Miljøhygienisk rapport Oppdragsgiver : Lerøy Hydrotech AS Emne : Støy fra oppdrettsaktivitet Målested : Hogsneset, Averøy kommune Dato : 23. mars 2010 Rapport utført av : Torbjørn Aae Distribuert til : Endre Klokk Leite Averøy 26.03.10 Sign. T. Aae... post@sikkertmiljo.no 1 av 22
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning.. side 3 2. Om oppdragsgiver og oppdragstaker.. side 3 3. Oppdraget...... side 3 4. Målesteder.. side 4 5. Generelt om støy. side 6 6. Lovverk angående støy i havner. side 8 7. Måling av støy.. side 11 a. Måleutstyr side 11 b. Utføring av støymålinger. Side 11 c. Feilkilder.. side 16 d. Måleresultater... side 16 e. Oppsummering.. side 21 f. Vurdering av måleresultater... side 22 post@sikkertmiljo.no 2 av 22
1. INNLEDNING Etter å ha mottatt henvendelse om mulig bygging av boliger på Hosneset bestemte Lerøy Hydrotech AS å kartlegge støynivået ved sin aktivitet. Etter at Endre Klokk Leite ved Lerøy Hydrotech AS i Kristiansund tok kontakt i februar 2010, startet arbeidet med å finne målestandard og gjeldende normer. Støymåling startet 23. mars. 2. OM OPPDRAGSGIVER OG OPPDRAGSTAKER Oppdragsgiver er Lerøy Hydrotech AS ved Endre Klokk Leite. Oppdragstaker er Sikkert Miljø ved yrkes- og miljøhygieniker Torbjørn Aae. Han har tidligere jobbet med lignende problemstillinger i forhold til industristøy og trafikkstøy. 3. OPPDRAGET Det ble utført kartlegging av støynivå fra aktivitet ved oppdrettsanlegget ved Hogsneset. Norsk Standard NS-ISO 1996-2:2007 ble brukt under planlegging av målingene. KARTLAGTE Arbeidsoperasjoner Levering forbåt Levering brønnbåt Foring Aktivitet arbeidsbåter Støymåling av aggregat på flåte ble forsøkt gjennomført sent på kvelden 24. mars. Det var imidlertid ikke mulig å skille lyden fra dette fra bakgrunnsstøyen. Bidrag fra dette er dermed ubetydelig ved slike værforhold. post@sikkertmiljo.no 3 av 22
4. MÅLESTEDER På bildet under vises beliggenheten til målestedene som det blir referert til i rapportene. MÅLESTED KOORDINATER 1 Koordinater Projeksjon Nord Øst UTM32N 6996882.0 432993.0 Geografisk Euref89 63.09514307003938 7.67273367506547 63 5' 42.51505214175779" 7 40' 21.841230235692564" Geografisk ED50 63.09550265053417 7.67442655863983 63 5' 43.809541923019424" 7 40' 27.935611103387714" Koordinater 2 Projeksjon Nord Øst UTM32N 6996919.0 433087.0 Geografisk Euref89 63.09549247666157 7.67457990195333 63 5' 43.77291598164845" 7 40' 28.487647031988814" Geografisk ED50 63.09585202084212 7.67627274248858 63 5' 45.06727503164427" 7 40' 34.581872958887345" Koordinater 3 Projeksjon Nord Øst UTM32N 6996956.0 433005.0 Geografisk Euref89 63.09580927840332 7.67294102242351 63 5' 44.91340225196154" 7 40' 22.58768072463539" Geografisk ED50 63.09616882920894 7.67463393761996 63 5' 46.20778515219115" 7 40' 28.682175431856933" post@sikkertmiljo.no 4 av 22
3 1 2 post@sikkertmiljo.no 5 av 22
5. GENERELT OM STØY Støy defineres som uønsket lyd, og måles i desibel (db). 0 db er den laveste lyden vi kan høre. Når støynivået når 120 db nærmer det seg smertegrensen. Se illustrasjon under. støy 1979) (Typisk lydnivå, Norsk forening mot Lyd er bølger og antallet svingninger i sekundet blir kalt lydens frekvens, som angis i enheten Hertz (Hz). 20 Hz = 20 svingninger i sekundet er omtrent den laveste frekvensen øret vårt kan oppfatte som lyd. 20 khz er omtrent den høyeste frekvensen et uskadd øre kan oppfatte som lyd. Ved denne kartleggingen ble det gjort målinger i db(a) og db(c), dvs. at lyden går gjennom et såkalt A-filter og C-filter. Lyden som slipper gjennom A-filtret gir et tilnærmet bilde av ørets følsomhet for de ulike frekvenser, mens C-filtret har bedre følsomhet for lave frekvenser (bass-lyd). Øret vårt er mest følsomt for frekvenser rundt 1000Hz. Det er minst følsomt for de laveste frekvensene (basslyd). post@sikkertmiljo.no 6 av 22
Frekvensveiekurve A som etterligner ørets følsomhet: (Illustrasjon hentet fra Støyhåndboka SFT) Desibelskalaen er logaritmisk, dette betyr i praksis at en økning på 3 db fører til en fordobling av støybelastningen. 3 db økning vil for øret vårt være en tydelig, men liten endring. I omgivelser uten bygninger eller andre hindringer vil støyen dempe seg 6 db med hver fordobling av avstanden til støykilden. Dette vil øret oppfatte som en vesentlig endring. 10 db endring vil oppfattes som en stor endring og 20 db en meget stor endring. Det ekvivalente støynivået L eq er et mål på det gjennomsnittlige nivået for varierende støy over en bestemt tidsperiode T. Ved støymålinger oppgis måleverdien som oftest i L eq. (Illustrasjon hentet fra Støyhåndboka SFT) post@sikkertmiljo.no 7 av 22
6. LOVVERK ANGÅENDE STØY FRA OPPDRETTSAKTIVITET Miljøverndepartementets bestemmelser Innholdet i dette kapittelet er hovedsakelig hentet fra Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) hvor grenseverdier for støy fra havner og terminaler, som er det nærmeste en kommer oppdrattsaktivitet, er omtalt ut fra støysoner: Sone (uten impulslyd) Utendørs støynivå Ekvivalentnivå Lden Utendørs støynivå Maksimalnivå natt kl 23 07 Utendørs støynivå Ekvivalentnivå på natt kl 23 07 Gul sone Lden 55 db L5AF 60 db Lnight 45 db Rød sone Lden 65 db L5AF 80 db Lnight 55 db post@sikkertmiljo.no 8 av 22 L5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Lnight er et A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperioden fra 23-07 som er definert i EUs rammedirektiv for støy, og implementert i forureningsforskriftens kapittel 5 om strategisk støykartlegging. Lnight nivået skal i kartleggingen etter direktivet beregnes som årsmiddel, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Støynivå målt i Lden vektlegger støyen etter tid på døgnet slik at støy mellom kl. 07.00 19.00 er målt verdi, støy mellom kl. 19.00 23.00 tillegges 5 db og fra kl. 23.00 07.00 tillegges 10 db. Har en for eksempel et jevnt støynivå på 50 db gjennom døgnet vil dette tilsvare Lden verdi på 56,4 db. Bruk av grensene Retningslinjens hovedregel ved etablering av ny støyende virksomhet er at kommunen så langt det er mulig ikke skal tillate etableringer som medfører at eksisterende bygninger blir utsatt for støynivåer som overskrider de anbefalte grenseverdiene. Ved etablering av ny havn eller terminal kan det i noen tilfeller ved hjelp av best tilgjengelige teknologi være mulig å tilfredsstille strengere støykrav enn Lden 55 db. Dette forutsetter imidlertid gunstig lokalisering. Lokaliseringen av havner kan være vanskeligere enn for andre virksomheter på grunn av krav til naturgitte forhold og behov for tilgang til viktige kommunikasjonsakser. Samtidig er aktivitetene ofte vanskelig å støydempe. Dette kan også bety ta man i enkelte situasjoner må tillate avvik fra retningslinjen ut fra andre hensyn.
Midlingstid for ekvivalentnivåkrav De anbefalte grenseverdiene for ekvivalentnivå i Lden og Lnight gjelder i utgangspunktet som årsmiddelverdi for alle kilder. Et unntak er knyttet til kilder med store variasjoner i aktivitet. Disse bør få krav med annen midlingstid. Gul sone Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av nye boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Dersom de anbefalte grensene til utendørs støynivå er tilfredsstilt, vil det sjelden eller aldri være behov for å vurdere innendørs nivåer fra havner og terminaler spesielt, da de innendørs nivåene vil ligge godt under kravene i teknisk forskrift/ns8175. Kommunen bør i sin vurdering ta hensyn til langsiktige behov for havne-/terminalvirksomheten. Framtidige utvidelser og/eller økning av aktivitet kan få konsekvenser for arealbruken ut over det som er representert i eventuelle prognoseberegninger som inngår i støysonekartene. Kommunene bør derfor være svært varsom med å tillate innebygging av denne type store anlegg for godshåndtering. Rød sone Rød sone angir et område som på grunn av det høye støynivået er lite egnet til støyfølsomme bruksformål. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Mulighet til unntak fra rød sone av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging er omtalt i veilederens kapittel 3. Dette er en aktuell problemstilling i forbindelse med kollektivknutepunkter, som kan inngå under definisjonen av terminaler. Bruk av annet regelverk Forholdet til forurensningsloven Forurensning (inkl. støy) fra transport er generelt unntatt fra forurensningsloven, jfr. 5. For støy fra disse kildene gjelder derfor kun reglene som er gitt i forurensningsforskriftens kapittel 5 (tidligere forskrift om grenseverdier for støy). Forurensningsmyndighetene kan derfor ikke konsesjonsbehandle støy fra transportkilder. Havnevirksomhet og lufthavner er omfattet av unntaket i 5, mens terminaler for jernbane og lastebiler/busser ikke er generelt unntatt. Her er det bare selve transporten på veien og jernbanen som er unntatt, og annen aktivitet på denne type terminal kan derfor få krav i henhold til forurensningsloven. Dette forholdet har blant annet vært vurdert av Sivilombudsmannen, i forbindelse med konflikt rundt etablering av et garasjeanlegg. Siden etableringen fysisk sett gjelder et bygg, og ikke en veg, konkluderte Sivilombudsmannen (2.2.95) med at forurensningsloven kan brukes på garasjer, terminaler og liknende. Bruk av konsesjon etter forurensningsloven har likevel ikke vært vanlig på denne type virksomhet, og det anbefales at støy håndteres gjennom planlegging og bruk av planbestemmelser. post@sikkertmiljo.no 9 av 22
Når det gjelder havner, er det forurensning fra selve havnevirksomheten som er unntatt forurensningsloven etter 5 første ledd. Forurensning fra havnen fra andre kilder enn det som er direkte knyttet til havne-virksomheten er med andre ord omfattet av forurensningsloven. Det betyr for eksempel at forurensning fra sanitært avløpsanlegg til havnebassenget og dumping av forurenset snø i havna reguleres fullt ut av loven. Reparasjon av skip i havn regnes heller ikke som en del av havnens virksomhet og kan dermed reguleres. Dersom havnen regelmessig tar imot skip for reparasjon og vedlikehold, vil dette regnes som virksomhet på linje med skipsverft. For bedrifter som har egne kaianlegg og dermed skipsanløp på eget bedriftsområde har forurensningsmyndigheten i gjeldende praksis også inkludert støy fra havnen i tillatelser etter forurensingsloven. Normalt tolkes en konsesjon slik at støy fra et kaianlegg som ligger på bedriftens område er inkludert i støykravene. Det omfatter laste-/losseaktiviteter alt etter hvordan disse skjer, transport inne på havneområdet, støy fra aggregat på båtene m.m.. Kommunehelsetjenesteloven Noen kommuner har valgt å benytte kommunehelsetjenesteloven for å regulere støy i havner. Dette gjelder for eksempel Ormsundterminalen i Oslo kommune, Breviksterminalen i Brevik kommune og Borg Havn i Sarpsborg. Veiledningen til forskrift om miljørettet helsevern tilrår at saksbehandlingen etter forskriften tar hensyn til andre myndigheters grenseverdier, for eksempel i forurensnings-, produkt-, arbeidsmiljø- og bygningslovgivningen. I forbindelse med bruk av kommunehelsetjenesteloven bør kommunen derfor være oppmerksom på at det i forurensingsforskriftens kapittel 5 er gitt bestemmelser som regulerer innendørs ekvivalent støynivå også for havner og terminaler. Lov om havner og farvann Havne- og farvannsloven regulerer normalt ikke støy i havner eller farleier. Lovens 16 gir imidlertid en hjemmel til å fastsette kommunale forskrifter om orden i og bruk av havnen. Denne forskriften gir havneadministrasjonen mulighet til å forby rustbanking eller annet støyende arbeid på fartøy i havnedistriktet. Ny bebyggelse ved eksisterende havn eller terminal Forholdet til gjeldende støykrav Før kommunen vurderer ny bebyggelse rundt eksisterende havn eller terminal må det undersøkes hvilke støykrav som gjelder for anlegget. Dersom en havn/terminal har juridisk bindende støykrav gjennom reguleringsplan eller støygrenser gjennom vedtak etter kommunehelsetjenesteloven, må kommunen sikre at støynivået ved nye bygninger med støyfølsom bruk minimum må tilfredsstille de samme krav som er satt til havnen/terminalen. Er det for eksempel vedtatt en juridisk bindende støygrense for mest utsatte fasade, må ikke kommunen tillate at det føres opp nye bygninger i et område hvor støynivåene er høyere enn dette, med mindre det kan dokumenteres at dette nivået oppnås for de aktuelle bygningene gjennom avbøtende tiltak. post@sikkertmiljo.no 10 av 22
7. MÅLING AV STØY a. MÅLEUTSTYR Til alle målingene ble det brukt en Norsonic NOR 140 støymåler som har alle relevante IEC og ANSI klasse 1 spesifikasjoner. Støymåleren har parallell måling av SPL (sound pressure level), Leq (gjennomsnittlig støynivå), Lmin (minimumsverdi), Lmax (maksimumsverdi), samt frekvens-analyse for området 8 Hz 16.000 Hz. Kalibrator som ble brukt var av type Norsonic type 1251. Støymåleren ble kalibrert like før målingene. Støymåleren ble satt på stativ, ca 1,2 meter over bakken, under målingene b. UTFØRING AV STØYMÅLINGER Metode for støymålingene var Norsk Standard NS-ISO 1996-2:2007 Målepunkt 1 Aktiviteter som foregikk og lydbilde Måling 1 Mære nærmest brygge ble tømt, 2 arbeidsbåter og brønnbåt i aktivitet, bølgeskvulp, snakking ved mære, kråkeskrik. Måling 2 2 arbeidsbåter og brønnbåt i aktivitet, bølgeskvulp, snakking ved mære, kråkeskrik, noe impulsstøy fra flåte og levering fra forbåt. post@sikkertmiljo.no 11 av 22
Målepunkt 1 Måling 11 Måling 12 Måling 13 Aktiviteter som foregikk og lydbilde Uten brønnbåt, aktivitet arbeidsbåter, bølgeskvulp, foring. Uten brønnbåt, aktivitet en arbeidsbåt, bølgeskvulp, foring. Uten brønnbåt, uten forbåt, aktivitet en arbeidsbåt, bølgeskvulp, foring. post@sikkertmiljo.no 12 av 22
Måleunkt 2 Måling 4 Måling 5 Måling 9 Måling 10 Aktiviteter som foregikk og lydbilde Aktivitet brønnbåt og forbåt levering ved flåte, bølgeskvulp Aktivitet brønnbåt og forbåt levering ved flåte, bølgeskvulp, oppdrettsbåt passerte forbi, båttrafikk Aktivitet brønnbåt og forbåt levering ved flåte, bølgeskvulp, foring Aktivitet brønnbåt og forbåt levering ved flåte, bølgeskvulp, foring post@sikkertmiljo.no 13 av 22
Måleunkt 2 Aktiviteter som foregikk og lydbilde Måling 14 Uten brønnbåt og forbåt, aktivitet arbeidsbåter, foring, bølgeskvulp. post@sikkertmiljo.no 14 av 22
Måleunkt 3 Måling 6 Måling 7 Måling 8 Måling 15 Aktiviteter som foregikk og lydbilde Foring, levering forbåt, bølgeskvulp, måkeskrik i det fjerne Foring, levering forbåt, bølgeskvulp, måkeskrik i det fjerne Foring, levering forbåt, bølgeskvulp, måkeskrik i det fjerne Uten forbåt, en arbeidsbåt ved flåte, foring Alle målinger ble foretatt ved vindhastigheter under 5 m/s, vindretning øst/nord-øst. Temperatur var 2 grader, lufttrykk var 1004 hpa, relativ luftfuktighet var 60%. post@sikkertmiljo.no 15 av 22
c. FEILKILDER Feilkildene her er bakgrunnsstøy fra naturen eller annen aktivitet i nærheten under målingene. Dette var bølgeskvulp, vindsus, måkeskrik, annen båttrafikk m.m. Det antas at disse støykildene kan ha hatt størst betydning for målingene på neset, målepunkt 2. Vindretningen stod rett mot land, dette medfører at de målte verdier høyst sannsynlig vil være lavere enn ved målinger ved vindstille forhold. d. MÅLERESULTATER Målepunkt 1 Måling 1 Slow Leq = 43dB(A) Leq = 60dB(C) Lmax =53,5dB(A) Lmax =66,5dB(C) Leq - Frekvens Måling 2 Slow Leq = 44dB(A) Leq = 63dB(C) Lmax = 52dB(A) Lmax = 70,5dB(C) post@sikkertmiljo.no 16 av 22
Målepunkt 1 Måling 11 Slow Leq = 49,5dB(A) Leq = 63,5dB(C) Lmax = 52,5dB(A) Lmax = 67dB(C) Måletid 5min. Leq - Frekvens Måling 12 Fast Leq = 49,5dB(A) Leq = 64,5dB(C) Lmax = 58dB(A) Lmax = 75,6dB(C) Måletid 5min. Måling 13 Slow Leq = 48,5dB(A) Leq = 62dB(C) Lmax = 52dB(A) Lmax =67,5dB(C) Måletid 5min. post@sikkertmiljo.no 17 av 22
Målepunkt 2 Måling 4 Slow Leq = 51dB(A) Leq = 71,5dB(C) Lmax = 54,5dB(A) Lmax =77,5dB(C) Leq - Frekvens Måling 5 Slow Leq = 50,5dB(A) Leq = 64,5dB(C) Lmax = 57dB(A) Lmax =67,5dB(C) Måling 9 Fast Leq = 55dB(A) Leq = 64dB(C) Lmax = 61,5dB(A) Lmax =74,5dB(C) post@sikkertmiljo.no 18 av 22
Målepunkt 2 Måling 10 Slow Leq = 55dB(A) Leq = 66dB(C) Lmax = 60,5dB(A) Lmax =71dB(C) Måletid 7min. Leq - Frekvens Måling 14 Slow Leq = 54,5dB(A) Leq = 63dB(C) Lmax = 56,5dB(A) Lmax =67dB(C) Måletid 5min. Målepunkt 3 Måling 6 Slow Leq = 48dB(A) Leq = 62dB(C) Lmax = 59,5dB(A) Lmax =68,5dB(C) Leq - Frekvens post@sikkertmiljo.no 19 av 22
Målepunkt 3 Måling 7 Slow Leq = 48dB(A) Leq = 62,5dB(C) Lmax = 54dB(A) Lmax =66,5dB(C) Leq - Frekvens Måling 8 Fast Leq = 48,5dB(A) Leq = 61,5dB(C) Lmax = 60dB(A) Lmax =70,5dB(C) Måling 15 Slow Leq = 46dB(A) Leq = 61,5dB(C) Lmax = 51dB(A) Lmax =69dB(C) Måletid 5min. post@sikkertmiljo.no 20 av 22
e. OPPSUMMERING MÅLEPUNKT 1 AKTIVITET Aktivitet brønnbåt og arbeidsbåter Aktivitet brønnbåt, levering forbåt Aktivitet arbeidsbåt, foring MÅLEPUNKT 2 AKTIVITET Aktivitet brønnbåt og levering forbåt Aktivitet brønnbåt, levering forbåt og foring Aktivitet arbeidsbåt, foring MÅLT VERDI Leq = 43dB(A) Leq = 60dB(C) Lmax =53,5dB(A) Lmax =66,5dB(C) Leq = 44dB(A) Leq = 63dB(C) Lmax = 52dB(A) Lmax = 70,5dB(C) Leq = 49,5dB(A) Leq = 63,5dB(C) Lmax = 52,5dB(A) Lmax = 67dB(C) Måletid 5min. MÅLT VERDI Leq = 51dB(A) Leq = 71,5dB(C) Lmax = 54,5dB(A) Lmax =77,5dB(C) Leq = 55dB(A) Leq = 66dB(C) Lmax = 60,5dB(A) Lmax =71dB(C) Måletid 7min. Leq = 54,5dB(A) Leq = 63dB(C) Lmax = 56,5dB(A) Lmax =67dB(C) Måletid 5min. post@sikkertmiljo.no 21 av 22
MÅLEPUNKT 3 AKTIVITET Aktivitet brønnbåt, levering forbåt, foring Aktivitet arbeidsbåt, foring MÅLT VERDI Leq = 48dB(A) Leq = 62dB(C) Lmax = 59,5dB(A) Lmax =68,5dB(C) Leq = 46dB(A) Leq = 61,5dB(C) Lmax = 51dB(A) Lmax =69dB(C) Måletid 5min. f. VURDERING AV MÅLERESULTATER Siden oppdrettsanlegget kun har aktivitet på dagtid er ikke døgnmidlet Lden-verdi beregnet. Målingene viser at støyen inneholder mye basslyder siden db(c)-verdiene er en del høyere enn db(a)-verdiene. Dette er typisk for støy fra motorer. Som tidligere nevnt var vindretningen rett mot land, dette medførte at de målte verdier høyst sannsynlig er lavere enn ved vindstille forhold. Under foringsaktivitet på dagtid er det registrert verdier opp mot 55 db, som er grenseverdi for gul sone nevnt tidligere i rapporten. Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av nye boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. post@sikkertmiljo.no 22 av 22