VELKOMMEN TIL. Informasjonshåndbok

Transkript

1 VELKOMMEN TIL Stavanger offshore tekniske skole Informasjonshåndbok skoleåret 2010/2011

2 1. Innholdsfortegnelse 1. INNHOLDSFORTEGNELSE 2 2. REKTOR HAR ORDET 3 3. VÅR VISJON 4 4. SKOLERUTE 2010/ SKOLENS STRUKTURELLE OPPBYGNING 6 6. SKOLENS ANSATTE PR. AUGUST SKOLENS HISTORIKK 9 8. PRAKTISKE OPPLYSNINGER STUDENTBYEN STAVANGER OPERASJON DAGSVERK SKOLENS NETTSTED SKOLENS DATASYSTEMER OVERSIKT OVER UTDANNING FREM TIL FAGBREV VEIER FREM TIL OLJERELATERTE FAGBREV SKOLENS FAGSKOLETILBUD REGLER OM OPPTAK TIL TEKNISK FAGSKOLE NASJONAL PLAN FOR TOÅRIG TEKNISK FAGSKOLEUTDANNING BESKRIVELSER AV FAGRETNINGENE (TEKNISK FAGSKOLE) 30 A) BYGG OG ANLEGG 30 B) ELEKTRO 33 C) TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON (TIP) 35 D) PETROLEUMSTEKNOLOGI RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE SKOLE FYLKESKOMMUNAL FORSKRIFT TIL ORDENSREGLEMENT REGLER FOR ORDEN OG ADFERD VED VIDEREGÅENDE SKOLE STUDIEREGLEMENT FOR TEKNISK FAGSKOLE SKOLEREGLER FOR ELEVER OG STUDENTER VED SOTS BRUK AV DATAANLEGGET VED SOTS VEDLEGG 67 Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 2 av 73

3 2. Rektor har ordet På vegne av Stavanger offshore tekniske skole vil jeg ønske deg velkommen til et nytt skoleår. Vår visjon er at vi skal være den foretrukne leverandøren av fagkompetanse lokalt, nasjonalt og til utvalgte internasjonale prosjekter. Dette betyr at vi arbeider iherdig for at utdanningen du nå skal starte på hos oss skal holde et høyt nivå. Det betyr også at vi samarbeider tett med næringslivet for at utdanningen du tar hos oss skal være ettertraktet. Og det betyr at vi bruker betydelige midler for å holde oss som arbeider ved skolen faglig oppdatert. Dette heftet gir en del informasjon om skolens tilbud, om skolens administrasjon og ledelse, reglement, skolerute, eksamen og diverse praktiske detaljer som vi ber deg studere nøye. Har du spørsmål eller kommentarer vil vi gjøre vårt aller beste for å svare og for å hjelpe deg med å komme godt i gang med skoleåret ditt. Skolen har de siste årene gjennomgått mange bygningsmessige endringer og oppgraderinger til glede for både elever, studenter og ansatte. Skolen framstår som en moderne og oppdatert læringsarena. Til sammen er mange millioner brukt for at du skal få en oppdatert skole. Vi vil gjøre vårt aller beste for å bidra til at du får en god og interessant jobb etter endt tid hos oss. Til gjengjeld krever vi en stor innsats og et høyt engasjement fra deg mens du er hos oss. Kunnskap kommer ikke av seg selv, men gjennom hardt og målrettet arbeid. Årene du investerer ved skolen er en meget viktig tid for deg og for oss - de skal være med på å legge et viktig grunnlag for din fremtid. Jeg ser frem til et nytt skoleår. Vi må regne med at det blir mange spennende utfordringer og oppgaver, hardt arbeid og forhåpentligvis mange hyggelige og gode opplevelser. Jeg håper du vil trives. Lykke til! Stavanger, 9. august 2010 Helge Torkildsen Rektor Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 3 av 73

4 3. Vår visjon Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 4 av 73

5 Stavanger offshore tekniske skole 4. Skolerute 2010/2011 Måned Ferie/fridager/diverse Antall skoledager Merknader August Onsdag 11.8 Torsdag 12.8 Fredag 13.8 Mandag Elev Lærer planleggingsdager for lærerne Skolestart for elever September Oktober Mandag fredag Høstferie uke 41 November Desember Fredag Siste skoledag før juleferien Januar Mandag 3.01 Tirsdag Planleggingsdag for lærerne Første skoledag etter juleferien Februar Mars Mandag 7.3 fredag Vinterferie uke 10 April F.o.m. mandag t.o.m. mandag Påskeferie Mai Mandag Tirsdag Fridag Grunnlovsdag Juni Torsdag 2.juni Fredag 3.juni Mandag 13.juni Tirsdag 21. juni Onsdag 22. juni Kristi Himmelfartsdag Fridag 2. pinsedag Siste skoledag Planlegging for lærere Sum Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 5 av 73

6 5. Skolens strukturelle oppbygning Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 6 av 73

7 6. Skolens ansatte pr. august 2010 Kontortjeneste og administrasjon: Navn Fag, ansvar eller funksjon Telefon E-post Galta, Sigfrid kontorleder/lønn Hetta, Jon Mathis IKT systemansvarlig Malmin, Jarle IKT lærling Harestad, Britt Helen sektorleder dokumentasjon Nordmark, Sigbjørn kontormedarbeider Nygaard, Ole avdelingsleder administrasjon Salbo, Lisbeth kontormedarbeider Torkildsen, Helge rektor Rådgivingstjeneste: Navn Fag, ansvar eller funksjon Telefon E-post Kapstad, Gry YOU-rådgiver Myrvang, Richard språk/sos.-ped. rådgiver Avdeling videregående skole: Navn Fag, ansvar eller funksjon Telefon E-post Ellingsen, Ronny avdelingsleder Endresen, Kåre maritim Gjøse, Atle brønnteknikk Gundersen, Hans Magnus brønnteknikk Hatlestad, Rolf Yngve maritim Kapstad, Gry brønnteknikk Nilsen, Hans laborant Ravnanger, Helen (permisjon) Selvær, Mette filolog Tveit, Ragnhild brønnteknikk Kristensen, Karl (permisjon) Øvrehus, John Arild TIP Aasheim, Eli brønnteknikk Aasland, Kjell Gunnar kroppsøving Avdeling teknisk fagskole petroleum Navn Fag, ansvar eller funksjon Telefon E-post Øiom, Torstein avdelingsleder Arild, Øystein petroleum Ask, Terje Kent petroleum Braaten, Anna Marita petroleum Bø, Odd petroleum Gjedrem, Sigbjørn petroleum Harestad, Børge petroleum Hodnefjell, Eva Irene kommunikasjon Idland, Mari Anne petroleum Lidal, Linda petroleum Moe, Kristian petroleum/elektro Paaske, Sissel petroleum Rusnes, Dag Eigil kommunikasjon Sørbø, Jostein lab.ing. petroleum Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 7 av 73

8 Avdeling teknisk fagskole bygg/anlegg, elektro og TIP Navn Fag, ansvar eller funksjon Telefon E-post Tuftedal, Geir avdelingsleder Bjerke, Elin Fagerheim bygg/anlegg Hertervik, Arne Dag bygg/anlegg Myrhaugen, Einar bygg/anlegg Tengesdal, Gustav bygg/anlegg Waldow, Max bygg/anlegg Walgermo, Inge M. bygg/anlegg Bertheussen, Frank elektro/lab.ing Garvik, Terje elektro Larsen, Arne Værum elektro Lund, Magne elektro Myrvang, Richard elektro Roalkvam, Erik elektro Rosseland, Gjermund elektro Øvrebekk, Svend elektro Budsberg, Aksel lab.ing. betongprøving Tønnesen, Jarl lab.ing Øvrebø, Anders lab.ing. maskin Reynier, Bergitte Tangen kommunikasjon Hofland, Kjell TIP Indreland, Heming TIP Vesterhus, Tor TIP Johnsen, Kjell realfag Nordvik, Ellen LØM-fag SOTS kurssenter Navn Fag, ansvar eller funksjon Telefon E-post Førsvoll, Øystein avdelingsleder Blanchard, Kjell-David prosjektleder RKK Bru, Anne kurskoordinator Bøe, Inge Rune produksjonskoordinator Erga, Stine Simonsen kontorlærling Falch, Jardar (permisjon) Hareide, Kenneth prosjektleder RKK Lawson, Paul instruktør brann Lyse, Gaute instruktør kurs Nesse, Arne vedlikehold Osmundsen, Jan instruktør brann Rahmouni, Hadria kurskoordinator Skadberg, Kjell Håkon data laborant RKK Tønnesen, Brit sekretær SMS Reve, Jorunn instruktør førstehjelp/havari Avdeling for service Navn Fag, ansvar eller funksjon Telefon E-post Ringbakken, Knut avdelingsleder Hodnefjell, Heidi Breen bibliotekar Johnsen, Turid renholder Kalseth, Nina ledende renholder Kilibarda, Nenad driftsleder Krolikowska, Natalia renholder Paulsen, Ivar Bjarne bibliotekar Svela, Mayumi renholder Wiatrowska, Magdalena renholder Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 8 av 73

9 7. Skolens historikk Stavanger offshore tekniske skole ble navnet etter sammenslåingen av skolene Stavanger maritime videregående skole og Stavanger tekniske fagskole pr. 1.januar Dette medførte blant annet at Stavanger offshore tekniske skole styrket sin stilling som en av landets største tekniske fagskoler. Stavanger maritime videregående skole Innen maritim utdanning hadde Stavanger tidligere to selvstendige skoler: Stavanger maskinistskole og Stavanger navigasjonsskole. Sistnevnte het opprinnelig Stavanger sjømannskole og ble opprettet i 1853, men navnet ble i 1956 endret til Stavanger navigasjonsskole. Rundt 1870 begynte en gradvis omlegging fra seilskip til dampskip. Dette skapte et nytt kompetansebehov, og i 1891 ble Stavanger maskinistskole opprettet. I 1956 flyttet de to skolene til Kalhammaren og ble sammenslått til Stavanger maritime videregående skole i Da oljevirksomheten var under oppbygging på 1970-tallet, ble Stavanger maskinistskole et naturlig opplæringssenter for offshorepersonell, både med tanke på sikkerhet og petroleumsteknisk utdanning. Stavanger tekniske fagskole Den tekniske utdanningen i Stavanger har sin bakgrunn i elementærteknisk skole som ble opprettet i I 1937 fikk Stavanger sin første tekniske fagskole, og i 1950 var Stavanger den første byen i landet som fikk en toårig, teoretisk teknisk skole. I 1963 fusjonerte disse tre skolene under fellesbetegnelsen Stavanger tekniske skoler og flyttet inn i nye bygninger i Rogalandsgaten 44. Den tekniske skolen ble etter hvert endret til ingeniørhøgskole, den tekniske fagskolen ble omlagt og den elementærtekniske skolen ble nedlagt. I 1979 ble skolen delt i Stavanger tekniske fagskole og Stavanger ingeniørhøgskole. Ingeniørhøgskolen begynte deretter gradvis å flytte virksomheten sin til høgskolesenteret på Ullandhaug. I tilknytning til fagskoledriften, har skolen i flere tiår drevet med kommersiell materialprøving innen mekanisk prøving/verkstedtekniske målinger, betongprøving/geoteknikk, lyd/støymåling og termografisk måling. Stavanger offshore tekniske skole Skolen er i dag lokalisert i Kalhammaren og har tilbud innen teknisk fagskole og videregående opplæring. Den tekniske fagskolen er i følge lov om fagskoler fra 2003, betegnet som en tertiærutdanning som skal gi tilbud om opplæring til fagfolk som har avsluttet videregående skole, men som ønsker en kortere utdanning enn de tradisjonelle høgskoleutdanningene. Skolen er betydelig rustet opp de siste årene, med bl.a. nytt teknisk utstyr, ventilasjonsanlegg og læringshjelpemidler. Verksteder, laboratorier og simulatorer er rehabilitert og tilpasset krav til opplæring både i dag og i fremtiden. Skolens datasystemer er tilrettelagt for utstrakt bruk i læringsarbeidet. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 9 av 73

10 8. Praktiske opplysninger Kantine Stavanger offshore tekniske skole har egen kantine i kjelleretasjen. Skolen ligger også i nær tilknytning til en dagligvarebutikk. Søknad om lån/stipend Elever/studenter kan søke om lån/stipend i Statens lånekasse. Informasjon om hvordan du søker, finner du på og på Skolens rådgivere kan gi råd og veilede deg i hvordan du går fram for å søke. Det er primært YOU-rådgiver Gry kapstad som håndterer lånekassesaker. Fritak fra fag Normalt skal elever og studenter følge alle fag i et programområde. Rektor kan likevel gi elever fritak i fag, dersom disse tidligere har bestått likeverdig eller mer omfattende opplæring i faget. Skjema for fritakssøknad fås ved henvendelse til skolens kontor. I fagskolen gis det ikke fritak. Skolebibliotek Betjent bibliotek er plassert sentralt i 2. etasje i hovedbygningen. Samlingen inneholder faglitteratur, leksika, skjønnlitteratur, aviser og tidsskrifter. I tillegg finner du PC-er med internett til oppgaveskriving og prosjektarbeid. Du kan låne bøker, få hjelp til dokumentsøk samt referanse- og kopieringstjenester. Bibliotekets åpningstider er kl Bokhandel Elever i den videregående skolen får låne bøker av skolen. For studenter ved teknisk fagskole har skolen inngått en samarbeidsavtale med bokhandelen Notabene Gardum i Søregata i Stavanger sentrum. Timestart-/sluttider Mandag fredag Start Slutt dobbeltime dobbeltime lunsjpause dobbeltime dobbeltime dobbeltime Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 10 av 73

11 9. Studentbyen Stavanger Studentbyen Stavanger samler årlig flere tusen studenter og er et pulserende og travelt senter for utdanning på ulike nivå og innen en rekke områder. Byen og regionen har gjennom flere tiår vært i sterk vekst, ikke mint takket være olje- og gassvirksomheten. Det igjen har gitt gode kår for utdanning, blant annet innen teknisk orienterte fag. Folken, studentenes eget hus På Løkkeveien i Stavanger sentrum ligger Folken, som er et samlingssted for en rekke spennende kulturaktiviteter gjennom hele skoleåret. Byen er også kjent for sitt yrende uteliv i området omkring Vågen. Innen ulike kulturtilbud er kino, teater og konserter godt utbygde tilbud i Stavanger. Selvsagt gir også byen og distriktet mange muligheter for den som er interessert i sport, og som vil holde eg i form, enten ved å delta i organiserte idrettsaktiviteter eller ta seg ut i flott natur på egenhånd. Hybelsituasjonen i Stavanger kan tidvis være vanskelig, og det er som regel en fordel at elevene løser spørsmålet om hvor man skal bo på egen hånd før skolen begynner. På kan du lese mer om Studentsamskipnaden i Stavanger og de tilbud den har. 10. Operasjon Dagsverk Skolens elever deltar tradisjonelt ved operasjon dagsverk. Det er elever som står bak gjennomføringen av Operasjon Dagsverk, som er Elevorganisasjonens årlige solidaritetsaksjon av, med og for ungdom elever engasjerer seg frivillig for OD-kampanjen hvert år. Disse er organisert i skolekomiteer, 20 distriktskomiteer og en hovedkomité. OD når ut til elever og lærere på 750 ungdomsskoler, videregående skoler, og folkehøyskoler. OD-dagen arrangeres hvert år i slutten av oktober. Elevene jobber inn om lag millioner kroner hvert år. På skolene arrangeres Internasjonal Uke i forkant av OD-dagen. Her blir elevene engasjert i solidaritet og utviklingsspørsmål, samt får informasjon om årets prosjekt og tema. Under Internasjonal Uke kan skolen få besøk av gjester fra prosjektlandet og får informasjonsmateriell laget av OD sin hovedkomité i samarbeid med årets samarbeidsorganisasjon. (Kilde: De lokale aktivitetene vil bli publisert på skolens nettsted Skolens nettsted Sots.no - skolens nettsted - skal være aktuelt og oppdatert med nyheter som kan vise omverdenen noe av skolens mangfold. Web-redaktør Ellen Nordvik ([email protected]) tar gjerne imot innspill og tips. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 11 av 73

12 12. Skolens datasystemer a) Datanett Skolen har trådløst nettverk med standardprotokoll som dekker store deler av gangarealer og klasserom. For å kommunisere mot nettverket kreves trådløst nettkort med protokoll B eller G. Ved behov kan elever og studenter få adgang til skolens datasystem. Elever og studenter kan benytte noen datamaskiner som er tilgjengelige på skolens bibliotek og i gangarealer b) it s learning, skolens lærings- og kommunikasjonsplattform på Internett Skolen bruker it s learning som lærings- og kommunikasjonsplattform. Det legges opp til at it s learning skal brukes aktivt i læringsarbeidet og i informasjonssammenheng. I forkant er det viktig å sikre at påloggings- og andre basiskunnskapene er på plass. Systemet gir mange muligheter. Pålogging gjøres fra nettstedet Husk at du kan bruke it s learning uansett hvor du er i verden, bare du har Internett-tilgang. Pålogging fra skolens nettsted, fører også hit. Meldingsfunksjonen fungerer innenfor et lukket system som ikke kommuniserer direkte mot normal e-post, men det ligger muligheter for videresending til din personlige e-postkonto (hotmail, yahoo, online etc.). Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 12 av 73

13 Ved å oppsøke adressen får du opp bildet under: Forklaring: 1. Påloggingsvindu; velg Tilhørighet: RFK/RKK (Rogalandsnett) Brukernavn og passord. Påloggingsopplysninger vil du få ved skolestart. Ved din første innlogging på it s learning, gå til fanen Innstillinger og Endre detaljer. Her legger du inn din personlige e-postadresse. Hvis du senere skulle komme til å glemme brukernavn og/eller passord, kan du bruke "Glemt-passord-funksjonen" på påloggingssiden og få nye brukeropplysninger tilsendt til personlig e- postadresse. 2. Nyheter; generelle beskjeder/informasjon fra systemadministrator i fylket. 3. it s learning ressurser; her vil it s learning legge ut pekere til informasjon og hjelpefunksjoner for eksempel Help desk og Browser test. Når du har logget deg på, møter du bildet du ser på neste side. Viktig når du skal logge av it's learning: Når du klikker Logg av endres URL en til: Dersom du får problemer med å logge på it's learning igjen, må du markere og slette alt etter Trykk deretter F5 eller Enter for å laste siden på nytt. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 13 av 73

14 2 1 3 FORKLARING: 1. Ute til venstre vises det området av it's learning du har tilgang til. Dette vil være den skolen du er elev/student ved. Mitt dashbord er under utprøving (beta). Du finner mer informasjon om Mitt dashbord under Hjelp/Om øverst til høyre. 2. Klikk på Fag og/eller prosjekt for å få fram de fag og prosjekter du har tilgang til. 3. Her kan skolen gi beskjeder fra dag til dag, og overskriften kommer fram. Under Prosjekter, Gjøremål og Aktiviteter vil du finne informasjon som er viktig for deg og din progresjon i utdanningen. c) SkoleArena SkoleArena er en webløsning som gir bl.a. informasjon om karakterer, fravær og varsel til elever/studenter og foresatte. Gjennom SkoleArena kan elever og foresatte hente informasjon direkte fra det skoleadministrative systemet uten å måtte henvende seg til læreren eller administrasjonen på skolen. Som elev/student er du selv ansvarlig for å sjekke ditt fravær på SkoleArena. Pålogging til SkoleArena gjøres ved å klikke på lenken øverst mot høyre i it s learning. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 14 av 73

15 13. Oversikt over utdanning frem til fagbrev Vg1 TIP Vg1 TIP/Elektrofag Vg2 Kjemiprosess Vg2 Maritime fag Vg2 Brønnteknikk 2 år i bedrift 2 år fartstid/ verksted 2 år i fartstid 2 år i bedrift Fagbrev Prosessfag Fagbrev Motormann Fagbrev Matros Fagbrev Boring eller Brønnservice Arbeidsliv, eventuelt videre utdanning som f. eks. teknisk fagskole Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 15 av 73

16 14. Veier frem til oljerelaterte fagbrev 10-årig grunnskole Vg1, Teknikk og industriell produksjon (TIP) / Vg1 Elektrofag Vg2, Brønnteknikk Lærling 2 år: Boring a) Opplæring b) Verdiskapning Lærling 2 år: Kabeloperasjoner a) Opplæring b) Verdiskapning Lærling 2 år: Sementering a) Opplæring b) Verdiskapning Lærling 2 år: Hydrauliske rør a) Opplæring b) Verdiskapning Lærling 2 år: Havbunnsinstallasjoner a) Opplæring b) Verdiskapning Lærling 2 år: Komplettering a) Opplæring b) Verdiskapning Fagbrev Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 16 av 73

17 15. Skolens fagskoletilbud Teknisk fagskole krever yrkesbakgrunn som vilkår for opptak. Det stiller spesielle krav til oss, blant annet med tanke på nærheten til og kontakten med næringslivet i regionen. Det nyter du godt av, enten du er student hos oss fordi du selv arbeider ved en bedrift i regionen og nå trenger økt kompetanse, eller du har valgt fagskolen som din yrkesmessige utfordring. Ved siden av at Stavanger offshore tekniske skole utdanner fagteknikere som senere går ut i ulike stillinger i små og store bedrifter, samarbeider vi med lokale hjørnesteinsbedrifter som vil oppgradere egne medarbeidere. Når det er hensiktsmessig, tar vi i bruk videokonferanseutstyr i læringen. Vi står også bak kortere og lengre kurs gjennom Rogaland kurs- og kompetansesenter (RKK), ikke sjelden innen emner som har med nye fagfelt eller ny teknologi å gjøre. En del av studiet ved Stavanger offshore tekniske skole organiseres som prosjektarbeid hvor studentene i stor grad selv velger oppgaver, og hvor konkrete bedrifter i regionen er gjenstand for oppmerksomhet og kontakt. Skolen møter stor velvilje når studentene tar kontakt for å få informasjon til arbeidet sitt, og mange viktige og spennende forbindelser mellom studenter og bedrifter knyttes på denne måten. De fleste studentene kommer nok fra Rogaland, men store deler av landet er representert rundt omkring i klasserommene. Gjennomsnittsalderen blant studentene er ca 24 år, men her finner du også 40-åringer som er toppmotiverte til å gå i gang med en kompetansegivende etter- og videreutdanning. Skolemiljøet preges av dette og av målrettet arbeid. Det er en sikkerhet for at også du får realisert dine planer for å nå målet om et kompetansegivende eksamensbevis. Her ser du en oversikt over skolens fagretninger og tilhørende fordypninger: Fagretning Bygg og anlegg Fagretning Elektro Fagretning Teknikk og industriell produksjon (TIP) Fagretning Petroleum Fordypning bygg Fordypning elkraft Fordypning maskinteknikk Fordypning anlegg Fordypning klima, energi og miljø, KEM Fordypning automatisering Fordypning brønnservice Fordypning havbunnsinstallasjoner Fordypning boring Fordypning petroleumsproduksjon Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 17 av 73

18 16. Regler om opptak til teknisk fagskole Etter fullmakt fra FFU (Forum for fylkesutdanningssjefer) har RFF (Rådet for fylkeskommunale fagskoler) og NUTF (Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler) den 16. oktober 2006 behandlet og vedtatt følgende reviderte regler for opptak til teknisk fagskoleutdanning. KAPITEL 1 VIRKEOMRÅDE 1 Virkeområde Reglene gjelder opptak til toårig teknisk fagskoleutdanning etter Lov nr 56: Lov om fagskoleutdanning, og gjelder for alle tilbydere som er eid av fylkeskommunene. Toårig teknisk fagskoleutdanning er en yrkesrettet tertiærutdanning som bygger på videregående opplæring. Utdanningen gir høyere kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. KAPITEL 2 FORSKJELLIGE BESTEMMELSER 2 Nasjonalt opptakskontor Det nasjonale opptakskontoret skal organisere og gjennomføre opptak til heltidsstudier ved fylkeskommunale toårige tekniske fagskoler. FFU (Forum for fylkesutdanningssjefer) utarbeider retningsliner for de oppgavene som opptakskontoret skal ha. 3 Informasjon Det nasjonale opptakskontoret skal sørge for nødvendig skriftlig informasjon om utdanningstilbud, søknadsfrister, opptakskrav, realkompetansevurdering, sertifikatkrav, skolepenger, klagerett m.m. til søkerne. 4 Søknadsfrist og kunngjøring Det nasjonale opptakskontoret fastsetter søknadsfrister for toårige fulltidsstudier og tilsvarende fjernstudier. Det nasjonale opptakskontoret fastsetter søknadsskjema og informerer om søknadsfrister 5 måneder på forhånd. 5 Opptak Søknader sendes til primærskolen, som foretar poengberegning og rangering av søkerne. Søknadene oversendes fortløpende til det nasjonale opptakskontoret som foretar det endelige opptaket. 6 Realkompetansevurdering Primærskolen som det søkes til er ansvarlig for realkompetansevurdering av søknader, jfr 8 b. Jfr. Lov nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa 4A-3. 7 Klage på opptak Vedtak om opptak til fagskolen er enkeltvedtak og gjenstand for klage i samsvar med Lov om fagskoleutdanning 7 og forvaltningsloven. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 18 av 73

19 KAPITEL 3 OPPTAKSKRAV 8 Fullført videregående opplæring Det generelle grunnlaget for opptak til toårig teknisk fagskole er: a) fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev b) minst 5 års relevant praksis uten fagbrev, og med realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i grunnkurs og videregående kurs I i yrkesfaglige studieretninger. c) søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag-/svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve. 9 Spesiell opptakskrav I tillegg til kravene nevnt under 8 må søkere til maritim utdanning dokumentere bestått grunnleggende sikkerhetsopplæring (IMO 60). 10 Søkere med utenlandsk utdanning Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk toårig teknisk fagskole. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende grunnkurs og videregående kurs I i yrkesfaglige studieretninger. 11 Poengberegning og rangering Det generelle grunnlag for opptak 8, a-c, 100 poeng Det gis gjennomsnittlig karakterpoeng av karakterene i alle fag på videregående kurs I og tverrfaglig eksamen (multiplisert med 10) Praksis utover det generelle grunnlag for opptak, 1 poeng pr md Fartstid (tid om bord), 1 poeng pr md Fagprøve med bestått meget godt, 25 poeng Fagprøve i annet fag utover det generelle opptakskrav, inklusive praksistid, 50 poeng Ved lik poengsum skal det kjønn som er underrepresentert i det yrket eller den profesjon opplæringen skal føre fram til, kvoteres. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 19 av 73

20 17 Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Generell del (tidligere kalt Rammeplanen) Revisjon pr. 13. juni 2006 Supplert med kapittel 8 og 9 pr. 14. mai 2007 Oppdatert kapittel 9 samt presisering av kapittel 4.3 pr. 1. oktober 2007 Oppdatert matrise over planstruktur og godkjenningsinstanser (kapittel 2) pr. 21. mai 2008 Godkjent av Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) 1 Innledning Tilbudet av fagskoleutdanning i Norge er omfattende og skal være tilpasset det teknologiske samfunnets behov for svært mange typer fagkompetanse. Utdanningene er organisert i en rekke fagretninger med fordypninger. Utdanningene består av 4 utdanningsenheter som normalt går over to år som heltidsstudium. Alle som fullfører og består utdanningen, får tittelen fagtekniker. For maritim fagretning gir fullført og bestått utdanning tittelen maritim offiser. I Lov om fagskoler slås det i 1. Formål og virkeområde, fast hva som menes med fagskoleutdanning: Med fagskoleutdanning menes korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Fullført toårig fagskoleutdanning gir, etter særskilte vilkår, også muligheter til å fortsette i høgskoler for å få den akademiske graden bachelor i ingeniørfag, De nasjonale planene bestemmer de sentralt fastsatte rammene for innhold og struktur i denne utdanningen. Skolene utarbeider selv mer detaljerte opplæringsplaner for utdanningen i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i de nasjonale planene. Dette skal sikre et nasjonalt faglig nivå slik at utdanningene framstår som enhetlige og gjenkjennelige, uavhengig av skole. Planene skal også sikre at utdanningene er på et høyt internasjonalt nivå. 1.1 Mål med utdanningen. Utdanningen skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Gjennom studiet skal studentene utvikle: Faglig kompetanse, som de skal bygge på og videreutvikle i sitt arbeid som fagteknikere eller maritime offiserer. Dette skjer gjennom å planlegge, lede og kontrollere egne arbeidsoppgaver og arbeid som utføres av andre i henhold til gitte krav og spesifikasjoner og hvor det reflekteres over gjennomførte oppdrag. Sosial kompetanse, slik at de kan samarbeide med medarbeidere, utvikle team, lede og delta i gruppeprosesser og utvikle arbeidsmiljø som både er trygt og utfordrende, og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Sosial kompetanse er også en forutsetning for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse og fagmiljø. Ferdigheter i å bruke IKT i lærings- og utviklingsprosesser, å beregne, kalkulere og styre økonomiske og administrative gjøremål, samt organisere, lede, dokumentere og vurdere lærings- og utviklingsprosesser. Holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger, ledelse og fagmiljø. 1.2 Opptakskrav For opptak til de tekniske/teknologiske fagskoleutdanningene kreves fagbrev eller minst 5 års praksis innenfor fagområdet. Søkere med fagbrev/svennebrev før Reform 94, eller bare med praksis, må i tillegg ha realkompetanse i allmenne fag, ikke eldre enn 10 år, tilsvarende VK1- nivå, yrkesfaglig kompetanse. Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Det er opp til den enkelte fagskole å fastsette regler for vurdering av realkompetanse. For øvrig vises det til gjeldende opptaksforskrift. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 20 av 73

21 2 Organisering av utdanningen Tilbudene innen fagfelt teknikk/teknologi er organisert i fagretninger og fordypninger. En fagretning består normalt av flere fordypninger. Utdanningen er 2-årig og består av 4 utdanningsenheter som normalt er på 30 fagskolepoeng hver. Den skal være helhetlig og kan tas som heltids- eller deltidsstudium. Hver utdanningsenhet består av en eller flere moduler. En modul består av ett eller flere fag. Ved maritim fagretning har begrepet modul en annen betydning. Moduler refererer seg her direkte til sertifikatnivå i henhold til STCW-konvensjonen. Hver modul inneholder funksjoner som igjen er sammensatt av kompetansekrav. Utdanningen skal ha et omfang på 120 fagskolepoeng i et poengsystem som er særskilt for skoleslaget. I denne strukturen er det mulighet for integrering av nye fagområder i samarbeid med industrien. 20 % av studietiden er avsatt til lokal tilpassing. Opplæringsplaner Skolene organiserer selv sine fagretninger og fordypninger og utarbeider opplæringsplaner for hvert utdanningstilbud. Opplæringsplanene skal være i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i de nasjonale planene for utdanningen. Opplæringsplanene må dekke NOKUTs krav for godkjenning av utdanningen. Planstruktur og godkjenningsinstanser Matrisen under beskriver hvilke plantyper som er knyttet til utdanningen på de forskjellige nivåene og hvilken instans som står for godkjenning. Nivå Plantype Utarbeides av Forberedes av Godkjennes av Nasjonalt Skole Nasjonal plan for 2-årig teknisk fagskoleutdanning Generell del Fagspesifikk del Opplæringsplan for fordypning Plangrupper oppnevnt av NUTF Fagressurser ved skolen etter oppdrag fra rektor. Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF) for NUTF Rektor for styret (som søker NOKUT) Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler (NUTF) Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Fordypning Aktivitetsplan Team (lærere og stud.representant) Avdelingsleder Modul Arbeidsplan M-team (faglærere i modulen) Teamet for avdelingsleder M-team for avd.leder Rektor Rektor 2.1 Organisering av fag Fagene utgjør byggesteiner i modulene. Det er modulene som er gjenstand for vurdering. Dette planverket benytter begrepene LØM-fag, redskapsfag, grunnlagsfag, fordypningsfag, valgfrie moduler og hovedprosjekt. Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse (LØM-fag) Disse fagene forkortes LØM-fag og skal gi studentene kompetanse på økonomiske og administrative fagområder, samt innen ledelse. LØM-fagene består av: Markedsføringsledelse (3 fagskolepoeng) Organisasjon og ledelse (5 fagskolepoeng) Økonomistyring (6 fagskolepoeng) Det trekkes veksler på praktisk erfaring fra arbeidslivet, slik at teoretisk kunnskap i størst mulig grad integreres i opplæringen. Planen for disse fagene dekker Mesterbrevnemndas krav. Ved maritim fagretning blir LØM-fagene ivaretatt og vurdert som en integrert del av funksjonene F3 D3/D1 og F4 M3/M1. Redskapsfag (Kommunikasjonsfag og realfag) Redskapsfagene skal brukes som støttefag i utdanningen og samtidig danne grunnlag for livslang læring. Redskapsfagene skal i størst mulig grad integreres i de øvrige fagene. Anvendelse av IKT inngår også. Minimum to fagskolepoeng av kommunikasjonsfagene skal integreres i hovedprosjektet. Kommunikasjonsfagene består av: Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 21 av 73

22 Norsk kommunikasjon (9 fagskolepoeng) Engelsk kommunikasjon (3 fagskolepoeng) Realfagene består av: Matematikk (6 fagskolepoeng) Fysikk (4 fagskolepoeng) Grunnlagsfag og fordypningsfag inklusiv valgfrie moduler Grunnlagsfag er betegnelsen på fag som er felles for flere fordypninger innen en fagretning. Fordypningsfag er spesifikke for den enkelte fordypning. I fag der det er relevant, skal det være praktisk laboratoriearbeid. Valgfrie moduler skal bidra til faglig bredde eller oppfylle opptaksbetingelser for videreutdanning i inn- og utland og/eller bidra til faglig fordypning. For å sikre god rekruttering til fagskolene bør det etableres lokale valgfag som gir studentene det nødvendige grunnlag for å kunne studere videre ved høgskole og universitet. Ved maritim fagretning forekommer ikke valgfrie moduler. Hovedprosjekt Minimum to fagskolepoeng av kommunikasjonsfagene skal integreres i hovedprosjektet som skal organiseres som følger: Den enkelte skoles opplæringsplan skal sette rammer for hvilke andre fag enn kommunikasjonsfagene som skal integreres i hovedprosjektet valg av oppgave, størrelse og sammensetning av prosjektgruppen organiseringen og lengden på prosjektperioden organisering av læringsarbeidet i faglig fordypning, veiledning og vurdering krav til dokumentasjon som problemformulering, framdriftsplan, prosjektdagbok, statusrapporter, møtereferater, prosjektmappe, refleksjonsnotat og sluttrapport. Det vises også til planenes fagspesifikke del. Ved maritim fagretning utføres hovedprosjektet slik det er beskrevet i den nasjonale planens fagspesifikke del og evalueringsresultatet blir her integrert i relevante funksjoner. 2.2 Poengfordeling En modul består av ett eller flere fag. Det enkelte fags omfang synliggjøres i fagskolepoeng. Denne tabellen viser fordelingen av fagskolepoeng: Redskapsfag: Kommunikasjon 12 fagskolepoeng minimum Realfag 10 fagskolepoeng minimum LØM-fag 14 fagskolepoeng Grunnlags- og fordypningsfag inkl. valgfrie 78 fagskolepoeng maksimum moduler Hovedprosjektet 6 fagskolepoeng minimum Totalt 120 fagskolepoeng 3 Arbeidsformer Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå målene for utdanning. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal videre utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktivkritisk holdning til studieopplegget. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene trekkes aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og holdninger. Skolen må legge til rette for læringsformer der studentene kan bruke denne kompetansen. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 22 av 73

23 Konkret vil dette blant annet si at man bør bruke: gruppearbeid med logg og refleksjon prosjektarbeid med tverrfaglig fokus lærerstyrt undervisning praksisorientert undervisning veiledning individuelle arbeidsoppgaver presentasjoner nettstøttet læring Til hver modul skal det utarbeides arbeidskrav. Studentenes arbeid i forhold til disse kravene samles i en mappe for hver student. (Jfr. 4.2 Mappevurdering). Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen og fagenes forhold til hverandre. Arbeid med slike problemstillinger skal derfor inngå i studiet. Hospitering i arbeidslivet kan brukes som et ledd i utdanningen. Dette skal da være relevant i forhold til studentens fordypning. Det bør utarbeides en plan for hospitering der mål, innhold og arbeidsoppgaver fremkommer. 4 Vurdering Vurderingsformene skal være i samsvar med utdanningens mål og innhold, samt arbeids-, lærings- og vurderingsformer. 4.1 Vurderingsgrunnlag Vurderingen skal fremme en kontinuerlig læringsprosess hos studentene, hvor refleksjon omkring egen læring er et viktig element. Studentene skal gis mulighet til å forbedre seg underveis i løpet og derved erfare at den første kunnskapen i et fag/modul vil kunne suppleres med ny kunnskap. Studentene skal også kunne reflektere over egen innsats/framgang i fagene/modulene og derved oppnå en mer helhetlig forståelse. Vurdering foretas på en slik måte at skolene på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere om studentene har tilegnet seg den kunnskapen og kompetansen som er skissert i målene for utdanningen. Det skal foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det skal benyttes bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A til F, hvor A er beste karakter og F er Ikke bestått. Mappevurdering skal brukes. 4.2 Mappevurdering Mappevurdering benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at innleveringer og prøver ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Forutsetningen er også at det skal være en tettere dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læringen, noe som innebærer at lærer og student går gjennom innholdet i arbeidsmappen ved minst et par milepæler i løpet av skoleåret. Studenten skal føre logg over det som plasseres i arbeidsmappen. Den bør inneholde elementer som tidspunkt for når noe blir lagt inn, beskrivelse av arbeid som er gjort, egen vurdering av arbeidet og synspunkter rundt egen progresjon og læring. I tillegg skal studenten skrive refleksjonsnotat over egen prosess i forhold til den dokumentasjonen som legges i arbeidsmappen. Det skilles mellom arbeidsmappen og vurderingsmappen: Arbeidsmappen skal minimum inneholde dokumentasjon på alle obligatoriske aktiviteter i fagene (jfr. arbeidskrav). Dokumentasjonen skal vurderes av faglærer som gir tilbakemelding til studenten. Vurderingsmappen skal inneholde utvalgt dokumentasjon fra arbeidsmappen. Lærer og student bestemmer i fellesskap hva som skal inngå i vurderingsmappen. Når sluttkarakter i modulen fastsettes, blir det gjort på grunnlag av en helhetlig vurdering av studenten. I tillegg til vurderingsmappen vil da momenter som faglig interesse, deltakelse og aktivitet i timene og samarbeid med medstudenter og lærere bli vurdert. Alle arbeidene i arbeidsmappen er blitt evaluert tidligere. Det er derfor ikke gitt at det er de beste arbeidene som bør velges ut, men heller de som studenten kan dokumentere å ha lært mye av, vist stor framgang gjennom og synes det har vært mest interessant å arbeide med. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 23 av 73

24 4.3 Vurdering av hovedprosjektet Hovedprosjektet utgjør en selvstendig modul og gis en egen modulkarakter. Denne fremkommer på grunnlag av en underveisvurdering og en sluttvurdering. Underveisvurderingen utgjør 30 % av grunnlaget for karakteren og omfatter: faglig innhold kommunikasjon, samarbeid, problemløsing, rapportering prosjektarbeidet som prosess og den helhetlige kompetansen Sluttvurderingen utgjør 70 % av grunnlaget for karakteren. Den skal knyttes til gruppas sluttrapport/produkt og muntlig presentasjon (for oppdragsgiver, medstudenter, lærere og andre). Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen med egen karakter. 4.4 Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler (NUTF) har fastsatt at følgende beskrivelser skal legges til grunn for karaktersetting: Trinn/symbol Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. B Meget god prestasjon. Studenten har meget gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger C Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. D En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har E oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke F bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter eller holdninger. 5 Eksamensordning Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan: Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis en samlet karakter. Modulen som omfatter de tre LØM-fagene (organisasjon og ledelse, markedsføringsledelse og økonomistyring) avsluttes med en tverrfaglig eksamen. Dette utgjør en del av mesterutdanningen for de fagområdene der det finnes mesterbrevordning. I tillegg skal to moduler trekkes ut til eksamen. Øvrige moduler kan også avsluttes med eksamen. Skolen skal gi utfyllende bestemmelser for organiseringen av eksamen. Ved maritim fagretning kan eksamensordningen avvike noe for å tilfredsstille Sjøfartsdirektoratets godkjenningskrav. 6 Dokumentasjon 6.1 Vitnemål Etter fullført og bestått teknisk fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. På vitnemålet skal fagretning og fordypning framgå. Vitnemålet skal omfatte de moduler, med tilhørende fag, som inngår i utdanningen. Vitnemålet skal påføres modulenes omfang i fagskolepoeng og de karakterene som er oppnådd. Tittel og beskrivelse av hovedprosjektet skal framgå. 6.2 Kompetansebevis For deltidsstudenter utstedes det kompetansebevis etter hver fullført modul, der mål og innhold beskrives i samsvar med nasjonal plan. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det kompetansebevis. Ved maritim fagretning vil sluttdokumentasjonen være tilpasset sertifikatgodkjenning for maritime offiserssertifikater. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 24 av 73

25 7 Fagkoder Fagkodene1 for det enkelte fag er normalt bygget opp med 6 posisjoner (for eksempel FTB02C). Posisjon 1 betegner skoleslaget: F står for fagskole. Posisjon 2 betegner fagfelt: T står for teknisk/teknologisk fagfelt. Posisjon 3 betegner fagretning: B står for bygg og anlegg, E for elektro osv. For LØM-fag brukes L i denne posisjonen, for redskapsfag R og valgfag V. Posisjon 4 og 5 betegner fordypningene. Fordypningene nummereres tosifret fra 01 til 35 innenfor hver fagretning. Grunnlagsfag innen en fagretning betegnes 00. Ved LØM-fag og redskapsfag settes også disse to posisjonene til 00. Ved valgfag settes disse posisjonene til 40 98, der sifrene utgjør en unik skolekode. For hovedprosjekt settes de til 99. Posisjon 6 betegner faget: Fagene gis fortløpende bokstav fra A til Å (Ved behov kan denne utvides til to bokstaver (og posisjon 7) som AA, AB, AC osv.) For hovedprosjekt brukes H i denne posisjonen. 1 De første 5 posisjonene i fagkodene benyttes imidlertid også i tilbudskodene. For å oppnå harmonisering med nasjonalt kodeverk, betegner da posisjon 6 årstrinn (5 er første fagskoleår og 6 andre fagskoleår) og posisjon 7 tilbudsorganisering (H er heltidsstudium, D er deltidsstudium osv.). 8 Alternativt løp til fagskolens 2-årige heltidsutdanning For personer som ønsker å gjennomføre fagskolen med større andel av selvstudium og løsere tilknytning til skolen enn ved to-årige fulltidsløp, vil skoler kunne tilby såkalte alternative løp, eller deltidsløp. Mulige studiestrukturer: 1) Full fagskole gjennomført på lengre tid enn 2 år 2) Deler av fagskolen 3) Enkeltfag Gjennomføringsmodell: Den enkelte skole kan tilby slike alternative løp. 8.1 Full fagskole, gjennomført på lengre tid enn 2 år Skoler som tilbyr alternative løp, kan velge om studentene skal følge en eller flere moduler sammen med de ordinære fulltidsstudentene, eller om de skal tilby egne opplegg spesielt tilrettelagt for slike studenter. Uansett vil da studenten få status som deltidsstudent. Deltidsstudenter deltar i opplæringen i de deler av utdanningen som de har gjort avtale med skolen om å gjennomføre. Det stilles de samme krav til en deltidsstudent når det gjelder tverrfaglighet og helhetlig kompetanse som til en fulltidsstudent, og arbeidskravene til arbeidsmapper og vurderingsmapper skal være de samme som for heltidsstudenter. 8.2 Deler av fagskolen En student som har som mål å gjennomføre enkelte moduler i fagskolen, men ikke hele fagskolen, kan delta i et tilsvarende opplegg som nevnt i punkt 1). Gjennomførte moduler vil da ved en senere anledning kunne fylles på med nye moduler til et fullstendig vitnemål. 8.3 Enkeltfag En person som kun ønsker å følge et fag, kan dersom skolen tillater, få delta i opplæringen i en modul som inneholder faget. Vedkommende vil ikke få vurdering underveis. Han/hun må selv melde seg opp til ekstraordinær eksamen i faget, og eventuelle krav til laboratoriearbeid og andre obligatoriske arbeider som ligger i modulen, men er knyttet opp til det aktuelle faget, må være godkjent før eksamen kan avlegges. Slike enkelteksamener vil ikke kunne settes sammen til moduler. Utgifter til dette må dekkes fullt og helt av den enkelte kandidat. 8.4 Vurderingsform: En deltidsstudent som beskrevet under punkt 1) og 2), vil vurderes etter samme retningslinjer som en heltidsstudent. Det vil si at det settes arbeidskrav til modulen, og disse skal vurderes via arbeidsmapper og vurderingsmapper. Disse studentene skal også delta i en trekkordning på lik linje med heltidsstudentene. Det påligger derfor skolen å sørge for at disse trekkes ut til et tilstrekkelig antall eksamener slik som beskrevet i nasjonal plan. For helhetlig vurdering vises det til nasjonal plan pkt For kandidater/hospitanter som kun ønsker enkeltfag, kan skolen arrangere ekstraordinær eksamen i faget. Det vil da bli foretatt en faglig vurdering av eksamensbesvarelsen. Det benyttes da karakterskalaen bestått ikke bestått. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 25 av 73

26 8.5 Dokumentasjon: For deltidsstudenter, beskrevet i pkt. 1) vil det utstedes et vitnemål med modulkarakterer og eksamenskarakterer, som er identisk med vitnemålet for heltidsstudenter. For deltidsstudenter, som beskrevet i pkt 2) vil det utstedes et modulbevis med modul- og eventuell eksamenskarakter. For kandidater/hospitanter, som beskrevet i pkt 3) vil det utstedes et kursbevis med eksamenskarakter i faget. Flere slike kursbevis vil ikke kunne omgjøres til en modul med tilhørende modulbevis eller vitnemål fra fagskolen. Kursbevis for enkeltfag vil ikke danne grunnlag for fritak i fag som en del av en modul, da denne vurderingsformen ikke er en helhetsvurdering, men kun en faglig vurdering i enkeltfaget. Ved vurdering av enkeltfag benyttes karakterer etter følgende gruppering: Trinn Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Karakteren gir uttrykk for svært tilfredsstillende måloppnåing i faget. Karakteren gir uttrykk for tilfredsstillende måloppnåing i faget. Karakteren gir uttrykk for svak eller ingen måloppnåing i faget. 8.6 Opptak: For opptak til deltidsstudier vil kravene være de samme som for ordinært opptak. Det er skolen som avgjør hvilken rekkefølge de ulike modulene kan tas, og det vil derfor kunne være krav til at enkelte moduler skal være gjennomført før andre kan påbegynnes. Når det gjelder muligheten for å gjennomføre eksamen i enkeltfag som hospitant, vil det ikke stilles krav til tidligere kompetanse for å melde seg til slik eksamen. 9 Regler for eksamensgjennomføring 9.1 Krav for å kunne gå opp til eksamen. For at studenten skal kunne avlegge uttrukket eller obligatorisk eksamen, må normalt vurderingsmappen i forkant være innlevert og modulkarakter fastsatt. Ved manglende vurderingsmappe, gis studenten tid frem til neste ordinære eksamen til å ferdigstille denne. Dersom modulkarakteren basert på vurderingsmappen er vurdert til stryk (F) før eksamen, vil studenten ikke bli gitt mulighet til å gå opp til eksamen. Dersom modulkarakteren basert på vurderingsmappen vurderes til stryk (F) etter at eksamen er avholdt, vil eksamenskarakter i aktuell modul annulleres. Grunnen til dette er at modulkarakteren skal ivareta kriterier ut over det rent faglige og dermed ikke kan bli overprøvd av en eksamenskarakter. 9.2 Ny oppmelding ved ikke bestått eksamen Dersom en student har oppnådd bestått modulkarakter (A, B, C, D, E) og den avlagte eksamen blir vurdert til strykkarakter, er det mulig så snart eksamenskarakteren er blitt offentliggjort og klagefristen er utløpt, å melde seg opp til neste ordinære eksamen. Skolen vil normalt i løpet av ½ år kunne tilby en slik eksamen uten ekstra kostnad. 9.3 Oppmelding til forbedringseksamen Det vil også være mulig, innen tidsfrist som nevnt over, å melde seg opp til forbedringseksamen. Slik oppmelding vil måtte betales av den enkelte. Eksamensavgiften fastsettes årlig og vil for 2008 være kr. 1000,- pr. eksamen. Det forutsettes at ordinær eksamen er avlagt før en kan melde seg opp til forbedringseksamen. Forbedringseksamen kan maksimalt avlegges tre ganger. 9.4 Sykdom ved eksamen Fravær ved eksamen må dokumenteres med sykemelding samme dag. Dette vil gi grunnlag for utsatt eksamen uten ekstra kostnad for studenten. Skolen vil normalt i løpet av ½ år kunne tilby ny eksamen. 9.5 Forbedring av modulkarakter En modulkarakter kan kun forbedres ved betydelig utbedring, omarbeiding og supplering av arbeidsmappen med påfølgende ny vurderingsmappe. Skolen vurderer i hvert enkelt tilfelle om det er rom for modulkarakterforbedringer, og i så fall hvilke kostnader en slik ekstravurdering vil medføre. Dette reglementer gjelder alle typer eksamen som er beskrevet i dette kapittel. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 26 av 73

27 9.6 Veiledende prinsipper for eksamensformer (tekniske/maritime fag) a) Eksamen i kommunikasjon Skriftlig og/eller muntlig tverrfaglig eksamen b) Eksamen i matematikk og fysikk Skriftlig og/eller muntlig tverrfaglig eksamen c) Eksamen i modulen som omfatter LØM-fag (Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse) (kun for landbaserte fagretninger). PPD-eksamen (planlegging, produksjon og dokumentasjon) Eksamen går over tre dager, og avvikles slik: Det avsettes to dager til planlegging og produksjon. Utlevering av produksjonsdelen skjer kl første eksamensdag, innlevering av denne kl dag 2. Eksamen avsluttes med en tverrfaglig dokumentasjonsdel som er en skriftlig prøve over 4 timer dag 3. d) Eksamen i hovedprosjektet Eksamen i hovedprosjektet tar utgangspunkt i et prosjekt som gjennomføres mot slutten av studiet. Det skal gis en modulkarakter og en eksamenskarakter i hovedprosjektet. Eksamenskarakteren fastsettes på grunnlag av: En skriftlig del, et eget oppsummeringsnotat fra prosjektgjennomføringen. Dette kan eventuelt avvikles som en 3 timers skriftlig eksamen. En muntlig del, en samtale med sensor og faglærer med utgangspunkt i prosjektrapporten og oppsummeringsnotatet. e) Eksamen i andre moduler PPD-eksamen (planlegging, produksjon og dokumentasjon) eller Skriftlig tverrfaglig eksamen f) Funksjoner (innen maritim fagretning) Skriftlig og/eller muntlig eksamen. Kapittel 9, vedlegg 1 - LØM-eksamen Eksamensoppgaven Eksamen gjennomføres med en produksjonsdel og en dokumentasjonsdel over 3 dager. Oppgavesettet vil være bygget opp rundt en case. Oppgavesettet skal i den grad det er mulig, måle kandidatens helhetlige kompetanse (fagkompetanse, sosiale kompetanse, ferdigheter og holdninger). Eksamen vil inneholde oppgaver fra de tre fagene, og det legges opp til stor grad av tverrfaglighet. Oppgavesettet bygges opp slik at innholdet i produksjonsdelen i minst mulig grad kan kopieres inn/brukes uforandret i dokumentasjonsdelen. Om produksjonsdelen Besvarelsen fra produksjonsdelen skal skrives på PC og leveres i 2 eksemplarer inn til skolen som utskrift. Dette for å lette arbeidet med sensureringen. Skolen oppbevarer besvarelsene til neste dag til bruk i dokumentasjonsdelen. Oppgaven og besvarelsen leveres da samlet ut til kandidaten. Studenten må gjerne samarbeide med andre i produksjonsdelen, men besvarelsen som leveres skal være individuell. Det er fastsatt et maksimalt omfang på 5 utskriftssider i 12 punkts skriftstørrelse og enkel linjeavstand. Skisser, tegninger, planer, utskrift av regnearkmodeller o.l. kan legges ved i tillegg til de 5 sidene. Studenten kan selv legge inn egne forutsetninger, utover dem som er gitt i oppgavene. Egne forutsetninger må begrunnes. Alle hjelpemidler er tillatt under produksjonsdelen, men det er svært viktig å angi kildehenvisning dersom det gjengis stoff fra læremidler eller andre kilder. Oppgaven utleveres 1. eksamensdag kl og besvarelsen innleveres 2. eksamensdag kl Om dokumentasjonsdelen Eksamenstid er kl på 3. eksamensdag. Tillatte hjelpemidler under dokumentasjonsdelen vil være: Besvarelsen fra produksjonsdelen, NS 4101, NS 4102, lovsamling, kalkulator, skrivesaker og oppgaveteksten fra produksjonsdelen. Vurderinger og sensorveiledning Det utarbeides en forholdsvis detaljert sensorveiledning der det fremgår hvilke forhold som skal vektlegges og i hvor stor grad disse skal vektlegges ved sensur. Eksamensoppgaven kunngjøres for eksamensansvarlig ved skolene innen 31. mai. Sensorveiledning kunngjøres for eksamensansvarlig på skolene den siste eksamensdagen. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 27 av 73

28 Kapittel 9, vedlegg 2 - Hovedprosjektet Informasjon om hovedprosjektet Hovedprosjektet er en egen modul som gjennomføres i slutten av studiet. Prosjektgjennomføringen omfatter: Forberedelse og planlegging Gjennomføring Presentasjon Hovedprosjektets omfang (antall fagskolepoeng) er regulert av planen for aktuell fordypning. Hovedprosjektet utgjør en selvstendig modul og gis en egen modulkarakter på grunnlag av en underveisvurdering og en sluttvurdering. Underveisvurderingen omfatter: faglig innhold kommunikasjon, samarbeid, problemløsing, rapportering prosjektarbeidet som prosess og den helhetlige kompetansen Sluttvurderingen skal knyttes til gruppas sluttrapport/produkt og presentasjon (for oppdragsgiver, medstudenter, lærere og eventuelt andre involverte i prosjektet). Om eksamen, se pkt 9.6 d) foran. Gjennomføring av hovedprosjektet 1. Arbeidsform Studentene skal samarbeide under hele eller deler av prosjektgjennomføringen. Studentene, lærerne og skolen bør sammen finne fram til en hensiktsmessig arbeidsform og gruppesammensetning. 2. Tidspunkt Prosjektgjennomføringen bør gjennomføres i siste delen av studiet. 3. Tidsrammer Skolen skal avsette tid i årsplanleggingen til prosjektgjennomføringen. 4. Tema Tema for hovedprosjektet skal bestemmes i fellesskap mellom studentene og de involverte lærerne ved skolen. Det vil også være naturlig å samarbeide med fagmiljøet utenfor skolen under valg av tema. Temaet skal være så vidt at det åpner for ulike problemstillinger, Hensikten er at alle studentene får utfordringer. Problemstillingene og arbeidet må forholde seg til de mål fra utdanningsplanene som studentene i samarbeid med de involverte lærerne velger inn i prosjektet. 5. Veiledning Under hele hovedprosjektet skal studentene ha minst én veileder (hovedveileder). Veilederen skal normalt være faglærer i ett eller flere av fordypningsfagene. Når studenten (eller studentene som samarbeider) har flere veiledere, skal veilederne avklare ansvarsforhold og veiledningsfunksjon. Det kan også være naturlig å benytte faglige veiledere fra fagmiljøet utenfor skolen. Omfanget av veiledningen skal normalt utgjøre minst 20 % av tida avsatt til prosjektet. Studentens veileder har faglærers rolle ved skriftlig og muntlige eksamen. 6. Produkt og presentasjon Studentene bestemmer i samråd med veileder hvordan produktet (rapporten osv.) skal utformes og lager en presentasjon. Studentene skal presentere prosjektarbeidet for medstudenter, andre grupper i skolemiljøet eller eventuelt andre involverte i prosjektet. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 28 av 73

29 Nasjonal standard for begreper brukt i forbindelse med teknisk fagskole. Begrep Definisjon Eksempel Utgått begrep Nasjonal plan for 2- årig teknisk fagskoleutdanning, generell del Betegnelse på plan felles for alle fagretningene som inneholder overordnet mål for utdanningen, organisering, arbeidsformer, vurdering, eksamensordning, dokumentasjon etc. Rammeplanen Nasjonal plan for 2- årig fagskoleutdanning, fagspesifikk del Nasjonal plan for 2- årig teknisk fagskoleutdanning innen.(fagretningsn avn/fordypningsnavn). Opplæringsplan Arbeidsplan Generell betegnelse på plan som beskriver det den enkelte fordypning ned på fagnivå Spesifikk betegnelse på navngitt plan for fagretning/fordypning. Betegnelse på den enkelte skoles plan for opplæringen basert på nasjonal plan. Denne planen utgjør den faglige delen av skolens Nokut-søknad. Betegnelse på plan som beskriver fremdriften for læringsarbeidet innen en modul. Fagplan Nasjonal plan for Fagplan for.. 2-årig teknisk fagskoleutdanning innen elektro, fordypning automatisering. Studieplan Undervisningsplan Fagfelt Fagretning Fordypning Betegnelse på en enhet i hovedinndelingen Teknisk fagfelt, av fagskoleutdanningen fagfelt helse. Betegnelse på enhet i underinndelingen av Elektro et fagfelt. Betegnelse på enhet i underinndelingen av Automatisering en fagretning. Linje Fagskolepoeng Grunnlagsfag Fordypningsfag Redskapsfag LØM-fag Hovedprosjekt Modul Utdanningsenhet Betegnelse på enhet som angir omfanget Studiepoeng av fag og moduler i fagskoleutdanningen. Utdanningen totalt utgjør 120 fagskolepoeng. Betegnelse på tekniske fag som er felles Tegning og Linjefag for flere fordypninger under en fagretning. dokumentasjon Betegnelse på tekniske fag som er spesielle Styring med for en fordypning. laboratoriearbeid Betegnelse på realfag og Engelsk kommunikasjonsfag som skal være kommunikasjon redskap og støtte til de tekniske fagene. Innen maritim fagretning benyttes begrepet støttefag. Betegnelse på ledelse- og økonomifag som Markedsføringsle er felles for de tekniske fagretningene delse unntatt de maritime. Betegnelse på tverrfaglig, avsluttende prosjektarbeid som legges til siste del av opplæringen og vurderes separat. Betegnelse på gruppe av fag som, så langt det lar seg gjøre, skal integreres i hverandre og vurderes helhetlig med en enkelt karakter (modulkarakter). Betegnelse på inndelinger av utdanningen. Studieenhet Teknisk fagskole består av 4 utdanningsenheter som hver normalt har en varighet på et halvt år eller 30 fagskolepoeng. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 29 av 73

30 18. Beskrivelser av fagretningene (teknisk fagskole) a) Bygg og anlegg Fagretning for bygg og anlegg består av tre fordypninger: bygg, anlegg og KEM og gir deg realistiske utfordringer i samarbeid med bygge- og VVS-bransjen. Bygg og anlegg tilbys på heltid, mens KEM tilbys på deltid. Fagteknikerens kompetanse er bygget opp gjennom utdanning og erfaringslæring på tertiærnivå, og på praksis fra relevant fagområde. Etter avsluttet utdanning skal fagteknikeren: Ha kompetanse som kvalifiserer for arbeid og oppgaver på operasjonelt ledernivå innenfor ulike typer yrker i privat og offentlig arbeidsliv og forvaltning. Kunne kombinere praktiske og teoretiske arbeidsoppgaver og ta et bevisst ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn både nasjonalt og internasjonalt. Kunne stimulere til nyskapning, etablering og drift av ulik virksomhet og ha grunnlag for undervisnings- og opplæringsvirksomhet. Ha en kompetanse som gir grunnlag for godkjenninger etter plan- og bygningsloven, bidrar til personlig og faglig utvikling og gir grunnlag for videre utdanning. Vektleggingen av de enkelte fag er gitt som fagskolepoeng, vi har 60 poeng på et studieår, arbeidsmengden pr. fagskolepoeng vil da tilsvare ca. 30 timer. Studenten plikter å gjennomføre obligatoriske aktiviteter i henhold til studieplanen for å få rett på evaluering. Utdanningsenheter, moduler og fagfordeling: 1 Fordypning Bygg og anlegg/ Bygg Modul Poeng Fag 52TB00A Kommunikasjonsfag 2 52TB00B Realfag 3 52TB00C LØM-fag 4 52TB00D Byggeprosessen 5 52TB00E Byggesaken FTR00C Norsk kommunikasjon 2 5 FTR00D Engelsk kommunikasjon 3 FTR00A Matematikk 6 FTR00B Fysikk 4 FTL00A Organisasjon og ledelse 5 FTL00B Markedsføringsledelse 3 FTL00C Økonomistyring 6 FTB00J Geomatikk FTB00B Bygg og anleggskonstruksjoner 1 2 FTB00C Konstruksjonslære 1 4 FTB00D Materiallære 3 FTB00E Tegn. forståelse/ikt 2 FTB00H Kvalitetsstyring og HMS 3 FTB00F Søknadsprosedyrer 4 FTB00G Anbud/kontrakter 3 Utdanningsenheter Høst Vår Høst Vår Poeng Poeng Poeng Poeng Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 30 av 73

31 Fordypning bygg 6 52TB01A Konstruksjon/ beregning 14 FTB01A Betongkonstruksjoner 5 FTB01B Stål og trekonstruksjoner 5 FTB01C Bygningsfysikk 2 FTB01E Konstruksjonslære TB01B Drift Produksjon 16 FTB01F FDV 5 FTB01G Bygningsproduksjon/ byggeplassledelse 6 FTB01H Anleggsdrift TB01C Fordypningsfag 10 FTB01D Stikning 2 FTV51B VVAR for bygg FTV51B FDV/ prosjektledelse FTV51B Praktisk konstruksjonslære TB01D Hovedprosjekt 20 Hovedprosjekt Norsk kommunikasjon (integrert) Studieforberedende fag kan integreres Fordypning anlegg TB02A Konstruksjon/ beregning 52TB02B Drift Produksjon 8 52TB02C Fordypningsfag FTB02L Kommunalteknikk 5 FTB02C Anleggskonstruksjoner 3 FTB02D Geoteknikk 3 FTB02E Betong og stålkonstruksjoner 3 FTB02F Konstruksjonslære 2 2 FTB02H Fjellarbeid 4 FTB02I Anleggsdrift/ byggeplassledelse 6 FTB02K Geomatikk 2 4 FTV51B Stål -og trekonstruksjoner FTV51B Geomatikk 3 FTV51B Anleggskonstruksjoner TB02D Hovedprosjekt 20 FTB99H Hovedprosjekt FTR00C Norsk kommunikasjon Studieforberedende fag kan integreres Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 31 av 73

32 1 ST 2 ST Fordypning Bygg og anlegg/ KEM Modul Poeng Fag Kommunikasjonsfag Realfag 3 MB LØM-fag 4 ST 5 MB 6 MB 7 ST 8 ST 9 ST 10 ST 11 PR 12 PR 13 PR Klimatekniske anlegg i bygg Byggesaken 10 Prosjektgjennomføring Kjøle og oppvarmingssystemer Ventilasjonsanlegg 7 Elektro og automasjon Avslutningsprosjekt m/ikt for servicetekniker VVS tilpasset hovedprosjekt 5 Norsk kommunikasjon 2 5 Engelsk kommunikasjon 3 Matematikk 6 Fysikk 4 Organisasjon og ledelse 5 Markedsføringsledelse 3 Økonomistyring 6 Klimatekniske anlegg 2 1 Bygg og anleggskonstruksjoner 1 2 Energi og miljø i bygg 3 Tegn. forståelse/ikt 2 Kvalitetsstyring og HMS 3 Søknadsprosedyrer 4 Anbud/kontrakter 3 FDV 2 Prosjektgjennomføring med faglig kalkulasjon 3 Utdanningsenheter Høst Vår Høst Vår Poeng Poeng Poeng Poeng 9 Kjøle og oppvarm. syst. i bygg Hovedprosjekt 8 Valgfag 10 Kjøle og oppvarm. syst. i bygg 2 4 Ventilasjonsanlegg i bygg 7 Elektro og autosmasjon 6 Elforskrifter, ettersyn og kontroll 2 IKT, kommunikasjon og kundebehandl. 3 Avslutningsprosjekt for servicetekn. 3 Ventilasjonsteknikk 4 Varmeteknikk 4 Sanitærteknikk 4 Hovedprosjekt 6 Norsk (integrert) 2 Valgfag 1 5 Valgfag Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 32 av 73

33 b) Elektro Fagretning elektro gir deg en attraktiv, teoretisk teknisk utdanning. Velger du elektro, blir du en del av et miljø hvor det blir lagt vekt på tilnærmingen til det næringslivet som en fagtekniker vil være en del av. Skolen har god kontakt med aktuelle bedrifter, og det fremkommer blant annet ved realistiske prosjekter tilpasset de ulike fagene. Næringslivet setter stor pris på kombinasjonen praktisk bakgrunn, etterfulgt av en solid teoretisk utdanning. Med en toårig utdanning innen fordypning elkraft ved fagretning elektro som utgangspunkt, har du mange yrkesmessige muligheter: Saksbehandler, installatør, planlegger, kontrollør ved energiverk, ingeniør mulighetene er dine. Velger du fordypning automatisering innen samme fagretning, kan du få ulike jobber innen service, utvikling og ledelse. Utdanningen er også et godt utgangspunkt for arbeid i mindre bedrifter, du kan bli en ressursperson på ulike nivå eller kanskje etablere din egen virksomhet. Utdanningsenheter, moduler og fagfordeling: Fordypning elektro automatisering Modul Poeng Fag 52TE00A Kommunikasjonsfag 52TE00B Realfag 52TE00C LØM-fag 52TE00D Elektro grunnlagsfag 1 52TE00E Elektro grunnlagsfag 2 52TE01A Automatisering fordypningsfag 1 52TE01B Automatisering fordypningsfag 2 52TE01C Hovedprosjekt 52TE01D Lokal tilpasning FTR00C Norsk kommunikasjon 3 4 FTR00D Engelsk kommunikasjon 3 FTE00D Tegning og dokumentasjon 4 FTR00A Matematikk 6 FTR00B Fysikk 4 FTL00A Organisasjon og ledelse 5 FTL00B Markedsføringsledelse 3 Utdanningsenheter Høst Vår Høst Vår Poeng Poeng Poeng Poeng FTL00C Økonomistyring 6 FTE00A Elektroteknikk m. Lab. 6 3 FTE00C Elektroniske systemer m. lab. 3 3 FTE00E Måleteknikk m.lab. 4 FTE00B Nettverkskommunikasjon m. lab. 4 FTE01A Energitekniske komponenter m.lab 5 3 FTE01B Instrumentering m. lab. 4 4 FTE01D Reguleringsteknikk m. lab. 6 4 FTE01C Styring m. Lab. 9 FTE01E Operatørstøttesystemer m. lab. 5 FTE99H Hovedprosjekt 6 FTR00C Norsk kommunikasjon (integrert) 2 FTE00D Tegning og dokumentasjon (int.) 1 Valgfag 1 5 Valgfag Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 33 av 73

34 Alternativer for Valgfag 1: Alternativer for Valgfag 2: FTV51D Grunnleggende IT-verktøy 5 FTV51E Emner fra fysikk og elektroteknikk 5 FTV51F Høgskolematematikk/-fysikk 5 FTV51AF Offshoreprosesser og sikkerhet Fordypning elektro elkraft Modul Poeng Fag 52TE00A Kommunikasjonsfag 52TE00B Realfag 52TE00C LØM-fag 52TE00D Elektro grunnlagsfag 1 52TE00E Elektro grunnlagsfag 2 52TE03A Elkraft fordypningsfag 1 52TE03B Elkraft fordypningsfag 2 52TE03C Hovedprosjekt 52TE03D Lokal tilpasning Utdanningsenheter Høst Vår Høst Vår Poeng Poeng Poeng Poeng FTR00C Norsk kommunikasjon 3 4 FTR00D Engelsk kommunikasjon 3 FTE00D Tegning og dokumentasjon 4 FTR00A Matematikk 6 FTR00B Fysikk 4 FTL00A Organisasjon og ledelse 5 FTL00B Markedsføringsledelse 3 FTL00C Økonomistyring 6 FTE00A Elektroteknikk m. Lab. 6 3 FTE00C Elektroniske systemer m. lab. 3 3 FTE00E Måleteknikk m.lab. 4 FTE00B Nettverkskommunikasjon m. lab. 4 FTE03A Energiprod. og -distribusjon m.lab 5 4 FTE03B El. maskiner og omformere m.lab. 8 4 FTE03D Elektriske installasjoner m. lab. 7 5 FTE03C Automatiserte anlegg m. lab. 4 3 FTE99H Hovedprosjekt 6 FTR00C Norsk kommunikasjon (integrert) 2 FTE00D Tegning og dokumentasjon (int.) 1 Valgfag 1 5 Valgfag Alternativer for Valgfag 1: FTV51D Grunnleggende IT-verktøy 5 FTV51E Emner fra fysikk og elektroteknikk 5 Alternativer for Valgfag 2: FTV51F Høgskolematematikk/-fysikk 5 FTV51G Forberedelse til installatørprøven (med forbehold) 5 Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 34 av 73

35 c) Teknikk og industriell produksjon (TIP) TIP kombinerer spennende fag med moderne laboratoriearbeid. Fagretning teknikk og industriell produksjon kombinerer studiet med arbeider i moderne laboratorier og ekskursjoner til industri og næringsliv i inn- og utland. Som student får du også anledning til å arbeide med prosjektoppgaver sammen med ulike bedrifter. Studiet er delt opp i ulike faggrupper med spesiell fordypning i maskinteknikk i det andre året. Studentene kan også velge mellom ulike valgfag som sveiseteknikk, VVS/rørteknikk eller spesiell kompetanse for videre studier. Yrkesmulighetene er mange: Ulike stillinger i privat og offentlig virksomhet innen for eksempel konstruksjon, produksjon, kontroll, vedlikehold og service. Fagretningens laboratorier har utstyr innen ulike felt, og studentene kan drive med prosjektarbeid, forsøk og demonstrasjoner innen disse hovedområdene: Reguleringsteknikk, termodynamikk, verkstedsteknikk, verkstedsautomatisering, verkstedstekniske målinger, sveiseteknikk, VVSteknikk, materiallære og materialprøving. Fagskolen har for øvrig en godkjent prøvestasjon for ulike materialer. Her drives omfattende virksomhet for næringslivet nasjonalt og internasjonalt, et arbeid som har gitt skolen mange viktige kontakter. Utdanningsenheter, moduler og fagfordeling: Fordypning TIP Maskinteknikk Modul Poeng Fag 52TT04A Kommunikasjonsfag 52TT04B Realfag 52TT04C LØM-fag 52TT04D TIP grunnlagsfag 1 m/ fordypning 52TT04E TIP grunnlagsfag 2 52TT04F TIP grunnlagsfag 3 52TT04G TIP grunnlagsfag 4 m/ fordypning 52TT04H Maskinteknikk fordypningsfag 2 52TT04I Maskinteknikk fordypningsfag FTR00C Norsk kommunikasjon 3 4 FTR00D Engelsk kommunikasjon 3 FTT00A Miljøfag 4 FTR00A Matematikk m/fordypning 9 FTR00B Fysikk m/fordypning 5 Utdanningsenheter Høst Vår Høst Vår Poeng Poeng Poeng Poeng FTL00A Organisasjon og ledelse 5 FTL00B Markedsføringsledelse 3 FTL00C Økonomistyring 6 FTT00F Mekanikk 6 3 FTT00H Termodynamikk 3 2 FTT04A Tilvirkningsteknikk 4 FTT04D Materiallære 5 FTT04B Verkstedsteknisk automasjon 4 FTT00D Elektro og automasjon 3 FTT00G Teknisk dokumentasjon 5 FTT04I 3D DAK 3 FTT04C Konstruksjonsteknikk 5 FTT04C Dataassistert konstruksjon 5 FTT04J Ventilasjonsteknikk 4 FTT04K Vedlikeholdsstrategi 4 FTT04L Oljehydraulikk 3 Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 35 av 73

36 10 52TT04J Prosjekt - og kvalitetsstyring 11 52TT04K Hovedprosjekt 10 9 FTT00B HMS og kvalitetsledelse 6 FTT00C Prosjektadministrasjon 4 FTT99H Hovedprosjekt 6 FTR00C Norsk kommunikasjon (integrert) 2 FTR00D Engelsk kommunikasjon (integrert) d) Petroleum Fagretning petroleum gir deg solid kompetanse innen offshore og onshore rettet virksomhet Opplæringen i petroleum tar sikte på å utdanne personell som fungerer som bindeledd mellom fagarbeidere og ingeniører. Sentrale oppgaver for petroleumsteknikere vil være å forestå operasjon, feilsøking og iverksetting av korrigerende tiltak. Petroleumsteknikeren skal ha tilstrekkelig faglig kunnskap til å lede operasjonspersonell, og derfor er økonomiske og administrative fag vektlagt i tillegg til de tekniske fagene. Det er viktig at du som velger denne utdanningen har interesse for teoretisk kunnskap og det å kunne omsette denne kunnskapen i praksis. For å imøtekomme de studentene som har skiftarbeid på offshoreinstallasjonene og vil benytte deler av friperiodene til videreutdanning, er petroleumslinja lagt opp som deltidsstudier over tre år. Opplegget innebærer at studentene har studiesamlinger på skolen i 2 uker og deretter en periode med 4 uker til selvstudium. Dette medfører at studentene får noe redusert timetall i hvert enkelt fag, noe som vi forsøker å kompensere for ved å tilrettelegge for selvstudier med oppfølging på Internett og oppgaver i perioden borte fra skolen. Utdanningsenheter, moduler og fagfordeling: 1. Utdanningsenhet/år Modul Fagkode Fag Poeng 51TP00-1 FTP00C brønnplanlegging 5 FTP00E mekanikk 4 FTR00A redskapsfag matematikk 1 FTR00B redskapsfag - fysikk 1 sum 11 51TP00-2 FTP00D HMS 4 FTP00I vedlikeholdsstrategi 3 FTP00F materiallære 3 FTR00C redskapsfag norsk kommunikasjon 1 sum 11 51TP00-3 FTR00C redskapsfag norsk kommunikasjon 4 FTR00D redskapsfag engelsk kommunikasjon 1 sum 5 51TP00-4 FTR00A redskapsfag matematikk 3 FTR00B redskapsfag fysikk 3 sum 6 51TP00-5 FTV51A valgfag praktisk matematikk 2 FTV51B valgfag EDB 5 sum 7 Totalt 1. utdanningsenhet 40 Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 36 av 73

37 Moduloppbygging 2. utdanningsenhet (2. år): Modul Fagkode Fag Poeng 51TP00-6 FTP00A produksjon 6 FTP00H reguleringssystemer 4 FTR00A redskapsfag matematikk 1 FTR00D redskapsfag engelsk kommunikasjon 1 sum 12 51TP00-7 FTP00B reservoargeologi 3 FTP00G brønnvæsker 4 FTR00C redskapsfag - norsk kommunikasjon 1 sum 8 51TP00-8 FTP00J trykkontroll 1 4 FTR00A redskapsfag - matematikk 1 FTR00D redskapsfag engelsk kommunikasjon 1 sum 6 51TP00-9 FTL00A Organisasjon og ledelse 5 FTL00B Markedsføringsledelse 3 FTL00C Økonomistyring 6 sum 14 Totalt 2. utdanningsenhet 40 Moduloppbygging 3. utdanningsenhet boring (første del av 3 årstrinn) petroleum Modul Fagkode Fag Poeng 51TP01-1 FTP01A borekunnskap 3 FTP01C trykkontroll 2 4 FTP01F pneumatikk og hydraulikk 3 sum 10 51TP01-2 FTP01B boreteknologi 6 FTP01E foringsrør 3 sum 9 51TP01-3 FTP01D bore- og kompletteringsvæsker 3 FTP01G hydraulisk utstyr 3 sum 6 51TP01-4 FTV51X valgfag 1 2 FTV51X valgfag 2 1 sum 3 totalt 3. utdanningsenhet - boring 28 Moduloppbygging 4. utdanningsenhet boring (andre del av 3 årstrinn) petroleum Modul Fagkode Fag Poeng 51TP01-5 FTR00C redskapsfag norsk kommunikasjon 3 FTP99H hovedprosjekt 9 sum 12 totalt 4. utdanningsenhet - boring 12 Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 37 av 73

38 Moduloppbygging 3. utdanningsenhet brønnservice (første del av 3 årstrinn) petroleum Modul Fagkode Fag Poeng 51TP02-1 FTP02A borekunnskap 3 FTP02B trykkontroll 2 4 FTP02F pneumatikk og hydraulikk 3 sum 10 51TP02-2 FTP02C kabeloperasjoner 4 FTP02D hydraulisk brønnoverhaling 4 FTP02E testing og ferdigstillelse 7 sum 15 51TP02-3 FTV51X valgfag 1 2 FTV51X valgfag 2 1 sum 3 totalt 3. utdanningsenhet - brønnservice 28 Moduloppbygging 4. utdanningsenhet brønnservice (andre del av 3 årstrinn) petroleum Modul Fagkode Fag Poeng 51TP02-4 FTR00C redskapsfag norsk kommunikasjon 3 FTP99H hovedprosjekt 9 sum 12 totalt 4. utdanningsenhet - brønnservice 12 Moduloppbygging 3. utdanningsenhet petroleumsproduksjon (første del av 3 årstrinn) Modul Fagkode Fag Poeng 51TP03-1 FTP03A prosessystemer 10 FTP03B sentrale hjelpesystemer 3 sum 13 51TP03-2 FTP03C automasjon 10 FTP03D kjemikalier 2 sum 12 51TP02-3 FTV51X valgfag 1 2 FTV51X valgfag 2 1 sum 3 totalt 3. utdanningsenhet - produksjon 28 Moduloppbygging 4. utdanningsenhet petroleumsproduksjon (andre del av 3 årstrinn) Modul Fagkode Fag Poeng 51TP03-4 FTR00C redskapsfag norsk kommunikasjon 3 FTP99H hovedprosjekt 9 sum 12 totalt 4. utdanningsenhet - produksjon 12 Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 38 av 73

39 Moduloppbygging 3. utdanningsenhet havbunnsinstallasjoner (første del av 3 årstrinn) Modul Fagkode Fag Poeng 51TP04-1 FTP04A Borekunnskap 3 FTP04B Trykkontroll 2 4 sum 7 51TP04-2 FTP04G Intervensjoner 2 FTP04C Subsea Team 1 FTP04F Komplettering/prod.-tre 6 FTP04D Brønnhoder 3 sum 12 51TP04-3 FTP04E Kontrollsystemer 2 FTP04H Koblingssystemer (Tie-ins) 2 FTP04I Kontrollkabler 2 sum 6 51TP04-4 FTV51X valgfag 1 2 FTV51X valgfag 2 1 sum 3 totalt 3. utdanningsenhet - produksjon 28 Moduloppbygging 4. utdanningsenhet havbunnsinstallasjoner (andre del av 3 årstrinn) Modul Fagkode Fag Poeng 51TP04-5 FTR00C redskapsfag norsk kommunikasjon 3 FTP99H hovedprosjekt 9 sum 12 totalt 4. utdanningsenhet - produksjon 12

40 19. Retningslinjer for vurdering i videregående skole Rogaland fylkeskommune Opplæringsavdelingen Fylkeskommunale retningslinjer for vurdering 2010 Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 40 av 73

41 FORORD Formålet med disse fylkeskommunale retningslinjene om vurdering er todelt: For det første skal de bidra til at elever og foresatte vet hvilke rettigheter og plikter elever har når det gjelder vurdering, og de skal tjene som veiledning for lærerne i vurderingsarbeidet. For det andre skal retningslinjene bidra til at det blir en mest mulig rettferdig og likeverdig vurdering av elever ved alle de fylkeskommunale videregående skolene i Rogaland. Vi håper retningslinjene vil tjene sin hensikt og virke avklarende både for elever og lærere. Presentasjonen er bygd opp slik at det først vises til lovtekst og forskrift ved sitat i en ramme. Deretter følger fylkeskommunens presiseringer og utdyping. Stavanger, januar Magne Nesvik fylkesdirektør for opplæring Joar Loland seksjonssjef for opplæring i skole Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 41 av 73

42 Ny forskrift til opplæringslova høsten 2009 De fylkeskommunale retningslinjene er laget innenfor rammene av nasjonale bestemmelser i opplæringslova og i forskrift til samme lov. Rogaland fylkeskommune har som skoleeier et selvstendig ansvar for å presisere ytterligere hvordan disse nasjonale bestemmelsene skal praktiseres i vårt fylke. Retningslinjene er oppdatert i tråd med den nye forskriften som gjelder fra 1. august Rett til vurdering. Elever i videregående skole har rett til vurdering i skolearbeidet sitt. Det står både i opplæringslova og i forskriften: Opplæringslova 3-4. Innhald og vurdering i den vidaregåande opplæringa Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar, lærlingar, lærekandidatar, om klage på vurderinga, om eksamen, om fag- og sveineprøve og om dokumentasjon. Elevane, lærlingane og lærekandidatane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Forskrift til opplæringslova 3-1. Rett til vurdering. elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa.... Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd. 3. Formålet med vurdering Forskrift til opplæringslova 3-2. Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget. Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd. Undervegsvurdering og sluttvurdering skal sjåast i samanheng for å betre opplæringa. Kunnskap om elevens, lærlingens og lærekandidatens utvikling i fag, orden og åtferd gjennom undervegsvurdering gir læraren grunnlag for å fastsetje standpunktkarakter i fag, orden og åtferd. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 42 av 73

43 4. Grunnlaget for vurdering i fag Forskrift til opplæringslova 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn. Læraren og instruktøren skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten, slik at retten eleven, lærlingen og lærekandidaten har etter 3-1, blir oppfylt. Det gjeld òg dersom stort fråvær eller andre særlege grunnar gjer vurdering vanskeleg. Eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal møte til og delta aktivt i opplæringa slik at læraren eller instruktøren får grunnlag for å vurdere eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin kompetanse i faget. Stort fråvær, manglande deltaking i planlagde vurderingssituasjonar eller andre særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar. Utfyllende retningslinjer: I mange fag er det i Rogaland fylkeskommune utarbeidet konkretiseringer av læreplanmålene med vurderingskriterier, som felles rammer for skolene for videre lokalt læreplanarbeid. Paragrafen understreker at både lærer og elev har ansvar for grunnlaget for vurdering. Læreren skal lage planer for vurderingssituasjoner i faget og gjennomføre disse. Han har også plikt til å legge til rette for elever som har langvarig sykdom. Eleven har plikt til å møte til opplæringen og de planlagte vurderingssituasjonene og dermed sørge for at læreren har grunnlag for vurdering. Deltakelse og medvirkning i opplæringen er en nødvendig forutsetning for vurdering. Forskrift til opplæringslova 3-4. Karakterar i fag m.v. Frå 8. årstrinn og i vidaregåande opplæring skal vurdering også givast med talkarakterar. Det skal brukast talkarakterar på ein skala frå1 til 6. Berre heile talkarakterar skal brukast. Utfyllende retningslinjer: Delte karakterer (4+, ¾) skal kun brukes i underveisvurderingen som en del av veiledningen til eleven. Informasjon om karakterene kan også gjøres i skriftlige eller muntlige meldinger til eleven som en del av vurderingen uten karakter. Bare besvarelser, rapporter, innleverte elevarbeider eller lignende kan vurderes med karakter. Hvorvidt elevene har fått bruke tid på skolen til å arbeide med oppgavene, skal ikke ha betydning for hvilken tallkarakter som gis. 5. Underveisvurdering Forskrift til opplæringslova 3-11 Undervegsvurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 43 av 73

44 Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf Læraren skal vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova 5-1 og Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling Halvårsvurdering i fag for elevar Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til eleven i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa. Frå 8. årstrinnet skal eleven ha halvårsvurdering utan karakter og halvårsvurdering med karakter. Halvårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nådd ut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga. I vidaregåande opplæring skal halvårsvurdering gjennomførast midt i opplæringsperioden på kvart årstrinn. I fellesfag skal elevane også ha halvårsvurdering med karakter på slutten av opplæringsåret dersom faget ikkje blir avslutta, jf. læreplanverket Kravet til dokumentering av undervegsvurderinga Frå 8. årstrinnet skal alle elevar kvart halvår få halvårsvurdering med karakter i fag og i orden og i åtferd dokumentert skriftleg. Fråvær skal også dokumenterast kvart halvår. Det skal kunne dokumenterast at undervegsvurdering er gitt, jf til Utfyllende retningslinjer: Det er flere forskriftsfestede elementer i underveisvurderingen: løpende og systematiske tilbakemeldinger, minst én fagsamtale hvert halvår, elevens egenvurdering og halvårsvurdering. Hovedmålet for all underveisvurdering er at den skal fremme læring. Gjennom samtaler, skriftlige eller muntlige kommentarer og meldinger skal faglæreren gi eleven grunngitt informasjon om kompetansen og veiledning om hvordan han kan øke kompetansen i faget. Minst én gang pr halvår har eleven rett til en faglig samtale med kontaktlæreren. Før samtalen må kontaktlæreren få informasjon fra faglærerne slik at han har en samlet oversikt over elevens kompetanse og utvikling i de ulike fagene. Denne oversikten danner grunnlaget for veiledning til eleven. Det er kontaktlæreren som har ansvaret for fagsamtalen, men dersom skolen finner det formålstjenlig, kan rektor delegere gjennomføringen til en eller flere faglærere. Eleven skal ikke bare motta tilbakemeldinger fra læreren, han skal også selv delta i vurderingen. Elevens egenvurdering er en del av underveisvurderingen med det formål å øke elevens prestasjoner i faget. Den har ikke betydning for sluttvurderingen som skal gjøres av faglærer. Underveisvurderingen skal munne ut i en halvårsvurdering. I fellesfag som går over flere år, skal det være halvårsvurdering, ikke standpunktvurdering, ved slutten av skoleåret fram til det året faget blir endelig avsluttet. Dette gjelder kroppsøving, norsk og historie i studieforberedende utdanningsprogram, kroppsøving, norsk og engelsk på yrkesfag. Bare karakterer som skal føres på vitnemålet, er standpunktkarakterer. Det er krav om at halvårsvurderingen med karakter skal dokumenteres skriftlig. Halvårsvurdering med karakter skal føres inn i SkoleArena. Halvårsvurdering uten karakter blir gitt i faglige kommentarer, meldinger og skriftlig og/eller muntlig veiledning. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 44 av 73

45 6. Dialog om annen utvikling Forskrift til opplæringslova 3-8 Dialog om anna utvikling Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. Utfyllende retningslinjer: Samtale om annen utvikling skal ikke være en del av vurderingen i fag eller i orden eller i atferd. Eleven kan få oppfylt retten til en slik elevsamtale ved å møte til kontaktlærertimer og delta i de samtalene med kontaktlærer som skolen legger til rette for. Tid til dette skal ikke gå på bekostning av tida til opplæring i fag. 7. Sluttvurdering Forskrift til opplæringslova 3-17 Sluttvurdering i fag Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket, jf Sluttvurderingar i vidaregåande opplæring er standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og karakterar til fag-/sveineprøve og kompetanseprøve. Sluttvurderingar er enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i kapittel Standpunktkarakterar i fag Standpunktkarakterar er karakterar som blir gitt ved avslutninga av opplæringa i fag, jf. læreplanverket, og som skal førast på vitnemålet. Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i faget, jf Eleven skal ha høve til å forbetre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsett. Eleven skal bli gjort kjend med kva det er lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter. Rektor har ansvaret for at faglærar set standpunktkarakter. Dersom rektor er i tvil om reglane for fastsetjing av standpunktkarakter er følgde, kan rektor krevje ei ny fagleg vurdering før karakterane blir fastsette og førte. Utfyllende retningslinjer: Eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin fram til standpunktkarakteren blir satt. Skolen legger til rette slik at eleven får oppfylt sin rett innen en praktisk gjennomførbar ramme. Faglærer må gjøre eleven kjent med hva som vektlegges ved fastsettelsen av standpunktkarakteren, se også 3-1. Etter den nye forskriften skal det settes standpunktkarakter bare for det høyeste nivået i fag. For gjennomgående fag skal det gis halvårsvurdering etter Vg1 og Vg2, se side 8. Underveisvurderingen og sluttvurderingen må sees i sammenheng. Gjennom underveisvurderingen får læreren oversikt over elevens kompetanseutvikling, og dermed kan standpunktkarakteren ved avslutningen av opplæringen settes på et bredt grunnlag, jf Men standpunktkarakteren skal ikke være et matematisk gjennomsnitt av tidligere karakterer i faget. Dersom en elev står i fare for ikke å få karakter, skal det varsles skriftlig, se punkt 9 om varsling. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 45 av 73

46 8. Elever med individuell opplæringsplan (IOP) og vurdering Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning. Opplæringslova 5-5 Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa Reglane om innhaldet i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Skolen skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Utfyllende retningslinjer: Elever som er tatt inn i særinntaket til videregående opplæring, har sakkyndig vurdering som konkluderer med rett til spesialundervisning. Det er fattet et enkeltvedtak hvor det går fram at eleven følger en individuell opplæringsplan, IOP, i ett eller flere fag. For elever med IOP kan det gjøres unntak fra læreplanene for fag slik at eleven har en individuelt tilpasset læreplan med færre mål- og kompetansekrav. Forskrift til opplæringslova 3-17 Sluttvurdering i fag Dersom sluttvurdering ikkje er mogleg for ein elev i vidaregåande opplæring, skal eleven ha dokumentasjon ført i samsvar med 3-45 og Standpunktkarakterar i fag I dei tilfella der det ikkje er grunnlag for å setje standpunktkarakter, har rektor ansvaret for at det blir fatta enkeltvedtak om at standpunktkarakter ikkje skal bli gitt. For at det skal kunne gjerast enkeltvedtak om å ikkje gi karakter, skal eleven vere varsla, jf Kompetansebevis Kompetansebevis blir skrive ut som dokumentasjon for vidaregåande opplæring i dei tilfella der vilkåra for å få vitnemål eller fag- og sveinebrev ikkje er oppfylte Føring av karakterar i fag på vitnemål og kompetansebevis For elevar i vidaregåande opplæring med individuell opplæringsplan som ikkje gir grunnlag for å fastsetje standpunktkarakter,, skal kompetansen til eleven dokumenterast på kompetansebeviset. Utfyllende retningslinjer: Elever med IOP der læreplanen avviker fra læreplanen fastsatt i Læreplanverket, skal ikke vurderes med karakter, men de skal ha skriftlig vurdering uten karakter. Elever som ikke har vurdering med karakter i ett eller flere fag, får ikke vitnemål, men kompetansebevis. 9. Vurdering i orden og i atferd Forskrift til opplæringslova 3-2 Formålet med vurdering Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd. 3-5 Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd er knytt til i kva grad eleven opptrer i tråd med Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 46 av 73

47 ordensreglementet til skolen. Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa, og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom anna om eleven er punktleg, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med nødvendig læremiddel og utstyr. Grunnlaget for vurdering i åtferd er knytt til korleis eleven oppfører seg overfor medelevar, lærarar og andre tilsette i og utanfor opplæringa. Det inneber mellom anna om eleven viser omsyn og respekt for andre. Vurderinga av orden og åtferd skal haldast åtskild frå vurderinga av eleven sin kompetanse i fag. I vurderinga i orden og i åtferd skal det takast omsyn til føresetnadene eleven har. Til vanleg skal det ikkje leggjast avgjerande vekt på enkelthendingar; unntaket er dersom enkelthendinga er særleg klanderverdig eller grov. Fråvær kan føre til nedsett karakter i anten orden eller i åtferd Halvårsvurdering i orden og i åtferd for elevar Halvårsvurdering i orden og i åtferd er ein del av undervegsvurderinga. Det skal givast halvårsvurdering utan karakter i orden og i åtferd i heile opplæringsløpet. I vidaregåande opplæring i skole skal det givast halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden på kvart årstrinn. Det skal givast halvårsvurdering med karakter ved slutten av opplæringsåret dersom eleven ikkje avsluttar opplæringa i skole dette opplæringsåret. Når eleven avsluttar opplæringa i skole skal det fastsetjast standpunktkarakter i orden og i åtferd etter Kontaktlæraren skal gi halvårsvurdering i orden og i åtferd i samarbeid med dei andre lærarane til eleven Standpunktkarakterar i orden og i åtferd I vidaregåande opplæring skal elevar ha standpunktkarakter når dei avsluttar opplæringa i skole, jf. læreplanverket. Rektor har ansvaret for at standpunktkarakterar i orden og i åtferd blir fastsette etter drøfting i møte der lærarane til eleven er til stades. Endelege karakterar i orden og i åtferd skal fastsetjast etter at opplæringa er avslutta. Utfyllende retningslinjer: Det er nytt at formålet med ordens- og atferdsvurderingen blir presisert i forskriften. Elevene får kjennskap til grunnlaget for vurderingen i orden og i atferd i skolereglementet. Paragrafen presiserer at vurderingen av orden og atferd skal holdes atskilt fra vurderingen av fagkompetanse, se også 3-3. Elevene skal ha halvårsvurdering i orden og i atferd midt i skoleåret og ved skoleårets slutt hvert år. Først det året de avslutter opplæringen, skal det settes standpunktkarakter i orden og i atferd. Se også Fylkeskommunal forskrift til ordensreglement. 10. Varsling Forskrift til opplæringslova 3-7 Varsling Eleven og foreldra skal varslast skriftleg dersom det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i eitt eller fleire fag fordi det ikkje er grunnlag for fastsetjing av karakter. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 47 av 73

48 Eleven og foreldra skal også varslast skriftleg dersom det er fare for at eleven i halvårsvurdering med karakter eller i standpunktkarakter kan få karakteren nokså god (Ng) eller lite god (Lg) i orden eller i åtferd. Varselet skal givast utan ugrunna opphald. Varselet skal gi eleven høve til å skaffe grunnlag for halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter, eller gi eleven høve til å forbetre karakteren i orden eller åtferd. Etter at eleven har fylt 18 år, skal foreldra ikkje varslast. Utfyllende retningslinjer: Forskriften presiserer at det kreves varsel både før halvårsvurdering og før standpunktvurdering. Dersom det er aktuelt med manglende vurdering/nedsatt orden eller atferd både til halvårs- og standpunktvurderingen, skal det varsles begge gangene. Det er ikke tilstrekkelig å varsle bare det første halvåret. 11. Eksamen Bestemmelsene om eksamen står i 3-25 til 3-37 i forskriften. Forskrift til opplæringslova 3-25 Generelle føresegner Eksamen skal vere i samsvar med læreplanverket. Læreplanen i det enkelte faget fastset om og eventuelt når i opplæringsløpet det skal vere eksamen i faget. Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan få vist kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven eller privatisten slik denne kjem fram på eksamen. Utfyllende retningslinjer: Ved slutten av skoleåret kan eleven bli trukket ut til eksamen i ett eller flere fag som avsluttes med standpunktkarakter det året. Dersom eleven består eksamen, er faget bestått selv om han har 1 (én) i standpunktkarakter. Dersom eleven får 1 (én) til eksamen, har han ikke bestått faget, selv om han har 2 (to) eller bedre i standpunktkarakter. Reglene er noe annerledes for tverrfaglig eksamen. Dersom en elev har 1 (én) i standpunktkarakter i ett eller flere programfag som inngår i tverrfaglig eksamen, regnes ikke kurset som bestått selv om han består tverrfaglig eksamen. Eleven beholder eksamenskarakteren, men må gå opp til særskilt eksamen i programfaget/fagene eleven har 1 (én) i, for å få bestått. Dersom en elev ikke får standpunktkarakter i et avsluttende fag, blir en eventuell eksamen eleven har vært oppe til, annullert, og han må ta privatisteksamen i faget. En elev som ikke får standpunktkarakter i ett eller flere programfag som inngår i tverrfaglig eksamen, må ta privatisteksamen i faget og tverrfaglig eksamen. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 48 av 73

49 Tilrettelegging av eksamen: Forskrift til opplæringslova 3-32 Særskild tilrettelegging av eksamen Elevar og privatistar med behov for særskild tilrettelegging skal kunne få lagt forholda til rette slik at dei kan få vist kompetansen sin ut frå kompetansemåla i fag i læreplanverket. Tiltaka må vere tilpassa behova til eleven og privatisten så langt råd er. Tiltaka må ikkje føre til at eleven eller privatisten får fordelar framfor andre som ikkje får tilrettelegging ved eksamen. Rektor avgjer etter søknad kva for ordningar som skal nyttast for elevar. Avgjerda til rektor er eit enkeltvedtak som kan påklagast til fylkesmannen. Rektor kan krevje uttale frå ein sakkunnig instans. Utfyllende retningslinjer: Dersom det er dokumentert behov for spesiell tilrettelegging på eksamen, kan kontaktlærer/rådgiver hjelpe eleven med å søke om dette. Dette gjelder f. eks. ved lese- og skrivevansker, kronisk sykdom eller funksjonshemninger. Tilretteleggingen kan for eksempel være forlenget eksamenstid. Søknad sendes til rektor. Ny, utsatt og særskilt eksamen: Forskrift til opplæringslova 3-25 Generelle føresegner Fylkeskommunen har plikt til å informere elevar og privatistar i vidaregåande opplæring om kva for reglar som gjeld for ny eksamen, utsett eksamen og særskild eksamen. Forskrift til opplæringslova 3-33 Særskild eksamen for elevar i vidaregåande opplæring Ein elev som får karakteren 1 i standpunktkarakter i eit fag, har rett til særskild eksamen i faget dersom han eller ho ikkje er trekt ut til eksamen i faget. Det gjeld òg for fag der det ikkje blir halde eksamen ordinært. Særskild eksamen blir normalt halden samtidig med ny og utsett eksamen. Forskrift til opplæringslova 3-34 Ny eksamen for elevar i vidaregåande opplæring Ein elev som får karakteren 1 ved ordinær eksamen, har rett til ny eksamen i faget ved første etterfølgjande eksamen. Eleven beheld då standpunktkarakteren i faget. Dersom eleven ikkje går opp til første etterfølgjande eksamen, må han eller ho ta faget som privatist, og standpunktvurderinga i faget fell bort. Forskrift til opplæringslova 3-35 Utsett eksamen for elevar og privatistar i vidaregåande opplæring Ein elev eller privatist som har dokumentert fråvær ved ordinær eksamen og særskild eksamen, eller ein elev som har dokumentert fråvær ved ny eksamen, har rett til å framstille seg til første etterfølgjande eksamen. Eleven beheld standpunktkarakteren i faget. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 49 av 73

50 Dersom eleven ikkje går opp til første etterfølgjande eksamen, må han eller ho ta faget som privatist, og eventuell standpunktvurdering i faget fell bort. Dersom ein elev har rett til utsett eksamen i trekkfag, skal trekkinga av fag gjerast på ny. Forskrift til opplæringslova 3-26 Melding av elevar til eksamen Elevar i vidaregåande opplæring må sjølve melde seg til ny eksamen, utsett eksamen og særskild eksamen. Meldinga skjer til skolen. Skolen informerer om oppmeldingsfrister, men eleven må selv gi skriftlig melding til skolen innen fristen. 12. Klage på vurdering. Forskrift til opplæringslova 5-1 Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag-/sveineprøvar og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering. Det kan også klagast på vedtak om ikkje å setje standpunktkarakter. Utfyllende retningslinjer: Hvem som kan klaga står oppgitt i 5-2. Eleven kan skrive klagen selv, eller elevens foresatte kan gjøre det dersom eleven ikke er myndig. Dersom han er myndig og vil at andre skal skrive klagen for seg, må han gi skriftlig fullmakt til det. Klagefrister se 5-5 Klagefristen på karakterer er 10 dager etter at eleven har fått resultatet, eller etter at han burde ha gjort seg kjent med resultatet. Eleven må holde seg orientert om skolens frister for kunngjøring av karakterene. Dersom eleven innen fristen på 10 dager ber om begrunnelse for karakteren, blir klagefristen avbrutt. Når eleven mottar begrunnelsen, har han ny frist på 10 dager dersom han vil klage. Før eleven klager, bør han kontakte faglærer og be om en begrunnelse for karakteren. Dette gjelder ikke skriftlig eksamen. Eleven skal ha kopi av alle dokumentene som følger klagen. Klage på standpunktkarakter/manglende standpunktkarakter: Forskrift til opplæringslova 5-6 Formkrav Klagen må fremjast skriftleg, og underskrivast av klagaren eller eventuelt ein med fullmakt Klage på standpunktkarakter Ved klage på standpunktkarakter eller vedtak om ikkje å fastsetje standpunktkarakter kan klageinstansen berre vurdere om gjeldande føresegner om karakterfastsetting er følgde. Utfyllende retningslinjer: Klagen sendes til skolen. Den må presisere hva det klages på, og den må begrunnes. Opplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune har laget et eget skjema til bruk for elever ved klage på standpunktkarakterer. Faglærer redegjør for hvordan karakteren er satt, eller hvorfor karakter ikke er gitt. Rektor gir en uttalelse om skolens saksbehandling. Når det gjelder orden og atferd, skal elevens kontaktlærer og rektor gi uttalelse. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 50 av 73

51 Eleven skal ha kopi av faglærers og rektors uttalelse. Dersom eleven mener det er feil i disse uttalelsene som kan ha betydning for om klagen blir tatt til følge eller ikke, må han straks skrive brev til klageinstansen og påpeke eller dokumentere det han mener er feil. Klageinstansen skal vurdere om skolen har fulgt gjeldende bestemmelser for karakterfastsetting eller ikke (formelle feil). Klageinstansen kan ikke avgjøre om faglærer har vært "streng med karakteren". Dersom eleven får medhold i klagen, skal rektor og faglærer diskutere standpunktkarakteren på nytt. Rektor fastsetter endelig karakter. Dersom eleven får medhold i en klage på karakteren i orden eller i atferd, er det klageinstansen som fastsetter endelig karakter. Når rektor eller klageinstansen har fastsatt endelig karakter, er klagebehandlingen over, og resultatet er endelig. Dersom eleven mener avgjørelsen er feil, kan han bringe saken inn for ombudsmannen for forvaltningen eller gå til sivilt søksmål mot fylkeskommunen. Klage på eksamen skriftlig, muntlig og praktisk: Forskrift til opplæringslova 5-9 Klage på karakter til skriftleg eksamen Når det gjeld klage på karakter til skriftleg eksamen, prøver nemnda alle sider ved karakterfastsetjinga. Finn nemnda at karakteren er urimeleg i forhold til eksamensprestasjonen, set ein ny karakter. Utfyllende retningslinjer: Ved klage på skriftlig eksamen kan eleven ikke be om begrunnelse for karakteren, men han kan kreve å få se eventuelle retningslinjer som sensorene har brukt ved sensureringen. Eleven har rett til å få kopi av sin egen besvarelse slik at han kan gjøre seg kjent med den. Besvarelsen blir vurdert av en klagenemnd som setter endelig karakter. Klagebehandling kan føre til at karakteren blir satt ned, opprettholdes eller blir satt opp. Forskrift til opplæringslova 5-10 Klage på karakter ved munnleg eksamen Ved munnleg eksamen kan det berre klagast på formelle feil som kan ha noko å seie for resultatet. Dersom klagaren får medhald i klagen ved munnleg eksamen, skal karakteren annullerast, og klagaren har rett til å gå opp til ny eksamen. Gjeld klagen prøve i trekkfag, skal det trekkjast fag på ny. Utfyllende retningslinjer: Ved muntlig eksamen kan det ikke klages på karakteren, bare på formelle feil som kan ha hatt betydning for karakteren, for eksempel at eksamen ikke ble gjennomført under forsvarlige forhold. Rektor, sensor og eksaminator gir uttalelse til klageinstansen. Dersom det gis medhold i klagen, kan eleven velge om han vil gå opp til eksamen på nytt. Gjelder klagen trekkfag, og han vil gå opp på nytt, skal fag trekkes på nytt. Ved ny eksamen skal det være ny ekstern sensor. Ved klager på eksamenskarakteren til tverrfaglig eksamen som skal behandles som klage på muntlig eksamen, må eleven gå opp til ny eksamen dersom klagen tas til følge. Forskrift til opplæringslova 5-11 Klage på eksamensresultat ved andre, ikkje-skriftlege eksamenar i vidaregåande opplæring Ved andre ikkje-skriftlege eksamenar enn munnleg eksamen, der det ikkje ligg føre dokumentasjon som kan vurderast av ei klagenemnd, kan det berre klagast på formelle feil som kan ha noko å seie for resultatet. I slike tilfelle skal ein følgje same prosedyren som for munnleg eksamen. Dersom ein slik eksamen resulterer i dokumentasjon som kan vurderast fagleg av ei klagenemnd, skal ein følgje same prosedyren som for skriftleg eksamen. Utfyllende retningslinjer: Klage på praktisk og praktisk-muntlig eksamen behandles som klage på muntlig eksamen. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 51 av 73

52 20. Fylkeskommunal forskrift til ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland Rogaland fylkeskommune Opplæringsavdelingen Fylkeskommunal forskrift til ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland Bokmål Vedtatt i Fylkestinget den 16. februar 2010 Endret etter fullmakt i august 2010 på grunn av forskriftsendring. Endringene står i kapittel med rød skrift. Dessuten er det noen korreksjoner og strykninger i 5.1 Fravær som konsekvens av forskriftsformuleringene. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 52 av 73

53 Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 53 av 73

54 Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 54 av 73

55 Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 55 av 73

56 Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 56 av 73

57 Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 57 av 73

58 21. Regler for orden og adferd ved videregående skole Vår visjon er at vi skal være den foretrukne leverandøren av fagkompetanse, lokalt, nasjonalt og til utvalgte internasjonale prosjekter. Viktige verdier for oss er å være et godt sted å lære og et godt sted å arbeide. I orden og adferd betyr dette i praksis: 1) Du skal møte presis til all undervisning 2) Du skal alltid ha med nødvendige lærebøker og materiell til undervisningen 3) PC skal benyttes til læringsarbeid, og i henhold til eget reglement. Lærer avgjør når pc skal brukes/ikke brukes. 4) Du plikter å levere avtalt arbeid innen fastsatte tidsfrister. Det skal fremgå av besvarelsen hvem som har utført arbeidet. Kildebruk og sitater skal knyttes til opphavsmann/kvinne. 5) Karakteren i orden skal gi uttrykk for om dine arbeidsvaner er preget av ansvar, orden og at du er ryddig, punktlig og pålitelig. Ugyldig fravær ut over 9 dager og/eller 20 læretimer i løpet av et skoleår medfører nedsatt karakter i orden. Sykdom utover 9 dager krever gyldig dokumentasjon. 6) Du skal bidra til et godt arbeidsmiljø i klassen som inkluderer nødvendig arbeidsro. 7) Det skal være ryddig i klasserommet. 8) Det er ikke tillatt å spise i læretiden. Mat kan tillates ved prøver. 9) Det er ikke tillatt å lytte til musikk i læretiden, med mindre annet er avtalt med faglærer. 10) Skader eller ødelegger du en annens elevs læremidler herunder PC og tilbehør, er du selv erstatningspliktig ovenfor eleven som har fått skadet eller ødelagt sitt utstyr. Syv (7) brudd på skolereglementet, evt. enkeltstående alvorlige brudd, kan medføre nedsatt karakter i orden og/eller adferd. Stavanger 3. august 2010 Helge Torkildsen Rektor Ronny Ellingsen Avdelingsleder v.g.s. Det bekreftes herved at ovennevnte regelverk er lest, og at eleven har satt seg inn i innholdet i skolens informasjonshefte.. Elev Foresatt (v/elev under 18 år) Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 58 av 73

59 22. Studiereglement for teknisk fagskole Studiereglement for fagskoleutdanningen ved Fagskolen Rogaland, Dette reglementet er utarbeidet med hjemmel i LOV nr. 56: Lov om fagskoleutdanning. Reglementet gjelder for alle studenter ved Fagskolen Rogaland. Styret for Fagskolen Rogaland kan endre/gi utfyllende bestemmelser. Reglementet skal bidra til riktig saksbehandling og samtidig gjøre det klart hvilke plikter og rettigheter partene har. Reglementet skal også gjøre det lettere for studentene å ta ansvar for egen læring. 1 Opptakskrav og vurdering av realkompetanse a) Opptakskrav Fagskoleutdanningen baserer seg på videregående opplæring og fagopplæringsstrukturen. Skolen baserer sin inntakspraksis på Regler om opptak til toårig teknisk fagskoleutdanning som utgjør en del av nasjonal standard for teknisk fagskoleutdanning. Det generelle grunnlaget for opptak til toårig teknisk fagskole er: Fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev. Minst 5 års relevant praksis uten fagbrev og med realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i grunnkurs og videregående kurs I i yrkesfaglige studieretninger. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag-/svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve. b) Vurdering av realkompetanse Det er den enkelte fagskoles oppgave å sikre en helhetlig, skjønnsmessig vurdering av søkere for å se om de har tilstrekkelig realkompetanse til å gjennomføre fagskoletilbudet de har søkt. Ved vurdering av realkompetanse vektlegges: Relevant yrkespraksis. Tilstrekkelig kunnskapsnivå i norsk, engelsk og matematikk. Relevant utdanning, ulønnet arbeid, organisasjonsarbeid, tillitsverv med mer. Motivasjon og egenvurdering. Viktig dokumentasjon er attest fra arbeidsgiver hvor stillingsandel og arbeidsforholdets varighet er påført, eksamensdokumentasjon fra videregående skole, kompetansevurdering fra ressurssenter/kompetansesenter, anbefaling fra arbeidsgiver samt dokumentasjon som bevitner utenlandsopphold/-arbeid hvor engelsk har vært hovedspråk. 2 Eksamen og vitnemål a) Felles retningslinjer for vurdering Det skal foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. Det skal benyttes bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A t.o.m. F, hvor A er beste karakter og F er Ikke bestått. Mappevurdering er et sentralt element ved karakterfastsettelse i modulen. Det benyttes en arbeidsmappe og en vurderingsmappe. Vurderingsmappen skal inneholde utvalgt dokumentasjon fra arbeidsmappen. Etter hver fullført modul legges modulkarakteren og evt. eksamenskarakter tilgjengelig for studentene gjennom det skoleadministrative systemet. Karakterutskrifter utstedes normalt halvårsvis og i tilfeller der det ønskes dokumentasjon på fagskoleutdanning som ikke er fullført. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 59 av 73

60 Vedrørende karakterskala og tilhørende karakterbeskrivelse, henvises det til kapittel 4, punkt 4 i Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning generell del. b) Modulvurdering Det gis en sluttkarakter i hver modul. Denne skal gjenspeile studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. Faglærerne innen modulen samarbeider om fastsetting av modulkarakteren. Når sluttkarakter i modulen fastsettes, blir det gjort på grunnlag av en helhetlig vurdering av studentens prestasjoner. En modul er ikke bestått før: de arbeidskravene som skal inngå i arbeidsmappen er gjennomført utvalgte arbeid er overført til vurderingsmappen arbeidene tilfredsstiller minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Dersom tilstrekkelig vurderingsgrunnlag ikke foreligger, vil studenten ikke få modulkarakter. Dersom modulen trekkes ut til eksamen, kommer eksamenskarakteren i tillegg til modulkarakteren. Modulen som omfatter hovedprosjektet skal gis modulkarakter. Denne fremkommer på grunnlag av en underveisvurdering og en sluttvurdering. Sluttvurderingen utgjør hovedvekten av karaktergrunnlaget. Den skal knyttes til gruppas sluttrapport/produkt og muntlige presentasjon. Dersom minimumskravene til innholdet i arbeidsmappen ikke er tilfredsstilt, skal modulteamet gjøre studenten kjent med dette. Studenten skal informeres om hva som må forbedres samt fått muligheten til forbedring. Dersom minimumskravene ikke blir tilfredsstilt, vil han/hun få karakteren F som modulkarakter. Studenter som har fått karakteren F som modulkarakter, har strøket i modulen og må ta denne modulen om igjen. c) Forbedring av modulkarakter En modulkarakter kan kun forbedres ved betydelig utbedring, omarbeiding og supplering av arbeidsmappen med påfølgende ny vurderingsmappe. Skolen vurderer i hvert enkelt tilfelle om det er rom for modulkarakterforbedringer, og i så fall hvilke kostnader en slik ekstravurdering vil medføre. d) Fritak for moduler Det gis ikke fritak i fagskolen. Fullførte moduler fra samme eller annen fagskole vil kunne inngå i studentens vitnemålsgrunnlag etter søknad. Sentrale emner fra tilsvarende eller høyere utdanning kan inngå i arbeidsmappen etter individuell avtale med rektor. Dersom modulen dette berører, trekkes ut til eksamen, må studenten gjennomføre denne dersom slik moduleksamen ikke er avlagt tidligere. Søknad, som nevnt over, må framsettes skriftlig innen én måned etter oppstart av modulen. e) Rett til å gå opp til eksamen For at en student skal kunne avlegge eksamen, må modulkarakteren være bestått (A, B, C, D, E). Jfr. 2 b: Studenter som har fått karakteren F som modulkarakter, har strøket i modulen og må ta denne modulen om igjen. Om modulkarakteren av ulike årsaker ikke blir fastsatt før eksamen, tillates studenten likevel å avlegge eksamen. Dersom modul-karakteren basert på vurderingsmappen vurderes til stryk (F) etter at eksamen er avholdt, vil eksamenskarakter i aktuell modul annulleres. Dersom avlagt eksamen blir vurdert til strykkarakter (F), er det mulig når eksamenskarakteren er offentliggjort og klagefristen er utløpt, å melde seg opp til ny eksamen. Skolen vil normalt kunne tilby en slik eksamen i løpet av et halvt år. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 60 av 73

61 Det vil også være mulig å melde seg opp til ny eksamen med tanke på forbedring. Høyeste karakter blir da gjeldende. Slik oppmelding betales av den enkelte student. Eksamensavgiften fastsettes årlig. Ny eksamen kan maksimalt avlegges tre ganger. Det gis rett til utsatt eksamen uten ekstra kostnad for studenten, dersom fravær fra ordinær eksamen dokumenteres med sykemelding samme dag. Skolen vil normalt kunne tilby en slik eksamen i løpet av et halvt år. f) Eksamensvurdering Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan: Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis én karakter. LØM-modulen (som innbefatter organisasjon og ledelse, markedsføringsledelse og økonomistyring) avsluttes med en tverrfaglig eksamen. I tillegg trekkes minimum to moduler ut til eksamen. Ved maritim fagretning kan eksamensordningen avvike noe for å tilfredsstille Sjøfartsdirektoratets godkjenningskrav. g) Eksamen under særlige vilkår Skolen kan gi eksamen under særlige vilkår etter søknad og individuell vurdering. Med dette forstås: Studenter som av medisinske eller andre grunner (for eksempel dysleksi eller studenter med annet morsmål enn norsk) har behov for spesiell tilrettelegging ved den praktiske gjennomføringen av eksamen, må framsette søknad til rådgiver om dette ved skolestart hvert år. Dersom det oppstår akutte behov, kan det gjøres unntak fra søknadsfristen. Søknaden må inneholde oppdatert dokumentasjon fra sakkyndig instans (f.eks. lege, logoped, psykolog) og beskrivelse av behovet for særordning i eksamenssituasjonen. Særordninger kan være spesiell fysisk tilrettelegging, bruk av særskilte hjelpemidler og/eller utvidet tid til eksamen, eller i spesielle tilfeller alternativ eksamensform. (Særordninger kan f.eks. være eget eksamenslokale, bruk av PC, skrivehjelp, muntlig eksamen i stedet for skriftlig, høytlesing av oppgaven, høytlesing av besvarelsen for korrektur, lydopptak av besvarelsen, spesialstol, spesialbord, ekstra pauser med mulighet for å hvile, ammepauser.) Ved skriftlig eksamen med tilsyn kan det gis utvidet tid med inntil 25 % av normal eksamenstid, maksimalt 1 time. Eksamen uten tilsyn vurderes særskilt. Særordninger skal være slik at eksamensprestasjonen vurderes på lik linje med de andre eksaminandenes besvarelser. h) Fusk og forsøk på fusk Det anses som fusk når en student handler i strid med oppgitte retningslinjer (så som regler om kildebruk, hjelpemidler og uautorisert kommunikasjon) for eksamen eller andre vurderingssituasjoner. Dersom det under avleggelse av eksamen under tilsyn oppstår situasjoner som gjør at en student kan mistenkes for fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at forholdet vil bli rapportert til eksamensansvarlig for videre håndtering. Det samme gjelder for studenter som har medvirket til fusk hos andre. Student som oppdages i fusk eller forsøk på fusk, har rett til å fullføre eksamen. Han/hun har også rett til å uttale seg før et eventuelt vedtak om fusk blir fattet. Vedtaket kan påklages. Etter at et eventuelt vedtak om fusk er fattet, vil den aktuelle eksamen bli annulert. Brukes informasjon fra internett i skolearbeid som skal danne grunnlag for vurdering, skal alltid nettadresse oppgis som kildehenvisning. Forsøk på å utgi slikt materiale som egenprodusert anses som fusk. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 61 av 73

62 i) Vitnemål På vitnemålet skal fagretning og fordypning framgå. Vitnemålet skal omfatte de moduler, med tilhørende fag, som inngår i utdanningen. Vitnemålet skal påføres modulenes omfang i fagskolepoeng og de modul- og eksamenskarakterer som er oppnådd. Tittel, beskrivelse, omfang og vurdering av hovedprosjektet skal også framgå. Klagenemnd nedsatt av styret kan annullere vitnemål hvis studenten: a) ved hjelp av falsk dokumentasjon eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til studiet eller til å avlegge eksamen. b) har fusket eller forsøkt å fuske ved avleggelsen av, eller forut for sensur av eksamen. Adgangen til annullering foreldes ikke. Etter avgjørelse om annullering, pliktes eventuelt vitnemål eller karakterutskrift tilbakelevert skolen. Blir ikke vitnemålet eller karakterutskriften tilbakelevert i rett tid, kan skolen kreve namsmannens hjelp til tilbakelevering i samsvar med reglene i tvangsfullbyrdelseslovens Kap. 13. Hvis vitnemålet kan danne grunnlag for autorisasjon for yrkesutøving, skal skolen gi melding om annulleringen til vedkommende myndighet. Andre institusjoner kan informeres om annullering av eksamen eller prøve. 3 Klagebehandling a) Klage Opptak til fagskole er enkeltvedtak etter Forvaltningslovens 2b og kan påklages etter denne lovens bestemmelser i 28 og 29. Avgjørelser om opptak, avsluttende vurdering, bortvisning, utestenging, andre disiplinærsanksjoner samt annullering av vitnemål og bortvisning fra eksamen skal behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Enkeltvedtak etter foregående ledd kan påklages til styret. Dersom styret har fattet enkeltvedtaket, må klagen gå til særskilt klagenemnd b) Klage på modulkarakterer Det er klagerett i forbindelse med karakterfastsetting (ved f.eks. utilstrekkelige vurderingsmuligheter og vurdering av forhold som ikke inngår i læreplanenes mål). Klagen må fremstilles skriftlig til rektor innen tre uker etter at studenten er eller burde ha gjort seg kjent med vurderingsresultatet. Ved krav om begrunnelse for fastsatt karakter, avbrytes klagefristen. Ny klagefrist løper fra det tidspunkt meddelelse om begrunnelse er kommet frem eller vedkommende på annen måte er gjort kjent med den. Ved klage på modulkarakter, innhenter rektor nødvendige opplysninger fra aktuell avdelingsleder og lærere i modulen. Disse opplysningene oversendes klagenemnda som vurderer om det er blitt foretatt formelle feil. c) Klage på eksamenskarakterer ved skriftlig eksamen. Klage på vurderingsresultatet, samt klage på formelle forhold så som at eksamen ikke er blitt avholdt under forsvarlige forhold, må fremstilles skriftlig til rektor innen tre uker etter at studenten er eller burde ha gjort seg kjent med eksamensresultatet. Klage på eksamenskarakter håndteres av klagenemnd opprettet av styret. d) Klage på eksamenskarakter ved muntlig eksamen og hovedprosjekteksamen Det er ikke klagemulighet på vurderingsresultatet. Klage på formelle forhold så som at eksamen ikke er blitt avholdt under forsvarlige forhold, må fremstilles skriftlig til rektor innen tre uker etter at studenten er eller burde ha gjort seg kjent med forhold som begrunner klagen. Ved klage på formelle forhold ved eksamen, innhenter rektor nødvendige opplysninger fra eksamensansvarlig. Disse opplysningene oversendes klagenemnda som vurderer om det er blitt Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 62 av 73

63 foretatt formelle feil. Ved formelle feil avgjør nemnda om kandidatens besvarelse skal vurderes på nytt, eller om resultatet skal annulleres og ny eksamen avholdes. Dersom det er rimelig å anta at den formelle feilen kan ha hatt betydning for flere studenters prestasjon eller vurdering av denne, kan nemnda avgjøre om resultatet av klagebehandlingen også skal gjelde disse kandidatene. e) Ved klage over karakterfastsettingen på gruppeeksamen Ved klage over karakterfastsettingen på gruppeeksamen, må alle gruppens medlemmer samlet samtykke i og skrive under på klagen. f) Om klagen Den skriftlige klagen skal inneholde: - hvem som klager (navn, adresse og evt. eksamensnummer) - det vedtak det klages over (modul, evt. eksamensdato, karakter) - begrunnelse for klagen - dato og underskrift. Klagen sendes til skolen ved rektor. Ved klage på modulkarakter, må modulteam ved avdelingsleder redegjør for hvordan karakteren er satt, eller hvorfor karakter ikke er gitt. Rektor gir en uttalelse om skolens saksbehandling. Ved klage på eksamenskarakter, kan studenten ikke be om begrunnelse for karakteren, men kreve å få se eventuelle retningslinjer som sensorene har brukt ved sensureringen. Studenten har rett til å få kopi av sin egen besvarelse slik at han kan gjøre seg kjent med den. Besvarelsen blir vurdert av klagenemnda som setter endelig karakter. Klagebehandling kan føre til at karakteren blir satt ned, opprettholdes eller blir satt opp. Avgjørelsen er endelig og kan ikke klages på. 4 Disiplinære sanksjoner a) Bortvisning. En student som tross muntlig og deretter skriftlig advarsel fra skolens ledelse, opptrer i strid med Studiereglement for fagskoleutdanningen ved Fagskolen Rogaland, kan etter vedtak av rektor bortvises fra nærmere bestemte områder ved skolen for en periode på inntil et halvt år. Studenten skal gis anledning til å forklare seg. Hvis en student etter skriftlig advarsel fra styret fortsatt ikke respekterer slik bortvisning, kan styret selv utestenge ham eller henne fra studiet inntil ett år. Studenten skal gis anledning til å forklare seg. b) Utestenging. En student som har opptrådt grovt klanderverdig slik at det er skapt fare for liv eller helse for medstudenter og/eller ansatte, eller andre som studenten har å gjøre med som del av opplæringen, eller som har gjort seg skyldig i grove brudd på taushetsplikt eller i grovt usømmelig opptreden, kan etter vedtak av styret utestenges fra studiet. Studenten skal gis anledning til å forklare seg. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 63 av 73

64 23. Skoleregler for elever og studenter ved SOTS Elever og studenter har rett til den opplæring, hjelp og veiledning som samsvarer med de regler som til en hver tid gjelder for skoleslaget. Skolen vil i samarbeid med elevrådet og studentrådet arbeide for at det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet er sikret med tanke på helse, miljø, sikkerhet og velferd. Eleven og studenten skal holde seg orientert om meldinger og bestemmelser og annen informasjon som blir gitt fra skolens pedagogiske personell og ledelse. Eleven og studenten må rette seg etter de bestemmelser, reglement og instrukser som er fastsatt for skolens aktiviteter. Eleven og studenten må selv anskaffe det læremateriell og de læremidler som opplæringen krever, og som skolen ikke tilbyr. Eleven og studenten må møte presis og delta aktivt i opplæringen, utføre pålagte arbeidskrav så som innleveringer, oppgaveløsing, laboratoriearbeid, simulatorøvinger og andre praktiske øvinger, demonstrasjoner og ekskursjoner innen avtalte frister. Det forutsettes at elever og studenter møter etter oppsatt timeplan, og gir melding til faglærer / kontaktlærer ved uteblivelse. Elever og studenter må følge de verneregler og bruke det verneutstyr som kreves i opplæringen. Elever og studenter skal ikke være påvirket av alkohol eller andre rusmidler på skolens område, eller ved arrangementer utenfor skolen når disse er under skolens ledelse eller ansvar. Røyking er ikke tillatt på skolens områder. Parkering må kun skje på anvist student-/elevparkeringsplass. Oppstår det skade på bygninger, inventar og utstyr, eller på skolens eiendom for øvrig, må dette meldes ansvarlig personale ved skolen av den som er skyld i skaden, eller de som observerer den. En elev eller student som er ansvarlig for en skade som skyldes uvøren opptreden eller uaktsom behandling av inventar og utstyr m. m., kan måtte erstatte skaden etter takst. Elever/studenter og elev-/studentorganisasjoner har anledning til å drive lovlig politisk og organisasjonsmessig arbeid på fagskolen. De kan benytte skolens anlegg til sine aktiviteter etter nærmere avtale med rektor. Elever/studenter og elev-/studentorganisasjoner har videre rett til å benytte avsatte oppslagstavler til formidling av informasjon. Bruk av vegger, dører etc. til informasjonsformidling er ikke tillatt Institusjoner eller privatpersoner som ikke har tilhørighet til skolen, må ha spesiell tillatelse fra rektor for å drive å informasjonsvirksomhet ved SOTS. Politiske partier og organisasjoner kan ikke drive informasjonsarbeid på skolens område uten at dette på forhånd er avtalt med rektor. Informasjon hentet fra Internett må ikke stride mot norsk lov eller virke støtende eller ubehagelig på andre. Det påligger den enkelte elev og student å utvise respekt for medstudenter og ansatte ved skolen i forbindelse med nettbruk som innbefatter omtale, bilder, videoopptak eller andre former for eksponering/publisering. Egne datamaskiner skal kun brukes til skolerelatert arbeid mens opplæringen pågår. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 64 av 73

65 24. Bruk av dataanlegget ved SOTS Følgende reguleringer vedrørende dataanlegg fremkommer i gjeldende skolereglement: 5-3 Bruk av internett Det er ikke lov å hente inn informasjon fra internett eller legge ut stoff på nettet som strider mot norsk lov eller som kan virke støtende eller ubehagelig for andre. Dette gjelder blant annet pornografi, rasistisk eller satanistisk propaganda, diskriminering av kjønn/religion, bilder som inneholder vold o s v. I tvilstilfeller skal du kontakte lærer. Ved sending av elektronisk post skal det alltid oppgis fullt navn. Det skal ikke hentes inn eller lastes ned spill eller programvare fra internett uten etter avtale med lærer. Filer hentet inn fra nettet kan lagres på oppgitt område etter avtale med skolen. Filer som er lagret på andre områder, eller filer med uønsket innhold, slettes uten varsel. Brukes informasjon fra internett i skolearbeid som skal danne grunnlag for vurdering, skal alltid nettadresse oppgis som kildehenvisning. Forsøk på å utgi slikt materiale som egenprodusert anses som fusk og kan føre til nedsatt karakter i orden og atferd (jfr 5-6). Utlegging av hjemmesider i skolens navn skal avtales og godkjennes av faglærer eller den rektor har delegert dette ansvaret til. Det må vises varsomhet ved oppretting av koblinger, og sidene skal bare inneholde stoff som angår opplæringen. Det skal være klart skille mellom hjemmesider som legges ut på skolens nettområde og hjemmesider som produseres/opprettes utenom skolen. Brudd på dette reglementet kan medføre utestenging fra skolens dataanlegg. Dessuten kan det reises krav om økonomisk erstatning og/eller politianmeldelse. Spesielle forhold ved SOTS: Data må kun lagres på anviste områder for elevene. Installasjon/avinstallasjon av programvare/spill o.a. er ikke tillatt uten tillatelse fra lærer eller systemansvarlig. Det er ikke tillatt å gjøre endringer på område C:. Øvrige presiseringer: 1. Internett skal kun benyttes til skolerelatert arbeid. PC skal kun benyttes når læringsaktivitet er igangsatt av lærer. Det er ikke tillatt å laste ned film, musikk eller annet som bryter med opphavsretter eller unødig belaster skolens nettkapasitet. Dataspill over nettet eller Internett tillates ikke. 2. Skolen er bestykket med datamaskiner som opererer under operativsystemene Windows XP og Windows Maskinene skal være en hjelp til elevene i læringsarbeidet og ikke et underholdningsmedium. 3. Skrivere finnes på skolens datarom (201 og 302), på biblioteket og ved elevkopimaskinen i 3. etasje. Skriverne på datarom og bibliotek brukes kun under aktivitet på disse rommene. Skriver i 3. etasje brukes ved annen aktivitet. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 65 av 73

66 4. Oppdages defekter med utstyret (mus, skjerm, funksjon etc.) sendes melding om dette til 5. Ved tap av passord meldes dette til kontaktlærer som sender melding om dette til dataansvarlig. Dataansvarlig vil da generere nytt passord og melde dette tilbake til kontaktlærer. 6. Elever/studenter skal ikke legge inn programmer eller spill på skolens maskiner eller foreta endringer i konfigurasjonen av disse. 7. Ingen data som lagres på elevenes/studentenes hjemmeområder på SOTS-serveren regnes som private og kan bli gjenstand for innsyn fra skolens ledelse. 8. Kabeltilknytning mot skolenettet tillates ikke. 9. Mat eller drikke skal ikke inntas i datarom. 10. Brudd på over nevnte regler og forordninger vil kunne medføre anmerkning, utestenging fra læringsaktivitet eller utestenging fra skolens nettverk for en kortere eller lengre periode. 11. For bruk av trådløst nettverk gjelder særskilte tilleggsregler. Særskilte regler for trådløst nettverk ved Stavanger offshore tekniske skole Ordning og krav. 1. Alle datamaskiner som skal knyttes trådløst til skolens nettverk må ha installert aktivt antivirusprogram som blir automatisk oppdatert mot Internett (gyldig abonnement). 2. Skolen bruker Microsoft Office 2003 i læringsarbeidet. Denne programvaren eller nyere må elevene/studentene skaffe selv eller eventuelt bruke gratisalternativet Open-Office. 3. Brudd på disse reglene vil kunne medføre at skolen må revurdere ordningen med trådløst nettverk for elever/studenter og eventuelt stenge trådløs kommunikasjon. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 66 av 73

67 25. Vedlegg På de følgende sidene finner du vedleggene: Branninstruks Melding til elev og eventuelt foresatte Søknad om fritak i fag Samtaleskjema for første elevsamtale Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 67 av 73

68 STAVANGER OFFSHORE TEKNISKE SKOLE Branninstruks Alle skal være kjent med hvor brannmeldere og slokkeutstyr finnes i skolebygningene. Alle må være kjent med hvordan slokkeutstyret brukes. 1. Varsling av brann skjer ved automatisk varslingsanlegg, bruk av manuelle brannmeldere eller telefon nr Personer som oppdager brann/røyk slår straks alarm. 3. Ansvarlig lærer og tillitsvalgt for hver klasse sørger for å få elevene/studentene rolig ut til avtalt sted: ELEV- PARKERINGSPLASSEN og sørger for at dører og vinduer blir lukket. Ansvarlig lærer gir melding til brannvernleder om status. 4. Etasje- og bygningsansvarlig kontrollerer sitt område. 5. Brannvernleder kontrollerer at alle er kommet ut. 6. Brannvernleder møter brannvesenet og gir opplysninger om noen er igjen inne i bygningene og hvor det brenner. 7. Brannvernleder sørger for fri atkomst for brannvesenet. 8. Ingen må bruke heisen ved brann. Ordensregler for forebyggelse av brann Branndører holdes lukket, kaffetraktere skal være tilkoblet sikkerhetsbryter og andre nødvendige forhåndsregler skal til en hver tid tas for å hindre brann. Det avholdes to brannøvelser per skoleår. Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 68 av 73

69 STAVANGER OFFSHORE TEKNISKE SKOLE MELDING TIL ELEV OG EVENTUELT FORESATTE Navn Klasse.. Vi viser til Fylkeskommunal forskrift til skolereglement for elever i videregående skoler i Rogaland og utfyllende regler gitt i Skolereglement for Stavanger offshore tekniske skole. Ditt fravær er nå så høyt at du står i fare for ikke å få standpunktkarakter i nedenstående fag: Fravær dager/timer Fag Faglærers underskrift Merk: Dersom du ikke får karakter i et fag, har du ikke rett til å ta eksamen i faget. Du må ta faget om igjen som elev, eller gå opp som privatist tidligst ved neste eksamen. Du står i fare for ikke å få bestått standpunktkarakter (karakter 1 eller IV) i nedenstående fag: Fag Karakter Faglærers underskrift Du står i fare for nedsatt standpunktkarakter i orden og atferd: Karakter Kommentarer fra faglærer eller klassestyrer: Årsaken til at varselet kommer nå, er at du skal ha mulighet til å rette opp en uheldig utvikling. Dersom du har problemer av noe slag, ber vi deg ta kontakt med klassestyrer, rådgiver eller helsetjenesten for videregående skoler. Informasjon om denne får du på rådgiverkontoret. Dette varselet vil ha gyldighet for resten av skoleåret. Ytterligere varsel vil du ikke få. Du har selv plikt til å melde deg til ny/utsatt/særskilt prøve. Stavanger offshore tekniske skole, den.. dato kontaktlærers underskrift For elever som ikke er myndige, blir dette varselet sendt rekommandert til elevens foresatte. For elever som er myndige, kan varselet signeres på skolen i nedenstående felt, alternativt sendes rekommandert hjem til eleven. Jeg har i dag mottatt varselet og forstår hva det innebærer. Stavanger offshore tekniske skole, den underskrift myndig elev eller foresatt Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 69 av 73

70 B) SØKNAD OM FRITAK I FAG Gjelder elever i videregående skole PERSONOPPLYSNINGER Navn Personnummer.. Klasse. Fritak fra fag eller del av fag på grunn av tilsvarende kompetanse Dersom du tidligere har bestått det samme faget, eller har bestått likeverdig eller mer omfattende opplæring i faget, kan du søke rektor om fritak både fra opplæring og vurdering i faget. Dette gjelder ikke i faget kroppsøving. Selv om du er fritatt i et fag, vil du normalt ikke få fritak fra å delta i tverrfaglige arbeid der det aktuelle faget/de aktuelle fagene inngår. Rektor må derfor foreta en reell vurdering av den enkelte søknad. Jeg søker med dette fritak for skoleåret i følgende fag: 1. Fag Grunnlag: 2. Fag Grunnlag: 3. Fag Grunnlag: Grunnlaget for fritakssøknaden skal dokumenteres med bekreftet kopi av vitnemål/kompetansebevis. Søknaden med nødvendig dokumentasjon leveres til klassestyrer som bringer den videre til avdelingsleder for avgjørelse. Stavanger,../ Signatur Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 70 av 73

71 STAVANGER OFFSHORE TEKNISKE SKOLE SAMTALESKJEMA FOR FØRSTE ELEVSAMTALE U OFF 5A I løpet av skoleåret skal vi ha tre avtalte elevsamtaler. Hensikten er å kunne tilrettelegge og veilede deg på best mulig måte. I denne første samtalen ønsker vi å bli kjent med deg, og der er derfor viktig at du arbeider litt med spørsmålene på forhånd og fyller inn så mye du kan. Til denne første samtalen ønsker vi at foresatte skal være med, slik at vi tidlig kan etablere den viktige kontakten mellom skole og hjem 2 Navn E-post Gruppe Kommer til å bo Hjemme På hybel 3 Sett kryss for den påstanden du mener passer best Min orden på ungdomsskolen/vg1 var Meget god God Nokså god Lite god Min innsats på ungdomsskolen/vg1 var Meget god God Nokså god Lite god Min innsats i norsk var Meget god God Nokså god Lite god Min innsats i engelsk var Meget god God Nokså god Lite god Min innsats matematikk var Meget god God Nokså god Lite god På ungdomsskolen/vg1 var fraværet mitt Meget stort Stort Lite Veldig lite 4. Her skal du notere litt om hvordan og hvorfor du valgte denne vg1/vg2 utdanningen 4.1 På ungdomsskolen/vg1 arbeidet jeg Mye Nokså mye Litt Lite med yrkes- og utdanningsorientering 4.2 Nummerer i rekkefølge hva som Interesse Venner Utdanningshar hatt størst betydning for dine valg Familie Annet yrkesorientering 4.3 Hvilket kursønske kom du inn på? 1,2,3 osv. Hvilket skoleønske kom du inn på? Ville du bytte dersom det var mulig? ja nei 5.Skriv hvilke forventninger du har til dette skoleåret og til skolen. Skriv også litt om hvilke forventninger du har til deg selv. Kryss av for hvilke mål du har for dette skoleåret: Ståkarakter Middels Topp karakter 6. Læringsmetoder: Når du begynner hos oss vil du i stadig større grad måtte ta ansvar for din egen læring. Dine valg vil i stor grad bestemme hva og hvor mye du lærer. Samtidig skal vi tilrettelegge best mulig for din læring, og da må vi vite litt om hvordan du mener du lærer best. Kryss av hva du mener du har ansvar for Hjemmearbeid Møte presis Vernearbeid Orden Nummerer i rekkefølge det du mener du lærer best av ( 1-6) Nummerer i rekkefølge hvordan du liker å arbeide best ( 1-3 ) Klassemiljø Elevrådsarbeid Fravær Skolemiljø Tavleundervisning Prosjektarbeid Gruppearbeid Drama rollespill Fravær Individuelt Toergruppe Større gruppe Arbeidsro Selvstendig studiearbeid Lesing Oppgaveløsing Diskusjon Praktisk arbeid Kombinasjon av praksis og teori Prosjektarbeid Drama/rollespill Variert Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 71 av 73

72 7 Er det spesielle ting vi bør vite om deg Evt. sykdom (epilepsi, allergier eller annet) Fritak for fag eller vurdering Tilrettelegging støtte Mobbing 9 Hvilke fritidsinteresser har du: 10 Arbeider du i tillegg til å gå på skolen? Hvor mange timer / uke? Hvordan forsikrer du deg at arbeidet ikke går ut over skolearbeidet.? Hvilke fremtidsplaner har du (hva har du tenkt å bli?) Sikker Usikker Vet ikke De opplysningene du gir i dette skjemaet gir du frivillig. Skolen vil behandle opplysningene konfidensielt, men bruker dem for å tilrettelegge for et best mulig skoleår for deg. Stavanger Elev Klassekontakt Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 72 av 73

73 Infohåndbok 2010/2011 Stavanger offshore tekniske skole Side 73 av 73