VELKOMMEN TIL. Informasjonshåndbok

VELKOMMEN TIL Stavanger offshore tekniske skole www.sots.no Informasjonshåndbok skoleåret 2012/2013

1. Innholdsfortegnelse 1. INNHOLDSFORTEGNELSE 2 2. REKTOR HAR ORDET 3 3. VÅR VISJON 4 4. SKOLERUTE 2012/2013 5 5. SKOLENS STRUKTURELLE OPPBYGNING 6 6. SKOLENS ANSATTE PR. AUGUST 2012 7 7. SKOLENS HISTORIKK 9 8. PRAKTISKE OPPLYSNINGER 10 9. STUDENTBYEN STAVANGER 11 10. SOTSBIKES 11 11. SKOLENS NETTSTED 11 12. SKOLENS DATASYSTEMER 12 13. OVERSIKT OVER UTDANNING FREM TIL FAGBREV 14 14. SKOLENS FAGSKOLETILBUD 15 15. REGLER OM OPPTAK TIL TEKNISK FAGSKOLE 16 16. NASJONAL PLAN FOR TOÅRIG TEKNISK FAGSKOLEUTDANNING 18 17. STUDIEREGLEMENT FOR TEKNISK FAGSKOLE 28 18. BESKRIVELSER AV FAGRETNINGENE (TEKNISK FAGSKOLE) A) BYGG OG ANLEGG 36 B) ELEKTRO 40 C) TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON (TIP) 43 D) PETROLEUMSTEKNOLOGI 45 19. SKOLEREGLER FOR ELEVER OG STUDENTER VED SOTS 49 20. VEILEDNING FOR VURDERING 50 21. FYLKESKOMMUNAL FORSKRIFT TIL ORDENSREGLEMENT 59 22. REGLER FOR ORDEN OG ADFERD VED VIDEREGÅENDE SKOLE 64 23. BRUK AV DATAANLEGGET VED SOTS 65 24. VEDLEGG 67 Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 2 av 76

2. Rektor har ordet På vegne av Stavanger offshore tekniske skole vil jeg ønske deg velkommen til et nytt skoleår. Vår visjon er at vi skal være den foretrukne leverandøren av fagkompetanse lokalt, nasjonalt og til utvalgte internasjonale prosjekter. Dette betyr at vi arbeider iherdig for at utdanningen du nå skal starte på hos oss skal holde et høyt nivå. Det betyr også at vi samarbeider tett med næringslivet for at utdanningen du tar hos oss skal være ettertraktet. Og det betyr at vi bruker betydelige midler for å holde oss som arbeider ved skolen, faglig oppdatert. Dette heftet gir en del informasjon om skolens tilbud, om skolens administrasjon og ledelse, reglement, skolerute, eksamen og diverse praktiske detaljer som vi ber deg studere nøye. Har du spørsmål eller kommentarer, vil vi gjøre vårt aller beste for å svare, samt hjelpe deg med å komme godt i gang med skoleåret ditt. Skolen har de siste årene gjennomgått mange bygningsmessige endringer og oppgraderinger til glede for både elever, studenter og ansatte. Det som vil prege skolestart, er de pågående byggearbeidene i forbindelse med etablering av nytt kjemilaboratorium i verkstedsbygget samt oppgradering av enkelte klasserom. Arbeidene har dessverre ikke blitt helt ferdigstilt, men vil ikke ta lang tid. I mellomtiden får vi leve med de ulemper byggeaktiviteten medfører og glede oss til å ta i bruk nyoppussede lokaler. Vi vil gjøre vårt aller beste for å bidra til at du får en god og interessant jobb etter endt tid hos oss. Til gjengjeld krever vi en stor innsats og et høyt engasjement fra deg mens du er ved skolen. Kunnskap kommer ikke av seg selv, men gjennom hardt og målrettet arbeid. Årene du investerer ved skolen er en meget viktig tid for deg og for oss - de skal være med på å legge et viktig grunnlag for din fremtid. Jeg ser frem til et nytt skoleår. La oss alle bidra til å gjøre skoleåret til en hyggelige og god opplevelse. Jeg håper du vil trives. Lykke til! Stavanger, 4. august 2012 Helge Torkildsen Rektor Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 3 av 76

3. Vår visjon Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 4 av 76

Stavanger offshore tekniske skole 4. Skolerute 2012/2013 Måned Ferie/fridager/diverse Antall skoledager Merknader August Onsdag 15.8 Torsdag 16.8 Fredag 17.8 Elev Lærer 10 13 3 planleggingsdager for lærerne Mandag 20.8 September 20 20 Skolestart for elever Oktober Mandag 8.10 - fredag 12.10 18 18 Høstferie uke 41 November 22 22 Desember Torsdag 20.12 14 14 Siste skoledag før juleferien Januar Onsdag 2.1 Torsdag 3.1 21 22 Planleggingsdag for lærerne Første skoledag etter juleferien Februar Mandag 11.2 fredag 15.2 15 15 Vinterferie uke 7 Mars F.o.m. mandag 25.3 t.o.m. mandag 1.4 16 16 Påskeferie April Tirsdag 2.4 21 21 Første skoledag etter ferien Mai Onsdag 1.5 Torsdag 9.5 Fredag 10.5 Fredag 17.5 Mandag 20.5 Juni Fredag 21.6 Mandag 24.6 Tirsdag 25.6 Sum 190 196 18 18 Offentlig høgtidsdag Kristi Himmelfartsdag Fridag Grunnlovsdag 2. pinsedag 15 17 Siste skoledag Planleggingsdag (flytende) Planleggingsdag (flytende) Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 5 av 76

5. Skolens strukturelle oppbygning Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 6 av 76

6. Skolens ansatte pr. august 2012 (se skolens nettsted for oppdatert oversikt) Kontortjeneste og administrasjon: Navn Fag, ansvar eller funksjon Telefon E-post Galta, Sigfrid kontorleder/lønn 51 500 316 sg@sots.no Harestad, Britt Helen sektorleder dokumentasjon 51 500 333 brh@sots.no Hetta, Jon Mathis IKT systemansvarlig 51 500 335 jmh@sots.no Johnsen, Håkon Lund IKT lærling 51 500 399 hlj@sots.no Nordmark, Sigbjørn kontormedarbeider 51 500 310 sn@sots.no Nygaard, Ole avdelingsleder administrasjon 51 500 314 on@sots.no Salbo, Lisbeth kontormedarbeider 51 500 311 ls@sots.no Torkildsen, Helge rektor 51 500 309 ht@sots.no Avdeling videregående skole: Navn Fag, ansvar eller funksjon Telefon E-post Ingebretsen, Kent Terje avdelingsleder 51 500 305 kti@sots.no Endresen, Kåre maritim 51 500 365 ke@sots.no Gjøse, Atle brønnteknikk 51 500 383 ag@sots.no Gundersen, Hans Magnus (permisjon) Hansen, Eva Karin filolog 51 500 377 ekh@sots.no Hatlestad, Rolf Yngve maritim 51 500 368 ryh@sots.no Hodnefjell, Eva Irene filolog 51 500 347 eih@sots.no Haakull, Cathrine filolog 51 500 350 ch@sots.no Jørgensen, Kim TIP 51 500 367 kij@sots.no Kalvå, May Hodne brønnteknikk 51 500 382 mhk@sots.no Kapstad, Gry brønnteknikk 51 500 317 gk@sots.no Nilsen, Hans laborant 51 500 341 hn@sots.no Selvær, Mette (permisjon) Simonsen, Nina laboratoriefag 51 500 385 ns@sots.no Vorland, Cecilie Hertervik realfag 51 500 357 chv@sots.no Øvrehus, John Arild TIP 51 500 366 jao@sots.no Aasheim, Eli brønnteknikk 51 500 384 eaa@sots.no Aasland, Kjell Gunnar kroppsøving 51 500 349 kga@sots.no Avdeling teknisk fagskole petroleum og TIP Navn Fag, ansvar eller funksjon Telefon E-post Øiom, Torstein avdelingsleder 51 500 308 to@sots.no Ask, Terje Kent petroleum 51 500 376 tka@sots.no Braaten, Anna Marita petroleum 51 500 356 amb@sots.no Bø, Odd petroleum 51 500 358 ob@sots.no Gjedrem, Sigbjørn petroleum 51 500 353 sig@sots.no Harestad, Børge petroleum 51 500 375 bh@sots.no Idland, Mari Anne petroleum 51 500 381 mai@sots.no Indreland, Heming TIP 51 500 339 hi@sots.no Larion, Ioan TIP 51 500 337 il@sots.no Lidal, Linda petroleum 51 500 379 ll@sots.no Moe, Kristian petroleum/elektro 51 500 342 km@sots.no Paaske, Sissel petroleum 51 500 380 sp@sots.no Rusnes, Dag Eigil kommunikasjon 51 500 354 der@sots.no Sørbø, Jostein lab.ing. petroleum 51 500 342 jos@sots.no Tangen, Bergitte kommunikasjon 51 500 338 btr@sots.no Vesterhus, Tor TIP 51 500 336 tv@sots.no Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 7 av 76

Avdeling teknisk fagskole bygg/anlegg og elektro Navn Fag, ansvar eller funksjon Telefon E-post Tuftedal, Geir avdelingsleder 51 500 312 gt@sots.no Bertheussen, Frank elektro/lab.ing. 51 500 318 fb@sots.no Bjerke, Elin Fagerheim bygg/anlegg 51 500 370 efb@sots.no Garvik, Terje elektro 51 500 355 tg@sots.no Ingebrigtsen, Sturla elektro 51 500 323 si@sots.no Johnsen, Kjell realfag 51 500 374 kj@sots.no Lund, Magne elektro 51 500 323 ml@sots.no Myrhaugen, Einar bygg/anlegg 51 500 369 em@sots.no Myrvang, Richard elektro 51 500 324 rm@sots.no Nordvik, Ellen LØM-fag 51 500 348 en@sots.no Ravnanger, Helen kommunikasjon 51 500 378 hr@sots.no Reve, Kjell Terje LØM-fag 51 500 351 ktr@sots.no Rosseland, Gjermund elektro 51 500 323 gr@sots.no Tengesdal, Gustav bygg/anlegg 51 500 361 gut@sots.no Waldow, Max bygg/anlegg 51 500 360 mwa@sots.no Walgermo, Inge M. bygg/anlegg 51 500 373 imw@sots.no Øvrebekk, Svend elektro 51 500 323 so@sots.no SOTS kurssenter Navn Fag, ansvar eller funksjon Telefon E-post Førsvoll, Øystein avdelingsleder 51 500 307 of@sots.no Aguirre, Stella Prosjektleder RKK 51 500 315 sa@sots.no Bamerni, Mahmoud laboratorieingeniør 51 500 393 mb@sots.no Blanchard, Kjell-David prosjektleder RKK 51 500 394 kdb@sots.no Bru, Anne kurskoordinator 51 500 322 ab@sots.no Bøe, Inge Rune koordinator kranavd. 51 500 306 irb@sots.no Falch, Jardar instruktør 51 500 346 jf@sots.no Hareide, Kenneth senterleder 51 500 331 kha@sots.no Kristoffersen, Atle laboratorieingeniør 51 500 326 ak@sots.no Lawson, Paul instruktør 51 89 16 03 pl@sots.no Lyse, Gaute instruktør 51 500 346 gl@sots.no Middelthon, Grete Irene kantine/vedlikehold 51 89 16 03 gm@sots.no Nesse, Arne vedlikehold 51 500 340 an@sots.no Osmundsen, Jan instruktør 51 89 16 03 jo@sots.no Rahmouni, Hadria kurskoordinator 51 500 329 hra@sots.no Reve, Jorunn instruktør 51 500 346 jr@sots.no Tenmark, Cecilie kontorlærling 51 500 303 ct@sots.no Tønnesen, Brit kurskoordinator 51 500 302 brt@sots.no Tønnesen, Jarl laboratorieingeniør 51 500 392 jt@sots.no Avdeling for service Navn Fag, ansvar eller funksjon Telefon E-post Ringbakken, Knut avdelingsleder 51 500 313 kr@sots.no Hodnefjell, Heidi Breen bibliotekar 51 500 332 hbk@sots.no Johnsen, Turid renholder 51 500 318 tj@sots.no Kalseth, Nina ledende renholder 51 500 318 nka@sots.no Kilibarda, Nenad driftsleder 51 500 325 nk@sots.no Krolikowska, Natalia renholder 51 89 16 03 nak@sots.no Paulsen, Ivar Bjarne bibliotekar 51 500 332 ibp@sots.no Svela, Mayumi renholder 51 500 318 ms@sots.no Wiatrowska, Magdalena renholder 51 500 318 mw@sots.no Rådgivingstjeneste: Navn Fag, ansvar eller funksjon Telefon E-post Kapstad, Gry YOU-rådgiver 51 500 317 gk@sots.no Myrvang, Richard språk/sos.-ped. rådgiver 51 500 324 rm@sots.no Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 8 av 76

7. Skolens historikk Stavanger offshore tekniske skole ble navnet etter sammenslåingen av skolene Stavanger maritime videregående skole og Stavanger tekniske fagskole pr. 1.januar 2001. Dette medførte blant annet at Stavanger offshore tekniske skole styrket sin stilling som en av landets største tekniske fagskoler. Stavanger maritime videregående skole Innen maritim utdanning hadde Stavanger tidligere to selvstendige skoler: Stavanger maskinistskole og Stavanger navigasjonsskole. Sistnevnte het opprinnelig Stavanger sjømannskole og ble opprettet i 1853, men navnet ble i 1956 endret til Stavanger navigasjonsskole. Rundt 1870 begynte en gradvis omlegging fra seilskip til dampskip. Dette skapte et nytt kompetansebehov, og i 1891 ble Stavanger maskinistskole opprettet. I 1956 flyttet de to skolene til Kalhammaren og ble sammenslått til Stavanger maritime videregående skole i 1980. Da oljevirksomheten var under oppbygging på 1970-tallet, ble Stavanger maskinistskole et naturlig opplæringssenter for offshorepersonell, både med tanke på sikkerhet og petroleumsteknisk utdanning. Stavanger tekniske fagskole Den tekniske utdanningen i Stavanger har sin bakgrunn i elementærteknisk skole som ble opprettet i 1913. I 1937 fikk Stavanger sin første tekniske fagskole, og i 1950 var Stavanger den første byen i landet som fikk en toårig, teoretisk teknisk skole. I 1963 fusjonerte disse tre skolene under fellesbetegnelsen Stavanger tekniske skoler og flyttet inn i nye bygninger i Rogalandsgaten 44. Den tekniske skolen ble etter hvert endret til ingeniørhøgskole, den tekniske fagskolen ble omlagt og den elementærtekniske skolen ble nedlagt. I 1979 ble skolen delt i Stavanger tekniske fagskole og Stavanger ingeniørhøgskole. Ingeniørhøgskolen begynte deretter gradvis å flytte virksomheten sin til høgskolesenteret på Ullandhaug. I tilknytning til fagskoledriften, har skolen i flere tiår drevet med kommersiell materialprøving innen mekanisk prøving/verkstedtekniske målinger, betongprøving/geoteknikk, lyd/støymåling og termografisk måling. Stavanger offshore tekniske skole Skolen er i dag lokalisert i Kalhammaren og har tilbud innen teknisk fagskole og videregående opplæring. Den tekniske fagskolen er i følge lov om fagskoler fra 2003, betegnet som en tertiærutdanning som skal gi tilbud om opplæring til fagfolk som har avsluttet videregående skole, men som ønsker en kortere utdanning enn de tradisjonelle høgskoleutdanningene. Skolen er betydelig rustet opp de siste årene, med bl.a. nytt teknisk utstyr, ventilasjonsanlegg og læringshjelpemidler. Verksteder, laboratorier og simulatorer er rehabilitert og tilpasset krav til opplæring både i dag og i fremtiden. Skolens datasystemer er tilrettelagt for utstrakt bruk i læringsarbeidet. Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 9 av 76

8. Praktiske opplysninger Kantine Stavanger offshore tekniske skole har egen kantine i kjelleretasjen. Skolen ligger også i nær tilknytning til en dagligvarebutikk. Søknad om lån/stipend Elever/studenter kan søke om lån/stipend i Statens lånekasse. Informasjon om hvordan du søker, finner du på www.lanekassen.no og på www.vigo.no. Skolens rådgivere kan gi råd og veilede deg i hvordan du går fram for å søke. Det er primært YOU-rådgiver Gry kapstad som håndterer saker vedrørende lånekassen. Fritak fra fag Normalt skal elever og studenter følge alle fag i et programområde. Rektor kan likevel gi elever fritak i fag, dersom disse tidligere har bestått likeverdig eller mer omfattende opplæring i faget. Skjema for fritakssøknad fås ved henvendelse til skolens kontor. I fagskolen gis det ikke fritak. Skolebibliotek Betjent bibliotek er plassert sentralt i 2. etasje i hovedbygningen. Samlingen inneholder faglitteratur, leksika, skjønnlitteratur, aviser og tidsskrifter. I tillegg finner du PC-er med internett til oppgaveskriving og prosjektarbeid. Du kan låne bøker, få hjelp til dokumentsøk samt referanse- og kopieringstjenester. Bibliotekets åpningstider er kl. 08:00 15:00. Bokhandel Elever i den videregående skolen får låne bøker av skolen. For studenter ved teknisk fagskole har skolen inngått en samarbeidsavtale med bokhandelen Notabene Gardum i Søregata 22 24 i Stavanger sentrum. Timestart-/sluttider Mandag fredag Start Slutt 08.00 09.30 1. dobbeltime 09.40 11.10 2. dobbeltime 11.10 11.50 lunsjpause 11.50 13.20 3. dobbeltime 13.30 15.00 4. dobbeltime 15.10 16.40 5. dobbeltime Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 10 av 76

9. Studentbyen Stavanger Studentbyen Stavanger samler årlig flere tusen studenter og er et pulserende og travelt senter for utdanning på ulike nivå og innen en rekke områder. Byen og regionen har gjennom flere tiår vært i sterk vekst, ikke mint takket være olje- og gassvirksomheten. Det igjen har gitt gode kår for utdanning, blant annet innen teknisk orienterte fag. Folken, studentenes eget hus På Løkkeveien i Stavanger sentrum ligger Folken, som er et samlingssted for en rekke spennende kulturaktiviteter gjennom hele skoleåret. Byen er også kjent for sitt yrende uteliv i området omkring Vågen. Innen ulike kulturtilbud er kino, teater og konserter godt utbygde tilbud i Stavanger. Selvsagt gir også byen og distriktet mange muligheter for den som er interessert i sport, og som vil holde eg i form, enten ved å delta i organiserte idrettsaktiviteter eller ta seg ut i flott natur på egenhånd. Hybelsituasjonen i Stavanger kan tidvis være vanskelig, og det er som regel en fordel at elevene løser spørsmålet om hvor man skal bo på egen hånd før skolen begynner. På www.sis.uis.no kan du lese mer om Studentsamskipnaden i Stavanger og de tilbud den har. 10. SOTSbikes Skolen startet skoleåret 2011/2012 et prosjekt som bidrar til at mennesker i fattige strøk i Cape Town får muligheten til å få en sykkel som ikke lenger er i bruk i Norge. Både ledelsen, ansatte og elever ved skolen er engasjerte i prosjektet, og deler av prosjektet integreres i flere ledd i virksomheten vår. Vi nådde vår målsetting forrige skoleår: Målsettingen vår er at dette prosjektet skal erstatte det årlige Operasjon Dagsverk prosjektet som alle videregående skoler deltar i. Vi tror et eget prosjekt gjennom hele skoleåret vil gi et større eierskap og bidra til økt stolthet blant elever og ansatte. Prosjektet videreføres dette skoleåret, og våre nye elever inviteres til å delta i dette spennende prosjektet. Nettside: www.sotsbikes.no 11. Skolens nettsted Sots.no - skolens nettsted gir deg oppdatert og nyttig informasjon for deg som elev/student, og for andre interesserte. Nettstedet inneholder nyheter som kan vise omverdenen noe av skolens mangfold. Web-redaktør Ellen Nordvik (web@sots.no) tar gjerne imot innspill og tips. Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 11 av 76

12. Skolens datasystemer a) Datanett Skolen har trådløst nettverk med standardprotokoll som dekker store deler av gangarealer og klasserom. For å kommunisere mot nettverket kreves trådløst nettkort med protokoll 802.11 B/G/N. Ved behov kan elever og studenter få adgang til skolens datasystem. Elever og studenter kan benytte noen datamaskiner som er tilgjengelige på skolens bibliotek og datarom. b) it s learning, skolens lærings- og kommunikasjonsplattform på Internett Skolen bruker it s learning som lærings- og kommunikasjonsplattform. Det legges opp til at it s learning skal brukes aktivt i læringsarbeidet og i informasjonssammenheng. I forkant er det viktig å sikre at påloggings- og andre basiskunnskaper er på plass. Pålogging gjøres fra nettstedet www.itslearning.com. Ved å oppsøke adressen https://www.itslearning.com, får du opp bildet under: 1 2 3 Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 12 av 76

Forklaring: 1. Påloggingsvindu; velg Tilhørighet: Rogaland fylkeskommune (RFK) Påloggingsopplysninger vil du få ved skolestart. Ved din første innlogging på it s learning, gå til Mine innstillinger og Endre detaljer. Her legger du inn din personlige e-postadresse. Hvis du senere skulle komme til å glemme brukernavn og/eller passord, kan du bruke "Glemt-passord-funksjonen" på påloggingssiden og få nye brukeropplysninger tilsendt til din personlige e-postadresse. 2. Nyheter; generelle beskjeder/informasjon fra systemadministrator i fylket. 3. Glemt-passord? Se punkt 1. Når du har logget deg på, møter du bildet du ser på neste side. Viktig når du skal logge av it's learning: Når du klikker Logg av endres URL en til: https://www.itslearning.com/elogin/default.aspx?customerid=94. Dersom du får problemer med å logge på it's learning igjen, må du markere og slette alt etter https://www.itslearning.com. Trykk deretter F5 eller Enter for å laste siden på nytt. c) SkoleArena SkoleArena er en webløsning som gir bl.a. informasjon om karakterer, fravær og varsel til elever/studenter og foresatte. Som elev/student er du selv ansvarlig for å sjekke ditt fravær på SkoleArena. Pålogging til SkoleArena gjøres ved å klikke på lenken øverst mot høyre i it s learning. Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 13 av 76

13. Oversikt over utdanning frem til fagbrev Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 14 av 76

14. Skolens fagskoletilbud Teknisk fagskole krever yrkesbakgrunn som vilkår for opptak. Det stiller spesielle krav til oss, blant annet med tanke på nærheten til og kontakten med næringslivet i regionen. Det nyter du godt av, enten du er student hos oss fordi du selv arbeider ved en bedrift i regionen og nå trenger økt kompetanse, eller du har valgt fagskolen som din yrkesmessige utfordring. Ved siden av at Stavanger offshore tekniske skole utdanner fagteknikere som senere går ut i ulike stillinger i små og store bedrifter, samarbeider vi med lokale hjørnesteinsbedrifter som vil oppgradere egne medarbeidere. Når det er hensiktsmessig, tar vi i bruk videokonferanseutstyr i læringen. Vi står også bak kortere og lengre kurs gjennom Rogaland kurs- og kompetansesenter (RKK), ikke sjelden innen emner som har med nye fagfelt eller ny teknologi å gjøre. En del av studiet ved Stavanger offshore tekniske skole organiseres som prosjektarbeid hvor studentene i stor grad selv velger oppgaver, og hvor konkrete bedrifter i regionen er gjenstand for oppmerksomhet og kontakt. Skolen møter stor velvilje når studentene tar kontakt for å få informasjon til arbeidet sitt, og mange viktige og spennende forbindelser mellom studenter og bedrifter knyttes på denne måten. De fleste studentene kommer nok fra Rogaland, men store deler av landet er representert rundt omkring i klasserommene. Gjennomsnittsalderen blant studentene er ca 24 år, men her finner du også 40-åringer som er toppmotiverte til å gå i gang med en kompetansegivende etter- og videreutdanning. Skolemiljøet preges av dette og av målrettet arbeid. Det er en sikkerhet for at også du får realisert dine planer for å nå målet om et kompetansegivende eksamensbevis. Her ser du en oversikt over skolens fagretninger og tilhørende fordypninger: Fagretning Bygg og anlegg Fagretning Elektro Fagretning Teknikk og industriell produksjon (TIP) Fagretning Petroleum Fordypning bygg Fordypning anlegg Fordypning klima, energi og miljø, KEM Fordypning elkraft Fordypning automatisering Fordypning maskinteknikk Fordypning brønnservice Fordypning havbunnsinstallasjoner Fordypning boring Fordypning petroleumsproduksjon Skolen har søkt om godkjenning av to nye fordypninger: Hydraulikk og bioenergi. Planlagt oppstart i 2013. Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 15 av 76

15. Regler om opptak til teknisk fagskole Etter fullmakt fra FFU (Forum for fylkesutdanningssjefer) har RFF (Rådet for fylkeskommunale fagskoler) og NUTF (Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler) den 16. oktober 2006 behandlet og vedtatt følgende reviderte regler for opptak til teknisk fagskoleutdanning. KAPITEL 1 VIRKEOMRÅDE 1 Virkeområde Reglene gjelder opptak til toårig teknisk fagskoleutdanning etter Lov 2003-06-20 nr 56: Lov om fagskoleutdanning, og gjelder for alle tilbydere som er eid av fylkeskommunene. Toårig teknisk fagskoleutdanning er en yrkesrettet tertiærutdanning som bygger på videregående opplæring. Utdanningen gir høyere kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. KAPITEL 2 FORSKJELLIGE BESTEMMELSER 2 Nasjonalt opptakskontor Det nasjonale opptakskontoret skal organisere og gjennomføre opptak til heltidsstudier ved fylkeskommunale toårige tekniske fagskoler. FFU (Forum for fylkesutdanningssjefer) utarbeider retningsliner for de oppgavene som opptakskontoret skal ha. 3 Informasjon Det nasjonale opptakskontoret skal sørge for nødvendig skriftlig informasjon om utdanningstilbud, søknadsfrister, opptakskrav, realkompetansevurdering, sertifikatkrav, skolepenger, klagerett m.m. til søkerne. 4 Søknadsfrist og kunngjøring Det nasjonale opptakskontoret fastsetter søknadsfrister for toårige fulltidsstudier og tilsvarende fjernstudier. Det nasjonale opptakskontoret fastsetter søknadsskjema og informerer om søknadsfrister 5 måneder på forhånd. 5 Opptak Søknader sendes til primærskolen, som foretar poengberegning og rangering av søkerne. Søknadene oversendes fortløpende til det nasjonale opptakskontoret som foretar det endelige opptaket. 6 Realkompetansevurdering Primærskolen som det søkes til er ansvarlig for realkompetansevurdering av søknader, jfr 8 b. Jfr. Lov 1998-07-17 nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa 4A-3. 7 Klage på opptak Vedtak om opptak til fagskolen er enkeltvedtak og gjenstand for klage i samsvar med Lov om fagskoleutdanning 7 og forvaltningsloven. Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 16 av 76

KAPITEL 3 OPPTAKSKRAV 8 Fullført videregående opplæring Det generelle grunnlaget for opptak til toårig teknisk fagskole er: a) fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev b) minst 5 års relevant praksis uten fagbrev, og med realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i grunnkurs og videregående kurs I i yrkesfaglige studieretninger. c) søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag-/svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve. 9 Spesiell opptakskrav I tillegg til kravene nevnt under 8 må søkere til maritim utdanning dokumentere bestått grunnleggende sikkerhetsopplæring (IMO 60). 10 Søkere med utenlandsk utdanning Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk toårig teknisk fagskole. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende grunnkurs og videregående kurs I i yrkesfaglige studieretninger. 11 Poengberegning og rangering Det generelle grunnlag for opptak 8, a-c, 100 poeng Det gis gjennomsnittlig karakterpoeng av karakterene i alle fag på videregående kurs I og tverrfaglig eksamen (multiplisert med 10) Praksis utover det generelle grunnlag for opptak, 1 poeng pr md Fartstid (tid om bord), 1 poeng pr md Fagprøve med bestått meget godt, 25 poeng Fagprøve i annet fag utover det generelle opptakskrav, inklusive praksistid, 50 poeng Ved lik poengsum skal det kjønn som er underrepresentert i det yrket eller den profesjon opplæringen skal føre fram til, kvoteres. Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 17 av 76

16. Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Generell del (tidligere kalt Rammeplanen) Revisjon pr. 13. juni 2006 Supplert med kapittel 8 og 9 pr. 14. mai 2007 Oppdatert kapittel 9 samt presisering av kapittel 4.3 pr. 1. oktober 2007 Oppdatert matrise over planstruktur og godkjenningsinstanser (kapittel 2) pr. 21. mai 2008 Godkjent av Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) 1 Innledning Tilbudet av fagskoleutdanning i Norge er omfattende og skal være tilpasset det teknologiske samfunnets behov for svært mange typer fagkompetanse. Utdanningene er organisert i en rekke fagretninger med fordypninger. Utdanningene består av 4 utdanningsenheter som normalt går over to år som heltidsstudium. Alle som fullfører og består utdanningen, får tittelen fagtekniker. For maritim fagretning gir fullført og bestått utdanning tittelen maritim offiser. I Lov om fagskoler slås det i 1. Formål og virkeområde, fast hva som menes med fagskoleutdanning: Med fagskoleutdanning menes korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Fullført toårig fagskoleutdanning gir, etter særskilte vilkår, også muligheter til å fortsette i høgskoler for å få den akademiske graden bachelor i ingeniørfag, De nasjonale planene bestemmer de sentralt fastsatte rammene for innhold og struktur i denne utdanningen. Skolene utarbeider selv mer detaljerte opplæringsplaner for utdanningen i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i de nasjonale planene. Dette skal sikre et nasjonalt faglig nivå slik at utdanningene framstår som enhetlige og gjenkjennelige, uavhengig av skole. Planene skal også sikre at utdanningene er på et høyt internasjonalt nivå. 1.1 Mål med utdanningen. Utdanningen skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Gjennom studiet skal studentene utvikle: Faglig kompetanse, som de skal bygge på og videreutvikle i sitt arbeid som fagteknikere eller maritime offiserer. Dette skjer gjennom å planlegge, lede og kontrollere egne arbeidsoppgaver og arbeid som utføres av andre i henhold til gitte krav og spesifikasjoner og hvor det reflekteres over gjennomførte oppdrag. Sosial kompetanse, slik at de kan samarbeide med medarbeidere, utvikle team, lede og delta i gruppeprosesser og utvikle arbeidsmiljø som både er trygt og utfordrende, og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Sosial kompetanse er også en forutsetning for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse og fagmiljø. Ferdigheter i å bruke IKT i lærings- og utviklingsprosesser, å beregne, kalkulere og styre økonomiske og administrative gjøremål, samt organisere, lede, dokumentere og vurdere lærings- og utviklingsprosesser. Holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger, ledelse og fagmiljø. 1.2 Opptakskrav For opptak til de tekniske/teknologiske fagskoleutdanningene kreves fagbrev eller minst 5 års praksis innenfor fagområdet. Søkere med fagbrev/svennebrev før Reform 94, eller bare med praksis, må i tillegg ha realkompetanse i allmenne fag, ikke eldre enn 10 år, tilsvarende VK1- nivå, yrkesfaglig kompetanse. Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Det er opp til den enkelte fagskole å fastsette regler for vurdering av realkompetanse. For øvrig vises det til gjeldende opptaksforskrift. Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 18 av 76

2 Organisering av utdanningen Tilbudene innen fagfelt teknikk/teknologi er organisert i fagretninger og fordypninger. En fagretning består normalt av flere fordypninger. Utdanningen er 2-årig og består av 4 utdanningsenheter som normalt er på 30 fagskolepoeng hver. Den skal være helhetlig og kan tas som heltids- eller deltidsstudium. Hver utdanningsenhet består av en eller flere moduler. En modul består av ett eller flere fag. Ved maritim fagretning har begrepet modul en annen betydning. Moduler refererer seg her direkte til sertifikatnivå i henhold til STCW-konvensjonen. Hver modul inneholder funksjoner som igjen er sammensatt av kompetansekrav. Utdanningen skal ha et omfang på 120 fagskolepoeng i et poengsystem som er særskilt for skoleslaget. I denne strukturen er det mulighet for integrering av nye fagområder i samarbeid med industrien. 20 % av studietiden er avsatt til lokal tilpassing. Opplæringsplaner Skolene organiserer selv sine fagretninger og fordypninger og utarbeider opplæringsplaner for hvert utdanningstilbud. Opplæringsplanene skal være i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i de nasjonale planene for utdanningen. Opplæringsplanene må dekke NOKUTs krav for godkjenning av utdanningen. Planstruktur og godkjenningsinstanser Matrisen under beskriver hvilke plantyper som er knyttet til utdanningen på de forskjellige nivåene og hvilken instans som står for godkjenning. Nivå Plantype Utarbeides av Forberedes av Godkjennes av Nasjonalt Skole Nasjonal plan for 2-årig teknisk fagskoleutdanning Generell del Fagspesifikk del Opplæringsplan for fordypning Plangrupper oppnevnt av NUTF Fagressurser ved skolen etter oppdrag fra rektor. Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF) for NUTF Rektor for styret (som søker NOKUT) Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler (NUTF) Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Fordypning Aktivitetsplan Team (lærere og stud.representant) Avdelingsleder Modul Arbeidsplan M-team (faglærere i modulen) Teamet for avdelingsleder M-team for avd.leder Rektor Rektor 2.1 Organisering av fag Fagene utgjør byggesteiner i modulene. Det er modulene som er gjenstand for vurdering. Dette planverket benytter begrepene LØM-fag, redskapsfag, grunnlagsfag, fordypningsfag, valgfrie moduler og hovedprosjekt. Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse (LØM-fag) Disse fagene forkortes LØM-fag og skal gi studentene kompetanse på økonomiske og administrative fagområder, samt innen ledelse. LØM-fagene består av: Markedsføringsledelse (3 fagskolepoeng) Organisasjon og ledelse (5 fagskolepoeng) Økonomistyring (6 fagskolepoeng) Det trekkes veksler på praktisk erfaring fra arbeidslivet, slik at teoretisk kunnskap i størst mulig grad integreres i opplæringen. Planen for disse fagene dekker Mesterbrevnemndas krav. Ved maritim fagretning blir LØM-fagene ivaretatt og vurdert som en integrert del av funksjonene F3 D3/D1 og F4 M3/M1. Redskapsfag (Kommunikasjonsfag og realfag) Redskapsfagene skal brukes som støttefag i utdanningen og samtidig danne grunnlag for livslang læring. Redskapsfagene skal i størst mulig grad integreres i de øvrige fagene. Anvendelse av IKT inngår også. Minimum to fagskolepoeng av kommunikasjonsfagene skal integreres i hovedprosjektet. Kommunikasjonsfagene består av: Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 19 av 76

Norsk kommunikasjon (9 fagskolepoeng) Engelsk kommunikasjon (3 fagskolepoeng) Realfagene består av: Matematikk (6 fagskolepoeng) Fysikk (4 fagskolepoeng) Grunnlagsfag og fordypningsfag inklusiv valgfrie moduler Grunnlagsfag er betegnelsen på fag som er felles for flere fordypninger innen en fagretning. Fordypningsfag er spesifikke for den enkelte fordypning. I fag der det er relevant, skal det være praktisk laboratoriearbeid. Valgfrie moduler skal bidra til faglig bredde eller oppfylle opptaksbetingelser for videreutdanning i inn- og utland og/eller bidra til faglig fordypning. For å sikre god rekruttering til fagskolene bør det etableres lokale valgfag som gir studentene det nødvendige grunnlag for å kunne studere videre ved høgskole og universitet. Ved maritim fagretning forekommer ikke valgfrie moduler. Hovedprosjekt Minimum to fagskolepoeng av kommunikasjonsfagene skal integreres i hovedprosjektet som skal organiseres som følger: Den enkelte skoles opplæringsplan skal sette rammer for hvilke andre fag enn kommunikasjonsfagene som skal integreres i hovedprosjektet valg av oppgave, størrelse og sammensetning av prosjektgruppen organiseringen og lengden på prosjektperioden organisering av læringsarbeidet i faglig fordypning, veiledning og vurdering krav til dokumentasjon som problemformulering, framdriftsplan, prosjektdagbok, statusrapporter, møtereferater, prosjektmappe, refleksjonsnotat og sluttrapport. Det vises også til planenes fagspesifikke del. Ved maritim fagretning utføres hovedprosjektet slik det er beskrevet i den nasjonale planens fagspesifikke del og evalueringsresultatet blir her integrert i relevante funksjoner. 2.2 Poengfordeling En modul består av ett eller flere fag. Det enkelte fags omfang synliggjøres i fagskolepoeng. Denne tabellen viser fordelingen av fagskolepoeng: Redskapsfag: Kommunikasjon 12 fagskolepoeng minimum Realfag 10 fagskolepoeng minimum LØM-fag 14 fagskolepoeng Grunnlags- og fordypningsfag inkl. valgfrie 78 fagskolepoeng maksimum moduler Hovedprosjektet 6 fagskolepoeng minimum Totalt 120 fagskolepoeng 3 Arbeidsformer Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå målene for utdanning. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal videre utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktivkritisk holdning til studieopplegget. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene trekkes aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og holdninger. Skolen må legge til rette for læringsformer der studentene kan bruke denne kompetansen. Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 20 av 76

Konkret vil dette blant annet si at man bør bruke: gruppearbeid med logg og refleksjon prosjektarbeid med tverrfaglig fokus lærerstyrt undervisning praksisorientert undervisning veiledning individuelle arbeidsoppgaver presentasjoner nettstøttet læring Til hver modul skal det utarbeides arbeidskrav. Studentenes arbeid i forhold til disse kravene samles i en mappe for hver student. (Jfr. 4.2 Mappevurdering). Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen og fagenes forhold til hverandre. Arbeid med slike problemstillinger skal derfor inngå i studiet. Hospitering i arbeidslivet kan brukes som et ledd i utdanningen. Dette skal da være relevant i forhold til studentens fordypning. Det bør utarbeides en plan for hospitering der mål, innhold og arbeidsoppgaver fremkommer. 4 Vurdering Vurderingsformene skal være i samsvar med utdanningens mål og innhold, samt arbeids-, lærings- og vurderingsformer. 4.1 Vurderingsgrunnlag Vurderingen skal fremme en kontinuerlig læringsprosess hos studentene, hvor refleksjon omkring egen læring er et viktig element. Studentene skal gis mulighet til å forbedre seg underveis i løpet og derved erfare at den første kunnskapen i et fag/modul vil kunne suppleres med ny kunnskap. Studentene skal også kunne reflektere over egen innsats/framgang i fagene/modulene og derved oppnå en mer helhetlig forståelse. Vurdering foretas på en slik måte at skolene på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere om studentene har tilegnet seg den kunnskapen og kompetansen som er skissert i målene for utdanningen. Det skal foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det skal benyttes bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A til F, hvor A er beste karakter og F er Ikke bestått. Mappevurdering skal brukes. 4.2 Mappevurdering Mappevurdering benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at innleveringer og prøver ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Forutsetningen er også at det skal være en tettere dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læringen, noe som innebærer at lærer og student går gjennom innholdet i arbeidsmappen ved minst et par milepæler i løpet av skoleåret. Studenten skal føre logg over det som plasseres i arbeidsmappen. Den bør inneholde elementer som tidspunkt for når noe blir lagt inn, beskrivelse av arbeid som er gjort, egen vurdering av arbeidet og synspunkter rundt egen progresjon og læring. I tillegg skal studenten skrive refleksjonsnotat over egen prosess i forhold til den dokumentasjonen som legges i arbeidsmappen. Det skilles mellom arbeidsmappen og vurderingsmappen: Arbeidsmappen skal minimum inneholde dokumentasjon på alle obligatoriske aktiviteter i fagene (jfr. arbeidskrav). Dokumentasjonen skal vurderes av faglærer som gir tilbakemelding til studenten. Vurderingsmappen skal inneholde utvalgt dokumentasjon fra arbeidsmappen. Lærer og student bestemmer i fellesskap hva som skal inngå i vurderingsmappen. Når sluttkarakter i modulen fastsettes, blir det gjort på grunnlag av en helhetlig vurdering av studenten. I tillegg til vurderingsmappen vil da momenter som faglig interesse, deltakelse og aktivitet i timene og samarbeid med medstudenter og lærere bli vurdert. Alle arbeidene i arbeidsmappen er blitt evaluert tidligere. Det er derfor ikke gitt at det er de beste arbeidene som bør velges ut, men heller de som studenten kan dokumentere å ha lært mye av, vist stor framgang gjennom og synes det har vært mest interessant å arbeide med. Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 21 av 76

4.3 Vurdering av hovedprosjektet Hovedprosjektet utgjør en selvstendig modul og gis en egen modulkarakter. Denne fremkommer på grunnlag av en underveisvurdering og en sluttvurdering. Underveisvurderingen utgjør 30 % av grunnlaget for karakteren og omfatter: faglig innhold kommunikasjon, samarbeid, problemløsing, rapportering prosjektarbeidet som prosess og den helhetlige kompetansen Sluttvurderingen utgjør 70 % av grunnlaget for karakteren. Den skal knyttes til gruppas sluttrapport/produkt og muntlig presentasjon (for oppdragsgiver, medstudenter, lærere og andre). Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen med egen karakter. 4.4 Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler (NUTF) har fastsatt at følgende beskrivelser skal legges til grunn for karaktersetting: Trinn/symbol Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. B Meget god prestasjon. Studenten har meget gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger C Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. D En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har E oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke F bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter eller holdninger. 5 Eksamensordning Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan: Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis en samlet karakter. Modulen som omfatter de tre LØM-fagene (organisasjon og ledelse, markedsføringsledelse og økonomistyring) avsluttes med en tverrfaglig eksamen. Dette utgjør en del av mesterutdanningen for de fagområdene der det finnes mesterbrevordning. I tillegg skal to moduler trekkes ut til eksamen. Øvrige moduler kan også avsluttes med eksamen. Skolen skal gi utfyllende bestemmelser for organiseringen av eksamen. Ved maritim fagretning kan eksamensordningen avvike noe for å tilfredsstille Sjøfartsdirektoratets godkjenningskrav. 6 Dokumentasjon 6.1 Vitnemål Etter fullført og bestått teknisk fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. På vitnemålet skal fagretning og fordypning framgå. Vitnemålet skal omfatte de moduler, med tilhørende fag, som inngår i utdanningen. Vitnemålet skal påføres modulenes omfang i fagskolepoeng og de karakterene som er oppnådd. Tittel og beskrivelse av hovedprosjektet skal framgå. 6.2 Kompetansebevis For deltidsstudenter utstedes det kompetansebevis etter hver fullført modul, der mål og innhold beskrives i samsvar med nasjonal plan. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det kompetansebevis. Ved maritim fagretning vil sluttdokumentasjonen være tilpasset sertifikatgodkjenning for maritime offiserssertifikater. Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 22 av 76

7 Fagkoder Fagkodene1 for det enkelte fag er normalt bygget opp med 6 posisjoner (for eksempel FTB02C). Posisjon 1 betegner skoleslaget: F står for fagskole. Posisjon 2 betegner fagfelt: T står for teknisk/teknologisk fagfelt. Posisjon 3 betegner fagretning: B står for bygg og anlegg, E for elektro osv. For LØM-fag brukes L i denne posisjonen, for redskapsfag R og valgfag V. Posisjon 4 og 5 betegner fordypningene. Fordypningene nummereres tosifret fra 01 til 35 innenfor hver fagretning. Grunnlagsfag innen en fagretning betegnes 00. Ved LØM-fag og redskapsfag settes også disse to posisjonene til 00. Ved valgfag settes disse posisjonene til 40 98, der sifrene utgjør en unik skolekode. For hovedprosjekt settes de til 99. Posisjon 6 betegner faget: Fagene gis fortløpende bokstav fra A til Å (Ved behov kan denne utvides til to bokstaver (og posisjon 7) som AA, AB, AC osv.) For hovedprosjekt brukes H i denne posisjonen. 1 De første 5 posisjonene i fagkodene benyttes imidlertid også i tilbudskodene. For å oppnå harmonisering med nasjonalt kodeverk, betegner da posisjon 6 årstrinn (5 er første fagskoleår og 6 andre fagskoleår) og posisjon 7 tilbudsorganisering (H er heltidsstudium, D er deltidsstudium osv.). 8 Alternativt løp til fagskolens 2-årige heltidsutdanning For personer som ønsker å gjennomføre fagskolen med større andel av selvstudium og løsere tilknytning til skolen enn ved to-årige fulltidsløp, vil skoler kunne tilby såkalte alternative løp, eller deltidsløp. Mulige studiestrukturer: 1) Full fagskole gjennomført på lengre tid enn 2 år 2) Deler av fagskolen 3) Enkeltfag Gjennomføringsmodell: Den enkelte skole kan tilby slike alternative løp. 8.1 Full fagskole, gjennomført på lengre tid enn 2 år Skoler som tilbyr alternative løp, kan velge om studentene skal følge en eller flere moduler sammen med de ordinære fulltidsstudentene, eller om de skal tilby egne opplegg spesielt tilrettelagt for slike studenter. Uansett vil da studenten få status som deltidsstudent. Deltidsstudenter deltar i opplæringen i de deler av utdanningen som de har gjort avtale med skolen om å gjennomføre. Det stilles de samme krav til en deltidsstudent når det gjelder tverrfaglighet og helhetlig kompetanse som til en fulltidsstudent, og arbeidskravene til arbeidsmapper og vurderingsmapper skal være de samme som for heltidsstudenter. 8.2 Deler av fagskolen En student som har som mål å gjennomføre enkelte moduler i fagskolen, men ikke hele fagskolen, kan delta i et tilsvarende opplegg som nevnt i punkt 1). Gjennomførte moduler vil da ved en senere anledning kunne fylles på med nye moduler til et fullstendig vitnemål. 8.3 Enkeltfag En person som kun ønsker å følge et fag, kan dersom skolen tillater, få delta i opplæringen i en modul som inneholder faget. Vedkommende vil ikke få vurdering underveis. Han/hun må selv melde seg opp til ekstraordinær eksamen i faget, og eventuelle krav til laboratoriearbeid og andre obligatoriske arbeider som ligger i modulen, men er knyttet opp til det aktuelle faget, må være godkjent før eksamen kan avlegges. Slike enkelteksamener vil ikke kunne settes sammen til moduler. Utgifter til dette må dekkes fullt og helt av den enkelte kandidat. 8.4 Vurderingsform: En deltidsstudent som beskrevet under punkt 1) og 2), vil vurderes etter samme retningslinjer som en heltidsstudent. Det vil si at det settes arbeidskrav til modulen, og disse skal vurderes via arbeidsmapper og vurderingsmapper. Disse studentene skal også delta i en trekkordning på lik linje med heltidsstudentene. Det påligger derfor skolen å sørge for at disse trekkes ut til et tilstrekkelig antall eksamener slik som beskrevet i nasjonal plan. For helhetlig vurdering vises det til nasjonal plan pkt. 4.4. For kandidater/hospitanter som kun ønsker enkeltfag, kan skolen arrangere ekstraordinær eksamen i faget. Det vil da bli foretatt en faglig vurdering av eksamensbesvarelsen. Det benyttes da karakterskalaen bestått ikke bestått. Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 23 av 76

8.5 Dokumentasjon: For deltidsstudenter, beskrevet i pkt. 1) vil det utstedes et vitnemål med modulkarakterer og eksamenskarakterer, som er identisk med vitnemålet for heltidsstudenter. For deltidsstudenter, som beskrevet i pkt 2) vil det utstedes et modulbevis med modul- og eventuell eksamenskarakter. For kandidater/hospitanter, som beskrevet i pkt 3) vil det utstedes et kursbevis med eksamenskarakter i faget. Flere slike kursbevis vil ikke kunne omgjøres til en modul med tilhørende modulbevis eller vitnemål fra fagskolen. Kursbevis for enkeltfag vil ikke danne grunnlag for fritak i fag som en del av en modul, da denne vurderingsformen ikke er en helhetsvurdering, men kun en faglig vurdering i enkeltfaget. Ved vurdering av enkeltfag benyttes karakterer etter følgende gruppering: Trinn Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Karakteren gir uttrykk for svært tilfredsstillende måloppnåing i faget. Karakteren gir uttrykk for tilfredsstillende måloppnåing i faget. Karakteren gir uttrykk for svak eller ingen måloppnåing i faget. 8.6 Opptak: For opptak til deltidsstudier vil kravene være de samme som for ordinært opptak. Det er skolen som avgjør hvilken rekkefølge de ulike modulene kan tas, og det vil derfor kunne være krav til at enkelte moduler skal være gjennomført før andre kan påbegynnes. Når det gjelder muligheten for å gjennomføre eksamen i enkeltfag som hospitant, vil det ikke stilles krav til tidligere kompetanse for å melde seg til slik eksamen. 9 Regler for eksamensgjennomføring 9.1 Krav for å kunne gå opp til eksamen. For at studenten skal kunne avlegge uttrukket eller obligatorisk eksamen, må normalt vurderingsmappen i forkant være innlevert og modulkarakter fastsatt. Ved manglende vurderingsmappe, gis studenten tid frem til neste ordinære eksamen til å ferdigstille denne. Dersom modulkarakteren basert på vurderingsmappen er vurdert til stryk (F) før eksamen, vil studenten ikke bli gitt mulighet til å gå opp til eksamen. Dersom modulkarakteren basert på vurderingsmappen vurderes til stryk (F) etter at eksamen er avholdt, vil eksamenskarakter i aktuell modul annulleres. Grunnen til dette er at modulkarakteren skal ivareta kriterier ut over det rent faglige og dermed ikke kan bli overprøvd av en eksamenskarakter. 9.2 Ny oppmelding ved ikke bestått eksamen Dersom en student har oppnådd bestått modulkarakter (A, B, C, D, E) og den avlagte eksamen blir vurdert til strykkarakter, er det mulig så snart eksamenskarakteren er blitt offentliggjort og klagefristen er utløpt, å melde seg opp til neste ordinære eksamen. Skolen vil normalt i løpet av ½ år kunne tilby en slik eksamen uten ekstra kostnad. 9.3 Oppmelding til forbedringseksamen Det vil også være mulig, innen tidsfrist som nevnt over, å melde seg opp til forbedringseksamen. Slik oppmelding vil måtte betales av den enkelte. Eksamensavgiften fastsettes årlig og vil for 2008 være kr. 1000,- pr. eksamen. Det forutsettes at ordinær eksamen er avlagt før en kan melde seg opp til forbedringseksamen. Forbedringseksamen kan maksimalt avlegges tre ganger. 9.4 Sykdom ved eksamen Fravær ved eksamen må dokumenteres med sykemelding samme dag. Dette vil gi grunnlag for utsatt eksamen uten ekstra kostnad for studenten. Skolen vil normalt i løpet av ½ år kunne tilby ny eksamen. 9.5 Forbedring av modulkarakter En modulkarakter kan kun forbedres ved betydelig utbedring, omarbeiding og supplering av arbeidsmappen med påfølgende ny vurderingsmappe. Skolen vurderer i hvert enkelt tilfelle om det er rom for modulkarakterforbedringer, og i så fall hvilke kostnader en slik ekstravurdering vil medføre. Dette reglementer gjelder alle typer eksamen som er beskrevet i dette kapittel. Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 24 av 76

9.6 Veiledende prinsipper for eksamensformer (tekniske/maritime fag) a) Eksamen i kommunikasjon Skriftlig og/eller muntlig tverrfaglig eksamen b) Eksamen i matematikk og fysikk Skriftlig og/eller muntlig tverrfaglig eksamen c) Eksamen i modulen som omfatter LØM-fag (Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse) (kun for landbaserte fagretninger). PPD-eksamen (planlegging, produksjon og dokumentasjon) Eksamen går over tre dager, og avvikles slik: Det avsettes to dager til planlegging og produksjon. Utlevering av produksjonsdelen skjer kl 09.00 første eksamensdag, innlevering av denne kl 15.00 dag 2. Eksamen avsluttes med en tverrfaglig dokumentasjonsdel som er en skriftlig prøve over 4 timer dag 3. d) Eksamen i hovedprosjektet Eksamen i hovedprosjektet tar utgangspunkt i et prosjekt som gjennomføres mot slutten av studiet. Det skal gis en modulkarakter og en eksamenskarakter i hovedprosjektet. Eksamenskarakteren fastsettes på grunnlag av: En skriftlig del, et eget oppsummeringsnotat fra prosjektgjennomføringen. Dette kan eventuelt avvikles som en 3 timers skriftlig eksamen. En muntlig del, en samtale med sensor og faglærer med utgangspunkt i prosjektrapporten og oppsummeringsnotatet. e) Eksamen i andre moduler PPD-eksamen (planlegging, produksjon og dokumentasjon) eller Skriftlig tverrfaglig eksamen f) Funksjoner (innen maritim fagretning) Skriftlig og/eller muntlig eksamen. Kapittel 9, vedlegg 1 - LØM-eksamen Eksamensoppgaven Eksamen gjennomføres med en produksjonsdel og en dokumentasjonsdel over 3 dager. Oppgavesettet vil være bygget opp rundt en case. Oppgavesettet skal i den grad det er mulig, måle kandidatens helhetlige kompetanse (fagkompetanse, sosiale kompetanse, ferdigheter og holdninger). Eksamen vil inneholde oppgaver fra de tre fagene, og det legges opp til stor grad av tverrfaglighet. Oppgavesettet bygges opp slik at innholdet i produksjonsdelen i minst mulig grad kan kopieres inn/brukes uforandret i dokumentasjonsdelen. Om produksjonsdelen Besvarelsen fra produksjonsdelen skal skrives på PC og leveres i 2 eksemplarer inn til skolen som utskrift. Dette for å lette arbeidet med sensureringen. Skolen oppbevarer besvarelsene til neste dag til bruk i dokumentasjonsdelen. Oppgaven og besvarelsen leveres da samlet ut til kandidaten. Studenten må gjerne samarbeide med andre i produksjonsdelen, men besvarelsen som leveres skal være individuell. Det er fastsatt et maksimalt omfang på 5 utskriftssider i 12 punkts skriftstørrelse og enkel linjeavstand. Skisser, tegninger, planer, utskrift av regnearkmodeller o.l. kan legges ved i tillegg til de 5 sidene. Studenten kan selv legge inn egne forutsetninger, utover dem som er gitt i oppgavene. Egne forutsetninger må begrunnes. Alle hjelpemidler er tillatt under produksjonsdelen, men det er svært viktig å angi kildehenvisning dersom det gjengis stoff fra læremidler eller andre kilder. Oppgaven utleveres 1. eksamensdag kl. 0900 og besvarelsen innleveres 2. eksamensdag kl. 1500. Om dokumentasjonsdelen Eksamenstid er kl. 0900 1300 på 3. eksamensdag. Tillatte hjelpemidler under dokumentasjonsdelen vil være: Besvarelsen fra produksjonsdelen, NS 4101, NS 4102, lovsamling, kalkulator, skrivesaker og oppgaveteksten fra produksjonsdelen. Vurderinger og sensorveiledning Det utarbeides en forholdsvis detaljert sensorveiledning der det fremgår hvilke forhold som skal vektlegges og i hvor stor grad disse skal vektlegges ved sensur. Eksamensoppgaven kunngjøres for eksamensansvarlig ved skolene innen 31. mai. Sensorveiledning kunngjøres for eksamensansvarlig på skolene den siste eksamensdagen. Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 25 av 76

Kapittel 9, vedlegg 2 - Hovedprosjektet Informasjon om hovedprosjektet Hovedprosjektet er en egen modul som gjennomføres i slutten av studiet. Prosjektgjennomføringen omfatter: Forberedelse og planlegging Gjennomføring Presentasjon Hovedprosjektets omfang (antall fagskolepoeng) er regulert av planen for aktuell fordypning. Hovedprosjektet utgjør en selvstendig modul og gis en egen modulkarakter på grunnlag av en underveisvurdering og en sluttvurdering. Underveisvurderingen omfatter: faglig innhold kommunikasjon, samarbeid, problemløsing, rapportering prosjektarbeidet som prosess og den helhetlige kompetansen Sluttvurderingen skal knyttes til gruppas sluttrapport/produkt og presentasjon (for oppdragsgiver, medstudenter, lærere og eventuelt andre involverte i prosjektet). Om eksamen, se pkt 9.6 d) foran. Gjennomføring av hovedprosjektet 1. Arbeidsform Studentene skal samarbeide under hele eller deler av prosjektgjennomføringen. Studentene, lærerne og skolen bør sammen finne fram til en hensiktsmessig arbeidsform og gruppesammensetning. 2. Tidspunkt Prosjektgjennomføringen bør gjennomføres i siste delen av studiet. 3. Tidsrammer Skolen skal avsette tid i årsplanleggingen til prosjektgjennomføringen. 4. Tema Tema for hovedprosjektet skal bestemmes i fellesskap mellom studentene og de involverte lærerne ved skolen. Det vil også være naturlig å samarbeide med fagmiljøet utenfor skolen under valg av tema. Temaet skal være så vidt at det åpner for ulike problemstillinger, Hensikten er at alle studentene får utfordringer. Problemstillingene og arbeidet må forholde seg til de mål fra utdanningsplanene som studentene i samarbeid med de involverte lærerne velger inn i prosjektet. 5. Veiledning Under hele hovedprosjektet skal studentene ha minst én veileder (hovedveileder). Veilederen skal normalt være faglærer i ett eller flere av fordypningsfagene. Når studenten (eller studentene som samarbeider) har flere veiledere, skal veilederne avklare ansvarsforhold og veiledningsfunksjon. Det kan også være naturlig å benytte faglige veiledere fra fagmiljøet utenfor skolen. Omfanget av veiledningen skal normalt utgjøre minst 20 % av tida avsatt til prosjektet. Studentens veileder har faglærers rolle ved skriftlig og muntlige eksamen. 6. Produkt og presentasjon Studentene bestemmer i samråd med veileder hvordan produktet (rapporten osv.) skal utformes og lager en presentasjon. Studentene skal presentere prosjektarbeidet for medstudenter, andre grupper i skolemiljøet eller eventuelt andre involverte i prosjektet. Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 26 av 76

Nasjonal standard for begreper brukt i forbindelse med teknisk fagskole. Begrep Definisjon Eksempel Utgått begrep Nasjonal plan for 2- årig teknisk fagskoleutdanning, generell del Betegnelse på plan felles for alle fagretningene som inneholder overordnet mål for utdanningen, organisering, arbeidsformer, vurdering, eksamensordning, dokumentasjon etc. Rammeplanen Nasjonal plan for 2- årig fagskoleutdanning, fagspesifikk del Nasjonal plan for 2- årig teknisk fagskoleutdanning innen.(fagretningsn avn/fordypningsnavn). Opplæringsplan Arbeidsplan Generell betegnelse på plan som beskriver det den enkelte fordypning ned på fagnivå Spesifikk betegnelse på navngitt plan for fagretning/fordypning. Betegnelse på den enkelte skoles plan for opplæringen basert på nasjonal plan. Denne planen utgjør den faglige delen av skolens Nokut-søknad. Betegnelse på plan som beskriver fremdriften for læringsarbeidet innen en modul. Fagplan Nasjonal plan for Fagplan for.. 2-årig teknisk fagskoleutdanning innen elektro, fordypning automatisering. Studieplan Undervisningsplan Fagfelt Fagretning Fordypning Betegnelse på en enhet i hovedinndelingen Teknisk fagfelt, av fagskoleutdanningen fagfelt helse. Betegnelse på enhet i underinndelingen av Elektro et fagfelt. Betegnelse på enhet i underinndelingen av Automatisering en fagretning. Linje Fagskolepoeng Grunnlagsfag Fordypningsfag Redskapsfag LØM-fag Hovedprosjekt Modul Utdanningsenhet Betegnelse på enhet som angir omfanget Studiepoeng av fag og moduler i fagskoleutdanningen. Utdanningen totalt utgjør 120 fagskolepoeng. Betegnelse på tekniske fag som er felles Tegning og Linjefag for flere fordypninger under en fagretning. dokumentasjon Betegnelse på tekniske fag som er spesielle Styring med for en fordypning. laboratoriearbeid Betegnelse på realfag og Engelsk kommunikasjonsfag som skal være kommunikasjon redskap og støtte til de tekniske fagene. Innen maritim fagretning benyttes begrepet støttefag. Betegnelse på ledelse- og økonomifag som Markedsføringsle er felles for de tekniske fagretningene delse unntatt de maritime. Betegnelse på tverrfaglig, avsluttende prosjektarbeid som legges til siste del av opplæringen og vurderes separat. Betegnelse på gruppe av fag som, så langt det lar seg gjøre, skal integreres i hverandre og vurderes helhetlig med en enkelt karakter (modulkarakter). Betegnelse på inndelinger av utdanningen. Studieenhet Teknisk fagskole består av 4 utdanningsenheter som hver normalt har en varighet på et halvt år eller 30 fagskolepoeng. Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 27 av 76

17. Studiereglement for teknisk fagskole FAGSKOLEN ROGALAND Studiereglement for utdanningsløp i regi av fagskolen Dette reglementet er utarbeidet med hjemmel i LOV 2003-06-20 nr. 56: Lov om fagskoleutdanning. Reglementet gjelder for alle studenter ved Fagskolen Rogaland. Reglementet skal bidra til riktig saksbehandling og samtidig gjøre det klart hvilke plikter og rettigheter partene har. Reglementet skal også gjøre det lettere for studentene å ta ansvar for egen læring. Styret for Fagskolen Rogaland kan endre/gi utfyllende bestemmelser. 1 Opptakskrav og vurdering av realkompetanse a) Generelle regler og søknadsfrist Opptak av studenter til fagskoletilbudene ved Fagskolen Rogaland skal skje i henhold til de til enhver tid gjeldende bestemmelser i: Fagskoleloven Fagskolelovens forskrifter NOKUT s retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning. Søknadsfristen for skolens heltidstilbud offentliggjøres medio desember på http://www.fagskoleopptak.no/ og den enkelte avdelings hjemmesider. Søknadsfristen har de siste årene vært 15.april. For andre studietilbud ved Fagskolen Rogaland, offentliggjøres søknadsfristen på avdelingenes hjemmesider i god tid før fristen.. b) Opptakskrav Generelle opptakskrav fullført og bestått videregående opplæring med relevant fagbrev/svennebrev eller tilsvarende realkompetanse For utdanning innen bygg og anlegg kreves fagbrev/svennebrev fra utdanningsprogram bygg- og anleggsteknikk eller tilsvarende. For utdanning innen elektro kreves fagbrev/svennebrev fra utdanningsprogram elektrofag eller tilsvarende. For utdanning innen TIP kreves fagbrev/svennebrev fra utdanningsprogram teknikk og industriell produksjon, eller tilsvarende. For utdanning innen fagretning petroleum kreves fagbrev/svennebrev fra utdanningsprogram innen TIP eller elektro. Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 28 av 76

For utdanning innen helse- og sosialfag kreves fagbrev innen helsefag For utdanning innen bedriftsleiing i landbruk kreves VG3 landbruk, VG3 Gartner eller tilsvarende. For utdanning innen kjøkken- og restaurantledelse kreves fagbrev innen kokk-, servitøreller matfag For utdanning innen make-up Artist kreves fagbrev innen frisør, eller 3-årig hudpleierutdanning For utdanning innen maritimefag: o Nautisk linje krever fagbrev som matros/fisker o Skipsteknisk linje krever fagbrev som motormann Flere av studiene har spesifikke opptakskrav utover fag/svennebrev eller fagbrev innen andre utdanningsprogram. Disse er omtalt i studieplanen for studiet. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag-/svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve før studiestart. Søkere med utenlandsk utdanning: Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifisert for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk toårig teknisk fagskole. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de fellesfag tilsvarende VG1 og VG2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Søker må ha kunnskaper i norsk tilsvarende Test for høyere nivå (Bergenstesten) Vurdering av realkompetanse Søkere som ønsker å bli realkompetansevurdert, må ha en alder som er minst normalalderen for fullført aktuell videregående opplæring. Ved vurdering av realkompetanse vektlegges: Relevant yrkespraksis. Tilstrekkelig kunnskapsnivå i norsk, engelsk og matematikk. Relevant utdanning, ulønnet arbeid, organisasjonsarbeid, tillitsverv med mer. Motivasjon og egenvurdering. Vurderingen av realkompetanse baseres på gjeldende utdanningsprogram i videregående opplæring for utdanningen. Det må også kunne dokumenteres tilstrekkelig grunnlag i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglig utdanningsprogram. Det er den enkelte avdeling ved Fagskolen Rogaland som foretar vurderingen og rektor fatter endelig vedtak. Viktig dokumentasjon er attest fra arbeidsgiver hvor stillingsandel og arbeidsforholdets varighet er påført, eksamensdokumentasjon fra videregående skole, kompetansevurdering fra ressurssenter/kompetansesenter, anbefaling fra arbeidsgiver samt dokumentasjon som bevitner utenlandsopphold/-arbeid hvor engelsk har vært hovedspråk. c) Søknad om studieplass Søknad på fulltids fagskoleutdanning skjer via det nasjonale opptakskontoret. Det søkes elektronisk på: www.vigo.no. Dette er et nasjonalt opptak for alle heltidstilbud innenfor teknisk fagskole. Søknadene sendes til skolen som foretar poengberegning og rangering av søkerne. Søknadene oversendes til nasjonalt opptakskontor som foretar det endelige opptaket For andre studietilbud ved Fagskolen Rogaland, herunder også nett- og deltidsutdanning i tekniske fag, fremsettes søknad direkte til det utdannings-sted ved Fagskolen Rogaland som Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 29 av 76

har det aktuelle studietilbudet i sin studie-portefølje. Avgjørelse om opptak for slike studietilbud er tillagt institusjonens rektor. Poengberegning og rangering Det generelle grunnlag for opptak 1-3, 100 poeng Det gis gjennomsnittlig karakterpoeng i alle fag på Vg1/Vg2 og tverrfaglig eksamen Praksis utover det generelle grunnlag for opptak, 1 poeng pr måned Fartstid (tid ombord), 1 poeng pr måned Fagprøve med "bestått meget godt", 25 poeng Fagprøve i annet fag utover det generelle opptakskrav, inklusive praksistid, 50 poeng. Ved lik poengsum skal det kjønn som er underrepresentert i det yrket eller den profesjon opplæringen skal føre fram til, kvoteres. d) Klagerett Klage på opptak er omtalt i 3. 2 Eksamen og vitnemål a) Felles retningslinjer for vurdering Det skal foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. Det skal benyttes bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A t.o.m. F, hvor A er beste karakter og F er Ikke bestått. Mappevurdering er et sentralt element ved karakterfastsettelse i modulen. Det benyttes en arbeidsmappe og en vurderingsmappe. Vurderingsmappen skal inneholde utvalgt dokumentasjon fra arbeidsmappen. Etter hver fullført modul legges modulkarakteren og evt. eksamenskarakter tilgjengelig for studentene gjennom det skoleadministrative systemet. Karakterutskrifter utstedes normalt halvårsvis og i tilfeller der det ønskes dokumentasjon på fagskoleutdanning som ikke er fullført. Vedrørende karakterskala og tilhørende karakterbeskrivelse, henvises det til kapittel 4, punkt 4 i Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning generell del. b) Modulvurdering Det gis en sluttkarakter i hver modul. Denne skal gjenspeile studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. Faglærerne innen modulen samarbeider om fastsetting av modulkarakteren. Når sluttkarakter i modulen fastsettes, blir det gjort på grunnlag av en helhetlig vurdering av studentens prestasjoner. En modul er ikke bestått før: de arbeidskravene som skal inngå i arbeidsmappen er gjennomført utvalgte arbeid er overført til vurderingsmappen arbeidene tilfredsstiller minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Dersom tilstrekkelig vurderingsgrunnlag ikke foreligger, vil studenten ikke få modulkarakter. Dersom modulen trekkes ut til eksamen, kommer eksamenskarakteren i tillegg til modulkarakteren. Modulen som omfatter hovedprosjektet skal gis modulkarakter. Denne fremkommer på grunnlag Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 30 av 76

av en underveisvurdering og en sluttvurdering. Sluttvurderingen utgjør hovedvekten av karaktergrunnlaget. Den skal knyttes til gruppas sluttrapport/produkt og muntlige presentasjon. Dersom minimumskravene til innholdet i arbeidsmappen ikke er tilfredsstilt, skal modulteamet gjøre studenten kjent med dette. Studenten skal informeres om hva som må forbedres samt fått muligheten til forbedring. Dersom minimumskravene ikke blir tilfredsstilt, vil han/hun få karakteren F som modulkarakter. Studenter som har fått karakteren F som modulkarakter, har strøket i modulen og må ta denne modulen om igjen. c) Forbedring av modulkarakter En modulkarakter kan kun forbedres ved betydelig utbedring, omarbeiding og supplering av arbeidsmappen med påfølgende ny vurderingsmappe. Skolen vurderer i hvert enkelt tilfelle om det er rom for modulkarakterforbedringer, og i så fall hvilke kostnader en slik ekstravurdering vil medføre. d) Fritak for moduler Fullførte moduler fra samme eller annen fagskole vil kunne inngå i studentens vitnemålsgrunnlag etter søknad. Sentrale emner fra tilsvarende eller høyere utdanning kan inngå i arbeidsmappen etter individuell avtale med rektor. Dersom modulen dette berører, trekkes ut til eksamen, må studenten gjennomføre denne dersom slik moduleksamen ikke er avlagt tidligere. Søknad, som nevnt over, må framsettes skriftlig innen én måned etter oppstart av modulen vedlagt karakterutskrift eller vitnemål. Vedtak på fritak for moduler fattes av rektor. e) Rett til å gå opp til eksamen For at en student skal kunne avlegge eksamen, må modulkarakteren være bestått (A, B, C, D, E). Jfr. 2 b: Studenter som har fått karakteren F som modulkarakter, har strøket i modulen og må ta denne modulen om igjen. Om modulkarakteren av ulike årsaker ikke blir fastsatt før eksamen, tillates studenten likevel å avlegge eksamen. Dersom modul-karakteren basert på vurderingsmappen vurderes til stryk (F) etter at eksamen er avholdt, vil eksamenskarakter i aktuell modul annulleres. Dersom avlagt eksamen blir vurdert til strykkarakter (F), er det mulig når eksamenskarakteren er offentliggjort og klagefristen er utløpt, å melde seg opp til ny eksamen. Skolen vil normalt kunne tilby en slik eksamen i løpet av et halvt år. Det vil også være mulig å melde seg opp til ny eksamen med tanke på forbedring. Høyeste karakter blir da gjeldende. Slik oppmelding betales av den enkelte student. Eksamensavgiften fastsettes årlig. Ny eksamen kan maksimalt avlegges tre ganger. Det gis rett til utsatt eksamen uten ekstra kostnad for studenten, dersom fravær fra ordinær eksamen dokumenteres med sykemelding samme dag. Skolen vil normalt kunne tilby en slik eksamen i løpet av et halvt år. f) Eksamensvurdering Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan: Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis én karakter. LØM-modulen (som innbefatter organisasjon og ledelse, markedsføringsledelse og økonomistyring) avsluttes med en tverrfaglig eksamen. I tillegg trekkes minimum to moduler ut til eksamen. Kortere utdanningsløp har egen vurderingsordning. Se den aktuelle opplæringsplan for nærmere redegjørelse. Ved maritim fagretning kan eksamensordningen avvike noe for å tilfredsstille Sjøfartsdirektoratets godkjenningskrav. Se fagets opplæringsplan for nærmere detaljer. Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 31 av 76

g) Eksamen under særlige vilkår Skolen kan gi eksamen under særlige vilkår etter søknad og individuell vurdering. Med dette forstås: Studenter som av medisinske eller andre grunner (for eksempel dysleksi eller studenter med annet morsmål enn norsk) har behov for spesiell tilrettelegging ved den praktiske gjennomføringen av eksamen, må framsette søknad til rådgiver om dette ved skolestart hvert år. Dersom det oppstår akutte behov, kan det gjøres unntak fra søknadsfristen. Søknaden må inneholde oppdatert dokumentasjon fra sakkyndig instans (f.eks. lege, logoped, psykolog) og beskrivelse av behovet for særordning i eksamenssituasjonen. Særordninger kan være spesiell fysisk tilrettelegging, bruk av særskilte hjelpemidler og/eller utvidet tid til eksamen, eller i spesielle tilfeller alternativ eksamensform. (Særordninger kan f.eks. være eget eksamenslokale, bruk av PC, skrivehjelp, muntlig eksamen i stedet for skriftlig, høytlesing av oppgaven, høytlesing av besvarelsen for korrektur, lydopptak av besvarelsen, spesialstol, spesialbord, ekstra pauser med mulighet for å hvile, ammepauser.) Ved skriftlig eksamen med tilsyn kan det gis utvidet tid med inntil 25 % av normal eksamenstid, maksimalt 1 time. Eksamen uten tilsyn vurderes særskilt. Særordninger skal være slik at eksamensprestasjonen vurderes på lik linje med de andre eksaminandenes besvarelser. Søknad ang. eksamen under særlige vilkår stilles til rektor som fatter vedtak. h) Fusk og forsøk på fusk Det anses som fusk når en student handler i strid med oppgitte retningslinjer (så som regler om kildebruk, hjelpemidler og uautorisert kommunikasjon) for eksamen eller andre vurderingssituasjoner. Dersom det under avleggelse av eksamen under tilsyn oppstår situasjoner som gjør at en student kan mistenkes for fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at forholdet vil bli rapportert til eksamensansvarlig for videre håndtering. Det samme gjelder for studenter som har medvirket til fusk hos andre. Student som oppdages i fusk eller forsøk på fusk, har rett til å fullføre eksamen. Han/hun har også rett til å uttale seg før et eventuelt vedtak om fusk blir fattet. Vedtaket kan påklages. Etter at et eventuelt vedtak om fusk er fattet, vil den aktuelle eksamen bli annullert. Brukes informasjon fra internett i skolearbeid som skal danne grunnlag for vurdering, skal alltid nettadresse oppgis som kildehenvisning. Forsøk på å utgi slikt materiale som egenprodusert anses som fusk. Vedtak ang. fusk og annullering av eksamen fattes av rektor. i) Vitnemål På vitnemålet skal fagretning og fordypning framgå. Vitnemålet skal omfatte de moduler, med tilhørende fag, som inngår i utdanningen. Vitnemålet skal påføres modulenes omfang i fagskolepoeng og de modul- og eksamenskarakterer som er oppnådd. Tittel, beskrivelse, omfang og vurdering av hovedprosjektet skal også framgå. Rektor kan annullere vitnemål hvis studenten: a) ved hjelp av falsk dokumentasjon eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til studiet eller til å avlegge eksamen. b) har fusket eller forsøkt å fuske ved avleggelsen av, eller forut for sensur av eksamen. Adgangen til annullering foreldes ikke. Etter avgjørelse om annullering, pliktes eventuelt vitnemål eller karakterutskrift tilbakelevert skolen. Blir ikke vitnemålet eller karakterutskriften tilbakelevert i rett tid, kan skolen kreve namsmannens hjelp til tilbakelevering i samsvar med reglene i tvangsfullbyrdelseslovens Kap. 13. Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 32 av 76

Hvis vitnemålet kan danne grunnlag for autorisasjon for yrkesutøving, skal skolen gi melding om annulleringen til vedkommende myndighet. Andre institusjoner kan informeres om annullering av eksamen eller prøve. j) Klageadgang i forhold til 2 omtales under 3. 3 Klagebehandling a) Klage Opptak til fagskole er enkeltvedtak etter Forvaltningslovens 2b og kan påklages etter denne lovens bestemmelser i 28 og 29. Avgjørelser om opptak, avsluttende vurdering, bortvisning, utestenging, andre disiplinærsanksjoner samt annullering av vitnemål og bortvisning fra eksamen skal behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Jf. Fagskoleloven 7. Enkeltvedtak etter foregående ledd kan påklages. Alle klager skal stilles til skolen v/rektor. Dersom klagen ikke gis fullstendig medhold vil den gå videre til skolens klagenemnd Klagen må fremstilles skriftlig innen tre uker etter at studenten er eller burde ha gjort seg kjent med vedtaket. Ved krav om begrunnelse for vedtaket, avbrytes klagefristen. Ny klagefrist løper fra det tidspunkt meddelelse om begrunnelse er kommet frem eller vedkommende på annen måte er gjort kjent med den. b) Rett til begrunnelse og klage over modulvurdering En student har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine modulkarakterer og vurderingsgrunnlaget for disse. Begrunnelsen skal være gitt skriftlig. Krav om begrunnelse må framsettes fra studenten skriftlig innen to uker etter at karakteren er meddelt. Begrunnelse for karakteren skal være studenten i hende innen to uker fra skolen mottok skriftlig krav fra studenten. Det er klagerett på modulkarakterer og vurderingsgrunnlaget for disse. Klage må fremstilles skriftlig til rektor innen tre uker etter at studenten er eller burde ha gjort seg kjent med vurderingsresultatet. Ved krav om begrunnelse for fastsatt karakter, avbrytes klagefristen. Ny klagefrist løper fra det tidspunkt meddelelse om begrunnelse er kommet frem eller vedkommende på annen måte er gjort kjent med den. Det er også klagerett på formelle feil i forbindelse med karakterfastsetting (ved f.eks. utilstrekkelige vurderingsmuligheter og vurdering av forhold som ikke inngår i læreplanenes mål). For håndtering av klage, se 3 f c) Klage på eksamenskarakterer ved skriftlig eksamen. Klage på vurderingsresultatet, samt klage på formelle forhold så som at eksamen ikke er blitt avholdt under forsvarlige forhold, må fremstilles skriftlig til rektor innen tre uker etter at studenten er eller burde ha gjort seg kjent med eksamensresultatet. Behandling av klage på formelle forhold se 3 d Ved klage på eksamenskarakter, blir det oppnevnt nye sensorer. Klagen kan føre til at karakteren settes opp, det gis samme karakter eller at karakteren settes ned. Karakteren blir bare endret dersom de nye sensorene mener karaktersettingen i første runde er urimelig. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan ikke påklages. Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 33 av 76

d) Klage på eksamenskarakter ved muntlig eksamen og hovedprosjekteksamen Det er ikke klagemulighet på vurderingsresultatet. Klage på formelle forhold så som at eksamen ikke er blitt avholdt under forsvarlige forhold, må fremstilles skriftlig til rektor innen tre uker etter at studenten er eller burde ha gjort seg kjent med forhold som begrunner klagen. Ved klage på formelle forhold ved eksamen, innhenter rektor nødvendige opplysninger fra eksamensansvarlig. Disse opplysningene oversendes skolens klagenemnd som vurderer om det er blitt foretatt formelle feil. Ved formelle feil avgjør nemnda om kandidatens besvarelse skal vurderes på nytt, eller om resultatet skal annulleres og ny eksamen avholdes. Dersom det er rimelig å anta at den formelle feilen kan ha hatt betydning for flere studenters prestasjon eller vurdering av denne, kan nemnda avgjøre om resultatet av klagebehandlingen også skal gjelde disse kandidatene. e) Ved klage over karakterfastsettingen på gruppeeksamen Ved klage over karakterfastsettingen på gruppeeksamen, må alle gruppens medlemmer samlet samtykke i og skrive under på klagen. f) Om klage på eksamen og mudulvurdering Den skriftlige klagen skal inneholde: - hvem som klager (navn, adresse og evt. eksamensnummer) - det vedtak det klages over (modul, evt. eksamensdato, karakter) - begrunnelse for klagen - dato og underskrift. Klagen sendes til skolen ved rektor. Ved klage på modulvurdering, må aktuelt modulteam ved avdelingsleder redegjør for hvordan vurdering er foretatt og karakteren er satt, eller hvorfor karakter ikke er gitt. Rektor gir en uttalelse om skolens saksbehandling Ved klage på eksamenskarakter, kan studenten be om begrunnelse for karakteren, studenten kan også kreve å få se eventuelle retningslinjer som sensorene har brukt ved sensureringen. Studenten har rett til å få kopi av sin egen besvarelse slik at han kan gjøre seg kjent med den. I følge forvaltningslovens føringer stilles det ingen krav om at det skal gis en begrunnelse for fremsetting av klage. Klage som ikke inneholder slik begrunnelse kan derfor ikke avvises, men skal behandles. 4 Studentens plikter/disiplinære sanksjoner Studenten må rette seg etter de bestemmelser, reglementer og instrukser som er fastsatt for Fagskolen Rogaland. Studenten har plikt til å delta i alle typer læringsaktiviteter som er planlagt i forhold til utdanningsløpet. Studenten må skaffe seg det undervisningsmateriell og lærebøker som opplæringen krever, og som fagskolen ikke holder. Studenten plikter å følge verneregler og bruke verneutstyr når dette er pålagt. Bruk, besittelse eller oppbevaring av rusmidler på skolens område er ikke tillatt. Når en student vedvarende har vist en oppførsel som i alvorlig grad går ut over orden og arbeidsro ved skolen, utøver hærverk eller når en student i alvorlig grad forsømmer sitt arbeid eller sine plikter kan det iverksettes disiplinære sanksjoner: a) Bortvisning. En student som tross muntlig og deretter skriftlig advarsel fra skolens ledelse, opptrer i strid med Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 34 av 76

Studiereglement for fagskoleutdanningen ved Fagskolen Rogaland, kan etter vedtak av rektor bortvises fra nærmere bestemte områder ved skolen for en periode på inntil et halvt år. Hvis en student etter skriftlig advarsel fra styret fortsatt ikke respekterer slik bortvisning, kan styre utestenge ham eller henne fra studiet inntil ett år. Studenten skal gis anledning til å forklare seg. Ved en slik forklaring gis studenten anledning til å ha med en bisitter f.eks. student tillitsvalgt. b) Utestenging. En student som har opptrådt grovt klanderverdig slik at det er skapt fare for liv eller helse for medstudenter og/eller ansatte, eller andre som studenten har å gjøre med som del av opplæringen, eller som har gjort seg skyldig i grove brudd på taushetsplikt eller i grovt usømmelig opptreden, kan etter vedtak av rektor utestenges fra studiet. Studenten skal gis anledning til å forklare seg. Ved en slik forklaring gis studenten anledning til å ha med en bisitter f.eks. student tillitsvalgt. C) Klageadgang i forhold til 4 omtales under 3. Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 35 av 76

18. Beskrivelser av fagretningene (teknisk fagskole) a) Bygg og anlegg Fagretning for bygg og anlegg består av tre fordypninger: bygg, anlegg og KEM og gir deg realistiske utfordringer i samarbeid med bygge- og VVS-bransjen. Bygg og anlegg tilbys på heltid, mens KEM tilbys på deltid. Fagteknikerens kompetanse er bygget opp gjennom utdanning og erfaringslæring på tertiærnivå, og på praksis fra relevant fagområde. Etter avsluttet utdanning skal fagteknikeren: Ha kompetanse som kvalifiserer for arbeid og oppgaver på operasjonelt ledernivå innenfor ulike typer yrker i privat og offentlig arbeidsliv og forvaltning. Kunne kombinere praktiske og teoretiske arbeidsoppgaver og ta et bevisst ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn både nasjonalt og internasjonalt. Kunne stimulere til nyskapning, etablering og drift av ulik virksomhet og ha grunnlag for undervisnings- og opplæringsvirksomhet. Ha en kompetanse som gir grunnlag for godkjenninger etter plan- og bygningsloven, bidrar til personlig og faglig utvikling og gir grunnlag for videre utdanning. Vektleggingen av de enkelte fag er gitt som fagskolepoeng, vi har 60 poeng på et studieår, arbeidsmengden pr. fagskolepoeng vil da tilsvare ca. 30 timer. Studenten plikter å gjennomføre obligatoriske aktiviteter i henhold til studieplanen for å få rett på evaluering. Utdanningsenheter, moduler og fagfordeling: 1 Fordypning Bygg og anlegg/ Bygg Modul Poeng Fag 52TB00A Kommunikasjonsfag 2 52TB00B Realfag 3 52TB00C LØM-fag 4 52TB00D Byggeprosessen 5 52TB00E Byggesaken 10 10 14 16 10 FTR00C Norsk kommunikasjon 2 5 FTR00D Engelsk kommunikasjon 3 FTR00A Matematikk 6 FTR00B Fysikk 4 FTL00A Organisasjon og ledelse 5 FTL00B Markedsføringsledelse 3 FTL00C Økonomistyring 6 FTB00J Geomatikk 1 2 2 FTB00B Bygg og anleggskonstruksjoner 1 2 FTB00C Konstruksjonslære 1 4 FTB00D Materiallære 3 FTB00E Tegn. forståelse/ikt 2 FTB00H Kvalitetsstyring og HMS 3 FTB00F Søknadsprosedyrer 4 FTB00G Anbud/kontrakter 3 Utdanningsenheter 1 2 3 4 Høst Vår Høst Vår Poeng Poeng Poeng Poeng Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 36 av 76

Fordypning bygg 6 52TB01A Konstruksjon/ beregning 14 FTB01A Betongkonstruksjoner 5 FTB01B Stål og trekonstruksjoner 5 FTB01C Bygningsfysikk 2 FTB01E Konstruksjonslære 2 2 7 52TB01B Drift Produksjon 16 FTB01F FDV 5 FTB01G Bygningsproduksjon/ byggeplassledelse 6 FTB01H Anleggsdrift 3 8 52TB01C Fordypningsfag 10 FTB01D Stikning 2 FTV51B VVAR for bygg FTV51B FDV/ prosjektledelse FTV51B Praktisk konstruksjonslære 3 3 4 9 52TB01D Hovedprosjekt 20 Hovedprosjekt Norsk kommunikasjon (integrert) Studieforberedende fag kan integreres 120 30 30 30 30 18 2 Fordypning anlegg 6 7 52TB02A Konstruksjon/ beregning 52TB02B Drift Produksjon 8 52TB02C Fordypningsfag 16 14 10 FTB02L Kommunalteknikk 5 FTB02C Anleggskonstruksjoner 3 FTB02D Geoteknikk 3 FTB02E Betong og stålkonstruksjoner 3 FTB02F Konstruksjonslære 2 2 FTB02H Fjellarbeid 4 FTB02I Anleggsdrift/ byggeplassledelse 6 FTB02K Geomatikk 2 4 FTV51B Stål -og trekonstruksjoner FTV51B Geomatikk 3 FTV51B Anleggskonstruksjoner 10 9 52TB02D Hovedprosjekt 20 FTB99H Hovedprosjekt FTR00C Norsk kommunikasjon Studieforberedende fag kan integreres 120 30 30 30 30 18 2 Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 37 av 76

1 2 3 4 5 Utdanningsenheter, moduler og fagfordeling; 3-årig deltid Fordypning Bygg og anlegg/ bygg Modul Poeng Fag 52TB00A Kommunikasjonsfag 52TB00B Realfag 52TB00C LØM-fag 52TB00D Byggeprosessen 52TB00E Byggesaken Fordypning bygg 10 10 14 16 10 FTR00C Norsk kommunikasjon 7 FTR00D Engelsk kom. 3 FTR00A Matematikk 6 FTR00B Fysikk 4 FTL00A Organisasjon og ledelse 5 FTL00B Markedsføringsledelse 3 FTL00C Økonomistyring 6 FTB00J Geomatikk 1 4 FTB00B Bygg og anleggskonstruksjoner 3 FTB00C Konstruksjonslære 1 4 FTB00D Materiallære 3 FTB00E Tegn. forståelse/ikt 2 FTB00H Kvalitetsstyring og HMS 3 FTB00F Søknadsprosedyrer 4 FTB00G Anbud/kontrakter 3 Utdanningsenheter 1 2 3 4 5 6 Høst Vår Høst Vår Høst Vår Poeng Poeng Poeng Poeng Poeng Poeng 6 7 8 9 52TB01A Konstruksjon/ beregning 52TB01B Drift Produksjon 52TB01C Fordypningsfag 52TB01D Hovedprosjekt 14 16 10 20 FTB01A Betongkonstruksjoner 5 FTB01B Stål og trekonstr. 5 FTB01C Bygningsfysikk 2 FTB01E Konstruksjonslære 2 2 FTB01F FDV 5 FTB01G Bygningsproduksjon/ byggeplassledelse 6 FTB01H Anleggsdrift 3 FTB01D Stikning 2 FTV51B VVAR for bygg 3 FTV51B FDV/ prosjektledelse 3 FTV51B Praktisk 4 konstruksjonslære Hovedprosjekt Norsk kommunikasjon (integrert) Studieforberedende fag kan integreres 120 20 20 20 19 21 20 18 2 Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 38 av 76

1 ST 2 ST 3 MB 4 ST 5 MB 6 MB 7 ST 8 ST 9 ST 10 ST 11 PR 12 PR 13 PR Utdanningsenheter, moduler og fagfordeling; 3-årig deltid Fordypning Bygg og anlegg/ KEM Modul Poeng Fag 52TB00A Kommunikasjonsfag 52TB00B Realfag 52TB00C LØM-fag 52TB03R Klimatekniske anlegg I bygg 52TB00E Byggesaken 52TB03T Prosjektgjennomføring 52TB03U Kjøle og Oppvarmingssystemer 52TB03V Ventilasjonsanlegg 52TB03W Elektro og Automasjon 52TB03X Avslutningsprosj m/ikt for servicetekniker 52TB03Y VVS tilpasset hovedprosjekt 52TB03Z Hovedprosjekt 52TB03Æ Valgfag 10 10 14 11 10 5 9 FTR00C Norsk kom. 7 FTR00D Engelsk kom. 3 FTR00A Matematikk 6 FTR00B Fysikk 4 FTL00A Org. og ledelse 5 FTL00B Markedsføringsledelse 3 FTL00C Økonomistyring 6 FTB03D Klimatekniske anlegg 3 FTB00B Bygg og anleggskonstruksjoner 3 FTB03A Energi og miljø i bygg 3 FTB00E Tegn. forståelse/ikt 2 FTB00H Kvalitetsstyr. og HMS 3 FTB00F Søknadsprosedyrer 4 FTB00G Anbud/ kontrakter 3 Utdanningsenheter 1 2 3 4 5 6 Høst Vår Høst Vår Høst Vår Poeng Poeng Poeng Poeng Poeng Poeng FTB03T FDV 2 FTB03W Prosjektgjennomføring med faglig kalkulasjon 3 FTB03H Kjøle og oppvarm. syst. i bygg 1 5 FTB03H Kjøle og oppvarm. syst. i bygg 2 4 7 FTB03N Ventilasjonsanlegg i bygg 3 4 8 6 12 8 FTB03O Elektro og automasjon 6 FTB03U Elforskrifter, ettersyn og kontroll 2 FTB03E IKT, kommunikasjon og kundebehandling 3 FTB99A Avslutningsprosj. for servicetekn 3 FTB03R Ventilasjonsteknikk 4 FTB03V Varmeteknikk 4 FTB03S Sanitærteknikk 2 2 FTB99H Hovedprosjekt 6 FTR00C Norsk (integrert) 2 Valgfag 1 5 10 Valgfag 2 5 120 20 20 20 20 20 20 *ST: Servicetekniker, *MB: Mesterbrev, *PR: Prosjekterende Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 39 av 76

b) Elektro Fagretning elektro gir deg en attraktiv, teoretisk teknisk utdanning. Velger du elektro, blir du en del av et miljø hvor det blir lagt vekt på tilnærmingen til det næringslivet som en fagtekniker vil være en del av. Skolen har god kontakt med aktuelle bedrifter, og det fremkommer blant annet ved realistiske prosjekter tilpasset de ulike fagene. Næringslivet setter stor pris på kombinasjonen praktisk bakgrunn, etterfulgt av en solid teoretisk utdanning. Med en toårig utdanning innen fordypning elkraft ved fagretning elektro som utgangspunkt, har du mange yrkesmessige muligheter: Saksbehandler, installatør, planlegger, kontrollør ved energiverk, ingeniør mulighetene er dine. Velger du fordypning automatisering innen samme fagretning, kan du få ulike jobber innen service, utvikling og ledelse. Utdanningen er også et godt utgangspunkt for arbeid i mindre bedrifter, du kan bli en ressursperson på ulike nivå eller kanskje etablere din egen virksomhet. Utdanningsenheter, moduler og fagfordeling: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Fordypning elektro automatisering Modul Poeng Fag 52TE00A Kommunikasjonsfag 52TE00B Realfag 52TE00C LØM-fag 52TE00D Elektro grunnlagsfag 1 52TE00E Elektro grunnlagsfag 2 52TE01A Automatisering fordypningsfag 1 52TE01B Automatisering fordypningsfag 2 52TE01C Hovedprosjekt 52TE01D Lokal tilpasning 14 10 14 15 8 16 24 9 10 FTR00C Norsk kommunikasjon 3 4 FTR00D Engelsk kommunikasjon 3 FTE00D Tegning og dokumentasjon 4 FTR00A Matematikk 6 FTR00B Fysikk 4 FTL00A Organisasjon og ledelse 5 FTL00B Markedsføringsledelse 3 Utdanningsenheter 1 2 3 4 Høst Vår Høst Vår Poeng Poeng Poeng Poeng FTL00C Økonomistyring 6 FTE00A Elektroteknikk m. Lab. 6 3 FTE00C Elektroniske systemer m. lab. 3 3 FTE00E Måleteknikk m.lab. 4 FTE00B Nettverkskommunikasjon m. lab. 4 FTE01A Energitekniske komponenter m.lab 5 3 FTE01B Instrumentering m. lab. 4 4 FTE01D Reguleringsteknikk m. lab. 6 4 FTE01C Styring m. Lab. 9 FTE01E Operatørstøttesystemer m. lab. 5 FTE99H Hovedprosjekt 6 FTR00C Norsk kommunikasjon (integrert) 2 FTE00D Tegning og dokumentasjon (int.) 1 Valgfag 1 5 Valgfag 2 5 120 30 30 30 30 Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 40 av 76

Alternativer for Valgfag 1: Alternativer for Valgfag 2: FTV51D Grunnleggende IT-verktøy 5 FTV51E Emner fra fysikk og elektroteknikk 5 FTV51F Høgskolematematikk/-fysikk 5 FTV51AF Offshoreprosesser og sikkerhet 5 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Fordypning elektro elkraft Modul Poeng Fag 52TE00A Kommunikasjonsfag 52TE00B Realfag 52TE00C LØM-fag 52TE00D Elektro grunnlagsfag 1 52TE00E Elektro grunnlagsfag 2 52TE03A Elkraft fordypningsfag 1 52TE03B Elkraft fordypningsfag 2 52TE03C Hovedprosjekt 52TE03D Lokal tilpasning 14 10 14 15 8 21 19 9 10 Utdanningsenheter 1 2 3 4 Høst Vår Høst Vår Poeng Poeng Poeng Poeng FTR00C Norsk kommunikasjon 3 4 FTR00D Engelsk kommunikasjon 3 FTE00D Tegning og dokumentasjon 4 FTR00A Matematikk 6 FTR00B Fysikk 4 FTL00A Organisasjon og ledelse 5 FTL00B Markedsføringsledelse 3 FTL00C Økonomistyring 6 FTE00A Elektroteknikk m. Lab. 6 3 FTE00C Elektroniske systemer m. lab. 3 3 FTE00E Måleteknikk m.lab. 4 FTE00B Nettverkskommunikasjon m. lab. 4 FTE03A Energiprod. og -distribusjon m.lab 5 4 FTE03B El. maskiner og omformere m.lab. 8 4 FTE03D Elektriske installasjoner m. lab. 7 5 FTE03C Automatiserte anlegg m. lab. 4 3 FTE99H Hovedprosjekt 6 FTR00C Norsk kommunikasjon (integrert) 2 FTE00D Tegning og dokumentasjon (int.) 1 Valgfag 1 5 Valgfag 2 5 120 30 30 30 30 Alternativer for Valgfag 1: FTV51D Grunnleggende IT-verktøy 5 FTV51E Emner fra fysikk og elektroteknikk 5 Alternativer for Valgfag 2: FTV51F Høgskolematematikk/-fysikk 5 FTV51G Forberedelse til installatørprøven (med forbehold) 5 Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 41 av 76

Utdanningsenheter, moduler og fagfordeling; 3-årig deltid Fordypning elektro/ elkraft Utdanningsenheter 1 2 3 4 5 6 Modul Poeng Fag Vår Høst Vår Høst Vår Høst Poeng Poeng Poeng Poeng Poeng Poeng FTR00C Norsk kommunikasjon 7 52TE00A FTR00D Engelsk 1 Kommunikasjonsfag 14 kommunikasjon 3 FTE00D Tegning og dokumentasjon 4 2 52TE00B FTR00A Matematikk 6 10 Realfag FTR00B Fysikk 4 FTL00A Organisasjon og ledelse 5 3 52TE00C 14 FTL00B LØM-fag Markedsføringsledelse 3 4 5 6 7 52TE00D Elektro grunnlagsfag 1 52TE00E Elektro grunnlagsfag 2 52TE03A Elkraft fordypningsfag 1 52TE03B Elkraft fordypningsfag 2 8 52TE03C Hovedprosjekt 9 52TE03D Lokal tilpasning 15 8 21 19 9 FTL00C Økonomistyring 6 FTE00A Elektroteknikk m. Lab. 2 7 FTE00C Elektroniske systemer m. lab. 6 FTE00E Måleteknikk m.lab. 4 FTE00B Nettverkskommunikasjon m. lab. 4 FTE03A Energiprod. og - distribusjon m.lab 5 4 FTE03B El. maskiner og omformere m.lab. 8 4 FTE03D Elektriske installasjoner m. lab. 7 5 FTE03C Automatiserte anlegg m. lab. 7 FTE99H Hovedprosjekt 6 FTR00C Norsk kommunikasjon (integrert) 2 FTE00D Tegning og dokumentasjon (int.) 1 Valgfag 1 5 10 Valgfag 2 5 120 20 20 21 20 19 20 Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 42 av 76

c) Teknikk og industriell produksjon (TIP) TIP kombinerer spennende fag med moderne laboratoriearbeid. Fagretning teknikk og industriell produksjon kombinerer studiet med arbeider i moderne laboratorier og ekskursjoner til industri og næringsliv i inn- og utland. Som student får du også anledning til å arbeide med prosjektoppgaver sammen med ulike bedrifter. Studiet er delt opp i ulike faggrupper med spesiell fordypning i maskinteknikk i det andre året. Studentene kan også velge mellom ulike valgfag som sveiseteknikk, VVS/rørteknikk eller spesiell kompetanse for videre studier. Yrkesmulighetene er mange: Ulike stillinger i privat og offentlig virksomhet innen for eksempel konstruksjon, produksjon, kontroll, vedlikehold og service. Fagretningens laboratorier har utstyr innen ulike felt, og studentene kan drive med prosjektarbeid, forsøk og demonstrasjoner innen disse hovedområdene: Reguleringsteknikk, termodynamikk, verkstedsteknikk, verkstedsautomatisering, verkstedstekniske målinger, sveiseteknikk, VVSteknikk, materiallære og materialprøving. Fagskolen har for øvrig en godkjent prøvestasjon for ulike materialer. Her drives omfattende virksomhet for næringslivet nasjonalt og internasjonalt, et arbeid som har gitt skolen mange viktige kontakter. Utdanningsenheter, moduler og fagfordeling: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Fordypning TIP Maskinteknikk Modul Poeng Fag 52TT04A Kommunikasjonsfag 52TT04B Realfag 52TT04C LØM-fag 52TT04D TIP grunnlagsfag 1 m/ fordypning 52TT04E TIP grunnlagsfag 2 52TT04F TIP grunnlagsfag 3 52TT04G TIP grunnlagsfag 4 m/ fordypning 52TT04H Maskinteknikk fordypningsfag 2 52TT04I Maskinteknikk fordypningsfag 3 14 14 14 14 9 7 8 10 11 FTR00C Norsk kommunikasjon 3 4 FTR00D Engelsk kommunikasjon 3 FTT00A Miljøfag 4 FTR00A Matematikk m/fordypning 9 FTR00B Fysikk m/fordypning 5 Utdanningsenheter 1 2 3 4 Høst Vår Høst Vår Poeng Poeng Poeng Poeng FTL00A Organisasjon og ledelse 3 2 FTL00B Markedsføringsledelse 1 2 FTL00C Økonomistyring 3 3 FTT00F Mekanikk 6 3 FTT00H Termodynamikk 3 2 FTT04A Tilvirkningsteknikk 4 FTT04D Materiallære 5 FTT04B Verkstedsteknisk automasjon 4 FTT00D Elektro og automasjon 3 FTT00G Teknisk dokumentasjon 5 FTT04I 3D DAK 3 FTT04C Konstruksjonsteknikk 5 FTT04C Dataassistert konstruksjon 5 FTT04J Ventilasjonsteknikk 4 FTT04K Vedlikeholdsstrategi 4 FTT04L Oljehydraulikk 3 Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 43 av 76

10 52TT04J Prosjekt - og kvalitetsstyring 11 52TT04K Hovedprosjekt 10 FTT00B HMS og kvalitetsledelse 6 FTT00C Prosjektadministrasjon 4 FTT99H Hovedprosjekt 6 9 FTR00C Norsk kommunikasjon (integrert) 2 FTR00D Engelsk kommunikasjon (integrert) 1 120 29 30 30 31 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Utdanningsenheter, moduler og fagfordeling; 3-årig deltid Fordypning TIP/ maskinteknikk Utdanningsenheter 1 2 3 4 5 6 Modul Poeng Fag Vår Høst Vår Høst Vår Høst Poeng Poeng Poeng Poeng Poeng Poeng FTR00C Norsk kommunikasjon 7 14 FTR00D Engelsk kommunikasjon 3 FTT00A Miljøfag 4 FTR00A Matematikk 14 m/fordypning 6 3 FTR00B Fysikk m/fordypning 4 1 52TT04A Kommunikasjonsfag 52TT04B Realfag 52TT04C LØM-fag 52TT04D TIP grunnlagsfag 1 m/ fordypning 52TT04E TIP grunnlagsfag 2 52TT04F TIP grunnlagsfag 3 52TT04G TIP grunnlagsfag 4 m/ fordypning 52TT04H Maskinteknikk fordypningsfag 2 52TT04I Maskinteknikk fordypningsfag 3 52TT04J Prosjekt -og kvalitetsstyring 11 52TT04K Hovedprosjekt 14 14 9 7 8 10 11 10 FTL00A Organisasjon og ledelse 5 FTL00B Markedsføringsledelse 3 FTL00C Økonomistyring 6 FTT00F Mekanikk 6 3 FTT00H Termodynamikk 3 2 FTT04A Tilvirkningsteknikk 4 FTT04D Materiallære 5 FTT04B Verkstedsteknisk automasjon 4 FTT00D Elektro og automasjon 3 FTT00G Teknisk dokumentasjon 5 FTT04I 3D DAK 3 FTT04C Konstruksjonsteknikk 5 FTT04C Dataassistert konstruksjon 5 FTT04J Ventilasjonsteknikk 4 FTT04K Vedlikeholdsstrategi 4 FTT04L Oljehydraulikk 3 FTT00B HMS og kvalitetsledelse 6 FTT00C Prosjektadministrasjon 4 FTT99H Hovedprosjekt 6 9 FTR00C Norsk kommunikasjon (integrert) 2 FTR00D Engelsk kommunikasjon (integrert) 1 120 20 19 21 20 21 19 Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 44 av 76

d) Petroleum Fagretning petroleum gir deg solid kompetanse innen offshore og onshore rettet virksomhet Opplæringen i petroleum tar sikte på å utdanne personell som fungerer som bindeledd mellom fagarbeidere og ingeniører. Sentrale oppgaver for petroleumsteknikere vil være å forestå operasjon, feilsøking og iverksetting av korrigerende tiltak. Petroleumsteknikeren skal ha tilstrekkelig faglig kunnskap til å lede operasjonspersonell, og derfor er økonomiske og administrative fag vektlagt i tillegg til de tekniske fagene. Det er viktig at du som velger denne utdanningen har interesse for teoretisk kunnskap og det å kunne omsette denne kunnskapen i praksis. For å imøtekomme de studentene som har skiftarbeid er petroleumslinja lagt opp som deltidsstudier over tre år. Opplegget innebærer at studentene har studiesamlinger på skolen i 2 uker og deretter en periode med 4 uker til selvstudium. Dette medfører at studentene får noe redusert timetall i hvert enkelt fag, noe som vi forsøker å kompensere for ved å tilrettelegge for selvstudier med oppfølging på Internett og oppgaver i perioden borte fra skolen. Utdanningsenheter, moduler og fagfordeling: 1. Utdanningsenhet/år Modul Fagkode Fag Poeng 52TP00A FTP00C brønnplanlegging 5 Modul 1 FTP00E mekanikk 4 52TP00B Modul 2 52TP00C Modul 3 52TP00D Modul 4 52TP00E Modul 5 FTR00A redskapsfag matematikk 1 FTR00B redskapsfag - fysikk 1 sum 11 FTP00D HMS 4 FTP00I vedlikeholdsstrategi 3 FTP00F materiallære 3 FTR00C redskapsfag norsk kommunikasjon 1 sum 11 FTR00C redskapsfag norsk kommunikasjon 4 FTR00D redskapsfag engelsk kommunikasjon 1 sum 5 FTR00A redskapsfag matematikk 3 FTR00B redskapsfag fysikk 3 sum 6 FTV51A valgfag praktisk matematikk 2 FTV51B valgfag EDB 5 sum 7 Totalt 1. utdanningsenhet 40 Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 45 av 76

Moduloppbygging 2. utdanningsenhet (2. år): Modul Fagkode Fag Poeng 52TP00F FTP00A produksjon 6 Modul 6 FTP00H reguleringssystemer 4 FTR00A redskapsfag matematikk 1 FTR00D redskapsfag engelsk kommunikasjon 1 sum 12 52TP00G FTP00B reservoargeologi 3 Modul 7 FTP00G brønnvæsker 4 FTR00C redskapsfag - norsk kommunikasjon 1 sum 8 52TP00H FTP00J trykkontroll 1 4 Modul 8 FTR00A redskapsfag - matematikk 1 FTR00D redskapsfag engelsk kommunikasjon 1 sum 6 52TP00I FTL00A Organisasjon og ledelse 5 Modul 9 FTL00B Markedsføringsledelse 3 FTL00C Økonomistyring 6 sum 14 Totalt 2. utdanningsenhet 40 Moduloppbygging 3. utdanningsenhet boring (første del av 3 årstrinn) petroleum Modul Fagkode Fag Poeng 52TP01A FTP01A borekunnskap 3 Modul 11 FTP01C trykkontroll 2 4 FTP01F pneumatikk og hydraulikk 3 52TP01B Modul 12 52TP01C Modul 13 52TP01D Modul 14 sum 10 FTP01B boreteknologi 6 FTP01E foringsrør 3 sum 9 FTP01D bore- og kompletteringsvæsker 3 FTP01G hydraulisk utstyr 3 sum 6 FTV51X valgfag 1 2 FTV51X valgfag 2 1 sum 3 totalt 3. utdanningsenhet - boring 28 Moduloppbygging 4. utdanningsenhet boring (andre del av 3 årstrinn) petroleum Modul Fagkode Fag Poeng 52TP01E FTR00C redskapsfag norsk kommunikasjon 3 Modul 15 FTP99H hovedprosjekt 9 sum 12 totalt 4. utdanningsenhet - boring 12 Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 46 av 76

Moduloppbygging 3. utdanningsenhet brønnservice (første del av 3 årstrinn) petroleum Modul Fagkode Fag Poeng 52TP01A FTP02A borekunnskap 3 Modul 11 FTP02B trykkontroll 2 4 FTP02F pneumatikk og hydraulikk 3 52TP02B Modul 22 52TP02D Modul 24 sum 10 FTP02C kabeloperasjoner 4 FTP02D hydraulisk brønnoverhaling 4 FTP02E testing og ferdigstillelse 7 sum 15 FTV51X valgfag 1 2 FTV51X valgfag 2 1 sum 3 totalt 3. utdanningsenhet - brønnservice 28 Moduloppbygging 4. utdanningsenhet brønnservice (andre del av 3 årstrinn) petroleum Modul Fagkode Fag Poeng 52TP02E FTR00C redskapsfag norsk kommunikasjon 3 Modul 25 FTP99H hovedprosjekt 9 sum 12 totalt 4. utdanningsenhet - brønnservice 12 Moduloppbygging 3. utdanningsenhet petroleumsproduksjon (første del av 3 årstrinn) Modul Fagkode Fag Poeng 52TP03A FTP03A prosessystemer 10 Modul 31 FTP03B sentrale hjelpesystemer 3 52TP03B Modul 32 52TP03D Modul 34 sum 13 FTP03C automasjon 10 FTP03D kjemikalier 2 sum 12 FTV51X valgfag 1 2 FTV51X valgfag 2 1 sum 3 totalt 3. utdanningsenhet - produksjon 28 Moduloppbygging 4. utdanningsenhet petroleumsproduksjon (andre del av 3 årstrinn) Modul Fagkode Fag Poeng 52TP03E FTR00C redskapsfag norsk kommunikasjon 3 Modul 35 FTP99H hovedprosjekt 9 sum 12 totalt 4. utdanningsenhet - produksjon 12 Infohåndbok 2012/2013 Stavanger offshore tekniske skole Side 47 av 76

Moduloppbygging 3. utdanningsenhet havbunnsinstallasjoner (første del av 3 årstrinn) Modul Fagkode Fag Poeng 52TP04A FTP04A Borekunnskap 3 Modul 41 FTP04B Trykkontroll 2 4 52TP04B Modul 42 52TP04C Modul 43 52TP04D Modul 44 sum 7 FTP04G Intervensjoner 2 FTP04C Subsea Team 1 FTP04F Komplettering/prod.-tre 6 FTP04D Brønnhoder 3 sum 12 FTP04E Kontrollsystemer 2 FTP04H Koblingssystemer (Tie-ins) 2 FTP04I Kontrollkabler 2 sum 6 FTV51X valgfag 1 2 FTV51X valgfag 2 1 sum 3 totalt 3. utdanningsenhet - produksjon 28 Moduloppbygging 4. utdanningsenhet havbunnsinstallasjoner (andre del av 3 årstrinn) Modul Fagkode Fag Poeng 52TP04E FTR00C redskapsfag norsk kommunikasjon 3 Modul 45 FTP99H hovedprosjekt 9 sum 12 totalt 4. utdanningsenhet - produksjon 12 Deltidstilbud Nærmere informasjon om hva som tilbys og hvordan dette foregår, finnes på skolens nettsted.

19. Skoleregler for elever og studenter ved SOTS Elever og studenter har rett til den opplæring, hjelp og veiledning som samsvarer med de regler som til en hver tid gjelder for skoleslaget. Skolen vil i samarbeid med elevrådet og studentrådet arbeide for at det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet er sikret med tanke på helse, miljø, sikkerhet og velferd. Eleven og studenten skal holde seg orientert om meldinger og bestemmelser og annen informasjon som blir gitt fra skolens pedagogiske personell og ledelse. Eleven og studenten må rette seg etter de bestemmelser, reglement og instrukser som er fastsatt for skolens aktiviteter. Eleven og studenten må selv anskaffe det læremateriell og de læremidler som opplæringen krever, og som skolen ikke tilbyr. Eleven og studenten må møte presis og delta aktivt i opplæringen, utføre pålagte arbeidskrav så som innleveringer, oppgaveløsing, laboratoriearbeid, simulatorøvinger og andre praktiske øvinger, demonstrasjoner og ekskursjoner innen avtalte frister. Det forutsettes at elever og studenter møter etter oppsatt timeplan, og gir melding til faglærer / kontaktlærer ved uteblivelse. Elever og studenter må følge de verneregler og bruke det verneutstyr som kreves i opplæringen. Elever og studenter skal ikke være påvirket av alkohol eller andre rusmidler på skolens område, eller ved arrangementer utenfor skolen når disse er under skolens ledelse eller ansvar. Røyking er ikke tillatt på skolens områder. Parkering må kun skje på anvist student-/elevparkeringsplass. Oppstår det skade på bygninger, inventar og utstyr, eller på skolens eiendom for øvrig, må dette meldes ansvarlig personale ved skolen av den som er skyld i skaden, eller de som observerer den. En elev eller student som er ansvarlig for en skade som skyldes uvøren opptreden eller uaktsom behandling av inventar og utstyr m. m., kan måtte erstatte skaden etter takst. Elever/studenter og elev-/studentorganisasjoner har anledning til å drive lovlig politisk og organisasjonsmessig arbeid på fagskolen. De kan benytte skolens anlegg til sine aktiviteter etter nærmere avtale med rektor. Elever/studenter og elev-/studentorganisasjoner har videre rett til å benytte avsatte oppslagstavler til formidling av informasjon. Bruk av vegger, dører etc. til informasjonsformidling er ikke tillatt Institusjoner eller privatpersoner som ikke har tilhørighet til skolen, må ha spesiell tillatelse fra rektor for å drive å informasjonsvirksomhet ved SOTS. Politiske partier og organisasjoner kan ikke drive informasjonsarbeid på skolens område uten at dette på forhånd er avtalt med rektor. Informasjon hentet fra Internett må ikke stride mot norsk lov eller virke støtende eller ubehagelig på andre. Det påligger den enkelte elev og student å utvise respekt for medstudenter og ansatte ved skolen i forbindelse med nettbruk som innbefatter omtale, bilder, videoopptak eller andre former for eksponering/publisering. Egne datamaskiner skal kun brukes til skolerelatert arbeid mens opplæringen pågår. Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 49 av 76

20. Veiledning for vurdering VEILEDNING FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 50 av 76

FORORD Dette heftet «Veiledning for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det 4-årige løpet i videregående opplæring. Derfor er lærere og instruktører nevnt under ett, likeens elever, lærlinger og lærekandidater. Elever, lærlinger og lærekandidater har rett til vurdering, både underveis- og sluttvurdering. Formålet med dette vurderingsheftet er at det skal : tjene som veiledning for lærerne og instruktørene i vurderingsarbeidet og si noe om hva Rogaland fylkeskommune definerer som kjennetegn på god underveisvurdering, dvs. vurdering for læring bidra til at det blir en mest mulig rettferdig og likeverdig sluttvurdering av elever, lærlinger og lærekandidater ved alle de fylkeskommunale videregående skolene og i lærebedriftene i Rogaland være et mandat til ledelsen ved den enkelte skole og lærebedrift når det gjelder å utvikle gode systemer og rutiner i vurderingsarbeidet tilpasset lokale forhold, inkludert samordning av vurderingsopplegget for elever, lærlinger og lærekandidater som følger samme læreplan Vurderingsheftet er skrevet i samsvar med den nasjonale satsingen Vurdering for læring (se Utdanningsdirektoratets nettside om underveisvurdering Vurdering for læring) og selvsagt Forskrift til opplæringslova og seinere presiseringer fra Utdanningsdirektoratet. Nasjonal og internasjonal forskning viser at utviklingen av bedre vurderingspraksis er en kontinuerlig prosess for den enkelte lærer / instruktør. Føringer gitt i dette dokumentet gjelder fra 1. august 2012. Stavanger, 7. juni 2012. Magne Nesvik Fylkesdirektør for opplæring Joar Loland Seksjonssjef for opplæring i skole Kjell-Reidar Hetland Seksjonssjef for fagopplæring Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 51 av 76

Innhold Sidetall: Fire prinsipper for god underveisvurdering 53 Underveisvurdering vurdering for læring 54 Grunnlag for vurdering 56 Halvårsvurdering 56 Sluttvurdering - vurdering av læring 56 Standpunktkarakterer i fag 56 Elever med IOP 57 Vurdering i orden og i atferd 57 Varsling 57 Eksamen 58 Fag-/svenneprøve og kompetanseprøve 58 Klage på sluttvurdering 58 Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 52 av 76

4 prinsipper for vurdering Elever, lærlinger og lærekandidater lærer best når de: 1. forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem 2. får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. får råd om hvordan de kan forbedre seg 4. er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen utvikling Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 53 av 76

UNDERVEISVURDERING VURDERING FOR LÆRING Vurdering for læring er underveisvurdering se forskrift 3-11 Vurdering for læring, Vfl, er vurdering som fremmer læring. Vurderingen skal gis løpende og systematisk og kan være både muntlig og skriftlig. Underveisvurderingen må bygge på de fire prinsippene for vurdering som nedenfor utdypes hver for seg.: Elever, lærlinger og lærekandidater lærer best når de: 1. forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem 2. får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. får råd om hvordan de kan forbedre seg 4. er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen utvikling Formålet med underveisvurderingen: Den skal være et redskap i læreprosessen og en integrert del av undervisningen/opplæringen. Den skal gi et grunnlag for tilpasset opplæring. Den skal bidra til øking av kompetansen hos eleven, lærlingen og lærekandidaten. De fire prinsippene forutsetter at det på den enkelte skole og lærebedrift utarbeides: konkretiseringer av kompetansemål i læreplanene kjennetegn på måloppnåelse (vurderingskriterier), dvs en beskrivelse av hva som kjennetegner kvaliteten på kompetansen på ulike nivå sett i forhold til aktuelle kompetansemål og tilpasset arbeidsoppgavene som eleven/lærlingen skal utføre Prinsipp 1 Elever, lærlinger og lærekandidater lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Fagets hensikt og helhet presenteres i starten av læreprosessen for å gi elever, lærlinger og lærekandidater motivasjon og helhetlig forståelse. Opplæringen tar utgangspunkt i elevens, lærlingens og lærekandidatens bakgrunnskunnskap. Elevens, lærlingens og lærekandidatens forståelse sjekkes ut felles begrepsforståelse av viktige uttrykk. Opplæringen og de enkelte arbeidsoppgavene tilpasses elevenes, lærlingens og lærekandidatens ståsted. Læringsmålene fordeles på perioder og økter som gir oversikt over læringsarbeidet. Kjennetegn på måloppnåelse er positivt formulert; de beskriver det som skal kunnes. En beskrivelse av det som skal måles i en arbeidsoppgave, utarbeides tidlig i læringsprosessen, sammen med eleven, lærlingen og lærekandidaten. Oppgaveformen velges ut fra en grundig gjennomtenking i forkant: hva vil jeg vurdere og hvordan? Hver læringsøkt starter som regel med å forberede eleven, lærlingen og lærekandidaten til læring og avgrense læringsfokuset. Likeens avsluttes økten oftest med å sjekke ut hva som er lært. Se forskrift 3-1, 4. ledd: Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Se forskrift 3-3, 1. ledd: Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 54 av 76

Prinsipp 2 Elever, lærlinger og lærekandidater lærer best når de får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Kjennetegn på gode tilbakemeldinger er at de tar utgangspunkt i de beskrevne kjennetegn på måloppnåelse er konkrete og beskrive hva som er bra og hvorfor gis mens man fortsatt arbeider med kompetansemålene og før eventuelle karakterer; karakterer kan skygge for tilbakemeldingen kan dokumenteres Se forskrift 3-11, 1. ledd: Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Se forskrift 3-11, 2. ledd: Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Prinsipp 3 Elever, lærlinger og lærekandidater lærer best når de får råd om hvordan de kan forbedre seg Skolen/bedriften har gode systemer og rutiner for fagsamtaler. Elevens, lærlingens, lærekandidatens forbedring er i fokus hva han/hun kan gjøre for å utvikle seg videre. Som en støtte i denne dialogen kan følgende fokus benyttes overfor eleven, lærlingen, lærekandidaten: o Hva er målet? o Hvordan står jeg i forhold til målet? o Hva gjør jeg for å komme videre? Se forskrift 3-11, 2. ledd: Undervegsvurderinga skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Se forskrift 3-11, 3. ledd: Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Prinsipp 4 Elever, lærlinger og lærekandidater lærer best når de er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen utvikling Eleven, lærlingen og lærekandidaten blir fortalt målet og hensikten med vurderingsarbeidet, slik at han/hun skal kunne delta i vurderingsprosessen. Kjennetegn på måloppnåelse blir utgangspunktet ved egenvurdering. Det brukes rutiner så som logg eller tilsvarende som ivaretar progresjon/egenvurdering over tid. Elevene, lærlingene og lærekandidatene vurderer hverandre kameratvurdering. Å lage kjennetegn sammen med elevene, lærlingene, lærekandidatene for hva som skal vurderes, gir trygghet i kameratvurderingen. Se forskrift 3-12: Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling. Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 55 av 76

GRUNNLAG FOR VURDERING I FAG Både lærer/instruktør og elev/lærling/lærekandidat må kjenne grunnlaget for vurdering i fag se forskrift 3-3 De samlede kompetansemålene i læreplanene skal legges til grunn for sluttvurderingen. Det er ikke i tråd med forskriften å bare bruke et utvalg av kompetansemålene som grunnlag for sluttvurderingen. Elevens, lærlingens og lærekandidatens forutsetninger, fravær eller orden/atferd skal ikke trekkes inn i den faglige vurderingen. Både eleven/lærlingen/lærekandidaten og læreren/instruktøren har ansvar for at det foreligger grunnlag for vurdering. Eleven, lærlingen og lærekandidaten har plikt til frammøte og aktiv deltaking for å kunne bli vurdert. Læreren og instruktøren skal legge til rette for at han/hun får tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. Stort fravær eller andre grunner kan føre til at det mangler grunnlag for vurdering. HALVÅRSVURDERING Elever har rett til halvårsvurdering med og uten karakter se forskrift 3-13. Halvårsvurdering med karakter skal dokumenteres skriftlig se forskrift 3-16. Lærlinger og lærekandidater har rett til halvårsvurdering uten karakter se forskrift 3-14. Det skal kunne dokumenteres at underveisvurdering er gitt se forskrift 3-16. SLUTTVURDERING - VURDERING AV LÆRING se forskrift 3-17 og 3-18 3-17, 1. ledd: Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket, jf. 3-3. STANDPUNKTKARAKTERER I FAG gjelder bare elever 3-18, 2. ledd: Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i faget, jf. 3-3. Eleven skal ha høve til å forbetre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsett. Eleven skal bli gjort kjend med kva det er lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter. Det er viktig å se underveisvurderingen og sluttvurderingen i sammenheng. Det innebærer: Standpunktkarakteren skal settes på et bredt grunnlag. Ulike typer elevarbeid/elevprestasjoner gjennom året skal inngå i grunnlaget, inkludert arbeid/prestasjoner som ikke tidligere er vurdert med karakter. Større elevarbeid som inneholder flere kompetansemål, bidrar mer til helhetsbildet av elevens sluttkompetanse, enn mindre arbeid som omfatter et mer avgrenset kompetanseområde. Det skal legges vekt på elevens utvikling i faget og særlig utviklingen i siste del av opplæringen. Standpunktkarakteren skal være et mål på elevens kompetanse ved avsluttet opplæring. Lærerens profesjonelle skjønn avgjør her. Det skal bare gis hele karakterer ved halvårsvurdering og sluttvurdering. Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 56 av 76

ELEVER MED IOP Se opplæringslova kapittel 5 og forskrift 3-17, 6. ledd og 3-18, 6. ledd, og 3-20 og 3-45 og 3-46. Se også brosjyren: Spesialundervisning i videregående opplæring i Rogaland fylkeskommune. Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning. Det kreves sakkyndig vurdering, og det skal fattes et enkeltvedtak hvor det går fram at eleven følger en individuell opplæringsplan, IOP, i ett eller flere fag. For elever med IOP kan det gjøres unntak fra læreplanene for fag slik at eleven har en individuelt tilpasset læreplan med færre mål- og kompetansekrav. Elevene skal ha underveisvurdering og veiledning i forhold til innholdet i den individuelle læreplanen. Det er viktig å merke seg at elever med IOP ikke kan fritas for vurdering med karakter dersom de skal kunne få standpunktkarakter. Grunnlaget for karaktervurdering skal være de samlede kompetansemålene i læreplanen. Heller ikke for elever med IOP er det adgang til å sette standpunktkarakter bare på grunnlag av noen av kompetansemålene. Elever med IOP der læreplanen avviker fra læreplanen fastsatt i Læreplanverket, skal ikke vurderes med karakter, men de skal ha skriftlig vurdering uten karakter. Elever som ikke har vurdering med karakter i ett eller flere fag, får ikke vitnemål, men kompetansebevis. VURDERING I ORDEN OG I ATFERD gjelder bare elever Se forskrift 3-2, 3-5 og 3-6, 3-15 og 3-19 Rogaland fylkeskommune presiserer følgende praksis: Vurderingen i orden og i atferd skal knyttes til ordensreglementet. Skolen må definere tydelig hvilke forhold som gjelder orden og hvilke som gjelder atferd. Det er ikke adgang til å vurdere orden eller oppførsel på noe annet grunnlag enn kriteriene i ordensreglementet. Skolens vedlegg til Fylkeskommunal forskrift til ordensreglement må være i tråd med disse. Vurdering i orden og atferd holdes atskilt fra vurdering i fag. VARSLING gjelder bare elever Se forskrift 3-7 Rogaland fylkeskommune presiserer følgende: Varsel skal være skriftlig. Varsel gis ved fare for manglende vurderingsgrunnlag til hver halvårsvurdering og til standpunkt. Varsel skal gis ved fare for nedsatt karakter i orden eller atferd til hver halvårsvurdering og til standpunkt. Varsel skal gis så tidlig at eleven får mulighet til å forbedre seg. Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 57 av 76

EKSAMEN Se forskrift 3-25 til 37 Se Rogaland fylkeskommunale retningslinjer for lokalgitt eksamen på Itslearning RFK_info ansatte. Rogaland fylkeskommune presiserer følgende: Karakteren 1 (én) til eksamen gir ikke bestått, selv om eleven har 2 (to) eller bedre i standpunktkarakter. Bestått eksamen gir bestått i faget selv om standpunktkarakteren er 1 (én). Ved tverrfaglig eksamen: Ved karakteren 1 (én) i standpunktkarakter i ett eller flere programfag som inngår i tverrfaglig eksamen, regnes ikke kurset som bestått selv om eleven består tverrfaglig eksamen. Eleven beholder eksamenskarakteren, men må ta særskilt eksamen i programfaget/fagene eleven har 1 (én) i, for å få bestått. Dersom en elev ikke får standpunktkarakter i et avsluttende fag, blir en eventuell eksamen eleven har vært oppe til, annullert, og han må ta privatisteksamen i faget. En elev som ikke får standpunktkarakter i ett eller flere programfag som inngår i tverrfaglig eksamen, må ta privatisteksamen i faget og tverrfaglig eksamen. Vær oppmerksom på elevens rett ved behov for særskilt tilrettelegging av eksamen se forskrift 3-32. Søknad om tilrettelegging sendes rektor. Det må dokumenteres behov for dette f. eks. ved lese- og skrivevansker, kronisk sykdom eller funksjonshemninger. Særskilt, ny og utsatt eksamen se forskrift 3-33 til 35 FAG-/SVENNEPRØVE OG KOMPETANSEPRØVE Det er egne regler for krav til innhold og omfang av prøven, framstilling til prøven, gjennomføring og vurdering av prøven, ny eller utsatt prøve, og særskilt tilrettelegging av prøven. Se forskrift 3-48 til 68 KLAGE PÅ SLUTTVURDERING Se forskrift kapittel 5 Det kan klages på standpunktkarakterer, karakterer ved skriftlig, muntlig og praktisk eksamen, karakterer til fag/svenneprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering. Det kan også klages på vedtak om ikke å sette standpunktkarakterer. All klage skal skje skriftlig se forskrift 5-6 Elevers klagefrist er 10 dager se forskrift 5-5 Lærlingers, lærekandidaters og praksiskandidaters klagefrist på den praktiske delen av fag-/svenneprøve og realkompetansevurdering er 3 uker se forskrift 5-5 Gjelder elever: God underveisvurdering i samsvar med de 4 vurderingsprinsippene vil redusere elevens behov for å klage på standpunktkarakteren. Eleven har rett til begrunnelse for standpunktkarakteren. Gis denne før karakteren føres, kan klage ofte avverges. Fylkeskommunen har utarbeidet skjema som skal brukes ved klager på standpunktkarakterer. Faglærerskjema og elevskjema ligger i It s learning, i faget RFK Info Ansatte. Der fins også en veiledning til rektor og lærer. Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 58 av 76

21. Fylkeskommunal forskrift til ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland Rogaland fylkeskommune Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland Forskrift Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland er gitt med hjemmel i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 nr. 61 3-7. Vedtatt i Fylkestinget 7. juni 2011. Bokmål Gjelder fra 1. august 2011. Ev. revisjoner av denne forskrift behandles og vedtas av Fylkestinget, og publiseres på www.rogfk.no Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 59 av 76

Kapittel 1: Formål og virkeområde 1.1 Formål Formålet med ordensreglementet er å bidra til samarbeid, trivsel og respekt for hverandre. Reglementet skal fremme god orden og gode arbeidsvaner slik at læringsmiljøet blir best mulig. 1.2 Virkeområde Ordensreglementet gjelder for elever ved de fylkeskommunale videregående skolene i Rogaland. Reglementet gjelder på skolens område, i skolens nærområde i skoletiden, på skoleveien, på skolens læringsplattform, ved ekskursjoner og ved andre aktiviteter i skolens regi, uavhengig av tid og sted. Reglementet gjelder også andre forhold som har klar sammenheng med skolegangen. Kapittel 2: Elevens rettigheter 2.1 Generelt Elevene har rett til et opplæringstilbud som er i samsvar med opplæringsloven med forskrifter. 2.2 Elevdemokrati Elevene har rett til å kunne påvirke sin egen skolehverdag, blant annet gjennom noen formelle organ. Det skal være skoleutvalg og skolemiljøutvalg på hver skole, og elevene har rett til å være representert i disse. Det skal også være et elevråd på alle skoler. Elevrådet skal arbeide for å skape et sosialt fellesskap, utvikle arbeids- og læringsmiljøer og bidra til at elevenes rettigheter ivaretas, jf. Opplæringslova 11 5,6. http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html#11-5 2.3 Psykososialt opplæringsmiljø Skolen skal arbeide aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Alle i skolesamfunnet har plikt til å gripe inn om de får kunnskap eller mistanke om at elever blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Vedkommende skal snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen. Slike tilfeller skal registreres i fylkeskommunens system for avvikshåndtering, jfr. Opplæringslovens 13.10. Elevene, i den grad det er naturlig, skal engasjeres i planlegging og gjennomføring av det systematiske arbeidet for helse, miljø og sikkerhet ved skolen. 2.4 Gratisprinsippet Opplæringen i offentlig videregående skole eller i lærebedrift er gratis. Fylkeskommunen har ansvaret for å holde elevene med nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr. Fylkeskommunen kan pålegge elevene, lærlingene og lærekandidatene å holde seg med annet individuelt utstyr som opplæringen gjør det nødvendig å ha. I Rogaland fylkeskommune får elevene låne bøker på skolen, og de får tilbud om å kjøpe datamaskin for et årlig beløp tilsvarende Lånekassens utstyrsstipend. Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 60 av 76

Kapittel 3: Elevens plikter, orden og atferd 3.1 Generelt Eleven skal møte til og delta aktivt i opplæring og i alle læringsoppdrag slik at læreren får grunnlag for å vurdere kompetansen i faget. Vurdering i orden og i atferd er knyttet til i hvilken grad eleven opptrer i tråd med ordensreglementet, jf. Forskrift til opplæringslova 3 5. http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-005.html 3.2 Orden Eleven skal rette seg etter lover, regler og instrukser som til enhver tid gjelder, og følge anvisninger fra skolens personale. Eleven skal møte presis og skal gjøre pålagt skolearbeid til avtalt tid. Eleven plikter å skaffe seg, og ha med til undervisning, det materiell og utstyr som opplæringa krever. Eleven plikter å behandle skolens lokaler, bøker og utstyr på en forsvarlig måte. Alle elever har ansvar for å holde det rent og ryddig på skolen, i nærområdet og på steder der opplæringa foregår. Eleven plikter å bruke påbudt verneutstyr og ellers overholde gjeldende regler for helse, miljø og sikkerhet (HMS). Eleven skal varsle lærer/kontaktlærer når han må forlate skolen i opplæringstida. 3.3 Atferd Elevene skal bidra til et godt arbeidsmiljø ved å opptre hensynsfullt og høflig, holde arbeidsro i timene og vise respekt for andre både i undervisningssituasjoner og i pauser. Krenkende atferd (mobbing, diskriminering, rasistiske utsagn, seksuell trakassering, vold o.l.), det være seg fysisk, verbalt eller digitalt, aksepteres ikke. Røyking er ikke tillatt på skolens inne- og uteområde, og det er heller ikke tillatt å bruke snus på skolens inneområde. Kjøp, salg, besittelse og bruk av rusmidler på skolens område er forbudt. Det er heller ikke tillatt å være påvirket av rusmidler i skoletiden eller ved aktiviteter i skolens regi. Den enkelte skole har utfyllende regler for behandling av overtredelse av dette. Det er ikke tillatt å ha med seg farlige gjenstander eller våpen på skolens område eller ved aktiviteter i skolens regi. Fusk eller forsøk på fusk vil normalt føre til nedsatt karakter i atferd. 3.4 Karakter i orden og i atferd Karakterene i orden og i atferd er God, Nokså god og Lite god. Elevene får vurdering med karakter hvert halvår. Når opplæringa avsluttes, skal eleven ha standpunktkarakter. Det er klagerett på standpunktkarakter i orden og i atferd, ikke på halvårsvurdering, jf. Forskrift til opplæringslova 3 6. http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-005.html Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 61 av 76

Kapittel 4: Permisjon og fravær 4.1 Permisjon Ved planlagt fravær skal det søkes om permisjon. Det gis normalt ikke permisjon til feriereiser. Søknader om permisjon skal være begrunnet og innleveres i god tid. Fravær føres dersom det ikke kommer inn under unntaksbestemmelsene i forskriftens 3-47. Rektor avgjør om permisjon skal gis. Myndighet til å avgjøre permisjonssøknader kan delegeres til avdelingsleder. Avgjørelsen er ikke et enkeltvedtak 4.2 Fravær Fravær skal meldes så snart som mulig i løpet av første fraværsdag. Dersom eleven må forlate skolen pga sykdom eller andre årsaker, skal lærer eller kontaktlærer få beskjed. Skolen har rutiner for melding av fravær. Fravær som ikke er avtalt med skolen, og som ikke er nødvendig som følge av for eksempel helse- og velferdsgrunner, kan anses som brudd på ordensreglementet og gi grunnlag for refsingstiltak. Alt fravær skal i prinsippet føres på vitnemålet. Noe fravær kan likevel unntas fra fraværsføring. Eleven kan kreve at fravær på inntil 10 dager i opplæringsåret ikke skal føres på vitnemålet dersom det kan dokumenteres at fraværet skyldes: a. helse- og velferdsgrunnar b. arbeid som tillitsvald c. politisk arbeid d. hjelpearbeid e. lovpålagt oppmøte f. representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå. Søknad til rektor med dokumentasjon leveres så langt det er mulig på forhånd. Det kreves legeattest som dokumentasjon for fravær av helsemessige grunner. Sammenhengende enkeltfravær kan strykes fra og med fjerde dagen, jf. Forskrift til opplæringslova 3-47. http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-012.html Et eventuelt avslag på slik søknad behandles som et enkeltvedtak. Kapittel 5: Refsingstiltak ved brudd på ordensreglementet Dersom eleven bryter ordensreglementet, kan skolen bruke ulike refsingstiltak. Skoleeier kan anmelde straffbare forhold til politiet. 5.1 Refsingstiltak uten klageadgang: Anmerkning, muntlig/skriftlig advarsel fra lærer eller rektor Pålegg om oppgaver for å rette opp skade eleven har påført skolens eiendom eller eiendeler (rydde søppel, vaske gulv, fjerne tagging o.l.) Erstatningsansvar Beslag av ulovlige gjenstander Midlertidig eller permanent klassebytte Bortvisning fra gruppen for resten av timen/arbeidsperioden eller resten av dagen Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 62 av 76

Begrenset adgang til spesielle aktiviteter ved gjentatte brudd på instrukser eller anvisninger som er gitt for slike aktiviteter Begrenset tilgang til eller utestengning fra skolens IKT-ressurser/nettverk for en angitt periode og omfang 5.2 Refsingstiltak med klageadgang Midlertidig eller permanent skolebytte Bortvisning fra skolen for lengre tid enn resten av skoledagen (rektor) Bortvisning fra videregående skole for resten av skoleåret (fylkesrådmannen) Tap av retten til videregående opplæring for elever som går i videregående opplæring (fylkesrådmannen) Kapittel 6: Saksbehandling ved refsingstiltak Før det treffes avgjørelse om refsing, blant annet om bortvising eller tap av rettigheter, skal eleven ha mulighet til å forklare seg muntlig for den som skal ta avgjørelsen, jf. Opplæringsloven 3 7, siste ledd. http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html#3-7 Refsingstiltak og begrunnelse for disse skal nedtegnes. Før det treffes vedtak om bortvisning eller tap av rettigheter, skal det vurderes om det er mulig å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak, jf. Opplæringsloven 3 8 http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html#3-7. Ved refsingstiltak med klageadgang skal forvaltningslovens regler om enkeltvedtak følges. Eleven har da rettigheter i samsvar med bestemmelsene i kapittel IV VI i forvaltningsloven. http://www.lovdata.no/all/hl-19670210-000.html#map004 Vedtaket skal være begrunnet og opplyse om klageadgang, klagefrist, den nærmere fremgangsmåte ved klage og om retten til å se sakens dokumenter. Det skal også opplyses om muligheten til å be om at gjennomføringen utsettes, jf forvaltningsloven 42. http://www.lovdata.no/all/hl-19670210-000.html#map004 Kapittel 7: Utfyllende retningslinjer Skoleutvalget på den enkelte skole kan vedta utfyllende retningslinjer til denne forskriften. Skolen skal ha rutiner for melding av fravær og behandlingsprosedyre for eventuell overtredelse av rusbestemmelsene. Ordensreglementet gjøres kjent for elevene og gjennomgås med dem så snart som praktisk mulig etter skolestart. Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 63 av 76

22. Regler for orden og adferd ved videregående skole Vår visjon er at vi skal være den foretrukne leverandøren av fagkompetanse, lokalt, nasjonalt og til utvalgte internasjonale prosjekter. Viktige verdier for oss er å være et godt sted å lære og et godt sted å arbeide. I orden og adferd betyr dette i praksis: 1. Du skal møte presis til all undervisning 2. Du skal alltid ha med nødvendige lærebøker og materiell til undervisningen 3. PC skal benyttes til læringsarbeid, og internett skal kun brukes til skolerelatert arbeid. Lærer avgjør når pc skal brukes/ikke brukes. 4. Du plikter å levere avtalt arbeid innen fastsatte tidsfrister. Det skal fremgå av besvarelsen hvem som har utført arbeidet. Kildebruk og sitater skal knyttes til opphavsmann/kvinne. 5. Karakteren i orden skal gi uttrykk for om dine arbeidsvaner er preget av ansvar, orden og at du er ryddig, punktlig og pålitelig. Ugyldig fravær ut over 9 dager og/eller 20 læretimer i løpet av et skoleår medfører nedsatt karakter i orden. Sykdom utover 9 dager krever gyldig dokumentasjon. 6. Du skal bidra til et godt arbeidsmiljø i klassen som inkluderer nødvendig arbeidsro. 7. Det skal være ryddig i klasserommet. 8. Det er ikke tillatt å spise i læretiden. Mat kan tillates ved prøver. 9. Det er ikke tillatt å lytte til musikk i læretiden, med mindre annet er avtalt med faglærer. 10. Skader eller ødelegger du en annens elevs læremidler herunder PC og tilbehør, er du selv erstatningspliktig ovenfor eleven som har fått skadet eller ødelagt sitt utstyr. Syv (7) brudd på skolereglementet, evt. enkeltstående alvorlige brudd, kan medføre nedsatt karakter i orden og/eller adferd. Slike brudd / anmerkninger føres i skolearena, og eleven plikter seg å følge med på dette selv. Stavanger 6. august 2012 Helge Torkildsen Rektor Kent Terje Ingebretsen Avdelingsleder v.g.s. Det bekreftes herved at ovennevnte regelverk er lest, og at eleven har satt seg inn i innholdet i skolens informasjonshefte. Elev Foresatt (v/elev under 18 år) Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 64 av 76

23. Bruk av dataanlegget ved SOTS Det er ikke lov å hente inn informasjon fra internett eller legge ut stoff på nettet som strider mot norsk lov eller som kan virke støtende eller ubehagelig for andre. Dette gjelder blant annet pornografi, rasistisk eller satanistisk propaganda, diskriminering av kjønn/religion, bilder som inneholder vold o s v. I tvilstilfeller skal du kontakte lærer. Ved sending av elektronisk post skal det alltid oppgis fullt navn. Det skal ikke hentes inn eller lastes ned spill eller programvare fra internett uten etter avtale med lærer. Filer hentet inn fra nettet kan lagres på oppgitt område etter avtale med skolen. Filer som er lagret på andre områder, eller filer med uønsket innhold, slettes uten varsel. Brukes informasjon fra internett i skolearbeid som skal danne grunnlag for vurdering, skal alltid nettadresse oppgis som kildehenvisning. Forsøk på å utgi slikt materiale som egenprodusert anses som fusk og kan føre til nedsatt karakter i orden og atferd. Brudd på dette reglementet kan medføre utestenging fra skolens dataanlegg. Dessuten kan det reises krav om økonomisk erstatning og/eller politianmeldelse. Spesielle forhold ved SOTS: Data må kun lagres på anviste områder for elevene. Installasjon/avinstallasjon av programvare/spill o.a. er ikke tillatt uten tillatelse fra lærer eller systemansvarlig. Det er ikke tillatt å gjøre endringer på område C:. Øvrige presiseringer: 1. Internett skal kun benyttes til skolerelatert arbeid. PC skal kun benyttes når læringsaktivitet er igangsatt av lærer. Det er ikke tillatt å laste ned film, musikk eller annet som bryter med opphavsretter eller unødig belaster skolens nettkapasitet. Dataspill over nettet eller Internett tillates ikke. 2. Skolen er bestykket med datamaskiner som opererer under operativsystemene Windows XP og Windows 7. Maskinene skal være en hjelp til elevene i læringsarbeidet og ikke et underholdningsmedium. 3. Skrivere finnes i enkelte klasserom samt på datarom og på biblioteket. På biblioteket kan elevene også få kopiert og skannet dokumenter til epost. 4. Oppdages defekter med utstyret (mus, skjerm, funksjon etc.) sendes melding om dette til feilmelding@sots.no 5. Ved behov for brukernavn og passord; send melding til dataansvarlig (feilmelding@sots.no) 6. Elever/studenter skal ikke legge inn programmer eller spill på skolens maskiner eller foreta endringer i konfigurasjonen av disse. Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 65 av 76

7. Data som lagres på elevenes/studentenes hjemmeområder på SOTS-serveren regnes ikke som private, og kan bli gjenstand for innsyn fra skolens ledelse. 8. Kabeltilknytning mot skolens nettverk tillates ikke. 9. Mat eller drikke skal ikke inntas i datarom. 10. Brudd på over nevnte regler og forordninger vil kunne medføre anmerkning, utestenging fra læringsaktivitet eller utestenging fra skolens nettverk for en kortere eller lengre periode. 11. For bruk av trådløst nettverk gjelder særskilte tilleggsregler. Særskilte regler for trådløst nettverk ved Stavanger offshore tekniske skole Ordning og krav. 1. Alle datamaskiner som skal knyttes trådløst til skolens nettverk må ha installert aktivt antivirusprogram som blir automatisk oppdatert mot Internett (gyldig abonnement). 2. Skolen bruker Microsoft Office 2010 i læringsarbeidet. Skolen anbefaler denne versjonen, men eldre versjoner kan brukes. Denne programvaren må elevene/studentene skaffe selv eller eventuelt bruke gratisalternativet Open-Office. 3. Brudd på disse reglene vil kunne medføre at skolen må revurdere ordningen med trådløst nettverk for elever/studenter og eventuelt stenge trådløs kommunikasjon. Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 66 av 76

24. Vedlegg På de følgende sidene finner du vedleggene: Branninstruks Søknad om fritak i fag Samtaleskjema for elevsamtaler Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 67 av 76

STAVANGER OFFSHORE TEKNISKE SKOLE Branninstruks Alle skal være kjent med hvor brannmeldere og slokkeutstyr finnes i skolebygningene. Alle må være kjent med hvordan slokkeutstyret brukes. 1. Varsling av brann skjer ved automatisk varslingsanlegg, bruk av manuelle brannmeldere eller telefon nr. 110. 2. Personer som oppdager brann/røyk slår straks alarm. 3. Ansvarlig lærer og tillitsvalgt for hver klasse sørger for å få elevene/studentene rolig ut til avtalt sted: ELEV- PARKERINGSPLASSEN og sørger for at dører og vinduer blir lukket. Ansvarlig lærer gir melding til brannvernleder om status. 4. Etasje- og bygningsansvarlig kontrollerer sitt område. 5. Brannvernleder kontrollerer at alle er kommet ut. 6. Brannvernleder møter brannvesenet og gir opplysninger om noen er igjen inne i bygningene og hvor det brenner. 7. Brannvernleder sørger for fri atkomst for brannvesenet. 8. Ingen må bruke heisen ved brann. Ordensregler for forebyggelse av brann Branndører holdes lukket, kaffetraktere skal være tilkoblet sikkerhetsbryter og andre nødvendige forhåndsregler skal til en hver tid tas for å hindre brann. Det avholdes to brannøvelser per skoleår. Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 68 av 76

B) SØKNAD OM FRITAK I FAG Gjelder elever i videregående skole PERSONOPPLYSNINGER Navn Personnummer.. Klasse. Fritak fra fag eller del av fag på grunn av tilsvarende kompetanse Dersom du tidligere har bestått det samme faget, eller har bestått likeverdig eller mer omfattende opplæring i faget, kan du søke rektor om fritak både fra opplæring og vurdering i faget. Dette gjelder ikke i faget kroppsøving. Selv om du er fritatt i et fag, vil du normalt ikke få fritak fra å delta i tverrfaglige arbeid der det aktuelle faget/de aktuelle fagene inngår. Rektor må derfor foreta en reell vurdering av den enkelte søknad. Jeg søker med dette fritak for skoleåret i følgende fag: 1. Fag Grunnlag: 2. Fag Grunnlag: 3. Fag Grunnlag: Grunnlaget for fritakssøknaden skal dokumenteres med bekreftet kopi av vitnemål/kompetansebevis. Søknaden med nødvendig dokumentasjon leveres til kontaktlærer som bringer den videre til avdelingsleder for avgjørelse. Stavanger,../ 20... Signatur Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 69 av 76

ELEVSAMTALER - GJENNOMFØRING VIDEREGÅENDE SKOLE Bakgrunn: Kunnskapsløftet legger opp til en formell oppfølgning av hver enkelt elev gjennom skoleåret. Hensikten er at eleven skal få en konstruktiv tilbakemelding i forhold til sin faglige utvikling. Spesielt skal det fokuseres på å gi en tilbakemelding som skal motivere for ytterligere innsats og som i annen rekke skal føre til enda bedre resultater. Hvordan: Det gjennomføres tre formelle samtaler i løpet av skoleåret. Samtalene gjennomføres av kontaktlærer. Første elevsamtale: Gjennomføres i innen 14 dager etter skolestart. Skjema (Elevsamtale 1) benyttes. Relevante opplysninger som fremkommer og som har betydning for andre faglærere kommuniseres. Underveis samtaler 2 og 3 : Det gjennomføres to underveis samtaler. Den første i oktober - november og den andre underveis samtalen gjennomføres i tidsrommet mars - april. Skjema (Elevsamtale 2) benyttes. Det enkelte team tidsfester frister for tilbakemelding fra den enkelte faglærer og dato for gjennomføringen av selve elevsamtalen. Beskrivelsen fra faglærer må inneholde status om faglig utvikling og forbedringsområder for den enkelte elev. Den enkelte elev blir under samtalen med kontaktlærer informert om tilbakemeldinger i alle fag. Uformelle samtaler: Det er viktig at uformelle samtaler mellom faglærer og elev vedrørende faglig utvikling er en kontinuerlig prosess gjennom hele skoleåret - uavhengig av de ovennevnte formelle samtaler. Med vennlig hilsen Stavanger Offshore Tekniske Skole Kent Terje Ingebretsen Avdelingsleder videregående skole Vedlegg 1 Samtaleskjema for første elevsamtale Vedlegg 2 Samtaleskjema for underveis samtale 1 og 2 Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 70 av 76

ELEVSAMTALE 1 unntatt offentligheten 5A - I løpet av skoleåret skal vi ha tre avtalte elevsamtaler. Hensikten er å kunne tilrettelegge og veilede deg på best mulig måte. I denne første samtalen ønsker vi å bli kjent med deg, og der er derfor viktig at du arbeider litt med spørsmålene på forhånd og fyller inn så mye du kan. Til denne første samtalen ønsker vi at foresatte skal være med, slik at vi tidlig kan etablere den viktige kontakten mellom skole og hjem Navn E-post Gruppe Kommer til å bo Hjemme På hybel Sett kryss for den påstanden du mener passer best Min orden på ungdomsskolen/vg1 var Meget god God Nokså god Lite god Min innsats på ungdomsskolen/vg1 var Meget god God Nokså god Lite god Min innsats i norsk var Meget god God Nokså god Lite god Min innsats i engelsk var Meget god God Nokså god Lite god Min innsats matematikk var Meget god God Nokså god Lite god På ungdomsskolen/vg1 var fraværet mitt Meget stort Stort Lite Veldig lite Her skal du notere litt om hvordan og hvorfor du valgte dette vg1/vg2 studiet På ungdomsskolen/vg1 arbeidet jeg Mye Nokså mye Litt Lite med yrkes- og utdanningsorientering Nummerer i rekkefølge hva som har hatt størst betydning for dine valg Interesse Venner Utdannings- Familie Annet yrkesorientering Hvilket kursønske kom du inn på? 1,2,3 osv. Hvilket skoleønske kom du inn på? Ville du bytte dersom det var mulig? ja nei Skriv hvilke forventninger du har til dette skoleåret og til skolen. Skriv også litt om hvilke forventninger du har til deg selv. Kryss av for hvilke mål du har for dette skoleåret: Ståkarakter Middels Topp karakter Læringsmetoder: Når du begynner hos oss vil du i stadig større grad måtte ta ansvar for din egen læring. Dine valg vil i stor grad bestemme hva og hvor mye du lærer. Samtidig skal vi tilrettelegge best mulig for din læring, og da må vi vite litt om hvordan du mener du lærer best. Kryss av hva du mener du har ansvar for Hjemmearbeid Møte presis Vernearbeid Orden Klassemiljø Arbeidsro Elevrådsarbeid Selvstendig studiearbeid Fravær Skolemiljø Sett kryss i de undervisningsmetoder du mener du lærer best av Tavleundervisning Prosjektarbeid Gruppearbeid Drama rollespill Fravær Lesing Oppgaveløsing Diskusjon Praktisk arbeid Kombinasjon av praksis og teori Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 71 av 76

Sett kryss i de felt som du mener er de beste arbeidsformer for deg selv. Individuelt Toergruppe Større gruppe Prosjektarbeid Drama/rollespill Variert Er det spesielle ting vi bør vite om deg Evt. sykdom (epilepsi, allergier eller annet) Fritak for fag eller vurdering Tilrettelegging støtte Mobbing Hvilke fritidsinteresser har du: Arbeider du i tillegg til å gå på skolen? Hvor mange timer / uke? Hvordan forsikrer du deg at arbeidet ikke går ut over skolearbeidet.? Hvilke fremtidsplaner har du (hva har du tenkt å bli?) Sikker Usikker Vet ikke De opplysningene du gir i dette skjemaet gir du frivillig. Skolen vil behandle opplysningene konfidensielt, men bruker dem for å tilrettelegge for et best mulig skoleår for deg. Stavanger den : Sign.elev Sign. kontaktlærer Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 72 av 76

ELEVSAMTALE 2 unntatt offentligheten 5A - I løpet av skoleåret skal vi ha tre avtalte elevsamtaler. Denne samtalen er en underveis samtale. Samtalen har til hensikt å evaluere skoleåret ditt så langt, og gi deg faglige innspill for å kunne oppnå enda bedre resultater. Navn Mob. telefon Klasse Dato for samtale Orden og adferd Antall fraværsdager/timer så langt: dager timer Antall anmerkninger så langt: Står eleven i fare for å få nedsatt orden og adferdskarakter? ja nei Dersom ja, hva tiltak skal settes i verk av eleven for å unngå nedsatt orden og oppførselskarakter?: Faglig utvikling Generell beskrivelse av elevens faglige utvikling så langt: Eleven vil med dagens situasjon kunne forvente å oppnå: Stryk karakter Ståkarakter Middels Topp karakter Tilbakemelding i de enkelte fag fra faglærer (kontaktlærer viser til samlede skriftlige på innspill fra faglærer, eget skjema) Dato : / - Sign. elev Sign. kontaktlærer Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 73 av 76

ELEVSAMTALE 3 unntatt offentligheten 5A - I løpet av skoleåret skal vi ha tre avtalte elevsamtaler. Denne samtalen er en underveis samtale. Samtalen har til hensikt å evaluere skoleåret ditt så langt, og gi deg faglige innspill for å kunne oppnå enda bedre resultater. Navn Mob. telefon Klasse Dato for samtale Orden og adferd Antall fraværsdager/timer så langt: dager timer Antall anmerkninger så langt: Står eleven i fare for å få nedsatt orden og adferdskarakter? ja nei Dersom ja, hva tiltak skal settes i verk av eleven for å unngå nedsatt orden og oppførselskarakter?: Faglig utvikling Generell beskrivelse av elevens faglige utvikling så langt: Eleven vil med dagens situasjon kunne forvente å oppnå: Stryk karakter Ståkarakter Middels Topp karakter Tilbakemelding i de enkelte fag fra faglærer (kontaktlærer viser til samlede skriftlige på innspill fra faglærer, eget skjema) Dato : / - Sign. elev Sign. kontaktlærer Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 74 av 76

Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 75 av 76

Infohåndbok 2011/2012 Stavanger offshore tekniske skole Side 76 av 76