtegåelse: Punkt 4.14 er det som oftest blir brutt i VVP. Kjersti Løken Stavrum, tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, mener dette punktet er det som skiller journalistikken fra «trolling» fordi det er den som setter krav til at man ser saken fra begge sider. Se for eksempel artikkelen «Kjersti Løken Stavrum mener samtidig imøtegåelse er forskjellen mellom journalistikk og trolling» av Martin Huseby Jensen i journalisten.no (journalisten.no/2016/07/nyhetskriteriene-tilsierdette-ikke-er-en-nyhet-men-likevel-gjentar-standen-den-samme-feil). Dersom du lager en saker som er en del av en løpende dekning av et saksområde, er det ikke nødvendig å få tilsvar hver gang. Du kan kompensere ved å sørge for at vedkommende får svare på kritikken i neste sak. Vær varsom-plakaten (presse.no/pfu/etiske-regler/vaer-varsom-plakaten). PFU-databasen (presse.no/pfu/pfu-basen). Oppgave 2: Presseetiske utfordringer Utstyr: PC, helst en til hver elev fordi oppgavene inneholder flere individuelle skriveøvelser. Tidsbruk: Minst 90 minutter. Hvis man ønsker å ta opp alle diskusjonsspørsmålene i plenum, bør man sette av flere skoletimer. Presseetiske utfordringer Se for deg at du er journalist og følgende skjer mens du er på vakt: 1. Bilulykke Det skjer en alvorlig bilulykke midt i morgenrushet. To biler har krasjet front mot front i en 80-sone. I den ene bilen er det fire ungdommer som er på vei til skolen. Føreren av den andre bilen er en eldre mann som er alene i bilen. Føreren av begge bilene, mann (71) og mann (18), omkommer på stedet. Den 17 år gamle jenta i passasjersetet er fastklemt i bilen, og må skjæres ut av brannvesenet. Hun blir fraktet til sykehus med luftambulanse og er livstruende skadd. De to i baksetet, to gutter på 18 år, fraktes til sykehus. Tilstanden deres er ukjent. Et vitne på ulykkesstedet forteller at den 18 år gamle mannen som ble drept i ulykka heter Ola Nordmann. Vitnet går på samme skole som Ola, og sier at Ola var kjent for grisekjøring. Du skal skrive en sak til nettavisen, og du har dårlig tid. Hvem vil du snakke med? Hvorfor? - Vitnet 9
- Andre bilister som kom til stedet etter ulykken - Politiet - De to som satt i baksetet - Venner av de involverte - Ektefellen til mann (71) - Foreldre (foresatte) - Personer som kjører strekningen daglig - Evt. andre? Hvordan går du frem i arbeidet? Hva er viktig å få frem i saken, og hvorfor? Diskuter mulige løsninger i grupper. Skriv en tittel og ingress til en nettsak og presenter arbeidet for resten av klassen. 2. Russevoldtekt I går kveld ble en russ voldtatt på et russetreff. Russetreffet foregikk på en stor parkeringsplass, og jenta hadde gått inn i skogen for å tisse da hun ble angrepet rundt kl. 23. Gjerningsmannen tok kvelertak på offeret, opplyser politiet. Ryktene går om hvem som har blitt utsatt for overgrepet. Mange ulike historier om hva som har skjedd sprer seg i ungdomsmiljøet. I løpet av russetiden har politiet mottatt to andre anmeldelser av voldtekter som har skjedd i forbindelse med russearrangementer. Folk lurer på om sakene kan ses i sammenheng. Flere russejenter skriver på Facebook at de er redde etter det som har skjedd. I en pressemelding fra politiet blir det opplyst om at jenta som ble voldtatt i går kveld fortsatt er i sjokk etter hendelsen. Politiet ber russen om tips som kan bidra til å kaste lys over saken. Så langt har politiet lite å gå etter. Russepresidenten ved skolen jenta er elev ved, Kari Nordmann, krever bedre sikkerhet for russen. Hun vil blant annet ha flere vakter på russearrangementer. - Sikkerheten er ikke god nok. Mange russejenter er redde og føler seg utrygge på arrangementene. Slik skal det ikke være. Å sette inn flere vakter er det minste man kan gjøre, sier hun. Kari kjenner voldtektsofferet, og sier at jenta kan stille til intervju så lenge hun får være anonym og godkjenne intervjuet før det publiseres. Du er journalist og skal dekke saken for et medium som driver med lokaljournalistikk. Hvem vil du snakke med, og hvorfor? - Jenta som ble utsatt for overgrepet - Russepresident Kari Nordmann - Jentene som skriver på Facebook at de er redde - Russ som var på arrangementet - Politiet 10
- Arrangøren av russetreffet - Evt. andre Hvordan går du frem i arbeidet? Hva er viktig å få frem i saken, og hvorfor? Diskuter mulige løsninger i grupper. Skriv en tittel og ingress til en nettsak og presenter arbeidet for resten av klassen. 3. Krim En kvinne i 60-årene er funnet død i en enebolig i utkanten av byen. Ingen vet hva som har skjedd, og politiet er i gang med å gjøre undersøkelser på stedet. Flere naboer har samlet seg i gaten og de virker rystet. - Dette er helt forferdelig, sier en av naboene, Maria Hansen. Hun beskriver den avdøde som en person som var godt likt og med et stort hjerte for andre. Politiet har satt opp sperrebånd, og sier at det på nåværende tidspunkt er for tidlig å si noe om det har skjedd noe kriminelt eller ikke. Hvem hadde du ønsket å snakke med? Hvorfor? - Naboene - Familien til den avdøde - Politiet - Andre medier - Venner og bekjente av den avdøde - Evt. andre Hvordan går du frem i arbeidet? Hva er viktig å få frem i saken, og hvorfor? Diskuter mulige løsninger i grupper. Skriv en tittel og ingress til en nettsak og presenter arbeidet for resten av klassen. Forslag til elevarbeidet med oppgave 2 Før arbeidet starter bør elevene ha fått en innføring i presseetikk, og kjenne til hva de ulike kapitlene i VVP handler om. Å ta stilling til hvilke kilder som kan brukes og ikke er en vesentlig del av utfordringen. Vi anbefaler at elevene starter individuelt, før de går sammen i par eller grupper og diskuterer. Tittel og ingress utarbeides i gruppene. Til slutt kan kildevalg, kildeutsagn og informasjon i sakene diskuteres i plenum. Har gruppene gjort ulike vurderinger? 11
Kommentarer/ fasit til oppgave 2 Bilulykke Her handler det om å få fakta på bordet. Det er først og fremst politiet som kan opplyse om hva som har skjedd. Du kan bruke andre kilder når du følger opp saken senere. Bruk de syv hjelperne til å få klarhet i saksforholdet. Vet politiet allerede noe om årsaken til ulykken? Sykehuset bør ringes for å få en oppdatert rapport om de skadedes tilstand. Såpass kort tid etter ulykkestidspunktet er det ikke god presseskikk å gå ut med navn på de omkomne personene. Navnene skal ikke publiseres før politiet frigir dem. Da er de pårørende underrettet. Det vil ikke være god presseskikk å prøve å ta kontakt med en person som var involvert i ulykken eller pårørende på et så tidlig tidspunkt. Du bør være forsiktig med å ta kontakt med venner av de involverte. De kan være i sjokk etter det som har hendt. Det kan også gjelde vitnet. Selv om Ola er kjent for grisekjøring, er det ingen grunn til at journalisten skal antyde at stygg kjøring er årsaken til ulykken. Det finnes det ikke belegg for. Undersøkelser av ulykkesstedet vil trolig avdekke hva som har skjedd. Aktuelle punkter fra Vær varsom-plakaten 3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling. 4.5. Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere. 4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse. 4.12. For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling. Russevoldtekt Personer som er utsatt for overgrep kan være i sjokk, og ikke være klar over hva de sier. Dette er ikke noe pressen skal utnytte for å få en oppsiktsvekkende sak. Siden jenta som sier hun er voldtatt ønsker å være anonym og kan være ustabil, må journalisten stille spørsmål om hva hennes hensikt med intervjuet er. 12
Russepresidenten er en god kilde som kan uttale seg. Hun har et tillitsverv som gjør henne til en god talsperson på vegne av russen. Hun kan formidle både følelser og engasjement rundt saken. Russ som var på arrangementet kan ha sett eller hørt noe. Ta kontakt med politiet med jevne mellomrom i tilfelle det skulle dukke opp nye opplysninger i saken. Om russepresidenten kritiserer sikkerheten ved arrangementet i saken, må også arrangøren av russetreffet slippe til (jf. samtidig imøtegåelse) Vær obs på at ungdommene kan fortelle ulike versjoner av hva som har skjedd. I tillegg kan ungdommene være preget av hendelsen. Personer under 18 år må ha tillatelse fra foreldre for å uttale seg i pressen. Aktuelle punkter fra Vær Varsom-plakaten 3.8. Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale. 3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre. 4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. 4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt. Krim Til en kjapp nyhetssak på internett er politiet den viktigste kilden. Ofte er de svært sparsomme med opplysninger, men spør og grav om det du lurer på. Husk at det er mye man ikke vet på nåværende tidspunkt. Finn frem til konkrete fakta om saken. Deretter kan du gå videre til andre kilder. Hvis naboene er villige til å snakke, kan du ta en prat med noen av dem. Du skal derimot ikke ta kontakt med den avdødes familie på dette tidspunktet. Det er ikke i tråd med god presseskikk. Ikke stol på andre mediers opplysninger om saken. Ditt eget medium har det hele og fulle ansvar for alt som publiseres. Husk at hvis du bruker andre medier som kilde, skal de siteres i saken. Du vet ikke ennå om det har skjedd noe kriminelt i saken. Usikkerhetsmomentet er med andre ord stort. Ha dette i bakhodet når du jobber med saken. 13
Aktuelle punkter fra Vær varsom-plakaten 3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre. 4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse. 4.9. Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger. Oppgave 3: «En helt vanlig dag på jobben» Utstyr: PC og skjerm/ smartboard til å vise filmen. Elevene trenger ikke utstyr. Tidsbruk: Filmen varer i 86 minutter. Sett av minst 20 minutter til diskusjonsspørsmålene. Se filmen «En helt vanlig dag på jobben» og svar på spørsmålene: 1. I filmen ser vi at ukebladet «Folk Flest» går langt for å få tak i kjendisnyheter, men også at kjendiser strekker seg langt for å få historier om seg publisert i tabloidene. Etter å ha sett filmen, hva tenker du om kjendissladderet du finner i ukeblader og aviser? Hvor mye av dette tror du er sant? 2. Mot slutten av filmen får vi vite at Vær Varsom-plakaten ble endret som en følge av boken filmen er basert på. Se om du kan finne ut hvilke endringer som ble gjort i de presseetiske retningslinjene. Synes du disse endringene er riktige? Tror du at disse endringene har ført til endring for «sjekkheftejournalistikken» i Norge? Kilde: Filmweb.no (filmweb.no/skolekino/incoming/article1011794.ece). Forslag til elevarbeidet med oppgave 3 1. Diskusjonsoppgave: Elevene starter med å diskutere sannhetsgehalten i kjendisjournalistikken i grupper. Deretter tas temaet opp til diskusjon i plenum. Oppgaven vil trolig føre til mye diskusjon. Det er viktig at du som lærer legger føringer slik at ikke diskusjonen punkteres med konklusjonen «alt som står i ukebladene er løgn». Forslag til oppfølging: Lærer kan også oppfordre elevene til å finne frem til dagsaktuelle eksempler på betalingsjournalistikk. 14
Få elevene til å undersøke hvilke ukeblader som har forpliktet seg til å følge VVP, og sjekk om de er felt i PFU. Det kan du gjøre via avansert søk i PFUs database. Se og Hør er for eksempel listet opp med 36 saker, hvorav 19 er fellelser. 2.VVP-endring: Elevene kan starte arbeidet i par eller grupper, før oppsummeringen gjøres i plenum. Forslag til oppfølging: Oppfordr elevene til å diskutere det prinsipielle: Hvorfor bør man ikke betale kilder? Hvorfor vil pressen selv ha en slik regel, når den kan føre til at man går glipp av saker? Diskuter gjerne hvorfor de betalte kildene er et problem. Hva er det som gjør dette problematisk i samspillet mellom mediene og kildene? Kommentarer/ fasit til oppgave 3 Følgende endringer i VVP ble gjort for å stramme inn regelverket for sjekkheftejournalistikk i 2007: Det uthevede ble lagt til punkt 3.2: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling». Punkt 3.11 ble lagt til: «Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon». Fasit til Kahoot 1. Hvilket av sitatene er fra Vær Varsom-plakaten? En journalist må være varsom av og til! Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke! Ord og bilder er midler for å overbevise 2. Hva menes med uttrykket "den fjerde statsmakt"? At pressen har rett til å fjerne de andre tre statsmaktene 15
At pressen har rett til å bryte norske lover At pressen styres av staten At pressen er "motmakt" til de andre statsmaktene 3. Hva er pressens samfunnsrolle? Å sørge for informasjon, samfunnskritikk og debatt Å alltid underholde Å være et talerør for myndighetene Å kun fokusere på det negative ved samfunnet 4. Et kapittel i Vær varsom-plakaten handler om "integritet og troverdighet". Hva menes med det? At man fokuserer på integrering At det finnes en sannhet i alt At innhold som publiseres i pressen skal være til å stole på 5. Hvem har det overordna ansvaret for at innholdet i en sak er i tråd med Vær Varsomplakaten? Journalistene Staten Redaktøren 6. Hvem beskyttes av kildevernet? De som risikerer straff for å gi opplysninger til pressen Kilder som vil skjule opplysninger for pressen Alle som vil beskyttes 7. Hva står forkortelsen PFU for? Pressens fylkesutvalg Pressens fremtidige utvalg Pressens faglige utvalg 8. Hva skjer når en avis blir dømt i PFU for å ha brutt god presseetikk? Avisen får bot 16
Alle som ble omtalt i artikkelen får erstatning Avisen må trykke uttalelsen fra PFU om feilen 9. Hvem står bak Vær Varsom-plakaten? Stortinget Regjeringen Pressen selv, gjennom Norsk Presseforbund En avdeling i Politiet 10. Hva menes med at pressen i Norge dømmes etter en "selvdømmeordning"? At staten styrer pressen At justisministeren styrer pressen At pressen styrer seg selv At pressen får store bøter dersom de bryter VVP Forslag til videre arbeid med stoffet Aftenpostens medielab: «Oppgaver til morgendagens journalister Bli kjent med Vær varsom-plakaten!» Her kan elevene jobbe med seks forskjellige presseetiske caser. Med retningslinjer for løsning av de seks casene og forslag til sjangeroppgaver: medielab.aftenposten.no/dokumenter/oppgaver%20til%20journalister.pdf 17