Brukerperspektiv i Samhandling

Like dokumenter
Brukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv?

Stiftelsen Kompetanssenteret for Brukererfaring og Tjenesteutvikling. KBT Midt-Norge

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

Virksomhetsbeskrivelse.

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse?

BSB (Bruker Spør Bruker) Heidi Westerlund.

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Helse Fonna toppleiarforum...

Stavanger kommune Stavanger DPS. Læringsnettverk psykisk helse

Bruker Spør Bruker Evaluering

En guide for samtaler med pårørende

kjensgjerninger om tjenestene

Brukeren skal være viktigste aktør. Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver

Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035

Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen

Hjelpsom hjelp ved psykiske kriser Trude Klevan

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Hvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv

«Skitpraten» - broen til verdighet og samfunnsdeltakelse

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!

LPP konferanse. Gardemoen, v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

Innhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

VÅRRES REGIONALT BRUKERSTYRT SENTER MIDT NORGE (VÅRRES) Pasientens helsetjeneste hvordan vil brukerne ha det? Levanger

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA

Helse og velferd; fellesmøte KFU BRUKERMEDVIRKNING. Foto: Carl-Erik Eriksson. KFU, Brukermedvirkning

Bruker Spør Bruker Evaluering

Barn som pårørende fra lov til praksis

Helt ikke stykkevis og delt

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv.

Nasjonale helsepolitiske føringer psykisk helsevern og bruk av tvang. v/spesialrådgiver Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

Til deg som er barn. Navn:...

Kriseplaner. Hvordan få bedre sjanse til rett hjelp dersom det er risiko for ny akuttinnleggelse?

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

Hvordan bør de nye spesialistene samarbeide med brukerne? Ida Kristine Olsen prosjektleder i SMIL prolar- nasjonalt forbund for folk i LAR

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak

Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Brukermedvirkninghvorfor

«BRUKERKUNNSKAP I PRAKSISFELTET EN KVALITETSFORBEDRING?

Bruker Spør Bruker. Revmatologisk Avdeling St. Olavs Hospital

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

Brukermedvirkninghvorfor

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

SLIK VIL JEG HA DET! Selvhevdelse og selvbestemmelse for mennesker med utviklingshemming Et prosjekt der personer med utviklingshemming er medforskere

PAKKEFORLØP ET LØFT FOR STERKERE BRUKERMEDVIRKNING EVA-BRIT LANGVA

Carina Jørgensen Rådgiver for brukererfaring- og involvering Søndre Vestfold DPS

konsekvenser for miljøterapien

Samhandling -utfordringer og muligheter. Ved Pernille Næss, prosjektleder KS og Gretha Helen Evensen, Faglig rådgiver i NAPHA

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad.

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november

Hvordan sikre oppfølging og behandling av pasienter med alvorlig psykiske lidelser som har behov for koordinerte tjenester i samhandling mellom

Kan pasientenes egne notater i journalen bidra til å fremme pasientperspektivet i behandlingen?

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark

Generelle spørsmål om deg som pårørende

Tjenesteutvikling i Nord-Trøndelag

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

Status og utfordringer ved opptrappingsplanens slutt. Fagforbundets sykehusseminar

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken

Brukermedvirkninghvorfor

Et sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller

TANKESETT. Hele grunnlaget for motivasjon!

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge. Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Evaluering av Sundvoldenseminaret

Banking time som metode for relasjonsbygging

Sikker dialog i helsetjenesten via SMS og Internett. Eirill Pettersen Buvik Visma Unique AS

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Brukermedvirkning sett fra fylkesmannen

Brukermedvirkning -hvorfor og hvordan? V/ Dagfinn Bjørgen, KBT-Midt-Norge og Gretha Evensen, NAPHA

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: Tlf.

Styreleder i LPP. Anne-Grethe Terjesen. Mail :

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Nordlandsungdommers erfaringer fra møter med NAV

Selvhjelpsgrupper for pårørende. LPPs likepersonkonferanse Anne Sanchez Sund

Transkript:

Brukerperspektiv i Samhandling Dagfinn Bjørgen Leder Kompetansesenter for Brukererfaring og Tjenesteutvikling- KBT Rådgiver i NAPHA 14.11.2011 side nr 1

En av 6 Brukerstyrt Senter for Gjøre brukererfaringene gyldige og relevant i tjenesteutvikling og fagutvikling, styrke brukere og brukerorganisasjonenes arbeid. www.kbtmidt.no 14.11.2011 side nr 2

Brukerorganisasjoner etablerte KBT Mental Helse i Midt Norge (Nord Trøndelag, Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal, Landsforeningen for pårørende Trøndelag- LPP) og Voksne for Barn Representanter fra forsknings og utdanningsinstitusjonene NTNU og HIST St Olavs hospital, Psykisk helsevern HF. 14.11.2011 side nr 3

Utfordring Å få finansiering som bidrar til å utvikle kompetanse i bruker miljøene. Ikke overta organisasjonenes rolle med hensyn til: Brukerrepresentasjon Frivillighet Ikke konkurerer om midler til organisasjonene 14.11.2011 side nr 4

Bruker Spør Bruker Evalueringer Over 45 prosjekter i Norge Over 1500 brukere spurt om opptrappingsplanen Mye om samhandling fra brukere www.kbtmidt.no www.brukererfaring.no 14.11.2011 side nr 5

Brukermelding Dokumentasjon Bruker/ pårørende perspektiv Den Herredømmefrie samtale Forståelse gir kvalitet Organisasjons utvikling Metoder for Dialog og læring Tilbakemelding Motivasjon 14.11.2011 side nr 6

Bruker perspektiv i samhandling Hva betyr det å motta hjelp Hva er samhandling Hva er Ansvar deling Tvangsbruk og samhandling 14.11.2011 side nr 7

Utfordrende å motta hjelp Brukere beskriver hvordan det å få hjelp utløser vanskelige tanker og frykt for hva dette kan innebære. Brukere beskriver hvordan det å oppfylle avtaler blir vanskelig og hvor mye energi man bruker i forkant for å forberede seg mental til dem. 14.11.2011 side nr 8

Eksempel fra ambulerende team. PART Å motta hjelp er ikke lett mye energi går med til å forberede seg til et møte Nei jeg pressa meg sjøl da ( )Men hele tida så satt jeg og grubla og tanker og tenkte, ikke sant hva er de ute etter? Hva fisker de etter? Kanskje de også mener at jeg er frisk. Sånn som her(?) mange ganger, ikke sant Og ja -. Så de har hjulpet meg mye da.egentlig, den derre mistenksomheten, den. Den har forsvunnet helt H: Ja Hva tror du er årsaken til at den har forsvunnet da?( ) M: Nei, det er jo vist meg ja, omsorg, rett og slett Nå må du komme nå må du komme deg i seng og sånn, ikke sant. Ikke bare å Sjøl om jeg prøver og prøver og prøver, ikke sant, å legge seg kl. 11, ikke sant, så ligger du bare og Har ikke sjanse, vet du 14.11.2011 side nr 9

Brukere har kunnskap om seg selv og tjenesten De ønsker ikke å bruke tjenester unødig. jeg får en liten time-out, på en måte. Jeg får stresset ned. Så det jeg vil prøve å unngå lange innleggelser, så da tar jeg det heller i forkant, og tar to eller tre uker, eller en måned. Så jeg unngår de der lange periodene da. Og de kan sin historie og har lært om seg selv og vet når man må har spesialist delen. Men altså, jeg pleier å ten1ke slik at: hvis man først blir syk, så nytter det på en måte ikke å lure seg selv til å tro at den her biffen klarer jeg selv 14.11.2011 side nr 10

Samarbeid/samhandling For brukeren er: Samarbeid et middel for å oppnå bedring i eget liv. Effekten er brukerens opplevelse av et godt samlet tilbud som treffer brukerens behov. 14.11.2011 side nr 11

Brukerens kunnskap sparer resurser Brukere vet når det utføres dobbelt arbeid Brukere vet når dette ikke fungerer Bare jeg hadde en telefon å ringe til, kunne jeg spart meg innleggelsen. 14.11.2011 side nr 12

Ansvar og samarbeid Samarbeid er oppgavefordeling ikke kollektiv arbeidsform. Når gjør vi noe Ingen ting skjer mellom møtene de må sitte sammen hvis det skal skje noe. Ulik kompetanse og bruk av den Jeg vil snakke med en som kan psyken Brukere ser den nødvendige oppgave delingen og vil at man skal jobbe etter det. 14.11.2011 side nr 13

Oppgave fordeling Samarbeid noen må gjøre noe Brukeren vil vite hvem gjør hva tydelighet på oppgave deling. 14.11.2011 side nr 14

Å gå rundt om kring Litt mer samarbeid mellom de forskjellige kontorene hadde vært kjempefint og spart oss for veldig mye jobb. Det er jo de kan jo sende deg fram og tilbake til boligkontoret fordi du må søke om bostøtte. Når du kommer til boligkontoret så får du beskjed der at nei, hvis du ikke har gått der i så og så mange måneder på full støtte så får du ikke det da. Og det visste sosialkontoret fra før av. Så må du få bekreftet det fra dem at du ikke får bostøtte, for så å gå tilbake igjen til sosialkontoret med det. Altså, det er sånn det er så dobbelt opp at det er ikke 14.11.2011 side nr 15

Effektivitet Brukere vil ha effektive tjenester som bruker ressursene sine optimalt i forhold til brukerens ressurser og for samfunnet. Eks. Ansvarsgruppe Jeg greier ikke helt å huske alle de tingene, men det var stadig vekk ting som vi tok opp på disse her møtene vi hadde og De skrev jo så svetten silte, disse folkene, men det ble aldri noe Men det ble aldri sånn som det de. sa at det derre skulle være og - Er dette god bruk av tid? 14.11.2011 side nr 16

Brukerne ser ressursbruken De vet når et møte har vært unødvendig de kunne jo bare ha sagt dette på tlf De vet når møtene blir bare skyving av ansvar de var jo ikke enig 14.11.2011 side nr 17

Ansvar i samarbeidet Det er kun bruker som får konsekvenser for hvis han/hun ikke møter eller ikke gjør det en skulle gjort. Samhandling må inneholde konsekvenser for tjenesten også når det svikter. Det er jo der koordinatorfunksjonen får, hva skal jeg si, ekstra betydning akkurat i den der utflyttingsfasen at det er en person som holder i alle trådene. Alt det man sitter og avtaler på disse møtene at det også blir ført ut i livet, at det er en som føler det ansvaret. For hvis det ansvaret blir spredt ut på alt for mange personer så har det lett for å smuldre bort i det store intet. Så da er liksom ansvarlig for en person, en kooridinator. 14.11.2011 side nr 18

Relasjonens betydning Samarbeid må ta hensyn til brukerens behov for en god relasjon. Stadig og støtt nye mennesker. Jeg må ha faste For jeg har sånne psykiske problemer at jeg klarer ikke å prate med alle. 14.11.2011 side nr 19

Relasjonenns betydning Kontinuitet i historien Det synes jeg og er litt vanskelig i ansvarsgruppen, sånn at du kanskje samarbeider med en person ½ år fra poliklinikken f.eks. så neste halvår er det en ny person og så fortsetter det sånn og hvis det, og da blir det mye, altså samarbeidet blir mye vanskeligere for du må bli kjent på nytt en gang til, og det blir litt sånn.. 14.11.2011 side nr 20

Relasjoner BSB evaluering viser: Få beholde hjelper man har en god relasjon til. Offentlig hjelp blir løst bedre når relasjonen er god. Ovenfor andre med lignende erfaring eller familie, venner som en kan diskutere sammen med. Konsekvens for tjenesten Få større rett til å skifte saksbehandler eller behandler. Opprettholde arenaer som treffsteder, klubber o.a. hvor man kan utvikle relasjoner til andre. Støtte brukerorganisasjoner som demokratisk arena og bidra til uavhengig nettverk fra tjenesten. 14.11.2011 side nr 21

Brukermedvirkning i samarbeid Samarbeid om beslutning ER det sånn at det er et slags samarbeid at - jeg føler at jeg har innflytelse i forhold til de som behandler meg. Men at det er...altså, du tar for eksempel medisiner og sånne...sånn...ekspertisen vet...selvfølgelig vet jeg om det...men, altså at det er...noenting...kan ikke helt bestemme, men...men jeg føler at jeg blir lytta til, det gjør jeg, men...men...jeg føler mer et savn etter et samarbeid. Samarbeid om resultat hvordan skape god effekt Brukeren vet når fagfolk får faglige kjepphester 14.11.2011 side nr 22

Individuell plan men jeg syns at det er veldig bra å ha, fordi at det liksom ansvarliggjør folk rundt meg og meg selv på det som jeg ønsker å bruke livet mitt og tiden min på. Så en individuell plan, det burde alle ha krav på «Plan virker fordi man får det tilbudet man trenger som følge av det, og fordi tilgjengeligheten til tilbudet blir bedre 14.11.2011 side nr 23

Opplæring Forslag send brukere og tjenesteytere på kurs, slik at begge lærer sammen hvordan en IP kan lagets og fungere. Seminar for folk på venteliste Tiller DPS i samb. med KBT får brukeren til å avklare hva som kan bidra mest. 14.11.2011 side nr 24

Tvang kan reduseres Relasjonsbygging. Forutsigbarhet. Signaler blir fagnet opp tidlig. Nettverksbygging minske ensomhet. Brukere og pårørende en del av arbeidsteamet. 14.11.2011 side nr 25

Samhandlingsreformen krever Å forstå bedringsprosesser bedre. Å forstå pasientenes/pårørendes perspektiv Å ta på alvor brukerens mål 14.11.2011 side nr 26

Samhandlingsreformen Krever systemer og metoder for å få frem brukerens/pårørende viten om; best organisering Oppgave deling utfra brukerens Utvikle arbeidsform som oppgave deler, ansvarliggjør og som har effektiv oppgave løsning. Hvordan skal bruker/pm asient/pårørende ha innflytelse i prosessene. 14.11.2011 side nr 27

Hva gjør tjenester billigere Kontakt og tilbud på kveld turnus Trening på det vanskelige med trygge fagfolk. Brukeren får mer kontroll Brukerstyrt plass- Direkte henvendelse Forutsigbarhet gir trygghet må lære seg personlig ansvar og systemer som sikrer Melde fra ved endring Holde på relasjonene. 14.11.2011 side nr 28

Utfordring for samhandlingen Hvordan bør tjenestenes samhandling utformes for å gjenspeile brukernes og fagmiljøenes viten om relasjonens betydning blir vektlagt. Hvordan skal samhandlingen sikre at brukere opplever en kontinuitet ansvar og oppfølging uavhengig av person. Hvordan skal tjenesten sikre at brukeren får hjelp hvor fagfolk er «holders of hope» 14.11.2011 side nr 29

Nettadresser www.kbtmidt.no www.erfaringskompetanse.no www.brukererfaring.no www.napha.no 14.11.2011 side nr 30

Plan B -Kriseplan Viktig for brukeren å ha plan som gir forutsigbarhet. Nei, jeg har veldig god erfaring og den er veldig fint, fordi at den er skrevet ned i sammen med // den kontaktpersonen her i bydelen, sammen med altså ///legen og allmennlegen, i sammen- i felles møte som de hadde med meg. For da satte de opp denne individuelle planen, og alle sammen underskrev på den. Og jeg fikk en kopi der. Og der står det hvordan jeg skal gå frem når jeg blir dårlig. Og det er veldig fint. (Oslo Bjørgen,Weterlund,Johansen 2007/2008) 14.11.2011 side nr 31

Ventetid Å gi beskjed jeg føler ikke akkurat at de er samstemt bestandig Det er en del kommunen sier skal skje, så må en purre på og purre på. Sånn at kommunen kan komme seg i gang. Det er venteliste her og det er venteliste der også blir du litt frustrert, når du går og venter..og at du ikke får vite noen ting. 14.11.2011 side nr 32